• 23
    Jun 2018
    8:08 pm

    Du trenger ikke like kroppen min

     

    Igår la jeg ut et bilde av meg selv i den nye bikinien min. Både fordi jeg ville vise frem bikinien, fordi jeg synes jeg så bra ut, og fordi jeg følte jeg hadde et viktig budskap å dele sammen med bildet. Sammen med bildet la jeg ut følgende tekst:

    Dere som følger meg vet jo at dette er et tema som jeg synes er ganske viktig, og som jeg snakker mye om. Nå som sommeren og bikinitiden er her så er det jo ikke akkurat mindre aktuelt, og heldigvis får jeg mye positive tilbakemeldinger fra dere som følger meg. Faktisk er det hovedsaklig positive tilbakemeldinger om dagen, og det er jo enda bedre. Jeg føler faktisk at jeg gjør noe riktig og viktig, det er jo derfor jeg fortsetter. Når jeg hører fra Janne på 45 år som endelig har turt å bade med jentene sine i syden, eller Frida på 17 år som endelig føler at hun er bra nok, de tilbakemeldingene betyr så utrolig mye for meg. Mye mer enn de som absolutt skal slenge ut negative kommentarer om meg og kroppen min.

    Fordi når jeg legger ut bilder av meg selv, enten det er i bikini, eller i et antrekk jeg føler meg fin i, så legger jeg det ikke ut for at andre skal like kroppen min. Jeg legger det ikke ut for at andre skal synes jeg er flott, sexy, attraktiv, eller søt. Jeg legger det ut fordi JEG føler meg bra og synes jeg ser bra ut på bildet. Om noen andre synes jeg ser bra ut også så er det selvsagt veldig hyggelig, jeg klager ikke på det altså. Det er alltid hyggelig med komplimenter. Poenget mitt er bare at jeg ber ingen andre om å like kroppen min, eller antrekket mitt, bare fordi jeg er i sosiale medier og legger ut bilder av meg selv. Så når folk kommenterer ting som “Huff, den kjolen var ikke noe fin til deg”, eller “Du har så stygge bein” eller andre lignende kommentarer så prøver jeg å ikke ta det så veldig alvorlig. (Med mindre jeg ber om andres mening selvsagt, da er det noe helt annet). Fordi det er faktisk ikke viktig for meg i lengden om andre liker utseende mitt eller stilen min. Det som betyr noe er at jeg gjør det, og det er det jeg har jobbet mot så lenge. At JEG skal være komfortabel med hvem jeg er. Ikke bare når det gjelder kropp, utseende og stil selvsagt, men enda viktigere den jeg er som person. Det har vært en lang reise, og jeg er så takknemlig for at jeg har kommet ditt jeg er idag.

    Du trenger faktisk ikke å like kroppen min, fargen på håret mitt, stilen min, eller den jeg er som person (selv om jeg selvsagt er awesome, haha). Det er helt i orden, alle kan ikke like alle, men du får godta at jeg faktisk gjør det. Du trenger ikke forstå hvordan jeg kan like en kropp som tydeligvis er langt fra DIN ideal, fordi jeg lever etter mine egne idealer. Du trenger ikke like alt jeg har på meg heller fordi vi har alle forskjellige stiler, og det er helt i orden. Budskapet jeg kommer med er imidlertid like viktig, uansett hvordan jeg måtte se ut og hva andre måtte synes om det. Den tankegangen håper jeg dere som leser denne bloggen tar til dere også. Det viktigste er hva DU synes om det selv, ikke alle andre. Om du klarer å komme ditt, da når du langt!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 7
    Jun 2018
    6:56 am

    Selvtillit er kun for slanke mennesker

    -Inneholder reklame for Ellos-

    God morgen dere. Jeg har nettopp kommet hjem fra trening og skal snart avgårde på jobb. Økten idag besto selvsagt bare av å ta selfies, er dere klar over hvor svett man blir av det eller? Noe må jeg jo gjøre riktig siden vekta viser minus 4 kg! Det med selfies er selvsagt en spøk, men samtidig ikke, for ifølge noen er det vist det jeg gjør når jeg sier jeg trener. Det er utrolig at man fremdeles kan bli overrasket over hvor slemme enkelte mennesker er, selv etter så mange år med blogging. For dere som ikke fikk med dere så var det en sak på instagram igår hvor en konto la ut om hvordan overvektige på sosiale medier gjorde at aksepten for overvekt ble større, og hvor da en følger av vedkommende mente jeg fremmet overvekt. Kontoen la ut denne meldingen og ba meg offentlig om å kommentere den. Hele greia ligger fremdeles ute på min insta story og snap story. Jeg bare merker jeg er så utrolig lei av å hele tiden bli dømt for hvordan jeg ser ut, og ikke budskapet jeg kommer med… Ja jeg snakker om å like seg selv og være glad i kroppen sin, men jeg snakker også om sunn mental og fysisk helse, og har da aldri glorifisert det å være overvektig.

    Deilig og myk tricot kjole finner du her!

    Som alltid når jeg snakker om slike saker så får jeg beskjed om å bare ikke bry meg, og at det er kjedelig at jeg må forsvare meg hele tiden. Vet dere hva? Det synes faen i meg jeg også, og det er mye dritt jeg aldri kommenterer. Samtidig kan vi ikke bare stikke hodet i sanden og late som ingenting. Jeg er en influencer, og jeg vet jeg har folk helt ned på ungdomskolen som følger meg. Hvilket signal gir det egentlig om jeg ikke tar tak i en slik sak som skjedde så offentlig? At det er greit å henge ut folk? Jeg vil gå foran som et god forbilde, og vise at det er greit å si ifra når man blir urettferdig behandlet. Uansett hvor mye folk mener jeg ikke burde bry meg så gjør jeg faktisk det. Kanskje ikke alltid på egne vegne, men også på andres vegne. Noen må stå frem og si at det ikke er greit. For det er ikke greit at folk dømmer kun på bakgrunn av utseende fremfor å høre på det jeg egentlig sier. Jeg har aldri oppfordret til overvekt, eller ment overvekt er en bra ting, og dere som faktisk leser bloggen min vet heldigvis det.

    Vedkommende som hadde kommentert mente vist at det var hårreisende at folk lærte å ha selvtillit som overvektig. Tenk dere det da folkens, jeg hadde tydeligvis ikke fått memo om at selvtillit kun var for slanke mennesker. Tenke seg til. Jeg tror faktisk det er en del misunnelse ute å går i saker som denne. Jeg tror mange synes det er voldsomt provoserende med overvektige som har selvtillit, kanskje fordi de ikke har det selv. Når det da kommer en som meg som ikke ser ut slik idealet dikterer og sier man er fornøyd så er det som å vifte med en rød klut foran øynene for folk. Om jeg dyttet i meg sjokolade hele dagen, aldri trente og fremmet dette på bloggen så er det en ting, men jeg fremmer faktisk ikke fedme bare fordi jeg tar bilder av meg selv og legger ut i sosiale medier. Det blir bare for dumt. Jeg kommer aldri til å slutte å si ifra, for om vi vil ha en endring må vi fortsette å kjempe for det. Jeg vet at min stemme gjør en forskjell for mange, og det er noe som betyr mye for meg.

    Så vær så snill, hør på meg fremfor slike bedrevitere. Du har rett til å føle deg fin og ha all verdens selvtillit uansett hvordan kropp du måtte ha. Det betyr ikke at du driter i helsa de, men at du velger å ha det bra med deg selv mentalt. Det fortjener du, og du er bra nok uansett hva tallene på vekta viser. DET tørr jeg faktisk påstå er sannheten.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 6
    Jun 2018
    9:48 am

    Bloggestraff

     

    Blogging er blitt en stor greie, og de største bloggerne i Norge tjener store penger på å vise frem hverdagen sin, dagens antrekk og månedens plastiske operasjon. Ja det er selvsagt litt satt på spissen, men det er ikke til å komme ifra at vi lever i en tid der skjønnhetspresset stadig blir større. Færre og færre er fornøyd med seg selv og kroppen sin, og det blir mer og mer normalt å fikse på kroppen. Litt fettsuging her, litt botox der, et litt rumpeløft her. Er det så innmari farlig da? Burde ikke alle få gjøre hva de vil med sin egen kropp? Svaret på det siste er selvsagt ja, alle står fritt til å gjøre som de vil med egen kropp. Problemet oppstår når det promoteres omtrent daglig, og med på kjøpet får du en fin rabattkode som gir 20% på hvite tenner eller restylane. Your choice! Vi må alle ta ansvar for oss selv, men når du er en blogger i million klassen og presenterer deg selv som en influencer så må du faktisk ta ansvar for de som følger deg også. Du kan ikke velge om du er et forbilde eller ikke.

    Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland er tydeligvis enig, og hun mener alvor. Hun arrangerte et konferansemøte i Oslo med både toppsjefer i bloggnettverk, influencere, redaktører, journalister, politikere og forskere. Målet var å finne tiltak som begrenser norske bloggere, instagrammere og youtuberes negative kroppspress på norske tenåringer. Mange influencer/bloggere ble invitert, men nektet å delta på møte. Det sier ganske mye. Les hele artikkelen til Morten Hegseth om møtet her. Det kom vistnok frem mange gode forslag på møte, som et etisk regelverk. Velger man å følge dette blir man merket slik at man blir mer attraktiv for annonsører. Blir du dømt for brudd vil man få konsenkvenser i form av en ordentlig straff, og ikke de tullete advarslene dagens Forbrukertilsynet driver med idag. De har tross alt muligheten til å gi sanksjoner, men har så langt aldri gjort det.

    Personlig synes jeg dette går veldig riktig vei. Det er ingen tvil om at vi trenger strengere regler og kontroll når det gjelder reklamering for plastisk kirurgi, botox og andre måter å fikse på kroppen på. Det er utrolig skremmende at det blir stadig mer normalt å fikse på kroppen, og motto virker å være at om du ikke liker det, vel da kan du operere! Hvilke signaler sender det egentlig til de som følge deg? Hvilke signaler sender det til barna dine? “Mamma var ikke fornøyd med seg selv så hun fikset på det, men du er fin som du er da!”. Jeg håper flere ser den logiske bristen her? Hva skjedde med det å jobbe med seg selv? Jobbe med hodet, selvfølelsen og selvtilliten? Mange mener at vi må huske at disse bloggerne selv er et offer for skjønnhetshysteriet som herjer i samfunnet, og det er nok absolutt tilfelle. En ting er imidlertid å være offer for hysteriet, det blir noe annet når du velger å gjøre andre mer usikre og tjene penger på det i samme slengen.

    For jeg må si det er provoserende når enkelte bloggere nå går ut og hevder de angrer på operasjonene. At de er misfornøyde med resultatet og ikke anbefaler noen andre å operere seg. Det er ikke provoserende i seg selv, vi kan alle angre på ting vi har gjort. Når du imidlertid benytter en hver anledning til å trykke den rumpa du er “så misfornøyd med” opp i kamera, og fremdeles lever av å legge ut seksualiserte bilder av det selv som fremhever resultatet av disse operasjonene. Da tar jeg deg ikke så veldig seriøst. Da finner jeg det svært vanskelig å tro at du er så forferdelig misfornøyd. For meg blir det feil at du skal få i både pose og sekk, du skal få fronte operasjoner og spille på utseende det har gitt deg, men samtidig prøve å være et godt forbilde ved å si at ingen andre må operere seg? Riktig…

    Jeg er ihvertfall veldig spent på det videre utfallet av dette initiativet, og jeg håper virkelig det blir en endring fremover. At vi får slutt på “russerabatter” for større lepper, rabattkoder for større rumper og generelt et samfunn der det er verre å være tykk enn slem. Som sagt, alle bestemmer selv hva de ønsker å gjøre med kroppen sin. Jeg har venner som har operert seg, tatt silikon og diverse, jeg tenker ikke noe negativt om det. Felles for dem alle er imidlertid at de ikke promoterer det og tjener penger på det, og det mener jeg er en vesentlig forskjell. Hva synes dere? Er dette et godt initiativ eller kan man gjøre det på helt andre måter?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 29
    May 2018
    7:49 pm

    Den perfekte bikinikroppen

    -Inneholder reklame for Change Lingerie og Ellos.no-

    Lenge trodde det at den perfekte bikinikroppen ikke fantes. At det alltid ville være noe man var misfornøyd med, som ikke ble som man ville. At uansett hvor bra man så ut så ville det alltid være noe man kunne sette fingeren på. Større rumpe, litt mindre pupper, mer markerte skuldre, and the list goes on and on. Det var før jeg innså at den perfekte bikinikroppen faktisk finnes. Problemet er bare at du ikke finner den på gymmet, ved en spesiell type trenddiett, X antall kremer for mindre cellulitter og flere 1000 kr på den perfekte bikinien. Nei, den perfekte bikinikroppen er, dessverre, litt vanskeligere å finne enn det. For å finne den må du være villig til å endre på noe som mange finner uendelig vanskelig. Ditt eget syn på deg selv.

    (annonselink) Badedrakt med lekre detaljer fra Change Lingerie // Gul omslagskjole fra Ellos.no // Sandaler fra Aldo

    i 2015 skrev jeg en kommentar i Kamille, en kommentar som ble den mest delte artikkelen på sosiale medier det året. Den føles like aktuell idag, om ikke enda mer! For vi bruker så uendelig mye tid på å bekymre oss over denne bikinikroppen at vi helt glemmer å nyte sommeren. Istedet for å leve livet, le med venner, leke med barna og kose oss i sola så tenker vi over cellulittene på beina. Over magen som ikke ble helt flat i år heller. Armene som vi helst vil skjule. Vi er så opptatt av hva andre måtte tenke at vi ikke engang reflekterer over hvor latterlig det er. For når alt kommer til alt, hvor mange bikinikropper fra ifjor husker du egentlig? Sannsynligvis ingen. Disse tingene vi går rundt og bekymrer oss over er det ofte kun vi som ser, ingen andre. Men dersom noen andre skulle legge merke til det? Hva så? Hvorfor skal du la tankene til komplett fremmede mennesker diktere ditt liv? Jeg vet det er enkelt for meg å si det, men det må sies. Om og om igjen, og det må jobbes med. Den perfekte bikinikroppen oppnår du når du faktisk innser at du har den allerede, du må bare endre tankegangen din og innse det!

    Livet kommer ikke i reprise dere, og hva ønsker du egentlig å se tilbake på når høsten er her? En deilig sommer hvor du levde livet, skapte minner, koste deg med fine folk og nøt sola? Eller en sommer hvor du følte du ikke kunne gjøre slik og slik fordi du ikke ville vise cellulittene dine? Misforstå meg rett, det er ingen skam å ville se bra ut i bikini. Det er imidlertid en skam om du lar hva andre kanskje måtte tenke diktere livet og hverdagen din. Jeg vil også minne om at dette faktisk ikke handler om vekt og helse, dette handler om å godta at situasjonen er slik den er akkurat nå, og gjøre det beste ut av det. Jeg skal kose meg i både bikini og lekker badedrakt i sommer, uten å bekymre meg over hvordan kroppen min ser ut. Det betyr jo ikke at jeg driter i helsa eller ikke skal trene, bevege meg og spise sunt i sommer? Det ene utelukker, heldigvis, ikke det andre.

    Mitt tips er å bruke tid på å finne deg en bikini som sitter godt og som du føler deg vel i, og gi en god faen i hva andre måtte mene. For om folk går rundt og mener det ene og det andre om kroppen min så er det faktisk deres problem, ikke mitt. For mange er det provoserende å se større damer med selvtillit, men det er faktisk også deres problem. Kropp er virkelig ikke alt dere, og vi må seriøst slutte å tillegge det så uendelig mye verdi. Når alt kommer til alt så er det faktisk ikke det som betyr noe. God helse er viktig, men det må vi uansett jobbe med hver eneste dag. Uansett hvordan kroppen vår ser ut. Ikke legg livet på vent, lev det her og nå. Det er min oppfordring til deg i sommer!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 20
    May 2018
    6:19 am

    Some junk in the trunk

    -inneholder reklame for ellos.no-

    Rumpetrenden herjer fremdeles, og det er ulike metoder å få den “perfekte” rumpa på. Jeg skriver det i gåsetegn fordi vi alle egentlig vet at det perfekte ikke finnes, selv om det er det vi higer etter. Man har imidlertid ulike metoder for å oppnå denne rumpa. Noen velger å operere seg til den perfekte rumpa (personlig har jeg vel aldri sett en operert rumpe som faktisk ser fin og naturlig ut), noen velger å trene, og om du ikke gidder det så kan man faktisk kjøpe seg litt mer junk in the trunk. Jada, sykkelbukser eller shapewear med innlegg i rumpa finnes faktisk på markedet. På den måten kan du få en spretten rumpe ala Kardashians uten å sette foten din på et treningsenter eller punge ut for operasjon. Om man først vurderer noe sånt så er ihvertfall dette en rimeligere og mindre skadelig måte å skaffe seg sprettrumpe på, men ser det egentlig bra ut?

    (annonselink) Jeg klikket hjem denne typen booty shorts, sammen med en shaping truse!

    Jeg bestemte meg for å teste, rett og slett fordi jeg ble fryktelig nysgjerrig på denne trenden. Nå har jo jeg en del junk in the trunk fra før altså, men kanskje denne type bukser kunne gi meg litt mer form og fasong? Type Kardashians rumpe? Den muligheten er for god til å ikke teste, haha! Så etter å ha mottatt denne i posten måtte jeg virkelig bruke en 20 minutters tid på å vrikke og vri meg inn i denne, det ble nesten som en ekstra treningsøkt! Jeg var seriøst helt svett på ryggen etterpå. Og resultatet? Vel…

    Både jeg og Mats holdt på å le oss ihjel da vi tok disse bildene, og helt ærlig føltes det som å gå med bleie! Det ser forøvrig slik ut også når jeg ser på bildene i etterkant. Mulig det ville blitt en litt annen fasong for en som ikke har så mye rumpe. Utifra andre jeg har sett som har testet dette så tror jeg imidlertid ikke det, det ville bare blitt en mindre bleie. Jeg måtte jo også sjekke hvordan den satt under klær, kanskje det så bedre ut da?

    Som dere ser, ikke nevneverdig mye bedre! Booty shorts er med andre ord ikke noe for meg, da får jeg heller prøve å løfte litt på det jeg har med trening, haha! Samtidig som jeg synes det er morsomt å teste slike nye ting så synes jeg også det er litt trist. Slike produkter gjenspeiler jo faktisk samfunnet i stor grad, og det viser bare hvor mye makt kropp og utseende har over oss. Merk at jeg synes det er ganske tragisk at vi er kommet ditt idag at plastisk kirurgi er blitt så normalisert. At så mange anser det som løsningen for problemene sine, og bruker det for å oppnå et spesifikt utseende. At så mange tror at hvordan de ser ut er det som gir dem verdi. Jeg mener overhode ikke å dømme de som velger en operasjon, det er helt og holdent deres valg og i mange tilfeller forstår jeg faktisk valget. Det er den generelle trenden jeg kommenterer. Slik sett synes jeg jo et par booty shorts er å foretrekke fremfor operasjon, mye billigere og ikke minst ikke så skadelig for kroppen. Pluss i boka for en liten treningsøkt for å ta de på!

    Jeg personlig holder meg nok til en shaping truse og rumpetrening fremfor booty shorts, det er det ingen tvil om. For meg gir ikke dette ønsket resultat, men det er jo alltid gøy å prøve. Det bekreftet vel egentlig bare det at den ekte varen er best, uansett om du har stor eller liten rumpe. Selvtillit og et stort smil blir så mye bedre lagt merke til i lengden tror ihvertfall jeg. Hva synes dere om resultatet?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrag

  • 13
    May 2018
    6:58 am

    En liten påminnelse

     

    Hei dere. Jeg kom til å tenke på noe etter en kommentar jeg fikk her på bloggen denne uka. En ting som faktisk er litt viktig og som jeg føler folk glemmer, eller ikke klarer helt å se. Jeg skriver jo en del om dette med å være fornøyd med seg selv, innse at man er god nok som man er, og at livet ikke automatisk blir bedre. Slik som i dette innlegget om Skjønnhetsinfluensa. Det innlegget og kommentaren jeg nevnte er selvsagt bare et eksempel, dette jeg nå skal snakke om er noe jeg har opplevd mange ganger før. Fordi, jeg synes det er utrolig trist, at når jeg skriver om dette med selvtillit og selvfølelse så skal vekten min dras inn i bildet. Da skal overvekt brukes som et argument, type “ja det er supert med selvtillit, men du er jo overvektig og det er ikke bra for helsa”. Men dere, det er jo faktisk ikke det vi snakker om.

    Fordi, selv om jeg som skriver dette er overvektig, så synes jeg det er viktig å huske på at dårlig selvfølelse, dårlig selvtillit og følelsen av å ikke være bra nok fordi man ikke ser ut på en gitt måte, ikke bare rammer de med overvekt. Den kan ramme alle, uansett størrelse og kroppsfasong. Det er ikke slik at slanke, trente eller normalvektige jenter (og gutter) ikke sliter med de samme følelsene. Disse følelsene har alle fra tid til annen, man må ikke veie X antall kilo for å ha disse følelsene og tankene. Det virker av og til som om noen tror at selvtillit kommer automatisk når ser ut på en gitt måte, men disse utfordringene sitter jo i hodene våre. Mine innlegg om selvfølelse og selvtillit henvender seg faktisk til alle, ikke bare deg som er overvektig eller har noen kilo ekstra. Derfor synes jeg det er så trist når alt jeg skriver ofte blir dreid til å handle om overvekt (og ofte min personlige overvekt), kun fordi jeg som skriver dette er overvektig. Jeg er fullstendig klar over at jeg er overvektig dere, men dette er like viktig å jobbe med nå som om jeg hadde gått ned 60 kg igjen.

    Det handler ikke om at jeg ikke er enige i kommentarene, for ofte er det mange gode poenger folk kommer med. Som i gårsdagens kommentar, jeg er helt enig i mange av poengene og synes det var en gjennomtenkt tekst. Så ikke misforstå meg her. Jeg bare synes det er viktig å huske at disse følelsene om utilstrekkelighet er noe alle kan slite med, og jeg ønsker faktisk å nå ut til alle med mitt budskap. For selv om en slank person kanskje ikke møter det samme stigma som overvektige, så kan man fremdeles sitte med følelsen av å ikke være bra nok, ikke strekke til, og det er vondt for alle. Jeg aner ikke hvor mange flotte jenter jeg hører ifra, i alle fasonger, som sliter med de samme tankene. Det å være positiv til seg selv og egen kropp er jo noe vi alle må jobbe med mener jeg, ikke bare de på pluss siden. Jeg skulle bare ønske at alt ikke dreide seg om min overvekt når jeg skriver slike type innlegg, at man hadde klart å se litt forbi meg og heller få med seg budskapet. Kanskje det er for mye forlangt av meg, men jeg håper at ved å skrive dette så får noen en liten påminnelse om at alle kan slite med vonde tanker om seg selv. At dette med å snakke pent til seg selv og innse ens egen verdi ikke sitter i utseende, faktisk gjelder oss alle. Takk for at du leste 

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 11
    May 2018
    5:08 am

    Er du også angrepet?

     

    Tror du at livet blir så mye enklere om du ble tynnere? Tenker du daglig på at du må forbedre utseende ditt? Er kroppen din alltid en del av ethvert problem? Tror du at de med slankere kropp har det bedre enn deg? Da er du kanskje smittet av skjønnhetsinfluensaen, og det begynner å bli mange som er smittet. Skjønnhetsinfluensaen er et begrep som er benyttet i denne artikkelen som jeg ble intervjuet til for en stund tilbake. Jeg hadde faktisk glemt det litt frem til jeg så den hadde blitt postet forleden. Den fikk jeg til å tenke litt igjen over dette med skjønnhet i dagens samfunn.

    “Skjønnhetsinfluensa er en sterkt overdreven tendens til å hele tiden gjøre vurderinger av hvor vakre vi selv og andre er. Skjønnhet har fått for stor plass og vi har latt det få lov å bli for viktig. Når vi gripes av skjønnhetsinfluensa, får vi mindre plass i livet til det som virkelig er viktig”

    Det er så utrolig lett å tenke at om man bare så ut på en viss måte så vil alt bli lettere. Lett å tro at andre dømmer en på bakgrunn av utseende (dessverre er det mange som gjør det), og lett å tro at man er mislykket fordi man ikke har sprettrumpe eller flat mage. Vi tillegger skjønnhet ufattelig mye verdi, så mye verdi at det å være overvektig eller ikke bruke sminke er verre enn å være slem. Mange går rundt og tenker at “bare jeg blir slank” så vil alt bli bedre. Vel, på noen måter har kanskje de slanke personene det bedre, de slipper nemlig å møte stigma som mange overvektige møter hver eneste dag. Det betyr imidlertid ikke at de har det bedre med seg selv, eller at de er mindre usikre. I dagens samfunn tror jeg de fleste jenter går rundt og er usikre, nettopp pga tiden vi lever i. Det er så utrolig trist, men heldigvis finnes det en vei ut av det. Du kan bli kurert!

    Det tar mye tid og krefter å dyrke den perfekte kropp, en kropp som kanskje ikke engang er oppnåelig. Mange opplever faktisk mye angst pga dette, for det perfekte er flyktig og kan fort bli ødelagt. Jeg vet det, for jeg har vært der før. Jeg opplevde at ting ble ikke automatisk bedre når jeg ble slank. Jeg tok kanskje flere halvnakne selfier, og likte det jeg så i speilet, men det var det. Løsningen er å vende fokuset et annet sted. Fokusere på hva som er dine viktigste og sterkeste egenskaper. Skrive ned hvilke egenskaper og kvaliteter du setter pris på ved andre. Begynn å se din egen verdi utifra disse egenskapene, ikke tallene på vekta. Begynn å snakke pent til deg selv! Vår indre dialog er utrolig viktig, og klarer du å endre på den tror jeg mye er gjort. Det krever at du er mer bevist og virkelig legger merke til hvordan du snakker til deg selv. Om du ikke ville snakket på den måten til din beste venninne, hvorfor snakker du da slik til deg selv? Her tror jeg mange har mye å hente og mye å lære!

    Jeg anbefaler dere virkelig å lese artikkelen om SKJØNNHETSINFLUENSA! Det er utrolig mange gode poenger her, ikke bare fra meg, men hovedsaklig fra eksperten i saken Per-Einar Binder. Han er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, og har skrevet boken Ikke vær så slem mot deg selv. For det er jo nettopp det vi er, slemme mot oss selv, og vi gir ikke oss selv en sjanse engang i mange tilfeller. Vi må finne andre måter å føle oss ekstraordinære og flotte på, istedet for å ty til plastiske operasjoner og et strengt skjønnhetsregime. Misforstå meg rett, det er ingenting galt med å sminke seg, trene, ønske å se fin ut, eller til og med ta en kosmetisk operasjon om det virkelig er ting som plager deg. Jeg dømmer ingen for det! Problemet er vel når du tror slike løsninger vil gjøre hele livet ditt bedre på et blunk.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Apr 2018
    6:11 am

    Bloggkrangel og plastiske operasjoner

     

    Altså, jeg har veid for og imot om jeg skal skrive om denne kranglene som foregår i bloggverden om gangen. Det er noe som virkelig interesserer meg fordi det er et viktig tema, men samtidig så er det vanskelig å mene noe om det uten å tråkke på noen følelser. Om du ikke har fått med deg denne krangelen kan du lese en kjapp oppsummering her. Først og fremst må jeg påpeke at jeg mener alle burde gjøre som de selv vil med sin egen kropp. Jeg synes ikke at de som utfører plastiske operasjoner er dårlige mennesker, automatisk dårlige forbilder eller svake for den saks skyld. Jeg har forståelse for at noen velger å gå til det skrittet med å endre på ting om man for eksempel har hatt komplekser for det lenge, eller det plager en såpass i hverdagen at det går utover mental helse.

    Skjermdump: VG.no

    Denne debatten dreier seg, mener jeg, i all hovedsak om dette med å normalisere dette med operasjoner. At det blir mer og mer “vanlig” å få noe gjort. Raad er en av flere bloggere som åpent snakker om sine komplekser og operasjoner, hva hun har fått gjort, før/etter bilder osv osv. Dette får hun, med rette, en god del kritikk for. Raad derimot mener hun blir mobbet. Personlig mener jeg at man skal være ytterst forsiktig med å bruke mobbebegrepet, og det er viktig å skille mellom kritikk og mobbing. Det er to vidt forskjellige ting. I denne saken har det så absolutt vært en del unødvendige kommentarer om kropp og utseende, kommentarer jeg absolutt forstår at hun reagerer på. Om man skal ha en saklig debatt er dette ting vi burde holde oss for gode til. Hva jeg synes om rumpa, leppene eller kroppen til en annen person er faktisk fullstendig likegyldig. Jeg synes det å kommentere kropp er en uting, uansett om den er overvektig, operert, tynn, eller trent. Noen liker stor rumpe, andre liker store lepper, noen liker sixpack. Vi er alle forskjellige og den ene kroppen er ikke bedre enn andre. Noen av kommentarene som har kommet frem i debatten har gått direkte på hennes utseende og det er selvsagt trist og ikke riktig.

    Samtidig kan man ikke føyse bort all den konstruktive kritikken av den grunn, og det er ingen tvil om at mye av kritikken er berettiget. Raad selv mener at det er bedre å snakke åpent om operasjonene, og at hun er den beste til å fortelle andre jenter at de ikke burde operere seg. At hun selv er mer usikker nå enn før operasjonene. At hun ikke anbefaler leserne sine å operere seg, og at hun ikke er fornøyd med resultatet. I mine øyne fraskriver hun seg all skyld, og gjør seg selv til offer, fremfor å se hva dette faktisk kan gjøre med unge jenter. Jeg kjøper ikke forklaringen hennes, ikke engang i et sekund. Om man føler henne i sosiale medier så melker hun kua for alt det er verdt. Vi får se før/etter bilder fra operasjonene, det clickbaites i hytt og pine fordi hun vet folk er nysgjerrige, for å ikke snakke om at kroppen (og spesielt også rumpa) vises frem hver eneste anledning hun har. Helt vanlige overskrifter på bloggen er “Alt om rumpa mi” og “Nå åpner jeg meg om min neste operasjon”. For meg så skurrer det hele veldig, hun sier en ting, men handlingene viser det motsatte. Om du angrer så veldig, hvorfor fortsetter man da i samme bane som før? Jeg synes også det blir feil at man i så lang tid kan skrive om operasjoner og kropp, for så si at hun har ombestemt seg, men allikevel fortsette med det samme fokus (og tjene fett med penger på det). Det føles litt som om man vil ha det i pose og sekk. I hennes sosiale kanaler melkes denne saken for alt den er verdt med både videoer, innlegg og utallige “sveip opp” snapper.

    Jeg lurer på om Raad egentlig tenker på de som leser bloggen hennes? Det er så lett å si at alle må ta ansvaret for seg selv, og om de blir påvirket så må de bare slutte å lese. Hvor lett er egentlig det for unge jenter? For saken er at man blir påvirket, uansett om man vil det eller ikke. Jeg har selv i lengre tid nå hatt lyst på større lepper, men jeg velger å ikke ta injeksjoner. Fordi jeg vet dette “komplekset” ikke egentlig er et kompleks, men noe jeg har følt på nå i det siste nettopp pga bloggere, influensere og sosiale medier generelt. Jeg anser meg selv som ganske selvsikker, men jeg blir også påvirket og må “ta meg sammen” av og til. Hvordan er det da med usikre jenter? Man kan nekte for at man blir påvirket til man blir blå i ansiktet, og hevde at alle har et valg, men påvirket blir vi alle. I større eller mindre grad. Når Raad da i tillegg står lettkledd på bilder og skryter av hvor mye penger hun tjener på bloggen, forstår hun ikke hvilke signaler det sender? Uansett hvor mye du sier du angrer så er det er faktum at hun tjener pengene sine på nettopp fremming av operasjoner og andre provoserende innlegg.

    Skjermdump: Minmote.no

    Problemet er også at både i Raad og andre toppbloggere sitt tilfelle så går privatperson og blogg i et. De har gjort en business av å eksponere seg selv og de er på mange måter “varen” de selger. Dermed er det vanskelig å kritisere bloggeren uten å samtidig kritisere privatperson. Man skal selvsagt ta hensyn til andre mennesker følelser, men samtidig, om dette hadde vært en stort selskap. Hadde vi da godtatt av direktøren i selskapet ble såret så dermed kunne vi ikke diskutert et lovbrudd, eller uetisk fremgang? Neppe. Raad må, som en av Norges største bloggere, tåle å få kritikk for måten hun driver sin business på, uten å gå rett i offerrollen. Når hun selv fronter operasjoner i stor grad så må hun tåle å bli brukt som eksempel når tema bloggere og påvirkningskraft diskuteres. Hun må tåle å bli brukt som eksempel når det er snakk om fiksing av kroppen, men vi må holde oss for gode til å snakke nedlatende om utseende hennes. Det hører faktisk ikke hjemme i debatten. Problemet er bare at dette er en debatt med en blogger som tar alt som hets og mobbing, og som ikke evner å se forskjellen på kritikk av måten hun driver business på og slemme kommentarer om utseendet hennes.

    Debatten handler slik jeg ser det om normaliseringen av plastiske operasjoner, og slik det er idag så bidrar Raad i stor grad til dette. Uansett om hun sier hun angrer og ikke er fornøyd så føler jeg, og mange andre, at handlingene hennes sier noe helt annet. Dermed ender vi også opp med syke annonser som dette hvor russ tilbys rabatt på leppeinjeksjoner. Jeg sier selvsagt ikke at alt er Raad eller andre toppbloggeres feil. For det er faen i meg mange innen skjønnhetsbransjen som utnytter denne usikkerheten. Det er selvsagt heller ikke greit, men vi må ta en diskusjon av gangen. For å gjøre det veldig klart, om Raad eller noen andre ønsker å operere seg, ta botox og fillers så er det selvsagt helt og holdent deres valg, men når man velger å fronte dette for mange tusen lesere så må man også tåle at noen sier imot dem. Uten at det betyr at de blir mobbet og hetset.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    Apr 2018
    5:50 am

    Snakk deg til bedre selvtillit

    -Inneholder reklame for Ellos.no-

    Bedre selvtillit er faktisk noe man kan snakke seg til. Jeg snakker meg fremdeles til bedre selvtillit så og si hver eneste dag, og det er vel kanskje den beste, men samtidig tøffeste jobben jeg har gjort. Selvtilliten min er en helt annen nå enn for en del år tilbake, og om jeg skal være helt ærlig så gjør det hverdagen så utrolig mye lettere. Ikke minst føles det bedre å kunne tenke pent om seg selv. Selvtillit handler mye om hvordan vi tenker om ting, og hvordan vi velger å fokusere, og dette må både trenes opp og vedlikeholdes. Som all annen trening med andre ord. Det er viktig å bemerke at god selvtillit ikke gjør at man blir fornøyd der man er og slutter å jobbe videre mot målene sine. Man kan for eksempel ha god selvtillit og likevel ønske å gjøre endringer med kroppen/gå ned i vekt. God selvtillit derimot endrer ofte bakgrunnen for hvordan man ønsker å gjøre det føler jeg. Det handler med andre ord om å endre tankemønster. Her er noen tips til hvordan du kan snakke deg til bedre selvtillit.

    (annonselinker) Rosa genser // Amy bukse fra Zizzi Nordby // Rosa sneakers

    ♥ Øv på å gi deg selv skryt!
    Om du gjør noe bra, så si det til deg selv. Jeg tror vi er altfor flinke til å legge merke til at vi ikke får til, fremfor de tingene vi får til. Jeg vedder på at det er mye du er flink til som du ikke engang gir deg selv positiv oppmerksomhet for. Istedet lar vi det bli overskygget over alt vi føler vi ikke får til eller ikke rekker. Så om du gjør noe bra, la deg selv få høre det. Skriv det gjerne ned i en bok før du legger deg, dermed blir det siste du tenker på før du sover positive tanker. Hvor deilig er ikke det?

    ♥ Fokuser på det positive.
    Det er lett å fokusere på det negative, øv deg på å fokusere på det positive istedet. Dessverre er det for mange lettere å se det negative enn det positive, og mens negative tanker omtrent gror av seg selv så må de positive vannes litt mer. Ta deg derfor litt tid til å finne det positive i en situasjon. I starten tar det kanskje litt lang tid, men etterhvert går det mer av seg selv. Å fokusere på det positive vil gi deg et helt annen syn på ting. De negative tankene gir oss sjeldent noe konstruktivt tilbake, men de tar uendelig med tid og energi. Merk at det er lov å være kritisk og realistisk selv om man er positiv. Personlig foretrekker jeg for eksempel å for eksempel å fokusere på løsninger fremfor problemene. For meg gir det ingen mening å kun fokusere på problemene (og dermed de negative tankene). Man må identifisere de, men så jobbe med hvordan man kan løse det. Dette punktet kan også omhandle kropp og utseende, istedet for å fokusere på hva du ikke liker, fokuser på hva du liker istedet. Jeg gidder ikke å fokusere på magen min når jeg istedet kan fokusere på beina mine eller rumpa mi for eksempel. 

    ♥ Bli bedre på komplimenter.
    En ting er å bli bedre på å ta imot komplimenter fra andre. Om noen gir deg et kompliment, si TAKK og faktisk tenk over komplimentet du får. Mange blir så opptatt av å bestride komplimentet med setninger som “nei huff, jeg ser jo fæl ut idag” eller “Åh, denne gamle kjolen har jeg jo hatt i evigheter”. Min erfaring er at folk sjeldent gir komplimenter om de ikke mener det, så om jeg får noen så tar jeg dem til meg. En annen ting er å bli bedre på å gi seg selv komplimenter og snakke seg selv opp. Dette handler ikke kun om kropp og utseende, men også egenskaper og hva du er god på i hverdagen. I noen tilfeller kan jeg faktisk stå og si til meg selv hvor amazing jeg faktisk er, og sier du det nok ganger så begynner man faktisk å tro det selv også. Generelt har jeg mye fokus på å snakke bra til meg selv. Om jeg ikke ville snakket på en viss måte til en venninne, hvorfor skal jeg da snakke slik til meg selv? Dette går jo litt sammen med det første punktet, men jeg ønsket å nevne dette med komplimenter spesifikt.

    ♥ Ikke bare fokuser på kropp og utseende.
    Dette er vel kanskje det som har gitt meg størst endring. Å endre fokuset til å kun handle om kropp til å handle om meg som person og menneske. Vi tillegger kropp og utseende så utrolig mye verdi at vi går helt glipp av det som faktisk gir oss verdi. Hvor mange av dine relasjoner har du fordi vedkommende ser ut på en gitt måte eller fordi vedkommende har en flott kropp? Det er antagelig ikke mange. Tenk over hva det er som gjør deg så utrolig bra, og tenk så over om noe av det har å gjøre med utseende? Om man er en god mor, en god ansatt eller sjef, om man alltid stiller opp på dugnader, om man er flink til å skrive, om man er snill, omsorgsfull, morsom, omtenksom. Ingenting av disse egenskapene avhenger av utseende, og er det ikke det som faktisk betyr noe? Sånn når alt kommer til alt? Man vil vel mye heller ha en snill, god og omsorgsfull person i livet sitt, fremfor en som bare ser pen ut? (Det ene utelukker selvsagt ikke det andre). Det er helt i orden å ville gjøre endringer med kroppen sin også, men ikke gi det så mye verdi med tanke på hvem du er som person.

    Et siste tips før jeg stikker avgårde er å SMILE! Ikke bare lurer du hjernen din til å tro at du er glad, men det påvirker også folk rundt det. Mange kommer så uendelig mye lengre med et smil enn med et surt ansikt. Jeg føler selvtillit ofte handler om å finne sin egen verdi og være tro mot den. Innse at den ikke endrer seg om man går opp eller ned i vekt. DU kan endre tankegangen din om deg selv, og det krever trening. Noen ganger er det en utrolig hard jobb, andre ganger er det lett, men det må jobbes med. Jeg kunne sikkert gitt ganske mange flere tips, men jeg anser dette som noe av det viktigste jeg selv har jobbet med. Så håper jeg det gav dere noen gode tips på veien ♥ 

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 25
    Mar 2018
    9:21 pm

    Kritikk er ikke mobbing

     

    Det å være blogger er ikke så lett som mange skal ha det til. Samtidig er det å kunne leve av bloggen en unik mulighet som ikke så mange får. Det er mye prat om bloggere, sosiale medier og den påvirkningskraften influencere har. Vi må bare innse at det er big business, og at for toppbloggerne i Norge så er det ikke lenger en helt personlig dagbok på nett skrevet av en helt vanlig privatperson. Som blogger kan man brått befinne seg i en situasjon hvor man blir lyttet til, hvor man påvirker, og hvor man har mange øyne på seg. Dermed må man også være forberedt på kritikk. Noe av kritikken er konstruktivt, noe er det helt motsatte. Noe er drittslenging, noe er har gode poeng, og noe er ikke engang verdt å lese. Sånn er det bare. Som blogger må man rett og slett regne med at folk har ulike meninger om det man skriver om, på godt og vondt.

    Jeg har fått min andel dritt opp gjennom årene, og jeg har vel ikke vært den beste til å ta kritikk heller. Nå synes jeg mye av kritikken har vært ufortjent og unyansert, men det får være en annen sak. Jeg har også opplevd min andel drittslenging og ryktespredning, noe som selvsagt verken er i orden eller særlig koselig. Til tider kan det være tung, det skal jeg innrømme, men det er en del av det hele. En ting har jeg imidlertid aldri påstått eller følt, og det er det at jeg har blitt mobbet. Å hevde man blir mobbet er såpass alvorlig at man skal være forsiktig med å slenge det rundt seg i tide og utide. Derfor blir jeg mildt sagt provosert når jeg ser at enkelte bloggere mener de blir mobbet fordi folk stiller kritiske spørsmål til dem.

    La oss være ærlige, det er mye grums blant bloggere, og konstruktiv kritikk har vi alle godt av. Uansett hvor ubehagelig (eller urettferdig det føles der og da) så tror jeg alltid man får noe ut av det. Enten fordi man blir enda mer sikker i sin sak, eller fordi man tar med seg noen viktige poenger videre. Selv om jeg ikke er god til å ta kritikk så setter jeg allikevel pris på det, ihvertfall så lenge det er konstruktivt og jeg får tenkt meg om. Bloggere får utrolig mye dritt, og jeg har selv vært utrolig frustert over slemme kommentarer, drittslenging og ryktespredning. Det er selvsagt ikke i orden på noe som helst måte. Konstruktiv kritikk derimot er noe annet, og å hevde at man blir mobbet og hetset fordi noen kritiserer deg er bare flaut. Rett og slett.

    Problemet i bloggverden idag tror jeg er at det er lett å ta denne kritikken personlig, men det er her litt av utfordringen ligger. For ved å være en toppblogger og tjene millioner i året så er det ikke du som blir kritisert, men firma. Dessverre er det slik at mange har gjort business nettopp ved å eksponere seg selv og familien, og da er det nok svært vanskelig å skille mellom disse. Kvinneguiden får for eksempel mye dritt, og jeg er ikke noe fan av forumet selv. Det samme får Bloggomtoppbloggere. Jeg må imidlertid innrømme at det kommer frem mye god og saklig kritikk som faktisk er verdt å høre på. Nå leser ikke jeg om meg selv på nett, det orker jeg rett og slett ikke, men jeg tror så absolutt det er konstruktiv kritikk der ute til meg også som jeg sikkert hadde hatt godt av å høre. Man skal være forsiktig med å avfeie all kritikk som hets, drittslenging og særlig mobbing. Igjen, jeg sier ikke at man ikke skal si ifra når man blir hetset, blir spredt rykter om og lignende, nå snakker jeg om den konstruktive kritikken.

    For når du tjener millioner på blogging, og du for ente gang ikke merker reklame korrekt, så er det innafor med kritikk. Da kan man ikke sitte der og hevde at bloggen kun er en uskyldig dagbok. For meg blir det merkelig at man kunne velge når man vil være offentlig blogger og når man vil være privatperson. Om man ønsker å leve av å blogge, så må man kunne takle alle sider av det, ikke bare den positive oppmerksomheten. Når man eksponerer barn, reklamere for kosmetiske inngrep og bedriver clickbait på høyt nivå så hjelper det ikke å stikke hodet i sanden og hevde alle er slemme mot deg. Man kan selvsagt ikke svare på all kritikk, det blir slitsomt i lengden og noen er bare ute etter å ta bloggere også. Tro meg, jeg vet. Samtidig kan vi ikke kalle alle kritiske røster for mobbere. Særlig ikke om kritikken er saklig og velbegrunnet. Uenig derimot må man gjerne være, men du blir ikke mobbet fordi du får kritikk. Det blir bare så utrolig feil i mine øyne. Som nevnt flere ganger, jeg er heller ikke den beste til å ta kritkk så dette er ikke noe jeg skriver for å opphøye meg selv. Jeg synes bare det er viktig at vi tar debatten. Både for at blogging skal utvikle seg videre i en god retning, men også fordi brått klarer man ikke lengre å se forskjell på mobbing og konstruktiv kritikk. For da begynner det virkelig å bli en syk verden…

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage