• 4
    Nov 2018
    1:19 pm

    Jeg gir meg aldri

    -Sponset tights-

    God søndag dere. Det ble litt sent før jeg fikk satt meg ned idag. Dagen startet tidlig med litt småting som måtte fikses før treningsenteret åpent, og etter trening ble det lang tur med hundene. Åh jeg bare elsker slike søndager, gjør ikke dere? Jeg føler at jeg endelig er inne i en god flyt med treningen igjen om dagen, og det føles herlig. Såpass må jeg vel innrømme. Det har vært en lang periode nå hvor treningen rett og slett verken har motivert eller gitt meg noe, men nå kjenner jeg endelig litt på den deilige følelsen igjen. Følelsen av at trening gir noe tilbake og ikke bare skaper stress og mas. Jeg har kjent litt på den nå og da tidligere også, alt har ikke vært dritt den siste tiden altså. Det har bare gått så utrolig mye opp og ned. Så er det jo et lite paradoks at jeg får dreisen på treningen samtidig som jeg er på streng diett. Det gir jo ikke helt mening.

    Samtidig har det jo mye å si at man trives på senteret man trener på også, og det gjør jeg i høyeste grad. Det er gøy med disse fancy store kjedene, men det er noe helt eget med disse lokale treningsenterne også. Actic har en filosofi jeg stiller meg helt bak og som faktisk gjør dørstokkmila litt lettere for min del. Actic skal være et senter hvor man føler seg hjemme, hvor alle blir sett og hvor det er lav terskel for å komme igang med trening. Det beste er vel at Actic som regel er tilknyttet en svømmehall som man får tilgang til via medlemskapet sitt. Jeg føler meg ihvertfall veldig hjemme der. Det er ikke det største gymmet, men det er alltid plass allikevel. For meg er det utrolig viktig, og jeg tror mye er gjort om man finner et sted man trives.

    Dagens økt ble 60 minutter på Ellipsemaskinen, det er ikke stort mer spennende trening enn det for tiden. Jeg merker at energien forsvinner litt de siste 20 minuttene, men jeg kommer meg igjennom. Jeg tenker at det er ikke helt tiden for den mest avanserte treningen akkurat nå på streng diett. Så jeg fokuserer mer på å få inn vanen igjen. For en ting skal jeg ha, og det er at jeg aldri gir meg. Går jeg på trynet så reiser jeg meg opp og prøver igjen. For man kan alltid bli bedre, alltid prøve noe nytt, men om man gir seg? Vel, det er jo da man taper. Man taper ikke fordi man faller, men fordi man ikke reiser seg opp igjen. Jeg får litt dritt fra tid til annen om at jeg går på trynet hele tiden, men det er faktisk slik man lærer. Om du aldri har gått på trynet har du ikke prøvd så veldig hardt heller tenker jeg. Nå er det nye muligheter igjen og jeg prøver å skape gode vaner før operasjonen som jeg skal ta med meg etter operasjonen også. Dette tror jeg virkelig blir bra dere. Og du, husk å aldri gi opp! Noen ganger trenger man noen forsøk på å få det til bare.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage