• 6
    Aug 2018
    5:22 am

    Når dørstokkmila er ekstra tung

     

    God morgen dere. Idag var øyelokkene ekstra tunge når klokka ringte, og helt ærlig fristet det mest å bli i senga. Den deilige varme sengen som jeg hadde helt for meg selv siden mannen var på jobb. Jeg viste imidlertid at om jeg ikke sto opp kunne jeg glemme både en treningsøkt, tur med hundene og blogging, for aldri i livet om jeg kom til å rekke alt. Så jeg bet tennene sammen, bannet litt innvendig og dro på meg treningsklærne ved siden av senga. Hva er det egentlig som får meg opp om morgenen, når denne dørstokkmila er ekstra lang og tung?

    Jeg prøver så absolutt ikke å skryte på meg noe her, for jeg må innrømme at noen ganger vinner sengen. Noen ganger er bare tanken på å trene så uendelig fjern at jeg bestemmer meg for at det bare var en drøm og snur meg rundt. Noen ganger har jeg også anledning til å trene senere på dagen, men som regel må jeg jo trene på morgenen for å rekke alt jeg skal (dessuten hater jeg å trene på ettermiddagen).Dere har sikkert vært der selv ved en eller annen anledning. Som regel klarer jeg imidlertid å komme meg avgårde, selv om jeg er trøtt og lei, og overhode ikke har lyst. Så hvordan kommer jeg meg på trening de dagene dørstokkmila virker helt uendelig? Er det motivasjon, dedikasjon, eller ren viljestyrke?

    Jeg har vel egentlig ikke et enkelt svar her, men det er vel heller en blanding av flere faktorer. Nå har jeg jo August utfordringen som jeg skrev om igår å konsentere meg om. Når jeg lager slike utfordringer så har jeg bestemt meg for å gjøre mitt aller beste når det gjelder å gjennomføre. Så der kommer det en ekstra motivasjon inn. Å ha klare og definerte mål hjelper meg uten tvil når dørstokkmila er lang. Jeg vet også uendelig godt når jeg ligger der i senga om morgenen at om jeg ikke kommer meg opp nå så må jeg trene på kvelden, noe jeg virkelig ikke liker. Jeg liker å komme hjem etter jobb, gå tur med hundene og ha noen timer med avslapping rett og slett. Dessuten skjer det altfor ofte at jeg blir lengre på jobb, som igjen ødelegger alle planene mine. Dermed gir det en ekstra motivasjon for å komme opp om morgenen.

    Det hjelper også stort å ha bagen pakket klar allerede og klærne liggende ved siden av sengen, da har man på en måte ingen unnskyldning. Det som imidlertid har fått meg på trening de fleste gangene sofaen eller senga skriker etter selskap er en regel jeg har laget meg. Jeg sier nemlig til meg selv at jeg drar på trening og om det føles helt jævlig etter 20 minutter så kan jeg dra hjem igjen og kose meg på sofaen. Fordi når jeg først er på trening så er det jo ikke så ille, trikset er bare å komme meg ditt. Om jeg etter 20 minutter fremdeles overhode ikke har lyst og alt føles dritt, da drar jeg hjem igjen med verdens beste samvittighet. For det er faktisk lov å ikke være i humør til trening også hver eneste gang. Nå har det imidlertid bare skjedd en håndfull ganger at jeg faktisk har dratt hjem, som regel er det jo helt ok så lenge jeg kommer meg inn på senteret.

    Så det er ihvertfall mine små tips til å overvinne dørstokkmila! Del gjerne dine egen tips og triks i kommentarfeltet!