• 16
    Oct 2018
    10:14 am

    Jævla sosiale medier

     

    Hei dere! I skrivende stund skal jeg snart sette meg i bilen for å fyke avgårde til Oslo på fridagen min. På planen står møte med Barne og likestillingsminister Linda Helleland for å diskutere de etiske retningslinjene mot kroppspress som ble presentert for en stund siden. Jeg var en av 22 bloggere som svarte på undersøkelsen og for noen uker siden fikk jeg en invitasjon til å delta på møtet. Det er selvsagt ikke bare meg, men også andre bloggere, annonsører og nettverkene deres. Møtet er forøvrig åpent for alle som ønsker å delta såvidt jeg har forstått det.

    Jeg synes dette er et utrolig viktig tema, og selv om enkelte mener problemet forsvinner om vi ikke prater om det så er ikke jeg en av dem. Personlig synes jeg det er en ganske så hårreisende stilling å ta, men jeg blir ikke overrasket for å være ærlig. Om du ikke vet hva jeg snakker om så snakker jeg altså om Sophie Elise sin kommentar om at vi normaliserer plastisk kirurgi ved å prate om det. Jeg lurer på om hun tenker på samme måte om mobbing, likestilling, klimadebatten og lignende. Om vi prater om mobbing så normaliserer vi det? Lurer på om hun mener det samme om miljødebatten som hun selv er så engasjert i? Det er skremmende når dette kommer fra en såpass populær blogger som Sophie Elise. Det blir litt dobbeltmoralsk for min del. Vi skal ikke snakke om plastisk kirurgi for det passer ikke henne, mens det hun anser som viktigere ting skal vi snakke om. Kroppspresset i dagens samfunn er høyst reelt og vi må snakke om det. Vi skaper ingen endring ved å ignorere det.

    Jeg merker forøvrig på dette presset selv også. Jeg har aldri vært misfornøyd med leppene mine før nå for et halvt års tid siden. Da fikk jeg brått en følelse av at jeg ville fylle i leppene mine. “Alle” har jo så fyldige og fine lepper, og jeg følte (og føler enda på dårlige dager) at leppene mine er altfor små og at jeg måtte gjøre noe med dem. Heldigvis satt Mats seg på bakbeina, og jeg innså at dette trangen og ønske om større lepper er som følge av påvirkning fra sosiale medier. Misforstå meg rett, det handler ikke om å disse de som har tatt fillers i leppene, men mitt “behov” var ikke et reelt behov. Jeg forstår godt at noen bruker plastisk kirurgi for å rette på noe de kanskje har følt på lenge. Leppene mine er det imidlertid ingenting galt med, jeg ble bare påvirket til å tro det. Da vil jeg heller la være å få større lepper og jobbe med hodet istedet.

    For meg er det ingen tvil om at det presset unge idag opplever er et resultat av sosiale medier. Ikke bloggere alene men det er en del av “problemet”. Vi lever i en verden hvor sosiale medier tar mye plass, og det er lett å føle seg utilstrekkelig blant alle de “perfekte” menneskene og kroppene som vi ser der. Derfor synes jeg det er helt fantastisk at vi får noen retningslinjer. Spørsmålet på dagens møte er jo hvordan disse skal formuleres, og ikke minst hvordan man skal gjøre det attraktivt å faktisk følge disse retningslinjene. Det er så mange av de verste bloggerne som skylder på at de er et offer for industrien, men allikevel fortsetter å legge ut om både operasjoner og fillers. Man kan jo lure på hvorfor de gjør det? Er det fordi de mener de ikke påvirker, at det ikke er så farlig? Er det fordi det er det de tjener penger på? Ikke vet jeg, men utifra kommentarene jeg får fra mine følgere vil jeg si at dette presset er høyst reelt. Derfor er det så viktig for meg å prøve å være en motvekt til det.

    Er jeg dermed sagt perfekt? Overhode ikke, men jeg prøver i det minste å endre meg til det bedre. Personlig synes jeg ingen skal shames for kroppen de har, uansett hvordan de måtte se ut. Ja, vi må selvsagt også snakke om helse underveis, men selv om noen er usunne så synes jeg ikke det er grunn for å shame noen for kroppen sin. Det løser ikke problemet. Nå vil jeg også påpeke at jeg ikke mener slanke og trente ikke skal vise kroppen sin, mens større jenter kan gjøre det. Som mye annet handler det om måten det gjøres på. Det løser heller ikke problemet om plastisk kirurgi blir normalisert og kan reklameres for på lik linje med tannkrem. Jeg vil også påpeke at det ikke handler om at folk skal kunne gjøre som de vil med kroppen sin, men det handler litt om hvilke signaler man sender ut. Det handler også om å oppnå et samfunn hvor folk ikke føler de må se ut på en gitt måte for å være bra nok. Uansett, dette er et stort og viktig tema, og enda mer kan du lese i dette innlegget. Jeg kan nok skrive om det i evigheter om jeg får lov, men det får bli en annen gang. Nå har jeg et møte å rekke!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 15
    Oct 2018
    5:42 am

    Er 74 g sukker pr 100 gram sunt?

     

    Da var det mandag igjen kjære lesere, og jeg håper virkelig at de aller fleste av dere svarer et stort NEI på overskriften idag. Idag vil jeg tipse dere om en artikkel skrevet av Martin Norum og Svein Erik Gjøsund. Den handler om MLM selskaper og produktene de selger, og den burde virkelig alle lese. Jeg snakket en del om det på fredagen når jeg snappet på Team Livsstil (har dere fått med dere at jeg nå er fast medlem der?), og jeg merket at det virkelig engasjerte meg. Grunnen til at dette engasjerer meg er vel ikke hovedsaklig fordi det er Multi Level Marketing. MLM i seg selv har jo vist seg å være ren svindel. Om du leser artikkelen til Martin og Svein kan de vise til undersøkelser som viser at 99.05% til 99.77% faktisk taper penger på MLM. Disse selskapene lover gull og grønne skoger, men Herbalife ble for eksempel dømt til å betale 200 millioner dollar til forbrukere- og selgere som tapte penger i 2016 på grunn av bedrageri etter lengre tids etterforskning av amerikanske myndigheter. Det sier vel ganske mye?

    Uansett, det som engasjerer meg mest med dette er at produktene de selger hevdes å være det beste av det beste, noe det helt tydelig ikke er. Hele greia med slike MLM selskaper virker for meg ofte som en sekt hvor mange av medlemmene er hjernevasket. Altså, jeg mener ikke å disse noen som bruker disse produktene og føler de hjelper, det er mange personlige historier der ute. Problemet er bare at når det gjelder slike ting må man se på fakta, vi kan ikke høre på “det funka for meg” historier. Noen har gått ned i vekt av å kun spise sjokolade, det er ikke dermed sagt at det er bra eller anbefales. Produktene til disse selskapene er i stor grad basert på fantastiske lovnader som absolutt ikke holder ord på noen som helst måte.

    Det er faktisk ikke greit. Når du velger å selge noe som du fronter som et næringstilskudd, og det ender opp med å inneholde 74 GRAM SUKKER PR 100 GRAM da er det virkelig noe som ikke stemmer. Da hjelper det ikke samme hvor mye folk hevder det har endret livet deres. Det anbefales forøvrig at man får i seg max 50 gram sukker hver dag. Fitline som det snakkes om i denne tabellen satser i tillegg mot idretten, og i Norge har et idrettslag allerede inngått samarbeid med disse. I Norge får ikke engang utøvere under Olympiatoppen tillatelse til å bruke produktene fordi man ikke kan vite om man får i seg ulovlige stoffer. Ser man på næringsinnholdet så er det også ganske tydelig at produktene ikke gir noe større nytte for idretten med sitt lave karbohydratinnhold og altfor høye dose vitaminer og mineraler. Igjen, dette er fakta på forskning og ikke noe som man bare finner på.

    Tabellen er hentet fra artikkelen.

    Det som virkelig forbauser meg i slike saker som dette er folkene som hardnakket hevder at dette er sunt og forandret livene deres. Folk som tar kontakt med hvem som helst på sosiale medier for å selge disse produktene og i tillegg prøver å guilt tripe deg til å ta et møte med dem. (Type: Nei men du bryr deg vel ikke om å ha et balansert liv og god helse for barna dine du da…). Folk som fortsetter å hevde at dette er sunt og så utrolig viktig for kroppen enda de blir presentert med både forskning og næringsinnhold som ikke støtter alle de fantastiske påstandene. Hvordan kan man for eksempel forsvare 74 gram sukker pr 100 gram? Uansett om man bare bruker en t-skje av gangen så er mesteparten av innholdet sukker.

    Uansett, ikke bare ta mitt ord for det, men les artikkelen. Jeg synes den var utrolig informativ og jeg håper enda flere får øynene opp for denne type MLM. Så om du har vurdert å hive deg på noe slikt, ikke gjør det er min anbefaling. Igjen, jeg mener ikke å disse de som bruker disse produktene, men fakta er fakta. Det hjelper ikke om moren til venninnen din følte hun fikk så mye energi og gikk ned masse kilo. Grunnen til dette er forøvrig oftere fordi folk spiser sunnere/mindre/beveger seg mer samtidig som de starter på disse produktene. Vår så snill, vær litt skeptiske folkens, google litt rundt etter gode kilder og les litt om ting. Ikke bare ta ting for god fisk fordi noen sier det funka for meg. Og les artikkelen! Den er verdt det.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 6
    Oct 2018
    6:01 pm

    Alle drømmer ikke om å bli tynne

    -Sponset undertøy-

    Via mine sosiale medier er det visse ting jeg prøver å få frem. En av de viktigste tingene jeg vil ha frem er vel på mange måter å vise at overvektige også er mennesker, at man ikke skal la utseende styre livet. Så mange venter med å prøve ting de har lyst til fordi de føler de må gå ned 5 kg eller se ut på en gitt måte. Jeg vil formidle at man er verdt noe uansett hvordan kroppen ser ut. At man ikke skal måle sin egen verdi utifra tallene på vekta, hvilken størrelse man bruker i klær, eller hvor flat magen er. Det gjelder selvsagt ikke bare om man er overvektig, men ALLE, uansett størrelse og fasong. Jeg ønsker å kunne gi andre verktøyene til å se hvor fantastiske de er, gi de et annet syn på se selv og akseptere den man er som person. Samtidig er det viktig for meg å samtidig få frem at det er viktig å jobbe med helsen vår. For meg henger disse to tingene veldig tett sammen, for helse har både en fysisk og en psykisk del. Skal vi ha det bra med oss selv må begge deler være på plass.

    Derfor prater og skriver jeg mye om det å like seg selv, like kroppen sin som den er og akseptere hvem man er. Å fokusere på hvem man er som person og innse at man er like bra samme om man veier 50 eller 100 kg. Altfor mange er for opptatt av den fysiske delen av god helse at de glemmer den psykiske. Jeg snakker av erfaring når jeg sier at en vektnedgang og en slank kropp ikke kurerer et dårlig selvbilde. Det betyr selvsagt ikke at man ikke skal trene og spise sunt, men man trenger å jobbe med hodet også underveis. Altfor mange tillegger kropp og utseende så uendelig mye verdi i dagens samfunn, og jeg ønsker å få flere til å innse at det er ikke det som teller, når alt kommer til alt. Dessverre blir det ofte til at folk skal påpeke hvor usunt det er å være overvektig hver eneste gang jeg legger ut slike poster, men det er bare noe jeg må ta som den offentlige personen jeg er. Det bare overrasker meg at folk ikke tror at overvektige vet det så utrolig godt selv?

    De siste dagene har jeg fått en del kommentarer om at jeg velger å ta operasjon for å bli tynnere, og det provoserer meg. Det fyrer så oppunder det utseendepresset som så mange av oss opplever, en kommenterte til og med at “alle jenter ønsker å bli tynne”. Det er den syke verden vi lever i dere. For nei, alle drømmer ikke om å bli tynne. Jeg personlig går ikke rundt med et intenst ønske om å bli tynn og slank. Om jeg kunne beholdt kroppen min slik den ser ut idag, men ikke hatt den risikoen for sykdommer og plager som overvekt medfører så ville jeg gjort det. Uten tvil. Jeg har valgt å gå videre med operasjonen utelukkende av hensyn til egen helse. At man blir slankere er jo en bivirkning av prosessen, men det å bli slank har ikke engang vært en faktor når jeg har vurdert om dette er riktig for meg. For, tro det eller ei, jeg er ikke misfornøyd med kroppen min. Joda, selvsagt har jeg småting jeg skulle ønske var annerledes, men jeg er faktisk ikke misfornøyd. Jeg synes jeg ser flott ut på min måte (akkurat som du ser flott ut på din måte) og jeg har ikke et stort ønske om å bli slank. Ikke at det er noe galt i å være tynn eller slank, overhode ikke. Det er bare ikke et stort ønske for meg, og noe jeg føler jeg må være for å være god nok.

    Det virker imidlertid som om det er veldig vanskelig for noen å forstå at man kan like seg selv og like kroppen sin, men allikevel ville gjøre noe for helsen. At selv om man er lykkelig og har det bra med seg selv så kan man allikevel ønske å gjøre forbedringer. Ifølge noen er jeg dobbeltmoralsk fordi jeg sier jeg er frisk og lykkelig, men at jeg allikevel tar operasjonen for helsa sin skyld. La oss være ærlige her dere, overvekt er ikke bra for kroppen og fører med økt risiko for mange sykdommer. Det tror jeg nok de aller fleste vet. Det betyr ikke at man ikke kan være frisk og lykkelig som overvektig, men risikoen er der uansett hvor bra man føler seg. Selv om jeg ikke er syk eller har noen plager nå så er det ingen garanti for at det ikke kommer senere. Derfor velger jeg å ta grep nå mens jeg er frisk, og mens jeg har det veldig bra med meg selv på innsiden. Jeg tror det gir meg mye større sjanse for suksess, enn om jeg hadde tatt operasjonen når jeg hatet meg selv og kroppen min. For min del er det også viktig å skille mellom kroppsglede og helse. Jeg synes personlig det er viktig å også snakke om viktigheten av god helse selv om man fremmer kroppspositivisme og selvtillit. De to tingene går helt klart hånd i hånd for meg, selv om det er vanskelig å forstå for mange.

    elene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 26
    Sep 2018
    7:59 am

    Du kan ikke være feit og lykkelig!

     

    Som overvektig møter man mange stygge blikk og fordommer. Ikke bare har andre fordommer mot en, men man har jammen en del fordommer mot seg selv også. Eh, ble den setningen riktig? Poenget var at jeg møter mange overvektige (noen er ikke engang overvektige) som har utrolig mange tanker om hva de kan og ikke kan gjøre på bakgrunn av hvordan kroppen deres ser ut. Kan ikke dra på treningsenter, må gå ned i vekt før de kan prøve poledance, og kan ihvertfall ikke gå i slike bukser når man har mage! Dette handler altså ikke om ting man føler man ikke klarer pga helse, skader og lignende, men rett om slett om utseende. Oppe på dette har man da alle fordommene mennesker generelt har mot overvektige. Jeg sier ikke at overvektige er alene om å møte fordommer, men denne gangen er det det jeg vil skrive om.

    En sak jeg antar flere har fått med seg er at Tess Holliday er på forsiden av Cosmopolitan sitt oktober nummer. Det har mildt sagt skapt furore. Til og med Piers Morgan har blandet seg inn i debatten. Han mener kort fortalt at det er umulig å veie 300 pounds og være oppriktig lykkelig, og at en slik forside gir et “green card” for overvekt. Glorifisering av overvekt på godt norsk, og at det ikke er bedre enn de tynne modellene.

    Dette viser på så mange måter hvor kropp og utseende fiksert vår verden er blitt. For mange er bare tanken på at man kan være lykkelig som overvektig så absurd at de rett og slett nekter å tro på det. Hvordan kan man være feit og lykkelig liksom? Det samme fikk jeg høre da jeg la ut et bilde på instagram forleden, at man kan være lykkelig som overvektig, men at man ble enda lykkeligere av å ha en bedre form. Personlig synes jeg dette blir altfor lett, for det å være lykkelig er jeg overbevist om at er noe som sitter i HODET. I det mentale rett og slett. Altfor mange tror at så lenge kroppen ser slik og slik ut så vil alt bli bra. Dessverre kurerer man ikke et negativt kroppsbilde ved å gå ned i vekt.

    Det betyr ikke at man ikke kan bli mer glad av en friskere kropp eller bedre helse, for det blir man så absolutt. Å brått kunne gå i trapper uten å bli andpusten er en fantastisk følelse. Dette går imidlertid på helse, og ikke nødvendigvis på hvordan kroppen ser ut (selv om det er en viss sammenheng mellom bedre helse og endret kroppsammensetning). Man kan ikke dømme på utseende hva slags helse en person har. Joda overvektige har større RISIKO, det er det viktige ordet her, for en rekke sykdommer og plager. Det betyr ikke at man kommer til å utvikle dem, at man har dem eller at man er i dårlig form. Piers var jo ute og kritiserte Victoria Beckham for å bruke for tynne modeller for en stund siden. Han var imidlertid raskt ute med å påpeke at han ikke klandret modellen, for alt han viste kunne hun jo være sunn. Undervektie har også en høyere risiko for en rekke sykdommer og plager, som for tidlig overgangsalder, hjertesykdommer m.m. Det betyr ikke at alle tynne mennesker er usunne?Hvorfor får ikke overvektige den tvilen til gode?

    Forøvrig hadde denne pluss size bloggeren et sykt godt poeng når det gjelder Tess sin forside. For hvor er egentlig furoren når det er overvektige menn på coveret av magasiner? Ikke eksisterende er ordet du leter etter. En overvektig kvinne derimot er fritt vilt. Det kan man se i mange bransjer, fra politikere til skuespillere. Svært sjeldent kommenteres menns overvekt på samme måte som kvinner. Er menns overvekt mindre usunt? Har de mindre risiko for sykdommer? Selvsagt ikke, men det blir allikevel behandlet som to ulike ting. Uansett, at Tess fronter en slik forside er faktisk en ganske stor greie (no pun intended). Ikke fordi man da glorifiserer overvekt, men fordi det viser at vi alle er verdt noe. Fordi det viser mangfold. Fordi det viser at selvaksept handler om så utrolig mye mer enn å få en pen kropp. Fordi det er viktig at den kommende generasjonen blir eksponert for alle type kropper.

    Jeg skal ikke si noe om Tess sin helse. Jeg ønsker ikke å diskutere om overvekt er farlig eller ikke. Vi må lære oss at en ting ikke utelukker en annen. Om jeg er lykkelig og fornøyd med meg selv betyr ikke at jeg driter i helsa. At den person er slank betyr ikke nøvendigvis at vedkommende er sunn. For meg som selv er overvektig er det egentlig utrolig provoserende at andre skal anta at jeg ikke er lykkelig kun på bakgrunn av kroppen min, og samtidig få høre at jeg sikkert ville vært mer lykkelig som slank. Igjen, jeg sier ikke at vi skal drite i helsa, men vi MÅ slutte å la kropp og utseende få så utrolig mye makt over oss. Vi må tørre å utfordre tankemønstrene våre om hva som skal til for å være lykkelig. Vi må faktisk ikke prate om hvor usunt det er å være overvektig hver jævla gang en overvektig person legger ut bilde av seg eller viser at hun liker seg selv. Tro meg, de aller fleste har fått det memo! Kan vi ikke bare av og til applaudere at folk smiler og er glade i seg selv, uten den forbanna moralske pekefingeren til enhver tid? Jeg avslutter med Tess sine egen ord: “People who think I’m glorifying obesity are glorifying stupidity,” Takk for meg!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 17
    Sep 2018
    4:24 am

    En hektisk uke

    -inneholder annonselinker fra Ellos.no-

    Hei og god morgen! Så fort dette innlegget er lagt ut sitter jeg i bilen med kofferten pakket på vei mot Oslo og deretter Sverige. Dagen starter med paneldebatt på TV2 imorgen tidlig, så slå gjerne på tven klokken 09.00. Jeg stiller sammen med blant annet Lars Zachariassen så da klarer kanskje noen å gjette hva det handler om? Jepp, det handler om dette innlegget og det at mange rett og slett ikke tørr å dra på treningsenteret. De må gå ned 5 kilo først eller bli bedre trent, FØR de melder seg inn på senter? Hvor bakvendt er ikke det?! Så mange er rett og slett redde for å gå på treningsenter fordi de er redd for å bli sett på, dømt og ledd av rett og slett. Treningsenteret skal jo være for alle, uansett utgangspunkt, og her har både vi som medmennesker og treningsenterne noe å gjøre. Det er temaet for debatten idag så jeg håper mange vil se på.

     

    Antrekk: Topp fra Ellos // Skjørt fra Ellos // Hvite Sneakers // Veske Don Donna

    Etter at TV2 er overstått er det bare å vente nesa andre veien igjen. Jeg må en tur innom jobben etter 2 uker ferie for å fikse noen små ting, og se om det har kommet noe nytt og spennende på klesfronten, haha! Får jo nesten abstinenser her etter 2 uker (neida)! Etter en kjapp tur innom jobben reiser jeg videre nedover mot Gøteborg og Halmstad hvor jeg blir værende i 3 dager på butikksjefsmøte. Så det blir mye jobb og informasjon frem til jeg er hjemme igjen onsdag kveld. Så blir det Oslo igjen på tordag, men da for litt mer pleasure heldigvis. Så snakker vi jobbehelg med personlig styling og hele pakken, puh! Herlig start etter ferien med andre ord, og det sier jeg ikke på tull altså. Jeg merker at jeg virkelig har savnet jobben, selv om det også er deilig med ferie. Håper dere får en super start på uka alle sammen, det skal jeg ha!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 14
    Sep 2018
    11:31 am

    Jeg er ikke tøff fordi jeg går i bikini

     

    Som jeg nevnte i dagens instagram innlegg (det finner du her) så mener jeg at det er viktig at man snakker om ting. Om vi ikke snakker om ting kan vi heller ikke forvente at det blir en endring. Så altfor ofte får jeg beskjed om å “ikke bry meg”, “Ikke gi de oppmerksomhet” når jeg tar opp aktuelle temaer. Temaer som at jeg delte for lettkledde bilder da jeg var på ferie nå nettopp. Som jeg skrev på instagram så er det ikke alltid det at jeg bryr meg så jævlig mye for min egen del, men jeg er tross alt en influencer. En påvirker, og jeg vet jeg når ut til mange. Derfor velger jeg av og til å “gjøre en stor sak” ut av noen temaer fordi jeg mener det er viktig å snakke om. Fordi jeg vil bruke min stemme til å hjelpe andre med å få det bedre. Det hjelper ikke å bare stikke hode i sanden folkens og allikevel forvente endring. Vi må faktisk prate om ting. Vi sier vel ikke til en som blir mobbet at han eller hun bare må slutte å bry seg? At de som blir urettferdig behandlet ikke skal lage en stor sak ut av det?

    Uansett, idag kom jeg over en artikkel om Ashley Graham. Om du ikke vet hvem det er så vet jeg ikke hva jeg skal si, haha! Ashley er vel en av de mest berømte pluss size modellene der ute, og hun har så utrolig mye bra å komme med. Dagens artikkel handlet om at hun rett og slett er lei av å bli hyllet for selvtilliten sin. Lei av å få beskjed om at hun er tøff som går i bikini eller viser frem cellulittene sine. Jeg kunne ikke annet enn å nikke samtykkende mens jeg leste dette, for jeg er så utrolig enig. Jeg får også slike kommentarer og selv om jeg vet at det ikke ligger noe som helst vondt bak de utsagnene så viser de til et av problemene i dagens samfunn. For det forventes ikke at store kvinner skal være stolte over kroppen sin. Det forventes ikke at man skal være komfortabel i bikini eller ved å vise frem cellulitene våre. Derfor blir kvinnene som gjør det “tøffe” fordi samfunnet mener egentlig skal vi skamme oss. Igjen, jeg vet at dere lesere som har har skrevet slik til meg tidligere bare mener positivt, så dette innlegget skriver jeg på mer generelt grunnlag.

    Om vi bare kunne slutte å gjøre det til en stor greie hver gang noen viser cellulittene sine, viser valkene sine, strekkmerkene og lignende, så kanskje man faktisk vil oppfatte det som mer normalt? Når media imidlertid lager en sensasjon hver gang en idrettstjerne viser at hun har cellulitter, hver gang en skuespiller er stolt av strekkmerkene og lignende så kanskje man forstår at det egentlig ikke er en big deal? Jeg sier ikke at vi ikke skal vise dette frem, at vi ikke skal snakke om det, men ikke gjøre det til en sensasjon? Gir det mening?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 31
    Aug 2018
    5:08 am

    Det skjer ting i bloggverden

     

    Bloggverden er et litt spesielt sted som lenge har fått lov til å ture avgårde som det selv vil. Til tross for mange veiledninger og fokus på for eksempel merking av reklame så blir disse reglene brutt hver eneste dag. Både av store bloggveteraner og av mindre bloggere. Personlig synes jeg veilederen for merking er ganske klar og tydelig, men tydeligvis etterlater den rom for ulike tolkninger. Som at #annonse kan komme i slutten av en lang tekst. Det som kanskje overrasker meg mest er hvor aggressive noen av dem blir når man påpeker at de har glemt å merke, eller har merket feil. Ofte blir man bare ignorert, slettet eller blokkert. Jeg sendte en klage på en av de store bloggerne en gang for manglende merking og fikk en illsint og hånlig melding i innboksen min et par uker etterpå om at jeg hadde ingenting med å klage på henne. Uansett, nå skjer det faktisk saker og ting, for igår fikk den første bloggeren en bot fra Forbrukertilsynet. Den var ikke liten heller. Hele 100.000 kroner må bloggeren Anna Rasmussen ut med.

    (Skjermdump, VG.no)

    Det betyr at det skjer saker og ting i bloggverden nå, for på mange måter innleder dette starten på et nytt kapittel. Forbrukertilsynet kan nå selv fatte vedtak og bøtelegge, og dermed skal vistnok slike saker bli slått hardere ned på. Stadig flere får opp øynene for hvordan blogging egentlig foregår, og forstår at for mange ligger det business bak. Blogg er ikke lengre bare en dagbok på nett. Til og med lille jeg har jo et eget enkeltmannsforetak knyttet opp mot min blogg. Nå sier jeg ikke at det i seg selv er noe negativt, mange fremstiller det som at blogger ikke er verdt å lese kun fordi noen tjener penger på det. Der er jeg ikke enig, det finnes utrolig mange gode bloggere der ute som gir mye til leserne sine og som prøver å gjøre en forskjell! Derfor er det ekstra viktig at man kommuniserer klart og tydelig hva som er reklame og hva som ikke er det. At man i det minste gjør et forsøk på å sette seg inn i reglene og merker riktig etter beste evne. Som dere vet er dette et tema som virkelig engasjerer meg. Det er ikke fordi jeg gjør alt riktig selv, jeg kan fremdeles bomme jeg også, men jeg synes det er viktig. For meg går det rett og slett på troverdigheten min ovenfor dere som følger meg. At selv om jeg elsker produktene jeg anbefaler så skal dere vite det dersom det ligger en avtale bak det.

    Anna Rasmussen, eller Mamma til Michelle som mange kjenner henne som, fortsetter dessverre i kjent stil og nekter å ta ansvar for å ha lurt leserne sine. Det synes jeg er utrolig trist å se… Hun skylder på samboer og mener at vinnerene bare ble trukket litt sent. At alle har fått premien sin nå og at hun måtte ta 5000 kr av egen lomme for å betale for premiene. At det føles urettferdig å betale en bot på konkurranser hun ikke engang trengte å ha… At hun ikke har tjent noe på konkurransene. Dersom dette var reelle konkurranser, hvorfor må du da betale av egen lomme? Dessuten slipper man ikke unna med å bryte loven fordi man ikke trengte å gjøre det? Hva slags argumenter er dette egentlig? Et av vilkårene for å vinne var dessuten å like Facebook siden hennes. Dette er ikke engang lov ifølge Facebook sine regler. Ville det ikke vært bedre å lagt seg flat, vært litt ydmyk og innrømt at man gjorde feil. For alle kan gjøre feil, men det står mer respekt av å legge seg flat enn å legge skylden på alle andre mener nå jeg.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 29
    Jul 2018
    9:36 am

    Jeg blir mobbet…

     

    Dersom noen mener jeg fremmer fedme via bloggen min, blir jeg da mobbet? Om noen mener jeg burde være flinkere til å opplyse om risikoen rundt overvekt, skal jeg da føle meg mobbet? Hva om noen mener jeg skriver på en måte som gjør at overvektige ikke vil ta tak i helsen sin, er jeg da et mobbeoffer? Dersom noen ikke synes antrekket mitt er flatterende, skal jeg da sette meg på badet og gråte? Jeg mener helt klart nei. Jeg er ikke enig i kritikken, men det å kalle de mobbing synes jeg er et slag i trynet mot de som blir mobbet hver eneste dag. Dessverre lever vi i generasjon Krenk og det er ikke mye man kan si uten at noen føler seg mobbet og krenket. Dessverre er det blitt en trend blant bloggere å dra mobbekortet så fort de får kritikk, og de siste dagenes bloggkrangel har virkelig vist oss det.

    Mads Hansen har klart å erte på seg både den ene og den andre av toppbloggerne, og blir nå kalt Norges største mobber av noen. Den diskusjonen skal jeg ikke kaste meg inn i merker jeg. Det jeg imidlertid reagerer veldig på er at konstruktiv kritikk blir omgjort til mobbing. Dette er faktisk noe vi må snakke om dere. Vi kan være uenig i mye, noen mener eksponering av barn ikke er en big deal, noen mener man må få gjøre hva man vil med kroppen sin, og noen mener dette er problematiske ting vi faktisk må snakke om. Det er helt greit å være uenige, problemet dukker opp når konstruktiv kritikk blir betegnet som MOBBING. For hvordan skal vi egentlig kunne diskutere viktige ting i samfunnet om ethvert forsøk på kritikk blir ansett som mobbing? Selvsagt er det sårt og vondt å få kritikk, kanskje spesielt på det nivået mange toppbloggere får. Det har jeg full forståelse for. Samtidig tror jeg det er kritikk vi blir bedre av, til syvende og sist. Igjen, vi må ikke være enig i all kritikken vi får (og noen bloggere får ufortjent mye), men vi kan ikke kalle hver minste lille ting for mobbing. Da mister begrepet all sin betydning.

    Det er tydelig at dette er en sak som engasjerer mange. Jeg fikk nettopp kjeft på instagram fordi jeg vistnok ikke var oppegående nok til å se at dette bare en del av mobbekampanjen til Mads Hansen. At ved å støtte Hansen så støtter jeg også mobbing av unge jenter. Den svir selvsagt litt, for jeg støtter så absolutt ikke mobbing. Jeg støtter imidlertid retten til å komme med konstruktiv kritikk, og særlig når disse bloggerne tjener millioner på å normalisere plastisk kirurgi og eksponering av barn. For meg går mobbing mer på utseende, egenskaper og ting man ikke kan noe for. Kommentarer på kroppen og utseende er ikke greit, og her har Hansen helt klart bommet et par ganger. Selv får jeg kommentarer på kropp og utseende daglig, uten at jeg føler meg mobbet av den grunn. Lei meg blir jeg selvsagt, men det sitter fremdeles langt inne å kalle det mobbing. Det er det jeg reagerer på. Jeg får selv mye kritikk og dritt slengt etter meg, men jeg velger å fortsette fordi jeg også får utrolig mye positivt ut av bloggingen min. Da får jeg også tåle at noen er uenige med meg. For det er jo det kritikk egentlig er, at noen er uenige med måten man gjør ting på.

    Vi må kunne være uenige, og diskutere viktige saker, uten at man skal dra opp mobbekortet. Vi kan ikke bli krenket for absolutt alt, og vi må kunne være såpass oppegående at vi ser forskjell på mobbing, krenking og kritikk. Uansett om vi mener denne kritikken er berettiget eller ikke.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 15
    Jul 2018
    6:45 pm

    Igår var det kjipt å være feit

     

    I hverdagen går jeg svært sjeldent rundt og tenker over størrelsen min. Faktisk tenker jeg oftere over at jeg føler meg bra, at jeg liker antrekket jeg har på meg og lignende. Svært sjeldent tenker jeg over at jeg er overvektig, at kroppen min er stygg, at jeg er tungt og lignende. Jeg har sjeldent problemer med å bevege meg rundt og jeg blir med på det jeg ønsker å gjøre uten å tenke over at jeg må gå ned i vekt først. Jeg vet dette er helt usannsynlig for noen, men sånn er det faktisk. Så er det selvsagt noen unntak som bekrefter regelen, og en av de situasjonene dukket opp igår på lørdag. Da var jeg i Skara Sommarland i Sverige, her har de både stort badeland og karuseller, noe jeg digger. Å være i vann og bade er vel noe av det jeg liker aller best, og det var ikke helt her problemet lå. Jeg tok på meg bikinien og koset meg sammen med pappa og lillesøster. Når det gjaldt karusellene derimot havnet jeg brått i en situasjon hvor jeg virkelig kjente på dette med å være overvektig.

    Det startet allerede på den første berg og dalbanen der det var en vektgrense. Nå var jeg innafor denne med 15 kilo, men allikevel gav det meg en vond klump i magen. Hva om de ba meg veie meg foran alle slik de gjorde på en taubane i Thailand? Etter litt kø fikk vi satt oss i karusellen og her dukket den neste utfordringen opp. Beltet var nemlig ganske så trang… såpass trang at jeg måtte få hjelp til å presse det ned i festet… Disse beltene tar vist ikke hensyn til verken mage eller hofte. Det er forsåvidt en ting, det verste var vel egentlig himling med øynene til den ansatte som måtte hjelpe meg. Der og da følte jeg meg rett og slett bare som en feit…. ja jeg skal ikke si det for jeg vet det bare er dumme tanker. Personlig liker jeg ikke å bruke ordet feit, verken om meg selv eller andre, men dette var en opplevelse jeg ikke helt var forberedt på.

    Deretter gikk vi videre for å kjøre go-kart, og her støtte jeg på litt samme situasjon. De bilene er ikke laget for oss med litt hofter og mage. Jeg fikk imidlertid presset meg nedi (bra fett flytter på seg, haha!), beltet gikk heldigvis på uten problemer, men jeg kan ikke si det er det mest behagelige jeg har opplevd. Igjen var det ikke det som var det største problemet, men heller hvordan man følte man ble møtt av de som jobbet der, og blikkene man får av de rundt seg. Der og da følte jeg meg så liten og så stor samtidig. Jeg følte meg som mange av de skjellordene jeg har fått høre gjennom bloggkarrieren, at jeg var lat, udugelig og bare feit. At det var alt jeg var og at det var kun størrelsen min som betydde noe. Ikke hvem jeg var som person. Hadde jeg ikke vært igjennom det jeg har vært igjennom tror jeg at jeg ville begynt å gråte og dratt hjem. Så ille føltes det faktisk der og da.

    Nå i ettertid kan jeg le litt av meg selv, nå innser jeg jo at det ikke er størrelsen min som identifiserer meg. Dessuten, jeg vet jo at jeg er litt stor og at slike karuseller etc ikke er laget for alle. Det må jeg bare godta. Jeg skal ikke begynne å hyle opp om at de burde lage karuseller for alle størrelser (selv om det hadde vært flott i en perfekt verden). Jeg skriver heller ikke dette for at noen skal synes synd på meg. Jeg fikk jo kjørt karuseller og koset meg, selv om det var ubehagelig i en liten periode. Noen ganger er det imidlertid viktig for meg å dele både det positive og det negative. Selv om jeg prater mye om at jeg liker kroppen sin, at man skal akseptere seg selv og bygge opp selvtilliten så kommer jeg allikevel borti slike opplevelser som dette. Mange overvektige blir fremdeles møtt med mange fordommer og forhåndsdømming, og slike situasjoner jeg beskriver er nok ikke uvanlig. Det er kjipt, men vi kan ikke la slike ting stoppe oss fra å leve. Stoppe oss fra å oppleve, være med på nye ting, eller få oss til å bare bli sittende hjemme fordi vi er redd for hva andre tenker. Det er ikke kroppen som avgjør vår verdi, det er hvem vi er som mennesker. Ikke la noen innbille deg noe annet.

    Samtidig må jeg jo innrømme. Akkurat igår føltes det veldig kjipt å være feit. Akkurat igår skulle jeg virkelig ønske jeg var liten og nett. Akkurat igår tok jeg på meg alle de fordommene som er der ute om overvektige og følte at det var sannheten. Det var heldigvis igår, idag vet jeg at det ikke stemmer. Heldigvis.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Jul 2018
    9:45 am

    Hva ukjente mennesker mener er ikke viktig

     

    Idag må vi snakke om noe viktig dere, nemlig det å la ukjente menneskers meninger om deg eller kroppen din ha en påvirkning på livet ditt. Vi lever dessverre i et samfunn hvor “alle” mener de har en rett til å si hva de vil om andre. Hvor kropp og utseende er valutaen for ens egen verdi, og hvor det er verre å være tykk enn å være slem. Heldigvis kan vi gjøre noe med det, ved å innse hva som faktisk betyr noe, og si fuck it til de forbanna kravene vi føler vi må følge. Jeg sier ikke nødvendigvis at det er kjempelett, men det som er verdt å kjempe for er ikke alltid det. Det er imidlertid verdt det til sist. For helt ærlig, hvorfor skal ukjente mennesker som ikke er en del av mitt liv, som ikke bidrar noe til hverdagen min, som jeg ikke engang kjenner, få LOV til å ha en innvirkning på mitt liv og min verdi? Dersom Per (42) sitter i Kristiansand og mener jeg er feit, hvorfor skal jeg la han få påvirke mitt humør og mitt syn på meg selv. Hva betyr vel han for meg? Ingen verdens ting! Det som imidlertid betyr noe er hvordan DU ser på deg selv.

    Så begynn å jobbe med deg selv. Begynn å si pene ting om deg selv, skriv gjerne en liste over alt som gjør deg bra. Og ikke kun fokuser på utseende. Det er viktig å huske dere at utseende vil forsvinne, men den vi er som person vil fortsette å være der. Dessuten, hva hjelper det med en pen bil om motoren ikke fungerer? Lær deg å gi litt faen og sett ting i perspektiv. Om noen kaller meg feit så tenker jeg at om det er det verste de har å si om meg så har jeg kommet ganske langt. Det finnes nemlig langt verre ting enn å være feit. Ikke la totalt ukjente mennesker meninger om deg påvirke din hverdag. De betyr ingenting. De som betyr noe er de du er glad i, venner, familie og kjæreste, og de er garantert ikke venn med deg pga måten du ser ut. Tenk deg om selv, hvorfor er du venn med dine venner? Hvorfor er du sammen med kjæresten din? Er det kun pga utseende? Så om det ikke er det for deg, hvorfor tror du det er slik for alle andre?

    Jeg sier ikke at du ikke skal pynte deg, trene, spise sunt og sminke deg av den grunn, men lær å se din egen verdi uavhengig av utseende. Fortell deg selv at du er bra nok, sett ting i perspektiv. Er det viktigste her i verden å bli pen og slank? At alle skal like deg? Bare innse at du aldri kan gjøre alle fornøyde, men du kan gjøre deg selv fornøyd. Jeg har også mine usikkerheter, men jeg jobber med de hver eneste dag. For det er kun jeg som skal avgjøre hvordan jeg har det den dagen, ingen andre. Jeg er bra nok, uansett hva Per (42) eller Ingrid (26) måtte mene, og det er du også.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage