• 20
    Sep 2017
    6:37 am

    Hvorfor betyr utseende så jæv…. mye?

     

    Jeg får ganske mange meldinger på mine sosiale medier, og det synes jeg er utrolig koselig. Alt fra spørsmål om hvor jeg har kjøpt klærne mine, noen som ønsker meg en god dag, eller noen som ønsker å si meg noen fine ord eller få råd. Å få høre fra noen at man har endret livet deres med ordene jeg skriver, eller inspirere noen til  å kjøpe seg helt nye antrekk og at de føler seg bra betyr utrolig mye for meg. Jeg setter så uendelig stor pris på alle som tar seg tid til å skrive til meg, og noen ganger får jeg meldinger som virkelig setter spor. Som virkelig får meg til å tenke over hvilken syk verden vi lever i. En verden hvor så mye måles i utseende at det meste annet blir uviktig. En verden der det å være overvektig er verre enn både det å være slem, sjalu, overfladisk, kjedelig eller ondskapsfull. Hvordan kom vi egentlig hit?

    Denne uka fikk jeg en lang og koselig melding fra en følger på snapchat, men allikevel gjorde denne meldingen meg også utrolig trist. Personen fortalte meg at her om dagen satt hun i bilen og vurderte hvordan hun skulle gjøre slutt på livet når hun kom hjem. Grunnen var at hun måtte ta nytt bilde i anledning passbytte og hun følte seg hun så helt forferdelig ut… Dette er kanskje ekstremt, men samtidig ikke. For det er faktisk slik mange jenter føler det. Vi føler oss mislykket, utilstrekkelig, ikke noe verdt fordi vi ikke ser ut på en gitt måte. Vi forstår ikke hvordan noen kan like oss, elske oss, eller orke å være venn med oss fordi vi har stor mage, cellulitter på lårene eller for tynne armer. Selv om vi får til ALT annet, så er vi ingenting verdt om vi ikke er pene. Vær så snill å si det er flere enn meg som innser for SYKT dette faktisk er?

    HVORFOR gjør vi det? Hvorfor tillegger vi kropp og utseende så veldig mye verdi? Merk at jeg nå ikke snakker om helseaspektet (for det er selvsagt viktig), men det overfladiske utseendepresset. Jeg snakket en gang med en dame som var leder i et stort firma, hun var gift med en mann som hun hadde to barn sammen med som hun fulgte opp etter beste evne. Hun var snill, morsom, hadde mange gode venninner, og hun jobbet som frivillig i en organisasjon. Allikevel var hun ikke fornøyd. Grunnen? Hun hadde jo 5 kg for mye på magen… Det er så utrolig sykt og banalt at vi tillegger utseende vårt så mye fokus at jeg vet ikke engang hvordan jeg skal uttrykke det. Jeg mener selvsagt ikke at du er sykt og banal om du har slike tanker, men selve konseptet at det er slik det er blitt. Det virker som om det er ingenting annet som betyr noe, kun utseende…

    Stor mage, kraftige lår og legger som går rett i skoene, men allikevel bra nok!

    Er vi virkelig så overfladiske? Jeg tror egentlig ikke det, men jeg tror vi alle lar oss påvirke. Jeg tror vi alle trenger å jobbe litt med tankegangen vår, prøve å tenke meg kritisk, og ikke la følelsene få bestemme alt! Det er selvsagt viktig å føle seg bra, men jeg tror de fleste av oss må redefinere en del begreper. Hva er egentlig god nok? Hva er viktig for meg? Hva får jeg faktisk til? Kanskje rett og slett senke kravene våre. Jeg tror selvtillit er en av de flotteste tingene i et menneske, og akkurat som en muskel så kan den trenes opp! Det er ikke verdt det dere, å bruke store deler av livet på å hate hvordan vi ser ut, om magen synes gjennom kjolen, eller om håret ikke er pent nok… Det er faktisk ikke det som betyr noe når vi ligger der gamle og grå. Jeg håper ihvertfall ikke det er det vi angrer på da, men heller at vi tenker på hvilket fantastisk liv vi har levd.

    Sorry dere, jeg blir bare så utrolig frustert, og jeg mener absolutt ikke å kaste vrak på følelsene deres. Dere er ikke svake og mislykket fordi dere kjenner på disse følelsene. Jeg kjenner til de følelsene, jeg vet hvor utrolig vonde de er. Hvor altoppslukende det føles, hvor frustrerende og lei seg man faktisk blir. Jeg har fremdeles dårlige dager selv, og jeg vet det ikke er lett. Virkelig. Så jeg håper ingen av dere tar det på den måten. Jeg blir bare så utrolig lei meg, sint og frustert over at så mange flotte jenter i alle størrelser og fasonger ikke føler seg bra nok fordi de ikke ser ut som en photoshopet reklameplakat… Det er ikke sånn det skal være. Derfor må vi fortsette å snakke om det. Fortsette å sette ting i perspektiv. Så kan vi alle forhåpentligvis sakte, men sikkert forstå at livet handler om så uendelig mye mer enn kropp og utseende, men heller hva som finnes på innsiden.

    Takk for at du leste.

  • 18
    Sep 2017
    6:50 am

    La deg inspirere – Khloe Kardashian

     

    En ting jeg synes er veldig morsomt er å finne inspirasjon i andres antrekk, enten det er kjendiser, bloggere eller bare folk jeg ser på gaten. Jeg har faktisk et eget notat på telefonen der jeg skriver ned kule kombinasjoner som jeg kan se mens jeg er på jobb, ute med venninner og lignende. Her om dagen så jeg en helt nydelig jente med hvit skjorte, beige genser og masse gullkjeder, og jeg måtte ta meg i å ikke stirre. Hun så bare helt amazing ut, og den kombinasjonen gikk rett på notatene så jeg kan teste den ut selv. Jeg treffer jo ikke med alle stiler, men det er gøy å prøve seg frem synes ihvertfall jeg. Hvordan skal jeg vite hva jeg liker om jeg ikke prøver? Det er ekstra moro når man kan hente inspirasjon i sitt eget klesskap, finne nye kombinasjoner og kanskje legge til et element eller to. Da vi fikk inn disse rutete skjortene på jobben minnet de meg så mye om et av antrekkene til Khloe Kardashian at jeg bare måtte prøve meg på min egen vri.

