• 8
    May 2018
    7:57 pm

    Jeg får det ikke helt til…

     

    De siste dagene har vært litt rare for meg. For mens jeg føler meg full av motivasjon og klar for nye mål, så føler jeg meg også litt mislykket. Jeg føler ikke helt alt jeg får til alt jeg ønsker å få til, og det er en kjip følelse. Jeg har alltid følt at jeg tidligere har fått til det aller meste, alltid vært på farten, alltid vært på topp med full oversikt over alt som må gjøres. Nå føles det mer som om jeg prioritere en ting så rekker jeg ikke andre ting (som jeg tidligere ville rukket). Jeg får det rett og slett ikke helt til om dagen, og det plager meg mer enn jeg egentlig ønsker å innrømme. Hvor ble det av Wonderwoman som tok alle utfordringer på strak arm og rakk det meste?

    Jeg prøver å ta hensyn til at livssituasjonen min er endret. At livet mitt er ganske annerledes enn for noen år siden. At jeg fokuserer mer på karriere og at jeg kanskje ikke har helt de samme prioriteringene som før. Jeg prøver å fokusere på at det er greit. At ikke alt kan være første prioritet, og at det faktisk sjeldent er krise om man ikke rekker alt. At jeg ikke må være på sosiale medier til enhver tid, eller blogge hver dag. At jeg faktisk kan sette meg ned med en bok på kvelden, uten dårlig samvittighet, selv om det er 1000 ting som egentlig skal gjøres. Prøver å trøste meg med at vennene mine sikkert er like opptatt som meg, og at de også kan ta kontakt på samme måte som meg. Noen som kjenner igjen disse tankene?

    Puh, det var dagens frustasjoninnlegg antar jeg. Jeg tror nok at det vil gå seg til etterhvert, det er bare at det tar litt lengre tid enn jeg hadde både trodd og håpet. Samtidig vet jeg jo at jeg bare må fortsette. Gjøre så godt jeg kan, og vurdere hvordan jeg kan få hverdagen min til å gå opp i opp. Kanskje jeg bare må innse at jeg blir eldre og at prioriteringene blir annerledes? Noen som har noen gode råd? Jeg vet jo sånn objektivt sett at jeg faktisk får gjort en god del og at noen av følelsene mine antagelig ikke er så veldig reelle. At jeg må godta at selv om jeg ikke får gjort alt så gjør ikke det meg mislykket, bare menneskelig. Så er jeg kanskje ikke like effektiv som tidligere, men da får jeg bare bli flinkere til å prioritere det som faktisk er viktig i lengden. Som dere kanskje merker så prøver jeg hardt å være positiv her nå, haha! Mye fordi jeg tror man kommer så mye lengre med positiv tankegang og ved å være løsnings orientert. Noen ganger må man bare ta tak i de følelsene, innse at det er helt greit å føle slik, men at de følelsene kanskje ikke alltid stemmer. Kanskje dette er et tips til noen andre der ute også? Eller kanskje dere har noen tips til meg?

    Uansett sitter jeg nå her med følelsen av å ikke få det til, og jeg har to valg. Enten prøve enda hardere å få alt til å gå rundt (med kun 24 timer i døgnet) eller innse at prioriteringene mine er annerledes og at man ikke alltid rekker alt. Det betyr ikke at man er mislykket, bare at livet endrer seg antar jeg. På en måte er vel det bra antar jeg, selv om det overhode ikke føles slik akkurat nå. Tusen takk for at du leste alle de rotete tankene mine!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2 thoughts on “Jeg får det ikke helt til…

    1. Jeg hadde en lignende erfaring som deg at ting som gikk ganske greit og lett for seg før (og var kjekt!) plutselig føltes vanskeligere å gjennomføre. Ja, arbeidsdagen min hadde endret seg, men jeg hadde ikke nødvendigvis mindre tid- selv om det føltes sånn. Ting som før var kjekt var plutselig nesten litt ork, fordi jeg kjente så veldig på tidspresset hele tiden. Så jeg satt igjen med spørsmålet om jeg hadde blitt eldre med andre prioriteringer eller at jeg bare var blitt mer ueffektiv :p

      Over lengre tid (her snakker vi halvt år til år) viste jeg symptomer til depresjon, uten at jeg gikk rundt og akkurat følte meg deppa (så nekta for deg ganske lenge). Det var bare at jeg mista mer interessen for ting, ble litt mer passiv og føltes mer giddalaus ut – uten at jeg klarte å forklare hvorfor! (Tenkte i starten at jeg begynte å bli gammel og kjedelig… xD) Løsningen til slutt ble en heftig blodprøve hos legen, og det viste seg at jeg hadde alvorlig mangel på D-vitamin og noe lavt stoffskifte. Begge deler som kan gi akkurat de symptomer og opplevelser jeg har hatt. Begynt på reseptbelagt vitamintilskudd og føler meg allerede mye bedre etter noen uker 🙂

      Sier ikke det nødvendigvis er samme tilfellet hos deg, men interessant opplevelse å dele – you never know! 🙂 Man skal aldri undervurdere mangler og at det rett og slett er fysiske årsaker fremfor mentalt 🙂

      • Absolutt en interessant opplevelse, og veldig bra du fant ut av det så det kan bli behandlet 🙂 Nå tror jeg ikke det samme gjelder meg, tok jo prøver for litt siden hos legen, og hadde litt vitamin D mangel, men ikke særlig mye. Samtidig, ting kan jo ha endret seg så kanskje det ikke er så dumt med en ny blodprøve. Godt å høre at du føler deg bedre!

    Leave a Reply

    Your email address will not be published. Required fields are marked *