• 19
    Sep 2018
    6:07 am

    Er jeg klar for livet etter operasjonen?

     

    November og datoen for operasjonen nærmer seg med stormskritt, og det er ikke til å nekte for at det fremdeles er mange tanker som fyker rundt. Nå har jeg bestemt meg 100% for å satse på operasjonen (men det er fremdeles ingen skam å snu!) og dermed har jeg begynt å virkelig tenke over livet etter operasjonen. Altså jeg har tenkt på det allerede altså, men enda mer nå som jeg har tatt avgjørelsen. Jeg er ikke så redd for eventuelle komplikasjoner, der kan jeg strengt tatt ikke gjøre så mye bortsett fra det legene gir beskjed om. Nå fokuserer jeg heller på det jeg faktisk kan gjøre noe med, og det er å gjøre de positive endringene som skal til etter en slik operasjon. Operasjonen er jo på ingen måte en snarvei, her må man virkelige gjøre en jobb i etterkant. Joda, i starten stopper mye seg selv, men bruker man ikke den første tiden godt og legger opp til gode vaner så går det fort oppover igjen med vekten. Det har jeg så absolutt ingen planer om. Jeg lovet meg selv at om jeg tok den operasjonen her skal jeg gå 110% inn for det! Ellers synes jeg faktisk ikke det er noe vits å gå denne veien, for meg er det på en måte en siste mulighet.

    Altså, det er ingen siste mulighet sånn sett, men det føles slik allikevel på en måte. Det blir selvsagt store endringer etter operasjonen. Det blir endringer for hvordan jeg kan spise, hva jeg kan spise og ikke minst må jeg venne meg til å faktisk spise lite og ofte. Det blir absolutt en stor endring for meg, en endring jeg allerede er godt igang med. Jo mer jeg tenker på det jo mer føler jeg meg faktisk ganske klar for dette. Helt klar blir jeg nok aldri tror jeg, men noe må man jo ta på veien også. Jeg merker at når jeg tenker på de endringene jeg vet må til så føler jeg meg ikke stressa. Det er ikke så farlig om jeg ikke tåler sjokolade mer, ikke liker Pepsi Max eller at jeg må spise moset mat på julaften. Det håper og tror jeg beviser ganske så mye. Man kan rett og slett ikke tenke at man går glipp av julematen, grillmaten og lignende.

    Akkurat nå føler jeg meg så klar som jeg kan bli, og jeg er veldig spent på dietten jeg skal starte på 1.oktober. Jeg kommer til å holde dere oppdatert ang både diett og operasjon, og jeg kommer til å være helt ærlig med dere om både oppturer og eventuelle nedturer. En av tingene med bloggen min er jo at jeg er åpen og ærlig om både gode og dårlige dager, og det slutter jeg ikke med nå. Jeg kommer som sagt ikke til å dele detaljer om dietten, men jeg kommer til å dele hvordan det går selvsagt. Noen har påpekt at man bare kan finne denne dietten på nett, og da må man selvsagt gjøre det. Du får den imidlertid ikke her på bloggen for jeg ønsker ikke å bidra til å dele usunne dietter. For la oss være ærlig, det er ikke en bra diett med mindre man skal ha en operasjon. Det håper jeg virkelig alle har forståelse for.

    Uansett, jeg føler meg virkelig klar for en operasjon, selv om jeg fremdeles er litt i tenkeboksen. Jeg vet at jeg klarer ting når jeg virkelig har bestemt meg for det, og jeg vet at jeg vil klare dette. Joda, det kan komme komplikasjoner, men jeg velger å fokusere på de tingene jeg faktisk kan kontrollere. Kanskje liker jeg pepsi max etter operasjonen også, hvem vet?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 16
    Sep 2018
    10:08 am

    Fra legetime til operasjon

     

    Siden jeg startet denne reisen har jeg fått en del spørsmål om hvordan selve prosessen har vært og hvor lang tid det har tatt. Det er tydelig at det er mange der ute som lurer, men det er også veldig tydelig at det er ulik praksis på ulike steder i landet. Derfor tenkte jeg å fortelle dere om min prosess så langt. Datoen for operasjonen nærmer seg nå med stormskritt, og selv om det ikke er noen skam å snu så er det nå operasjon jeg satser på. Bare det i seg selv er nesten skummelt å si. Uansett, her på min blogg deler jeg MIN reise og den informasjonen jeg får via Sykehuset i Moss. Jeg velger å stole 100% på fagfolkene derifra. Av den grunn er jeg ikke meldt inn i diverse grupper på facebook og lignende, rett og slett fordi det er utrolig mye rart der ute. Det er mange som sprer skremsel fremfor opplysning, og mange som anbefaler folk ulike ting på bakgrunn av hva som fungerer for dem. Derfor ønsker jeg å bidra til å spre den informasjonen som faktisk kommer fra de som driver med det hver eneste dag.

    Jeg kommer selvsagt også til å dele mine egne erfaringer både før og etter operasjon, men med trykk på det. MINE erfaringer, som ikke nødvendigvis stemmer for alle andre. Jeg synes det er en viktig presisering. Jeg ønsker ikke å anbefale noen verken det ene eller det andre, og anbefaler deg å ta kontakt med fagfolk om du er usikker. Idag tenkte jeg å fortelle litt om min vei mot operasjon!

    August/september 2017 
    Jeg tok kontakt med fastlegen min i august/september (husker ikke helt nøyaktig) da i forbindelse med et annet problem jeg har med navlen. Jeg har som sagt ikke noen sykdommer eller plager knyttet til overvekt, med unntak av navlen min. Det er ikke noe som plager meg voldsomt i hverdagen altså, men for meg føltes det som en grei grunn for å komme å snakke med legen min om dette. Uansett, legen veide meg og tok noen mål, og så henvendte hun meg da videre til Moss Sykehus. Legen min var forøvrig veldig hyggelig og forståelsesfull så det var ikke flaut sånn sett for min del.

    Senhøsten 2017
    Igjen så husker jeg ikke helt nøyaktig, men ganske kort tid etterpå ble jeg kalt inn til informasjonsmøte. Dette er et møte som blir holdt i et stort auditorium sammen med alle de andre som har blitt henvist videre til Sykehuset i Moss. Dette er felles uansett om man ønsker operasjon, rehabilitering eller annen type hjelp. På dette punktet har man på en måte ikke tatt noen avgjørelse enda. Her får man masse informasjon om både ulike typer operasjoner, de ulike formene for rehabilitering og andre måter man kan få hjelp på. Det er et langt møte, 3 timers tid, og jeg mener også huske at dette er obligatorisk. Det er som sagt mye informasjon, men mye nyttig informasjon som får en til å reflektere over veien videre.

    Den høsten/vinteren ble jeg også kalt inn til tverrfaglig time. Dette er en time med både lege, ernæringsfysiolog, sykepleier og fysioterapeut. Her blir du veid og målt, du sjekker ulike verdier i kroppen som jern, d-vitamin nivå og lignende (du tar blodprøver i forkant) og du snakker med en fysioterapeut som kan sette opp treningsprogram. Du snakker også med en ernæringsfysiolog som hjelper deg med kosthold og gir deg tips til hvordan du kan spise og lignende. Igjen, masse informasjon å ta tak i, men også veldig spennende.

    Januar 2018
    I januar startet jeg på START kurs som går over 10 uker. Det har dere jo allerede lest litt om her på bloggen. Man møtes da 1 gang i uka (1 uke var det 2 dager) i 3 timer, og man har da ulike temaer for hver gang. Man snakker da om alt fra kosthold, mat og følelser, trening, hvordan lese næringsinnhold i matvarer, snakke med folk som har tatt både operasjon og rehabilitering, og en masse annet. Man er i en gruppe på 12-15 personer som da møtes hver gang så man blir ganske så godt kjent. Det kreves 80% oppmøte på START kurset (men man burde jo satse på 100%). I tillegg er det en obligatorisk informasjons dag som du må møte på hvor de går enda nøyere inn på de ulike veiene man kan gå videre med etter kurset.  Siste dagen på kurset fyller man ut et skjema hvor man bestemmer seg for hvilken vei man ønsker å gå videre. Er man usikker kan man selvsagt få snakke med ulike fagpersoner eller brukerrepresentanter om man føler man trenger det. Jeg var da ferdig på kurset i mars, og dermed ble det 8 ukers ventetid før neste skritt.

    Juni 2018
    Da ble jeg kalt inn til samtale med overlege. Som dere vet bestemte jeg meg jo for å gå videre med operasjon. Underveis i hele denne prosessen forventes det at man viser en vilje til å gå ned i vekt, og du må ha gått ned 5% av den høyeste registerte kroppsvekten din innen denne timen med overlegen. Om du ikke har det blir du ikke henvist videre til operasjon. Denne regel er nok ikke skrevet i stein altså, men det er beskjeden man får. Det var grunnen til at jeg startet 16 dagers prosjektet, resultatet kan du lese om her. På denne timen med overlegen går man igjen gjennom ulike verdier fra blodprøven du tar i forkant, du veier deg, snakker om veien du ønsker å gå videre og eventuelle spørsmål du måtte ha. Deretter blir du sendt videre til kirurg, hvor det er nye 4 ukers ventetid. For meg ble det lengre siden de ikke opererer i juli.

    August 2018
    I starten av august med jeg kalt inn til møte med kirurg. Det var egentlig et veldig kjapt og enkelt møte. Jeg ble målt og veid av en sykepleier, og deretter fikk jeg datoen for operasjonen. Så enkelt og greit, haha. Jeg fikk egentlig ikke stilt så mange spørsmål, men det ble mer informasjons fra hans side, hva man måtte ta hensyn til og ikke minst dietten man skal på i minst 3 uker før operasjonen. Den er jo en ganske big deal, og jeg kommer til å starte på denne fra 1 oktober for sikkerhets skyld. (mer om den i et annet innlegg). Deretter ble jeg sendt videre til en sykepleier for å snakke om narkosen, og nøyaktig hva som skal skje under selve operasjonen. I august var jeg også på kostholdskurs sammen med 8-9 andre og dette handler hovedsaklig om dietten man skal på før operasjonen, hva man skal ta hensyn til og lignende. Så det er mye den samme informasjonen som legen har gitt en tidligere, men kanskje litt mer i dybden. På dette punktet har man jo som nevnt fått operasjonsdatoen så da kan man spørre om alt man måtte lure på rundt det hele.

    November 2018
    Så ja, dette blir jo det siste skrittet på reisen og da har det altså gått litt over et år fra jeg tok kontakt med legen. Jeg hadde nok fått det tidligere, men jeg bomma litt med tanke på sommeren. Samtidig er jeg glad det har gått så lang tid fordi jeg har fått god tid til å tenke meg ordentlig om rett og slett. Jeg har fått god tid til å tenke meg ordentlig om, jeg har fått god hjelp av fagfolk underveis og jeg føler at jeg vil få god oppfølging også etter operasjonen. Jeg vet at når jeg skal ta operasjonen så vil jeg være helt sikker på valget mitt, og for meg er det viktig. Jeg har hørt om hvor fort man kan få en slik operasjon privat og jeg fatter ikke at folk tørr å reise til utlandet for noe sånt. Det er bare min mening altså, og ikke ment som noe negativt mot de som ønsker å gjøre det. Selv om jeg nå egentlig er “alene” frem til operasjonen så har jeg god kontakt med sykehuset og vet jeg kan ringe dem om jeg skulle ha noe spørsmål underveis. Det er en ekstra god trygghet å ha føler jeg. I tillegg vet jeg jo at jeg har mange jeg kan spørre om deres erfaring også om jeg trenger det. Så jeg føler meg veldig heldig slik sett.

    Det har altså vært prosessen så langt dere. Som nevnt er jeg ikke helt sikker på alle datoer, men jeg mener jeg har fått det nogenlunde riktig her nå. Det er en lang prosess, men samtidig har den faktisk gått utrolig fort. Heldigvis er det ikke for sent å snu enda om noe skulle endre seg, men nå går jeg altså fremover med den beslutningen om at operasjon er det riktige for meg. Det er mange tanker og mye jeg må sette meg inn i fremover, men på en måte så gleder jeg meg til å starte et nytt kapittel. Håper dere var informativt og om dere har noen flere spørsmål så bare spør!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 20
    Aug 2018
    5:35 am

    August utfordringen – 3 update

     

    God morgen dere! Her kom jeg litt sent igang idag så jeg prøver å bare henge i så godt jeg kan. Jeg våknet midt på natten av at jeg beit meg selv skikkelig hardt i tunga (så random) og etter det fikk jeg ikke sove noe mer. Så dermed ble senga litt for deilig til morgenen idag, og tada! Blåmandag og litt sent ute, haha! Heldigvis har jeg kommet såpass langt at jeg klarer å børste det litt av meg. Mandager starter jeg såpass tidlig på jobb at jeg ikke trener på morgenen, bortsett fra tur med hundene. Merker også at jeg begynner å bli veldig klar for ferie nå, det er litt lenge å gå helt til september merker jeg. Uansett, la meg gi dere en liten update på uka som gikk, sånn treningsmessig.

    Dritt. Der fikk dere oppdateringen. Haha, neida, joda… Det gikk ikke som planlagt, såpass kan jeg si. Jeg må innrømme at jeg ikke føler meg sånn superbra om dagen, og det påvirker selvsagt mye. Energien denne uka var rett og slett ikke til stede, og med varetelling og litt ekstra som skjedde her og der må jeg innrømme at treningen falt ut litt. Med det mener jeg treningen på senter. Bevegelsesmessig har jeg vel ligger godt over gjennomsnittet på antall skritt så sånn sett har jeg ikke dårlig samvittighet. Målet om å ikke drikke pepsi max på jobben har gått bra, men 4-5 måltider går litt sånn frem og tilbake. Noen dager har jeg vært kjempeflink, andre dager har det blitt kun 3- On the bright side, jeg har ikke hatt flere dager med bare 1 måltid så det er en kraftig forbedring. Jeg forventer tross alt ikke å endre den vanen på bare noen uker, og det er jo målet med slike utfordringer også. Å starte å endre dårlige vaner, og finne ut hva som trigger en.

    Jeg begynner å få en ganske klar ide om hvilke rutiner som må til når det gjelder både mat og trening, så nå handler det mest om å innføre dem. Merkelig nok så føles det som om det aldri passer. Sånn som nå er det jo bare 2 uker før ferien, og da frister det mest å bare fortsette i dette sporet frem til etter ferien. Jeg tror ikke jeg er alene om å tenke slik? Heldigvis vet jeg også uendelig godt at det bare er tull å vente. Så derfor fortsetter jeg og gjør så godt jeg kan. Når alt kommer til alt er det bare det man kan gjøre. Joda man kan komme med unnskyldninger og forklaringer ovenfor seg selv (jeg er flink til det også), men til syvende og sist må man bare bite tenna sammen.

    Så det er planen min de neste to ukene. Bite tenna sammen og først og fremst fortsetter jobbingen med kosthold og trening. Selv om det er litt blåmandag så føler jeg at jeg har mer energi idag så det må jeg jo bare utnytte. Kanskje ikke dette ble det mest motiverende blogginnlegget, men det er ihvertfall dønn ærlig. Jeg prøver å dele slik jeg tror det er for de aller fleste av oss, for jeg vil vise dere at man kan finne løsninger selv om ting går til helvete av og til. Alt er ikke tapt pga en dårlig uke, heldigvis. Ha en herlig mandag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 10
    Aug 2018
    5:24 am

    Dato for operasjon og mange tanker

     

    Som dere kanskje så i mine andre sosiale medier igår så fikk jeg dato for operasjonen av legen. Dermed ble det hele litt mer virkelig, og dermed gikk hodet over i høygir. Jeg føler meg fremdeles usikker, samtidig som jeg føler meg sikker også. Jeg føler meg mislykket og sterk på samme tid. Generelt kan man vel si at det er mye følelser, mange motstridende følelser og generelt mange irrasjonelle tanker. Alt dette må jeg prøve å få sortert litt den neste tiden. Ang den nøyaktige datoen for operasjonen så velger jeg å holde den for meg selv inntil videre, men jeg kan avsløre at det er i 2018. Siden jeg fremdeles føler meg usikker og strengt tatt fremdeles kan ombestemme meg så ser jeg ikke helt poenget med å dele den endelige datoen rett og slett. Selv om dette er en vanskelig situasjon å være i så er jeg samtidig litt takknemlig for det. Med så mange tanker rundt det hele føler jeg meg trygg på at jeg vil ta et endelig valg som føles riktig for meg.

    Det er jo det det handler om til syvende og sist, at det skal føles riktig for meg. Gjennom å være såpass åpen om dette som jeg har vært i sosiale medier så forstår jeg jo at dette er noe som engasjerer mange. Mange flere enn jeg trodde. Jeg har også forstått at det er mye misoppfatninger der ute om hva en operasjon egentlig er. Hva som kreves av personen som blir operert, hvilke risikoer man faktisk risikerer. Jeg har fått en del kommentarer som går på det at jeg tidligere har sagt at jeg er imot operasjoner. Som jeg har nevnt flere ganger er jeg jo ikke imot operasjonen i seg selv, men det at det virker som mange ikke prøver på egenhånd FØR de tar et så drastisk skritt som en operasjon. Satt på spissen så er det noen som går tre uker på lavkarbo og føler det ikke fungerer, så da skal de ha operasjon! En operasjon er fysisk tøff, men mest av alt psykisk tøff tross alt. Etter å ha vært medlem i diverse forum for slankeopererte og ikke minst sett hva som kreves av personen, så har ikke tankene mine blitt endret på det punktet. Jeg tror det faktum at jeg har prøvd så mye vil gi meg større muligheter for å lykkes om jeg tar operasjon.

    Dersom jeg bestemmer meg for operasjon, så skal jeg virkelig gå 110% inn for det. Derfor må jeg ta disse rundene med meg selv og føle meg sikker på valget mitt. Selvsagt kan jeg fremdeles få komplikasjoner og alt det innebærer, selv om jeg idag er frisk og rask uten noen plager som følge av overvekten. Så da må man finne ut om det er en risiko verdt å ta. Uansett, det er mange tanker nå, og jeg kommer sikkert til å dele flere. Jeg bare ønsker ikke at dette skal bli en “livet etter operasjonen” blogg. Jeg vil fremdeles være meg, og skrive om de tingene som betyr mye og som engasjerer meg. For jeg er faktisk litt redd for å miste meg selv litt i prosessen, med tanke på den personlige utviklingen jeg har hatt de siste årene. Tiden vil uansett vise hva valget blir, så de neste dagene skal jeg bruke på å hente meg inn igjen og la tankene synke litt. Så får jeg se hva jeg ender opp med. Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 8
    Aug 2018
    7:51 am

    Noen siste tanker før møte med kirurg

    -inneholder annonselink fra ellos.no-

    I skrivende stund er det bare noen timer til møte med kirurg. Etter dette har jeg med stor sannsynlighet dato for operasjon, og jeg vet ikke hvordan jeg skal føle om det. Det er jo ikke endelig og avgjort enda, men det føles slik. Nå ser jeg bare frem til å snakke med kirurg og få svar på spørsmål jeg har. Forhåpentligvis gjør det ting lettere. Denne prosessen har vært så utrolig mye tyngre enn jeg hadde sett for meg, og det har nok ikke hjulpet at jeg har vært så åpen om det i sosiale medier heller. Det er utrolig mange meninger der ute, og alle mener selvsagt at deres mening burde veie tyngst. Jeg tok tidlig et valg om å melde meg ut av alle slankeoperasjon grupper på nettet, og jeg har heller ikke oppsøkt andre for å få historiene deres. Dette er et så viktig og personlig valg, og jeg har prøvd å la mine egne følelser, tanker og bakgrunn veie tyngst. Det er ikke alltid like lett. Jeg forstår jo at folk vil dele sine erfaringer rundt dette når jeg er såpass åpen som jeg er, men når erfaringene spriker mellom himmel og helvete er det vanskelig å vite hva man egentlig skal tenke. For noen er operasjonen det verste de har gjort, mens for andre har det være en lifesaver.

    Det er mange tanker her nå om dagen, noen er fornuftige, noen er fullstendig idiotiske og irrasjonelle. Igår satt jeg seriøst og vurderte å ikke ta operasjon fordi da måtte jeg kjøpe meg nye klær. Her om dagen vurderte jeg å ta operasjon fordi da ville jeg være slank når jeg ble gravid. Noen ganger er jeg bekymret for om jeg blir for slank om jeg tar operasjonen, mens andre dager er operasjon fullstendig uaktuelt fordi jeg er superwoman og dette skal jeg klare selv. Som dere forstår, her går det virkelig opp og ned. Jeg har delt flere av disse tankene i min siste podcast, den finner du her. Du kan også søke meg opp på Itunes eller i andre podcast apper.

    Kjolen i dette innlegget finner du HER!

    Det er mange tanker på en gang, og mye går jo på dette med risiko, om jeg er klar for å gjøre de endringene som skal til for å lykkes, hvordan livet blir etter en eventuell operasjon og hvordan livet blir om jeg dropper det. Det jeg kanskje tenker mest på utenom dette er min rolle videre som forbilde og påvirker. Jeg setter så uendelig stor pris på at jeg kan påvirke andre til å føle seg bedre, like seg selv og kroppen sin, og ikke minst vise at man kan kle seg fantastisk selv om man ikke har en idealkropp. Å få meldinger fra dere om at denne sommeren har dere hatt på dere bikini, at dere har endret syn på dere selv, eller at dere turte å bli med på det poledance kurset som dere alltid har hatt lyst til. Det betyr seriøst så utrolig mye for meg. Vil jeg miste det om jeg tar operasjon? Vil jeg miste troverdigheten min, blir det da til at folk tror jeg tok operasjonen kun for å bli tynn? Jeg er faktisk ganske redd for det også, å bli for tynn. Jeg tar jo ikke operasjonen for utseende og kroppen sin skyld, samtidig føler jeg at så mye av min identitet ligger nettopp i det at jeg har former.Eller kanskje ikke identieten min, men jeg liker det ved meg selv da. Gir det mening?

    Uansett, jeg må avslutte her og komme meg avgårde. Hør gjerne på podcasten min for flere tanker, så skal jeg nok oppdatere dere iløpet av dagen eller morgendagen. Takk for at du leste!

  • 2
    Aug 2018
    5:09 pm

    Good vibes

    -annonselink for Ellos.no-

    Hei dere. Her er det fremdeles litt sommermodus merker jeg, eller… For å være helt ærlig så er jeg dødsliten om dagen og jeg kommer meg liksom ikke helt opp igjen. Jeg er utrolig stresset i hodet mitt, og får fremdeles ikke ting til å gå helt opp i opp. Verken i hodet mitt eller i virkeligheten. Jeg er helt ærlig lei av å ha det slik, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å komme i gjenge igjen. Sommeren er jo ganske så hektisk med tanke på jobb, og jeg tror vel det er det som har litt av “skylden”. Altså, ikke jobben i seg selv altså, men at det har vært mer hektisk enn jeg hadde forventet meg, og jeg har ikke vært flink nok til å prioritere meg selv. Heldigvis har jeg mange rundt meg som hjelper meg litt der, på tirsdag tok nemlig Julie og Frida (altså lillesøstrene mine) meg med på spa på Støtvig hotell! Jeg fikk en overraskelse til bursdagen min i februar og dette var altså planen deres. Det var så utrolig koselig. Vi slappet av i spa, spilte bowling, spiste god middag og bare slappet av og koset oss. Det trengte jeg virkelig.

    Hele antrekket er fra Zizzi // Sko fra Fila

    Egentlig tror jeg hele greia med operasjon, time med kirurgen, og usikkerheten rundt det hele plager meg mer enn jeg egentlig vil innrømme. Eller, plage meg gjør det ikke, men det stresser meg. Det ligger hele tiden og surrer i bakhodet, og i tillegg får man jo andres meninger, historier og synsinger på toppen av det igjen. Selv om jeg er åpen og ærlig om ting så er det jo ikke alt jeg deler, og dermed blir jeg også litt oppgitt over noen av rådene jeg får. Det er selvsagt teit av meg, jeg kan jo ikke forvente at folk vet alt jeg har prøvd når jeg ikke engang har fortalt det. Av og til klarer man imidlertid ikke å stoppe følelser. De bare er der, og treffer en som en bølge, så må man bare velge om man skal la bølgen gå videre eller om man vil surfe på den. (nå ble jeg filosofisk her).

    Nå er det jo kun en uke til jeg skal til kirurgen så forhåpentligvis får jeg litt ro i hodet etter det, og forhåpentligvis føler jeg meg mer trygg på valget mitt. Nå vil jeg en ting den ene dagen og det motsatte den andre dagen. Midt oppi all denne tenkingen så skal man jo også fungere både som sjef, kone, blogger og alt annet. I tillegg kjenner jeg litt på følelser om dagen som jeg ikke er så veldig glad for. Følelsen av at jeg er lite verdt fordi jeg er feit, og at livet sikkert blir bedre om jeg bruker størrelse 40 istedet for 48. Noe jeg selvsagt vet er bare BULLSHIT. Vel, der har dere ihvertfall en liten update fra meg, kanskje ikke den mest positive men jeg prøver bare å sette ord på tankene og følelsene mine så dere kanskje forstår litt hva som faktisk foregår. Ikke at jeg har helt oversikt selv da, haha! Fortsett å sende meg gode vibber dere, jeg skal nok finne ut av det <3 Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Jul 2018
    5:45 am

    Slankeoperasjon – fordeler og ulemper

     

    Det er ingen tvil om at valget om å ta operasjon eller ikke er et vanskelig valg. Et valg jeg tenker svært mye på. En dag er jeg veldig klar, mens den neste dagen tenker jeg at jeg ikke vil risikere det. Noen dager er jeg glad for å dele tankene med dere, mens i det neste skulle jeg ønske jeg aldri hadde sagt noe om det. Det går opp og ned med andre ord. Tidligere i uka takket jeg nei til å stille i et intervju om det hele fordi jeg i det minste ønsker å selv ha kontrollen over hva jeg deler/ikke deler. Særlig når holdningen min til det endrer seg så mye fra dag til dag. Valget om slankeoperasjon er jo vanskelig av flere grunner, og det er mange følelser i sving. Fremdeles føles det som om jeg er totalt mislykket om jeg velger operasjon, og at jeg da ikke lengre har noe å si. At jeg skuffer mange. Samtidig sitter man med følelsen om at det kanskje er nettopp dette som skal til.

    Uansett, om man legger følelser litt til side så er det jo både fordeler og ulemper ved en operasjon, akkurat som det er fordeler og ulemper ved det meste her i verden. Jeg skal prøve å liste opp noen av dem. Dette blir en personlig tekst, for det som er en ulempe for meg kan være en fordel for andre, og omvendt. Så dette er så absolutt ingen fasit, men mine tanker rundt det hele.

    FORDEL – Man får muligheten til å “starte på nytt”. Når man er operert er det jo visse regler man må følge for hvordan og hva man kan spise sånn helt i starten. i begynnelsen vil man neppe ha noe annet valg enn å følge disse, men etterhvert som tiden går må man jo selv virkelig gjøre en innsats for å få det til å holde. Slik jeg ser det får man på en måte en mulighet til å starte på nytt med å ta de sunne valgene som man kanskje ikke har klart å ta tidligere. Utifra det jeg har hørt så føler mange at de får en ny sjanse og at de i tillegg har litt ekstra press på seg, og jeg jobber helt klart best under press. Etter en operasjon har man 2 år på seg på å få inn de gode vanene, og når man da føler man har fått en ny mulighet er det kanskje lettere å ta de sunne valgene.

    ULEMPE – Man opererer ikke hodet. Altså, nå er det ikke en ulempe å ikke operere hodet, men det er i hodet man må jobbe for å få endringene til å sitte. En slankeoperasjon vil jo hjelpe deg ned i starten, men mye av jobben må man gjøre selv. Mye av den jobben man må gjøre sitter i hodet, og om man ikke har klart å få med seg hodet når man har gått ned i vekt tidligere… Vel, hvordan skal da en slankeoperasjon hjelpe? De fleste som har prøvd å jobbe med hodet vet jo hvor vanskelig det kan være? Jeg tenker at man virkelig må gå inn i seg selv før en operasjon og også få litt profesjonell hjelp på veien. Endre man ikke hodet så er nok veien tilbake til overvekt utrolig stor, selv etter en operasjon.

    FORDEL – Man ser resultater kjapt. Si hva dere vil, men det kan være ganske frustrerende å føle at man trener og trener og trener, men ingenting skjer. Med en operasjon vil man kjapt se at ting faktisk skjer. Et vekttapt på 1-2 kg i uka er ganske realistisk etter en operasjon, og denne fremgangen kan gi masse ekstra motivasjon for å gjøre de andre endringene som skal til.

    ULEMPE – Risiko for komplikasjoner. Som ved all annen kirurgi så er det selvsagt en risiko for komplikasjoner. Det er imidlertid lav risiko for alvorlige komplikasjoner som blodpropp, blødninger, infeksjon og lekkasje. Dødeligheten er også svært lav. Risikoen for mindre alvorlige komplikasjoner er imidlertid høyere, og mange melder om magesmerter, diaré, tretthet, gallestein, nyrestein, lavt blodsukker, og dumping. Faktisk melder hele 87% å ha opplevd en eller flere symptomer. Les mer om det her. De fleste melder allikevel om økt livskvalitet til tross for dette, men det er selvsagt noe man må ta med i betraktningen om man vurderer en operasjon.

    FORDEL – Mindre risiko for helseproblemer. En operasjon kan gi stor helsegevinst i form av bedret livskvalitet og forebygging av tilstander som diabetes, søvnapné, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, enkelte former for kreft, slitasje i ledd, fertilitets- og potensproblemer for å nevne noe. 70% av de som tar operasjonen har ikke lengre diabetes. Du får mindre press på kroppen når du sover, og generelt en lettere hverdag. Dette forutsetter selvsagt at du følger retningslinjene du får etter operasjonen med tanke på mat og bevegelse i hverdagen.

    ULEMPE – Overflødig hud og stigmatisering. Omtrent 30% av de som får slankeoperasjon må fjerne overflødig hud. Dette kan dekkes av staten, men kravene for å få det dekket er vist ganske strenge og ikke alle får det innvilget. Overflødig hud er imidlertid noe man kan oppleve om man går ned i vekt uten operasjon også, og da er det ikke gitt at man får det dekket da heller. Mange opplever også stigmatisering fordi slankeoperasjon er den “enkle” utvei hvor man ikke trenger å gjøre noe for å gå ned i vekt.

    FORDEL – Mindre risiko ved svangerskap. Ønske om å få barn står ganske sterkt hos meg om dagen, og ved en slankeoperasjon øker jeg både sjansene mine for å bli gravid, og om jeg blir gravid er det også mindre risiko for fosteret. Skulle jeg blitt gravid nå ville det blitt en risikosvangerskap, og dermed økt risiko for både barnet og meg. Etter en operasjon får man mer østrogen i kroppen og det blir lettere å bli gravid. Det anbefales imidlertid å vente 1-2 år etter en operasjon med å bli gravid.

    ULEMPE /FORDEL – Stort fokus på sunn mat. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om dette er bra eller dårlig. Det er jo ingen hemmelighet at man må ha stort fokus på mat etter operasjon. Det er mange retningslinjer for hvordan man skal spise, man skal ikke drikke med maten og man må spise lite og ofte. Det er ting man kanskje ikke kan spise mer, og man må spise mindre porsjoner av det man kan spise. Noen reagerer mer på ting enn andre, og i mange tilfeller må man bare finne ut av hva man tåler/ikke tåler på den kjipe måten. Samtidig opplever mange at man blir mer tilfredstilt med å spise mindre porsjoner. Jeg er redd for at fokuset blir så stort av man føler man mister seg selv på veien. Samtidig vet jeg at det kanskje er nettopp dette fokuset jeg trenger for å komme meg ditt jeg vil være. Det finner jeg nok ikke ut av før jeg er i situasjonen vil jeg tro.

    ULEMPE – Man må ta vitamin og mineraltilskudd resten av livet for å unngå mangel. Personlig anser jeg ikke dette som et stort problem, men det blir jo dyrt i lengden.

    Som dere ser er det mye å tenke på, og dette er ikke engang alle fordeler og ulemper. Jeg har imidlertid tatt med de jeg mener er mest viktig, og så vil det jo alltid være individuelle forskjeller for hva folk anser som en fordel og ulempe. Dette er også grunnen til at jeg ikke føler jeg har tatt et endelig valg, selv om jeg velger å gå videre med operasjon. Jeg kan fremdeles ombestemme meg, og det gjør jeg også fra uke til uke. Nå er jeg imidlertid så langt i prosessen at jeg like gjerne kan få alle faktaene på bordet før jeg bestemmer meg. Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 16
    Jul 2018
    8:12 am

    Dette lurer dere på rundt operasjon

     

    God morgen dere. Klare for en ny uke? Som dere kanskje har fått med dere så har instagram fått en ny spørsmålsfunksjon på storyene sine. Slike ting elsker jo jeg, og igår hadde jeg en liten spørsmålsrunde rundt dette med operasjon. Det ble noen misforståelser rundt dette med hvilken type operasjon og det å få barn etterpå, og da var det greit å få oppklart det. Dette er tydeligvis noe mange er nysgjerrige på. Selv er jeg ingen ekspert, men jeg deler den informasjonen jeg har fått fra fagfolk på sykehuset i Moss. Det er tydelig at det er både forskjellig praksis og type informasjon ute og går på ulike sykehus så jeg kan jo forstå at folk blir forvirret. Derfor tenkte jeg å svare på noen av spørsmålene her på bloggen også.

    Hva er forskjellen mellom Bypass og Sleeve?
    Dette er altså de to type operasjonene de gjør mest. Bypass er det de har gjort lengst og som de dermed har best forskning på, mens Sleeve er en litt nyere type operasjon. Data så langt viser at bypass er hakket mer effektivt i lengden, men det er viktig å bemerke seg at de ikke har like mye data enda for sleeve. De ulike operasjonene anbefales av ulike grunner, og det er en kirurg som avgjør hvilken type som er best for deg, selv om man kan komme med ønsker selv også. Bypass er en mer omfattende operasjon hvor de kobler om tarmsystemet og kobler forbi magesekken, mens sleeve går ut på å fjerne 75% av magesekken så man får minimage. Se tegningene nedenfor for henholdsvis Sleeve og Bypass.

    Hva er kravene for å få operasjon?
    Det er et BMI krav på 40, dette kravet senkes til 35 dersom man i tillegg har følgesykdommer som diabetes etc. For det record har jeg ingen følgesykdommer som følge av overvekt. Noen får ikke operasjon fordi de kanskje har andre sykdommer som gjør at en operasjon er for risikabelt, og du må også bevise at du kan gå ned i vekt underveis i prosessen. Jeg måtte gå ned 5% av kroppsvekten min fra oppstart til jeg var ferdig med startkurset for å bli henvist videre. Dette gjelder da offentlig operasjon.

    Hva er prisen på operasjon?
    Det vet jeg ikke siden jeg tar det offentlig. Dette får jeg da dekket av staten, antagelig med unntak av noen egenandeler. For meg var det aldri noe alternativ å ta det privat. Både fordi jeg ikke har råd, og fordi jeg ser at oppfølgingen og prosessen før operasjon når man tar det privat ikke er så veldig bra. Det offentlige er heller ikke perfekt, men allikevel bedre i mine øyne.

    Når begynte du prosessen rundt operasjon?
    Jeg starter prosessen i august/september 2017 så det vil med andre ord gå over et år før jeg får operasjon om jeg velger det. Det tenker jeg er en fin ting. Man får god tid til å tenke, samle informasjon og forbedrede seg på det som skal skje. For det er en stor omvelting, det er det ingen tvil om.

    Hvor lenge blir man sykemeldt?
    Det kommer ann på personen. Noen blir sykemeldt i 6 uker, mens andre er sykemeldte en uke. Kommer nok ann på jobbsituasjon, hjemmesituasjon og hvordan man føler seg selv kan jeg tenke meg. Personlig vil jeg gjerne så fort som mulig ut i hverdagslivet igjen, selvsagt med noen tilpasninger om mulig. Men det får vi jo bare se på.

    Må man vente i 2 år med å bli gravid etter en operasjon?
    Man må vente til man har nådd ønsket vekt, og deretter være stabil i noen måneder før man blir gravid. Det er jo noen som ikke har ventet så lenge, men det er altså det som er anbefalingen. Mange blir veldig fruktbare etter en operasjon. Når fett forsvinner så frigjøres det østrogen som gjør at mange blir veldig lett gravide. Derfor anbefales det også annen type prevensjon etter operasjon, P-piller er ikke bra nok lengre.

    Kan man ikke få barn om man tar bypass?
    Her kommer denne misforståelsen inn. Jeg skrev jeg skulle nok ta sleeve operasjonen fordi jeg ønsket barn. Det er slik at sleeve anbefales for unge kvinner som ønsker flere barn. Dette fordi det er på mange måter et mindre inngrep for man kødder ikke med tarmsystemet. Ved bypass kan det være større risiko for foster med tanke på å få nok ernæring. Det er imidlertid flere faktorer enn barn som spiller inn ang hvilken type operasjon du burde gå for, og du kan fint få barn selv om du har tatt en bypass operasjon.

    Når skal du operere?
    Om alt går som det skal og jeg bestemmer meg for at dette er riktig så blir det nok iløpet av høsten/vinteren. Jeg har time med kirurg i starten av august og da får jeg en klar dato fra han. De andre fra kurset mitt som har vært hos kirurg skal operere nå innen kort tid.

    Kunne det vært aktuelt å få hjelp med mat og følelser før en operasjon?
    Det får jeg allerede via psykologen min så jeg er godt fulgt opp på alle kanter. Det er egentlig litt sårt med alle disse tipsene og rådene, type “Har du prøvd det?” og “Kan du ikke bare gjøre sånn?”. Det er akkurat som om folk ikke tror meg når jeg sier jeg har prøvd det meste. Enda mye av det er godt dokumentert på bloggen. Det er nok ikke vondt ment fra noen, men jeg føler litt på det allikevel.

    Hvordan vil hverdagene dine bli endret?
    Vanskelig å si helt nøyaktig egentlig, men det vil jo bli en helt annen hverdag rundt dette med mat. Jeg må jo spise hver 3 time, ikke drikke mens jeg spiser og lignende. Så sånn sett tror jeg nok fokuset på mat blir mye større. Det kan jo väre både postivt og negativt, men det er vanskelig å si. Bortsett fra det med mat tror og håper jeg ikke ting vil endre seg så mye. Det er selvsagt en mulighet, men jeg tror jeg er reflektert nok til at det skal gå bra. Jeg vil jo fortsette å blogge (jeg ønsker ikke at dette skal bli en “livet etter operasjon” blogg), fortsette å trene og fortsette å jobbe med mote og kroppsfasonger. Fokuset på mat vil imidlertid bli større fordi jeg må passe på hvordan jeg spiser, at jeg spiser nok og forhåpentligvis unngå dumping.

    Tror du at du vil miste interessen for å jobbe med stormote om du går så raskt ned i vekt?
    Nei, det tror jeg så absolutt ikke. Jeg elsker jo jobben min fordi jeg liker å gi folk selvtillit og få de til å føle seg fine. Det vil ikke endre seg selv om jeg går ned i vekt. Målet mitt er jo ikke å bli tynnest mulig uansett, og fasonger og mote er jo gøy uansett.

    Hvordan er det med løshud etterpå? Får man dekket operasjoner for å fikse opp i det?
    Ja det skal man få, men det er selvsagt visse krav her også som jeg ikke har full oversikt over. Forhåpentligvis er jeg enda såpass ung at jeg klarer å stramme opp mye på egenhånd, men er nok magen som blir en utfordring eventuelt.

    Kommer du til å väre ärlig om evetuelle plager du får om du tar operasjon?
    Ja dersom jeg velger å fortsette å dele denne reisen så kommer jeg helt klart til å väre ärlig om eventuelle plager og ikke prøve å glorifisere operasjonen. Jeg føler jeg har värt ärlig med dere hele veien og det vil jeg fortsette med. Jeg er imidlertid i tenkeboksen om jeg ønsker å dele veien videre så vi får se hva som skjer.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 15
    Jul 2018
    7:01 am

    Litt ny motivasjon

    -Reklame for Ellos.no // Annonselenker-

    God morgen dere. Jeg fikk aldri oppdatert dere igår, jeg tilbrakte nesten hele dagen i Skara Sommerland i Sverige så det ble tidlig avgårde og sent hjemme. Jeg hadde en super dag i sola med fine folk, vi badet, tok sklier, kjørte go-kart og berg og dalbane. Alt til strålende sol og 28 grader. Jeg har et mål om å finne på mer og være litt mer spontan denne sommeren enn jeg har vært tidligere, og dermed ble dette bestemt ganske fort. Så jeg håper dere tilgir meg at det ikke kom noe innlegg igår. Idag merker jeg at jeg er ganske så sliten, og jeg tror det henger sammen med at jeg ikke har trent noe særlig i det siste. Jeg er fremdeles på antibiotika, og det gjør noe med både matlysten og magen, men jeg merker at jeg bare må igang igjen. For å gi det hele en liten kick har jeg derfor investert i litt ny motivasjon, denne gangen den nye Fitbit Versa klokken!

    Jeg er jo veldig fan av Fitbit fra før, og har ønsket meg en ny klokke en stund siden den forrige gikk istykker. Jeg vet dette er noe som gir meg mye motivasjon og som pusher meg til å gjøre det lille ekstra. På den forrige klokken min var jeg jo “venn” via Fitbit appen med mange av dere. Der kan man utfordre hverandre og følge hverandres fremgang, og det var så utrolig motiverende. Det håper jeg å få til denne gangen også (jeg må åpne ny konto så derfor må jeg legge til alt på nytt). Denne versjonen av Fitbit skal også være mer som en smartklokke hvor du kan laste ned apper, måle pulsen og selvsagt følge både treningen din og søvnen din som på de andre Fitbit klokkene. Pluss i boka for at den skal ha 4 dagers batteritid!

    Jeg er ihvertfall superfornøyd med Fitbit og tror nok den nye klokken føyer seg fint inn i den rekken. Om du vil teste Fitbit kan du sjekke ut utvalget her, de billigere modellene er også veldig bra, det handler egentlig mer om hva du ønsker å få ut av en pulsklokke. Personlig setter jeg meg for eksempel skrittmål, så på kvelden om jeg ikke har nådd det må jeg ut og gå. Tidligere har jeg hatt slike mål sammen med mannen, så jeg lurer på om jeg skal få han med meg nå også. Da må man liksom ut på kvelden om han ligger før deg, haha! For meg er uansett en aktivitetsmåler en super motivasjon, og jeg gleder meg til å komme igang igjen. Nå er jeg på det stadiet at jeg bare får dra på trening, samme hvordan formen er, og gjøre det jeg faktisk orker, så håper jeg energien tar seg opp etterhvert.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    Jul 2018
    6:05 am

    Hvordan blir livet etter operasjon?

     

    Altså, jeg kan jo ikke svare på dette spørsmålet enda for min egen del. Nå nærmer det seg imidlertid timen med kirurgen seg mer og mer, og dersom det blir operasjon så er det stor sannsynlighet for at det skjer allerede i oktober-november. Kanskje så sent som desember, men ihvertfall før året er omme. Brått skulle dette gå veldig fort merket jeg!Det er jo ingen tvil om at livet vil bli annerledes dersom jeg velger å gå for operasjon, dog vil jeg påpeke at jeg ikke har absolutt alle fakta. Jeg skal på matkurs noen dager etter legetimen så der regner jeg med å lære mer. Noe har jeg imidlertid hørt, og den mest markante endringen for min del vil være maten. Akkurat idag så er det faktisk denne faktoren som gjør meg mest usikker på operasjon for egen del, for jeg er jo virkelig elendig på mat… Etter en operasjon må man spise lite og ofte (ca hver tredje time og med fokus på proteiner), og man skal helst ikke drikke til maten. Pr idag kan jeg gå en hel dag uten mat, og så spise bare på kvelden, eller ta noen lette løsninger iløpet av dagen. Etter en operasjon vil ikke det være å anbefale, med mindre du ønsker å bli syk og ha null energi.

    Det er jo også tabletter og tilskudd man må ta resten av livet, men der regner jeg med jeg kan få til en rutine. Videre må mange være forsiktig med fett, sukker og usunne måltider (for eksempel med lite fiber). Man skal være forsiktig med å spise for fort også, og det anbefales som sagt å ikke drikke mens man spiser. Noen er uheldige og opplever såkalt “dumping” som vistnok føles som å dø, herlige greier. Hva man tåler/ikke tåler etter en operasjon er veldig individuelt. Noen kan spise alt det de spiste før, men i mindre mengder, mens andre får matvarer de ikke lengre “tåler”. Noen opplever også litt dårlig energi i starten og blir fort slitne, men det anbefales jo at man kommer igang med trening igjen og er i bevegelse. Dette er jo tross alt viktig for å opprettholde vekttapet og komme seg ned til vekten hvor man ønsker å være. Etter det begynner jobben med å holde seg stabil.

    Som dere kanskje skjønner kommer mye av livet til å dreie seg rundt mat. Få inn nye vaner (noen av dem jobber jeg med å få inn allerede nå), finne ut hvordan man skal spise, når det passer best å spise, forberede mat, finne ut hva man tåler/ikke tåler, og kanskje noen kjipe episoder med dumping. Ikke alle opplever sistnevnte, men har man opplevd det en gang så er det vist slik at man gjør mye for å unngå det igjen. Slik sett er det jo et verktøy for å opprettholde livsstilen. I tillegg kommer vi jo ikke unna at noen opplever komplikasjoner. Tallene for de mest alvorlige komplikasjonene er lave, men andre bivirkninger kan være magesmerter, diare, lavt blodsukker, og gallestein. Ifølge forskning.no opplever så mange som 86% bivirkninger etter en operasjon, men da er det viktig å huske at 79% av de som ikke er opererte har de samme bivirkningene. I tillegg reduserer man risikoen for diabetes, hjertesykdom og dødelighet, sistnevnte med hele 58%.

    Dette er bare litt info og litt av mine tanker, men vær så snill å ikke ta dette som at jeg anbefaler operasjon til andre. For det gjør jeg absolutt ikke. Alle må gjøre det som føles riktig for seg, og hvert tilfelle er unikt. Snakk med legen din om du vil ha hjelp med overvekt, og mitt tips er å prøve det meste annet før du går inn for operasjon. Det burde helt klart være en av de siste utveiene mener nå jeg, og jeg mener også det burde være større krav til å ha prøvd ting selv før man får innvilget slankeoperasjon. Jeg tror man er så mye bedre rustet for ting generelt ved å prøve selv, og jeg tror også man har større sjans til å lykkes etter operasjon om man selv har gjort seg noen erfaringer. 3 uker på lavkarbo eller 2 måneder med trening på treningsenter uten nevneverdig vektnedgang er ikke det samme som å ha prøvd alt, og ikke klare å gå ned i vekt mener nå jeg. Det får imidlertid bli et helt annet innlegg tenker jeg, haha! Så det er litt om livet etter operasjon. Absolutt ingen dans på roser eller lett utvei, og det krever MYE fokus, viljestyrke og hard jobbing. Nå er nesten skritt å høre på hva kirurgen sier, og så hvor vi se hvor vi ender opp!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage