• 11
    Jun 2018
    4:50 am

    Selvsagt klarer jeg det uten operasjon

     

    Idag er det 3 dager til legetimen min og jeg er i det tankefulle hjørnet. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg, og jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det før jeg er hos legen. På en måte er jeg glad jeg deler denne reisen, på en annen måte ikke. Det er supert å høre fra andre som har gjort det samme, men samtidig blir det også vanskeligere. Det mest slitsomme er vel de som skal gi meg råd uten å egentlig vite situasjonen, og komme med tips som “har du prøvd lavkarbo”, “du kan jo bare trene mer og spise mindre” og lignende. Vær så snill å ikke ta dette som at jeg ikke setter pris på at dere lesere engasjerer dere, for det gjør jeg virkelig. De fleste vil jo bare godt så det er ikke ment som klaging, men det er allikevel en utfordring når man står midt oppi det. Uansett hvor godt ment det er fra dere eller de rundt meg. Det håper jeg at er lov å si. Det jeg merker jeg reagerer litt på om dagen er de som skriver at de håper jeg dropper operasjon fordi jeg kan jo klare det uten.

    For vet dere hva? Jeg har faktisk ingen tvil om at jeg klarer det uten operasjon. Hvorfor? Fordi jeg har gjort det minst 3 ganger allerede! Jeg gikk ned 30 kg de to første gangene, og 60 kg den siste gangen så det er faktisk ingen tvil om at jeg klarer å gå ned i vekt. Det er imidlertid ikke der utfordringen ligger. For hva hjelper det å gå ned i vekt dersom man ikke klarer å holde seg der? Jeg har ikke søkt om hjelp fordi jeg ikke klarer å gå ned i vekt, den kunnskapen om hvordan jeg kan gjøre det har jeg. Jeg sliter imidlertid med å holde meg der, og det er her en operasjon kan gi meg det riktige verktøyet for å endelig lykkes. Verktøyet for å faktisk holde meg nede istedet for å jojo-slanke. Igår fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg vurderer operasjon når jeg så tydelig går ned i vekt for jeg måtte jo uansett endre livsstilen om jeg tok operasjon. Det er jeg selvsagt fullstendig klar over, den veien jeg er inne på nå må jeg holde uansett om jeg tar operasjon eller ikke, men det som kan gjøre forskjellen er jo det ekstra verktøyet operasjonen gir meg. For det er faktisk kun det det er, et ekstra hjelpemiddel på veien. Hodet må fremdeles jobbes med, i like stor grad som för, akkurat som man må jobbe med sunt kosthold og trening.

    Dessuten er det en del flere faktorer å ta med i bildet her. Helse er jo den største faktoren og selve grunnen til at jeg har startet denne prosessen. Det er ikke pga utseende altså som en på Facebook siden min mente. Alle som tok slankeoperasjon gjorde det for utseende ifølge han. Han om det tenker jeg. Vil jeg gå og kjempe med vekta i 20 år til, eller vil jeg gi meg enda en mulighet? For jeg tror faktisk jeg kan klare det MED operasjon også, og da vil jeg kanskje ha enda større mulighet til å holde meg der. Dette er ikke bare et spørsmål om klarer/ikke klarer, men å gi seg selv de beste sjansene for fremtiden. Jeg ønsker jo å bli gravid etterhvert, jeg vil forebygge hjerteproblemer, og rett og slett ta vare på helsen min. Derfor tar jeg nok heller ingen avgjørelse før jeg har pratet med legen, for jeg har full tiltro til at hun vil gi meg de svarene jeg trenger for å ta et valg som føles riktig for meg. Nå er det bare 3 dager igjen, vekta viser minus 6,7 kg og jeg må bare jobbe på. Så får vi se hva som skjer videre! Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 11 thoughts on “Selvsagt klarer jeg det uten operasjon

    1. Jeg tenker du må jobbe med hodet. Hjelper ikke å slankeoperasjon seg om det som er årsaken til at du spiser mer enn du har behov for ennå sitter i hodet.

    2. Jeg er på helt samme sted som deg egentlig, og jeg tenker hvem er man som kan si hva andre skal gjøre og ikke når de ikke skjønner situasjonen. Jeg går i psykoterapi for spisingen, men jeg trengte mer hjelpemidler og da så jeg meg nødt til å begynne på “slankepiller” som egentlig bare er noen medisiner som hemmer søtsuget mitt og inneholder de samme stoffene som blir brukt mot alkoholavhengighet.
      For jeg vet selv at jeg er sukkeravhengig og jeg klarer fint å gå ned i vekt, men så binger jeg også blir jeg så forbanna at jeg føler hele situasjonen er håpløs også spiser jeg opp de 15 kiloene jeg har gått ned.
      Og jeg føler egentlig jo mer jeg går ned jo mer deprimert blir jeg, og da tenker folk hvorfor det? Nei det er jo fordi det var måten min å takle ting på, jeg spiste følelsene mine. Og når jeg ikke har det “verktøyet” lengre så sitter jeg igjen med masse negative følelser jeg ikke blir kvitt på samme effektive måten som med rusen jeg får av å spise søtsaker.
      Det gjelder å kjenne igjen sine egne mønstre å finne måter å countre de på. Jeg lærer enda med meg selv, men fyfaen så tøft det er.
      Så jeg lurker endel på bloggen din og jeg synes du gjør en fantastisk jobb. Det å face sin avhengighet 5-6 ganger til dagen er nesten umulig og der er nok derfor så få av oss lykkes.
      Men jeg håper at meg og deg skal klare det <3

      Hilsen en på samme reise

      • Helt samme problem. Maten for meg er som ris for andre. Jeg har bare insett at en operasjon før meg ikke kan fikse mine traumer og forhold til trøstespising. Det er tøft!

    3. Dersom du sliter med å holde vekta etter vektnedgang høres det for meg ut som en operasjon kan være et smart verktøy for deg 🙂 lykke til med valget uansett! Du er et stort forbilde og det kommer du fortsatt til å være uansett hvilken valg du tar 🙂

    4. Hei Helene, jeg er i mye av samme situasjon som deg. Jeg har tidligere vært på opphold på Evjrklinikken, da gikk jeg ned rundt 25 kg og kom godt igang med trening. Så traff jeg mannen min og plutselig var alle de dårlige vanene tilbake og tok med seg alle kiloene jeg hadde mistet. Nå er jeg så lei av å være stor og lei av å føle at jeg er mislykka. Jeg har vært på kartleggingsmøte på overvektsklinikken, men klarer ikke bestemme meg. Jeg vet jeg kan få tilbud om et nytt trening/kostholds-kurs eller så er det operasjon som siste utvei. Det er utrolig vanskelig å velge, synes jeg. For det er akkurat som du sier, å gå ned i vekt er ikke så utfordrende som det er å holde seg der. Samtidig er det en sjanse for komplikasjoner etter en slankeoperasjon, noe man umulig kan vite om på forhånd om man får eller ikke. Jeg er med på tankegangen din, om at en slankeoperasjon ikke gjør jobben for deg, men er et godt hjelpemiddel/verktøy for å nå en normal vekt. Selv må jeg nok veie for og mot ei lita stund til. 🙂
      Det blir spennende å se hva du velger og jeg ønsker deg lykke til, uansett hva du ender opp med. 🙂

    5. Hei, jeg lurer på hvordan en operasjon gir det riktige verktøyet for å endelig lykkes med å holde på vektnedgangen? Gjør en operasjon det lettere å jobbe med hodet?

    6. Tror problemet ved å slanke seg ned 50 kg er at man til slutt vil ende opp sliten og på et svært lavt kalorinivå. Kanskje derfor det er sykt utfordrende å holde vekten. Man føler kanskje man er på kraftig kcalunderskudd lenge etter «diett» fordi man har vært såpass lavt på energiinntak og må være varsom med å legge på kcal. I tillegg til at kroppen sikkert er i hormonell ubalanse og hormoner som regulerer sult og appetitt og alt det der ødelegger. Sånn sett kan jo en operasjon gjøre at man kan starte ny livsstil med et energiinntak som bare er litt under vedlikeholdsnivå og sånn sett realistisk å holde frem til man når idealvekta og kan legge på enda mer mat. Men samtidig så har man jo de som også har mestret å holde vekta etter en såpass soling vektnedgang. Får håpe legen har noe fornuftig å si som hjelper deg å ta endelig avgjørelse da!

    Leave a Reply

    Your email address will not be published. Required fields are marked *