• 8
    Mar 2018
    9:54 pm

    Kvinnedagen – ikke bare for deg og meg

     

    Nå kommer dette innlegget noe sent, men jeg har allikevel lyst til å skrive noen ord om kvinnedagen. Jeg mente for noen år tilbake at kvinnedagen var oppskrytt, at vi ikke trengte en kvinnedag. Vi kvinner hadde jo like rettigheter som menn, så hva var egentlig problemet? Heldigvis ser jeg annerledes på ting nå. For selv om kvinner kan stemme og mange rettigheter er vunnet er det fremdeles mange kamper igjen å kjempe. Om ikke for oss her i Norge, så for mange kvinner i mange andre lang. Kvinner som fremdeles ikke har stemmerett, som fremdeles blir tvangsgiftet, som blir voldtatt og mishandlet på daglig basis, og som er redusert til en manns gjenstand for å nevne noe. Det er viktig at vi husker at kvinnedagen er for dem også, og at vi må kjempe for alle kvinner. Ikke bare kvinner her i Norge. Det er viktig at vi husker at kvinnedagen ikke er til for at vi skal få gratulasjoner fra menn, roser på gaten og 50% avslag på sminke i nettbutikkene. Dette er satt på spissen selvsagt, but still…

    Når det er sagt så har vi fremdeles litt å jobbe med her i Norge også føler jeg, det kan jo ikke være slik at fordi andre har det verre så skal ikke vi bry oss om våre utfordringer. Selv om det virker som mange mener det. En ting jeg skulle ønske vi kunne tenke mer på er hvordan nettopp vi kvinner behandler andre kvinner. På kvinnedagen er det også viktig at vi jobber med oss selv, for hvordan kan vi endre et dårlig syn på kvinner om vi selv er med på å bidra til det? Vi kvinner får høre at vi sminker oss for mye, sminker oss for lite, er for tykke, for tynne, for positive, at vi tar for lettkledde bilder, at vi tar feil valg, at vi har feil klesstil og ja… her kan man fortsette i det uendelig. Felles for dette er imidlertid at mange av kommentarene kommer fra andre kvinner. Selv om mannfolka også har en del å jobbe med når det gjelder å respektere kvinner, så har faktisk vi kvinner det også. For hvordan kan vi rope opp om at kvinner må få gå lettkledde på byen uten å bli voldtatt, når “vi” (altså de kvinnene som gjør det) samtidig kritiserer kvinner nettopp for å gå lettkledd? Hvordan kan vi kreve at menn skal respektere kvinner om ikke kvinner respekterer andre kvinner? Merk, det handler ikke om at man ikke kan være uenige, men man kan allikevel respektere at andre velger andre veier.

    Det er fremdeles mye å ta tak i på mange områder, og jeg opplever heldigvis at mange kvinner faktisk blir mer beviste. Ikke minst takket være kampanjer som #metoo. Synes jeg det fremdeles tar litt av noen ganger? Ja, uten tvil. Jeg er jo med i en stor feminist gruppe på Facebook og det er ikke mye man skal si før man får en gjeng ildsprutende drager etter seg om man er litt uenig eller har et litt annet syn på ting. Så feministbevegelsen i seg selv har nok en del å jobbe med. Feminisme skal være for alle, men jeg skal helt ærlig innrømme at det ikke føles slik. Noen ganger føles det som om man velger et kvinnedominert yrke, velger å være hjemme med barna eller deler lettkledde bilder av seg selv så er man imot likestilling og likeverd. Noe jeg mener er noe forbanna tull.. Med det mener jeg selvsagt ikke at man ikke kan være uenige og diskutere med andre kvinner, jeg håper dere ser forskjellen. Samtidig synes jeg det handler om å støtte opp, heie på, og backe andre kvinner, selv om man ikke nødvendig alltid er enige med hverandre. Respektere at vi alle er forskjellige, at vi alle har ulike idealer og at det ene ikke er bedre enn det andre. Bare annerledes.

    Med det sier jeg gratulerer med Kvinnedagen, uansett om du har gått i tog eller ikke. Uansett hvilket politisk parti du støtter (eller ikke støtter). Uansett om du er hjemmeværende eller i en lederstilling. Jeg håper vi alle tenker på hvor langt vi har kommet, og hvilke kamper som fremdeles gjenstår. Ikke bare her i Norge, men for kvinner over hele verden. Ha en fin kveld videre!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Feb 2016
    7:56 pm

    Jeg er ikke feminist fordi…

    Er det egentlig så rart at mange kvinner ikke vil kalle seg feminister?

    Med tanke på alle oppslagene om hendelsene på parolemøtet til 8.mars komiteen i Oslo så sitter jeg og er litt matt. Jeg er opptatt av likestilling, jeg er opptatt av at alle skal ha like juridiske, sosiale og økonomiske muligheter uavhengig av kjønn. Dessverre synes jeg ikke lengre feminisme handler om dette, ofte føler jeg feminismen går på bekostning av helt andre ting. Feminismen er blitt overtatt av rødstrømper og Ottar som roper ut så fort noen skulle våge å være uenig i dere kampsaker. Faktisk opplever jeg Ottar som mer kvinneundertrykkende enn mange menn, og de undervurderer kvinner over en lav sko. Ottar vet best, om en kvinne skulle våge å si at hun trives som hjemmeværende husmor eller sykepleier…! Er man ikke enige med dem på alle punkter så er man ingenting verdt er inntrykket man ofte får.

    Hendelsen med Kari Jaquesson (som ironisk nok representerer Ottar) viser bare hvor ufine noen av feministene er, og dette ødelegger selvsagt for de som virkelig jobber mot likestilling. Jaquesson er kanskje er av de mest dobbeltmoralske damene jeg vet om, og dersom du ikke kan argumentere for saken din uten å be en annen kvinne suge pikk så vet jeg ikke helt hvor god saken din er. At vedkommende hun sa det til var 17 år gjør ikke saken bedre, men det hadde vært like ille om hun var 45 år for den saks skyld.

    Bildet er hentet fra dette innlegget, anbefalt lesing!

    Om man sier man er feminist så risikerer man å bli assosiert med kvinner som brøler ut at de hater menn, om menn som har et elendig kvinnesyn (hva med kvinner som har elendig mannssyn egentlig?) og som mener alle kvinner som er hjemmeværende svikter kvinnesaken. Man blir assosiert med feminister som ikke respekterer at andre har andre meninger enn dem og som behandler og snakker ned om andre kvinner på en måte som vi aldri ville godtatt fra det motsatte kjønn. Mannfolk har vistnok et forferdelig kvinnesynn, men det har søren i meg mange feminister også, har dere hørt hvordan noen av dem snakker om andre kvinner? Kanskje særlig de som ikke er enige med dem, noe Kari Jaquesson viste oss med glans denne uka! Ja dette er satt på spissen, og dette gjelder selvsagt ikke alle, men det er slik det føles for veldig, veldig mange. Når vi da leser om hvordan feminister ble behandlet under parolemøte, vel, da forsvinner lysten til å engasjere seg enda mer.

    Som nevnt tidligere, jeg er veldig for likestilling mellom kjønnene,men ofte føler jeg faktisk at kvinnesaken handler mer om kvinners fordeler på bekostning av menn. Se bare på menn i barnefordeling saker, mor får ofte automatisk omsorgsretten og pappaer som vil se barna sine mer får ikke lov til det. Om en kvinne vil beholde barnet, mens barnefaren ikke vil det, (kanskje han ikke engang får vite noe før barnet er født) så har han ingen rettigheter da kvinnen har rett til å bestemme om hun vil beholde barnet. Uavhengig av hva barnefaren måtte ønske. Da må han sette seg pent tilbake og betale barnebidrag til ungen er 18 år. Joda det finnes mange gråsoner her, og jeg forstår det ikke blir lett å endre en slik ordning, men prinsippet står. Mannfolk som er hjemme med barna sine blir sett på som helter, mens det blir forventet at kvinnen skal engasjere seg, ellers er hun en dårlig mor. Mange stellerom er plassert på dametoalettet, hva med når menn har barna? Hvorfor er det feil at kvinner blir objektivisert, mens det er helt i orden at vi gjør det sammen med menn? Chippendales sier jeg bare…

    Kvotering av kjønn er også noe jeg er sterkt imot. Dersom jeg får en jobb, enten det er en lederstilling eller en jobb på Rema 1000 så skal jeg ha jobben fordi jeg er best kvalifisert for jobben. Ikke fordi jeg er kvinne, men fordi jeg er best. Finnes det bedre kvalifiserte menn enn meg, ja da fortjener de jobben. Jeg er for at kvinner selv skal kunne bestemme over egen kropp og sitt eget liv. Om drømmen er å være hjemmeværende husmor så burde det være like respektert som at en kvinne vil være i en lederstilling. Jeg synes det er helt greit at menn og kvinner er ulike og ønsker ulike ting, men det skal også være helt innafor om en jente vil kle seg ut som pirat og en gutt vil leke med dukker. Åh, det er så mye jeg kunne sagt om dette, men er jeg feminist?

    For meg, og mange i min generasjon så er ordet feminist rett og slett blitt et negativt ord. Et ord og begrep vi ikke ønsker å bli assosiert med, et ord vi overhode ikke kan identifisere oss med. Kvinner som Kari Jaquesson og hennes like ødelegger feminist begrepet og gjør at det, ihvertfall for meg, er blitt helt forvridd så det handler om noe helt annet. DET synes jeg kanskje er mer synd enn noe annet…

    Når man ikke engang klarer å behandle sine medkvinner med respekt, hvordan kan man forvente at menn skal gjøre det? Burde ikke likestilling handle om likestilling for BEGGE kjønn, og ikke bare kvinners rettigheter? Inntil feminisme faktisk handler LIKESTILLING så vil ihvertfall ikke jeg kalle meg feminist. 

    Helene ♥
    Se hva som skjer bak kullisene på snapchat ♥helenedrage