• 21
    Oct 2017
    6:40 am

    Eksklusivt: Dragehubby viser høstmote

    -Annonselinker-

    God morgen dere. Det er jo ikke så ofte dere ser Mats AKA Dragehubby her på bloggen, men idag er dere heldige altså. Et helt eget innlegg proppet med ekslusive bilder av Mr. Drage himself (fun fact, Mats heter faktisk ikke Drage til etternavn selv om våre eventuelle barn vil hete det). Etter å ha fått så mange kommentarer på snap etc de siste dagene om favorittantrekket til Dragehubby de siste dagene så følte vi rett og slett det fortjente sitt eget innlegg. Med påfølgende modell bilder selvsagt! Denne lekkerbisken fikk han nemlig i gave ifjor, og egentlig var det vel ment som en spøk fra min side. Han ble nemlig fryktelig misunnelig på min, og da måtte han jo få sin egen, haha! Det beste er at denne passer like bra til menn som til kvinner, med andre ord kan man velge å matche totalt om man ønsker det. Det er den perfekte gaven til mannen med litt humor og selvironi.

    Deilig grå Onepice i fleece med stjerner finner du her // Lignende pledd får du tak i her

    Dette er verdens mykeste og deiligste Onepice, og vi har selvsagt matchende. Nå har de ikke min versjon inne, men du finner en lignende en her. Faktisk vurderer jeg å kjøpe meg ny, enten helt lik som Dragehubby, eller denne som er litt tynnere. Hva stemmer dere for? Mats maser nemlig om at jeg også må begynne å ha på meg denne på kvelden så vi matcher. Denne kan med fordel kjøpes i en større størrelse enn du vanligvis bruker, da blir den bare ekstra digg! Dragehubby er ihvertfall veldig fan av denne, og bor omtrent i denne nå som det blir kaldere ute. Enda en fun fact, her i huset er det faktisk han som fryser mest, jeg har vist hakket mer isolering, haha!

    Eneste minuset om du kjøper denne er at mannen, eller du, blir så glad i denne at dere til og med ender opp med å gå ute i den.. Slik Dragehubby gjør av og til for å irritere meg, haha! Ingen kan si vi ikke har det morsomt sammen. Dette er på en måte vår lille greie, et forhold kommer langt med litt humor og selvironi mener nå jeg. Det er kanskje noe av det jeg setter mest pris på med Dragehubby, han får meg alltid til å le! Forhåpentligvis fikk han deg til å le litt også med dette innlegget? Sjekk gjerne ut flere koseplagg fra Ellos her! Ha en super lørdag.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 20
    Oct 2017
    5:07 pm

    Fredags vakuum

     

    God Fredag, eller Fancy Friday som vi kaller det på Zizzi. Jeg har hatt en fridag idag for å få unna en del møter og gjøremål idag, men jeg føler egentlig ikke jeg har rukket å gjøre noen ting. Føler litt at jeg går på reservetanken om dagen, og igår måtte jeg bare ta meg en liten pause. Jeg hadde rett og slett ingenting å formidle, eller, problemet var vel heller at det var for mange tanker å formidle. Da er det bedre å ta seg en liten Timeout og kjøre klessalg på snapchat istedet, haha! Jeg må seriøst komme meg ut av denne bobla jeg er inne i snart, noen ganger føles det som om jeg bare venter på at noe skal si PANG og så er alt tilbake til det normale. Med snart 30 år bak meg så vet jeg jo egentlig veldig godt at det sjeldent fungerer slik. Samtidig fortsetter jeg jo å håpe, evig optimist som jeg tydeligvis er. Velger å tro at det er en positivt egenskap til syvende og sist.

    Samtidig, om noen har noen gode tips så rop gjerne ut. Når det er sagt så har jeg faktisk både bestemt og innsett at jeg bare må ta et tak og gjøre en endring. Jeg vet det ikke blir gjort på en, to, tre, men et sted må man starte, ikke sant? Det er veldig lett å bare tillate seg å være i dette vakuumet, finne unnskyldninger for hvorfor man må vente til neste uke, og bare la det sture og gå. (Snakker av erfaring). På et eller annet tidspunkt må man imidlertid bare bestemme seg tror jeg, og sakte men sikkert begynne å komme inn i gamet igjen. Forhåpentligvis kan jeg ta dere med på den nye reisen jeg føler jeg nå står ovenfor, selv om jeg ikke helt vet hvor den reisen tar meg enda. På en måte er det spennende, på en annen måte er det utrolig skummelt. Nå er første plan å faktisk tenke på hva jeg vil, hva som gir meg glede, og hva slags hverdag jeg vil ha. På en måte er jeg glad for at jeg ikke lever av bloggen min i slike perioder. Det er ikke alltid man føler man har så mye å gi rett og slett.

    Samtidig må jeg jo bare tro og håpe at jeg føler jeg har mer å formidle fremover. Denne måneden tar jeg som en liten prøvemåned med tanke på ny jobb og det hele. Jeg må ta meg litt tid til å komme inn i ny rolle, og finne litt ut av hverdagen. Jeg vet bare at det må bli helt annerledes enn det er nå, da har jeg vel kommet et lite stykke, eller? Beklager, dette må være et av de mest intetsigende innleggene mine på lenge! Forhåpentligvis er hodet snart på plass igjen. Jeg setter ihvertfall veldig stor pris på alle fine kommentarer ang avgjørelsen min å slutte som PT. Det føles riktig for meg uansett altså, men det er også godt å få en bekreftelse fra utenforstående. Nei, nå gjør jeg oss alle en tjeneste og avslutter dette innlegget, så kommer jeg sterkere tilbake imorgen. Ha en fin fredagskveld videre!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 18
    Oct 2017
    5:03 pm

    Jeg gir meg…

     

    I forrige uke tok jeg en endelig avgjørelse på noe jeg har tenkt på lenge. Det har vært noe som holdt meg tilbake hele tiden, selv om jeg innerst inne viste at det føltes som riktig avgjørelse. Helst vil jeg selvsagt være WonderWoman og få til absolutt alt samtidig som jeg har tid til trening, mann og hund. Samtidig må jeg innse at døgnet faktisk bare har 24 timer. At jeg faktisk også trenger tid til å hente meg inn igjen, tid til meg selv, og ikke minst tid til mine egne greier. Det er en tung avgjørelse, men etter en lang periode hvor jeg føler jeg har gjort alt halvveis så må jeg bare innse at jeg er nødt til å ta noen grep. Dere har jo selv sett hvordan jeg har slitt, og fremdeles sliter, med å få rutiner, og en av grunnene er rett og slett at det er altfor mye. Uansett hvor mye jeg ønsker å få det til å gå rundt. Alt er nok ikke løst som med et trylleslag, men dette er nok et viktig skritt på veien.

    Så i forrige uke tok jeg avgjørelsen, jeg slutter som Personlig Trener!

    Tiden er rett og slett inne for å legge personlig trener karrieren på hyllen. Med det mener jeg hovedsaklig personlig trener på senter. Jeg kommer til å fortsette med Beastmode programmene mine og som online coach, men til jul er jeg ferdig som Personlig trener på Sporty24. Det er en tung og trist avgjørelse, men den føles allikevel riktig. Jeg elsker jo å være PT, men det er jo ingen hemmelighet at jeg aldri helt har fått det til. Ikke med tanke på resultatene til kundene mine, kunnskapen og lidenskapen for faget, men med tanke på livsstilen og mindsettet som kreves. Jeg har prøvd meg som Personlig trener både på fulltid og på deltid, og egentlig følt at jeg ikke fikk brukt mitt fulle potensialet. Kundene mine har jo fått fantastiske resultater, men det holder på en måte ikke. Det må gi meg noe også. Noe “mer” enn gleden over å se kundene mine lykkes. Jeg synes dette er et vanskelig innlegg å skrive, for jeg trives virkelig som PT og jeg føler jeg har gjort en god jobb. Jeg vil ikke at noen skal misforstå det som at jeg ikke liker yrket, kundene eller noe slikt. Samtidig føles det også som at jeg har gitt det en ordentlig sjanse, og nå kjennes det veldig riktig å legge PT på senter på hyllen. Heller konsentrere meg om jobben i Zizzi og bloggen min, og i tillegg faktisk få litt tid til meg selv også.

    Dessuten, det er jo ingen bro som brennes, jeg kan alltids komme tilbake om det kjennes riktig! Interessen og lidenskapen er jo der, jeg skal nok på AFPT Convention neste år også, og som nevnt fortsetter jeg med Beastmode programmene mine. Samtidig gleder jeg meg til å få frigjort mer tid til meg selv, min egen trening og det som betyr noe for meg i hverdagen. PT er tross alt mye mer jobb enn de få PT timene jeg har i uka. Arbeidsgiver og kunder er selvsagt informert om avgjørelsen, og jeg slutter ikke før til jul. Så kundene mine skal selvsagt få brukt opp timene sine før jeg gir meg.

    Så da vet dere det! Nå som avgjørelsen er tatt, og folk er informert så kjennes det litt sårt, men fremdeles riktig. Det er jo en god ting i det minste. Kunnskapen besitter jeg jo uansett, og jeg elsker å lære mer. Dermed blir det kanskje også mer treningsprat på bloggen fremover, hvem vet hva som skjer? Nå er jeg klar for et nytt kapittel i livet, og selv om det er litt skummelt så er det også veldig spennende!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 18
    Oct 2017
    7:56 am

    Hva er greia med støvsugeren?

     

    Altså, jeg får en del snap og spørsmål om dagen om hva som egentlig er greia med støvsugeren (og føneren forsåvidt). Jeg forstår jo at det er en litt merkelig ting da, å slappe av med støvsugeren på full guffe på stuegulvet, eller sitte med pledd på badet mens føneren suser og går. Jeg er heldigvis ikke alene, men det er kanskje ikke en sånn greie folk deler sånn til vanlig, haha! Uansett, greia er rett og slett at jeg finner det vanvittig beroligende. Det er en helt magisk lyd som faktisk gir meg skikkelig deilig gåsehud nedover armene og ryggen. Jeg er mer “avhengig” av denne type lyd i perioder hvor det er mye tanker og mye som skjer, og nå om dagen føler jeg nesten at jeg må på avvenning, haha!

    Ta bildet med en liten klype salt, vanligvis står den på gulvet altså!

    Nøyaktig hvorfor det er slik kan jeg ikke svare på, men jeg har en teori. Da mamma og pappa skilte seg så fikk mamma en ny rutine om å støvsuge rett etter at jeg og lillesøster hadde lagt oss. Jeg var ca 5 år på den tiden. Lyden av støvsugeren ble derfor veldig beroligende og gav meg en følelse av trygghet, det var jo den lyden jeg sovnet til sikkert i flere år. Så det er min teori, jeg er ikke bare gal altså, haha! Det kan forøvrig ikke være hvilken som helst suselyd da. Jeg har nemlig prøvd disse white noise appene, og tro det eller ei, men de har feil suselyd. Enten så piper den for mye, eller så er den for grov. Det er egentlig bare ekte vare som gir den kose følelsen som er så uendelig avslappende.

    Så da vet dere det! Jeg er ikke gal eller noe (noe er sikkert feil skrudd sammen, but still), men det er en måte å koble av på. Roe ned hodet og alle tankene, og en fin måte å dysse meg i søvn. Nå sover jeg altså ikke med støvsuger og hårføner på om natten og den står ikke på i timer av gangen. Bare så jeg får avkreftet det med en gang. Det er mer i noen minutter før jeg sovner og på morgenen når jeg ordner meg på badet. Så der har dere greia med støvsugeren, og jeg kommer nok ikke til å slutte med det første, haha! Har du en slik raritet som andre ikke forstår?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 17
    Oct 2017
    5:20 pm

    Høstens jakker

    -Annonse-

    Brrr, nå begynner virkelig kulda å komme, og med tanke på hvordan jeg går kledd om dagen så er det kanskje ikke så veldig rart at jeg er blitt syk. Såpass selvinnsikt skal jeg faktisk ha! Jeg er nemlig utrolig dårlig på å ta på meg jakke når jeg først går ut, for jeg skal jo bare til bilen og inn i butikken. Det er garantert her jeg, og mange andre, går litt på trynet og ender opp med feber og tett nese. Hater det like mye hvert år, men gjør samme feilen år etter år allikevel, haha! Noen som kjenner seg igjen? Egentlig er det helt latterlig også for jeg har jo ikke bare en, men to deilige, varme og kule høstjakker som bare henger i gangen og venter på å bli brukt.

    Antrekk: Deilige genser med ull// Stretchbukse fra Zizzi // Jakke fra Ellos Collection // Sko Michael Kors

    Iår har jeg gått til anskaffelse av både en kort og en lang modell. Ifjor hadde jeg bare en ordentlig lang, og da savnet jeg en kort. Hadde jeg bare kjøpt en kort jakke ville jeg nok savnet en lang, en så iår gikk jeg for begge deler. Den korte modellen er fra Ellos Collection, og jeg valgte å gå for en burgunder variant. Med gullfargede detaljer er denne lekker til de fleste farger i garderoben min, og den stopper akkurat perfekt på hofta. Jakken er litt trang i størrelsen så jeg gikk faktisk opp en størrelse for å være sikker. En slik type jakke kan ikke være for liten, ofte har man jo litt tykkere klær under. Jakken har omtrent 25% ull så den er varm, uten å være for varm. Jeg er varm nok fra før så det bør ikke bli for varmt.

    Antrekk: Samme som på bildene over, men kåpen finner du HER i lysegrå og HER i mørkegrå.

    Den lange modellen har dere sett en del allerede, og iår er den fra Zizzi. Jeg elsker denne litt oversized modellen, og med 40% ull er den enda varmere enn den korte modellen. Den lyse fargen blir perfekt på mørke dager, og modellen passer godt til litt penere antrekk også. Kåpen ser like pen ut åpen som lukket, og det er litt viktig for min del. Denne er faktisk litt stor i størrelsen så jeg gikk ned en størrelse selv, men om du har mye rundt hoftene kan du med fordel velge din normale størrelse. Bare et tips fra meg, men selvsagt så er dette smak og behag også.

    Med det så skal jeg ihvertfall prøve å faktisk kle bedre på meg fremover. Jeg har tross alt overhode ikke planer (eller tid) til å bli syk nå med så mye som foregår! Jeg har fremdeles mye å gjøre og mye å sette meg inn i når det gjelder den nye jobben, og det er så utrolig spennende. Jeg sikler fremdeles på en jakke til til samlingen, men den tror jeg at jeg skal vente med til det blir enda litt kaldere ute. Krysser fingrene for at den kommer i butikken snart så skal jeg nok uansett vise dere! Har du høstjakken klar?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 16
    Oct 2017
    5:11 am

    Jeg taper aldri

     

    God morgen dere! Er vi klare for en ny uke? Jeg har hanglet litt de siste dagene, og idag våknet jeg med det som kjennes ut som begynnende øreverk. Kanskje til pass for meg siden jeg fremdeles insisterer på å gå med skjørt, så fremover får jeg passe på å kle på meg litt bedre. Jeg må bare få si tusen takk for all responsen og fine kommentarer med tanke på gårsdagens innlegg. Det betyr veldig mye for meg, og det er noe jeg har følt for å sette ord på lenge. Man føler jo litt på det når man får spørsmål om hvorfor man aldri deler treningstips og lignende lengre, og man vet man egentlig har mye bra å komme med. Man føler seg egentlig litt egoisitisk også som ikke deler av seg (det er uten tvil et produkt av tiden vi lever i), men samtidig så føler jeg at jeg faktisk må være det. Egoistisk altså. Tenkte litt på meg selv, og hva jeg trenger oppe i et hele, selv om det ikke alltid er lett.

    Jeg tror det er lett å føle seg mislykket midt oppi slike tanker, men jeg har alltid hatt en filosofi. At så lenge man ikke gir seg så taper man faktisk aldri. Man taper ikke før man legger seg ned og nekter å gjøre noe mer tenker jeg. Man taper ikke, for enten så vinner man, eller så lærer man. Livet skjer, og noen ganger kommer det svinger du overhode ikke hadde regnet med. Da er det viktig å kunne tilpasse seg, endre på planene sine og legge nye. Jeg har mange ganger fått kritikk for at jeg “aldri” fullfører ting. For det første vet jeg jo at det ikke er sant, og for det andre så ser jeg ikke noe negativt å endre på ting som bare ikke funker for meg. Ta målet jeg hadde om å løpe marathon for eksempel, det gav meg ingen verdens ting. Hvorfor skal jeg da fortsette å trene mot det, når lysten ikke er der? Dermed lærte jeg at et slikt type mål ikke er riktig for meg heller.

    Er det noe jeg er stolt av med meg selv så er det evnen min til å aldri gi opp, jeg prøver alltid å finne løsninger fremfor å bare se problemer. Noen ganger må man selvsagt ta noen vanskelige valg, men jeg tror de fleste situasjoner kan løses på en eller annen måte bare man er villig til å gjøre endringer. Det kommer til å bli flere endringer fremover også, noen av dem er etterlengtet, andre er skumle og føles litt som et nederlag. Samtidig tror jeg at det kan gjøre ting bedre i lengden. Nå mener jeg ikke å bli veldig kryptisk her, alt vil komme for en dag om ikke så lenge. Uansett håper jeg dere tar dette til dere, og tenker litt over det. Man er ikke mislykket fordi ting ikke går som planlagt, man taper ikke fordi man ikke nådde et mål. Man lærer av det, og så går man videre og prøver på nytt. Det er menneskelig å gå på trynet av og til, og de som mener de aldri gjør det kan neppe ha særlig utfordrende liv. Det er nedturene som gjør oss sterkere, og det gjør at vi setter mer pris på oppturene også.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 15
    Oct 2017
    10:33 am

    Jeg vil ha treningen min for meg selv

    -I samarbeid med Kari Traa-

    Mange har lagt merke til at jeg ikke skriver nevneverdig om trening lengre, og mange har også etterspurt hvorfor. Noen tror sikkert at det er fordi jeg ikke trener, men det er langt ifra sannheten. Nå prøver jeg absolutt ikke å påstå at jeg trener 6 dager i uka og kun spiser salat, men jeg trener, heldigvis, mer enn hva som kommer frem i mine sosiale medier. Sannheten er heller at jeg nå om dagen vil ha treningen for meg selv. Jeg vil at treningen skal være mitt lille fristed hvor jeg kan fokusere på det som faktisk betyr noe for meg i lengden. Treningsgleden, bevegelsen og de små serierene som for meg er store, men som for andre vil virke banale i forhold til tidligere. Jeg må innrømme at jeg føler på et stort prestasjonspress med tanke på treningen, og derfor er jeg nødt til å ta noen grep for å faktisk kunne komme igang igjen med noe jeg egentlig synes er gøy.

    Tidligere var trening noe som jeg forbandt veldig med prestasjon. Alltid strebe etter å bli bedre, go hard or go home, og målet var å se et mindre tall på vekten dagen etter enn dagen før. Sakte men sikkert begynte jeg å forstå at treningen egentlig handlet om mye mer, men det tok litt tid å se det. På mange måter hadde jeg fått et veldig merkelig syn på trening, det gikk fra å være noe jeg hatet å gjøre, til noe jeg måtte gjøre, til noe jeg burde gjøre før jeg innså at jeg det noe jeg skal ha lyst til å gjøre. For min egen del. Ikke fordi andre forventet det. Ikke fordi jeg måtte løfte så og så mye i markløft for å være bra nok, eller fordi jeg ville se ut på en gitt måte. I tillegg begynte jeg jo å jobbe med mitt eget syn på meg selv, og innså at den jeg er som person er god nok uansett hvordan kroppen min ser ut. At min verdi ikke ble avgjort om hva vekten min viste, av hvor spretten rumpa var eller hvor flat magen min var. Midt oppi denne prosessen ble jeg rett og slett lei hele treningen. Det gav meg ingenting lengre, det ble bare en ytterligere stressfaktor i livet mitt. En stressfaktor jeg strengt tatt ikke trengte oppi alt annet som skjedde.

    Etter en lang stund uten systematisk trening så bestemte jeg meg for å ta opp tråden igjen. Jeg kjente at kroppen trengte å bevege seg, og jeg merket at lysten til å trene kom tilbake igjen. Jeg følte ikke at jeg måtte komme igang fordi magen ble større eller noe, men jeg hadde rett og slett lyst! Så da gjorde jeg det som føltes naturlig for meg, jeg delte det på bloggen og i sosiale medier. Jeg merket imidlertid raskt at både gleden og motivasjonen sank som en stein igjen, og det gamle forventningspresset kom tilbake. Jeg følte meg i elendig form, og jeg ble rett og slett flau over meg selv. Kettlebellen på 12 kg føltes som 30 kg, 10 repetisjoner med hip thrusth var et mareritt, og push ups kunne jeg bare glemme. Dette kunne jeg jo ikke dele på bloggen, hvor er motivasjonen for andre i det? Jeg brukte så mye energi på å deppe over alt jeg IKKE fikk til, og det endte ikke med treningen. I en periode følte jeg ikke at jeg fikk til noen verdens ting, ALT gikk til helvete (i hodet mitt selvsagt, ikke i virkeligheten).

    Jeg måtte ta mine egne råd, og innse at det er mye bedre å feire de små seriene i hverdagen, og fokusere på alt jeg faktisk får til. Fokusere på reisen i seg selv, og tenke at enhver endring faktisk er positivt. For om man senker forventningene og slutter å sammenligne seg med andre, så får man faktisk til ganske så mye! Jeg sluttet å følge en del store treningsprofiler i sosiale medier, jeg begynte å fokusere på hvor bra kroppen føltes etter en lang tur med Gaia. Jeg begynte å gjøre det for min egen del, ikke fordi jeg skulle være til inspirasjon for andre. Jeg la igjen kamera hjemme og telefonen i treningsbagen. Først da begynte den deilige treningsgleden å snike seg tilbake igjen, sakte men sikkert. Når jeg gjorde det for min egen del, og kun derfor. Tanken kom den perfekte kroppen har jeg jo lagt fra meg for lenge siden, nå er det viktigere for meg å trives med meg selv akkurat som jeg er nå! Det betyr ikke at jeg ikke vil bli bedre, ikke vil bli i bedre form, men det skal ikke være et krav for å være bra nok.

    Dette er også noe av temaet Kari Traa tar opp i sin nye kampanje, Celebrate yourself! Den oppfordrer oss kvinner til å omfavne våre styrker og alt vi faktisk får til, fremfor å hele tiden sammenligne oss med et urealistisk ideal. Det oppfordres til å finne tilbake til treningsgleden og legge igjen prestasjon og forvetningspresset hjemme. Med det mener det selvsagt ikke at man ikke kan jobbe for å bli bedre, men at man faktisk husker å feire de små fremskrittene også. For de er det garantert mange av, selv om de har en tendens til å forsvinne midt oppe i alt. Streben etter perfeksjon er noe som sitter dypt i mange av oss, men hvor ofte blir ting egentlig perfekt? Det kan selvsagt virke slik i sosiale medier at noen lever perfekte liv, men hvor reelt er det egentlig? Jeg tror vi alle kan komme mye lengre ved å være mer takknemlige for det vi har, og alt vi faktisk får til, fremfor å alltid strebe etter det vi ikke har og det vi ikke får til. Det er ihvertfall mitt mål fremover! Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å dele treningen min igjen, men akkurat her og nå? Da skal treningen får være min egen greie, en greie jeg gjør kun for min egen del, og det er faktisk mer enn godt nok.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Oct 2017
    6:09 am

    Fancy Friday

    -Annonselink-

    God morgen dere. Jeg måtte bare kapitulere rundt klokken 21.30 igår og finne sengen. Kroppen var helt skjørt etter 2 lange dager med opplæring, men nå er jeg fit for fight igjen. Tusen takk for alle tilbakemeldinger vedrørende gårsdagens “puppeglipp”, herlig å se at det ikke bare er jeg som synes dette var latterlig. Noen mente at jeg kunne jo bare dra på meg en topp, men hvorfor skulle jeg det? For å blidgjøre noen som ikke liker å se hud? Jeg sminker meg i BH på badet, det er en ganske så naturlig ting. Det var ikke akkurat som at man så brystvortene heller. Det har nok vært unødvendig nakenhet i min sosiale medier tidligere, men dette synes jeg faktisk ikke var et slikt tilfelle.

    Antrekk: Skinnjakke, gjennomsiktig bluse med glitter og skjørt fra Zizzi Nordby // Gamle sko fra DNA

    Uansett, idag er det fredag og det betyr Fancy Fredag på Zizzi Nordby. Da er det frem med leppestiften og litt finere klær, og dette blir mitt antrekk for dagen. Det begynner å komme så mye fine festklær på jobben, både lekre kjoler og ting som glitrer, og denne skjorta så jeg at jeg bare måtte ha med en gang jeg pakket den opp. Jeg synes glitter og skinnende ting er helt magisk, og ser for meg flere ting jeg kan bruke denne skjorten til.

    Det er egentlig det som er utrolig moro med klær om dagen. Når jeg kjøper meg en ny ting så kjøper jeg ikke bare det ene plagget, men jeg ser også for meg alle mulige kombinasjonene jeg kan bruke den til. Håret mitt på disse bildene er akkurat fikset og stylet av Camilla på Cabelo Dame og herrefrisør, jeg må seriøst lære meg å style håret selv snart. Ble det ikke fint? Jeg har lekt litt med tanken på ekstramfarger igjen, type lilla og rosa, men det blir nok ikke før neste år. Greit å la håret slappe av litt også, så får jeg heller endre på klesstil og negler enn så lenge, eller hva?

    Med det så får jeg komme meg avgårde til jobb dere, selv om det frister mer å sitte her under pleddet foran dataen. I helgen har jeg fri, og den skal faktisk nytes til det fulle med både avslapping, blogging og en aldri så liten treningsøkt! Ønsker dere alle en super Fancy Friday!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    Oct 2017
    4:55 am

    Når pupper blir en trussel mot likestilling

     

    God morgen dere! Jeg kjenner det er litt for tidlig for min del, men det er bare å klistre på seg smilet og komme seg avgårde. Jeg har butikksjef opplæring om dagen, og det er blitt noen lange dager, men herregud så morsomt det er! Dette er noe jeg synes er så utrolig gøy og motiverende, og jeg elsker å få muligheten til å utvikle meg selv videre, virkelig! Så da holder man jo ut noen lange dager, og så tar jeg det heller litt med ro til helgen som kommer. Da har jeg litt velfortjent fri! Balanse og alt det der, dere kjenner greia.

    Så, over til overskriften. Igår var det jo den internasjonale jentedagen, noe jeg må innrømme jeg ikke satt meg så veldig inn i. Ikke fordi jeg ikke mener det er viktig, men fordi jeg var opptatt med andre ting. Igår la jeg også ut noen sminkesnapper fra badet, iført BH, noe som jeg vil påstå er ganske så naturlig, synes ikke dere? Der endte jeg opp med å få en shitstorm uten like, for hvordan kunne jeg vise frem kløfta på selveste jentedagen? I tillegg fikk jeg de sedvanlig snappene fra det mannelige kjønn som mente jeg burde legge ved flere slike bilder.

    De aktuelle “puppebildene” fra snapchat storyen min (helenedrage)

    Altså, dette forundrer meg dere, helt ærlig. Mannfolka er jo et kapittel for seg selv, der blir jeg ikke så veldig overrasket lengre. Selv om man skulle tro de aldri hadde sett en pupp tidligere, men noen er kanskje bare ekstra glad i det. Ikke vet jeg. Jeg forundrer meg imidlertid over disse damene som mener at det å vise kløft på snapchat (en kløft som strengt tatt er kanskje naturlig når man står på badet og sminker seg, og som heller ikke var drøy i mine øyne) er helt forferdelig på selveste jentedagen. Det å derimot slenge stygge kommentarer og kritisere en annen jente for de valgene hun tar, det er imidlertid helt greit. Hva skjedde med girl power og det å stå sammen? Jeg synes dette fenomenet er veldig merkelig… Feminister kjemper jo også for at kvinner skal ha like rettigheter som menn og kunne velge sin egen vei, men om en kvinne VELGER å være hjemmeværende husmor eller strippe så er faen ikke det greit heller. For da er man ikke takknemlig for likestillingen, eller noe sånt… Jeg har aldri helt forstått det poenget om jeg skal være helt ærlig, og har meldt meg ut av den debatten for lenge siden…

    Nå var ikke akkurat snappene mine igår noe politisk statement, det var kun for å vise frem sminken min, og da kom det litt pupp med. Ærlig talt, er det virkelig en big deal? Vi må da virkelig ha kommet lengre enn at toppen på en kløft er noe vi skal slå ned på? Pupper er naturlig, noen synes det er pent og se på, og andre ser ikke poenget med at de synes. Det er selvsagt helt i orden. Jeg MÅ heller ikke vise frem kløfta (den kommentaren kommer garantert), men igår var dette noe jeg ikke tenkte på overhode. Jeg prøvde bare å en fin selfie med sminke og da kom kløfta med da. Big fuckings deal. Pupper var ikke fokuset mitt overhode. Skal man bruke argumentet om kvinners likestilling, jentedagen eller lignende så synes jeg kanskje man skal tenke mer på hvordan man snakker til og om andre jenter, for jeg er ganske sikker på at slike dager handler om å løfte kvinner og hverandre opp, og ikke prøve å dytte de ned fordi de gjør noe som man mener er upassende. Over og ut!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 11
    Oct 2017
    6:06 am

    Rask mat på farten uten tilsatt sukker

    -Annonse-

    Jeg jobber jo fremdeles med å få dette kostholdet mitt på plass, og på veien har jeg innsett noe. Jeg trenger raske, enkle og sunne måltider som kan spises på farten. Ellers kommer det aldri til å gå opp i opp. Å preppe maten en gang i uken har faktisk vært til hjelp så langt, men 2 måltider pr dag holder ikke energien oppe. Med andre ord så må det suppleres med smart, sunn og enkel mat for å gå det til å gå opp i opp. Det har jeg virkelig fått merke de siste ukene, og jeg innser enda mer nå hvor lett det er å velge dårlige alternativer. Da gjelder det selvsagt å være litt føre var, og ha gode alternativer tilgjengelig allerede før man blir sulten. Det sier seg jo egentlig selv, men av og til må man bli minnet på det. Ikke minst må man faktisk finne de gode alternativene som man faktisk har lyst til å spise når man trenger det.

    Da jeg fikk spørsmål om å teste Yoplait sitt nye mellommåltid kunne jeg jo ikke si nei! Meieriprodukter er et perfekt alternativ når man er mye på farten. Yoplait Double 0 % Gresk Yoghurt med fyldig fruktmos kommer i to ulike varianter, og er helt uten tilsatt sukker. Her får du fyldig, gresk yoghurt med høyt protein innhold, og deilig fruktmos med 90% fruktinnhold. Vanlig syltetøy inneholder fra 40-80% for å gi dere en sammenligning. Duobegeret med skje (det gjør det hele så mye enklere) kommer altså i to varianter, Bringebær/eple og mango/eple.

    Smaken på disse var helt fantastiske, gode og fyldige, og fruktmosen hadde også mye smak. Min personlige favoritt er den med mango, selv om bringebær kanskje har litt mer utpreget smak av både eple og bringebær. Jeg bare elsker gule frukter så for meg er denne perfekt. De er lette å ta med seg, og tåler faktisk fint å ligge i vesken i noen timer (det er litt viktig for meg). Jeg har faktisk vært fan av Yoplait sine yoghurter lenge, men jeg synes ikke de har gitt meg så mye “mat”. Disse nyhetene derimot er mye mer mettende pga den fyldige, greske yoghurten.

    Yoplait Double 0 % Gresk Yoghurt  med fruktmos finnes hos Prix, Extra, Mega, Obs og utvalgte Meny, Joker, Spar og Eurospar, i tillegg til Narvesen fra uke 40-41, så den er ganske lett å få tak i meg andre ord. Produktene får pluss i boka både for god smak, bra næringsinnhold og ikke minst ikke noe tilsatt sukker. Med 48 kcal, kostfiber og 6,7 g protein pr 100 gram (for å nevne noe) er disse et perfekt mellommåltid for folk på farten.  Dette er ihvertfall blitt min nye favoritt, og med en lang dag med planlegging og opplæring foran meg på jobb så er disse selvsagt med i vesken idag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage