• 22
    Feb 2018
    9:59 pm

    Hva gjør man etter et startkurs?

     

    Onsdag var det duket for obligatorisk informasjonsdag på Sykehuset i Moss. Her fikk vi vite mer info om hvilke veier som er tilgjengelig for oss etter endt startkurs. Som jeg har nevnt tidligere er et startkurs et 40 timer obligatorisk kurs som alle skal ha før de går til videre behandling, uavhengig av hva du vil videre. Dette kurset kan man bli henvist til av fastlegen sin dersom man kvalifiserer til å få hjelp som følge av overvekt. Såvidt jeg husker beregnes denne kvalifiseringen utifra BMI. Uansett, det er nemlig ikke slik at man må ta slankeoperasjon dersom man melder seg på et startkurs, det er mange flere muligheter. Egentlig er det veldig opp til deg hva slags type hjelp du vil ha, og hva du selv føler vil gi deg best resultater. Selvsagt får du også råd fra fagfolk, og det er visse kriterier man må oppfylle. Så, hva kan jeg egentlig velge?

    OPERASJON – En såkalt slankeoperasjon er selvsagt et av valgene. Her skilles det mellom to ulike typer operasjon, en gastric sleeve og gastric bypass. Sistnevnte regnes som gullstandarden, og det er operasjonen som de gjør mest av. Her kobles oppimot 90% av magesekken og tarmene “koblet om”. Virkemekanismene ved en slik operasjon er at man får endret spisemønster (man kan rett og slett ikke spise som tidligere), man må være nøye med type mat man velger, og den intense sult og sug følelsen mange føler på reduseres. Ved en gastric sleeve gjøres magesekken mindre, og det er et mindre omfattende inngrep enn en bypass. Også her får man et endret spisemønster og den intense sultfølelsen blir redusert. Næringsopptaket er tilnærmet likt, men man er fremdeles usikre på langstidseffekten av denne type inngrep. Denne brukes ofte på de som har hatt store mageoperasjoner, eller unge kvinner som ønsker å få barn.

    Mange tror det er mange som får komplikasjoner etter slike operasjoner, men tallene sier noe annet. o,3% av alle opererte opplever lekkasje i skjøt, men her går de kjapt inn og retter opp om noe går feil. 0,1% opplever blødninger, mens kun 0.05% opplever infeksjoner. Med andre ord er det et ganske trygt inngrep selv om det er noe risiko som med alle andre operasjoner. Man må også ta en del kosttilskudd resten av livet etter en operasjon, som multivitaminer og calcium. Man må møte visse kriterier for en operasjon. Man må ha en BMI på over 40 (35 dersom du i tillegg har følgesykdommer), andre metoder skal være utprøvd og pasienten må vise innsikt, forståelse og forplikte seg til livsvarig kontroll. De fleste som tar operasjonene mister mellom 60-80% av sin overvekt og ved gastric bypass er langstidsresultatene veldig gode. Sleeve er ikke like utprøvd så de har ikke så mange data der enda.

    REHABILITERING – En venninne av meg beskrev dette som en “fat-camp” og det gir vel en viss forklaring på hva dette er. Det er rett og slett klinikker som har spesialisert seg på å hjelpe overvektige ned i vekt, og her har man en lang rekke av ulike å velge mellom. Siden man har fritt sykehusvalg så kan man velge behandlingsted selv, men sykehuset i Moss samarbeider med 4 ulike. NIMI, Evjeklinikken, Friskvernklinikken, Idrettens helsesenter og Oppfølgingsenheten Frisk. Alle har litt ulikt fokus området og oppleggene varierer noe i varighet. Noen av klinikkene tilbyr DØGN opphold. Dette betyr at du bor på klinikken i en oppgitt periode, vekk fra hjemme ditt. Du kan selvsagt dra hjem i helgene om du ønsker og få perm. På NIMI er du for eksempel vekk i 9 uker første gang. DAG opphold vil si at du kommer og går som du gjør med jobben din, at man starter 9 om morgenen og er ferdig klokken 14.00 for eksempel. Ofte er dette 2-3 ganger pr uke, så ikke hver dag. Dermed blir det enklere å kombinere med jobb og familieliv. Du har selvsagt krav på sykemelding i denne perioden.

    Selv om alle har litt ulike fokus så er opplegget mye det samme. Du trener, spiser og lærer om kosthold og trening med en gruppe andre mennesker i samme situasjon som deg. Treningene er svært varierte med ulike type treninger, og du får altså masse ny kunnskap under oppholdet. Noen klinikker tilbyr også individuelle samtaler, ikke kun i gruppe. Du har selvsagt oppfølging av fagfolk hele veien. Selv om selve oppholdet er et fåtalls uker (12 -30 uker ca litt avhengig av klinikk) så er det oppfølging fra legene i 4-5 år i etterkant. Enten ved at man kommer inn på en uke her og der iløpet av disse årene, eller interaktiv oppfølging. Det er litt ulikt opphold på alle de ulike klinikkene så det skal jeg ikke gå så nøye inn på. Dersom du velger rehab så kan du ikke ombestemme deg og ta operasjon etter noen uker. Da må du søke helt på nytt igjen og bli henvist på nytt.

    INDIVIDUELL OPPFØLGING – Om ingen av disse tingene passer for deg kan du også velge individuell oppfølging med behandlere på sykehuset i Moss. Det kan være lege, fysioterapeut, psykolog og lignende. Mulighetene er mange! Om du for eksempel føler at problemet sitter i hodet kan du altså be om oppfølging med psykolog. Da blir du fulgt opp i 2 år etterpå, men ikke like tett som på et startkurs som er 1 gang i uka. Sykehuset kan også hjelpe deg med å se om det er tilbud i nærområdet ditt og generelt hjelpe deg på veien videre. Dette er, som dere sikkert forstår, veldig individuelt, og man kan fortsette oppfølgingen med flere behandlere, ikke bare en om man føler behov for det. Her finner man en god løsning sammen med fagfolk for at veien fremover skal bli lettest mulig for deg.

    Dette var bare en kort oppsummering for dere som er interessert. Jeg kunne sikkert skrevet mer i detalj, men da blir det rett og slett altfor langt og for mange detaljer tror jeg. Det er mange ting å ta hensyn til, og det viktigste er å finne ut hva som er best for DEG! Du får selvsagt hjelp av fagfolk underveis som kan veilede deg, men til syvende og sist er det ditt valg. Så lenge du møter de ulike kriteriene selvsagt. Personlig har jeg som nevnt ikke tatt noe endelig valg enda, bortsett fra et eneste. Det er at jeg IKKE skal på rehabilitering. Det er mange grunner til det valget, blant annet at jeg ikke vil sette livet mitt på vent i X antall uker og det motiverer meg ikke for fem flate øre. Kjenner jeg heller får litt angst av tanken om å sitte og høre om definisjonen av trening og hva slags karbohydrater som er raske og treige. Jeg føler virkelig ikke det er noe for meg, selv om jeg vet mange får fantastiske resultater med det. Been there, done that allerede føler jeg.

    Om dere har noen spørsmål rundt dette er det bare å fyre løs så skal jeg prøve å svare så godt jeg bare kan. Dette er informasjon jeg selv har fått på sykehuset i Moss, og det kan forekomme litt forskjeller avhengig av hvor i landet du befinner deg og får behandling.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    Feb 2018
    6:54 pm

    Startkurs 3

     

    Hei kjære lesere. Klare for en ny uke? For meg går dagene litt i surr når jeg jobber helg så jeg måtte faktisk sjekke kalenderen for å finne ut hvilken dag det var, haha! Det blir litt lange dager når jeg jobber helg og den nye uken begynner allerede 08.00 på mandags morgen. Puh, man får ikke helt den mandagsfølelsen som mange andre kanskje får, istedet blir det sykt lange uker på meg. Med andre ord er det mer enn nok å gjøre som vanlig, noe jeg egentlig setter pris på. Samtidig har det vært mange tanker  i hodet siden startkurs 3 som dere kanskje har fått med dere i andre sosiale medier?

    Startkurs 3 handler nemlig om kosthold og ernæring. På forhånd hadde jeg ikke forventet å lære noe nytt og revolusjonerende, men det er jo alltid greit med en oppdatering. Vi fikk en ernæringsfysiolog på besøk som gikk gjennom Helsedirektoratets kostholdsråd, forskjellen på fett, anbefalingene for max sukkerinntak og lignende. Som forventet ikke noe revolusjonerende, men det ble en liten åpenbaring på meg om man kan kalle det det. For mat og kosthold er noe av det jeg synes er mest vanskelig. Ikke fordi jeg ikke har kunnskapen om det, men kanskje heller fordi jeg vet og har lest for mye. For Helsedirektoratets råd er egentlig veldig enkle og klarer man å følge de så tror jeg at man så absolutt kan få en bedre livsstil. Poenget er vel at mange synes de er for enkle, så vi må gjøre det mer komplisert. Jeg tror også mange gjør seg selv litt mer spesielle, og tror de må ha spesial kost eller spesialdiett for å lykkes når det kanskje ikke er tilfelle. Noen må selvsagt det pga sykdommer og allergier, men jeg tror ikke det gjelder så mange som jeg av og til får inntrykk av.

    Jeg tror så absolutt jeg gjør det litt mer komplisert enn det trenger å være i hodet mitt til tider. Samtidig som jeg vet hva som faktisk funker for meg så får man jo også alle disse inntrykkene fra folk rundt en og ikke minst media med alle disse trend diettene. Folk virker å ha veldig mye imot Helsedirektoratets råd, mange mener de ikke funker og at vi bare blir feitere. Nå skal vi også huske at det faktisk er ytterst få som følger disse rådene, så hvordan kan vi vite at det ikke funker? Nå mener jeg ikke at vi ikke skal være kritiske, det tror jeg er viktig uansett. Samtidig, om vi tar en titt på rådene, er de ikke egentlig veldig greie? Spis grønnsaker, bruk vann som tørstedrikk, vær i aktivitet 30 minutter om dagen, velg magre meieriprodukter og 5 porsjoner med frukt og grønt per dag. Må det egentlig gjøres mer komplisert?

    Jeg tror egentlig ikke det, men det gjøres mer komplisert uansett. Personlig tror jeg lister over ting man må unngå og såkalt Ja/Nei mat er en utrolig negativ ting i lengden. Vi har nok alle mer godt av å lære oss begrensninger og beregne mengder, satt på spissen må vi lære å ta et kakestykke istedet for to. For min del ligger som sagt mye av mine utfordringer med kosthold i det psykiske, ved at jeg bruker mat som et middel for å slippe å takle følelsene mine. Jeg spiser de vekk rett og slett, og det går jo ikke på kunnskapen jeg har. Allikevel fikk jeg en liten aha opplevelse om at jeg kanskje gjør det litt mer komplisert enn det trenger å være. Noen har selvsagt gode grunner for å unngå visse matvarer og det er helt i orden. Sånt skal man selvsagt ta hensyn til, men jeg tror mange hadde hatt godt av å bare teste ut Helsedirektoratet sine råd før man kanskje gjør mer drastiske ting.

    Uansett tror jeg det er veldig viktig at vi husker at det er mange veier til Rom og at det faktisk ikke finnes en mirakeldiett som fungerer for oss alle. Jeg føler alltid jeg ser tendenser til dette når kosthold diskuteres. Folk som roper høyt om at “DETTE ER DET BESTE OG OM DU IKKE PRØVER DET/PRØVER DET MOTSATTE ER DU DUM”. Jeg synes det er en uting, og man skal passe på å fremstille noe som det ultimate og det eneste som funker, særlig når det gjelder kosthold. Man må gjerne dele sine erfaringer, men har i bakhodet at det som fungerer for deg kanskje ikke fungerer for alle. Dessuten, at noe fungerer betyr ikke nødvendigvis at det er sunt, just saying. Du kan gå ned i vekt på 3 snickers om dagen også så lenge du ligger i underskudd, men det anbefales ikke.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 5
    Feb 2018
    6:07 am

    Startkurs 1 og 2

    -Annonselenker for Ellos-

    God morgen dere. Jeg har tenkt å dele litt med dere hva som skjer på disse ulike dagene hvor jeg er på startkurs. Dette foregår altså på Moss sykehus, og er et 40 timer obligatorisk kurs (går over 10 uker) som alle som søker hjelp fra helsevesenet må igjennom. Det er altså noe du må bli henvist til av legen din, ikke noe man “bare” melder seg på. Det er viktig å poengtere at dette ikke er et slankekurs type Grete Roede hvor vi veier og måler oss, og det blir sagt høyt hvor mye man har gått ned og lignende. Da hadde jeg faktisk ikke orket. Det er også viktig å poengtere at vi har taushetsplikt fra disse møtene så jeg kommer kun til å gi dere et generelt innblikk, samt mine personlige tanker. Utifra sosiale medier så forstår jeg at det er mange som tror disse startkusene ikke tar for seg viktige deler av det å gå ned i vekt, men jeg har en helt annen oppfattelse. Siden jeg har den stemmen jeg har så ønsker jeg å gi flere et innblikk rundt denne prosessen rett og slett.

    (annonselenke) Antrekk: Deilig tunika i flere farger finner du her // Bukse med strikk i livet her

    Startkurs 1 (altså den første samlingen) er egentlig mer en bli kjent runde hvor man snakker litt om hvem man er, hvor man er fra og annet man eventuelt måtte ønske å dele. Det er en introduksjonsdel hvor kurslederne forteller om hva man kan forvente, timeplan, trivselsregler for gruppen og hva man forventer/ønsker å få ut av kurset. En veldig fin og grei innføring rett og slett. I tillegg får man høre historien til 2 personer som har gått gjennom kurset tidligere, og hvilken vei de har valgt å gå. For min del kunne de nok gjort et litt bedre valg i denne utvelgelsesprosessen da en av de to ikke akkurat gjorde seg som foredragsholder. Når du snakker i monoton stemme uten pauser og uten punktum så får ihvertfall ikke jeg med meg en dritt av hva som ble sagt. Her kunne de med fordel fokusert på positive historier med mennesker som får andre med seg. Jeg gikk fra første møtet med en utrolig negativ innstilling (stakkars mamma som fikk ta den samtalen etterpå). Dette handlet selvsagt ikke bare om foredragsholderen, men hele situasjonen bare så det er nevnt altså. Samtidig hjalp det ikke at jeg omtrent klikket de siste 5 minuttene av foredraget.

    Startkurs 2 derimot ble heldigvis mye bedre. Jeg hadde lagt vekt de negative tankene og bestemt meg for å faktisk gi av meg selv, gi kurset en sjanse. Denne gangen snakket vi om å sette en handlingsplan for oss selv, og jobbe utifra den handlingsplanen. En fasit om du vil som beskriver handlingene som må til for å nå de målene du setter deg. Det er viktig å stille seg spørsmålene om hva man ønsker å oppnå, og underveis om man går i riktig retning. Det er en fin måte å finne ut av om man går i riktig retning rett og slett. Så om man vurderer å droppe treningen så still deg spørsmålet: “Ved å droppe treningen, går jeg da i riktig retning med tanke på målet mitt om å gå ned i vekt”? Det finnes selvsagt mange variabler, men på dette kurset er man jo på en måte på nybegynner nivå, selv om ingen kanskje egentlig er det. Vi snakket også om å sette mål som er spesifikke, målbare, attraktive, realistiske, tidsbestemte og evaluerbare, altså S.M.A.R.T.E mål. Ved å sette denne type mål er det lettere å se hva man har fremfor seg, og det er mindre fallgruver enn ved med vage mål som “jeg skal bli i bedre form”. For hva innebærer egentlig det?

    Det var en kort oppsummering og gjennomgang at de 2 første gangene på Startkurs. Mer i detalj enn dette blir det vanskelig å gå, men jeg håper det gav en grei innføring. Denne uken er det mat og næringstoffer som står på planen, og jeg har vel egentlig ingen forhåpninger om at jeg skal lære noe revolusjonerende og nytt. Samtidig er det av og til deilig med en liten oppfriskning på visse ting. Særlig det med mål og handlingsplan synes jeg faktisk var veldig nyttig, og det minte meg om en litt annerledes måte å tenke på. Så får vi se hva dette kurset ender opp med å bli. Jeg har jo en liten forhåpning om at kanskje dette er motivasonsboosten jeg trenger for å gjøre en varig endring, men det tar jeg ikke en avgjørelse på før kurset er omme.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 29
    Jan 2018
    6:12 pm

    Å løfte blikket…

    -Inneholder reklame for Ellos.no-

    God kveld dere. Egentlig skulle dette innlegget kommet ut til morgenen idag, men det gikk litt for fort for meg, og igår følte jeg for en aldri så liten time-out. Jeg må innrømme at ting og livet generelt føles mye lettere idag som jeg faktisk har lagt kortene på bordet. Jeg har vært så utrolig sliten og lei i det siste, men idag kjente jeg virkelig at energien kom tilbake igjen. Det har vært en knall dag på jobb, og jeg ser generelt mye lysere på ting. Kanskje dette har gnagd med på meg enn jeg faktisk trodde? Uansett, før jeg fortsetter så må jeg si TUSEN TAKK for all den positive feedbacken jeg har fått ikke bare det siste døgnet, men også den siste uken. Det har vært utelukkende positiv respons, og det er jo helt utrolig. Jeg må helt ærlig innrømme at det hadde jeg virkelig ikke trodd da jeg la det ut, og det var jo også noe av grunnen til at jeg var så forbanna nervøs.

    (annonselenker) Girl Boss tskjorte // Kåpe Helle (finnes også i sort og blå) // Hvite sneakers 

    Det er kommet noen tilbakemeldinger på at de ikke tror jeg har prøvd alt, men til det vil jeg bare påpeke at det ikke er alt dere ser her på bloggen. Jeg tror for eksempel ikke jeg har fortalt om den gangen jeg havnet på sykehuset etter å ha tatt ulovlige piller (anbefales IKKE), alle pulverdietter, de 2 andre gangene jeg har gått ned 30 kg osv. Jeg tar det ikke som kritikk altså, men jeg vet egentlig ikke hva mer jeg kunne prøvd som jeg ikke allerede har forsøkt ved flere anledninger. Særlig ikke når jeg hører hva andre mener er å prøve å gå ned i vekt… Skal jeg ta det i betraktning har jeg virkelig prøvd mer enn mange andre. Jeg vil også påpeke at selv om jeg sier at JEG føler meg mislykket, udugelig og ja, alle de vonde følelsene jeg sitter med, så mener jeg ikke det om andre av den grunn. Jeg mener så absolutt ikke at man er mislykket om man velger operasjon. Dette er følelser jeg sitter med og som jeg objektivt sett forstår er dumme, men følelser er nå følelser.

    Mange av spurt om jeg kommer til å dele mine erfaringer på den nye veien jeg nå går, og jeg tror jeg kommer til å gjøre det. Jeg vil gjerne gi folk litt mer innsikt, og siden mange vet alt jeg allerede har gått igjennom med vektnedgang så kanskje flere kan forstå at det ligger ganske mye bak. Nå er det imidlertid taushetsplikt på Start kurs gruppene så her må jeg være veldig forsiktig. Det synes jeg er en utrolig flott ting, og jeg vil ikke at noen på min gruppe skal føle at de ikke kan være ærlige pga meg. Så det blir isåfall veldig generell informasjon for å gi dere et lite bilde. Dere skal uansett få være med på veien videre, det er det ingen tvil om. Så fremover vil jeg samle disse innleggene i kategorien Veien til mestring. Så får jeg gå den veien skritt for skritt, og håpe at det kommer noe godt ut i enden, uansett hva valget nå ender opp med å bli.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 28
    Jan 2018
    3:14 pm

    Jeg trodde aldri jeg ville si dette…

     

    Idag vil jeg dele noe med dere som jeg faktisk synes er litt tungt og vanskelig. Bakgrunnen for at jeg velger å dele det er fordi jeg alltid har ønsket å være åpen og ærlig her på bloggen, vise gode og dårlige dager og være til inspirasjon ved å være meg selv. For meg ville en “glansbilde” blogg aldri fungert tror jeg, jeg har følelsene litt for mye på utsiden av kroppen til at folk ville trodd på meg, haha! Dessuten blir jeg personlig mye mer motivert og imponert over mennesker som er genuine, ærlige og ekte, og sier det som det er. Som tørr å innrømme feil, og endre vei. Så da vil man jo strebe etter å være slik selv også. Opprinnelig hadde jeg overhode ikke tenkt til å dele dette med noen, holde det helt for meg selv, men jeg ser nå at det rett og slett blir feil. Det skal dessuten ikke så mye til for at det kommer ut, og da vil jeg heller at det kommer fra meg fremfor noen andre.

    Dere så kanskje at jeg på torsdag delte at jeg var langt utenfor komfortsonen, og at jeg kom til å dele senere? Saken er at jeg rett og slett ikke orker mer. Jeg orker ikke mer kritikk og drittslenging om kroppen min, hvor feit jeg er og hvor dårlig helse jeg må ha. Jeg har prøvd å klare det på egen hånd, men jeg innser nå at jeg trenger hjelp. Jeg har derfor bedt legen og helsesystemet om hjelp for å få kontroll over overvekten. Jeg er redd for å dele dette fordi jeg vil ikke at dere skal tro at alt jeg har snakket om det siste året om å elske seg selv og kroppen sin bare er tull, for det er det virkelig ikke. Det er utrolig viktig, og kanskje enda viktigere med tanke på prosessen jeg går inn i. Du ER like mye verdt, uansett hvordan du ser ut, uansett størrelse, uansett om du er trent, undervektig, overvektig eller noe midt imellom. Det må dere aldri tvile på! Imidlertid bekrefter dette det jeg alltid har sagt, at man fint kan lære å like seg selv og kroppen sin TIL TROSS FOR at man trenger å gjøre gode grep for helsen den ene, eller andre veien. At man ikke kan bruke det å like seg selv som en unnskyldning og hvilepute for å ikke gjøre positive ting for helsen din del.

    Nå skal det også påpekes at jeg ikke har noen følgesykdommer eller plager som ofte er forbundet med overvekt. Jeg har ikke høyt blodtrykk, kolesterol, vonde knær, diabetes eller lignende, og er frisk som en fisk slik sett. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan få det, og med tanke på at fedme + en del andre sykdommer ligger i familien så har jeg bedt om hjelp nå før det kanskje blir verre. Som dere kanskje skjønner er dette en ren helsemessig vurdering fra min side. Det endrer ikke budskapet mitt om å like og akseptere seg selv, og det håper jeg virkelig dere også ser.

    På torsdag var jeg på Sykehuset i Moss for et såkalt START-kurs. For dere som ikke vet det så er dette et 40 timers obligatorisk kurs som brukes som forberedelse til behandling for alle pasienter som blir henvist til sykehuset for behandling av sykelig fedme. Dette betraktes som et ledd i en lengre behandlingskjede. Nå er det ikke slik at jeg har bestemt meg for hvilken vei jeg ønsker å gå, det er ikke slik at man automatisk får operasjon fordi man tar et Start-kurs, men dersom man ønsker operasjon er dette obligatorisk. Kurset går over 10 uker, og jeg vil bruke de 10 ukene til å snakke med fagfolk for å finne den BESTE VEIEN FOR MEG å gå videre.

    Det er sikkert noen der ute som koser seg nå fordi jeg tidligere har vært så imot slankeoperasjon, blant annet blir en 7 år gammel kommentar stadig dratt frem. En kommentar jeg skrev i 2011 da jeg ikke orket å se meg selv i speilet, og var på et veldig mørkt sted. En kommentar jeg selvsagt angrer på og ALDRI ville skrevet til noen idag. Nå ønsker jeg imidlertid å presisere at jeg aldri har vært direkte imot en slankeoperasjon i seg selv. For noen er det faktisk løsningen. Jeg har vært imot mennesker som ikke prøver andre ting FØR de går til det skrittet å ta en kirurgisk operasjon som tross alt er et drastisk skritt. Som sagt har jeg ikke bestemt meg for en operasjon enda, men om det blir til det så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg virkelig har prøvd. Det er faktisk ganske viktig for meg.

    Jeg synes dette er tungt og vondt å dele for jeg føler meg virkelig mislykket. Samtidig vet jeg at overvekt sjeldent er sort/hvitt, og det er det heller ikke i mitt tilfelle. Det er aldri en skam å be om hjelp, og med tanke på reisen jeg har vært igjennom, og hvordan jeg har lært å like meg selv, så tror jeg at jeg stiller bedre enn mange andre når jeg går igang med et slikt kurs. Dette er et valg jeg har tenkt nøye over, og det føles riktig å ta det skrittet, selv om det føles uendelig skummelt å dele det med “hele verden”. Jeg ønsker bare å unngå spekulasjoner dersom noen for eksempel skulle se meg på Mos sykehus, og jeg håper at ved å dele litt av denne reisen kan jeg åpne øynene til enda flere så man forstår at overvekt faktisk er et komplekst problem. Det handler om så mye mer enn å “ta seg samme, spise mindre og trene mer”.

    Så det var det dere, jeg kunne (som vanlig) skrevet mye mer, men jeg lar det være med det. Om du skulle sitte inne med noen drittkommentarer så ber jeg deg pent om å la det være. Om du skal klage over at dine skattepenger går til feite folk så kan du slappe HELT av. Jeg har tross alt betalt skatt selv siden jeg var 13 år, og vært i en fulltidsjobb siden før jeg sluttet på skolen så denne behandlingen har jeg nok dekket opp selv.

    Tusen takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage