• 30
    Nov 2017
    8:18 pm

    Back in business (nesten ihvertfall)

    -Inneholder reklame for Ellos-

    God kveld dere! Dette må vel være en av de kjipeste bloggene der ute om dagen, og det må jeg bare beklage. Jeg føler faktisk litt på det, men jeg vet også at jeg kommer sterkere tilbake. Det er lenge siden en sykdom har sittet så lenge, og jeg er ikke helt frisk enda. Samtidig må jeg bare tilbake på jobb, jeg kan jo ikke bare ligge hjemme på sofaen. Bloggmessig sett er vel dette også den verste tiden på året for lyset forsvinner jo så forbanna fort. Er man fulltidsblogger er det ikke noe problem, men som deltidsblogger som jobber de få timene sola er oppe er det virkelig ikke alltid like lett. Jeg er ikke en slik type blogger som liker å bruke de samme bildene om og om igjen, men noen ganger må man inngå kompromiss med seg selv.

    Onepicen finner du HER!

    På en måte er det jo deilig å komme seg opp og tilbake på jobb igjen, man føle seg fort litt utenfor etter noen dager hjemme. Nå skal jeg bare holde meg varm, ikke ha på meg skjørt uten strømpebukse ute, og passe på å ha skjerf i halsen. For å nevne noe. Dessuten må jeg bli flinkere til å drikke vann. De har kanskje ikke noe med sykdom å gjøre nå, men de siste dagene har huden min og leppene mine vært tørrere enn Saraha. Må kanskje innrømme det har blitt litt mye pepsi max den siste tiden så her er det bare skjerping. Det ar liksom noen dager å komme seg back on track!

    Så nå bare tester jeg ut de fleste tipsene jeg fikk av dere som følger meg på instagram så jeg skal bli helt frisk igjen. Om dere lesere har noen tips også så er det bare å rope ut, jeg tar imot de fleste velmennende råd (drit i slik råd som at jeg burde spise mindre og gå ned i vekt, jeg har ikke influensa fordi jeg er overvektig som noen tydeligvis tror). Ha en kjempefin kveld videre, imorgen er det julebord og da skal jeg prøve å inspirere med et nytt antrekk. Vi blogges!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 22
    May 2017
    9:00 pm

    Ser dere virkelig ikke forskjellen?

     

    Er det umulig å like seg selv om man er feit?

    Dette innlegget skrives i mild frustrasjon, og kanskje kommer jeg til å angre. Noen mener garantert at jeg ikke burde bry meg, at jeg ikke burde gi trollene mer “ammunisjon”, men jeg bryr meg dere. Jeg blir lei meg, og jeg reagerer. Jeg er menneskelig som alle andre. Jeg tar ting til meg, jeg blir såret, jeg blir oppgitt og frustrert. Jeg har for lenge siden sluttet å lese om meg selv på internett og et vist forum, men jeg får jo kommentarer i mine egne kanaler. Det jeg reagerer mest på er kommentarene om at jeg oppfordrer til overvekt. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg poengterer at det er sunt å trene, at overvekt ikke nødvendigvis er sunt, at alle burde etterstrebe en sunn livsstil and so on. Noen ganger føler jeg at jeg gjør det i hvert eneste innlegg. Allikevel, hver eneste gang jeg skriver om selvtillit, å like seg selv, lære seg å akseptere kroppen sin og lignende temaer, så kommer disse kommentarene. At jeg oppfordrer til overvekt. Jeg blir så lei…

    Derfor må jeg spørre dere som leser bloggen her, er det virkelig så vanskelig å se forskjellen? Er det så vanskelig å se at man kan være selvsikker og like seg selv, til tross for at man er overvektig? At man ikke må hate kroppen sin bare fordi den har noen kilo for mye og cellulitter på lårene? Er det virkelig slik at når jeg oppfordrer folk til å like seg selv, å forstå at hvem man er som person er viktigere enn hvordan man ser ut, så oppfordrer jeg samtidig til overvekt? Oppfordrer jeg til overvekt ved å dele treningstips, sunne oppskrifter og oppfordre til å snakke pent til seg selv? Dersom jeg selv hadde vært slank, men oppfordret til nøyaktig det samme, ville jeg fått den samme kritikken da? Er det bare provoserende å se at noen med en uperfekt kropp faktisk liker seg selv? Seriøst hva er greia?

    Jeg klarer nemlig ikke, samme hvor mye jeg prøver, å se hvordan jeg kan oppfordre til overvekt. For meg handler ikke det om å jobbe med både selvtillit og selvfølelse om å godta at man er overvektig. Bruke det som en hvilepute. Overhode ikke. Faktisk handler det mer om å faktisk ha det bedre med seg selv innvendig slik at man kan gjøre det som gjør deg og kroppen din godt. Selv om jeg har god selvfølelse og synes jeg ser bra ut så betyr ikke det at jeg ikke prøver å ta grep om helsen og mine overflødige kilo.  Noen mener at jeg garantert gjør at noen ikke ønsker å gjøre noe med overvekten sin fordi de er gode nok som de er, men jeg opplever heller det motsatte. At folk faktisk begynner å trene og tar vare på seg selv NETTOPP fordi de innser at de er gode nok, og at de må gjøre ting for sin egen del. Jeg ser at det jeg skriver gjør en positiv forskjell for andre, og jeg har enda til gode å se at det budskapet jeg prøver å gi ender opp med at noen får dårligere helse.

    Jeg har for lenge siden innsett at som blogger så må jeg innse at jeg umulig kan gjøre alle fornøyde (det har jeg gitt opp for lenge siden), men akkurat dette lurer jeg på. Er det virkelig så vanskelig å se forskjellen når det gjelder slike temaer? Eller er det bare folk som blir provosert over at man faktisk kan være fornøyd med seg selv til tross for overflødige kilo og cellulitter? I really need to know… .

     

  • 13
    Jul 2016
    7:05 am

    Kroppsfokus, sosiale medier og sunn fornuft

    Altså, kan ikke kropp bare være kropp?

    Sist jeg la ut et bikini bildet på instagram, altså før jeg dro på ferie, ble det spørsmål om man ikke bare kan legge ut bikini bilder av seg selv i naturlige settinger uten å nevne at man er superfornøyd med kroppen sin “hver gang”. Kunne man ikke bare legge ut bildet av seg selv i bikini (eller med klær) mens man koser seg, uten å skape noe mer fokus rundt uperfektheter og bare vise at man trives med egen kropp? Selv om jeg var uenig i konteksten der og da, så var det allikevel et viktig poeng som jeg valgte å ta til meg. Jeg trives utrolig godt i egen kropp, men nå har jeg sagt det så ofte at jeg vil tro de fleste vet det. Så denne ferien bestemte jeg meg for at om jeg skulle vise kropp skulle det være i naturlige settinger uten å nødvendigvis sette fokus på selve kroppen men heller vise dere at jeg har det gøy, koser meg, og trives på ferie.

    Bildet jeg la ut av meg selv på instagram tirsdag kveld var for meg en naturlig setting (jeg velger imidlertid å ikke legge det ut på bloggen i tillegg). Jeg sto på verandaen i en løs kjole og g-streng med en breezer i hånden. Jeg hadde akkurat smurt meg inn med after-sun og ventet på at den skulle tørke. Noen mente det var et upassende bilde, andre mente det var flott og inspirerende. Nå vet jeg selvsagt at man aldri kan gjøre alle fornøyde, men allikevel tok jeg meg i å tenke på kommentarene som jeg nevnte innledningsvis. Hva om vi alle bare kunne droppe å diskutere kropp? Hva ville egentlig skjedd da?

    Med lanseringen av Sunn Fornuft plakaten så føler jeg det er enda viktigere for meg å være bevist på mitt ansvar som blogger. Sunn fornuft plakaten er en serie tips og retningslinjer som bloggere kan bruke som verktøy og punkt 8 nevner dette med å være bevist på den totale mengden bilder man legger ut hvor kropp er i fokus, og nettopp ha dette med setting i bakhodet. Bikini er naturlig på stranda, men ikke på et treningsenter for å ta et eksempel. Bildet jeg la ut på instagram igår var for meg en naturlig setting jeg tror mange kan kjenne seg igjen i fra syden ferier. Målet var ikke å sette fokuset på kropp, men å dele et bilde jeg synes var fint og som viste en noe jeg strengt tatt alltid gjør når jeg er på ferie og som for meg virkelig er ferie.

    Jeg føler ofte at jeg gjør noe feil uansett, og at fokuset ofte går over på kroppen min uansett hva slags bilder jeg legger ut. På snapchat har jeg nå fått kritikk for at det er mye pupp, men samtidig, jeg er jo i Hellas! Jeg går jo mye uten BH under toppen og kun i bikini topp, for meg er det naturlig at det kommer litt pupp med når jeg tar en selfie. Selv når jeg legger ut treningsvideoer får jeg kommentarer på kroppen min, både positive og negative. Noen ganger lurer jeg på om man faktisk kan ta bilder av seg selv uten at fokuset blir kropp? Jeg får mange kommentarer om at jeg stråler av selvtillit og ser fornøyd ut, og det er jeg jo faktisk. For meg er kropp ikke en veldig big deal, så lenge situasjonen er naturlig vel og merke. Jeg innrømmer gjerne at jeg har lagt ut mange bilder jeg ikke er så stolt av idag, men jeg prøver å gjøre postive endringer jeg føler er riktig for meg.

    Sunn fornuft plakaten beskriver på mange måter en del av endringene jeg prøver å implementere på bloggen. Som å ikke nevne min egen vekt, at alle må løpe i sitt eget tempo når jeg legger ut snapchat intervaller og ved å ikke fokusere på kcal inntak. Jeg fokuserer på treningsgleden, og jeg prøver å være bevist på bildene jeg tar. Jeg kommer fremdeles til å gjøre feil, jeg kommer til å fucke det til noen ganger, men jeg prøver så godt jeg kan 🙂 Jeg synes det er viktigere å diskutere helse, fysisk og psykisk velvære, og ikke minst det at man må ikke passe inn i en bestemt mal for å være sunn. Jeg synes det er viktigere å hjelpe folk med å ha det morsomt med trening og få et bedre forhold til mat, uten masse “regler” for hva man kan spise og ikke spise. Har man det gøy er jo sjansen større for at man faktisk fortsetter og ikke gir seg halvveis!

    Jeg vet ikke jeg dere, på mange måter føler jeg det blir mer og mer vanskelig å gjøre ting riktig. Samtidig ser jeg hvor mange jeg inspirerer og hvor mange som faktisk tørr å gjøre en endring som å gå i bikini for første gang på 3 år pga veien jeg går. Dere gjør det så utrolig verdt det 🙂 Det var utrolig rørende igår å se hvor mange på instagram som ikke oppfattet bildet mitt på en negativ måte, men heller som noe positivt. Det er ikke dermed sagt jeg ikke kan gjøre ting bedre, og det vil jeg selvsagt alltid strebe etter.

    Jeg tror dessverre veien er lang enda, men jeg håper vi snart kan komme til et punkt hvor vi innser at kroppens utseende ikke er det viktigste. At god helse, fysisk og psykisk velvære og det å trives med seg selv som person kanskje egentlig er det som skal til for de fleste av oss. Så får vi alle ta vår tørn på veien ditt!

    Helene ♥
    Se hva som skjer bak kullisene på snapchat ♥helenedrage
    Vil du spørre meg om noe? Send sms til 59444404! *29 kr pr mottatt melding

     

     

  • 21
    Apr 2016
    7:58 am

    Jeg er ikke fasiten

     

    Det er bra å bli inspirert av andre, men du må lage din egen fasit!

    Idag vil jeg skrive litt om dette med å hente inspirasjon fra andre via sosiale medier. Sosiale medier kan være både en kilde til mye bra, men også til mye negativt om man ikke holder tunga rett i munnen. Å bruke sosiale medier til inspirasjon og motivasjon er vel og bra, men husk at du også må gjøre din egen greie. Husk at vi alle har våre individuelle drømmer, forutsetninger, utfordringer, hverdager og ikke minst kropper!

    For eksempel, hver eneste gang jeg legger ut nye intervaller eller treningsøkter på snapchat/blogg/instagram så er det et spørsmål som alltid dukker opp. Hvilken hastighet skal jeg løpe på/hvor tungt skal jeg løfte. Det er kanskje slemt av meg, men det er det kjipeste spørsmålet jeg får. De som spør mener selvsagt ikke noe vondt med det, men for meg indikerer dette spørsmålet en oppskrift på katastrofe. Hva om jeg svarer at du skal løpe på 10 km i timen, eller at du skal løfte 60 kg om du skal kjøre denne øvelsen, hva vil det føre til?

    Om jeg ber deg løfte 60 kg, og du ikke er sterk nok og har god kontroll kan dette lett føre til skader. Det vil ikke jeg ha på min samvittighet. En annen ting er at du kanskje vil føle deg mislykket/udugelig fordi du ikke klarer å gjennomføre treningsøkten slik den er satt opp. Kanskje ender også øvelsen eller intervallen opp med å bli for kjedelig fordi du ikke får utfordret deg selv nok, eller kanskje tenker du bare at “Det klarer jeg aldri” så ender du opp med å ikke teste økten engang! DU må faktisk jobbe utifra DIN forutsetning for å gjøre den effektiv, gir det mening?

    Hva jeg, Funkygine eller Julie Rafoss løfter, hvilken hastighet vi gjør det på eller hvor ofte vi gjør det burde egentlig ikke ha noenting å si for deg. Bruk oss som inspirasjon, sett dere et mål på bakgrunn av det, men husk alltid at du antagelig har helt andre forutsetninger enn oss på godt og vondt. Hva jeg løper mine intervaller på har ingenting å si for deg, jeg løper på en hastighet som er utfordrende for meg, du må finne hastigheten som er utfordrende for deg. Hadde jeg og flere andre bloggere løpt den samme intervallen skal jeg love dere at hastighetene ville variert, men vi ville alle ha fått en like bra økt så lenge vi fokuserte på å presse oss selv forbi vår egen komfortsone. Jeg forventer ikke å løfte like mye eller løpe så fort som Funkygine, men jeg kan fremdeles bli kjempeinspirert av øktene hennes og teste ut det samme, men med de vektene og hastigheten som passer mitt nivå 🙂

    Så min oppfordring, husk at forbildene og bloggerne du følger ikke er fasiten! Verken når det gjelder hvilken vekt man skal løfte, hvilken hastighet man skal løpe, hvordan man spiser eller kropp og utseende for den saks skyld. Bruk de sosiale mediene til inspirasjon og motivasjon, men husk å skap din egen greie underveis også! 🙂 Ikke la andre skape din fasit, din løsning er en måte å trene på som er utfordrende og morsom for deg, og så lenge du blir bedre så er det faktisk det som teller! Vi kan ikke alle være sterkest og raskest, men vi kan alle bli bedre, og for meg er ihvertfall det det aller viktigste.

    Vi kan ikke alle være sterkest og raskest, men vi kan alle bli bedre, og for meg er ihvertfall det det aller viktigste! Med de ordene stikker jeg på kjøkkenet for å lage meg frokost og la tankene spinne litt videre, ha en fin torsdag da dere.

    Helene ♥
    Se hva som skjer bak kullisene på snapchat ♥helenedrage