• 22
    May 2017
    9:00 pm

    Ser dere virkelig ikke forskjellen?

     

    Er det umulig å like seg selv om man er feit?

    Dette innlegget skrives i mild frustrasjon, og kanskje kommer jeg til å angre. Noen mener garantert at jeg ikke burde bry meg, at jeg ikke burde gi trollene mer “ammunisjon”, men jeg bryr meg dere. Jeg blir lei meg, og jeg reagerer. Jeg er menneskelig som alle andre. Jeg tar ting til meg, jeg blir såret, jeg blir oppgitt og frustrert. Jeg har for lenge siden sluttet å lese om meg selv på internett og et vist forum, men jeg får jo kommentarer i mine egne kanaler. Det jeg reagerer mest på er kommentarene om at jeg oppfordrer til overvekt. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg poengterer at det er sunt å trene, at overvekt ikke nødvendigvis er sunt, at alle burde etterstrebe en sunn livsstil and so on. Noen ganger føler jeg at jeg gjør det i hvert eneste innlegg. Allikevel, hver eneste gang jeg skriver om selvtillit, å like seg selv, lære seg å akseptere kroppen sin og lignende temaer, så kommer disse kommentarene. At jeg oppfordrer til overvekt. Jeg blir så lei…

    Derfor må jeg spørre dere som leser bloggen her, er det virkelig så vanskelig å se forskjellen? Er det så vanskelig å se at man kan være selvsikker og like seg selv, til tross for at man er overvektig? At man ikke må hate kroppen sin bare fordi den har noen kilo for mye og cellulitter på lårene? Er det virkelig slik at når jeg oppfordrer folk til å like seg selv, å forstå at hvem man er som person er viktigere enn hvordan man ser ut, så oppfordrer jeg samtidig til overvekt? Oppfordrer jeg til overvekt ved å dele treningstips, sunne oppskrifter og oppfordre til å snakke pent til seg selv? Dersom jeg selv hadde vært slank, men oppfordret til nøyaktig det samme, ville jeg fått den samme kritikken da? Er det bare provoserende å se at noen med en uperfekt kropp faktisk liker seg selv? Seriøst hva er greia?

    Jeg klarer nemlig ikke, samme hvor mye jeg prøver, å se hvordan jeg kan oppfordre til overvekt. For meg handler ikke det om å jobbe med både selvtillit og selvfølelse om å godta at man er overvektig. Bruke det som en hvilepute. Overhode ikke. Faktisk handler det mer om å faktisk ha det bedre med seg selv innvendig slik at man kan gjøre det som gjør deg og kroppen din godt. Selv om jeg har god selvfølelse og synes jeg ser bra ut så betyr ikke det at jeg ikke prøver å ta grep om helsen og mine overflødige kilo.  Noen mener at jeg garantert gjør at noen ikke ønsker å gjøre noe med overvekten sin fordi de er gode nok som de er, men jeg opplever heller det motsatte. At folk faktisk begynner å trene og tar vare på seg selv NETTOPP fordi de innser at de er gode nok, og at de må gjøre ting for sin egen del. Jeg ser at det jeg skriver gjør en positiv forskjell for andre, og jeg har enda til gode å se at det budskapet jeg prøver å gi ender opp med at noen får dårligere helse.

    Jeg har for lenge siden innsett at som blogger så må jeg innse at jeg umulig kan gjøre alle fornøyde (det har jeg gitt opp for lenge siden), men akkurat dette lurer jeg på. Er det virkelig så vanskelig å se forskjellen når det gjelder slike temaer? Eller er det bare folk som blir provosert over at man faktisk kan være fornøyd med seg selv til tross for overflødige kilo og cellulitter? I really need to know… .

     

  • 14
    May 2017
    6:54 pm

    Bikinikroppen – Quick Fix

     

    For sent ute med bikinikroppen? Jeg har løsningen!

    Selv om naturen ikke er helt på vår side så nærmer jo sommeren seg. Kanskje sitter du der og føler at du ikke helt har nailet sommerkroppen iår? Kanskje gikk tiden litt for fort, og du begynte litt for sent? Eller kanskje du bare stengte ute hele greia. Heldigvis for deg så har jeg nå tidenes Quick Fix for at du skal få bikinikroppen 2017! Den fungerer kjapt, koster relativt lite penger, krever svært lite utstyr, men en liten effort må påberegnes, men det er vi vel klare for, ikke sant? LITT må vi jo jobbe for bikinikroppen! Selve opplegget trenger ikke ta deg særlig mer enn en dag, men noe vedlikehold iløpet av sommeren må du regne med, men dette går mest på det mentale altså. Det er en Quick fix, men forhåpentligvis gir det varige resultater.

    Så, dette er metoden dere! Step 1 – Kjøp deg en skikkelig fresh bikini som sitter bra TIL DIN KROPP! Jeg elsker for eksempel trekant bikinier, men må bare innse at det ikke passer kroppsfasongen min. Jeg handler alltid bikini på Change Lingerie og iår er ikke noe unntak. Der får du bikini i store størrelser, god kvalitet og flinke folk som hjelper deg. Personlig er jeg veldig fornøyd med thai modellen når det kommer til underdel, for den går akkurat over magen og kjærlighetshåndtakene. Jeg unngår modellen med en ekstra brett på (tror det er om du vil ha high waist truse) for den ruller bare opp på meg. I tillegg prøver jeg meg alltid på litt farger, det er sååå lekkert til solbrun hud. Samtidig kjøper jeg alltid en sort en også, for det fungerer alltid og man kan style den opp med tilbehør 🙂 Du må selvsagt ikke kjøpe bikini på Change, men siden jeg hvert år får spørsmål om hvor jeg kjøper bikinier så tipser jeg like gjerne om det.

    Dette er årets bikinier, og ja, jeg har kjøpt de for egne penger!

    Step 2 – Ta på deg bikinien og gjør deg klar for en dag på stranda/ved bassenget eller hvor nå du skal prade rundt i bikini. Legg fra deg alle idiotiske tanker om at kroppen din ikke er bra nok hjemme. Det samme kan du gjøre med komplekser du uansett ikke får gjort noe med, og som mest sannsynlig ingen legger merke til. Istedet skal du ta på deg verdens smil, kule solbriller og NYTE sola. Dette punktet er mye lettere dersom du virkelig følger punkt 1 og finner en bikini du trives i. Vi har sol ca 3 dager iløpet av sommeren her i Norge og den skal vi faen i meg nyte 😀 Om du ikke er helt overbevist anbefaler jeg å lese dette innlegget jeg skrev for noen år siden. Det var det mest delte innlegget på sosiale medier i 2015, så jeg tror jeg hadde noen gode poeng altså!

    Jeg sier ikke at det nødvendigvis er enkelt, det krever faktisk litt mental jobbing, men det handler å sette ting litt i perspektiv her dere. Selvtillit kommer innenifra, og hvem vi er som personer blir ikke alltid gjenspeilt i kroppen vår (på godt og vondt). Jeg sier ikke at du ikke kan jobbe mot en fit kropp, vektnedgang eller andre mål, men ikke la det at du ikke er i mål enda ødelegge sommeren din. Vi må lære oss å nyte livet mens det faktisk skjer, og ikke hele tiden vente på de berømte siste 10 kiloene. Hva vil du egentlig huske når alt kommer til alt? En sommer hvor du kosa deg på stranda, spilte volleyball, grillet med gode venner og tok et glass vin i sola, eller en sommer der du hele tiden følte du måtte gjemme deg bort og skjule kroppen din?

    Jeg skal kose meg glugg ihjel i sommer! Jeg skal faktisk jobbe en god del, men litt kos skal jeg nok klare å få inn. Jeg har faktisk aldri vært på festival, men iår skal jeg faktisk på Trestokk festivalen! Her skal artister som Anastasia, Madcon og Morten Abel spille, og jeg gleder meg faktisk veldig mye. Selv om jeg også er litt nervøs for jeg er egentlig ikke så veldig glad i store folkemengder. Noen ganger må man bare gjøre litt ting man ikke er helt komfortabel med, og ofte ender man opp med å ha det ganske moro allikevel! Dagens tips! Håper dere tenker litt på dette i tiden fremover dere! Igjen, det betyr ikke at du skal drite i trening og sunt kosthold, men prøv å utfordre deg selv og sett ting litt i perspektiv.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 12
    May 2017
    7:27 am

    17.mai antrekk med ekstra kurver

    Inneholder annonselinker

    Er du klar for 17.mai?

    17,mai nærmer seg med stormskritt, og de fleste nordmenn har et forhold til denne dagen. Mange gleder seg ukevis i forveien, mens andre rett og slett ikke aner hva de skal ha på seg. Jeg fikk spørsmål om jeg ikke kunne vise frem noen fine 17.mai antrekk for oss som har litt ekstra, så igår dro jeg med meg fotografen ut etter jobb for å ta noen bilder. Selv går jeg jo i bunad på slike dager, og da er det ekstra moro å få leke seg litt med festantrekk. Du har fremdeles tid til å både dra på shopping, samt å rekke å få bestilt fra nettbutikkene så jeg håper virkelig dette er til hjelp. Må på forhånd beklage litt for håret på disse bildene da jeg kom rett fra både jobb og PT timer da bildene ble tatt, men poenget er jo å vise dere antrekkene heldigvis.

    RØDT, HVIT OG BLÅTT

    Antrekk på bildet: Blå stretchbukse fra Zizzi (sort her) // Rød topp fra Zizzi // Hvit blazer med stretch fra Zizzi

    Rødt, hvit og blått slår aldri feil på nasjonaldagen, uansett hvilken kombinasjon du måtte velge. Her har jeg valgt blå bukse, en fin rød topp med blonder og en deilig, hvit blazer med stretch. De aller fleste kroppsfasonger kler å holde underkroppen stram, og heller ha mer vidde på overdelen. Se gjerne etter noe som sitter inntil i siden, men som har mer stoff over magen pg hoftene. En pen blazer kutter kroppen i to, og kan være med på å skape en fin fasong for de aller fleste så lenge den er i riktig lengde. Med tanke på bukser så slår det gjeldent feil med gode stretchbukser du kan bevege deg i gjennom en lang dag. Jeg har valgt høye hæler på bildet, men her kan man jo variere i det uendelige med både søte ballerinasko, loafers, eller sandaler med litt hæl.


    Forslag til antrekk – Blå stretch bukse // Hvit topp med blonder // Rød Blazer

    FLORAL

    Antrekk: Blå bukse fra Zizzi // Rød topp fra Zizzi // Blomsterjakke fra Zizzi // Hvite sneakers fra Reebok

    Selv om ikke naturen har innsett at det er vår så er det faktisk vår, og blomster synes jeg aldri slår feil. Dette antrekket har jeg på en av prøvedukkene på jobb, og jeg synes det er så lekkert. Samme blå bukser og røde topp som i forrige antrekk, men her har jeg byttet ut blazeren med en fargerik bomberjakke med blomster. Du får en litt lettere stil som du gjerne kan kombinere med sneakers, men fremdeles er man pen og pyntet nok for 17.mai. Bomberjakker er utrolig populære fremdeles og kan brukes til det meste, så dette er uansett en fin investering som du kan bruke til alt fra olabukse til kjoler. En sort kjole med en slik jakke over gjør jo brått den sorte kjolen til så utrolig mye mer. Bomberjakken er også veldig riktig for de fleste kroppsfasonger da den kutter ved hoften, og ved å velge noe ensfarget under føler jeg ofte den bidrar til å skjule både det ene og det andre om man ønsker det. Mange føler de blir større i blomsterprint, men min erfaring er at print i større grad er med på å skjule linjer og bulker enn det en solid farge er istand til. Jeg vet det er uvant, men prøv!

    Forslag til antrekk: Rød bomberjakke med print // Bukse  // Bluse med snøring

    DEN LILLE SORTE MED LITT EKSTRA

    Antrekk: Kjole fra Ida Sjøstedt // Sko fra DNA

    Den lille sorte slår sjeldent feil uansett mener nå jeg. Jeg opplever at mange gjerne vil være litt med fargerike på 17.mai, og det forstår jeg veldig godt. Samtidig er det utrolig mye spennende man kan gjøre selv med en sort kjole med tanke på tilbehør og lignende. En hvit blazer eller fargerik blazer er alltid innafor, det samme med en mønstrete bomberjakke som til forrige antrekk. Nå finnes det også mange flotte sorte kjoler med de ekstra detaljene som gjør en sort kjole høyst aktuell. Ida Sjöstedt har for eksempel designet en kolleksjon med plus size kjoler for Ellos, en av dem har jeg på meg på bildet, og her finner du utrolig mye flott, både lange og korte kjoler med blonder og blomsterbroderier. Match med noen lekre sko (du må absolutt ikke ha høye hæler) og litt farge på leppene er du good to go. Den kolleksjonen anbefales jeg virkelig, kjolene er så flotte og de er gode i størrelsene. Om du imidlertid har en sort kjole hjemme som du bare elsker, bruk den og bruk heller litt tid og penger på tilbehøret. Fine sko, kule smykker og en jakke gjør mye!

    Forslag til antrekk – Kort kjole med blomster og belte // Kjole med blomsterbroderi // Kjole med blonde

    LANG ELEGANSE

    Antrekk: Lang kjole fra Zizzi // Sko fra Aldo

    En lang og elegant maxikjole slår sjeldent feil på 17.mai. Jeg vet ikke hva dere føler, men jeg føler meg alltid så mye mer pyntet når jeg kjører på med lange kjoler. Fellen med lange kjoler føler jeg er å passe på at det ikke ser ut som man skal på gallamiddag, men heller gå for en litt mer casuall look. En lang kjole er brått veldig elegant i seg selv så ofte føler jeg ikke man trenger så mye ekstra om dere skjønner? Jeg synes absolutt litt hæler er penest til en lang kjole for å komme seg litt opp i høyden, men det trenger absolutt ikke være høye hæler. Samtidig synes jeg også det kan være kult med sneakers, rett og slett fordi det balanserer litt mer. En maxi kjole på 17.mai slår ihvertfall sjeldent feil, og for mange er det nok enklere å finne en fin fasong som passer kroppsfiguren. Et lite tips, pass på så den ikke bare blir hengende rett ned som en sekk, men at den heller er innsvinget i livet, kommer med et belte eller lignende. Å fremheve midjen fungerer så og si alltid uansett kroppstype 🙂 V-hals er forøvrig også alltid flatterende, men om du ikke finner det, prøv å finn en med for eksempel blonder i halsen så det åpner litt mer.

    Forslag til antrekk – Hvit kjole med blonder // Blå maxikjole // Lang kjole med blomster

    Håper dette var til litt hjelp, og fremover skal jeg passe på at slike guider kommer litt tidligere. Som nevnt har dere fremdeles tid til å bestille i tide til 17.mai om dere bestiller idag 😀 For Zizzi antrekkene jeg har vist frem er dere velkomne til Zizzi Nordby for en gratis styling time, men om dere bor et stykke unna har Zizzi Norge nå endelig åpnet ny nettbutikk hvor du allerede finner mange av klærne jeg har vist i innlegget 🙂 Bare spør om det er noe du lurer på så skal jeg hjelpe alle så godt jeg kan! Håper slike innlegg er noe dere liker og vil ha mer av, jeg synes det var så moro å lage det ihvertfall! BTW, har du fått med deg min nye snapchat konto, TheCurvyEdge? Her legger jeg ut masse nyheter fra Zizzi Nordby, gir stylingtips til din kroppstype og lignende! Følg meg gjerne der også om du vil se nyhetene først.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 4
    May 2017
    7:20 pm

    “Rull bort cellulittene dine” – Lar du deg lure?

     

    Når noe er for godt til å være sant, så er det kanskje nettopp det!

    Det er mulig jeg begynner å bli gammel, men jeg må innrømme jeg ikke henger helt med i skjønnhetsverden om dagen. For litt siden kom jeg over en reklame for contouring for BEINA! Contouring er skyggelegging av ansiktet ved hjelp av sminke for de som lurte, en trend Kim Kardashian vistnok er “ansvarlig” for. Dette har tatt helt av, på magisk vis kan man trylle seg til pene skinnbein og smalere neste for å nevne noe. Les mer her om du er interessert. Altså, den trenden kan jeg forsåvidt forstå, og på en måte skulle jeg ønske jeg fikk det til selv. Så innser jeg at jeg har null interesse for å sminke, og har teknikk som en blind amøbe i en petriskål, og slår meg til ro med det, haha!

    Contouring for beina derimot, den forstår jeg ikke. Er det virkelig noen der ute som føler de har et stort behov for å sminke beina?! Det er ikke for å gjøre narr av noen, men det er faen i meg helt sinnsykt om dette er et behov noen har klart å skape… Er det blitt så enkelt, at om man ikke liker noe kan man bare sminke det vekk? Eller sminke det på for den saks skyld, sist uke så jeg noen som brukte contouring for å lage markert mage. Det hadde nok ikke funket på min mage (haha, skulle likt å se noen prøve), men jeg ble både fascinert og litt mørkeredd på samme tid.

    Det skremmer meg litt å se hvor mange produkter og trender som blir skapt slik at noen kan tjene penger, og altfor ofte spiller de på usikkerheten til folk flest for å lure flest mulig. Det siste jeg så nå var en cellulitt behandling fra Ame Pure Norway hvor de lover at du kan rulle vekk cellulittene dine med en piggrulle! Altså, NEI! Det funker jo ikke sånn… Jeg har selv prøvd piggrulle aka tortur redskap i ansiktet, og selv om jeg så en viss effekt (ikke noe å rope hurra for egentlig, mer om det i et annet innlegg) så er cellulitter en HELT annen ting enn arr og uren hud. Jeg blir så irritert og frustert over at dette er lov.

    Cellulitter er noe 85% av alle kvinner har, enten du er overvektig, undervektig, trent eller midt imellom. Cellulitter handler om hvordan vi lagrer fett i underhuden. Enkelt forklart stikker noen fettceller som holder på plass av bindevev, opp og ut av lærhuden og dermed får vi den ruglete overflaten. Du har tre lag med hud, og underhuden er den nederste. Cellulitter og hvor mange du har avhenger av fettlagring, hudtykkelse og hvor sterkt bindevev du har. Hvordan skal en piggrulle med rulle på 0,5 cm egentlig kunne endre på noen av disse faktorene? Den fjerner da ikke mengde fett i underhuden? Den styrker ikke bindevevet? Den gir deg ikke mer muskler som jevner ut huden? Hvordan kan man da love at dette fungerer?

    “La meg bare sette litt ekstra godt lys på cellulittene” eller “Yes, en god anledning til å vise rumpa!” You choose 😉 Btw, gammelt bilde, har garantert flere cellulitter nå, men bryr meg fremdeles svært lite!

    Denne informasjonen er ikke vanskelig å finne, men allikevel lar vi oss lure, hele gjengen, til å tro at en piggrulle og en “mirakelkrem” skal kunne hjelpe oss med cellulittproblemet. Hvorfor vi i det hele tatt anser cellulitter som et problem har jeg imidlertid ingen god forklaring på, personlig kunne jeg ikke brydd meg mindre! Cellulitter sier ingenting om du er i god eller dårlig form, om du trener eller spiser sunt, eller helt motsatt. Det sier overhode ingenting om deg som person eller din livsstil, hvorfor er vi så forbanna opptatt av det? Er det så viktig for oss å ha silkemyk hud som reklamene hvor photoshop er brukt på hver mindre lille linje? Tror vi virkelig, innerst inne, at det er realistisk, eller er det mer behagelig å lure oss selv?

    Jeg vet ikke svaret, men jeg håper vi alle snart kan åpne øynene og se hva denne skjønnhetsindustrien gjør med oss… Vi kastet oss på detoxkurer uten noe som helst vitenskaplig hold, kjøper superpiller som lover alt fra sterke negler til glansfult hår og prøver utallige metoder for å bli kvitt cellulitene. Jeg blir påvirket også, ingen tvil om det, jeg klikket jo faktisk hjem den piggrulla selv! Er det ikke flere enn meg som synes det er skummelt? Det er selvsagt ingenting i veien med litt hjelpemidler for å føle seg bedre, men når går det egentlig litt for langt?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 21
    Apr 2017
    8:27 am

    Jeg er ikke overvektig

     

    Skal jeg være dønn ærlig så er jeg veldig lei av folk som stadig skal påpeke at jeg er overvektig. For det første har jeg speil selv, og er fullstendig klar over hvor skapet står (faktisk mer enn dere som bare ser skapet via blogg og sosiale medier). For det andre så ER jeg ikke overvektig, jeg HAR overvekt. Det er en vesentlig forskjell, og ikke et forsøk på å male et bedre bilde av meg selv, og jeg skal prøve å forklare hva jeg mener.

    Mange mennesker har et svært negativt syn på overvektige mennesker. Vi er late, udugelige, mangler viljestyrke og vi ligger bare på sofaen og spiser dritt. For herregud, det er jo bare å spise mindre og trene mer, ikke sant? De overvektige er bare for late til det også. Er man litt mer opplyst så vet man selvsagt at det ikke stemmer, men holdningene er der allikevel. Jeg aner ikke hvor ofte jeg får høre at jeg må slanke meg, overvekt er ikke sunt (for det vet jeg selvsagt ikke) og generelt at mye av det jeg sier ikke har noen verdi fordi jeg ser ut som jeg gjør. Dessverre er det mange mennesker som tror på dette og som dermed føler seg elendige med seg selv pga det. Mange overvektige føler seg ofte feite, late, udugelige, og kler seg i telt for å skjule kroppen sin. Mange er ikke engang overvektige, men føler de er det pga litt ekstra fett på magen eller cellulitter på lårene. Hvor trist er ikke det?

    Antrekk fra Lindex

    Grunnen til at jeg mener jeg ikke ER overvektig er fordi jeg nekter å la overvekt definere meg som person. For selv om jeg har noen kilo for mye så betyr ikke det at det er alt jeg er, eller at det er det viktigste aspektet ved meg. Jeg ER empatisk, snill, morsom, awesome, arbeidssom, viljesterk og smart, jeg er ikke overvekt. Jeg HAR overvekt, men det tar ikke vekk alle de gode egenskapene og hvem jeg er som person. Om jeg iløpet av de neste månedene går ned 50 kg så endrer ikke det HVEM jeg er som person, det endrer bare hvordan jeg ser ut 🙂 Selvsagt kan man endre litt væremåte om man går fra å være overvektig til å gjøre positive endringer med helsen sin. Jeg følte jo selv at JEG og min awesome personlighet kom bedre frem når jeg begynte å gå ned i vekt og følte meg bedre med meg selv. Samtidig er dette ganske flyktige følelser som strengt tatt kan endre seg fra dag til dag, uansett hva man veier.

    Jeg har bedre selvtillit og smiler mer enn noen gang tidligere. Det er mye fordi jeg har innsett og lært meg å bli glad i meg som person. Jeg har lært meg å se det positive med kroppen min, fremheve det jeg ønsker å fremheve og ikke minst lært meg å bli glad i meg selv for den jeg er. Jeg har innsett at jeg som person ikke er perfekt, men at mange deler av meg er ganske fantastiske. Det betyr ikke at jeg ikke prøver å gjøre gode ting for helsen min, spise sunt og være i bevegelse, men for meg handler det om å faktisk leve livet mens jeg gjør det 🙂 Jeg smiler, ler, prøver nye ting, kler meg i kule klær og på veien, prøver jeg å få andre til å innse hvor BRA de faktisk er også! Til tross for overvekt, cellulitter og andre komplekser. Jeg tror også det er mye lettere å implementere en sunnere livsstil om man gjør det for å være god mot seg selv, ikke fordi man MÅ.

    Mange mener kanskje det er flisespikkerier å si at jeg ikke ER overvekt, men jeg tror faktisk det er en viktig ting. Det er jo ikke slik at så fort man bikker overvekt skalaen så forsvinner personligheten din og du får en “tjukkas” egenskaper istedet. Det funker ikke slik! Overvekt er tross alt noe jeg kan endre på, hvem jeg er som person, det er ganske fastsatt 🙂 Jeg vet ikke hvordan andre fungerer, men jeg tenker aldri på om folk er overvektige, slanke, tynne etc når jeg snakker med folk. Det er jo ikke relevant for mitt forhold til personen, liker jeg noen gjør jeg jo det uavhengig av slike ting?

    Jeg er jo meg uansett om vekta viser 50, 70 eller 100 kg. Igjen, det handler overhode ikke om at man ikke skal gjøre positive ting for helsen, men at man må slutte å la overvekten og andre komplekser diktere selvtilliten din og hvem du er som person. Du er awesome, smart, empatisk, morsom, kul å være sammen med og kreativ, og det er det du burde basere selvtilliten din på! Akkurat nå har du bare litt overvekt i tillegg, men det kan tross alt gjøres noe med. Det ender ikke hvem du er som person! Med det ønsker jeg alle en fantastisk fredag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 15
    Apr 2017
    7:34 pm

    Alt må faktisk ikke være sukkerfritt

     

    Sunnifiserte oppskrifter har kommet for å bli, og personlig synes jeg det er supert i en hektisk hverdag å ha søte og gode oppskrifter å ty til om suget blir for stort. Det er imidlertid noen perioder iløpet av året hvor jeg får disse sunne oppskriftene langt opp i halsen, og det er til jul og påske. Til jul og påske vil jeg ikke ha sunn marsipan, sukkerfrie kakemenn og brownie laget på hvite bønner som smaker AKKURAT som vanlig brownie (Newsflash: Det gjør ikke det, isåfall er jeg alvorlig bekymret for smaksløkene til enkelte). Da vil jeg ha de gode smakene jeg er oppvokst med, kakemenn med både smør og sukker, og om jeg koser meg med påskemarsipanen så er det uten snev av dårlig samvittighet. Det er så lett å dele inn mat i ja og nei mat, god og dårlig samvittighet, og jeg tror det gjør noe med oss i lengden egentlig. Lever man relativt sunt og er i bevegelse i hverdagen så er det ikke det påskeegget du spiser i påsken som gjør at du legger på deg, eller ikke får resultater. Med det sier jeg ikke at du må dytte i deg sjokolade til den store gullmedalje, men du skal kunne nyte favorittgodiset ditt fylt med sukker og kalorier uten å måtte rettferdiggjøre det.

    Før noen skyter meg nå (må innrømme det blir mer og mer vanskelig å skrive om slike temaer uten å tråkke på noen tær), det finnes selvsagt mange faktorer som spiller inn. Noen synes for eksempel det er vanskelig å begrense seg og bruker sukkerfrie oppskrifter som en måte å kunne kose seg med måte på. Det har jeg full respekt for. Allikevel tror jeg vi ha godt av, på generell basis, å lære oss å kose oss med sukker (i mindre mengder) med verdens beste samvittighet. Jeg sier ikke at det lett, men jeg tror det er bra for de aller fleste. Alt må faktisk ikke være sukkerfritt hele tiden mener nå jeg.

    Alle disse herlighetene kan du finne på Soma.no dersom noen lurer (adlink)

    Personlig har jeg ikke mindre enn to påskeegg iår, et som jeg var så heldig å få fra Atkins med masse sukkerfrie godsaker, og et med masse sukker og digg som jeg var så heldig å få fra familien på familiemiddag igår 😀 Perfekt balanse for min del, og samvittigheten min er like ren uansett om jeg koser meg med påskemarsipan eller sukkerfri sjokolade. Bare så ingen misforstår, jeg er veldig glad i sunnere oppskrifter og jeg bruker mye av de selv også i hverdagen. Det kommer jeg ikke til å slutte med, men nettopp fordi jeg prøver å være så flink i hverdagen så velger jeg å legge det litt vekk i perioder som jeg føler betyr litt mer. For meg handler påsken om familiemiddager, kos og avslapping, og da synes jeg personlig det er helt innafor med litt sukker!

    Med det skal jeg kose meg med både sukker og sukkerfritt imens mens jeg jobber videre med Beastmode V.3.0. Begynner å bli en aldri så liten smule stresset nå, men dere skal nok se jeg kommer meg imål med et nødskrik denne gangen også, haha! Ha en herlig påskeaften videre!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 14
    Apr 2017
    6:22 am

    Er det på tide å gi seg?

     

    God morgen fine dere!

    Jeg sitter nedi min første kaffekopp, det er ikke ofte jeg drikker kaffe, men idag trengte jeg det. Jeg er fremdeles uggen etter å ha kastet opp mandag kveld, og jeg aner helt ærlig ikke helt hva det er. Har liten matlyst og generelt lite energi, men det kan også ha noe med at jeg jobber på spreng for å få Beastmode ferdig. Det blir så bra, bare jeg får det som jeg vil ha det. Det er bare at det tar litt tid, haha! Ellers er jeg veldig tankefull om dagen (gleder meg til å finne den av-knappen altså), og jeg vurderer ting veldig frem og tilbake med både blogg, PT jobb og andre prosjekter jeg har gående. Om jeg skal være dønn ærlig så føles ikke ting helt naturlig for meg, jeg føler jeg streber litt for mye. Strekker meg etter et ideal som på mange måter ikke er meg. Ting som kanskje er mer ønsketenking enn noe jeg faktisk ønsker. Og av og til, så tenker jeg at det kanskje er på tide å gi seg. Mens man er på topp på en måte… Si at man har gitt det et ærlig forsøkt, men begynne å utforske hvordan livet er igjen uten de faktorene og fokusere på andre ting.

    Den avgjørelsen tenker jeg at uansett ikke skal tas nå. Det er så lett å ta feil avgjørelser når man er stresset, så derfor lar jeg det ligge inntil videre. Siden de tankene dukker opp oftere og oftere så synes jeg imidlertid de er verdt å ta litt hensyn til. Vi får se hva det hele ender opp med, uansett skal jeg selvsagt holde dere oppdatert 🙂 Idag tenkte jeg å vise dere noen antrekksbilder jeg knipset tidligere i uka! Jeg har falt totalt for en av buksemodellene de har på Lindex, de er bare sååå fine og myke å ha på seg. Fine med tanke på pris er de også, og passformen er også utrolig fin. Får alltid så mange spørsmål om disse når jeg viser de på Snap og Instagram, og det forstår jeg jo godt. De er knallfine!

    Bukse og sko fra Lindex // Skinnjakke fra Zizzi // Sko fra Aldo

    Flere enn meg som legger merke til at det er en del antrekksbilder om dagen, haha? Synes det er utrolig morsomt med klær om dagen, og enda mer morsomt å vise dere hvor kult man faktisk kan kle seg selv om man er litt større. Nå høres det ut som om jeg tror jeg er det stilikonet, men det tror jeg ikke altså, men om jeg sammenligner hvordan jeg kler meg nå i forhold til tidligere. Vel, det er en ganske stor forandring, og jeg synes faktisk jeg som regel kler meg relativt bra. Så har jeg også forstått at dere synes det er moro med antrekk, og det er jo også veldig viktig for meg 🙂

    Nå venter en lang dag på jobb for min del, slik er det når man jobber på Nordby som kun har stengt tre dager i året. Påskeferien får vi ta en annen gang, haha! Ha en herlig langfredag da dere, og stikk gjerne innom om dere er på Nordby!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 27
    Mar 2017
    5:17 am

    Jeg blir så frustert!

     

    Dette irriterer meg virkelig…

    God morgen dere, og beklager å starte uka på denne måten, men jeg må bare få ut litt steam her! Jeg er fullstendig klar over at som blogger kan man aldri gjøre alle fornøyde, og det vil alltid være noen som har noe negativt å si. Det er forsåvidt også greit, og noe jeg har innfunnet meg med for ganske lenge siden. Jeg må gjøre ting på min måte, og jeg vet jo strengt tatt at jeg gjør mye bra for mange. Det ser jeg på tilbakemeldingene jeg får i en eller annen form så og si hver dag, og når alt kommer til alt så er det jo de som betyr noe. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke har ting jeg kan bli bedre på, for det har jeg så absolutt, men nå var det ikke det jeg trengte å få ut idag.

    For det som virkelig frustrerer meg er at hver gang jeg legger ut et bilde på instagram med en tekst om at jeg liker kroppen min, har god selvtillit eller lignende, så er det alltid noen som må kommentere at jeg EGENTLIG ikke er selvsikker. For om jeg virkelig var selvsikker og komfortabel med kroppen min så ville jeg ikke hatt BEHOV for å legge ut slike bilder og tekster. For om jeg virkelig var selvsikker ville jeg ikke hatt lyst til å legge ut bilder med mye hud. At jeg bare vil ha skrytt, oppmerksomhet og bekreftelse. Altså, dette irriterer meg så langt inn i ryggmargen at jeg nesten ser rødt.

    For det første, de aller fleste trenger bekreftelse i hverdagen, og de aller fleste som er på instagram ønsker vel å få oppmerksomhet rundt bildene sine? Jeg tviler veldig sterkt på at noen er på instagram eller andre sosiale medier KUN for sin egen del, oppmerksomhet i større eller mindre grad er på en måte det SoMe er til for. Uansett, jeg legger ikke ut bilder av meg selv fordi jeg er usikker, vil ha skrytt eller trenger bekreftelse. Jeg legger ikke ut slike bilder fordi jeg har et stort behov for det. Jeg legger det ut fordi jeg vet det hjelper mange og mange oppfatter det som noe positivt. I tillegg liker jeg å legge ut bilder av meg selv hvor jeg selv føler jeg ser bra ut (som de fleste andre vil jeg anta).  Jeg ønsker, som mange andre, å dele det som jeg tror andre også kan like, ellers ville jeg bare lagt ut blury bilder av den nye håndkremen min eller et titalls bilder av Gaia på daglig basis. Det kan da virkelig ikke ha blitt sånn at hver eneste gang man sier man liker kroppen sin, forsvarer seg selv ovenfor urettferdige kommentarer eller oppklarer ting så gjør man det fordi man egentlig er usikker/føler seg truffet? WTF?

    Jeg ser denne tendensens hos andre bloggere også, som for eksempel Anne Brith. Hver gang hun har et innlegg hvor hun forsvarer seg ovenfor ganske ondskapsfulle og slemme kommentarer kommer den noen som må påpeke at det er jo tydelig at hun bryr seg fordi hun føler hun må svare. SELVFØLGELIG bryr man seg når man føler seg urettferdig behandlet! Selvfølgelig får man et behov for å svare når noen gang på gang anklager en for å være en dårlig mor og at noen burde ringe barnevernet! Hallo! Det skulle da bare mangle! Hver gang jeg legger ut en status eller innlegg hvor jeg adresserer ondskapsfulle mennesker som slenger dritt så må alltid noen kommentere at “Du må slutte å skrive om det hver gang, du gir deg jo bare oppmerksomhet. Kanskje de ikke hadde skrevet så mye om du bare lar være å bry deg”. What the flying fuck er dette folkens? Skal man ikke lengre få forsvare seg når noen slenger dritt, sprer rykter eller andre usannheter om en? Skal en ikke ha lov å legge ut et bilde av kroppen sin, eller skrive at man faktisk har god selvtillit uten at det betyr at man er oppmerksomhetsyk? Da forstår jeg virkelig ingenting…

    Når det er sagt, jeg er HELT enig i at ikke alle bilder må være fulgt opp med en tekst om hvor mye man elsker kroppen sin. At man noen ganger treffer bedre bare ved å legge ut et bikinibilde og skriver “koser meg på stranda” istedet for en lang tekst om at man har like stor rett til å gå i bikini som alle andre. Helt enig! Det vil antagelig bidra mer og mer til å normalisere alle kropper og ikke gjøre det til en big deal 🙂 Denne gangen var det imidlertid ikke det det handlet om. Om jeg legger ut bilder av kropp og/eller slike tekster så er det faktisk fordi jeg vet det gjør en forskjell for mange, jeg vet det er det mange vil se, og jeg føler meg faktisk så komfortabel med egen kropp at jeg ikke ser problemet. Det håper jeg virkelig alle andre vil føle om sin egen kropp også! Om jeg forsvarer meg mot stygge kommentarer og rykter, eller tar opp noe jeg føler er urettferdig så er det også helt normalt. De færreste liker vel å føle seg urettferdig behandlet? Den tendensen som er om dagen om å bare holde kjeft, den irriterer meg. Hvorfor skal de som slenger stygge kommentarer og behandler andre urettferdig slippe unna tiltale egentlig? Nei, jeg tror det er viktig at noen sier imot.

    Det er lett for andre å sitte på sin høye hest og si man ikke skal bry seg. Si man skal la være å ta igjen, for da bare synes de det er enda morsommere. Det blir lett å si det når man ikke selv opplever å få mange stygge og ondskapsfulle kommentarer og usannheter slengt mot seg hver eneste dag. Vi kan ikke komme ditt at man ikke kan forsvare seg, skrive om god selvtillit eller avkrefter rykter uten at det betyr at man er oppmerksomhetsjuk…

    Dagens utblåsning fra min side, og jeg håper virkelig noen av dere fikk noe å tenke på. Jeg er overhode ikke perfekt, men ikke reduser meg til oppmerksomhetsyk bare fordi jeg prøver å gjøre noe godt for andre, eller forsvare meg selv når jeg føler meg urettferdig behandlet. Jeg prøver i stor grad å la ting prelle av meg og oppsøker sjeldent det folk skriver om meg, men noen ganger får også jeg nok 🙂 Her står matlaging, trening, jobb og PT kunder på planen min, bare å starte uken med et smil! Kommer tilbake med et koseligere innlegg senere idag, inntil videre ønsker jeg dere en nydelig mandag 

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 24
    Mar 2017
    5:05 pm

    Jeg er lei maset om mobbing

    Ja, jeg er lei. Lei av maset om mobbing. Hva i alle dager er det som foregår om dagen, egentlig? Er det jeg som har gått glipp av noe? Eller er det virkelig slik at så mange faktisk blir mobbet og får psykiske problemer som følge av det? Med fare for å kaste stein i glasshus, så må jeg bare si det. Jeg forstår det ikke helt. Og lurer virkelig på om dette med “nettmobbing” er et såpass stort problem som mange vil ha det til, eller om det er enkelte bloggere og mediehus som er litt for flinke til å blåse dette opp. For snakk om mobbing medfører jo klikk, og klikk gir penger i kassen. Men faen så lei jeg er av å lese om det! Jeg finner det veldig merkelig at så mange hevder å være mobbet på skolen og på nettet, er dette virkelig reelt? Med fare for å skyte meg selv i foten, så tror jeg ikke på det. At mange får stygge kommentarer i sosiale medier og blir hetset vet jeg jo, men er det virkelig så ille? Og må alt snakkes så innmari mye om?

    Jeg har aldri følt at folk rundt meg eller leserne mine går rundt med store psykiske problemer når det kommer til mobbing. Ikke en eneste mail får jeg fra jenter som trenger hjelp med psyken sin angående tanken på å ikke være bra nok for jentegjengen og hetsing på sosiale medier – og gud så glad jeg er for det !Skal man bekjempe denne mobbingen folk maser så om for tiden, så kommer man langt med å holde litt mer kjeft. Rett og slett! Og har du virkelige problemer med mobbing så må du søke hjelp – ikke lese blogg. Må alt snakkes så innmari om hele tiden? Granskes opp og ned?

    —————————————————————————————————————————————————————-

    Kan dere se for dere hvilket ramaskrik det ville blitt om jeg faktisk hadde skrevet og ment teksten over. Det gjør jeg heldigvis ikke. I tilfelle noen må ha det inn med fingerbøl, dette er en tekst som er satt veldig på spissen, men ikke helt. Nøyaktig de samme argumentene skrev en av Norges største bloggere for noen dager siden, men da handlet tema om kropp og kroppspress. Det eneste jeg har gjort er å bytte ut kropp, vekt og kroppspress med mobbing. Det ser ikke så bra ut, gjør det vel? Man løser sjeldent problemer ved å tie de ihjel, enten det gjelder mobbing eller kroppspress. Noen vil kanskje påstå at mobbing er mer alvorlig enn kroppspress, men jeg vil påstå at følelsen om å ikke være bra nok og føle seg dårlig er ganske lik…

    Jeg blir veldig trist fordi jeg vet at kroppspress er en høyst reel ting her i Norge, og selv om jeg ikke får hundrevis av mail i uken fra folk som sliter med selvtilliten og har bekymringer om egen kropp, så får jeg allikevel min del både av de negative og positive. Jeg får meldinger fra jenter som takker meg for at jeg viser at man kan være sunn og trene selv om man ikke er sylslank, fra damer som for første gang på flere år tørr å gå i bikini, singletter eller korte kjoler. Fra kvinner som endelig har begynt å trene på treningsenter eller endelig har klart å endret tankegangen rundt egen kropp til noe mer positivt. Det sier meg at kroppspress er noe som absolutt er reelt, og akkurat som med mobbing, så hjelper det ikke å ikke snakke om det. Kan vi endre noe på MÅTEN vi snakker om det? JA, det tror jeg så absolutt vi både kan og burde, men holdningene som er beskrevet ovenfor synes jeg faktisk er både nedlatende og ganske arrogante. Tenk å ha den holdningen at om JEG ikke opplever det eller bekymrer meg om kroppen min, da er det sikkert ikke reelt? Det gir meg en vond smak i munnen….

    Som sagt tror jeg vi absolutt kan endre litt på måten vi gjør ting på, uten tvil! Vi kan vise at vi synes vi selv er gode nok ved å smile og le på bilder, fremfor å bare skrive det. Vi trenger ikke “flashe valker” på instagram i hver post, eller skrive en lang tekst om hvor mye vi elsker kroppen vår hver gang vi poster. Noen ganger er det nok mye mer virkningsfullt å bare poste et bilde av seg selv i bikini og skriver “koser meg på stranda” eller et treningsbilde med teksten “Elsker følelsen trening gir meg”, istedet. Vi kan fokusere på helse, selvtillit og helt andre egenskaper enn kropp, og det er også noe jeg tror er viktig. Det er grunnen til at jeg blant annet ikke skriver noe om vekten min, centimeter og lignende på bloggen lengre. Så ja, vi kan absolutt snakke mindre og annerledes om kropp, men det betyr ikke at vi skal holde kjeft om det. Tror dere virkelig det hjelper å ikke snakke om det at så mange føler seg ukomfortabel i egen kropp? Tror dere det gjør at problemet automatisk forsvinner? Tror dere vi skaper endringer som sårt trengs i samfunnet ved å holde kjeft og håpe det går over? Det tror ikke jeg.

    Samtidig må vi også huske på at noe av ansvaret ligger på oss.. De instagram kontoene som legger ut typiske “fitspo” bilder og lignende, de legger det ut fordi det er det de få tusenvis av likes på. De blir så store fordi det er det folk “vil ha”. Jeg merker det bare på min egen lille konto, bildene hvor lettkledd kropp er i fokus får ofte flere likes enn de vanlige bildene. Så om vi er så lei av å se kropp i media, kanskje man skal starte der? Ofte ser jeg også at på både instagram og blogg at så fort det postes et bilde av kropp eller lignende så blir utseende kommentert, selv om posten ikke engang handler om kropp eller utseende engang. Vi må også ta i betraktning at de som er yngre enn oss blir påvirket på en helt annen måte enn de på min alder, og er det ikke viktig at de får noen fornuftige stemmer å lytte til? Nei, hele dette med at “bare vi holder kjeft så går det nok over” gjør meg helt matt.

    Jeg blir utrolig trist over slike holdninger i samfunnet, at om vi bare slutter å snakke om så blir alt solskinn og smil. At fordi jeg ikke opplever det så er det sikkert ikke reelt. At man bare kan ta seg sammen istedet for å bekymre seg over ting med kroppen man ikke liker. Det er så ufattelig nedlatende og… jeg har ikke ord. Generelt blir jeg også veldig slitne av folk som mener “vi kan jo BARE gjøre sånn og sånn”. Om det BARE er å gjøre sånn eller sånn, tror dere ikke folk ville gjort det? Det er en prosess, som det meste annet, og det starter med oss. Jeg tror vi skaper mye av kroppspresset selv, det er det ingen tvil om, men jeg tror også det er viktig at vi får høre på daglig basis at vi er gode nok.  At noen tørr å være en motpol og ta opp de litt kjipe tingene. Jeg tror det er viktig at vi får se kropper og fornøyde folk i alle størrelser og fasonger, og jeg tror det er viktig at bloggere, som faktisk påvirker mange, ikke bare fokuserer på interiør, matoppskrifter og lunsjing i sola med venninner. Når jeg ser på de tilbakemeldingene jeg får så er jeg ikke i tvil om at det å snakke om det faktisk gjør en forskjell!  At den jobben jeg og andre bloggere gjør faktisk er viktig.

    Kroppspress og påvirkningene fra sosiale medier er høyst reel, akkurat som mobbing, og ingen av delene blir bedre ved å tie det ihjel. Ja, vi kan absolutt endre på måten vi snakker om det på, men denne debatten er viktig. En dårlig selvfølelse og dårlig selvbilde forsvinner ikke av seg selv om man slutter å snakke om det. For selv om kroppspresset er noe vi kanskje skaper selv, så forsvinner det ikke ved å knipse med fingrene. Dette er høyst reelt for de som sliter med det, og selv om vi kan gjøre endringer så hjelper det ikke å bare holde kjeft om det. Om du ikke opplever å ha negative følelser om kroppen eller dårlig selvtillit så er det helt supert, men ikke vær så ignorant å tro det betyr at ingen andre sliter med det…

  • 19
    Mar 2017
    7:26 pm

    Helene Drage Podcast

     

    Let`s get this show on the road!

    Idag lanserer jeg min egen podcast som har fått det fengende navnet “Helene Drage Podcast”! Dette er et prosjekt jeg har jobbet med i noen uker, men ideen om å starte en egen podcast ble sådd da jeg var med i en episode av Ingefær av dyktige Sara Lossius for en tid tilbake. Nå er første episode ute, og i tiden fremover planlegger jeg å publisere ny podcast hver søndag. Jeg ønsker å utvikle meg videre med sosiale medier, og jeg har tross alt mye å si og mye å dele. På denne måten håper jeg å nå ut til enda flere, og spre gode ord om selvtillit, motivasjon, mestring, selvfølelse, mentaltrening og uendelig mye mer. Målet er en “feel-good” podcast som også får deg til å tenke, og gir deg noe positivt tilbake, og jeg gleder meg til å legge mer tid i dette prosjektet.

    Selv om første episode er ute så er ikke alt helt på plass enda, men det kommer! Blant annet får jeg hjelp til logo av en utrolig dyktig designer, og jeg jobber også med å få min egen kjenningsmusikk. Hvor kult er ikke det? Artisten jeg samarbeider med om musikken er Turgut, og dersom du har fulgt med på Snapchat intervallene mine så kjenner du nok igjen noen av sangene hans. Vi er enda i startgropen, men jeg gleder meg veldig til veien videre. Følg han gjerne på Spotify for mer musikk i tiden som kommer, bare klikk på linken og trykk Follow!

    Episodene kan du følge fortløpende på min Podbean kanal og den vil også bli lastet opp i Itunes. Akkurat nå er den under vurdering, men jeg håper den er oppe og går innen veldig kort tid. Dette er utrolig spennende, litt kleint og jeg har som vanlig mange ambisjoner og en stor visjon for hvor jeg ønsker å ta veien videre 🙂 Jeg vil selvsagt også ha deres meninger og gjerne tips om hva dere ønsker jeg skal snakke mer om i Podcasten. Dette betyr ikke at bloggen kommer i andre rekke, men akkurat som jeg deler ulike ting i de ulike sosiale mediene mine så vil også podcasten kommer inn her. Dere vil allikevel kjenne dere igjen i tematikken, jeg ønsker å la det være en rød tråd gjennom det hele for å fortsette å bygge Helene Drage som en merkevare. Etterhvert vil jeg også ha med meg flere spennende gjester som alle har mye spennende å si rundt temaene jeg ønsker å ta opp i denne podcasten. Så det er ikke bare jeg som skal sitte og bable i hver eneste episode altså, ikke vær redd! Håper dere liker ideen, jeg skal gjøre mitt beste for å gi dere kvalitetsinnhold fremover, dette blir awesome!

    LYTT TIL FØRSTE EPISODE AV MIN PODCAST HER!