• 2
    Aug 2018
    5:09 pm

    Good vibes

    -annonselink for Ellos.no-

    Hei dere. Her er det fremdeles litt sommermodus merker jeg, eller… For å være helt ærlig så er jeg dødsliten om dagen og jeg kommer meg liksom ikke helt opp igjen. Jeg er utrolig stresset i hodet mitt, og får fremdeles ikke ting til å gå helt opp i opp. Verken i hodet mitt eller i virkeligheten. Jeg er helt ærlig lei av å ha det slik, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å komme i gjenge igjen. Sommeren er jo ganske så hektisk med tanke på jobb, og jeg tror vel det er det som har litt av “skylden”. Altså, ikke jobben i seg selv altså, men at det har vært mer hektisk enn jeg hadde forventet meg, og jeg har ikke vært flink nok til å prioritere meg selv. Heldigvis har jeg mange rundt meg som hjelper meg litt der, på tirsdag tok nemlig Julie og Frida (altså lillesøstrene mine) meg med på spa på Støtvig hotell! Jeg fikk en overraskelse til bursdagen min i februar og dette var altså planen deres. Det var så utrolig koselig. Vi slappet av i spa, spilte bowling, spiste god middag og bare slappet av og koset oss. Det trengte jeg virkelig.

    Hele antrekket er fra Zizzi // Sko fra Fila

    Egentlig tror jeg hele greia med operasjon, time med kirurgen, og usikkerheten rundt det hele plager meg mer enn jeg egentlig vil innrømme. Eller, plage meg gjør det ikke, men det stresser meg. Det ligger hele tiden og surrer i bakhodet, og i tillegg får man jo andres meninger, historier og synsinger på toppen av det igjen. Selv om jeg er åpen og ærlig om ting så er det jo ikke alt jeg deler, og dermed blir jeg også litt oppgitt over noen av rådene jeg får. Det er selvsagt teit av meg, jeg kan jo ikke forvente at folk vet alt jeg har prøvd når jeg ikke engang har fortalt det. Av og til klarer man imidlertid ikke å stoppe følelser. De bare er der, og treffer en som en bølge, så må man bare velge om man skal la bølgen gå videre eller om man vil surfe på den. (nå ble jeg filosofisk her).

    Nå er det jo kun en uke til jeg skal til kirurgen så forhåpentligvis får jeg litt ro i hodet etter det, og forhåpentligvis føler jeg meg mer trygg på valget mitt. Nå vil jeg en ting den ene dagen og det motsatte den andre dagen. Midt oppi all denne tenkingen så skal man jo også fungere både som sjef, kone, blogger og alt annet. I tillegg kjenner jeg litt på følelser om dagen som jeg ikke er så veldig glad for. Følelsen av at jeg er lite verdt fordi jeg er feit, og at livet sikkert blir bedre om jeg bruker størrelse 40 istedet for 48. Noe jeg selvsagt vet er bare BULLSHIT. Vel, der har dere ihvertfall en liten update fra meg, kanskje ikke den mest positive men jeg prøver bare å sette ord på tankene og følelsene mine så dere kanskje forstår litt hva som faktisk foregår. Ikke at jeg har helt oversikt selv da, haha! Fortsett å sende meg gode vibber dere, jeg skal nok finne ut av det <3 Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Jul 2018
    5:45 am

    Slankeoperasjon – fordeler og ulemper

     

    Det er ingen tvil om at valget om å ta operasjon eller ikke er et vanskelig valg. Et valg jeg tenker svært mye på. En dag er jeg veldig klar, mens den neste dagen tenker jeg at jeg ikke vil risikere det. Noen dager er jeg glad for å dele tankene med dere, mens i det neste skulle jeg ønske jeg aldri hadde sagt noe om det. Det går opp og ned med andre ord. Tidligere i uka takket jeg nei til å stille i et intervju om det hele fordi jeg i det minste ønsker å selv ha kontrollen over hva jeg deler/ikke deler. Særlig når holdningen min til det endrer seg så mye fra dag til dag. Valget om slankeoperasjon er jo vanskelig av flere grunner, og det er mange følelser i sving. Fremdeles føles det som om jeg er totalt mislykket om jeg velger operasjon, og at jeg da ikke lengre har noe å si. At jeg skuffer mange. Samtidig sitter man med følelsen om at det kanskje er nettopp dette som skal til.

    Uansett, om man legger følelser litt til side så er det jo både fordeler og ulemper ved en operasjon, akkurat som det er fordeler og ulemper ved det meste her i verden. Jeg skal prøve å liste opp noen av dem. Dette blir en personlig tekst, for det som er en ulempe for meg kan være en fordel for andre, og omvendt. Så dette er så absolutt ingen fasit, men mine tanker rundt det hele.

    FORDEL – Man får muligheten til å “starte på nytt”. Når man er operert er det jo visse regler man må følge for hvordan og hva man kan spise sånn helt i starten. i begynnelsen vil man neppe ha noe annet valg enn å følge disse, men etterhvert som tiden går må man jo selv virkelig gjøre en innsats for å få det til å holde. Slik jeg ser det får man på en måte en mulighet til å starte på nytt med å ta de sunne valgene som man kanskje ikke har klart å ta tidligere. Utifra det jeg har hørt så føler mange at de får en ny sjanse og at de i tillegg har litt ekstra press på seg, og jeg jobber helt klart best under press. Etter en operasjon har man 2 år på seg på å få inn de gode vanene, og når man da føler man har fått en ny mulighet er det kanskje lettere å ta de sunne valgene.

    ULEMPE – Man opererer ikke hodet. Altså, nå er det ikke en ulempe å ikke operere hodet, men det er i hodet man må jobbe for å få endringene til å sitte. En slankeoperasjon vil jo hjelpe deg ned i starten, men mye av jobben må man gjøre selv. Mye av den jobben man må gjøre sitter i hodet, og om man ikke har klart å få med seg hodet når man har gått ned i vekt tidligere… Vel, hvordan skal da en slankeoperasjon hjelpe? De fleste som har prøvd å jobbe med hodet vet jo hvor vanskelig det kan være? Jeg tenker at man virkelig må gå inn i seg selv før en operasjon og også få litt profesjonell hjelp på veien. Endre man ikke hodet så er nok veien tilbake til overvekt utrolig stor, selv etter en operasjon.

    FORDEL – Man ser resultater kjapt. Si hva dere vil, men det kan være ganske frustrerende å føle at man trener og trener og trener, men ingenting skjer. Med en operasjon vil man kjapt se at ting faktisk skjer. Et vekttapt på 1-2 kg i uka er ganske realistisk etter en operasjon, og denne fremgangen kan gi masse ekstra motivasjon for å gjøre de andre endringene som skal til.

    ULEMPE – Risiko for komplikasjoner. Som ved all annen kirurgi så er det selvsagt en risiko for komplikasjoner. Det er imidlertid lav risiko for alvorlige komplikasjoner som blodpropp, blødninger, infeksjon og lekkasje. Dødeligheten er også svært lav. Risikoen for mindre alvorlige komplikasjoner er imidlertid høyere, og mange melder om magesmerter, diaré, tretthet, gallestein, nyrestein, lavt blodsukker, og dumping. Faktisk melder hele 87% å ha opplevd en eller flere symptomer. Les mer om det her. De fleste melder allikevel om økt livskvalitet til tross for dette, men det er selvsagt noe man må ta med i betraktningen om man vurderer en operasjon.

    FORDEL – Mindre risiko for helseproblemer. En operasjon kan gi stor helsegevinst i form av bedret livskvalitet og forebygging av tilstander som diabetes, søvnapné, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, enkelte former for kreft, slitasje i ledd, fertilitets- og potensproblemer for å nevne noe. 70% av de som tar operasjonen har ikke lengre diabetes. Du får mindre press på kroppen når du sover, og generelt en lettere hverdag. Dette forutsetter selvsagt at du følger retningslinjene du får etter operasjonen med tanke på mat og bevegelse i hverdagen.

    ULEMPE – Overflødig hud og stigmatisering. Omtrent 30% av de som får slankeoperasjon må fjerne overflødig hud. Dette kan dekkes av staten, men kravene for å få det dekket er vist ganske strenge og ikke alle får det innvilget. Overflødig hud er imidlertid noe man kan oppleve om man går ned i vekt uten operasjon også, og da er det ikke gitt at man får det dekket da heller. Mange opplever også stigmatisering fordi slankeoperasjon er den “enkle” utvei hvor man ikke trenger å gjøre noe for å gå ned i vekt.

    FORDEL – Mindre risiko ved svangerskap. Ønske om å få barn står ganske sterkt hos meg om dagen, og ved en slankeoperasjon øker jeg både sjansene mine for å bli gravid, og om jeg blir gravid er det også mindre risiko for fosteret. Skulle jeg blitt gravid nå ville det blitt en risikosvangerskap, og dermed økt risiko for både barnet og meg. Etter en operasjon får man mer østrogen i kroppen og det blir lettere å bli gravid. Det anbefales imidlertid å vente 1-2 år etter en operasjon med å bli gravid.

    ULEMPE /FORDEL – Stort fokus på sunn mat. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om dette er bra eller dårlig. Det er jo ingen hemmelighet at man må ha stort fokus på mat etter operasjon. Det er mange retningslinjer for hvordan man skal spise, man skal ikke drikke med maten og man må spise lite og ofte. Det er ting man kanskje ikke kan spise mer, og man må spise mindre porsjoner av det man kan spise. Noen reagerer mer på ting enn andre, og i mange tilfeller må man bare finne ut av hva man tåler/ikke tåler på den kjipe måten. Samtidig opplever mange at man blir mer tilfredstilt med å spise mindre porsjoner. Jeg er redd for at fokuset blir så stort av man føler man mister seg selv på veien. Samtidig vet jeg at det kanskje er nettopp dette fokuset jeg trenger for å komme meg ditt jeg vil være. Det finner jeg nok ikke ut av før jeg er i situasjonen vil jeg tro.

    ULEMPE – Man må ta vitamin og mineraltilskudd resten av livet for å unngå mangel. Personlig anser jeg ikke dette som et stort problem, men det blir jo dyrt i lengden.

    Som dere ser er det mye å tenke på, og dette er ikke engang alle fordeler og ulemper. Jeg har imidlertid tatt med de jeg mener er mest viktig, og så vil det jo alltid være individuelle forskjeller for hva folk anser som en fordel og ulempe. Dette er også grunnen til at jeg ikke føler jeg har tatt et endelig valg, selv om jeg velger å gå videre med operasjon. Jeg kan fremdeles ombestemme meg, og det gjør jeg også fra uke til uke. Nå er jeg imidlertid så langt i prosessen at jeg like gjerne kan få alle faktaene på bordet før jeg bestemmer meg. Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 4
    Jul 2018
    2:02 pm

    Jeg vil, men får det ikke helt til

    -Sponset kjole-

    God onsdag dere! Jeg skulle egentlig jobbet kveld idag, men siden det står bursdagsfeiring på planen så fikk jeg heldigvis byttet den bort. Det er jo ikke hver eneste dag lillesøster blir 20 år tross alt. Dessuten har mamma lovet å bake krydderkake, og det vil jeg ikke gå glipp av. Her går det litt så som så om dagene. Jeg føler meg egentlig fremdeles ganske tom, sliter litt med humøret og kommer ikke helt igang med ting. Jeg har for eksempel 4 temaer til ny podcast som jeg virkelig vil lage, men jeg får meg ikke til å sette meg ned med det. Det samme gjelder blogginnlegg og det meste annet i sosiale medier. Kanskje det er varmen som gjør det om dagen? Flere som opplever det slik?

    Dermed går vel ikke mitt første delmål så altfor bra heller, såpass må jeg jo innrømme. Jeg prøver imidlertid å være flink med maten, kutte ned på pepsi max igjen og drikke masse vann. Bevegelse får jeg jo heldigvis en del av på jobben, samt med to hunder så går det jo unna. Målet er selvsagt også noen treningsøkter pr uke, men i denne varmen frister det overhode ikke. Nå frister det mer å gå rundt i deilige sommerkjoler, slappe av i sola med en god bok og drikke iskaldt vann med lime. Dermed sitter jeg med en følelse av at jeg rett og slett ikke får det helt til om dagen. Mye er tungt og slitsomt, og jeg kommer meg liksom ikke igang. Jeg går med en følelse av at jeg stadig burde gjøre mer, at jeg ikke gjør nok rett og slett. Derfor blir også dette innlegget illustert med bilder av meg i en pen kjole, for jeg har rett og slett ikke noe annet passende liggende blant de 40 000 bildene jeg har liggende på pcen. Ikke orker jeg å ta noen nye på egenhånd heller, det blir for mye stress, haha!

    Heldigvis har jeg kommet langt nok til å vite at jeg faktisk får til ganske mye, selv om det ikke alltid føles slik. Noen ganger tror jeg man bare må la følelser være følelser, og la det gå litt tid. Følelser er flyktige og endres stadig vekk, og noen ganger tror jeg det er lurt å ikke legge så mye fokus på dem. Ikke overtenke altfor mye. Kanskje man bare ha en dårlig dag, eller en dårlig uke? Det må faktisk være lov tenker jeg. Mange føler nok et press rundt dette med sosiale medier, spesielt bloggere, influencere og lignende, men til syvende og sist er jo bare vi mennesker vi også. Så om jeg er litt stille noen ganger så er det ikke noe galt, jeg bare trenger litt tid noen ganger. Med det ønsker jeg dere en fantastisk onsdag videre, nyt livet og husk å puste med magen.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 29
    Jan 2018
    6:12 pm

    Å løfte blikket…

    -Inneholder reklame for Ellos.no-

    God kveld dere. Egentlig skulle dette innlegget kommet ut til morgenen idag, men det gikk litt for fort for meg, og igår følte jeg for en aldri så liten time-out. Jeg må innrømme at ting og livet generelt føles mye lettere idag som jeg faktisk har lagt kortene på bordet. Jeg har vært så utrolig sliten og lei i det siste, men idag kjente jeg virkelig at energien kom tilbake igjen. Det har vært en knall dag på jobb, og jeg ser generelt mye lysere på ting. Kanskje dette har gnagd med på meg enn jeg faktisk trodde? Uansett, før jeg fortsetter så må jeg si TUSEN TAKK for all den positive feedbacken jeg har fått ikke bare det siste døgnet, men også den siste uken. Det har vært utelukkende positiv respons, og det er jo helt utrolig. Jeg må helt ærlig innrømme at det hadde jeg virkelig ikke trodd da jeg la det ut, og det var jo også noe av grunnen til at jeg var så forbanna nervøs.

    (annonselenker) Girl Boss tskjorte // Kåpe Helle (finnes også i sort og blå) // Hvite sneakers 

    Det er kommet noen tilbakemeldinger på at de ikke tror jeg har prøvd alt, men til det vil jeg bare påpeke at det ikke er alt dere ser her på bloggen. Jeg tror for eksempel ikke jeg har fortalt om den gangen jeg havnet på sykehuset etter å ha tatt ulovlige piller (anbefales IKKE), alle pulverdietter, de 2 andre gangene jeg har gått ned 30 kg osv. Jeg tar det ikke som kritikk altså, men jeg vet egentlig ikke hva mer jeg kunne prøvd som jeg ikke allerede har forsøkt ved flere anledninger. Særlig ikke når jeg hører hva andre mener er å prøve å gå ned i vekt… Skal jeg ta det i betraktning har jeg virkelig prøvd mer enn mange andre. Jeg vil også påpeke at selv om jeg sier at JEG føler meg mislykket, udugelig og ja, alle de vonde følelsene jeg sitter med, så mener jeg ikke det om andre av den grunn. Jeg mener så absolutt ikke at man er mislykket om man velger operasjon. Dette er følelser jeg sitter med og som jeg objektivt sett forstår er dumme, men følelser er nå følelser.

    Mange av spurt om jeg kommer til å dele mine erfaringer på den nye veien jeg nå går, og jeg tror jeg kommer til å gjøre det. Jeg vil gjerne gi folk litt mer innsikt, og siden mange vet alt jeg allerede har gått igjennom med vektnedgang så kanskje flere kan forstå at det ligger ganske mye bak. Nå er det imidlertid taushetsplikt på Start kurs gruppene så her må jeg være veldig forsiktig. Det synes jeg er en utrolig flott ting, og jeg vil ikke at noen på min gruppe skal føle at de ikke kan være ærlige pga meg. Så det blir isåfall veldig generell informasjon for å gi dere et lite bilde. Dere skal uansett få være med på veien videre, det er det ingen tvil om. Så fremover vil jeg samle disse innleggene i kategorien Veien til mestring. Så får jeg gå den veien skritt for skritt, og håpe at det kommer noe godt ut i enden, uansett hva valget nå ender opp med å bli.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Jan 2018
    9:57 am

    Aldri perfekt, men alltid ærlig

    -Sponset treningstøy Bara Sportswear-

    God morgen dere! Jeg klarte aldri å komme meg inn på bloggen igår. Et av årets nyttårforsett må definitivt være å bli flinkere til å ta ting på sparket, så fort noe ikke går som planlagt så går jeg jo helt i kjelleren, haha! Altså, misforstå meg rett, ikke helt i kjelleren som at jeg blir lei meg og utafor, men som i at jeg ikke får noen verdens ting gjort. Slik sett er jeg dårlig på å være spontan, selv om jeg kan være veldig spontan på andre områder. Energien er også litt ekstra lav idag siden jeg faktisk kom meg avgårde på trening igår, og det merkes godt i kroppen. Trening gir absolutt energi, men man må liksom igang litt først. Det må ihvertfall jeg, så nå er målet å bite tennene sammen og holde ut. Så får treningen prioriteres over noe annet i en periode.

    Noen ganger må man bare komme til det punktet hvor man er lei av å være lei, og der er jeg definitivt nå. Tidligere i desember skrev jeg jo om at jeg hadde vanskelig for å i det hele tatt se en mulighet for å få livsstilen jeg ønsker. Slik er det absolutt ikke nå mer. Jeg ser muligheter, jeg ser løsninger, jeg vet hvordan jeg kan få det til. Jeg må bare få hodet litt med meg på veien igjen, og ikke minst prioritere. Jeg mener definitivt at man skal planlegge treningen inn i det livet man lever, og ikke planlegge livet rundt treningen. Samtidig er det ikke til å komme ifra at man også må prioritere selve treningen om man ønsker en endring.

    Igår delte jeg også litt vonde tanker på Snapchat når jeg brått så meg selv på kamera og omtrent ikke kjente meg selv igjen. Jeg tror det er viktig å kunne dele slike tanker underveis også. Dette er jo tanker mange har, men mange tror nok også de er alene. Heldigvis er vi ikke det, og jeg tror vi som samfunn kan komme langt ved å også dele de vonde tankene. De snappene ligger fremdeles ute om du vil se dem. Jeg er overhode ikke perfekt, men jeg prøver i det minste å være ærlig midt oppe i det hele. Forhåpentligvis gjør det en forskjell!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 5
    Sep 2017
    5:00 pm

    Igår gav jeg opp

     

    De siste årene har jeg fått mange slag i trynet, urettferdig mange synes jeg ihvertfall selv. Nå er jeg ikke fan av å legge skylden på andre, men jeg føler helt ærlig at mye av det er ufortjent. For hvert slag har jeg reist meg opp igjen, fightet videre, funnet andre muligheter, åpnet nye dører. Tenkt at bare jeg holder ut litt til nå, jobber litt hardere, litt lengre, DA vil alt ordne seg. Bare dette går i boks så blir det lettere. For så få et nytt slag i trynet. Oppi det hele har jeg prøvd å være positiv, blitt lei meg der og da, men hold motet oppe. Til tross for milde depresjoner og Når jeg imidlertid fikk enda et slag i trynet igår, et stort et som jeg ikke så komme, så gikk jeg rett i kjelleren. Jeg gav rett og slett opp.

    Jeg gråt og gråt, og de mørke tankene begynte å komme for full styrke. Mørke tanker som har ligget lenge i en mørk krok og tittet frem av og til. En kort periode vurderte jeg virkelig å gi opp alt, og de tankene skremte meg. Jeg så ingen grunn til å fortsette og følte virkelig at alt var tapt, at det ikke var noe håp. Så fikk jeg grått ut, roet meg ned, blitt litt forbanna. Snakket med noen som ikke bare fortalte meg at “det ordner seg nok”. Det er kanskje det verste jeg hører når jeg har det kjipt, for det gir meg så utrolig lite. Nei, det er ikke alltid det ordner seg, og om det ordner seg så gjør det ikke det ved å lene seg tilbake og håpe. Nei, man må jobbe for det, jeg må ha en strategi, vite hvordan jeg skal gå frem.

    Som alltid når man deler slike ting får man en del tilbakemeldinger, og jeg er så glad for at 99,5% av alle tilbakemeldinger har vært utrolig fine. Jeg er glad for at jeg har en slik arena hvor jeg kan dele tanker og følelser, og på veien gjøre noe bra for andre. Noen må selvsagt påpeke at “andre har det verre” og for meg er ganske det verdens dummeste utsagn! SELVSAGT er det andre som har det verre enn meg, jeg er faktisk utrolig heldig i motsetning til mange andre. Det betyr imidlertid ikke at mine følelser ikke er ekte og reelle, det får da ikke meg til å føle meg bedre at andre har det verre? Hvordan mener egentlig noen at det er en god måte å trøste og støtte noen på? Ikke vet jeg… Noen mener sikkert også at man ikke burde dele slike alvorlige ting, men jeg tror det er viktig. Jeg tror det er viktig at vi tørr å være sårbare, at vi tørr å vise at livet av og til er kjipt, og at vi faktisk blir både deprimert, lei oss og skuffet av og til. Det er en del av livet, det er noe alle opplever, men som svært få faktisk snakker om.

    Jeg har det bedre idag. Jeg har en viljestyrke av uante dimensjoner, og jeg gir meg ikke. Jeg ber om hjelp når jeg trenger det, jeg finner nye løsninger, nye muligheter. Samtidig må jeg ha lov til å bli skuffet, deprimert og lei meg. Psykiske lidelser er ikke noe man skal spøke med, eller ta lett på. Det gjør jeg ikke heller. Føler du deg deprimert og har vonde tanker, snakk med noen. Be om hjelp. Du må faktisk ikke takle det alene. Du er ikke mislykket fordi du er i en vond situasjon du ikke kommer deg ut av, om du ikke kan se løsninger. Det er et tegn på styrke å be om hjelp, ikke svakhet. Det håper jeg dere alle husker. Livet mitt går fremover, kanskje ikke på den måten jeg ønsket, men når en dør lukkes åpnes forhåpentligvis en ny. Takk for alle fine meldinger, det betyr utrolig mye for meg, mer enn dere aner. Idag skal jeg få lov å være sur og lei, og imorgen er det en ny dag.

    Takk for at du leste

  • 7
    Jun 2017
    9:36 pm

    Dere har rett

     

    Jeg valgte å slette innlegget jeg skrev tidligere idag, men før det blir noen spekulasjoner. Jeg valgte ikke å slette innlegget fordi jeg ikke tåler kritikk, denne gangen heller fordi jeg tok kritikken til meg. Fordi, dere har helt rett. Hver eneste en av dere, både dere som har lagt igjen positive kommentarer, og dere som har lagt igjen mer kritiske kommentarer. For om jeg skal fortsette å være blogger og gjøre så mye positivt som jeg faktisk gjør, så må jeg takle at noen er uenige med meg. Jeg må takle at noen leser ting mellom linjene som ikke er der, at jeg kommer til å bli misforstått, både med vilje og pga misforståelser. Det kommer garantert ikke til å være lett, det kommer til å føles ekstremt urettferdig, jeg kommer til å reagere, men det vil skje.

    Jeg kan ikke blokkere folk bare fordi de er uenige med meg, men akkurat det må jeg faktisk påpeke at skjer ekstremt sjeldent. De jeg blokkerer kommer som regel både med personhets, ekle kommentarer og lignende, men jeg kan også glippe. Jeg kan også gjøre feil, men jeg har i det minste baller (vagina?) nok til å innrømme det og prøve å rette opp. Det er mer enn hva mange andre kan skryte på seg. Jeg er menneskelig jeg også, og når det føles som om enkelte personer kun skal kommentere når de har noe å ta meg på, vel, da blir man lei. Men dere har rett… Jeg må tåle at folk ikke er uenige, og jeg må virkelig begynne å bry meg om all den positive feedbacken jeg får. Innse at jeg ALDRI kommer til å gjøre alle fornøyde, at noen alltid vil ha noe å ta meg på, finne noe å kritisere. Jeg sier ikke at det er riktig, men slik er det blitt.

    Når alt kommer til alt så er det jeg som vet hva jeg mener, hva jeg står for. Selv om noen ønsker å oppfatte teksten min som at jeg snakker nedsettende om andre så vet jeg det ikke stemmer. Jeg vet at jeg ikke oppfordrer til overvekt selv om noen velger å overse alle fakta og hevde dette. Jeg vet hva jeg prøver å formidle, og bare tenk hvor mange av dere som faktisk innser det 🙂 Hvor mange som ser de gode poengene jeg faktisk føler jeg har og som får noe ut av det. Det begynner å bli ganske mange, og det betyr uendelig mye for meg. Mer enn jeg kanskje klarer å vise. Jeg er en lidenskapelig person, jeg føler mye, av og til for mye. Og ja, av og til gjør jeg en liten sak så uendelig mye større enn det trenger å være, og det tar litt tid før jeg innser det. Slik er jeg som person, lidenskapelig, med mye følelser og med en sterk sans for rettferdighet. Å bli urettferdig behandlet, eller se andre blir det, trigger virkelig noe i meg, men jeg ser også at jeg må bli flinkere til å la det gå. Livet er urettferdig, og det er ikke alle kamper man kan ta.

    Med det mener jeg selvsagt ikke at man ikke skal stå opp for seg selv, og godta å bli tråkket på, men noen ganger må man velge om det er verdt å bruke tiden på. For hvorfor skal jeg bruke tiden min på noen som har bestemt seg for at slik er det, og ikke engang gidder å høre min side av saken? Det er det jeg kanskje synes er mest vanskelig… For jeg tar gjerne en diskusjon, men når jeg får kritikk, og jeg svarer for meg, forklarer at jeg kanskje ikke mente det på måten vedkommende oppfattet det på, og det bare blir ignorert… Vel, for meg blir ikke det da særlig “konstruktiv kritikk”. Jeg mener fortsatt jeg må få lov å reagere og si ifra når jeg mener noe er feil, men om det går inn det ene øret og ut det andre på personen jeg diskuterer med? Vel, da må jeg faktisk bli flinkere til å legge det fra meg, og gå videre. Gå videre med det jeg mener er riktig og viktige saker å ta ut, uansett om noen ikke forstår det. Men jeg må slutte å la det gå sånn inn på meg. Da kan jeg faktisk ikke blogge, om jeg ikke tåler/takler at noen er uenige med meg. Det kan faktisk ikke bli en stor sak hver gang, det er slitsomt for dere, og ikke minst slitsomt for min del. Jeg har gått rundt med en klump i magen i hele dag, og det føles helt ærlig ganske bortkastet for noe som egentlig, når alt kommer til alt, er en liten fillesak. Jeg vet hva jeg mener og hva jeg står for, og 90% av dere vet det også. Det er faktisk mer enn godt nok 🙂 Så får de resterende 10% tro hva de vil tro, for det tror de faktisk uansett.

    Jeg er bare et menneske. Jeg gjør feil, jeg har følelser, jeg reagerer, og jeg kan ikke garantere at det ikke skjer igjen. Men jeg kan være såpass ærlig at jeg innrømmer feil, at jeg prøver å ta til meg kritikk og gjøre positive endringer innenfor de rammene jeg mener er riktige. Så tusen takk for alle kommentarer av alle slag de siste dagene, dere har virkelig gitt meg noe å tenke på.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 3
    Mar 2017
    12:38 pm

    Et personlig fengsel

     

    Noen ganger sitter jeg med følelsen av å sitte i et fengsel. At jeg befinner meg bak et gitter som jeg ikke klarer å komme meg igjennom. På andre siden ser jeg alle de tingene jeg ønsker å gjøre, ting jeg ønsker å få til, livet jeg ønsker å leve. Jeg føler at jeg egentlig vet hva jeg vil, hvordan jeg vil gjøre ting, og hva slags livsstil jeg ønsker å leve, men jeg klarer bare ikke sette det ut i livet. Jeg klarer ikke bryte gjennom gitteret og bare gjøre det. Istedet finner jeg unnskyldninger, forteller meg selv at jeg bare skal “slappe av” en dag til så skal jeg virkelig begynne å ta tak i ting. Resultatet er at jeg føler meg like sliten dagen etterpå, og at jeg må ta tak i ting for å føle meg mindre sliten, men nå føles alt som et ork. Selv ikke de vanlige tingene som gir meg glede gir meg noe som helst om dagen, og det mest slitsomme er uten tvil alle tankene. Alle de negative og destruktive tankene som suger energi ut av meg, og får absolutt alt til å virke håpløst. Selv om fornuften min skriker at det er ikke håpløst, du kommer deg ut av dette, så sier kroppen noe helt annet.

    Det er vondt, tungt og vanskelig. Jeg sitter her også med dårlig samvittighet ovenfor dere som følger meg, selv om jeg vet en slik tankegang bare er idiotisk. Det er jo så mange som ser opp til meg, jeg burde gi motivasjon og glede tilbake. Istedet sitter jeg her og føler meg mislykket, udugelig, klarer ikke å se for meg at noen kan finne meg motiverende samme hvor mye jeg prøver. Samtidig er jeg ikke en person som gir opp. Jeg vet jeg må fortsette, fortsette å prøve, fortsette å snakke om det, fortsette å be om hjelp. Jeg var hos legen igår og tok noen viktige steg for veien videre. Idag skal jeg møte en venninne i Oslo som jeg vet vil muntre meg opp. Jeg har nye prosjekter på gang, ting jeg virkelig gleder meg til å komme igang med. I tillegg jobber jeg med hodet, hver eneste dag. Det gir resultater, jeg ser fremgang og jeg fokuserer mye på det som føles viktig for meg. På de tingene jeg ikke har så lyst til, men som jeg vet får meg til å føle meg bedre. Et sted må man jo starte, ikke sant?

    Jeg vil heller være et forbilde ved å være meg selv, ved å være ærlig om denne perioden jeg går igjennom. Istedet for å late som alt er fint og flott, og komme med inspirerende quotes som jeg kanskje ikke tror på selv engang. Akkurat nå føles det ikke naturlig å dele treningstips, nye innkjøp og ny frisyre. De type ord klarer jeg rett og slett ikke å få ned på papir, for dette er så altoppslukende at det er vanskelig å fokusere på andre ting. Jeg vet gleden kommer tilbake igjen, at jeg snart kommer meg gjennom gitteret. Da vil jeg nok dele som vanlig igjen, den dagen gleder jeg meg til.

    Takk for at du leste 

  • 13
    Feb 2017
    7:08 am

    Derfor blir jeg frustrert over gode råd

     

    Hvordan kan det være frustrerende å få gode råd?

    Jeg synes det er litt vanskelig å skrive dette innlegget til dere. Er det noe jeg virkelig ikke ønsker så er det at dere skal tro jeg ikke setter pris på alle dere som tar dere tid til å legge igjen kommentarer, råd, og andre fine ord. For jeg gjør virkelig det! Samtidig vil jeg gjerne være ærlig med dere, og forklare litt rundt tankegangen min, og jeg tror også flere kanskje kan kjenne seg igjen i det. Helt siden bloggposten min om hvordan jeg egentlig har det om dagen så har jeg fått massevis av kommentarer, meldinger og mail. Det er en helt utrolig følelse at det er så mange som støtter meg der ute, og vil vise at de er der. Noen deler også sine egne tanker og opplevelser, og noen kommer med det som garantert er ment som gode råd. Allikevel har jeg merket at mange av disse rådene har irritert meg litt. Det at jeg blir irritert over gode råd er frustrerende i seg selv, for burde man ikke hoppe i taket over gode råd når man er i en dårlig periode? Hva er egentlig galt med meg? Er jeg bare utakknemlig?

    Jeg føler virkelig ikke at jeg er det, og selv om jeg ikke direkte ber om råd så forstår jeg jo at folk har en ønske om å hjelpe. Samtidig opplever jeg det som veldig frustrerende å få råd som “Ja, men hva om du bare begynner å gå turer da?”, “Kan du ikke bare gå til en psykolog?”, “Hva om du bare beveger deg mer?” eller “Kan du ikke bare kutte ut sukker?”. Som om jeg ikke allerede vet hva jeg skal gjøre for å gå ned i vekt? Jeg er utdannet personlig trener og kostholds veileder. Jeg vet strengt tatt hva jeg må gjøre, og jeg har vel også strengt tatt prøvd alle disse rådene. Det handler jo ikke om at jeg ikke vet hva som er bra for meg. Det handler ikke om at jeg ikke kan regne kalorier inn og ut, eller at jeg er usikker på trening. Noen ganger bare er det ikke så enkelt som det kanskje virker utenfra. Dette gjelder garantert ikke bare meg, men også andre. Alle har sine egne grunner, og det er ikke alltid man vet hva de er.

    Jeg tror jeg blir frustrert og irritert fordi disse rådene antyder at jeg ikke har kunnskapen som trengs. Fordi disse rådene antyder at det er en enkel løsning på problemet når jeg sitter her og føler det er så uendelig mye mer komplekst enn å “bare” begynne å spise litt mindre. At dette handler om mer enn kun overvekt alene, det hadde på en måte gjort det enklere…  Jeg føler meg på en måte udugelig nok fra før, å få høre at det “bare” er å gjøre slik og slik gjør egentlig litt vondt. Jeg personlig ender ihvertfall ikke opp med å føle meg bedre. Akkurat det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i, ikke bare når det gjelder vekt. For eksempel om andre mener det “bare” er å gå fra mannen sin, eller at man “bare” må slutte å bry seg om folk som snakker stygt om en. Det er ikke så enkelt i alle tilfeller, selv om det kan virke slik om man ikke er i situasjonen selv.

    Samtidig, jeg vet jo at det overhode ikke er slik ment fra de som kommer med disse rådene, og dermed blir det kanskje enda mer sårt. For man setter jo pris på at folk bryr seg, men noen ganger ønsker man kanskje bare litt støtte og fine ord, og ikke så mange råd. Er det helt forferdelig å si? Selv om jeg sier at jeg er usikker på veien videre, så vet jeg fremdeles hva jeg må gjøre. Det føler jeg ihvertfall selv. Det gjør meg antagelig mindre mottagelig for generelle råd fordi jeg føler jeg trenger mer spesifikke råd som går direkte på min situasjon, og sånt er jo ikke så lett å dele på en blogg. For at jeg trenger noen gode råd på veien videre er det ingen tvil om altså, jeg tror overhode ikke jeg er allvitende og perfekt.

    Jeg håper dere kan se litt hvor jeg kommer fra, og at dere også ser at jeg ikke mener å være utakknemlig. Dette er bare mine tanker, min følelser opp i en hektisk og vond periode, og det er egentlig ingen fasit. Kanskje ser jeg helt annerledes på det om noen måneder og angrer på at jeg skrev dette innlegget? Jeg aner virkelig ikke. Samtidig føler jeg det er viktig for meg å dele disse tankene. Kanskje er det mange som kjenner seg igjen? Uansett håper jeg dere som følger meg og kommer med fine kommentarer ikke tar dette ille opp, for det er overhode ikke min hensikt 

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 31
    Jan 2017
    3:19 pm

    Hvor går veien videre?

     

    TUSEN TAKK!

    Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde forventet en del respons på gårdagens innlegg, men så mange fine ord og tanker for dere hadde jeg ikke sett for meg. Jeg er utrolig takknemlig og veldig ydmyk over hvor mange som har tatt seg tid til å skrive til meg. Alt fra lange meldinger til bare et enkelt hjertet. Det betyr så utrolig mye for meg uansett. Siden jeg nå først har vært ærlig om det så må jeg også innrømme at jeg kjenner jeg ikke er så veldig mottakelig for gode råd og tips akkurat der jeg er nå, men jeg setter uansett pris på det. Det handler mer om situasjonen jeg er i akkurat nå fremfor rådene jeg får. Selv om det føltes godt å endelig skrive om det så føler jeg meg seriøst helt tom idag, og jeg vet liksom ikke helt hva strategien min er. Jeg føler meg helt tappet for energi, og vil helst bare sove helt til imorgen. Samtidig vet jeg ikke helt om det er løsningen om dere skjønner.

    Så hvor går egentlig veien videre? Jeg vet ikke… Jeg vet bare at jeg vil fortsette å blogge, fortsette å spre inspirasjon og motivasjon. Finne tilbake til treningsgleden, motivasjonen og hverdagen som jeg egentlig elsker, men som føles så uendelig fjern akkurat nå. Bloggmessig kommer jeg også til å gjøre en del endringer, forhåpentligvis vil både dere og jeg merke positive endringer. Først og fremst vil jeg fortsette å være ærlig om tiden fremover og hvordan jeg jobber med meg selv fremover. Noen å snakke med blir det første steget slik at ikke overspisingen fører til noe mer… Samtidig må jeg innrømme at det fremdeles er vanskelig… Vanskelig fordi overspising av mange bare blir ansett som manglende viljestyrke og kontroll. Man kan jo bare ta seg sammen og spise sunt er holdningen mange har. Egentlig handler det om mye mer, ting man egentlig ikke engang kan forklare eller er helt sikker på selv.

    Jeg jobber på videre, for jeg vet det ikke er et dårlig liv. Bare en dårlig periode som jeg er sikker på at jeg kommer meg ut av. Jeg er sterk, og jeg har alltid vært det, selv om jeg i perioder synes veldig synd på meg selv. Jeg kommer meg igjennom det her også, særlig når jeg har så mange av dere flotte følgere i ryggen. I tillegg har jeg utrolig flotte folk rundt meg til daglig som vil gjøre meg bedre. Jeg føler meg faktisk utrolig heldig slik sett 🙂 Så får vi bare se hvor veien går videre, men jeg satser uten tvil på at det går oppover. På en eller annen måte går det oppover til sist, tror dere ikke?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage