• 6
    May 2018
    5:50 am

    Jeg har fått legetime

     

    Denne uka kom brevet jeg har ventet på siden jeg var ferdig med kurset på Moss sykehus i mars. I juni skal prosessen fortsette, da er jeg innkalt til legetime for å bli henvist videre for en operasjon, eller eventuelt et annet alternativ jeg velger. En operasjon jeg enda ikke føler meg helt sikker på. En operasjon jeg egentlig håper jeg ikke trenger, men som jeg samtidig vet kan være viktig for helsen min. Innen den tid skal jeg ha gått ned 5% av startvekten min og helst ha en tanke om hvilken vei jeg vil gå videre. De 5% er vel egentlig det minste problemet om jeg skal være ærlig, der er jeg allerede i mål. Det er vanskeligere å ta en avgjørelse rundt en operasjon. Både fordi jeg er usikker for min egen del, men også fordi jeg tenker mye på dette med at jeg ønsker å være et forbilde. Man kan si hva man vil, og jeg vet helt objektivt at tankene mine ikke stemmer, men det føles litt som juks. Selv om jeg vet ikke stemmer, det er mye jobb, og en operasjon er bare et ekstra verktøy. Det føles fremdeles litt som juks for meg.

    Antrekket er fra Zizzi Nordby // Sko fra Fila, kjøpt på Eurosko

    Heldigvis har jeg en god måned på å tenke meg om, men det betyr også at en eventuell operasjon ikke vil bli før på høsten. Det tenker jeg er helt innafor. Da har jeg god tid på å innarbeide gode vaner og gå ned enda mer i vekt. God tid til å jobbe med hodet, prøve å få tankene på plass, og eventuelt snakke med andre som har vært igjennom det samme. Heldigvis kan man også ombestemme seg, men de blir nok litt grinete om man gjør det dagen før, haha! Akkurat nå virker det bare surrealistisk. Gjør jeg virkelig det her? Skal jeg virkelig gå gjennom en operasjon jeg aldri trodde jeg skulle ta? Det føles fremdeles som et nederlag, selv om jeg vet det ikke er et nederlag å be om hjelp. Jeg vet også at jeg ikke kan ta helsemessige avgjørelser basert på hva andre måtte tenke og mene om meg, men etter så mange år som blogger blir man kanskje litt miljøskadet.

    Akkurat nå orker jeg egentlig ikke å tenke mer på det. Akkurat nå vil jeg kun fokusere på svømmingen og det å forbedre teknikken min. Jeg vil fokusere på Sukkerstoppet og det å få det sunne kostholdet inn i hverdagen min. Jeg vil fokuserer på at jeg føler meg så mye bedre, har mer energi og at jeg føler jeg faktisk får gjort noe om dagen. Jeg vil fokusere på at vi endelig går varmere tider i møte, morsomme dager på jobb og lekre antrekk, som det på bildene i dette innlegget. Et lang leopardskjørt blir kanskje mye for mange, men jeg følte meg faktisk ganske kul. Legetimen er der uansett, og jeg kan ikke legge bort alle tankene, men det må heldigvis ikke være hovedtanken hele tiden. Så får jeg bare ta det litt som det kommer, jeg kan jo ikke planlegge alt til enhver tid uansett. Takk for at du leste, ha en herlig søndag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 11 thoughts on “Jeg har fått legetime

    1. Jobben du gjør nå er uhyre viktig – enten det ender opp mer operasjon eller ikke, så tenker jeg at reflekterte tanker er det som gjør hele prosessen kvalitetssikker. Ønsker deg masse lykke til med tankene, selvom en til tider kan bli gal av disse (!!) – så tror jeg det må til på sett og vis.

      • Du har nok et godt poeng der 🙂 Som sagt ser jeg ikke på det som noe negativt, selv om det kan være slitsomt til tider 🙂

    2. Dumt at du ser på det som juks. Det jukset var med på å forandre livet mitt totalt. Operasjon er ikke en lettvint løsning for man må fortsatt jobbe etter operasjonen. Ja,den første tiden får man mye “gratis” der man ikke må jobbe for det med tanke på å måtte trene det av seg,men man må jobbe med hodet,jobbe med det å ikke kunne spise mye. Det å bare spise en dl mat er drit tøft når man er vant til større mengder. Etter at det har gått en tid så blir jo effekten av operasjonen mindre,og da må man jobbe for å holde seg nede i vekt når man har kommet i mål,for det å gå tilbake til gamle vaner etter en operasjon synes jeg er mye mer ille,for da har man ødelagt veldig mye mer for seg selv. For man kan være en vanlig jojoslanker resten av livet når man ikke er operert,men det er ikke bare for oprerte å operere seg igjen og igjen. Man har liksom den sjansen. Så det at du liksom blir ett dårligere forbilde av å operere seg er bare tull. Det er ikke sånn at det første du gjør er å operere deg. Du har jo slitt i mange år med vekta og dette er ikke noe du tar lett på. Jeg synes du blir ett godt forbilde hvis du har operasjon,for du gjør det jo for deg og din helse. Er jo ingenting som er viktigere enn det <3 Så nei,håper du slår ifra deg tanken om at det er juks.

      • Jeg kan ikke styre følelsene mine, og dette gjelder meg personlig. Det betyr ikke at jeg mener at andre som har tatt operasjon har jukset eller noe 🙂 Som jeg skrev i innlegget, jeg vet det ikke er rasjonelt, men det er slik jeg føler det. Det kan jeg faktisk ikke noe for, men jeg prøver virkelig å slå fra meg de tankene 🙂

    3. For meg var operasjonen en “resett”, sultfølelse og følelsen av å bli mett begynte å fungere på mer likt vis med folk som er normalvektig. Alle hormonene som jobber mot at man skal gå ned i vekt som sikkert var på høygir etter alle de slankekurene jeg har gått stabiliserte seg (jeg har gått ned mye på egenhånd sånn som du, mange ganger :)).
      Men jeg er en god del eldre enn deg og har brukt sikkert 30 år på å tro at bare jeg har “bittelitt” mer viljestyrke så fikser jeg dette på egenhånd. Jeg ser nå at jeg burde ha gjort dette for mange år siden – kanskje jeg hadde sluppet noen av de helseutfordringene jeg har fått fordi jeg har vært tjukk lenge 🙂 Det sliter på kroppen å bære på så mange kilo.
      Men det er lett å være etterpåklok, og jeg har alltid hatt samme holdning som deg – dette kunne jeg klare selv og operasjon er juks 🙂 Men når jeg skjønte at jeg kanskje var 5-10 år fra å være ufør og at å gå ned i vekt egentlig er eneste mulighet for å unngå det så innså jeg at dette klarer jeg faktisk ikke på egenhånd 🙂

      • Det er uten tvil mange som har fått et helt nytt liv etter en operasjon, og det er jo en grunn til at det tilbys av staten slik det gjør pr idag 🙂 Jeg forstår faktisk veldig godt hva du mener, en i nær familie sier akkurat det samme. Det er vel derfor jeg faktisk vuderer det nå allerede, før det går for langt.

    4. Jeg tror at personer som har holdningen om at “det er juks” aldri har satt seg veldig inn i tankegangen om hva man faktisk mentalt og fysisk går igjennom ved å ta operasjon. Både prep, selve operasjonenen, evt konsekvenser og livsstilen etterpå.

      Samt – hvordan kan man jukse seg til bedre helse? Og hvis man kan, er ikke det en bra ting? 🤔 Det er ikke slik at andre får negative konsekvenser at av jeg eller du får bedre helse, så å si at det er juks er jo bare helt tullete 😉 God helse burde være en av de største prioriteringene enhver person har i sitt liv, så om noen heller finner det berikende å oppfordre til dårlig helse for å unngå “juksing” så er det strengt tatt sine egne holdninger de burde ta en runde med 🙂

      Systemet er idag lagt opp til at leger og sykehus tar avgjørelsen om enkeltpersoner burde ha operasjon eller ei, og det burde være godt nok til at andre backer off 🙂 Men vi vet jo at der er mange hobby-spesialister der ute den dag i dag som vet bedre enn utdanna fagfolk med erfaring 😂

      • Føler meg ikke helt truffet der, føler så absolutt jeg har satt meg inn i hva som faktisk kreves. Følelser er dessverre ikke alltid noe man kan gjøre noe med, selv om man rasjonelt sett vet det er idiotisk å føle det slik. Det er følelser, ikke noe mer 🙂 Samtidig synes jeg ikke det er riktig av deg å kalle følelsene mine for tullete heller. Man kan absolutt ikke jukse seg til bedre helse og god helse er selvsagt utrolig viktig, uansett hvilke metode man bruker for å oppnå den.

    Leave a Reply

    Your email address will not be published. Required fields are marked *