• 13
    Oct 2018
    6:55 pm

    Nostalgi på høyt nivå

     

    Jeg elsket å lese da jeg var liten (det gjør jeg enda!) og jeg var fast gjest på bibliotektet som lå like ved ungdomskolen. Mamma jobbet på “kjøpesenteret” like i nærheten, det var vel strengt tatt en matbutikk med 4 andre butikker i samme bygg, haha! Uansett, en dag kom jeg over en tegneserie som het W.I.T.C.H. Forsiden bare lyste mot meg, og siden dette var den første utgaven var det en sikker vinner. Etter å ha lest det første nummeret var jeg helt hekta. Kort fortalt handler det om 5 vanlige jenter som blir utvalgt til voktere av Kandrakar og får makt over elementene. Dermed skjer det jo masse spennende ting samtidig som de skal balansere dette med sitt vanlige liv med alle de forviklingene det bringer. Det er vel egentlig en skikkelig serie om girlpower når jeg tenker etter, og jeg elsket den. Og jeg elsker den fremdeles.

    Så da jeg fant samlealbumene på Outland i Fredrikstad så sier det seg selv at de måtte bli med hjem til bokhylla mi. Det bare vekket så utrolig mange minner. Hvordan jeg løp ned på butikken i storefri den uka jeg viste at det skulle komme ut. Hvordan bladet omtrent brant nede i sekken frem til jeg kom hjem. Å slenge seg ned i sofaen med et helt nytt blad i knitrende plastikk og være så spent på hvordan historien kom til å utvikle seg videre. Jeg var jo så glad i å tegne før, og etter at jeg hadde lest et nytt blad måtte jeg alltid prøve å tegne noen av illustrasjonene fra bladet. Stefaren min lærte meg nemlig hvordan jeg skulle tegne uten å legge et ark over så det ble en del tegninger fra denne serien opp gjennom tiden.

    Jeg setter så utrolig stor pris på slike nostalgiske barndomsminner. Tegnerserier og bøker spiller en stor rolle der for min del, jeg var jo en skikkelig lesehest. Jeg ville heller være inne å lese enn å være ute å leke, og jeg drømte meg bort i bøker og tegneserier. Selv om jeg ikke hadde så mange venner da jeg var liten så følte jeg meg vel ikke ensom så ofte, jeg hadde jo selskap i bøkene mine. De gangene jeg følte meg ensom og ikke forstått var bøkene alltid der. Når jeg tenker tilbake så følte jeg aldri at jeg behøvde å være som alle andre. Denne usikkerheten følte jeg kom mye senere, noe som egentlig er litt rart å tenke på. Nå har jeg ihvertfall en del av barndommen i bokhylla, og alltid der om jeg trenger en oppmuntring. Leste du W.I.T.C.H ?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2 thoughts on “Nostalgi på høyt nivå

    Leave a Reply

    Your email address will not be published. Required fields are marked *