• 7
    Oct 2018
    8:57 am

    Er Mads Hansen en mobber?

     

    Igår dukket plutselig denne artikkelen opp i feeden min. Ulrikke Falck og Carina Calsen (aka Fet, men fattet) har gått ut i VG og beskyldt Mads Hansen for å mobbe unge jenter via instagram. Ikke noe vi ikke har hørt tidligere, det som overrasket var imidlertid hvem som anklaget han. Kort fortalt er Falch og Carlsen irritert over at Hansen trekkes frem som en folkehelt av mediene og en stor grunn til at vi nå får etiske retningslinjer mot kroppspress. Som mange sikkert har fått med seg er Hansen svært aktiv på sosiale medier, og har stilt en rekke bloggere til veggs for både operasjoner, bilderedigering og eksponering av barn. Falch og Carlsen mener altså at det er en rekke mennesker som har jobbet hardere enn Hansen for å bidra til at kroppspress står på dagsorden, og at det da blir feil at han trekkes frem som en folkehelt.

    Skjermdump VG.no

    Personlig merker jeg at jeg er litt delt i dette spørsmålet. På en side synes jeg Falch og Carlsen har noen gode poenger. Hansen er overhode ikke alene om å ha satt dette på dagsorden. Det er utrolig mange dyktige personer som jobber jevnt og trutt med dette, og jeg føler også at jeg selv har en del i det. Jeg forstår godt at de reagerer, for jeg vet hvor kjedelig det er at andre får kred for noe du selv har gjort i lang tid. Det er dessverre noe jeg opplever enda, at andre får kred for det samme jeg har kjempet for i ganske lang tid før dem. Ofte føler jeg at ting jeg sier har mindre verdi fordi jeg er overvektig, og i dette tilfellet tror jeg Hansen får større verdi fordi han er en mann som “endelig” tørr å si ifra. Om vi kvinner sier ifra om slike ting er vi bitre og misunnelige. Hvor ofte drar ikke misunnelse og sjalusi kortet når kvinner kritiserer kvinner? Ca 95% av gangene vil jeg påstå. En mann som sier ifra derimot, da må det jo være reelt! Det er mange som jobber mot kroppspress her til lands, meg selv inkludert, men for mange virker det som om det er mye større at Hansen engasjerer seg. Det er imidlertid ikke Hansen sin feil, men kanskje heller media.

    Jeg har imidlertid vanskelig for å stille meg bak dette med at Mads Hansen mobber folk. Beklager, men jeg synes ikke det han driver med er mobbing på generelt grunnlag. Jeg spurte følgerne mine på instagram om det samme, og hele 81 prosent mente at det han driver med ikke er mobbing eller netthets. Jo, han har hatt noen uheldige formuleringer som har vært over streken. Helt enig der. Samtidig har hans måte å kritisere influencere på truffet en nerve hos folk som få andre har klart så langt. Han har uten tvil gjort flere oppmerksom på fenomenet og skapt engasjement, kanskje litt for mye av det også til tider. For når Carina Dahl ikke forstår problemet når hun redigerer vekk halve ryggen på et bilde, så sier det seg selv at noe må gjøres. Dahl mener nemlig at om noen vil se finere ut i en ullgenser så er det opp til dem. På en måte synes jeg faktisk spesielt Falch virker litt bitter, og hun kommer stadig med små stikk til Hansen som hun i ettertid sletter. For litt siden promoterte hun boken sin og skrev noe i retningen som at hun var opptatt med å faktisk jobbe mot kroppspresset fremfor å synge en sang om det. Kanskje hun føler det er mer legitimt å trekke netthets kortet? Ikke vet jeg.

    Forstår egentlig da influencere hvor mye denne redigeringen kan påvirke andre? Når Isabel Raad for ente gang har overskriver som “Nå skal jeg operere igjen”, “Dette er datoen for operasjonen” og skriver på bloggen at hun er usikker på om det blir en eller to operasjoner, så synes jeg det er innafor at man setter fokus på det. Med tanke på at som er skrevet om dette så tror jeg de fleste store influencere har fått det med seg. Allikevel velger mange å fortsatt spille bevist på operasjoner, fillers, redigering og ting de VET kan være skadelige for andre for å tjene mer penger. Hvorfor skal de da ikke bli stilt til veggs? Det hjelper ikke aldri så mye hvor mye du gråter, hvor mye du bedyrer du angrer på operasjoner og hvordan du egentlig er et offer, når du i det neste øyeblikket fortsetter i samme bane med innlegg om operasjoner. Da får du ikke så mye sympati fra meg… Falch og Carlsen hevder at mange av disse bloggerne egentlig er et offer for industrien og at vi må anerkjenne at problemet er mye større. Det er jeg forsåvidt helt enig i, men samtidig ser vi at disse såkalte offerene igjen og igjen spiller på ting de har fått kritikk for X antall ganger, uten at det virker som om de bryr seg overhode. Hvor mye skal vi unnskylde dem tenker jeg?

    Jeg kunne skrevet om dette i evigheter, for her har jeg mange meninger, men jeg vil gjerne høre deres meninger. Mener dere at Mads Hansen driver med mobbing og netthets? Mener dere at influencere er offere eller en del av en industri som må tas tak i? Generelt, hva er deres tanker om saken?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 24
    Aug 2018
    8:19 am

    Operasjon = skilsmisse

     

    Da jeg hadde en spørsmålsrunde for en stund tilbake fikk jeg et spørsmål som flere stusset litt over. Noen mente det var frekt, mens andre lurte på om det faktisk stemte. Spørsmålet var om jeg ikke var bekymret for å ta operasjonen med tanke på den høye skilsmisse statistikken for slankeopererte. Dette er faktisk et høyst reelt spørsmål, og faktisk noe de også snakker om på sykehuset under et av infomøtene (husker ikke hvilket i farten). Det er faktisk en økt statistisk sjanse for samlivsbrudd etter en slankeoperasjon, såpass økt sjanse at legene ved Moss sykehus synes det var viktig nok å prate om. Det er selvsagt flere grunner til dette, og det er nok litt forskjell fra par til par.

    Slik de forklarte det på sykehuset så kan det for eksempel være at paret er vant med en inaktiv livsstil. Når den ene da tar en operasjon og brått blir mer aktiv og kanskje vil finne på mer kan det være vanskelig for den andre parten å takle. Kanskje har man bygd opp et forhold der mat og kos har vært en vesentlig del av det, for dermed å være i en situasjon hvor den ene ikke lengre kan spise på samme måte som før. Noen føler de finner seg selv mer etter en operasjon. Brått tørr de å si ifra, oppsøke situasjoner de ikke har turt å oppsøke før pga størrelsen sin og blir mer selvsikre. Ikke alle par takler det. Noen opplever kanskje også å brått føle seg mer attraktiv og kanskje få oppmerksomhet fra det motsatte kjønn som de ikke har mottatt tidligere. Det er jo dessverre mange overvektige som kanskje ikke har turt å flørte og “leve livet” pga overvekt i ung alder, og brått åpner det seg kanskje en helt ny verden for dem. Noen møter også andre som er i samme “boble” som dem, og føler brått en sterkere connection med de som har vært igjennom det samme, enn de føler med vedkommende som venter hjemme. At den nye de har møtt forstår dem bedre. Dette er såvidt jeg har forstått ganske vanlig på rehabiliteringsopphold, og det er noe jeg selv har opplevd at skjedde i nær familie.

    Samtidig som dette helt sikkert er høyst reele grunner til skillsmisse så må jeg innrømme at jeg også stusser litt. På en måte blir det til at alle overvektige bare ha “tatt det de kan få” og at de brått etter en slankeoperasjon opplever det som om de har kastet bort livet og kan få mye bedre. Jeg tror ikke det alltid er tilfelle. Jeg tror oftere det handler om at man som par brått får en helt annen livsstil enn man er vant med, der den ene parten får litt andre prioriteringer. På den måten vokser man litt fra hverandre, rett og slett. Det trenger ikke å handle om at den som har operert skal ut på “sjekkern”, men heller at de beveger seg mer, blir kjent med nye mennesker og er mer selvsikker. Om den andre parten er vant med en usikker partner som helst vil være hjemme, for så å få det totalt motsatte så tror jeg så absolutt det kan ha litt å si for et forhold.

    Når alt dette er sagt så er jeg ikke så veldig nervøs for meg og Mats. Vi har tross alt vært igjennom en god del på de snart 10 årene vi har vært sammen, og om vi holdt ut de 2 første årene tror jeg vi klarer alt, haha! Neida, men vi har jo faktisk vært igjennom en stor vektnedgang tidligere, og Mats er faktisk også glad i å være i aktivitet. Pga jobben har han ikke de samme mulighetene som tidligere, men jeg føler jeg kan si med ganske stor sikkerhet at mine prioriteringer ikke vil endre seg. Hadde jeg vært veldig usikker på meg selv og med dårlig selvtillit så hadde kanskje saken vært en annen, men det er jo faktisk ikke tilfelle heller. Man skal selvsagt aldri si aldri, men vi har en utrolig fin dialog rundt det hele. Så lenge vi er oppmerksomme på det så tror jeg faktisk det vil gå helt fint.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 14
    Aug 2018
    8:26 am

    Dette blir aldri en slik type blogg

     

    Igår var jeg på kurs i regi av sykehuset i Moss. Denne gangen handlet det om hvordan man skal spise i forkant og etterkant av slankeoperasjon. Det er svært viktig at man følger disse retningslinjene både før og etter operasjonen for å sikre at alt går riktig for seg. I forkant at operasjonen skal man gå på en streng diett for å unngå at leveren har for mye fett i seg når man opererer. Er leveren for stor så tar de nemlig ikke sjansen på å operere deg. I ettertid skal man spise flytende og moset mat i 5 uker slik at alt skal få tid til å gro ordentlig. Jeg delte igår et bilde på instastory/snapchat med et hefte med teksten “3 ukers kuren i forkant av fedmekirugi”, og det tok ikke mange minuttene før jeg fikk spørmål om jeg ikke kunne dele denne kuren/dietten.

    Det kommer jeg imidlertid ikke til å gjøre, verken på blogg, instagram eller via podcasten. Jeg forstår at mange er nysgjerrige, og gjerne vil vite mer, men jeg må faktisk også ta ansvar her. Dette er en ganske heftig diett som jeg skal gå på i 5-6 uker (jeg skal gå noen uker ekstra for å være helt sikker) av medisinske grunner. Det er med andre ord ikke en diett som andre skal teste ut fordi de vil ned i vekt eller inn i en kjole til et bryllup. Vi opplever et stadig sterkere kroppspress i samfunnet, og det skremmer meg at så mange er så interessert (jeg vil nesten si desperate) etter kjappe løsninger. Som blogger har jeg et ansvar ovenfor følgerne mine, og jeg har mange unge følgere. Jeg ønsker ikke å bidra til å gi inspirasjon så andre går på en slik type diett, og jeg synes det gir et veldig usunt og uheldig fokus om jeg skulle dele noe sånt i detalj.

    Målet mitt med å dele denne reisen er ikke å gi andre en oppskrift for hvordan de skal spise. Målet mitt er ikke å oppfordre andre til å ta en operasjon. Hver eneste en har en unik bakgrunn, og selv om operasjon ender opp med å bli det riktige valget for meg så kan ikke jeg verken råde eller fraråde andre til å gjøre det samme. Dette kommer ikke til å bli en “livet etter operasjonen” blogg med bilder av porsjonstørrelser, ukentlige før/etterbilder og lignende. Jeg er så utrolig mye mer enn en eventuell operasjon, og jeg ønsker å bevare bloggen slik den er. Jeg skriver mye om mine føleser rundt det hele, samt fakta jeg får fra sikre kilder, fordi jeg ønsker å opplyse folk om hva dette egentlig er. Slankeoperasjonen altså. Hva som kreves, hvilke risikoer, hva som skjer med kroppen. På kurset igår fikk jeg faktisk skryt av en av sykepleierne om at jeg la det hele frem på en veldig fin og faktabasert måte, og det satt jeg så uendelig stor pris på. For det er faktisk målet mitt. Målet er ikke å bare skrive om solskinnshistoriene, eller gi dere masse skremselspropaganda fra usikre kilder. Målet er å fortelle dere hva dette faktisk er, hva det innebærer, og gi dere et innblikk i min reise. En reise som er høyst personlig og som ikke kan sammenlignes med andre reiser, og akkurat det håper jeg dere husker.

    Dette er bare en del av livet mitt, ikke hele livet mitt. Jeg ønsker ikke at dette skal være en blogg full av clickbaits, deling av usunne dietter og med et stort fokus på utseende. Jeg tar denne operasjonen utelukkende pga helsen, men jeg vil jo ikke at en eventuell operasjon skal definere meg i fremtiden. Jeg kommer selvsagt til å dele hvordan det går, men antagelig ikke så i detalj som mange av dere kanskje ønsker dere. Såpass håper jeg dere vil respektere. Denne bloggen vil fremdeles bestå av både trening, mote, kosthold, meninger og tanker, akkurat som den gjør idag. Dette blir aldri en “Livet etter operasjonen” blogg, det blir aldri en “Slik går du ned 10 kg på 2 uker” blogg eller en typisk clickbait blogg. Det kan dere stole på!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 14
    Jun 2018
    6:01 am

    Slik gikk legetimen

    -Inneholder reklame-

    Hei dere. Jeg forstår at mange var nysgjerrige på hva som skjedde hos legen igår, det har jeg jo lagt opp til selv tross alt. Uansett, ting gikk slag i slag igår, og jeg rakk rett og slett ikke å oppdatere bloggen. Ny podcast episode derimot fikk jeg lagt ut så noen av dere vet kanskje svaret allerede? Det har vært noen hektiske og slitsomme dager denne uka, og denne legetimen stresset meg nok mye mer enn jeg egentlig trodde. De siste dagene har jeg rett og slett vært skikkelig BITCH mot Mats, han har virkelig fått gjennomgå, men mannen har jo tålmodighet som en engel heldigvis.

    Timen igår var ikke før 13.30 og legen var litt forsinket i tillegg så det var nok av tid til å grue seg på venterommet. Jeg ble sittende å tenke en del mens jeg ventet, og en av tingene som slo meg er at jeg sliter med å identifisere meg som overvektig. Jeg vet jo at jeg er det sånn vektmessig, men det føles ikke slik. Jeg er frisk og rask, jeg har ikke diabetes, høyt blodtrykk,vondt for å bevege meg, eller noen sykdommer/vondter som følge av overvekten. Når jeg er på sykehuset så ser jeg jo andre overvektige som sliter med å bevege seg, som har sykdommer og lignende, og jeg føler meg rett og slett ikke i samme situasjon. Dette er overhode ikke noe vondt ment eller nedlatende mot andre, bare så det er sagt. Jeg er heldig som ikke har noen plager pga overvekt og det håper jeg selvsagt at jeg slipper. Samtidig tror jeg dette med operasjon på mange måter ville vært “lettere” dersom jeg hadde noen sykdommer eller plager. At det da hadde føltes mer som om jeg har en “gyldig” grunn. Det høres sikkert helt vilt ut for noen, men sånn føles det.

    Den deilige kjolen min fra Ellos finnes du her!

    Jeg nevnte dette da jeg kom inn til legen og hun forsto veldig godt tankegangen min. Alt i alt synes hun jeg virket veldig reflektert og hun var enig i mange av poengene mine. Det må jeg innrømme føltes litt bra. Etter å ha fått svar på noen viktig spørsmål rundt graviditet, løs hud og lignende så føltes det helt riktig å be henne sende meg videre til kirurg for operasjon. Operasjon blir nok ikke før til høsten eventuelt, og jeg har selvsagt fremdeles mulighet til å ombestemme meg om det skulle føles helt feil i fremtiden. Akkurat nå føles dette som det mest riktige valget for meg, og med tanke på at jeg fremdeles er ung, frisk, ikke røyker eller drikker noe særlig, og aktiv så gjør det at risikoen for komplikasjoner blir mindre. Argumentet om at operasjon er en risiko synes jeg egentlig blir litt teit, det er alltid risikoer ved operasjoner. Det er risiko ved å få barn også, men man hører ingen si “skal du virkelig ta risikoen ved å få barn, du kan jo adoptere?”. Nå får jeg sikkert mammapolitiet på nakken, haha!

    Forskning viser at det er svært vanskelig å beholde vekta med tradisjonelt vekttap og pr idag er operasjon den beste løsningen. Jeg har gått ned i vekt utallige ganger før, men aldri klart å holde meg der. Så nå føles dette som det riktige valget. Jeg vet at jobben overhode ikke er gjort, etter operasjonen må man jobbe hardt med både mat, trening og ikke minst hodet. Det er utrolig trist at noen mener det er en feig løsning og en lett utvei, men jeg hadde ikke tatt operasjon om jeg følte det var et annet alternativ som gav meg større sjans til å lykkes. Det er lett for folk å sitte utenifra og si at jeg kan jo bare gjøre sånn og sånn, men husk da at jeg faktisk har prøvd det meste fra coach til ulovlige stoffer. Dette handler tross alt om helsa mi, og jeg vil heller ta tak nå, enn å vente til jeg blir syk. Mens jeg venter på henvisning nå så skal jeg fortsette de gode og sunne vanene jeg startet med under 16 dagers utfordringen. Jeg skal fortsette å gå ned i vekt på egen hånd, spiste sunt og ikke minst jobbe med hodet (både alene og med fagfolk). Ting kan som nevnt fremdeles endre seg, og jeg synes ikke det er flaut om jeg brått skulle ombestemme meg. Det privilegiet har jeg heldigvis!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 18
    Oct 2017
    5:03 pm

    Jeg gir meg…

     

    I forrige uke tok jeg en endelig avgjørelse på noe jeg har tenkt på lenge. Det har vært noe som holdt meg tilbake hele tiden, selv om jeg innerst inne viste at det føltes som riktig avgjørelse. Helst vil jeg selvsagt være WonderWoman og få til absolutt alt samtidig som jeg har tid til trening, mann og hund. Samtidig må jeg innse at døgnet faktisk bare har 24 timer. At jeg faktisk også trenger tid til å hente meg inn igjen, tid til meg selv, og ikke minst tid til mine egne greier. Det er en tung avgjørelse, men etter en lang periode hvor jeg føler jeg har gjort alt halvveis så må jeg bare innse at jeg er nødt til å ta noen grep. Dere har jo selv sett hvordan jeg har slitt, og fremdeles sliter, med å få rutiner, og en av grunnene er rett og slett at det er altfor mye. Uansett hvor mye jeg ønsker å få det til å gå rundt. Alt er nok ikke løst som med et trylleslag, men dette er nok et viktig skritt på veien.

    Så i forrige uke tok jeg avgjørelsen, jeg slutter som Personlig Trener!

    Tiden er rett og slett inne for å legge personlig trener karrieren på hyllen. Med det mener jeg hovedsaklig personlig trener på senter. Jeg kommer til å fortsette med Beastmode programmene mine og som online coach, men til jul er jeg ferdig som Personlig trener på Sporty24. Det er en tung og trist avgjørelse, men den føles allikevel riktig. Jeg elsker jo å være PT, men det er jo ingen hemmelighet at jeg aldri helt har fått det til. Ikke med tanke på resultatene til kundene mine, kunnskapen og lidenskapen for faget, men med tanke på livsstilen og mindsettet som kreves. Jeg har prøvd meg som Personlig trener både på fulltid og på deltid, og egentlig følt at jeg ikke fikk brukt mitt fulle potensialet. Kundene mine har jo fått fantastiske resultater, men det holder på en måte ikke. Det må gi meg noe også. Noe “mer” enn gleden over å se kundene mine lykkes. Jeg synes dette er et vanskelig innlegg å skrive, for jeg trives virkelig som PT og jeg føler jeg har gjort en god jobb. Jeg vil ikke at noen skal misforstå det som at jeg ikke liker yrket, kundene eller noe slikt. Samtidig føles det også som at jeg har gitt det en ordentlig sjanse, og nå kjennes det veldig riktig å legge PT på senter på hyllen. Heller konsentrere meg om jobben i Zizzi og bloggen min, og i tillegg faktisk få litt tid til meg selv også.

    Dessuten, det er jo ingen bro som brennes, jeg kan alltids komme tilbake om det kjennes riktig! Interessen og lidenskapen er jo der, jeg skal nok på AFPT Convention neste år også, og som nevnt fortsetter jeg med Beastmode programmene mine. Samtidig gleder jeg meg til å få frigjort mer tid til meg selv, min egen trening og det som betyr noe for meg i hverdagen. PT er tross alt mye mer jobb enn de få PT timene jeg har i uka. Arbeidsgiver og kunder er selvsagt informert om avgjørelsen, og jeg slutter ikke før til jul. Så kundene mine skal selvsagt få brukt opp timene sine før jeg gir meg.

    Så da vet dere det! Nå som avgjørelsen er tatt, og folk er informert så kjennes det litt sårt, men fremdeles riktig. Det er jo en god ting i det minste. Kunnskapen besitter jeg jo uansett, og jeg elsker å lære mer. Dermed blir det kanskje også mer treningsprat på bloggen fremover, hvem vet hva som skjer? Nå er jeg klar for et nytt kapittel i livet, og selv om det er litt skummelt så er det også veldig spennende!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 18
    Jun 2017
    5:24 pm

    Life is a party, dress like it!

    Reklame

    Just put on a pretty dress!

    Jeg har alltid vært en jente som liker å pynte meg, men i en periode synes jeg rett og slett det var litt vanskelig. Jeg følte ikke jeg fant ting som passet, og ikke fant jeg anledningen for det heller. Nå derimot føler jeg ikke at jeg trenger en anledning for å pynte meg litt ekstra, og det hjelper selvsagt at jeg kjenner kroppsfasongen min mye bedre. Kjole på en helt vanlig mandag? Bring it on sier jeg bare, haha! Det hjelper jo selvsagt at jeg jobber i klesbutikk og kler opp mennesker hver dag (åh, jeg elsker virkelig jobben min), men jeg synes ikke man burde trenge en anledning for å pynte seg. På den andre siden er det helt innafor å ikke gjøre det enkelte dager også, jeg er ikke av den typen som ikke går på butikken i joggebukse foråsidetsånn.

    (annonselink) Kjole fra Ellos Collection HER, nå med 30% avslag (gjelder blå/mønstret) // All star Converse

    Denne kjolemodellen er en av mine favoritter for tiden. Den er enkelt å bruke, laidback, men kan samtidig styles både opp og ned med smykker, høye hæler og annet tilbehør. Jeg kjøpte den først i blå med hvit mønster, men ble så glad i den at jeg måtte kjøpe den sorte også. Med snøret i livet får jeg fremhevet midjen, og v-halsen er også ekstra flatterende. Jeg synes også lengden er perfekt, kjoler som går ned under kneet får meg bare til å se veldig kort ut.

    Ellers begynner sommergarderoben min å endelig fylle seg opp. Om du ikke er helt i mål enda, eller bare vil ha noe nytt så anbefaler jeg deg å ta en titt på Sommer Salget til Ellos! Her finner du så mange lekre kjoler til redusert pris, også kjolene jeg har på bildet 🙂 Det er selvsagt ikke bare kjoler som er på tilbud, men alt fra bikinier til gardiner. Jeg sikler forresten på dette bordet til den nye leiligheten, men føler jeg blir litt nedstemt her hjemme, hehe. Vi får se om jeg klarer å overtale han iløpet av uka! Ha en fin søndag videre dere💕

  • 21
    May 2017
    7:35 pm

    Er du egentlig et godt forbilde for barna dine?

     

    Tenker du egentlig over hva du sier rundt andre?

    Idag vil jeg skrive om noe jeg opplevde tidligere denne uka som jeg virkelig reagerte på, og som jeg mener er ganske viktig å snakke om. Jeg var en tur på shopping på fridagen min og ruslet litt rundt for å finne litt diverse småting. I en av butikkene ble jeg stående og vente på en venninne, og her var det en mor med en datter som lette etter kjole til konfirmasjonen som tydeligvis var denne helgen. Det var altså moren som skulle ha seg kjole, og med datteren (som da skulle konfirmere seg) på slep så de gjennom utvalget i butikken. For HVER ENESTE kjole eller antrekk de så på så kom moren med nedsettende kommentarer om seg selv. HVER ENESTE! Kommentarer som “Nei, den er jeg altfor feit til å gå med”, “Herregud, jeg ser jo ut som en flodhest”, “Nei med denne magen som henger kan jeg jo ikke gå med så tettsittende skjørt”, “Huff, jeg føler meg som en gravid ku, dette går jo ikke” og så videre.

    Helt ærlig, jeg reagerte, og jeg var ca to sekunder ifra å be moren tenke seg LITT om. Her går du rundt med 15 åringen din, og det eneste du gjør er å snakke nedsettende om deg selv og kroppen din. Hva slags forbilde er du egentlig for datteren din da? Kanskje det da egentlig ikke er så rart at vi ser så mange unge som er misfornøyde med seg selv og sin egen kropp om det er dette de vokser opp med hjemme? Dette setter et så utrolig dårlig eksempel (uansett hvordan mor egentlig ser ut), og kanskje særlig ovenfor lettpåvirkelige ungdom. Moren tenkte antageligvis ikke over det engang, men det er virkelig noe man burde tenke litt mer over. For dette er faktisk ikke greit… Jeg sier ikke at man som mor ikke kan ha komplekser og ikke synes om kroppen sin, det er menneskelige følelser, men jeg synes faktisk man skal tenke over hvordan man uttrykker seg om egen kropp ovenfor andre. Ikke bare ens eget avkom, men også ovenfor andre. Det gir så ufattelige dårlig signaler, og du lærer barnet ditt at det er helt i orden å snakke nedsettende om sin egen kropp og eget utseende. Barnet ditt sammenligner seg jo med deg, er dette virkelig måten du vil gå foran som et eksempel på?


    (annonselink) Kjole finner du HER!

    Jeg kjenner jeg nesten blir provosert bare av å skrive dette innlegget… Jeg synes det er så ufattelig ufint. Personlig prøver jeg å ikke si noe negativt om min egen kropp både ovenfor meg selv, kollegaer og venninner. Det har ingenting konstruktivt for seg og skaper ofte bare dårlig stemning. Jeg har mine komplekser, slik er det for de fleste av oss, men jeg prøver så godt jeg kan å ikke snakke negativt og nedsettende til meg selv for noe jeg kanskje ikke engang kan gjøre noe med. Så får jeg heller legge energien min inn i å gjøre noe med det jeg kan gjøre noe med 🙂 Jeg liker for eksempel ikke overarmene mine, men istedet for å si “Æsj, overarmene mine er så feite så jeg må ha noe over dem” så prøver jeg heller å snu det til at “Jeg er mer komfortabel med noe med ermer på”. Å snakke stygt og nedsettende til seg selv har overhode ingen positiv effekt verken for deg, ditt syn på deg selv eller andre rundt deg. Jeg vet det ikke alltid er lett (tro meg, jeg vet!), men jeg vet at det er verdt å legge litt ekstra energi inn i det å ikke snakke nedsettende om seg selv. Jeg forstår også at det er utrolig frustrerende å ikke føle man finner noen verdens ting å ha på seg, og man føler alt ser ut som et telt. Det er en kjempevond følelse, men du gjør ikke saken noe bedre på denne måten.

    Igjen, de fleste av oss har komplekser og ting man ikke er fornøyd med, det er helt normalt. Samtidig er det faktisk lov å tenke litt over hvilke signaler man sender ut, og særlig til barna sine. Om du snakker stygt og nedsettende om deg selv og din egen kropp foran barna dine, vel, da synes jeg faktisk du setter et ufattelig dårlig eksempel for avkommet ditt. Stort penere enn det tror jeg ikke jeg kan si det… Vi kommer ingen vei ved å snakke så stygt til oss selv, og vi legger heller ikke et godt grunnlag om vi velger å si det høyt ovenfor andre. Jeg sier ikke at det alltid er lett (jeg synder nok selv også, men jeg prøver hver eneste dag), men det å snakke pent om seg selv kan ha mye å si både for deg personlig og for barna dine. Lær de heller gode og sunne verdier, at skjønnhet og velvære faktisk kommer innenfra, og at litt store lår ikke gjør de til en “feit flodhest”.  I et samfunn der kropp og utseende betyr alt så er det nok av faktorer som påvirker selvtilliten vår, la barna slippe å få oppleve enda en medvirkende faktor hjemme.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 29
    Apr 2017
    12:03 pm

    Something new

     

    Det er utrolig hvor mye bilder på veggen kan gjøre!

    For litt siden fikk jeg akutt lyst til å endre litt hjemme i stua, og en av tingene som er enkelt å endre på er bilder. Vi har jo bryllupsbildene oppe nå og det gjorde så utrolig mye for leiligheten. Bak sofaen har vi imidlertid et stort sort/hvitt bilde som jeg lenge har hatt lyst til å bytte ut med noe litt annerledes. En sen kveld kom jeg over en side som hadde bilder til rimelige priser og jeg måtte bare klikke noen hjem! Jeg har ikke helt bestemt meg for hvem jeg skal ha hvor enda (endte opp med to ulike temaer), men jeg bare må vise dere to av bildene, jeg elsker dem!

    Bildene er fra Desenio og nei, jeg er ikke sponset bare så det er nevnt 🙂 Jeg fant faktisk en rabattkode hos en toppbloggere så det er grunnen til at jeg valgte å bestille derifra, haha! Tror ihvertfall disse vil gjøre seg usedvanlig godt på veggen bak sofaen og jeg gleder meg til å vise dere mer når de er oppe på veggen. Med full uke på jobb samt kurshelg i Oslo så blir det ikke helt tiden for det enda. Med tanke på at vi skal på visning på ny leilighet i neste uke så kan det nok hende at de først blir hengt opp senere også 😉 Vi får se, mye spennende som skjer fremover!

    Nå skal jeg komme meg tilbake på kurs her, alltid noe å henge fingrene i vet dere. Håper dere får en strålende lørdag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 9
    Apr 2017
    4:28 am

    Work hard, play hard

     

    Jeg er vel ikke den eneste, men ofte føler jeg at jeg får gjort så utrolig mye mer nå jeg har mye å gjøre. Har jeg for god tid blir jeg bare gående og surre fordi “jeg har jo så god tid” også brått har jeg selvsagt ikke god tid. Tidsberegning i seg selv er kanskje min svakeste side, så jeg er enten et par minutter for sen eller altfor tidlig fordi jeg er livredd for å være sen. Sånn går no dagan! Jeg er et skippertaksmenneske uten tvil, men det funker jo faktisk, haha! Allikevel er det vel ikke en metode jeg anbefaler da det kan være fryktelig stressende. Igår satt jeg opp til midnatt for å gjøre ferdig diverse ting i forbindelse med Beastmode V.3.0. Den ble utrolig bra, men det gikk jo på bekostning av nattesøvnen. Det funker jo dårlig i lengden.

    Pink details! Veske (nå med 30% rabatt) // Lignende rosa jakke (adlinks)

    Samtidig merker jeg at jeg er inne i en veldig god steam nå hvor ting faktisk blir gjort, og det er utrolig deilig. Jeg har følt meg så ueffektiv i lang tid og ikke helt vært på toppen av ting om dere husker? Det har sikkert bare vært en følelse, men nå føler jeg uansett at jeg har så mye mer kontroll igjen. MYE er også takket være Mats som virkelig har steppet opp og tatt tak i en del ting her hjemme så jeg kan konsentrere meg om andre ting. Det ligger kanskje noe i det flink pike syndromet, men jeg føler meg ihvertfall mye bedre når jeg kjenner at ting blir gjort. Det har vært mye å sette seg inn i som butikksjef også, og da er denne følelsen av effektivitet kanskje enda viktigere med tanke på alt jeg sjonglere om dagen 🙂

    Med andre ord, det blir en del ekstra jobbing frem til den 16.april når vi lanserer Beastmode V.3.0 men det er det søren i meg verdt. Igår bestemte jeg meg også for at Beastmode Male Edition blir en realitet med lansering 30.april! Dermed blir det enda flere baller i lufta, haha! Så det er egentlig bare å skru på Wonderwoman kreftene og stå i det! For jeg vet jo at det blir bra til slutt når alt kommer til alt. Jeg setter utrolig pris på bekymrede meldinger fra dere følgere om at jeg ikke må slite meg ut, takk for at dere passer på meg! Jeg lover imidlertid at dette kun er for en kort periode og at jeg snart skal ta det litt mer med ro. Heldigvis er det noe helt annet når man kan jobbe med noe man virkelig synes er gøy, da føles det på mange måter så mye lettere enn om det ikke var tilfelle 🙂 Ha en herlig søndag dere, nyt siste rest av helgen, eller kanskje du allerede har tatt påskeferie?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 6
    Apr 2017
    4:15 pm

    En løsning mot svette treningsklær

    Sponset produkt

    Nei takk til svettelukt!

    Nå som jeg endelig er igang med å trene igjen så har jeg lagt merke til en ting, jeg må vaske utrolig mye mer klær, haha! Av en eller annen grunn svetter jeg mer nå enn jeg har gjort tidligere, og det setter seg jo i klærne. Jeg vil ikke si jeg lukter kjempevondt, men er det noe jeg virkelig ikke liker så må det være å ta på seg rene treningsklær som ikke lukter rent.  Det gjelder forøvrig klær generelt. Altså, klærne skal jo bli svette igjen uansett så det er jo ikke det det går på akkurat. Samtidig liker jeg å føle meg fresh når jeg kommer på trening for å virkelig få en svett treningsøkt. Derfor har jeg funnet frem Re:claim igjen, et vaskemiddel spesielt utviklet for treningsklær som eliminerer vond lukt og samtidig tar vare på fibrene i tøyet.

    Treningsklær er jo tross alt ikke som vanlig klær, og skal de holde lenge både i farge og passform så er det greit å vaske de så skånsomt som mulig. Jeg har en god del dyrt treningstøy som jeg ønsker å ta ekstra godt vare på, som for eksempel buksene fra AIM. Treningklær er jo gjerne i et litt annet stoff som blant annet transportere fuktighet og vanlig vaskemiddel kan vistnok kapsle inn svettemolekylene istedet for å fjerne det. Resultatet er at svettelukten kommer tilbake så fort du får på deg klærne igjen. Jeg samler derfor alt treningtøy i egen vask og bruke vaskemiddel og tøymykner fra Re:claim 🙂

    Jeg bruker den sensitive versjonen som er uten parfyme og fargestoffer. (Greit, fun fact, det er Mats som faktisk vasker så og si alt av klær så han bruker vel strengt tatt den sensitive versjonen fordi jeg ber han om det. Åh, jeg vet, dårlig husmor!). Huden min kan lett bli sensitiv når jeg trener og svetter så jeg tar ingen sjanser. Tøymykneren gjør også at klærne mine får en deilig og frisk lukt, minimerer statisk elektrisitet (gull verdt) og gjør de myke å ha på seg. Stive klær er skikkelig kjipt, haha! Jeg har brukt et lignende vaskemiddel tidligere, og synes absolutt klærne mine holder seg mye bedre i farge og passform nå som jeg skiller det fra vanlige klær. Så dette er uten tvil noe jeg (les: Mats) skal fortsette med 🙂 Serien består forøvrig av både vaskemiddel (to forskjellige), tøymykner og en spray som du kan bruke på for eksempel sko. Den eliminerer svettelukten istedet for å kun kamuflere.

    Re:Claim kan du lese mer om HER, og du får tak i alle produktene blant annet på Gymgrossiten. Fant den andre steder også, og du får den nok også i butikk, men her hadde de hele serien så dere kan få hele utvalget.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage