• 29
    Jul 2018
    9:36 am

    Jeg blir mobbet…

     

    Dersom noen mener jeg fremmer fedme via bloggen min, blir jeg da mobbet? Om noen mener jeg burde være flinkere til å opplyse om risikoen rundt overvekt, skal jeg da føle meg mobbet? Hva om noen mener jeg skriver på en måte som gjør at overvektige ikke vil ta tak i helsen sin, er jeg da et mobbeoffer? Dersom noen ikke synes antrekket mitt er flatterende, skal jeg da sette meg på badet og gråte? Jeg mener helt klart nei. Jeg er ikke enig i kritikken, men det å kalle de mobbing synes jeg er et slag i trynet mot de som blir mobbet hver eneste dag. Dessverre lever vi i generasjon Krenk og det er ikke mye man kan si uten at noen føler seg mobbet og krenket. Dessverre er det blitt en trend blant bloggere å dra mobbekortet så fort de får kritikk, og de siste dagenes bloggkrangel har virkelig vist oss det.

    Mads Hansen har klart å erte på seg både den ene og den andre av toppbloggerne, og blir nå kalt Norges største mobber av noen. Den diskusjonen skal jeg ikke kaste meg inn i merker jeg. Det jeg imidlertid reagerer veldig på er at konstruktiv kritikk blir omgjort til mobbing. Dette er faktisk noe vi må snakke om dere. Vi kan være uenig i mye, noen mener eksponering av barn ikke er en big deal, noen mener man må få gjøre hva man vil med kroppen sin, og noen mener dette er problematiske ting vi faktisk må snakke om. Det er helt greit å være uenige, problemet dukker opp når konstruktiv kritikk blir betegnet som MOBBING. For hvordan skal vi egentlig kunne diskutere viktige ting i samfunnet om ethvert forsøk på kritikk blir ansett som mobbing? Selvsagt er det sårt og vondt å få kritikk, kanskje spesielt på det nivået mange toppbloggere får. Det har jeg full forståelse for. Samtidig tror jeg det er kritikk vi blir bedre av, til syvende og sist. Igjen, vi må ikke være enig i all kritikken vi får (og noen bloggere får ufortjent mye), men vi kan ikke kalle hver minste lille ting for mobbing. Da mister begrepet all sin betydning.

    Det er tydelig at dette er en sak som engasjerer mange. Jeg fikk nettopp kjeft på instagram fordi jeg vistnok ikke var oppegående nok til å se at dette bare en del av mobbekampanjen til Mads Hansen. At ved å støtte Hansen så støtter jeg også mobbing av unge jenter. Den svir selvsagt litt, for jeg støtter så absolutt ikke mobbing. Jeg støtter imidlertid retten til å komme med konstruktiv kritikk, og særlig når disse bloggerne tjener millioner på å normalisere plastisk kirurgi og eksponering av barn. For meg går mobbing mer på utseende, egenskaper og ting man ikke kan noe for. Kommentarer på kroppen og utseende er ikke greit, og her har Hansen helt klart bommet et par ganger. Selv får jeg kommentarer på kropp og utseende daglig, uten at jeg føler meg mobbet av den grunn. Lei meg blir jeg selvsagt, men det sitter fremdeles langt inne å kalle det mobbing. Det er det jeg reagerer på. Jeg får selv mye kritikk og dritt slengt etter meg, men jeg velger å fortsette fordi jeg også får utrolig mye positivt ut av bloggingen min. Da får jeg også tåle at noen er uenige med meg. For det er jo det kritikk egentlig er, at noen er uenige med måten man gjør ting på.

    Vi må kunne være uenige, og diskutere viktige saker, uten at man skal dra opp mobbekortet. Vi kan ikke bli krenket for absolutt alt, og vi må kunne være såpass oppegående at vi ser forskjell på mobbing, krenking og kritikk. Uansett om vi mener denne kritikken er berettiget eller ikke.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 15
    Jul 2018
    6:45 pm

    Igår var det kjipt å være feit

     

    I hverdagen går jeg svært sjeldent rundt og tenker over størrelsen min. Faktisk tenker jeg oftere over at jeg føler meg bra, at jeg liker antrekket jeg har på meg og lignende. Svært sjeldent tenker jeg over at jeg er overvektig, at kroppen min er stygg, at jeg er tungt og lignende. Jeg har sjeldent problemer med å bevege meg rundt og jeg blir med på det jeg ønsker å gjøre uten å tenke over at jeg må gå ned i vekt først. Jeg vet dette er helt usannsynlig for noen, men sånn er det faktisk. Så er det selvsagt noen unntak som bekrefter regelen, og en av de situasjonene dukket opp igår på lørdag. Da var jeg i Skara Sommarland i Sverige, her har de både stort badeland og karuseller, noe jeg digger. Å være i vann og bade er vel noe av det jeg liker aller best, og det var ikke helt her problemet lå. Jeg tok på meg bikinien og koset meg sammen med pappa og lillesøster. Når det gjaldt karusellene derimot havnet jeg brått i en situasjon hvor jeg virkelig kjente på dette med å være overvektig.

    Det startet allerede på den første berg og dalbanen der det var en vektgrense. Nå var jeg innafor denne med 15 kilo, men allikevel gav det meg en vond klump i magen. Hva om de ba meg veie meg foran alle slik de gjorde på en taubane i Thailand? Etter litt kø fikk vi satt oss i karusellen og her dukket den neste utfordringen opp. Beltet var nemlig ganske så trang… såpass trang at jeg måtte få hjelp til å presse det ned i festet… Disse beltene tar vist ikke hensyn til verken mage eller hofte. Det er forsåvidt en ting, det verste var vel egentlig himling med øynene til den ansatte som måtte hjelpe meg. Der og da følte jeg meg rett og slett bare som en feit…. ja jeg skal ikke si det for jeg vet det bare er dumme tanker. Personlig liker jeg ikke å bruke ordet feit, verken om meg selv eller andre, men dette var en opplevelse jeg ikke helt var forberedt på.

    Deretter gikk vi videre for å kjøre go-kart, og her støtte jeg på litt samme situasjon. De bilene er ikke laget for oss med litt hofter og mage. Jeg fikk imidlertid presset meg nedi (bra fett flytter på seg, haha!), beltet gikk heldigvis på uten problemer, men jeg kan ikke si det er det mest behagelige jeg har opplevd. Igjen var det ikke det som var det største problemet, men heller hvordan man følte man ble møtt av de som jobbet der, og blikkene man får av de rundt seg. Der og da følte jeg meg så liten og så stor samtidig. Jeg følte meg som mange av de skjellordene jeg har fått høre gjennom bloggkarrieren, at jeg var lat, udugelig og bare feit. At det var alt jeg var og at det var kun størrelsen min som betydde noe. Ikke hvem jeg var som person. Hadde jeg ikke vært igjennom det jeg har vært igjennom tror jeg at jeg ville begynt å gråte og dratt hjem. Så ille føltes det faktisk der og da.

    Nå i ettertid kan jeg le litt av meg selv, nå innser jeg jo at det ikke er størrelsen min som identifiserer meg. Dessuten, jeg vet jo at jeg er litt stor og at slike karuseller etc ikke er laget for alle. Det må jeg bare godta. Jeg skal ikke begynne å hyle opp om at de burde lage karuseller for alle størrelser (selv om det hadde vært flott i en perfekt verden). Jeg skriver heller ikke dette for at noen skal synes synd på meg. Jeg fikk jo kjørt karuseller og koset meg, selv om det var ubehagelig i en liten periode. Noen ganger er det imidlertid viktig for meg å dele både det positive og det negative. Selv om jeg prater mye om at jeg liker kroppen sin, at man skal akseptere seg selv og bygge opp selvtilliten så kommer jeg allikevel borti slike opplevelser som dette. Mange overvektige blir fremdeles møtt med mange fordommer og forhåndsdømming, og slike situasjoner jeg beskriver er nok ikke uvanlig. Det er kjipt, men vi kan ikke la slike ting stoppe oss fra å leve. Stoppe oss fra å oppleve, være med på nye ting, eller få oss til å bare bli sittende hjemme fordi vi er redd for hva andre tenker. Det er ikke kroppen som avgjør vår verdi, det er hvem vi er som mennesker. Ikke la noen innbille deg noe annet.

    Samtidig må jeg jo innrømme. Akkurat igår føltes det veldig kjipt å være feit. Akkurat igår skulle jeg virkelig ønske jeg var liten og nett. Akkurat igår tok jeg på meg alle de fordommene som er der ute om overvektige og følte at det var sannheten. Det var heldigvis igår, idag vet jeg at det ikke stemmer. Heldigvis.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Jul 2018
    9:45 am

    Hva ukjente mennesker mener er ikke viktig

     

    Idag må vi snakke om noe viktig dere, nemlig det å la ukjente menneskers meninger om deg eller kroppen din ha en påvirkning på livet ditt. Vi lever dessverre i et samfunn hvor “alle” mener de har en rett til å si hva de vil om andre. Hvor kropp og utseende er valutaen for ens egen verdi, og hvor det er verre å være tykk enn å være slem. Heldigvis kan vi gjøre noe med det, ved å innse hva som faktisk betyr noe, og si fuck it til de forbanna kravene vi føler vi må følge. Jeg sier ikke nødvendigvis at det er kjempelett, men det som er verdt å kjempe for er ikke alltid det. Det er imidlertid verdt det til sist. For helt ærlig, hvorfor skal ukjente mennesker som ikke er en del av mitt liv, som ikke bidrar noe til hverdagen min, som jeg ikke engang kjenner, få LOV til å ha en innvirkning på mitt liv og min verdi? Dersom Per (42) sitter i Kristiansand og mener jeg er feit, hvorfor skal jeg la han få påvirke mitt humør og mitt syn på meg selv. Hva betyr vel han for meg? Ingen verdens ting! Det som imidlertid betyr noe er hvordan DU ser på deg selv.

    Så begynn å jobbe med deg selv. Begynn å si pene ting om deg selv, skriv gjerne en liste over alt som gjør deg bra. Og ikke kun fokuser på utseende. Det er viktig å huske dere at utseende vil forsvinne, men den vi er som person vil fortsette å være der. Dessuten, hva hjelper det med en pen bil om motoren ikke fungerer? Lær deg å gi litt faen og sett ting i perspektiv. Om noen kaller meg feit så tenker jeg at om det er det verste de har å si om meg så har jeg kommet ganske langt. Det finnes nemlig langt verre ting enn å være feit. Ikke la totalt ukjente mennesker meninger om deg påvirke din hverdag. De betyr ingenting. De som betyr noe er de du er glad i, venner, familie og kjæreste, og de er garantert ikke venn med deg pga måten du ser ut. Tenk deg om selv, hvorfor er du venn med dine venner? Hvorfor er du sammen med kjæresten din? Er det kun pga utseende? Så om det ikke er det for deg, hvorfor tror du det er slik for alle andre?

    Jeg sier ikke at du ikke skal pynte deg, trene, spise sunt og sminke deg av den grunn, men lær å se din egen verdi uavhengig av utseende. Fortell deg selv at du er bra nok, sett ting i perspektiv. Er det viktigste her i verden å bli pen og slank? At alle skal like deg? Bare innse at du aldri kan gjøre alle fornøyde, men du kan gjøre deg selv fornøyd. Jeg har også mine usikkerheter, men jeg jobber med de hver eneste dag. For det er kun jeg som skal avgjøre hvordan jeg har det den dagen, ingen andre. Jeg er bra nok, uansett hva Per (42) eller Ingrid (26) måtte mene, og det er du også.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 8
    Jul 2018
    11:58 am

    Those summer days

     

    Hei vakre dere! Jeg tok meg litt fri fra bloggen igår rett og slett. Nå på sommeren hvor jeg jobber så mye så er det så deilig å benytte fritiden ute i sola sammen med familie og venner, og jeg håper dere tilgir meg for deg. Idag står kveldsjobbing på planen, og dermed har jeg utnyttet et par timer ute i sola i bikinien. Åh, man må jo bare elske været som er om dagen, herregud så deilig. Bortsett fra de timene jeg er inne på jobb da selvsagt. Da prøver jeg å innbille meg at det regner, haha! Jeg må innrømme at det er hektiske dager for tiden, og som jeg har nevnt tidligere så føler jeg ikke helt at jeg strekker til. Jeg rekker ikke å henge med en haug med venner, feste til sola står opp, tilbringe tid med familien og lage alt det innholdet til sosiale medier som jeg ønsker. Antagelig (definitivt) stiller jeg nok for høye krav til meg selv, og nå om dagen lar jeg meg nok også påvirke en del av det jeg ser i sosiale medier. Festivaler, båtturer, konserter og fester med venner.

    Det virker jo som alle bare har fri og nyter sommeren, mens jeg må jobbe, jobbe og jobbe enda litt til. Forøvrig klager jeg jo ikke på at det er mye å gjøre på jobb, det er alltid morsommere å jobbe når det er mye å gjøre. Jeg bare føler alle andre rekker så mye mer. Samtidig vet jeg jo at folk deler nøyaktig det de vil dele i sosiale medier. De deler ikke stresset på jobb, sure barn som vil ha is, eller alle kveldene de må jobbe. Man deler jo høydepunktene, og det er kun det vi ser. Slik som i dette innlegget. Dere ser kun fine bilder av meg på verandaen i min nye bikini. Dere ser ikke at dette ble tatt like før jeg skulle dra på jobb så jeg fikk på meg sminken. Jeg solte meg selvsagt uten sminke. Dere ser ikke at jeg glefset til mannen min 2 sekunder før bildet ble tatt. At jeg forsov meg og egentlig var litt stressa. Kort sagt, det er mye dere ikke ser.

    Dagens lille påminnelse fra meg altså, alt er ikke som du ser i sosiale medier, og du er ikke mislykket fordi din sommer ikke ser lik ut som alle andre sin. Vi har alle ulike preferanser, og selv om det ser råkult ut å være på Palmesus denne helgen så vet jeg også at jeg kjapt ville fått fnatt med så mange mennesker. For meg er det også viktigere med få gode venner enn en hel gjeng, og det er faktisk helt greit. For meg er det helt magisk å slappe av meg en god bok på verandaen når jeg endelig har fri, og det gir meg mye mer enn for eksempel en festival. Så det var dagens peptalk både til meg selv og til dere. Nå skal jeg stikke avgårde til jobb, og jeg håper dere får en fantastisk søndag på deres egne premisser.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 6
    Jul 2018
    10:58 am

    “Kan jeg gjøre det når jeg er overvektig?”

     

    For litt siden begynte jeg med brasiliansk voks + voksing av beina. Overraskende nok er beina så mye vondere enn brasiliansk. For dere som ikke vet hva sistnevnte er så er det altså at man fjerner alt håret på underlivet. Det er ikke noe man MÅ gjøre, men noe jeg gjør fordi jeg liker det best slik selv. Min personlige preferanser der altså. Uansett, jeg har snappet litt de gangene jeg har vært der for å vokse meg. Ikke av selve voksingen selvsagt, men selve stedet og lignende. Sist gang fikk jeg en snap fra en som synes det var så bra jeg delte slike ting. Hun var selv overvektig og hadde alltid lurt på om hun egentlig kunne ta brasiliansk voks? At kanskje det ble flaut og ubehagelig, både for henne og for behandlerne.

    Jeg fortalte henne selvsagt at det var ingenting å tenke på. Behandlerne er superprofesjonelle, og de har nok vært borti mye før. De gir deg god veiledning og man kan hjelpe til litt selv også om ting er litt i veien. Jeg forstår selvsagt at det kan være ubehagelig for noen i enkelte tilfeller, men kanskje man bare må litt ut av komfortsona? Uansett er det ikke noe som heter at man ikke kan gjøre det, selv om man er overvektig. Jeg ble faktisk utrolig glad av denne meldingen. Ikke fordi vedkommende var engstelig for å ta brasiliansk voks, men fordi jeg kan bruke mine sosiale kanaler til å vise andre at mange av tankene man har om hva man kan/ikke kan gjøre som overvektig er feil. Ikke minst er jeg glad for at jeg fikk snakket med denne personen og fortalt om mine erfaringer. For jeg tror det er mange av oss som går rundt med disse tankene. “Nei, det kan jeg ikke gjøre fordi armene mine er for store”, “Jeg kan ikke gå i slike bukser for rumpa mi er for liten” eller “Jeg skal melde meg på hinderløp bare jeg går ned litt i vekt først”. Dette gjelder selvsagt ikke bare overvektige, men ganske mange av oss!

    Heldigvis er jeg her for å fortelle dere at det bare er tull. Faktisk vil jeg påstå det er svært lite jeg ikke kan gjøre pga vekten og størrelsen min! Jeg har deltatt i triathlon, tatt brasiliansk voks, gått på poledance, tatt tissue kurs, fått massasje, deltatt på treningstimer og det aller meste mens jeg har vært overvektig. Ja, i starten føler man seg kanskje litt akward, men så lenge helsa er på plass og man ikke har masse skader og vondter som begrenser deg så vil jeg faktisk si man kan gjøre det meste. Det samme gjelder selvsagt om du ikke er overvektig. Ikke la dumme tanker om din egen kropp hindre deg fra å gjøre det du har lyst til! Kast deg uti det, tørr å prøve og tørr å ha det gøy!

    Ikke la størrelsen din, uansett størrelse, hindre deg i å leve. Dette gjelder uansett om det er snakk om poledance, eller brasiliansk voksing. Vi kan ikke alltid vente med å leve livet for det skjer faktisk her og nå tenker jeg. Ikke vent med å vokse leggene, vent med å gå med sterke farger, ikke vent med å teste den nye treningstimen som ser så morsom ut. Kast deg uti det og gjør ditt beste. Ja, du må kanskje litt ut av komfortsona, men det er der det skjer dere! Jeg vet du klarer det, jeg heier på deg!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Jul 2018
    5:31 am

    Hvorfor kan Funkygine men ikke Caroline Berg Eriksen?

     

    Idag sitter jeg her og funderer litt over bloggere, sosiale medier og alt som hører til. Det blir mer og mer prat om bloggere, eller influencere, og stadig flere mener vi burde ha klarere regelverk og retningslinjer for disse. Særlig når det gjelder reklamering for kosmetiske operasjoner, kroppspress og ikke minst eksponering av barn. Nå er jeg vel ikke så inne i sistnevnte siden jeg ikke selv har barn, med mindre du regner Gaia og Luna som barna mine. Det gjør jo jeg, men diskusjonen handler om eksponering av menneskebarn og ikke søte, små hunder. Nå leser jeg ikke så mye om meg selv, men jeg leser jo om andre bloggere, og det er en ting jeg har bitt meg merke i som jeg ønsket å diskutere litt med dere. Nemlig hvordan noen bloggere kan få så mye kritikk og kjeft for noe, mens andre bloggere “slipper unna”. Da tenker jeg spesielt på dette med eksponering av barn.

    Nå vil jeg på forhånd påpeke at dette IKKE er en diskusjon om hvorvidt det er greit eller ikke å eksponere barn i sosiale medier. Det er et helt annet innlegg og en annen debatt. Jeg er ikke ute etter å ta noen bloggere på verken det ene eller andre. Jeg er kun opptatt av fenomenet at to (eller flere) bloggere kan gjøre den samme tingen, mens bare en mottar massiv kritikk. Caroline Berg Eriksen er jo en av dem som mottar mye kritikk for hvordan de eksponerer barna i sosiale medier. Noen mener det er creepy at de tar bilder av barna bakfra, at foreldrene utnytter barna for å tjene penger, og ja, det er generelt mye som blir sagt om denne saken. Jeg sier ikke at jeg er enig, men det er kritikken som jeg oftes ser. Tar man imidlertid en blogger som Funkygine som eksponerer barna sine i like stor grad (og sjeldent kun bakfra) så ser man at kritikken er ikke på langt nær så stor og så omfattende som den CBE får. Hvorfor er det slik?

    Er det slik at vi godtar mer fra visse bloggere enn vi gjør fra andre? Har det noe med profilen bloggeren har? Har det noe med måten ting blir gjort på? Jeg nevner forøvrig disse to bloggerne fordi de begge er ganske store bloggere, men innen ulike kategorier. Jeg vil påpeke at jeg ikke har noe imot verken Funkygine eller CBE, og som nevnt er jeg ikke ute etter en diskusjon om eksponering av barn. Jeg bare synes det er underlig at det virker som om vi godtar ulike ting fra ulike bloggere. At en blogger kan få så massiv kritikk for noe, mens en annen blogger kan gjøre nøyaktig det samme uten å få på langt nær samme mengde kritikk. Dette fenomenet går jo også motsatt vei selvsagt. Hvorfor tror dere det er slik? Tror dere vi godtar mer fra visse bloggere fordi de er mer jordnære og ekte for eksempel? At vi godtar andre ting fra en interiørblogger enn en treningsblogger? At bloggere i de ulike kategoriene har ulike type fans? Hva tror dere er årsaken? For om man synes eksponering av barn er ille så er det vel ille uansett hvilken blogger som gjør det, sånn logisk sett.

    Jeg synes jo enkelte bloggere får ufortjent mye kritikk, og noen bloggere tror jeg ikke kan gjøre noen verdens ting uten at kritikken kommer. Noe av kritikken er saklig og konstruktiv, mye annet er rett og slett bare usaklig og overdrivelser. Samtidig synes jeg selvsagt at det er en utrolig viktig diskusjon å ta. Jeg er så absolutt for retningslinjer å gå etter, men lover, regler og retningslinjer må jo gjelde alle, og ikke bare noen bloggere?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 27
    Jun 2018
    8:31 am

    Jeg redigerer meg slankere

     

    Opp igjennom årene som blogger har jeg hørt mange rykter om meg selv. Jeg og Mats er skilt, han bor i Oslo med kattene, jeg har vært gravid utallige ganger, og jeg har vist fått sparken fra alle jobbene mine for å nevne noe. Som regel orker jeg ikke bry meg, det er en fulltidsjobb å skulle forsvare seg mot alle de anklagene man får til tider. Noen ting velger jeg imidlertid å ta opp, og et rykte som tydeligvis ikke dør er det at jeg redigerer meg selv slankere. Årsaken bak ryktene denne gangen (dette ryktet har gått i flere omganger) var en direktevideo jeg gjorde for Zizzi Nordby siden på Facebook. Der så jeg vistnok så annerledes ut enn på bildene at den eneste løsningen må være at jeg redigerer meg selv slankere.

    Altså, jeg skulle ønske jeg var så god på redigering, men det er jeg faktisk ikke. Jeg bruker programmet PicMonkey som er et gratis program for å redigerer bildene mine, jeg bruker ikke engang Photoshop. Når jeg redigerer bildene mine redigerer jeg kun lys, skygge og kontraster, samt at jeg av og til gjør tennene mine hvitere. Jeg har litt komplekser for tennene mine pga problemer med tannkjøttet, så av og til velger jeg bleke de på bilder. Bortsett fra det er mye gjort med poseringer og riktige vinkler, og nettopp det tenkte jeg å vise dere idag.

    Her ser dere et veldig godt eksempel på et av bildene til bloggen før og etter redigering. Her har jeg gjort det lysere, endret kontrasten, gjort det skarpere, gjort fargene litt sterkere og gjort tennene litt hvitere. Dette er slik jeg som regel redigerer bildene mine og som dere ser er det nøyaktig det samme bildet. Som dere også ser har jeg ikke endret noe med kroppsfasongen min. Det har jeg jo ikke noe behov for rett og slett. Så her ser dere hvor mye enkel redigering som lys, skygge og farge kan ha å si for bildene. La meg også vise dere hva posering kan gjøre.

    Her ser dere to ulike poseringer. Poseringen til venstre kjenner dere garantert igjen. Poseringen til høyre derimot er slik mange tydeligvis mener jeg burde stå på bilder, for det er vist så irriterende at jeg løfter den ene foten, haha! Personlig synes jeg ikke det er noe vanskelig å se hvilken posering som ser best ut og hvem som fremhever formene mine best. For meg føles det utrolig unaturlig å stå rett opp og ned for å vise frem et antrekk, men her er det selvsagt lov å være uenige. Uansett, her ser dere hvor mye en posering kan ha å si, bildene er redigert på samme måte som det første eksempelet. Ingen kroppsredigering med andre ord, kun to ulike poseringer. La meg vise dere en annen.

    Greit, på poseringen til høyre så overdriver jeg litt, men allikevel ser dere hvor mye en posering har å si. Jeg kan fint stå på siden, men står jeg for langt til siden kommer magen mye bedre frem. Ja jeg har litt mage, og jeg bryr meg ikke så veldig om det (jeg velger jo kroppsnære antrekk uansett), men hvorfor i all verden skal jeg velge poseringer som fremhever den? Det gir jo ikke så mye mening for meg rett og slett. Jeg har ikke noe problem med å vise meg uten sminke, i joggeklær, eller om magen min synes. Det gjør jeg støtt og stadig i sosiale medier, for jeg mener det er viktig å dele begge sider av meg. Når jeg tar bilder til bloggen, og kanskje spesielt når det gjelder bilder av antrekk så har jeg en viss måte jeg ønsker at det skal være på. Det synes jeg må være greit, uten at det skal bety at jeg lurer noen.

    Her ser dere enda et eksempel på hvor mye vinkel kan ha å si for et bilde. Det venstre bildet er tatt litt nedenifra, mens bildet til høyre er tatt i normal høyde. Nå bruker jeg ikke vinkelen til venstre i bildet så mye, men det er lett å se hvor mye lengre og smalere man blir med bilder tatt nedenifra. Eneste problemet er at det er lettere å få dobbelthake, haha!

    Dette blir det siste eksempelet, dette viser hvor mye forskjell en knekk i hofta og det å løfte litt på beinet kan gjøre med fasongen. Igjen er jeg ikke i tvil om hvilken posering jeg synes viser frem antrekket på best måte, men igjen, det er lov å være uenige. Jeg viser ikke dette fordi jeg ønsker å forsvare meg, men fordi jeg ønsker å vise hvor mye vinkler, posering og lyd/skygge redigering kan gjøre. Jeg ønsker selvsagt også å vise at jeg faktisk ikke redigerer meg tynnere, for det er faktisk et rykte jeg kjenner plager meg. Jeg synes jeg gjør mitt for å vise hverdagen fra alle vinkler, uten å gjøre meg til altfor mye. Jeg prater mye om å akseptere og like seg selv, så det å redigere seg tynnere strider jo imot alt jeg gjør her på bloggen og i sosiale medier.

    Jeg innrømmer imidlertid mer enn gjerne at jeg redigerer lys/skygge og at jeg vet hvilke poseringer som jeg synes kler meg best. Jeg prøver imidlertid å bli bedre til å ta mer naturlige bilder for å få en enda større variasjon, men her må jeg bare få prøve meg litt frem. Det handler jo også om hva slags type blogg jeg ønsker å ha, og det estetiske uttrykket jeg vil ha her. Samtidig som jeg selvsagt ønsker å vise alle sider av meg selv. Det er en balansegang, ingen tvil om det, men jeg kan love dere at jeg aldri kommer til å redigere meg tynnere. Jeg vil alltid være ærlig om hvilke endringer jeg gjør på bilder, der skal det aldri være noen tvil. Samtidig kommer jeg ikke til å begynne å stå rett opp og ned på bildet fordi noen irriterer seg over foten min på bilder, der går faktisk grensa, haha! Samtidig håper jeg dette også viser dere at man skal ta det man ser på sosiale medier med en liten klype salt. Det ligger som regel litt mer bak rett og slett.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Jun 2018
    8:08 pm

    Du trenger ikke like kroppen min

     

    Igår la jeg ut et bilde av meg selv i den nye bikinien min. Både fordi jeg ville vise frem bikinien, fordi jeg synes jeg så bra ut, og fordi jeg følte jeg hadde et viktig budskap å dele sammen med bildet. Sammen med bildet la jeg ut følgende tekst:

    Dere som følger meg vet jo at dette er et tema som jeg synes er ganske viktig, og som jeg snakker mye om. Nå som sommeren og bikinitiden er her så er det jo ikke akkurat mindre aktuelt, og heldigvis får jeg mye positive tilbakemeldinger fra dere som følger meg. Faktisk er det hovedsaklig positive tilbakemeldinger om dagen, og det er jo enda bedre. Jeg føler faktisk at jeg gjør noe riktig og viktig, det er jo derfor jeg fortsetter. Når jeg hører fra Janne på 45 år som endelig har turt å bade med jentene sine i syden, eller Frida på 17 år som endelig føler at hun er bra nok, de tilbakemeldingene betyr så utrolig mye for meg. Mye mer enn de som absolutt skal slenge ut negative kommentarer om meg og kroppen min.

    Fordi når jeg legger ut bilder av meg selv, enten det er i bikini, eller i et antrekk jeg føler meg fin i, så legger jeg det ikke ut for at andre skal like kroppen min. Jeg legger det ikke ut for at andre skal synes jeg er flott, sexy, attraktiv, eller søt. Jeg legger det ut fordi JEG føler meg bra og synes jeg ser bra ut på bildet. Om noen andre synes jeg ser bra ut også så er det selvsagt veldig hyggelig, jeg klager ikke på det altså. Det er alltid hyggelig med komplimenter. Poenget mitt er bare at jeg ber ingen andre om å like kroppen min, eller antrekket mitt, bare fordi jeg er i sosiale medier og legger ut bilder av meg selv. Så når folk kommenterer ting som “Huff, den kjolen var ikke noe fin til deg”, eller “Du har så stygge bein” eller andre lignende kommentarer så prøver jeg å ikke ta det så veldig alvorlig. (Med mindre jeg ber om andres mening selvsagt, da er det noe helt annet). Fordi det er faktisk ikke viktig for meg i lengden om andre liker utseende mitt eller stilen min. Det som betyr noe er at jeg gjør det, og det er det jeg har jobbet mot så lenge. At JEG skal være komfortabel med hvem jeg er. Ikke bare når det gjelder kropp, utseende og stil selvsagt, men enda viktigere den jeg er som person. Det har vært en lang reise, og jeg er så takknemlig for at jeg har kommet ditt jeg er idag.

    Du trenger faktisk ikke å like kroppen min, fargen på håret mitt, stilen min, eller den jeg er som person (selv om jeg selvsagt er awesome, haha). Det er helt i orden, alle kan ikke like alle, men du får godta at jeg faktisk gjør det. Du trenger ikke forstå hvordan jeg kan like en kropp som tydeligvis er langt fra DIN ideal, fordi jeg lever etter mine egne idealer. Du trenger ikke like alt jeg har på meg heller fordi vi har alle forskjellige stiler, og det er helt i orden. Budskapet jeg kommer med er imidlertid like viktig, uansett hvordan jeg måtte se ut og hva andre måtte synes om det. Den tankegangen håper jeg dere som leser denne bloggen tar til dere også. Det viktigste er hva DU synes om det selv, ikke alle andre. Om du klarer å komme ditt, da når du langt!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 7
    Jun 2018
    6:56 am

    Selvtillit er kun for slanke mennesker

    -Inneholder reklame for Ellos-

    God morgen dere. Jeg har nettopp kommet hjem fra trening og skal snart avgårde på jobb. Økten idag besto selvsagt bare av å ta selfies, er dere klar over hvor svett man blir av det eller? Noe må jeg jo gjøre riktig siden vekta viser minus 4 kg! Det med selfies er selvsagt en spøk, men samtidig ikke, for ifølge noen er det vist det jeg gjør når jeg sier jeg trener. Det er utrolig at man fremdeles kan bli overrasket over hvor slemme enkelte mennesker er, selv etter så mange år med blogging. For dere som ikke fikk med dere så var det en sak på instagram igår hvor en konto la ut om hvordan overvektige på sosiale medier gjorde at aksepten for overvekt ble større, og hvor da en følger av vedkommende mente jeg fremmet overvekt. Kontoen la ut denne meldingen og ba meg offentlig om å kommentere den. Hele greia ligger fremdeles ute på min insta story og snap story. Jeg bare merker jeg er så utrolig lei av å hele tiden bli dømt for hvordan jeg ser ut, og ikke budskapet jeg kommer med… Ja jeg snakker om å like seg selv og være glad i kroppen sin, men jeg snakker også om sunn mental og fysisk helse, og har da aldri glorifisert det å være overvektig.

    Deilig og myk tricot kjole finner du her!

    Som alltid når jeg snakker om slike saker så får jeg beskjed om å bare ikke bry meg, og at det er kjedelig at jeg må forsvare meg hele tiden. Vet dere hva? Det synes faen i meg jeg også, og det er mye dritt jeg aldri kommenterer. Samtidig kan vi ikke bare stikke hodet i sanden og late som ingenting. Jeg er en influencer, og jeg vet jeg har folk helt ned på ungdomskolen som følger meg. Hvilket signal gir det egentlig om jeg ikke tar tak i en slik sak som skjedde så offentlig? At det er greit å henge ut folk? Jeg vil gå foran som et god forbilde, og vise at det er greit å si ifra når man blir urettferdig behandlet. Uansett hvor mye folk mener jeg ikke burde bry meg så gjør jeg faktisk det. Kanskje ikke alltid på egne vegne, men også på andres vegne. Noen må stå frem og si at det ikke er greit. For det er ikke greit at folk dømmer kun på bakgrunn av utseende fremfor å høre på det jeg egentlig sier. Jeg har aldri oppfordret til overvekt, eller ment overvekt er en bra ting, og dere som faktisk leser bloggen min vet heldigvis det.

    Vedkommende som hadde kommentert mente vist at det var hårreisende at folk lærte å ha selvtillit som overvektig. Tenk dere det da folkens, jeg hadde tydeligvis ikke fått memo om at selvtillit kun var for slanke mennesker. Tenke seg til. Jeg tror faktisk det er en del misunnelse ute å går i saker som denne. Jeg tror mange synes det er voldsomt provoserende med overvektige som har selvtillit, kanskje fordi de ikke har det selv. Når det da kommer en som meg som ikke ser ut slik idealet dikterer og sier man er fornøyd så er det som å vifte med en rød klut foran øynene for folk. Om jeg dyttet i meg sjokolade hele dagen, aldri trente og fremmet dette på bloggen så er det en ting, men jeg fremmer faktisk ikke fedme bare fordi jeg tar bilder av meg selv og legger ut i sosiale medier. Det blir bare for dumt. Jeg kommer aldri til å slutte å si ifra, for om vi vil ha en endring må vi fortsette å kjempe for det. Jeg vet at min stemme gjør en forskjell for mange, og det er noe som betyr mye for meg.

    Så vær så snill, hør på meg fremfor slike bedrevitere. Du har rett til å føle deg fin og ha all verdens selvtillit uansett hvordan kropp du måtte ha. Det betyr ikke at du driter i helsa de, men at du velger å ha det bra med deg selv mentalt. Det fortjener du, og du er bra nok uansett hva tallene på vekta viser. DET tørr jeg faktisk påstå er sannheten.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 6
    Jun 2018
    9:48 am

    Bloggestraff

     

    Blogging er blitt en stor greie, og de største bloggerne i Norge tjener store penger på å vise frem hverdagen sin, dagens antrekk og månedens plastiske operasjon. Ja det er selvsagt litt satt på spissen, men det er ikke til å komme ifra at vi lever i en tid der skjønnhetspresset stadig blir større. Færre og færre er fornøyd med seg selv og kroppen sin, og det blir mer og mer normalt å fikse på kroppen. Litt fettsuging her, litt botox der, et litt rumpeløft her. Er det så innmari farlig da? Burde ikke alle få gjøre hva de vil med sin egen kropp? Svaret på det siste er selvsagt ja, alle står fritt til å gjøre som de vil med egen kropp. Problemet oppstår når det promoteres omtrent daglig, og med på kjøpet får du en fin rabattkode som gir 20% på hvite tenner eller restylane. Your choice! Vi må alle ta ansvar for oss selv, men når du er en blogger i million klassen og presenterer deg selv som en influencer så må du faktisk ta ansvar for de som følger deg også. Du kan ikke velge om du er et forbilde eller ikke.

    Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland er tydeligvis enig, og hun mener alvor. Hun arrangerte et konferansemøte i Oslo med både toppsjefer i bloggnettverk, influencere, redaktører, journalister, politikere og forskere. Målet var å finne tiltak som begrenser norske bloggere, instagrammere og youtuberes negative kroppspress på norske tenåringer. Mange influencer/bloggere ble invitert, men nektet å delta på møte. Det sier ganske mye. Les hele artikkelen til Morten Hegseth om møtet her. Det kom vistnok frem mange gode forslag på møte, som et etisk regelverk. Velger man å følge dette blir man merket slik at man blir mer attraktiv for annonsører. Blir du dømt for brudd vil man få konsenkvenser i form av en ordentlig straff, og ikke de tullete advarslene dagens Forbrukertilsynet driver med idag. De har tross alt muligheten til å gi sanksjoner, men har så langt aldri gjort det.

    Personlig synes jeg dette går veldig riktig vei. Det er ingen tvil om at vi trenger strengere regler og kontroll når det gjelder reklamering for plastisk kirurgi, botox og andre måter å fikse på kroppen på. Det er utrolig skremmende at det blir stadig mer normalt å fikse på kroppen, og motto virker å være at om du ikke liker det, vel da kan du operere! Hvilke signaler sender det egentlig til de som følge deg? Hvilke signaler sender det til barna dine? “Mamma var ikke fornøyd med seg selv så hun fikset på det, men du er fin som du er da!”. Jeg håper flere ser den logiske bristen her? Hva skjedde med det å jobbe med seg selv? Jobbe med hodet, selvfølelsen og selvtilliten? Mange mener at vi må huske at disse bloggerne selv er et offer for skjønnhetshysteriet som herjer i samfunnet, og det er nok absolutt tilfelle. En ting er imidlertid å være offer for hysteriet, det blir noe annet når du velger å gjøre andre mer usikre og tjene penger på det i samme slengen.

    For jeg må si det er provoserende når enkelte bloggere nå går ut og hevder de angrer på operasjonene. At de er misfornøyde med resultatet og ikke anbefaler noen andre å operere seg. Det er ikke provoserende i seg selv, vi kan alle angre på ting vi har gjort. Når du imidlertid benytter en hver anledning til å trykke den rumpa du er “så misfornøyd med” opp i kamera, og fremdeles lever av å legge ut seksualiserte bilder av det selv som fremhever resultatet av disse operasjonene. Da tar jeg deg ikke så veldig seriøst. Da finner jeg det svært vanskelig å tro at du er så forferdelig misfornøyd. For meg blir det feil at du skal få i både pose og sekk, du skal få fronte operasjoner og spille på utseende det har gitt deg, men samtidig prøve å være et godt forbilde ved å si at ingen andre må operere seg? Riktig…

    Jeg er ihvertfall veldig spent på det videre utfallet av dette initiativet, og jeg håper virkelig det blir en endring fremover. At vi får slutt på “russerabatter” for større lepper, rabattkoder for større rumper og generelt et samfunn der det er verre å være tykk enn slem. Som sagt, alle bestemmer selv hva de ønsker å gjøre med kroppen sin. Jeg har venner som har operert seg, tatt silikon og diverse, jeg tenker ikke noe negativt om det. Felles for dem alle er imidlertid at de ikke promoterer det og tjener penger på det, og det mener jeg er en vesentlig forskjell. Hva synes dere? Er dette et godt initiativ eller kan man gjøre det på helt andre måter?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage