• 9
    Feb 2018
    10:54 pm

    “Men er du egentlig lykkelig?”

    “Everyone you meet always asks if you have a career, are married or own a house as if life was some kind of grocery list.
    But no one ever asks you if you are happy”

    Dette sitatet leste jeg på Facebook for en stund tilbake, og jeg har faktisk tenkt en god del på det. For det ligger faktisk noe i det. Vi får ofte spørsmål om hvordan det går, og de aller fleste tenker da på ting som karriere, kjæreste, barn og materielle gode. Det blir som en liste som skal sjekkes av, punkt etter punkt, og klarer man å fullføre listen, da har man rundet spillet. Eller noe. Ikke vet jeg, jeg er foreløpig langt unna å ha fullført den listen, haha! Men er egentlig alle disse tingene verdt noe om man ikke er lykkelig? Min erfaring tilsier ihvertfall at det ikke er de menneskene som utad virker som mest vellykket som er de lykkeligste. (Sier ikke at alle vellykkede mennesker ikke er lykkelige, men det er ikke nødvendigvis alltid en sammenheng). Jeg tror man har lett for å tro at man blir lykkelig dersom man har fint hus, fin bil, kone/mann, barn, god jobb og alt det der, men er det egentlig det som er viktig når alt kommer til alt? Det blir litt som når man tror at bare man går ned de 10-15 kiloene så vil man bli selvsikker og like seg selv, for så å oppdage at et dårlig selvbilde ikke kureres ved slanking.

    Samtidig har vi også svært vanskelig for å tro at mennesker som lever utenfor samfunnets normer faktisk er lykkelige og trives med livene de lever. Vi har vanskelig for å tro at en overvektig person faktisk er fornøyd med seg selv, at noen som bare leier ikke ønsker å kjøpe hus, at en som er singel trives alene eller at et par ikke ønsker seg barn. For det passer ikke inn i denne mentale listen som man hele tiden jobber mot.Vi spør egentlig aldri om hvordan noen egentlig har det, og om noen skulle si at “jeg har det ikke bra”, vet vi egentlig hvordan vi skal respondere? Jeg synes ihvertfall det kan være vanskelig for man vet ikke hvor man skal starte rett og slett. Hvor mye kan man si, hvor mye burde man si, hva burde man råde folk til? Det er vel derfor man ikke stiller spørsmålet oftere vil jeg tro. For det er ubehagelig å være sårbar. Det tror jeg vi alle har fått merke på kroppen, og derfor er det nok lettere å spørre om denne “handlelisten” med hus, barn, økonomi, fremfor det som egentlig kanskje betyr mest. Om vi er lykkelige. For når alt kommer til alt, er det ikke det som teller? Hva hjelper vel en fin bil om motoren ikke fungerer tenker nå ihvertfall jeg.

    Jeg tror ihvertfall vi alle har godt av å snakke litt mer om følelser og det som faktisk skjer rundt oss, enn kun de materielle tingene. Nå er det selvsagt ikke slik at alle bare er opptatt av det materielle, men jeg tenker litt slik selv. Hvor ofte snakker jeg med de rundt meg som jeg bryr meg om om hvordan de egentlig har det? Kanskje ikke så ofte som jeg burde? Det er ihvertfall noe å tenke på synes jeg.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • Leave a Reply

    Your email address will not be published. Required fields are marked *