    Khloe så nok hakket mer glam og rocka enn meg, men det er jo det som er så gøy. Hente litt inspirasjon og gjøre det til sitt eget ikke sant? At jeg hadde røde lepper denne dagen var forøvrig helt tilfeldig, men det gir så absolutt noe ekstra. Jeg er egentlig ikke fan av rutete skjorter, men brått begynte jeg å like de allikevel. Jeg fant også en annen kombinasjon som jeg bare MÅ teste ut i snareste fremtid (kanskje allerede idag), men jeg skal kaste inn en liten tvist. Uansett, dette er ingen ny og revolusjonerende look altså, men jeg ville bare vise dere litt om hvordan jeg selv henter inspirasjon.

    Hele antrekket er forøvrig fra Zizzi Nordby, med unntak av skoene som er Michael Kors (bursdagsgave, I Love Them!). Buksen, eller tights som det egentlig er, er fra ifjor, toppen er fra tidligere iår, skinnjakken kjøpte jeg for en liten stund siden, mens skjorten kjøpte jeg altså nå. Stilen min er selvsagt ikke helt lik, men det er jo heller ikke poenget. Jeg merket at det ikke var helt min stil (seriøst, jeg kan omtrent ikke gå i bukser mer, føler meg altså så rar!), men det gav meg faktisk enda mer ideer til hvordan jeg kan endre stilen så den blir enda mer meg! Gleder meg til å vise dere en litt annen variant senere, tror det blir utrolig kult. Åh, nevnte jeg at jeg synes klær er dødsmoro, haha! Jeg føler på noen måter at jeg har gått glipp av dette tidligere, før har det alltid handlet om å finne noe som passer og som skjuler mest mulig. Nå tørr jeg å ta mer sjanser, og jeg digger det, selv om jeg ikke treffer til enhver tid. Så lenge jeg treffer når det virkelig gjelder så er vel det tross alt det viktigste! Ha en herlig mandag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 17
    Sep 2017
    6:12 am

    Ikke kall meg stor

     

    Som overvektig lærer meg å svelge en del kameler, for det er utrolig hva folk klarer å lire av seg uten å tenke på hvordan andre kanskje tar det. Når man i tillegg stikker hodet litt frem slik jeg gjør blir man vant til å høre stygge ting om seg selv (mener overhode ikke det er riktig, men slik er dessverre fakta), og det må man bare lære seg å takle. Noen ganger er det vanskelig, andre ganger ikke. Personlig reagerer jeg mer på urettferdige antagelser om meg selv enn stygge kallenavn som “svær som en hval”, “stygg”, “feit” og at jeg ser ut som Jabba the Hut. Alle er faktiske kommentarer jeg har fått, eller som er blitt skrevet om meg. At jeg ikke kan gjøre alle fornøyde har jeg forstått for lenge siden, og jeg vet jo tross alt at jeg verken er svær som en hval (jeg veier for mye altså, men 100 tonn), eller at jeg ser ut som Jabba. No offence mot Jabba altså!

    En ting synes jeg imidlertid er veldig vondt og sårt å bli kalt, og det er STOR. Det overrasker kanskje mange (også meg selv), men for meg gir det ordet veldig vonde assosiasjoner. Ikke fordi det er et voldsomt stygt ord, men fordi dette ofte brukes av folk som skal “trøste” meg, og de som skal være politisk korrekte. Jeg husker en episode fra jobben hvor jeg hadde en dame innom som skulle kjøpe klær for en venninne/kollega, og hun sa sikkert i annenhver setning at vedkommende var altså så STOR at hun måtte ha XL. Hos Zizzi er størrelse XL det samme som 54/56, med andre ord ikke det samme som i andre butikker. Mange som er innom går automatisk etter XL, selv om de er en M hos oss så det er et kjent fenomen. Jeg prøvde å forklare henne dette, men hun holdt på sitt og mente den hun kjøpte klær til trengte XL. Jeg prøvde meg en siste gang og spurte om hun var helt sikker, og jeg brukte da meg selv som eksempel med å fortelle henne min størrelse. Hun måler meg opp og ned, smiler og sier: “Ja men da kan hun jo ha samme størrelse som deg!”. Her har da damen gått rundt i sikkert 30 minutter og fortalt med hvor utrolig STOR denne kollegaen er, og brått brukte hun samme størrelse som meg. Veldig koselig altså… For å ikke snakke om hvordan hun snakket om kollegaen sin til en vilt fremmed.

    Det er litt vanskelig å forklare hvorfor jeg overhode ikke liker ordet stor, men jeg skal prøve. Som nevnt føler jeg dette ofte brukes av folk som skal være politisk korrekte, folk som tror det er synd på alle overvektige, og de som vil prøve å “trøste oss”. Jeg har ikke tall på hvorofte jeg har hørt fraser som “Du er jo så pen til å være stor” eller “Du er i ganske god form til å være stor”. Jeg merker det kanskje ekstra godt i jobbsammenheng fordi jeg jobber der jeg jobber. Folk kan finne på å si “Ja, for du er jo en stor jente” eller “Du som er så stor vet nok det”, og det er faktisk ikke noe hyggelig. Det viser på en måte hva slags syn folk faktisk har på overvektige, de blir overrasket over at folk kan være store og pene, store men flinke. Stor blir derfor for meg et veldig hånlig og nedlatende ord. Da er det (nesten) bedre å bli kalt feit!

    For det andre så føler jeg meg faktisk ikke stor! Jeg er så mye mer enn bare stor! Når noen kaller meg stor så blir det slik at jeg må se meg i speilet for jeg føler meg virkelig ikke slik. Jeg føler meg fin, selvsikker, vakker, jeg føler meg som en bra person, og jeg klarer ikke helt å identifisere meg med det ordet. Stor blir på en måte det politisk korrekte ordet, for vi må jo innse at vi er store? Hvorfor må vi hele tiden bruke kropp og utseende for å beskrive noen? Kan jeg ikke bare være pen? Ville jeg da ikke vært pen om jeg var mindre? Kan jeg ikke bare være i god form? Selvsagt møter jeg på andre problemer som kanskje slanke mennesker ikke møter på, men jeg går da ikke rundt og sier “Ja, du som er så tynn vet nok det” eller “Åh du er pen til å være tynn”. Misforstå meg rett, jeg VET mange slanke mennesker også får høre slike ting, og jeg mener overhode ikke at det er riktig heller! Dette går begge veier. Dette handler heller ikke om at jeg skal ignorere fakta og overbevise meg selv om at jeg er noe annet enn jeg er. Jeg vet jeg er overvektig, og prøver ikke å skjule det (som om det går, haha), men jeg skulle ønske folk kunne tenke litt mer etter.

    Nettrollene som skal slenge dritt uansett hva man gjør regner jeg uansett ikke å få gjort noe med, men kanskje jeg når ut til noen andre. For jeg vet at mange som kaller meg stor på ulike måter kanskje egentlig ikke mener noe vondt med det. Mange prøver egentlig bare å gi meg et kompliment, eller faktisk gi meg skryt. Sagt på den måten blir det imidlertid alt annet enn noe positivt. Så vær så snill, ikke kall meg stor. Jeg vet selv utmerket godt hvordan jeg ser ut, og om du skal gi meg et kompliment så foretrekker jeg å høre det, uten at størrelsen på kroppen min skal ha en betydning for det. Hvis du mener jeg er pen, i god form, smart, eller flink i jobben min så er jeg faktisk det uavhengig om jeg veier 50, 70 eller 100 kg.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 14
    Sep 2017
    5:59 am

    Pupper, bloggere og clickbait

     

    Det stormer i BloggNorge om dagen, og dersom du er fryktelig glad i pupper har du nok hatt det gøy i det siste. Jeg regner med de fleste har fått med seg MtM, eller Anna Rasmussen, sitt puppestunt der hun la ut et toppløst bilde mens hun la vegg til vegg teppe? Konatil fulgte opp med en litt mer humoristisk vri på det, deretter fulgte Ørjan Burøe (eller, for å være ærlig så vet jeg ikke hvem som var først), og etter det fulgte flere og flere bloggere etter. Noen la ut bilder selv, dog usensurert, for hvorfor skal vi sensurere niplene når mannfolka slipper? Andre synes det var et tilbakeslag for både likestilling og feminismen. Sånn veldig kort fortalt altså.

    Jeg må ærlig innrømme jeg ikke har fulgt så veldig nøye med, pupp er pupp for min del, og veldig naturlig. Samtidig må man jo ikke putte ting på en blogg selv om det er naturlig? Jeg har ting jeg gjør her hjemme i mitt eget hjem som er ganske naturlig, men det betyr jo ikke at jeg gjør det ute i butikken av den grunn? Jeg er også veldig avslappet rundt dette med kropp, og ser overhode ikke problemet med kropp og mye hud, men jeg har litt å si rundt dette med settingen. For med MtM sitt innlegg og bilde så reagerte jeg faktisk. Ikke fordi hun la veggteppe (hvem har egentlig vegg til vegg teppe nå om dagen?) i bar overkropp, ikke nødvendigvis fordi hun la det ut på bloggen (selv om jeg nok ikke ville gjort det selv), men fordi hun prøvde å kamuflere det som noe helt annet. Hun prøvde å kamuflere det som “se, jeg er jente og kan også legge vegg til vegg teppe”, noe som egentlig er kult. Å vise at vi jenter også kan gjøre typiske gutteting altså. Dessverre så forsvinner hele poenget for meg når du velger et slikt bilde. Når man bruker argumentet om at “om en mann hadde gjort det ville ingen reagert” viser det at intensjonen var ikke å vise at vi jenter også kan, men heller å få vist frem kroppen sin som hun tydeligvis er veldig stolt av (og det skal hun selvsagt få lov til å være, akkurat som alle andre!).

    Det blir bare så trist rett og slett, og jeg synes det er trist å se hvilke skritt enkelte bloggere går for å få klikk og likes. Altså, misforstå meg rett, selvsagt vil man ha klikk og likes når man er blogger, jeg også synes det er utrolig moro å få reaksjoner og tilbakemeldinger på det jeg skriver. Samtidig synes jeg denne praksisen med drøyere og drøyere clickbaits og hvor mye enkelte deler er ubehagelig… Det er selvsagt viktig å skrive om tabubelagte områder (det gjør jeg jo selv også), og jeg tror at åpenhet om vanskelige temaer er viktig. Samtidig, er det viktig å vite hva andre foretrekker i senga, satt på spissen? Jeg har også lagt ut innhold jeg er flau over, så jeg prøver ikke å sette meg på noen høy hest her, men jeg merker jeg blir litt flau over utviklingen. Ja, jeg blir faktisk litt flau når jeg ser MtM eller Frøken Raad (la oss være ærlig, de er dronningene av clickbaits her i landet) legger ut clickbait etter clickbait, men kanskje enda mer flau over at folk går fem på hver eneste gang. Burde ikke folk ta hintet snart? Er vi så nysgjerrige at vi bare MÅ klikke oss inn?

    Jeg hører og leser mange som klager over at bloggerne på topplisten bare skriver om sminke, klær og “hjernedøde ting”, men helt ærlig? Har dere egentlig tenkt etter hvorfor de er på topplisten? For skal vi være dønn ærlige så er det mange “dårlige” bloggere på topplisten, og med dårlig mener jeg for eksempel dårlige bilder med dårlig kvalitet og dårlig innhold med tanke på språk osv. De er på topplisten fordi vi som lesere får de ditt! Det var en annen toppbloggere som skrev om dette for en tid siden (husker ikke hvem) og hun har jo helt rett! Jeg har også opplevd at innlegg jeg virkelig har lagt tiden min i, og som tar for seg et alvorlig tema, omtrent ikke blir lest. Mens er innlegg laget i hui og hast om en ny kjole kan eksplodere. Det er selvsagt ikke noe galt i det, men da blir det jo etterhvert til at man holder seg unna visse temaer fordi man vet det ikke engasjerer. Slik er det jo for toppbloggere også! Så når MtM ser at hun får masse oppmerksomhet og klikk (altså penger i kassen) ved å legge ut drøyt innhold, så fortsetter hun selvsagt med det. Det er jo dette hun driver med og tjener penger til livets opphold på, det er jobben hennes.

    Jeg vet mange andre også blir irritert over clickbaits, det gjelder garantert dere lesere også, og personlig prøver jeg å unngå dette. Selvsagt har jeg kryptiske overskriver nå og da, men jeg prøver å la innholdet tale for seg allikevel. Jeg har selvsagt også lagt ut bilder av kropp, både tidligere (føler jeg var verre før) og nå, men jeg tenker mer og mer på dette med settingen. Bildene i undertøy er for eksempel for å vise frem Change som jeg tross alt er ambassadør for. Samtidig, jeg er jo ingen toppblogger så jeg gjør jo tydeligvis noe feil, haha! Det er imidlertid helt greit. Jeg vil selvsagt alltid bli bedre, men jeg vil at folk skal lese bloggen min fordi de liker å lese den, fordi de føler jeg gir dem noe positivt tilbake, eller fordi de er interessert i meg som person. Ikke fordi jeg legger ut drøye clickbaits og lurer folk inn. Om det koster meg plassen som toppblogger så får det så være.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    Sep 2017
    6:48 pm

    Er du rett og slett bare for kresen?

     

    Finner du egentlig aldri noen klær som passer deg, eller kan du være litt for kresen?

    Helt ærlig så er jeg litt nervøs for å skrive dette innlegget, men here goes. Jeg får ofte høre fra damer i alle aldere og fasonger om hvor vanskelig det er å finne seg klær. Mange føler “aldri” de finner noe som passer. At det er vanskelig å finne klær som sitter bra når man er litt større. Jeg får også veldig mange spørsmål om hvor jeg kjøper klærne mine, og generelt får jeg mye skryt for garderoben min og stilen min. Det synes jeg selvsagt er veldig moro, for slik har det vel strengt tatt ikke alltid vært. Det er først nå i det siste at jeg føler jeg virkelig har funnet min egen stil, min greie, og ikke minst hva som ser bra ut i forhold til kroppsfasongen min. Dette er noe jeg synes er utrolig gøy, ikke bare for min egen del, men også for å kunne hjelpe andre med å finne det som kler deres kroppsfasong. Det er imidlertid en viktig endring jeg har lagt merke til for min egen del når det kommer til garderoben min, og det er at jeg faktisk tørr å prøve nye ting. Jeg er rett og slett blitt mindre kresen. De antrekkene jeg får mest skryt for, er antrekk som jeg tidligere aldri ville prøvd fordi det ikke var “min stil”.

    Tre ting jeg aldri ville brukt for noen år siden. Fargen rød, trang skjørt hvor magen synes og bred belte i midjen.

    Selv om det er vanskelig å finne klær når man er litt større, har ekstra lange bein eller kort overkropp, så er det faktisk ikke umulig. Klesbransjen har uten tvil MYE å jobbe med, misforstå meg rett. Når dameklær verken har plass til bryster eller hofter, men ser ut til å være laget til slanke menn så er det noe feil. Samtidig føler jeg veldig mange kvinner der ute er utrolig kresne når det gjelder klær, og finner feil på så og si hvert eneste plagg. Utringningen er feil der, armene skulle vært 3 cm lengre, man ser antydningen til magen min, den er i feil hvitnyanse, og så videre (satt litt på spissen). Mange har også en tendens til å velge for store størrelser nettopp fordi man ikke vil at visse kroppsdeler skal vises. Resultatet er ofte dårligere passform og at man ser større ut enn man faktisk er, og det vil vi vel ikke? Nå mener jeg selvsagt ikke at du bare skal kjøpe klær for å kjøpe dem om du ikke er fornøyd og føler deg komfortabel. Det håper jeg dere forstår. Jeg bare mener at om du virkelig aldri føler du finner deg klær, kanskje du rett og slett har litt høye og/eller urealistiske forventninger til plaggene? Kanskje handler det mer om måten du ser deg selv på enn selve klærne? Kanskje du henger det opp i ting som du føler deg ukomfortabel med, men som andre ikke engang ser?

    Her la jeg veldig godt merke til magen min, mens tilbakemeldingene jeg fikk på instagram var at ingen la spesielt merke til den før jeg påpekte den selv!

    Jeg tror vi kvinner har mange rare oppfatninger om oss selv og vår egen kropp, om hva vi kan gå i, og hva som ikke passer. Noen ganger tror jeg de oppfatningene rett og slett ødelegger litt for oss. Fordi vi har prøvd et skjørt tidligere i en gitt fasong som ikke passet så tørr vi ikke prøve flere i den samme fasongen senere. Noen ganger føler jeg vi bare har bestemt oss på forhånd at vi ikke liker sånn og sånn, og sånn er det bare. Det er jo en hårfin balansegang. Man skal ikke kjøpe noe man ikke føler seg vel i, for da ender ofte plagget opp bakerst i skapet. Samtidig tror jeg det er viktig å løfte blikket litt, og innse at det faktisk er mye fint der ute om man bare tørr å gå litt utenfor boksen. Er dere med meg?

    Jeg vet veldig godt hva jeg liker og ikke liker, men allikevel så prøver jeg det av og til. For en høy hals er ikke alltid en høy hals, og farger man ikke tror man kler kan brått ha en litt annen tone enn tidligere. Jeg trodde for eksempel aldri at jeg skulle kjøpe med en blomstrete gul kimono, men det er kanskje det plagget jeg har brukt mest i sommer. Mye fordi jeg turte å prøve! Det er helt greit å vite hva man liker, og ikke bare kjøpe for å kjøpe, men kanskje man finner flere plagg om man senker forventningene (og skuldrene) og prøver noe nytt? Personlig må jeg også si at jeg ikke helt forstår de som ikke vil ha et plagg som sitter perfekt bare pga en liten detalj som at armen skulle vært litt kortere/lengre/smalere/bredere, da blir det merkelig for meg å klage på at man “aldri” finner klær. Er det bare jeg som er sær her?

    Jeg vet ihvertfall med meg selv at stilen min virkelig har utviklet seg etter at jeg turte å prøve litt nye ting, ny kombinasjoner, og ikke bare ting som skjulte kroppen min. Etter at jeg sluttet å være for kresen, rett og slett. Det er fremdeles detaljer jeg ikke liker, farger jeg ikke kler og fasonger som ikke passer figuren min, og det er helt i orden. Samtidig er jeg mye flinkere til å i det minste prøve og ha et åpent sinn. Det er absolutt ikke gjort på en dag, og man må starte i det små (som med mye annet), men det er utenfor komforsonen ting skjer. Jeg sier ikke at du skal endre stilen din totalt, men neste gang du skal kjøpe klær, tørr å prøve noe litt nytt og ha et åpent sinn. Kanskje du brått finner en ny favoritt du ikke trodde du ville få?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

    P.S. Siste helgen i september kjører vi stylingdager på Zizzi Nordby og allerede nå kan du booke en gratis stylingtime. Det blir gode tilbud hele dagen, og jeg tror det blir på søndagen siden det da er stengt i Norge. Send en mail til helene@helenedrage.no for å booke tid.

  • 23
    Aug 2017
    8:14 am

    Mer kroppspress er nok løsningen…

     

    Overskriften er skrevet med verdens største ironi, bare så vi har gjort det klart en gang for alle. Om du ikke har fått den med deg så har treneren Cornelis Elander uttalt at han mener vi trenger MER kroppspress for å forstå at vi har godt av å spise sunnere og bevege oss mer. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle skrive noe om denne saken. Ikke fordi jeg ikke har sterke meninger om saken (for det har jeg virkelig) men rett og slett fordi jeg er DRITT LEI. Dritt lei folk som ikke forstår hva kroppspress egentlig er. Dritt lei folk som skal fortelle overvektige av overvekt er usunt som om de ikke vet det selv (vi har faktisk også speil). Dritt lei folk som ikke forstår at det å gå ned i vekt kan være en kompleks prosess for mange, og at det ikke hjelper å trykke den overvektige ned gang på gang. Dritt lei folk som mener man fremmer overvekt fordi man deler bilder av seg i sosiale medier når budskapet er noe så enkelt og vanskelig som å elske seg selv uansett hvordan man ser ut.

    NEI, vi trenger virkelig ikke MER kroppspress, da har man bomma helt på hva kroppspress faktisk er. Kroppspress er ikke fokus på trening og sunt kosthold. Kroppspress er et usunt press om å se ut som et gitt, urealistisk ideal. Et press som å ha en “perfekt kropp”, et press som gjør at du sammenligner deg med andre og føler du kommer til kort. Det er følelsen av å ikke være bra nok, at man er mindre verdt pga hvordan kroppen ser ut. Kroppspress handler om hvordan kroppen ser ut, og ikke om hvordan man har det i kroppen sin. Kroppspress er overhode ikke en god ting, og Elander skriver jo selv: … det er helt klart at det såkalte kroppspresset som så mange liker å snakke om i hvert fall ikke har resultert i så mange flere tynne kropper. Nei, det er helt riktig! Så hvorfor i all verden vil du da ha enda mer kroppspress når det hittil ikke har virket?

    Elander kommer også med andre (i mine øyne idiotiske) påstander som at overvekt og fedme er blitt den nye normen og at overvekt hylles… Det er bare så utrolig feil. Jeg tørr faktisk påstå at det er svært få overvektige som blir hyllet fordi de er overvektige. De fleste overvektige blir hyllet fordi de, i en syk verden med mye kroppspress, tørr å være seg selv. Tørr å poste bilder av seg selv der magen synes, tørr å smile og le og leve livet. For det er det mange som ikke tørr! Tror virkelig noen at man får kjempegod selvtillit at å hele tiden få høre hvor feit man er? Det virker som om mange tror at fremgangsmåten for å få noen til å gå ned i vekt er å rakke ned på dem, komme med stygge kommentarer og bombradere dem med perfekte kropper for å vise dem hvordan de burde se ut. For mange har det helt motsatt effekt. Dårlig selvtillit og forakt for seg selv forsvinner ikke automatisk med kiloene. Personlig har jeg så mye mer tro på å løfte folk opp, få folk til å jobbe med hodet og forstå at de er GODE NOK, uansett hvordan kroppen ser ut. For det er hvem man er som PERSON som faktisk betyr noe. Det er et så mye bedre utgangspunkt for å kunne ta tak i livsstilen sin!

    Jeg kjenner meg heller ikke igjen når Elander mener det er LITE fokus på trening og sunt kosthold idag. Virkelig? Jeg føler nemlig jeg blir bombadert med det, for å ikke snakke om alle de som skal fortelle meg at overvekt ikke er sunt. Vi ser stadig artikler i media om hva vi skal spise, hva vi ikke skal spise, nye trenddietter, hvordan vi skal bli smartere, hvordan vi kan få flat mage uten å trene og jeg vet ikke hva. Jeg tror folk blir lei. Jeg tror folk blir så lei og forvirret over alle de motstridende rådene såkalte eksperter gir at det rett og slett blir lettere å ta seg en sjokolade. Selv om vi vet det er usunt. En undersøkelse utført av Mills og Respons Analyse (takk til CasaKaos som nevnte denne i sitt blogginnlegg som jeg anbefaler dere å lese) viser av 8 av 10 nordmenn mener det er forvirrende at ulike eksperter gir motstridende råd om hva som er sunt og usunt. Over 80% av både menn og kvinner føler det blir for mye fokus på slanking og dietter i Norge. Sier ikke det ganske mye?

    Det er viktig å ha fokus på trening og sunt kosthold, det er viktig å vite om farene ved å være overvektig. Jeg er enig i at overvekt og fedme er en problem som må tas tak i, men det gjøres ikke ved å skape mer kroppspress. Det gjøres ikke ved å gjøre mat og trening så komplisert og skrive så mye om det at folk rett og slett blir lei. Hvorfor kan vi ikke heller bygge opp fremfor å rive ned? Gi overvektige som vil ned i vekt mer selvtillit og enkle kostholdsråd, fremfor å fortelle dem hvor udugelige og late de er? Hvorfor kan vi ikke akseptere at vi alle er ulike, alle har forskjellige kropper, og at idealkroppen ikke eksisterer? Er ikke det et mye bedre utgangspunkt?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 19
    Aug 2017
    7:56 am

    Dette skremmer meg…

     

    God morgen dere. Jeg er hjemme igjen fra Praha, og igår var vi ganske slitne begge to så jeg ble sittende på sofaen med en like sliten whippet i fanget. Jeg endte opp med å surfe rundt med mobilen og se på serie da bloggen til Sophie Elise der hun spør om juicefaste dukket opp i feeden min. En av mine samarbeidspartnere på Sunn Fokus snappen hadde kommentert og da måtte jeg selvsagt inn for å se. Jeg har tidligere skrevet om detox og for å gi en kort oppsummering så er det bare tull. Detox, juicing og vannfaste har ingen vitenskaplige bevis på at det funker eller er bra for kroppen. Joda du går ned noen kilo, men det går man fort opp igjen når man spiser som normalt. Når det kommer til rensing av kroppen så klarer kroppen dette aldeles fint på egen hånd (eller er det noe alvorlig feil). Selvsagt kan noen føle seg bedre etc, men dette er snakk om en placebo effekt. Jeg tror jeg vil påstå at man kan få samme følelsen ved å spise god og sunn mat. Du kan lese mer om detox og hvorfor det er en svindel på Fitnessbloggen

    Uansett, Silje fra Sunn Fokus la inn en fornuftig kommentar som jeg valgte å supplere med noen ekstra opplysninger, så begynte jeg å lese litt mer nedover… Der ble det promotert for både vannfste og juicing med hvor supre resultater de fikk, hvor mange kilo de gikk ned og hvordan det renset kroppen som fy. Spørsmålet mitt er, fra hva? Hva renset det kroppen for? Så dere slam komme ut av kroppen? En annen person anbefalte eggfaste, og ba alle som ville vite mer om å sende henne en PM. Den undertråden med folk som så gjerne ville vite mer om eggfaste var lang… Jeg og et par andre prøvde å legge inn litt fornuftige kommentarer om at 6 kg ned på 5 dager høres supert ut det, men man går de fort opp igjen. Utifra det jeg leser er eggfaste for de som har gått på lavkarbo lenge, og det er overhode ikke sunt eller bra for kroppen.

    Dette skremmer meg dere.. Det er så utrolig mye feilinformasjon der ute og altfor mange som bidrar til å spre dette videre. Det jeg kanskje reagerer mest på er at dette blir delt i kommentarfeltet hos en blogger vi VET har påvirkningskraft og mange unge følgere som gjerne lar seg påvirke. Dette gav jeg også klart uttrykk for, at hvor smart er det egentlig å dele ut PM om eggfaste til folk man ikke kjenner og ikke vet noe om? Lengre ned i kommentarfeltet kom det spørsmål fra flere om Sophie Elise anbefalte juicing, og som nevnt var listen over interesserte ang eggfaste lang. Enda flere i kommentarfeltet opplyste om ulempene med det så tikket det fortsatt inn “jeg er interessert, send meg PM”.

    Og før noen sier noe, jeg VET jeg helt sikkert kaster stein i glasshus for jeg har uten tvil promotert en del usunne ting selv. Så jeg prøver ikke å sette meg selv på en høy hest, overhode ikke. Jeg ser alle de teite tingene jeg har skrevet her på bloggen før, og jeg prøver å gjøre opp for det på de måtene jeg kan. Ved å slette gamle innlegg der jeg kommer over de, og samtidig bruke stemmen min på en mer fornuftig måte. Jeg prøver på ingen måte å henge ut Sophie Elise eller ta henne på noe, hun stilte antageligvis et genuint spørsmål som hun lurte på. Samtidig håper jeg virkelig hun ser på de vitenskapelige bevisene og tar dette til seg, og velger å ikke bruke stemmen sin på å promotere farlige ernærings myter. For selvsagt frister det med en “detox” kurs som skal hjelpe deg ned de siste kiloene og samtidig “rense kroppen”! Vi mennesker liker kjappe løsninger, og dette virker jo kjempeenkelt ikke sant? Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor mange føler det fungerer heller, men det er snakk om en placebo effekt som er midlertidig. Mange føler seg bedre fordi de får i seg mer grønnsaker og frukt disse dagene, noe de kanskje ikke får ellers.

    Om du har lest kommentarfeltet jeg snakker om, eller andre steder om hvor fantastisk juicing og detox er så håper jeg virkelig du leser dette innlegget. Det er ingenting i veien for å ønske å føle seg bedre og gå ned noen kilo, men for din egen skyld. Gjør det på en skikkelig måte. Drikk mer vann, spis mer grønnsaker, kutt ut brus og sukker, og vær i fysisk aktivitet så vil kroppen garantert føles bedre og det over lengre tid. Ikke bare der og da som en detox ofte tilbyr. Jeg har testet detox selv og selv om jeg gikk ned der og da gikk jeg fort opp igjen, ikke føltes det bra underveis heller. Man er kvalm, uggen, har lite energi, og lykken er kortvarig. Sunne valg, hver eneste dag, er det som funger, det bare høres ikke like fancy ut som Detox og juicing.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 5
    Aug 2017
    5:53 pm

    Det er kjipt å være overvektig

     

    I det siste har jeg tenkt mye på dette med overvekt, helse og generelt hvordan overvektige behandles i samfunnet. Senest idag tidlig leste jeg hos en blogger at sykelig overvektige hylles på instagram, og at de dermed gir andre overvektige en unnskyldning for å ikke gå ned i vekt. Altså, har dere hørt uttrykket Facepalm? For jeg tror håndflaten omtrent gikk gjennom hodet mitt da jeg leste det. Det ironiske er at vedkommende mente at dersom leserne mente hun bidrar til å øke kroppspresset ved å dele bilde av seg selv i bikini kunne de jo bare slutte å lese bloggen. Hun måtte jo tross alt få legge ut det hun ville. Noen som ser ironien her? Jeg vurderte å kommentere, men jeg kjente at jeg rett og slett ikke gadd. Jeg orket rett og slett ikke å bruke tid og energi på å stille meg opp for å få misunnelsekortet slengt i trynet, og helt ærlig? Noen mennesker tror jeg faktisk aldri kommer til å forstå. Ikke fordi de er mindre intelligente, men rett og slett fordi de ikke vil.

    Mange forstår vist ikke at det er svært få overvektige som blir hyllet FORDI de er overvektige. Jeg har ihvertfall aldri blitt hyllet for det faktum at jeg er overvektig, men heller fordi jeg ikke lar det begrense meg. Fordi jeg fremdeles går i kule klær, kjoler og korte shorts til tross for at jeg ikke passer inn i samfunnets standard med tanke på kropp. Fordi jeg ikke lar størrelsen min hindre meg i å prøve nye ting. Fordi jeg lever livet mitt, går i bikini og spiser is, akkurat som alle andre, og ikke lar overvekten definere meg som person. Som jeg har nevnt tidligere, jeg HAR overvekt, jeg ER ikke overvekt. Det er en utfordring jeg har akkurat nå, og som jeg jobber med å komme meg ut av. Jeg prøver ikke å fremme overvekt som noe positivt, og jeg prøver heller ikke å si at jeg selv er i super form (for det er jeg virkelig ikke om dagen), men jeg kan faktisk være fornøyd med meg selv som person allikevel. Fordi jeg innser at overvekten bare er en liten del av den fantastiske personen som er meg, og jeg velger å ikke la den definere hele livet mitt (selv om det selvsagt er noe jeg vil og burde jobbe med). Det er vist vanskelig for mange å takle. Tilbakemeldingene jeg får fra andre tilsier at jeg verken inspirerer folk til å legge på seg, eller legge seg ned på sofaen og drite i helsa, men heller det motsatte. Jeg får mennesker ut av sofaen, inn i klær de tidligere ikke ville gått med og ikke minst i aktivitet. Om du ikke tror meg så er det bare å lese kommentarene jeg får på Facebook og Instagram.

    Igår satt jeg meg faktisk ned for å skrive et helt annet innlegg. Et innlegg som handlet om nettopp dette kjipe ved å være overvektig. Så jeg begynte å skrive en liste over de tingene som plager meg mest ved å være overvektig. For selv om man liker seg selv som person og ikke hater kroppen sin så er det jo noen kjipe ting ved å ha noen kilo ekstra ikke sant? Vet dere hva det kjipeste med denne listen var? Det faktum at utenom et par ting som vektgrenser på ulike aktiviteter, helseaspektet, og klær med elendig passform, så omhandlet ALLE de andre punktene om hvordan ANDRE mennesker behandler deg som overvektig. For det er faktisk det jeg finner aller mest vanskelig med å være overvektig, hvordan andre mennesker behandler deg. Hvordan andre mennesker velger å dømme deg kun pga utseende. Hvordan andre mennesker føler de bare kan gi meg “gode råd” som om jeg ikke vet bedre. Hvordan andre mennesker mener de kan kommentere min kropp fordi det bare er “fakta”. Hvordan andre mennesker tydeligvis tror at jeg verken har speil eller vet at overvekt ikke er sunt og bra for meg. DET er faktisk det som plager meg aller mest ved å være overvektig…

    Det er ikke bra å være overvektig, det tror jeg virkelig de fleste vet, og aller mest vi som faktisk er overvektige. Samtidig, det er heller ikke bra for kroppen å røyke eller drikke alkohol flere dager i uka. Plastiske operasjoner er heller ikke bra for kroppen og det er mange usunne vaner som også påfører samfunnet og helsevesenet ekstra belastning, ikke kun overvekt. Jeg har ingen sykdommer som følge av min overvekt, jeg kan jobbe 12 timer om dagen om det trengs, jeg har ingen dårlige knær, diabetes, eller forhøyet blodtrykk (bank i bordet). Dersom jeg skulle få det? Vel, da betaler jeg faktisk like mye skatt som alle andre. Grunnen til at dette tema er viktig for meg er ikke fordi jeg ikke klarer å endre livsstil eller gå ned i vekt, det vet jeg at jeg gjør. Jeg bare tror på å snakke hverandre opp fremfor å trykke hverandre ned. Jeg tror på å være oppmuntrende istedet for dømmende og nedsettende. Jeg tror på å hjelpe folk med positivitet fremfor å bryte dem ned. Å skamme noen ned i vekt funker sjeldent i lengden.

    Jeg er fullstendig klar over at min overvekt ikke er sunn, jeg er fullstendig klar over at min livsstil per dags dato ikke er optimal, og det prøver jeg heller ikke å skjule. Hvor mye klarere kan jeg egentlig si det og skrive det? For jeg lover, det føles som om jeg skriver det i hvert eneste innlegg. Jeg kan imidlertid ikke la være å leve livet mitt i mellomtiden. Livet mitt skjer her og nå, og jeg har rett til å leve det på lik linje med alle andre, selv om jeg prøver å forbedre helsen min. Jeg prøver nemlig ikke å fronte overvekt som noe bra, men jeg fronter min rett til å like meg selv som person og være like awesome og bra som alle andre, selv om jeg har noen kilo ekstra.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Aug 2017
    8:33 am

    At jeg er bra betyr ikke….

     

    Idag føler jeg for å klargjøre et par ting. Det siste jeg ønsker å bidra til er at noen føler seg dårlige pga noe jeg poster i sosiale medier. Jeg kan selvsagt ikke sikre meg 100% for det vil alltid være noen som velger å tolke ting annerledes, eller se ting mellom linjene som ikke er der, men jeg kan i det minste prøve! Fordi, når jeg skriver ting som at plus size bare er positivt fordi man har noe ekstra så mener jeg ikke at du ikke har noe ekstra om du ikke er plus size. Om jeg sier at jeg foretrekker kurver og et smil, så betyr ikke det at jeg ser ned på deg som har tigh gap eller ikke har kurver. Om jeg mener at Fitness konkurranser ikke er sunt så betyr ikke det at jeg ikke er imponert over de som stiller i fitnesskonkurranser. Om jeg skriver at jeg er bra nok som jeg er, så betyr ikke det at du ikke er bra nok fordi du ikke ser ut som meg. Ser dere hvor jeg vil hen?

    Det virker som en begynnende trend på SOME at dersom noen mener de er bra, promoterer en viss livsstil eller skriver noe positivt om seg selv, så er det noen som automatisk tror at man da ser ned på det motsatte. Litt dårlig forklaring kanskje, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare meg bedre akkurat nå. Som da jeg skrev om plus size begrepet var det noen som kommenterte “hva med de som ikke er plus size da?” Vel, at jeg er plus size og mener det burde være et positivt begrep betyr vel ikke automatisk at alle som ikke er plus size er ræva? Vi må alle finne våre måter å leve livene våre på, vår måte å tolke verden på. Jeg skriver ofte utifra min egen situasjon, noe jeg tror er ganske normalt. Budskapet mitt gjelder imidlertid også de som ikke ser ut som meg, og det prøver jeg stadig vekk å poengtere også. Jeg ønsker at ALLE skal innse at de er gode nok som de er, og at man faktisk kan være fornøyd selv om man ønsker å gjøre endringer. Uansett om du er plus size, modellslank, midt imellom eller godt trent, YOU DO YOU!

    Jeg synes det er utrolig trist at noen mener man ser ned på andre fordi man fremhever seg selv. Det er ikke slik det funker. At jeg er bra betyr ikke at du som trener mye og har sixpack ikke er bra. At jeg er bra betyr ikke at jeg ikke har forbedringspotensiale. At jeg er fornøyd nå betyr ikke at jeg ikke vil gjøre endringer, eller at andre som ikke ser ut som meg er stygge. At jeg trives med litt ekstra på kroppen betyr ikke at jeg ser ned på dem som ikke gjør det. At jeg trives med meg selv som person, og velger å ikke la utseende definere verdien min betyr ikke at jeg ikke ønsker å gjøre positive endringer for helsen sin del. At jeg mener plus size bare betyr at man har noe ekstra betyr ikke at alle som ikke er plus size ikke har noe ekstra. At jeg synes MIN klesstil er kul så betyr ikke det at jeg misliker andres klesstil. Seriøst dere, denne trenden må stoppe!

    Jeg må få skrive fra mitt perspektiv, uten at det betyr at jeg ser ned på andre perspektiver. Jeg har garantert noe å jobbe med, som noen også påpekte på instagram igår. Ofte blir det til at det handler om kropp og størrelse når jeg prøver å få frem dette med å være fornøyd med seg selv. Der kan jeg helt klart bli bedre, jeg bare føler ofte det er så mye lettere å få frem poengene mine med slike konkrete eksempler. Samtidig kan det ikke være slik at om jeg er positiv til en ting så er jeg automatisk negativ til det motsatte. At om jeg er bra så er alle andre som ikke er som meg ræva. Det funker faktisk ikke slik, og jeg kan ikke påpeke dette opp, ned og i mente hver eneste gang jeg skriver noe. Du må basere dine sannheter på ditt perspektiv, akkurat som jeg må basere mine sannheter på mitt perspektiv. Vi må klare å se litt utenfor sort/hvit rammene og innse at verden faktisk kommer i tusenvis av nyanser. Vi må klare å se at det å være fornøyd med seg selv som PERSON ikke betyr at man mener man er perfekt.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 31
    Jul 2017
    9:02 am

    Plus size means something extra

    -Inneholder annonselinker-

    På instagram definerer jeg meg blant annet som plus size blogger, og jeg har fått noen reaksjoner på det. Ingen har vært vondt ment bare så det er sagt, langt derifra. Allikevel ønsker jeg å forklare min side av saken. Mange mener plus size uttrykket er en uting og på en måte er jeg fullstendig enig. Når til og med helt normale (liker egentlig ikke det ordet, for hvem skal egentlig bestemme hva som er normalt?), flotte jenter som lett passer inn i størrelse 36/38 blir definert som plus size så gir det ganske så syke signaler til alle oss jenter. At om du ikke passer inn i den utrolig snevre malen samfunnet har satt, nei da er du plus size, og dermed har også selve uttrykket fått en veldig negativ klang. Dette er noe jeg synes er veldig trist, og personlig mener jeg det er på tide å ta uttrykket tilbake.

    Antrekk: Topp fra Ellos // Skjørt fra Zizzi // Sko fra en skobutikk på Nordby jeg aldri husker navnet på // Jakke med frynser fra Ellos

    For, når det gjelder meg, så synes jeg plus size er en helt grei beskrivelse. Et pluss er nemlig noe positivt, noe ekstra, en ekstra bonus om du vil. Jeg liker tanken på å være litt ekstra awesome rett og slett, og det er grunnen til at jeg definerer meg som plus size blogger. For jeg velger å tolke plus size som noe positivt, og jeg håper at via den “jobben” jeg gjør i sosiale medier at andre også vil begynne å assosiere plus size som noe positivt. Som noe ekstra og litt annerledes på en god måte. Det er litt som jeg har sagt tidligere, jeg er kul, awesome, har masse humor og har så mye personlighet at det rett og slett ikke hadde vært plass til meg i en mindre kropp! Dette er selvsagt ment som en spøk, men samtidig setter det også ting litt på spissen. For jeg har tross alt vært mye slankere, og jeg følte jeg forsvant litt oppi det hele. Nå gikk det vel forøvrig litt langt motsatt vei igjen også (denne balansen er ikke bare bare), men jeg jobber fremdeles med det å finne tilbake til en mellomting. Jeg tror det er viktig at vi husker at man kan faktisk være et mesterverk samtidig som man er jobber for å bli bedre, det ene utelukker heldigvis ikke det andre!

    Så, når jeg definerer meg som plus size så er det altså ikke fordi jeg lar samfunnet definere meg, men fordi jeg ønsker å ta plus size begrepet tilbake. For at jeg har noe ekstra i dagens samfunn, DET er jeg faktisk ikke i tvil om! Jeg mener man fint kan være et sunt forbilde selv om man veier litt mer, og det føler jeg faktisk at jeg beviser på mange måter. Igjen, jeg oppfordrer INGEN til å ikke ta vare på helsen sin, være i bevegelse og spise sunt, men det ene utelukker heldigvis ikke det andre. Jeg har ikke livsstilen jeg selv ønsker per dags dato (men jeg jobber for å komme meg ditt), men det betyr ikke at jeg må hate meg selv og kroppen min av den grunn. Jeg gjør det beste ut av det jeg har her og nå, og velger å nyte livet mens det er her. For livet skjer NÅ, ikke bare om 10 kilo eller om jeg får flat mage. Forøvrig vil jeg påpeke at budskapet mitt om å like seg selv gjelder ALLE uansett kropp, størrelse og fasong, det er bare enklere for meg å skrive utifra mitt eget perspektiv.

    For meg personlig føles det ihvertfall bedre å omfavne hvem jeg er og gjøre det beste ut av det, fremfor å hele tiden ønske at jeg var en annen og så annerledes ut. Ja, magen min synes på bilder, men den er en del av meg akkurat nå. Det betyr ikke at den alltid vil være der, eller kanskje den vil det, hvem vet? Jeg velger å leve livet mitt her og nå, gjøre det beste ut av det og nyte livet som er nå! Jeg kan alltid bli bedre, men det betyr ikke at den jeg er nå ikke er god nok. Jeg er plus size, og jeg velger å se på det som noe positivt, et pluss, og forhåpentligvis følger andre med meg på veien.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage