• 7
    Sep 2017
    9:42 am

    Jeg kommer ingen vei på den måten

    -Annonselinker-

    En ting jeg setter mest pris på ved å blogge er kanskje alle tilbakemeldingene jeg får fra de som følger meg. Jeg får innblikk i utrolig mange liv, mange ulike historier og ulike måter folk tenker på. Ikke minst er det en utrolig følelse å se at man faktisk gjør en forskjell for mange, at man klarer å påvirke mange i en positiv retning. En retning hvor man innser hvor bra man faktisk er, at man ikke må på treningstudio for å føle seg bra, eller se ut på en viss måte for å ha suksess. Jeg setter kanskje pris på dette også fordi dette er følelser jeg sitter med selv. Følelser om å ikke være bra nok, ikke være vellykket nok. Så når jeg får meldinger fra dere som følger meg så er det like mye en påminnelse til meg selv på en måte. Det er så utrolig lett å sammenligne seg med andre i dagens samfunn, men helt ærlig dere? Jeg kommer ingen vei med å sammenligne meg selv med andre!

    Det går en veldig fin grense mellom å finne inspirasjon til å gjøre endringer og tenke annerledes, og det å sammenligne seg med andre. Det første tror jeg er veldig positivt, det andre er bare negativt. For om jeg hele tiden skal fortelle meg selv at jeg burde være slankere, ha flattere mage, trene like ofte som hun bloggeren på instagram, bruke mer sminke eller være høyere så skal jeg love dere at jeg ikke ville hatt det så bra. Noe forøvrig de siste dagene er et godt eksempel på. Jeg har vært skikkelig slem mot meg selv de siste dagene, og det påvirker meg enda. Å hele tiden fortelle en selv at en ikke er god nok fører til at man hater seg selv, hater kroppen sin, føler man aldri gjør noe bra nok, og hele dagen går med på å tenke på hvordan man kan endre seg selv. Slutt med det, vi kommer INGEN VEI ved å tenke på den måten. De siste dagene har jeg ikke gjort annet enn å fortelle meg hvor udugelig jeg er, hvor mislykket jeg er som ikke eier eget hus, ikke har barn enda og fremdeles føler jeg surrer rundt. Selvsagt påvirker det hodet, og det gjør at en bare graver seg dypere og dypere ned. Man kommer rett og slett ingen vei.

    Antrekk: Topp fra Lindex (lignende her)// Belte fra Zizzi // Skjørt fra Zizzi // Veske fra Morris // Sko kjøpt på Nordby

    Man må snu tankegangen, fokusere på det vi faktisk får til, lære oss å elske oss selv til tross for at vi ikke er perfekte. ALT blir faktisk bedre og lettere om man innser sin egen verdi, og at denne verdien ligger i hvem du er som person. At selv om det er ting du ikke får til, så er det også MYE MER du faktisk får til. Alle egenskapene som gjør deg til deg, og som ikke endrer seg uansett om vi veier 100 kg eller 50 kg. Det betyr ikke at du ikke skal trene, bevege deg og ta vare på kroppen, men gjør det fordi det GIR deg noe. Det er en vesentlig forskjell. At andre er bra betyr ikke at du ikke er det, men vi har alle forskjellige styrker og svakheter. Vi må alle skape vår egen vei tror jeg. I dårlige perioder er det altfor enkelt å tenke på alt vi ikke har, alt vi ikke får til, og det vi faktisk får til virker så lite i forhold. Samtidig, dette er en treningssak, som alt annet, og jeg tror denne treningen er mye av grunnen til at jeg kommer meg raskere gjennom dårlige perioder nå enn tidligere.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 1
    Mar 2016
    8:51 am

    Selvtillit defineres ikke av flat mage og sprettrumpe

    Selvtillit kommer innenifra og burde ikke handle om kropp. Lett å si, så vanskelig å gjennomføre…

    De siste ukene har det vært voldsomt diskusjon rundt plastiske operasjoner og bloggere som fronter dette. Neser opereres, pupper forstørres og rumper fikses på, alt med et håp om å bedre selvtilliten. Tidligere i uka hadde jeg en prat med en jente som jeg bare ble helt hodegrus imponert over, men hun hadde ikke sjans til å se dette selv. Alt fokuset var på at hun ikke var bra nok pga noen strekkmerker på magen og at armene ikke var så faste etter en stor vektnedgang. En vektnedgang som jeg av erfaring har krevd både ståpåvilje, disiplin og en god dose hard arbeid. Det gjorde meg trist, skikkelig trist, og jeg prøvde alt jeg kunne å sette ting i perspektiv.

    Saken er av selvtillit kommer fra innsiden og det er her vi må jobbe med oss selv. Selvtillit handler om hvilken verdi vi tillegger oss selv og hvilken tro vi har på oss selv i forhold til det vi gjør og får til. Selvfølelse derimot handler om i hvilken grad vi er glad i oss selv og er ofte knyttet til selvinnsikt. God selvtillit og god selvfølelse kommer ikke automatisk, selv om kroppen blir “perfekt”. Jeg har skrevet om det mye når det gjelder vektnedgang også, livet blir ikke automatisk bedre fordi du ser et tall du liker på vekta eller fordi du har mellomrom mellom lårene. Akkurat som livet ikke nødvendigvis blir bedre fordi du får store pupper eller rett nese. Den dårlige selvtilliten ligger der enda, for det handler om hvordan du ser på deg selv, og da finner du garantert noe nytt du er misfornøyd med istedet…

    Det skremmer meg at flere og flere føler for å operere seg for å få bedre selvtillit, det er ikke i utseende problemet ligger. Det sitter i hodet og her har vi virkelig en stor jobb å gjøre. Alle snakker om at de har komplekser, men komplekser er egentlig en ganske stor greie. Det er stor forskjell å ha kompleks for noe, og være misfornøyd med noe, og jeg føler mange misbruker begrepet. Komplekser vil du alltid ha, og blir du kvitt et finner du garantert et nytt et, vi er nødt til å lære oss å akseptere oss selv. Det finnes faktisk ting som er viktigere enn sprettrumpe og flat mage, som hvordan du behandler andre. Empati, ydmykhet, en god personlighet, om du heier andre opp og frem, at du stadig gjør ditt beste. Jeg kan nevne i fleng.

    Jeg har veid mindre enn jeg gjør nå (og i andres øyne sett mye bedre ut), og jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke gjorde meg mer lykkelig. Flatere mage og mindre lår gjorde ikke at jeg følte jeg var mer verdt. Joda,  jeg tok kanskje flere lettkledde bilder og var stolt av jobben jeg hadde gjort, men jeg følte meg fremdeles ikke bra nok. Jeg følte meg stadig mislykket, og det er en kjip følelse. Idag er heldigvis saken en helt annen idag fordi jeg har jobbet med meg selv, tankegangen og min egen selvfølelse underveis. Det i seg selv var kanskje hardere enn selve vektnedgangen på en måte. Jeg veier kanskje mer idag, har større mage igjen og alt, men min selvtillit er en helt annen sak 🙂 Jeg vet at jeg er bra nok, jeg vet jeg har mange gode sider og at verdien min ikke kun defineres utifra noe så uforutsigbart som utseende. Det gjør ikke at jeg ikke jobber for å bli bedre, men det gjør at jeg kan være fornøyd og ikke hate mitt eget speilbilde mens jeg gjør det. Det er en digg følelse!

    Ja det er et konstant press fra samfunnet og de rundt oss, men samtidig er det også opp til oss å ta avstand fra det. Media får jo ture frem som de vil fordi det er det folk kjøper, og vi må også ta et vist ansvar. Ikke bare gjøre oss selv til hjelpeløse offer for omverden uten egen bestemmelsesrett. Det er ikke lett, det må jobbes med hver dag, og noen dager føles det håpløst. Prøv imidlertid å sett ting i perspektiv. Hvorfor er du for eksempel venn med de du er venn med? Fordi de har en fin kropp, eller fordi de har en fin personlighet? Hvorfor skal svaret være noe annerledes når det gjelder oss selv? 🙂

    Mange sier de skulle ønske de kunne tenke som meg og ha min holdning til sin egen kropp. Vel, start å jobbe med hodet og din egen selvtillit og selvfølelse er mitt råd. Selv om jeg gikk ned 60 kg så var det først da jeg begynte med hodet at endringene virkelig kom! Kanskje ikke den hurtigløsningen mange ønsker seg, men dette funker i det minste. DU ER GOD NOK! ♥ Gjenta det i speilet hver dag til du tror på det.

    Helene ♥
    Se hva som skjer bak kullisene på snapchat ♥helenedrage