• 15
    Apr 2018
    6:07 am

    Søtsug hacks

     

    God morgen dere! Her venter en hektisk dag på jobb med hele fem personlige stylinger, det kommer til å bli så gøy. Slik sett er det alltid moro å jobbe helger, det er jo så mye folk og jeg får pratet med så mange herlige mennesker iløpet av dagen. Hva er deres planer for dagen? Igår kom en av de første virkelige utfordringene på Sukkerstopp utfordringen. Først holdt jeg på å spise en After Eight som sto på bakrommet av ren vane. Hånden min bare gikk ned der uten å engang tenke over hva jeg gjorde, men heldigvis tok jeg meg selv i det. Mats er på skogtur, og jeg hadde dermed litt alene-tid når jeg kom hjem fra jobb igår. Det er så lett å kose seg litt ekstra etter en lang dag på jobb i helgene, og det er vel da suget er verst hos meg. Det var det også igår. Særlig siden jeg ikke spiste helt optimalt den dagen. Da gjelder det å finne noen smarte triks.

    Drikk vann – Svært ofte når jeg føler søtsug så er jeg, merkelig nok, egentlig bare tørst. Da søtsuget kom igår slang jeg nedpå en hel flaske vann og vips så føltes det faktisk litt bedre. Jeg er jo så heldig å ha et kjøleskap som bidrar med både iskaldt vann og isbiter og da smaker det også brått mye bedre. Jeg har kjøpt en vannflaske i metall som holder vannet kaldt ganske lenge, og denne prøver jeg alltid å ha i nærheten.

    Smoothie eller Skyr – Ofte når jeg opplever søtsug kan det være greit å ha noen sunnere, men allikevel søte alternativer i nærheten. Jeg er veldig glad i både smoothie og Skyr, og passer alltid på å ha det i kjøleskapet. Jeg bruker alltid mager kesam som base, og noen ganger lager jeg kun mager kesam + bær smoothie for å hjelpe litt på søtsuget. Den nye Skyr uten sukker som du presser ut fra en tube er faktisk gull verdt når man trenger litt ekstra påfyll. Misser jeg mellom måltidet mitt så er det lett å kjenne på søtsuget så denne prøver jeg å ha i vesken.

    Fun light gele – Denne er virkelig helt fantastisk å ha i kjøleskapet. Denne lager vi selv ved å bruke fun light saft (eller annen sukkerfri saft) og gelatin og setter et par former av denne i kjøleskapet. Jeg har ikke nøyaktig oppskrift, men den kan man jo lett google. Her er det nemlig ikke jeg som lager den, men god er den ihvertfall. Blir man litt fysen er dette søt og godt, men uten alt sukkeret. Det finnes også sukkerfri gele i poser fra Eldorado om man ikke gidder å lage selv. Eneste er at dette gjerne må lages litt i forkant.

    Gjør noe annet – Om ingenting av dette hjelper så prøver jeg faktisk å få tankene mine vekk med å gjøre noe annet. Å gå tur med Gaia fungerer alltid, rydde, fikse klær eller sette meg ned med en god bok. Noen ganger tror jeg søtsuget rett og slett kommer av at tankene for vandre for mye, og da må man prøve å bryte litt ut av mønsteret. I tillegg hjelper det faktisk å ikke ha noe tilgjengelig. Da får jeg faktisk ikke så mye søtsug om det ikke er noe i huset å faktisk stille behovet med, men om det ligger en sjokolade i skuffen kan søtsuget lett føles litt verre å bli kvitt. Visse ting derimot klarer jeg lett å la ligge, som den store Reese`s peanutt butter kaninen jeg kjøpte i påsken. Har ingen god forklaring på det.

    Så det var noen tips fra meg til dere rundt dette med søtsug, har dere noen andre tips dere vil dele så tar jeg mer enn gjerne imot. Sukkerstopp utfordringen har vart en uke allerede, og det er ikke for sent å henge seg på om du vil. Du kan lese mer om det her.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 9
    Apr 2018
    5:31 am

    Sukkerstopp fra nå!

     

    God morgen dere! Idag er en litt spesiell dag for jeg setter nemlig igang med sukkerstopp fra nå og frem til 31.mai! Jeg er imidlertid ikke alene for jeg har selvsagt oppfordret dere som følger meg til å slenge dere på. Dette er egentlig mest for å gi meg selv en liten boost siden det har blitt en del sukker den siste tiden, og det føles alltid godt å “rense opp litt” i kroppen. Jeg har imidlertid satt noen kriterier for denne sukkerstoppen, og jeg skal ikke bli altfor pirkete for det har bare ikke noe for seg. Det skal fremdeles være lov å leve, selv om man prøver å stramme litt inn. Jeg tror ikke man kommer noe godt ut av å bli for opphengt i selv de minste detaljer, men heller tenke på hvilke endringer man kan gjøre som betyr mye i lengden. Som å kutte ut sukkerholdig bruks eller sjokolade hver dag (med mindre du er Ingeridubai da selvsagt, da fortjener man sjokolade hver dag!)

    En fresh plakat måtte selvsagt til. Jeg er veldig visuell av meg (eller barnslig om du vil) så det å krysse av i ruter/få et klistremerke hver dag jeg klarer målene mine er absolutt noe som motiverer meg. Så dermed henger denne på innsiden av kontordøren, lett synlig hele dagen med andre ord. Jeg har som nevnt satt noen kriterier. Sukkerstoppet gjelder typiske søtsaker, godis, og sukkerdrikke som sjokolade, potetgull, brus med sukker og lignende. Det gjelder ikke vanlig mat, så om vi for eksempel lager en kyllinggryte fra pose og den inneholder noe sukker så er det innafor. Man skal selvsagt prøve å velge de sunneste alternativene og prøve å lage mat fra bunnen av, men la oss være ærlige dere. I en hektisk hverdag trenger man av og til noen raskere løsninger, og det er jeg faktisk ikke flau over. I tillegg har jeg gitt meg selv 4 planlagte utskeielser i denne perioden, for eksempel om vi er bedt i bursdag. Da må det være lov med et kakestykke eller en kule is.

    Det er selvsagt lov å slenge seg med om dere ønsker det og lag gjerne deres egne regler og definisjoner. Vi har for eksempel blitt enige om at popkorn på lørdager er i orden om man vil kose seg, men vi skal prøve å bli flinkere til å lage for eksempel fun light gele og andre sunnere erstatninger. Ofte handler det mer om latskap enn noe annet, og gjennom denne perioden så får vi kanskje inn noen nye rutiner som gjør det enklere å fortsette fra 1.juni også. For målet er jo nettopp det, å få inn noen sunne vaner og tenke litt annerledes om søtsuget skulle melde seg. Så som sagt, sleng dere gjerne på, jeg skal ihvertfall holde dere oppdatert fremover. Nå er det avgårde på jobb for meg, klar for en hektisk og spennende uke nå. Ha en herlig dag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 6
    Apr 2018
    5:10 pm

    En deilig følelse

     

    Hei dere. Nå sitter jeg her med en deilig følelse i kroppen etter den første svømmeøkta på altfor lenge. Tenk å bo 5 minutter unna en svømmehall og ha brukt nesten et år på å komme seg inn ditt? Jeg som seriøst elsker å svømme? Jeg må innrømme at dørstokkmila nesten tok meg idag også, men denne gangen klarte jeg å bite tenna sammen. Angrer ikke på det nå! Utrolig deilig å kjenne at teknikken sitter fremdeles, selv om den har vært bedre. Planen fremover er faktisk å få inn noen svømmeøkter pr uke, det er jo tross alt inkludert i medlemskapet mitt på gymmet. Jeg vurderer også å ta opp konkurransesvømming igjen. Ikke for selve konkurransen sin del (skal ikke akkurat delta i OL), men mer for å ha noe fast hver uke og få møtt andre som deler samme interesse. Det er jo så mye enklere å trene sammen med noen og ha en fast avtale.

    Det ble ikke verdens lengste økt idag, ca 1500 – 2000 meter kan jeg tenke meg, og jeg merker at kondisjonen gjerne kan bli litt bedre, haha! Samtidig er det det som er gøy med å begynne med noe nytt, at man faktisk merker kjapp fremgang. Nå har jeg tatt tiden på meg selv på ulike distanser idag (brukte faktisk like under 2 min på 100 meter, bedre enn forventet) og så skal jeg jobbe litt frem mot noen mål jeg setter meg. Kanskje det er noen interesse for å at jeg deler slike “treningsøkter” også? Det herlige med å svømme er at jeg føler meg så vanvittig hjemme i vannet, det er enkelt å bevege seg og det er bare en helt annen verden. Så merker jeg angrer litt på at jeg ikke har gjort dette før, men bedre sent enn aldri.

    Måtte bare dele denne godfølelsen med dere folkens, det kjennes så bra. Jeg vet ikke helt hva som har endret seg i det siste, men noe er det ihvertfall. Jeg lyver om jeg sier at det føles kjempeenkelt, for det er fremdeles en del tankeprosesser jeg må gjennom. Lysten til å gjøre endringene er imidlertid enda sterkere enn tidligere, og det må man jo rope hurra for (uten å ta den forgitt). Ha en fin kveld videre!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 4
    Apr 2018
    9:03 am

    Ferdig med å prøve

     

    God morgen dere! Når jeg skriver dette har jeg enda ikke gått i dusjen etter dagens treningsøkt. Kroppen føles sår, sliten og vanvittig glad, må være alle endorfinene eller noe. Som nevnt i gårsdagens innlegg så fikk jeg noen tankevekkere, og brått føltes ting litt lettere. Å være helt ærlig mot seg selv kan være tøft, men ofte kommer man ut med en helt annen forståelse i den andre enden. Jeg fant blant annet ut at jeg er lei av å prøve. Lei av å la enkelte områder av livet mitt styre hele hverdagen min, lei av at en liten ting skal ødelegge for resten av livet mitt (satt på spissen selvsagt). Nå vil jeg bare gjøre, slutte å prøve, men å gjøre det. For jeg vet jo at jeg kan! Det betyr ikke at det ikke kommer dårlige dage eller nederlag, eller at jeg ikke må jobbe med ting på veien. Bare at nå føles tiden riktig på en måte.

    Idag startet jeg derfor på mitt eget Beastmode program og fra idag skal jeg og Mats gjøre en rekke endringer. Jeg velger imidlertid ikke å fortelle så mye om det denne gangen. Jeg har ikke lyst til å gå stort ut enda engang med masse prosjekter og mål som aldri blir noe av. Det har vært nok av dem de siste årene. Det kommer ikke til å være perfekt denne gangen heller, men det trenger det heldigvis ikke være for å være vellykket. Nå er målet å gjøre de positive endringene i hverdagen og få kroppen litt mer i balanse igjen rett og slett. Hovedsaklig få inn nok måltider iløpet av dagen er nok første prioritering. Det sier jo litt når jeg fikk beskjed på startkurset om å lære meg å spise kjappere, haha! Når jeg først spiser iløpet av dagen så kan jeg lett bruke en time på lunsjen min fordi det er så mye annet å ta tak i. Ikke bra for verken hodet eller kroppen.

    Jeg er utrolig glad for at jeg sitter på den kunnskapen jeg faktisk sitter på, dermed kan jeg konsentrere meg mer om andre ting som kanskje trenger litt mer oppmerksomhet i hverdagen. Det hele er fremdeles en prosess, men jeg føler jeg ser ting klarere nå. Uten at jeg skal gi dere en halleluja stemning av den grunn. Noen ganger må man bare få lov til å være litt på bunnen for å hente krefter til å ta seg opp igjen, og jeg føler heldigvis at jeg har et mer realistisk syn på veien videre nå. Så får jeg bare ta et skritt av gangen.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 3
    Apr 2018
    8:19 pm

    Å skille kritikk fra dritt

     

    Som dere vet så leser jeg svært sjeldent om meg selv på nett. Det er det flere grunner til, men hovedgrunnen er at jeg rett og slett ikke orker eller gidder å utsette meg selv for det. For hvor konstruktivt er det egentlig å lese om at noen synes klestilen min er tacky, eller at jeg (vistnok) puster som en hval når jeg går tur? I Jeg har for lengst innsett at for visse mennesker vil alt jeg gjør være feil, på en eller annen måte. Det må jeg tydeligvis bare godta så lenge jeg velger å blogge og stikke hodet mitt frem. Jeg kan imidlertid selv velge om jeg vil oppsøke diverse steder hvor det skrives om meg, og jeg velger å ikke gjøre det. Noen ganger tar imidlertid nysgjerrigheten overhånd. Ikke fordi det er morsomt å lese dritt om seg selv, men fordi det av og til dukker opp god og konstruktiv kritikk. Man må bare lære seg å lese det som faktisk er konstruktivt og la det andre gå inn det ene øret og ut det andre. Lettere enn sagt enn gjort kan man trygt si, særlig når det av og til går hånd i hånd.

    Jeg skal lett innrømme at jeg ikke er den beste til å ta kritikk, men jeg jobber med å bli bedre på det. For jeg tror så absolutt alle har godt av konstruktiv kritikk, og det å få høre andre sin synspunkter. Visse forum er imidlertid vanskelig å ta seriøst da den “gode kritikken” ofte drukner i synsinger, spekulasjoner og halvsannheter. Det å bli tillagt et sett med holdninger, meninger og tanker bak handlinger som man overhode ikke kjenner igjen er ganske tungt. Som når det antas at man la ut et bilde kun for å få oppmerksomhet/skape spekulasjoner, og det overhode ikke har vært i tankene engang. Det er vel det jeg synes er det vanskeligste. At man blir fremstilt som en kynisk, grisk, tankeløs og ondskapsfull person som bare tenker stygt om andre, for å sette det på spissen. Noen ganger blir ting så tatt ut av sammenheng at jeg omtrent ikke kjenner igjen situasjonen. Noen ganger nevnes bare halve sannheten, som at jeg sa noe dumt, men ikke at jeg sa unnskyld rett etterpå. Andre ganger dras gamle kommentarer opp fra 8 fuckings år tilbake som argumenter, som om man var den samme personen da som nå. Da kan man jo lure på om man noen gang kan vinne?

    For uansett hva folk måtte tro, så setter jeg faktisk pris på konstruktiv kritikk. Jeg er ikke nødvendigvis enig bestandig, men jeg får meg også noen tankevekkere. Som at jeg kanskje har virket både ganske utakknemlig, høy på meg selv, blærete og nedlatende mot andre under prosessen med startkurs. Det er noe jeg er veldig lei meg for, og nå i ettertid så forstår jeg godt noe av denne kritikken. Det har imidlertid ikke vært så lett å se det der og da, antagelig fordi jeg har prøvd å beskytte meg selv. Jeg har ikke påpekt at jeg er utdannet PT og har masse kunnskap for å snakke ned de andre på kurset, eller gjøre meg selv bedre enn andre. Heller for å vise at selv med mye kunnskap så kan det være vanskelig. At det at man har kunnskap til å hjelpe andre ikke nødvendigvis betyr at man selv er perfekt.

    Jeg må vel være såpass ærlig og innrømme at jeg har nok følt at jeg kan mer enn andre, og dermed ikke vært like mottagelig for tips og råd fordi jeg har hørt det før, og egentlig vet det. Det handler imidlertid heller om at jeg synes det er flaut og en knekk i selvtilliten å ha gått til det skrittet å måtte be om hjelp. Ikke at jeg er bedre eller mer allvitende enn noen. Antagelig er det derfor jeg har vært litt negativt innstilt mot både kurset og treningen, fordi jeg egentlig er irritert og flau over meg selv. Jeg forstår at det for utenforstående kan virke provoserende, og det beklager jeg. Jeg går faktisk ikke rundt og tror jeg kan alt, og jeg kunne nok hatt godt av å være litt mer ydmyk i prosessen jeg nå har vært igjennom. Lyttet mer til andre og ikke stilt meg så mye i forsvarsposisjon. Jeg føler at jeg har gjort det mer for å beskytte meg selv, ikke fordi jeg mener jeg er bedre enn alle andre. Om noen har oppfattet det på den måten så er jeg veldig lei meg for det.

    Dette er en tung og vanskelig prosess, og noen av mine dårlige sider har uten tvil kommet ut. Det tror jeg er ganske naturlig i en slik prosess, selv om det ikke er noe man ønsker. Det kommer imidlertid sjeldent fra et ondskapsfullt sted. Noen lurer på om jeg ikke har innsett at det sitter i hodet tidligere, og det har jeg jo selvsagt. Dog ikke på den måten jeg trodde. Med andre ord må jeg fortsette å jobbe med hodet, men i en helt annen ende enn jeg har jobbet med hittil. Den mentale jobbingen må jeg gjennom, uansett om det blir operasjon eller ikke. Man opererer dessverre ikke hodet, kun magen. En operasjon er både et ekstra verktøy, ikke noe mer, og det er også derfor jeg fremdeles føler meg usikker på om jeg er klar for en operasjon. Selv om det føles som det mest riktige valget akkurat nå. Jeg viste jo at jeg kom til å få kritikk for å velge operasjon siden jeg har vært så imot det tidligere, men det får jeg bare stå i. Jeg må gjøre det som føles riktig for meg NÅ, og heldigvis kan man både ombestemme seg og forandre mening. At jeg har valgt operasjon en gang i fremtiden betyr heller ikke at jeg kan legge livsstilsendringen på vent, det må også skje NÅ.

    Andre ting som er blitt nevnt som jeg også er helt enig i, og prøver å ta til meg, er at det til tider kan bli overdrevent seksuelle bilder i sosiale medier. Det er noe jeg virkelig har prøvd å ta til meg, Dette har jeg også diskutert mye med Mats om, og jeg spør ofte han om han synes det er greit å dele det eller det bildet. Det er også et punkt jeg prøver å skjerpe meg på, for jeg ser også at det kan sende feil signaler. Samtidig synes jeg ikke det er noe galt med å like kroppen sin og tørre å være sexy, selv om man er stor. Det behøver ikke bety at man er PR kåt og oppmerksomhetssyk av den grunn. Jeg synes heller ikke det er galt å dele BH bilder med tanke på at jeg faktisk er ambassadør for Change Lingerie, selv om det selvsagt kommer litt ann på selve bildet. Det er en hårfin balansegang det der, og selv om jeg ikke er fullstendig enig så kan jeg se hvor noe av kritikken kommer fra. Antagelig har jeg nok underbevisst hatt et større behov for oppmerksomhet den siste tiden fordi jeg føler selvtilliten har fått et knekk, men det er neppe riktige måten å gjøre det på fra min side. Som sagt, en hårfin balansegang.

    Alt i alt så har jeg tenkt mye idag etter alt jeg har lest, og jeg innser at jeg antagelig kommer litt feil frem for mange. Jeg forstår og tar til meg mye av kritikken jeg har lest det siste døgnet, og jeg vil prøve å gjøre positive endringer. Ikke hovedsaklig for at andre skal like meg bedre, men for min egen del, for jeg ønsker ikke å fremstå slik. For noen vil det aldri være bra nok uansett, og det må jeg bare leve med. At jeg tar til meg kritikk betyr imidlertid ikke at alt jeg gjør er feil, eller at jeg bare lytter til det “negative”. Jeg tar virkelig til meg alt det positive dere gir meg også, og prøver å bli flinkere til å virkelig sette pris på det. Å lytte til konstruktiv kritikk tror jeg alle har godt av fra tid til annen, uansett hvor vondt det kan være å innse at noen har et poeng. Slik jeg har gjort det siste døgnet. Jeg skulle bare ønske at det var lettere å få tak på denne konstruktive kritikken, og at man slapp å grave i lag på lag med dritt for å komme ditt. Da hadde det kanskje vært enda lettere å ta til seg også.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 3
    Mar 2018
    7:54 pm

    Redd for å dele…

     

    God lørdagskveld dere, er den deilige helgefølelsen sunket inn enda? Jeg har fri denne helgen fra jobb med god samvittighet. Det har vært en utrolig lang og kjip uke på det personlige planet, og denne helgen trengte jeg rett og slett å lade batteriene med de jeg er glad i. Jeg merker at jeg mest har lyst til å la denne bloggen seile sin egen sjø om dagen, men vet også at jeg kommer til å angre om jeg faktisk gjør det. Det er bare det at slik ting er akkurat nå så er jeg rett og slett litt redd for å dele ting her på bloggen. Det slo meg nemlig igår at jeg finner det lettere å dele tanker og alvorlige saker med dere blogglesere, enn jeg synes det er å dele med de nærmeste. Det er jo egentlig litt syk at familien min “må” lese bloggen min for å finne ut hvordan det går med meg… Men det føles mye lettere enn å fortelle folk face to face hvordan jeg har det.

    Vil jeg egentlig at totalt ukjente mennesker skal vite så mye om meg? Nå føler jeg selv ikke at jeg deler overdrevent private ting selv om jeg er personlig, men allikevel. Samtidig merker jeg også at jeg deler mindre her om dagen fordi jeg føler meg i ubalanse. Akkurat nå orker ikke tanken på at noen skal dømme meg basert på et eneste innlegg eller bilde på instagram.  Jeg orker heller ikke tanken på kritikk, kommentarer og gode råd i en slik situasjon, uansett hvor godt ment det er. Dermed går jeg mye og føler på disse følelsene på egenhånd, istedet for å faktisk uttrykke dem. Å si at det suger energien fra meg er en ganske presis måte å si det på, og dette er faretegn jeg kjenner fra tidligere.

    Så i helgen har jeg tatt meg fri og prøvd å roet hodet og tankene litt rett og slett. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg satt med ned med en god bok og bare slappet av, og derfor ble det prioritert denne helgen blant andre ting som også gjorde godt for både kropp og hode. Bildene i innlegget er også bilder jeg vegrer meg for å dele om dagen fordi jeg er redd for at folk skal si at jeg bare spiser dritt, at det ikke er rart jeg er feit fordi jeg spiser sjokolade og at jeg burde vite bedre. Folk ser et lite sekund eller øyeblikk på bloggen og velger å dømme utifra det. Nå prøver jeg ikke akkurat å påstå at vektutfordringene mine kommer av at jeg spiser for mye salat og grønnsaker altså, så misforstå meg rett.

    Som nevnt tidligere så har dette vært mye tøffere å dele enn jeg trodde, men samtidig har det også gitt meg så utrolig mye mer enn jeg ville trodd. Jeg føler meg mer sårbar enn på lenge, men samtidig så uendelig mye sterkere. Jeg merker dessverre at jeg i denne situasjonen er mer var på andres meninger og tanker, noe som skremmer meg litt. For avgjørelsen jeg må ta om veien videre når 22 mars er her skal jeg helst gjøre kun for min egen skyld. Ikke på bakgrunn av hva andre måte mene og tenke. Så som dere kanskje skjønner er det uendelig mange tanker om dagen, og jeg håper time med psykolog neste uke kan hjelpe meg litt på vei. Jeg trenger hjelp av noen som står litt utenfor til å ta tak i en del saker og ting. Som nevnt gikk det opp et par lys for meg denne uka, og de har vært veldig tunge å takle. Jeg har måtte stille meg selv mange vanskelige spørsmål, og det vanskeligste av alle er om jeg virkelig er klar for å gjøre en endring. Er jeg klar for å gå all inn og faktisk få hjelp? For jeg tror at om jeg klarer å ta tak i dette, så følger mye annet etter. Jeg må bare være helt ærlig med meg selv og virkelig være klar for det.

    Så om det er litt stille fra meg om dagen så forstår dere kanskje litt mer hvorfor? Jeg har hatt fri fra jobb denne uka, altså jeg har ikke vært i butikken, og det har jeg virkelig trengt skal jeg innrømme. Jeg har jo fremdeles vært på, svart på mail og lignende, men nå føler jeg at jeg har fått ladet batteriene for tiden som kommer fremover. Ladet batteriene nok til å bruke de teknikkene jeg vet fungerer så ikke tankene skal tappe meg helt for energi. Tillatt meg selv å være sliten og lei så jeg kan legge det bak meg og gå videre. Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror det aldri vil komme kjipe dager igjen, men noen ganger må man bare ha en liten pause. Det tror jeg vi alle har godt av, tror ikke dere?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 26
    Feb 2018
    7:45 pm

    Jeg driter i dine erfaringer

     

    Dette er et ganske vanskelig innlegg å skrive, og overskriften er helt klart satt litt (les: veldig) på spissen. For jeg driter selvsagt ikke i dere som deler deres erfaringer med meg på godt og vondt, virkelig ikke. Samtidig så må jeg innrømme at det å dele den reisen er er på nå har vært mer “utmattende” enn noe annet, nettopp fordi så mange skal dele sine erfaringer, meninger og synsinger rundt det hele. Dette dreier seg altså ikke om kritikk av meg som person eller mine valg, bare så vi er klare over det. Tilbakemeldingene om at jeg velger å dele har vært så og si utelukkende positive, og det setter jeg utrolig stor pris på. Det er bare det at det er mange som har vært igjennom dette (mange flere enn folk tror), mange som har en mening om det, og det er MANGE motstridende meldinger.

    Det er nemlig blitt litt mange erfaringer som er blitt delt med meg i det siste, på godt og vondt. Mange har delt positive vekthistorier, og tallene jeg har fått presentert på Sykehuset i Moss viser relativt lite komplikasjoner og andre plager. Jeg har vanskelig for å tro at helsevesenet vil presentere tall som ikke stemmer, selv om de selvsagt også kan ta feil av og til. Noen plager er det jo selvsagt, men det er tross alt en operasjon. Nå har jeg også noen i nær familie som har operert og dermed kan jeg jo følge med på den personens reise også. Nå må jeg påpeke enda en gang at jeg overhode ikke har bestemt meg for operasjon, det eneste jeg har bestemt meg for delte jeg i dette innlegget. Det er imidlertid også veldig mange historier som blir delt som forteller om hvor dårlig man ble, at “alle” man kjenner har fått smerter og sliter i ettertid, og at tallene fra sykehuset ikke stemmer. At så og si alle sliter etter en “slankeoperasjon” og at jeg ikke burde gjøre det fordi man kjenner søsteren til en kompis som fikk ME (igjen satt på spissen). Felles for mange av disse skumle historiene og anbefalingene om å ikke ta operasjon er at mange er basert på følelser og egen erfaringer, og ikke kalde, harde fakta. Det kjenner jeg er litt problematisk for meg…

    Personlig så liker jeg helst å gå etter tall og harde fakta. Selv om man erfarer noe så mener jeg allikevel at man må se på hva forskning faktisk sier når man skal anbefale noe til andre. Det er for eksempel mange som fordømmer aspartam ned og hjem. De får søtsug, hodepine og kreft for å nevne noe. All seriøs forskning (her trengs det ofte flere studier, ikke bare en studie) viser imidlertid at aspartam ikke foresaker kreft og ikke er farlig å innta, med mindre man inntar enorme mengder. Da mener jeg det blir feil å anbefale andre å ikke innta aspartam, selv om det ikke funker for deg. For det er faktisk helt i orden at DU føler aspartam gir deg hodepine og søtsug, da burde du jo holde deg unna. Vær imidlertid forsiktige med å demonisere det ovenfor andre, og gi det skylden for både søtsug og verre ting.

    Vi ser det samme i lavkarbo debatten. Personlig er jeg veldig for lavkarbo da jeg synes dette er en fin måte å spise på. Samtidig er jeg veldig klar over at det ikke passer for alle, og at forskning viser at lavkarbo ikke er overlegent andre type kosthold. Allikevel finnes det både foreninger, “fag”folk og privatpersoner som presenterer dette som det ultimate kostholdet. Dessverre så er altfor ofte argumentasjonene basert på synsing, jeg føler og jeg mener, fremfor klar forskning og rene fakta. Personlig mener jeg det blir veldig feil, og det er noe jeg prøver å være bevist på her på bloggen også. Å presentere ting som noe som funker (eller ikke funker) for MEG, og at det ikke nødvendigvis betyr at det funker/ikke funker for andre. Jeg forstår det er lett å skape sine egne sannheter om man prøver ut noe som er i strid med forskningen og man føler det funker, men samtidig burde vi alle være litt forsiktige med hva vi anbefaler videre for andre. Særlig når det gjelder ting som kan ha store konsekvenser for helsen til andre mennesker. Det er jo ikke slik at man tar feil heller, forskningen kan utvikle seg. Vi kan finne ut at noe vi tok for sannhet tidligere endrer seg, men det kan også ikke endre seg. Derfor mener jeg helt klart at vi må gå utifra det forskningen har konkludert med så langt, istedet for en haug med synsinger og følerier.

    At det er noen som sliter etter en slik type operasjon tviler jeg absolutt ikke på, og jeg sier heller ikke at andres erfaringer ikke betyr noe. Jeg synes bare man skal være forsiktig med å overdramatisere og prøve å gjøre sin egen sannhet til fakta. Det er utrolig viktig å finne ut av hva som funker for deg og ikke, og så lenge det ikke går på helsa løs så sier jeg bare Do your thing! Om du føler aspartam gir deg hodepine, så dropp det. Om du føler lavkarbo funker best for deg, kjør på. Det betyr imidlertid ikke at det funker for alle andre eller at andre opplever det samme som deg. Det synes jeg man burde ta hensyn til. Skal man komme meg slike påstander som at “alle slankeopererte sliter med smerte” og lignende så vil jeg gjerne få en saklig begrunnelse basert på tall og fakta. Ikke at du “føler det er slik” eller “alle jeg kjenner fikk plager”. Særlig ikke når jeg ikke ber om meningen din. Nå er jeg kanskje litt hard, men samtidig så er jeg i en situasjon nå som er ganske sårbar og hvor jeg føler meg utrolig forvirret. Jeg sier ikke med det at jeg bare skal få servert solskinnshistorier og at andres erfaringer ikke betyr noe. Men presenter det som det da, DINE erfaringer og ikke en absolutt sannhet som passer alle andre. Det gjelder selvsagt uansett om historien din er positiv eller negativ.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 22
    Feb 2018
    9:59 pm

    Hva gjør man etter et startkurs?

     

    Onsdag var det duket for obligatorisk informasjonsdag på Sykehuset i Moss. Her fikk vi vite mer info om hvilke veier som er tilgjengelig for oss etter endt startkurs. Som jeg har nevnt tidligere er et startkurs et 40 timer obligatorisk kurs som alle skal ha før de går til videre behandling, uavhengig av hva du vil videre. Dette kurset kan man bli henvist til av fastlegen sin dersom man kvalifiserer til å få hjelp som følge av overvekt. Såvidt jeg husker beregnes denne kvalifiseringen utifra BMI. Uansett, det er nemlig ikke slik at man må ta slankeoperasjon dersom man melder seg på et startkurs, det er mange flere muligheter. Egentlig er det veldig opp til deg hva slags type hjelp du vil ha, og hva du selv føler vil gi deg best resultater. Selvsagt får du også råd fra fagfolk, og det er visse kriterier man må oppfylle. Så, hva kan jeg egentlig velge?

    OPERASJON – En såkalt slankeoperasjon er selvsagt et av valgene. Her skilles det mellom to ulike typer operasjon, en gastric sleeve og gastric bypass. Sistnevnte regnes som gullstandarden, og det er operasjonen som de gjør mest av. Her kobles oppimot 90% av magesekken og tarmene “koblet om”. Virkemekanismene ved en slik operasjon er at man får endret spisemønster (man kan rett og slett ikke spise som tidligere), man må være nøye med type mat man velger, og den intense sult og sug følelsen mange føler på reduseres. Ved en gastric sleeve gjøres magesekken mindre, og det er et mindre omfattende inngrep enn en bypass. Også her får man et endret spisemønster og den intense sultfølelsen blir redusert. Næringsopptaket er tilnærmet likt, men man er fremdeles usikre på langstidseffekten av denne type inngrep. Denne brukes ofte på de som har hatt store mageoperasjoner, eller unge kvinner som ønsker å få barn.

    Mange tror det er mange som får komplikasjoner etter slike operasjoner, men tallene sier noe annet. o,3% av alle opererte opplever lekkasje i skjøt, men her går de kjapt inn og retter opp om noe går feil. 0,1% opplever blødninger, mens kun 0.05% opplever infeksjoner. Med andre ord er det et ganske trygt inngrep selv om det er noe risiko som med alle andre operasjoner. Man må også ta en del kosttilskudd resten av livet etter en operasjon, som multivitaminer og calcium. Man må møte visse kriterier for en operasjon. Man må ha en BMI på over 40 (35 dersom du i tillegg har følgesykdommer), andre metoder skal være utprøvd og pasienten må vise innsikt, forståelse og forplikte seg til livsvarig kontroll. De fleste som tar operasjonene mister mellom 60-80% av sin overvekt og ved gastric bypass er langstidsresultatene veldig gode. Sleeve er ikke like utprøvd så de har ikke så mange data der enda.

    REHABILITERING – En venninne av meg beskrev dette som en “fat-camp” og det gir vel en viss forklaring på hva dette er. Det er rett og slett klinikker som har spesialisert seg på å hjelpe overvektige ned i vekt, og her har man en lang rekke av ulike å velge mellom. Siden man har fritt sykehusvalg så kan man velge behandlingsted selv, men sykehuset i Moss samarbeider med 4 ulike. NIMI, Evjeklinikken, Friskvernklinikken, Idrettens helsesenter og Oppfølgingsenheten Frisk. Alle har litt ulikt fokus området og oppleggene varierer noe i varighet. Noen av klinikkene tilbyr DØGN opphold. Dette betyr at du bor på klinikken i en oppgitt periode, vekk fra hjemme ditt. Du kan selvsagt dra hjem i helgene om du ønsker og få perm. På NIMI er du for eksempel vekk i 9 uker første gang. DAG opphold vil si at du kommer og går som du gjør med jobben din, at man starter 9 om morgenen og er ferdig klokken 14.00 for eksempel. Ofte er dette 2-3 ganger pr uke, så ikke hver dag. Dermed blir det enklere å kombinere med jobb og familieliv. Du har selvsagt krav på sykemelding i denne perioden.

    Selv om alle har litt ulike fokus så er opplegget mye det samme. Du trener, spiser og lærer om kosthold og trening med en gruppe andre mennesker i samme situasjon som deg. Treningene er svært varierte med ulike type treninger, og du får altså masse ny kunnskap under oppholdet. Noen klinikker tilbyr også individuelle samtaler, ikke kun i gruppe. Du har selvsagt oppfølging av fagfolk hele veien. Selv om selve oppholdet er et fåtalls uker (12 -30 uker ca litt avhengig av klinikk) så er det oppfølging fra legene i 4-5 år i etterkant. Enten ved at man kommer inn på en uke her og der iløpet av disse årene, eller interaktiv oppfølging. Det er litt ulikt opphold på alle de ulike klinikkene så det skal jeg ikke gå så nøye inn på. Dersom du velger rehab så kan du ikke ombestemme deg og ta operasjon etter noen uker. Da må du søke helt på nytt igjen og bli henvist på nytt.

    INDIVIDUELL OPPFØLGING – Om ingen av disse tingene passer for deg kan du også velge individuell oppfølging med behandlere på sykehuset i Moss. Det kan være lege, fysioterapeut, psykolog og lignende. Mulighetene er mange! Om du for eksempel føler at problemet sitter i hodet kan du altså be om oppfølging med psykolog. Da blir du fulgt opp i 2 år etterpå, men ikke like tett som på et startkurs som er 1 gang i uka. Sykehuset kan også hjelpe deg med å se om det er tilbud i nærområdet ditt og generelt hjelpe deg på veien videre. Dette er, som dere sikkert forstår, veldig individuelt, og man kan fortsette oppfølgingen med flere behandlere, ikke bare en om man føler behov for det. Her finner man en god løsning sammen med fagfolk for at veien fremover skal bli lettest mulig for deg.

    Dette var bare en kort oppsummering for dere som er interessert. Jeg kunne sikkert skrevet mer i detalj, men da blir det rett og slett altfor langt og for mange detaljer tror jeg. Det er mange ting å ta hensyn til, og det viktigste er å finne ut hva som er best for DEG! Du får selvsagt hjelp av fagfolk underveis som kan veilede deg, men til syvende og sist er det ditt valg. Så lenge du møter de ulike kriteriene selvsagt. Personlig har jeg som nevnt ikke tatt noe endelig valg enda, bortsett fra et eneste. Det er at jeg IKKE skal på rehabilitering. Det er mange grunner til det valget, blant annet at jeg ikke vil sette livet mitt på vent i X antall uker og det motiverer meg ikke for fem flate øre. Kjenner jeg heller får litt angst av tanken om å sitte og høre om definisjonen av trening og hva slags karbohydrater som er raske og treige. Jeg føler virkelig ikke det er noe for meg, selv om jeg vet mange får fantastiske resultater med det. Been there, done that allerede føler jeg.

    Om dere har noen spørsmål rundt dette er det bare å fyre løs så skal jeg prøve å svare så godt jeg bare kan. Dette er informasjon jeg selv har fått på sykehuset i Moss, og det kan forekomme litt forskjeller avhengig av hvor i landet du befinner deg og får behandling.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    Feb 2018
    6:54 pm

    Startkurs 3

     

    Hei kjære lesere. Klare for en ny uke? For meg går dagene litt i surr når jeg jobber helg så jeg måtte faktisk sjekke kalenderen for å finne ut hvilken dag det var, haha! Det blir litt lange dager når jeg jobber helg og den nye uken begynner allerede 08.00 på mandags morgen. Puh, man får ikke helt den mandagsfølelsen som mange andre kanskje får, istedet blir det sykt lange uker på meg. Med andre ord er det mer enn nok å gjøre som vanlig, noe jeg egentlig setter pris på. Samtidig har det vært mange tanker  i hodet siden startkurs 3 som dere kanskje har fått med dere i andre sosiale medier?

    Startkurs 3 handler nemlig om kosthold og ernæring. På forhånd hadde jeg ikke forventet å lære noe nytt og revolusjonerende, men det er jo alltid greit med en oppdatering. Vi fikk en ernæringsfysiolog på besøk som gikk gjennom Helsedirektoratets kostholdsråd, forskjellen på fett, anbefalingene for max sukkerinntak og lignende. Som forventet ikke noe revolusjonerende, men det ble en liten åpenbaring på meg om man kan kalle det det. For mat og kosthold er noe av det jeg synes er mest vanskelig. Ikke fordi jeg ikke har kunnskapen om det, men kanskje heller fordi jeg vet og har lest for mye. For Helsedirektoratets råd er egentlig veldig enkle og klarer man å følge de så tror jeg at man så absolutt kan få en bedre livsstil. Poenget er vel at mange synes de er for enkle, så vi må gjøre det mer komplisert. Jeg tror også mange gjør seg selv litt mer spesielle, og tror de må ha spesial kost eller spesialdiett for å lykkes når det kanskje ikke er tilfelle. Noen må selvsagt det pga sykdommer og allergier, men jeg tror ikke det gjelder så mange som jeg av og til får inntrykk av.

    Jeg tror så absolutt jeg gjør det litt mer komplisert enn det trenger å være i hodet mitt til tider. Samtidig som jeg vet hva som faktisk funker for meg så får man jo også alle disse inntrykkene fra folk rundt en og ikke minst media med alle disse trend diettene. Folk virker å ha veldig mye imot Helsedirektoratets råd, mange mener de ikke funker og at vi bare blir feitere. Nå skal vi også huske at det faktisk er ytterst få som følger disse rådene, så hvordan kan vi vite at det ikke funker? Nå mener jeg ikke at vi ikke skal være kritiske, det tror jeg er viktig uansett. Samtidig, om vi tar en titt på rådene, er de ikke egentlig veldig greie? Spis grønnsaker, bruk vann som tørstedrikk, vær i aktivitet 30 minutter om dagen, velg magre meieriprodukter og 5 porsjoner med frukt og grønt per dag. Må det egentlig gjøres mer komplisert?

    Jeg tror egentlig ikke det, men det gjøres mer komplisert uansett. Personlig tror jeg lister over ting man må unngå og såkalt Ja/Nei mat er en utrolig negativ ting i lengden. Vi har nok alle mer godt av å lære oss begrensninger og beregne mengder, satt på spissen må vi lære å ta et kakestykke istedet for to. For min del ligger som sagt mye av mine utfordringer med kosthold i det psykiske, ved at jeg bruker mat som et middel for å slippe å takle følelsene mine. Jeg spiser de vekk rett og slett, og det går jo ikke på kunnskapen jeg har. Allikevel fikk jeg en liten aha opplevelse om at jeg kanskje gjør det litt mer komplisert enn det trenger å være. Noen har selvsagt gode grunner for å unngå visse matvarer og det er helt i orden. Sånt skal man selvsagt ta hensyn til, men jeg tror mange hadde hatt godt av å bare teste ut Helsedirektoratet sine råd før man kanskje gjør mer drastiske ting.

    Uansett tror jeg det er veldig viktig at vi husker at det er mange veier til Rom og at det faktisk ikke finnes en mirakeldiett som fungerer for oss alle. Jeg føler alltid jeg ser tendenser til dette når kosthold diskuteres. Folk som roper høyt om at “DETTE ER DET BESTE OG OM DU IKKE PRØVER DET/PRØVER DET MOTSATTE ER DU DUM”. Jeg synes det er en uting, og man skal passe på å fremstille noe som det ultimate og det eneste som funker, særlig når det gjelder kosthold. Man må gjerne dele sine erfaringer, men har i bakhodet at det som fungerer for deg kanskje ikke fungerer for alle. Dessuten, at noe fungerer betyr ikke nødvendigvis at det er sunt, just saying. Du kan gå ned i vekt på 3 snickers om dagen også så lenge du ligger i underskudd, men det anbefales ikke.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 5
    Feb 2018
    6:07 am

    Startkurs 1 og 2

    -Annonselenker for Ellos-

    God morgen dere. Jeg har tenkt å dele litt med dere hva som skjer på disse ulike dagene hvor jeg er på startkurs. Dette foregår altså på Moss sykehus, og er et 40 timer obligatorisk kurs (går over 10 uker) som alle som søker hjelp fra helsevesenet må igjennom. Det er altså noe du må bli henvist til av legen din, ikke noe man “bare” melder seg på. Det er viktig å poengtere at dette ikke er et slankekurs type Grete Roede hvor vi veier og måler oss, og det blir sagt høyt hvor mye man har gått ned og lignende. Da hadde jeg faktisk ikke orket. Det er også viktig å poengtere at vi har taushetsplikt fra disse møtene så jeg kommer kun til å gi dere et generelt innblikk, samt mine personlige tanker. Utifra sosiale medier så forstår jeg at det er mange som tror disse startkusene ikke tar for seg viktige deler av det å gå ned i vekt, men jeg har en helt annen oppfattelse. Siden jeg har den stemmen jeg har så ønsker jeg å gi flere et innblikk rundt denne prosessen rett og slett.

    (annonselenke) Antrekk: Deilig tunika i flere farger finner du her // Bukse med strikk i livet her

    Startkurs 1 (altså den første samlingen) er egentlig mer en bli kjent runde hvor man snakker litt om hvem man er, hvor man er fra og annet man eventuelt måtte ønske å dele. Det er en introduksjonsdel hvor kurslederne forteller om hva man kan forvente, timeplan, trivselsregler for gruppen og hva man forventer/ønsker å få ut av kurset. En veldig fin og grei innføring rett og slett. I tillegg får man høre historien til 2 personer som har gått gjennom kurset tidligere, og hvilken vei de har valgt å gå. For min del kunne de nok gjort et litt bedre valg i denne utvelgelsesprosessen da en av de to ikke akkurat gjorde seg som foredragsholder. Når du snakker i monoton stemme uten pauser og uten punktum så får ihvertfall ikke jeg med meg en dritt av hva som ble sagt. Her kunne de med fordel fokusert på positive historier med mennesker som får andre med seg. Jeg gikk fra første møtet med en utrolig negativ innstilling (stakkars mamma som fikk ta den samtalen etterpå). Dette handlet selvsagt ikke bare om foredragsholderen, men hele situasjonen bare så det er nevnt altså. Samtidig hjalp det ikke at jeg omtrent klikket de siste 5 minuttene av foredraget.

    Startkurs 2 derimot ble heldigvis mye bedre. Jeg hadde lagt vekt de negative tankene og bestemt meg for å faktisk gi av meg selv, gi kurset en sjanse. Denne gangen snakket vi om å sette en handlingsplan for oss selv, og jobbe utifra den handlingsplanen. En fasit om du vil som beskriver handlingene som må til for å nå de målene du setter deg. Det er viktig å stille seg spørsmålene om hva man ønsker å oppnå, og underveis om man går i riktig retning. Det er en fin måte å finne ut av om man går i riktig retning rett og slett. Så om man vurderer å droppe treningen så still deg spørsmålet: “Ved å droppe treningen, går jeg da i riktig retning med tanke på målet mitt om å gå ned i vekt”? Det finnes selvsagt mange variabler, men på dette kurset er man jo på en måte på nybegynner nivå, selv om ingen kanskje egentlig er det. Vi snakket også om å sette mål som er spesifikke, målbare, attraktive, realistiske, tidsbestemte og evaluerbare, altså S.M.A.R.T.E mål. Ved å sette denne type mål er det lettere å se hva man har fremfor seg, og det er mindre fallgruver enn ved med vage mål som “jeg skal bli i bedre form”. For hva innebærer egentlig det?

    Det var en kort oppsummering og gjennomgang at de 2 første gangene på Startkurs. Mer i detalj enn dette blir det vanskelig å gå, men jeg håper det gav en grei innføring. Denne uken er det mat og næringstoffer som står på planen, og jeg har vel egentlig ingen forhåpninger om at jeg skal lære noe revolusjonerende og nytt. Samtidig er det av og til deilig med en liten oppfriskning på visse ting. Særlig det med mål og handlingsplan synes jeg faktisk var veldig nyttig, og det minte meg om en litt annerledes måte å tenke på. Så får vi se hva dette kurset ender opp med å bli. Jeg har jo en liten forhåpning om at kanskje dette er motivasonsboosten jeg trenger for å gjøre en varig endring, men det tar jeg ikke en avgjørelse på før kurset er omme.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage