• 2
    Nov 2017
    10:18 am

    Jeg har ikke tid til å hate meg selv

    -Sponset kjole-

    Det er ikke alltid lett å være i sosiale medier og stikket hodet frem. Nå snakker jeg ikke om de tingene som mange kanskje først tenker på, dette med nett troll og hets. Idag tenker jeg mer på ting som at folk tror det de vil tro om deg uansett hvor mye hvor mye du sier noe annet, og det at folk trekker rare konklusjoner utifra det du gjør. Ofte er det konklusjoner som overhode ikke har noe hold i virkeligheten. Jeg aner ikke hvor ofte jeg får høre “teorier” om hvorfor jeg la ut det bildet, om at jeg sikkert er usikker på meg selv fordi jeg tar bilder der jeg viser mye hud, eller hva jeg egentlig mente med den setningen. Noen mener vist de har “knekt koden” og jeg er vist både nedlatende mot overvektige og egentlig dypt ulykkelig og usikker ifølge noen. Ofte føler jeg faktisk disse tingene er mer slitsomme enn netthets, det er jo tross alt ikke hyggelig å stadig få beskjed om at man er slik og slik, og man selv føler det overhode ikke stemmer. Særlig når det er på bakgrunn av en enkelt setning eller et eneste bilde.

    Noen ganger får disse menneskene meg til å føle at jeg burde hate meg selv. At jeg burde være misfornøyd med kroppen min, at jeg slå meg selv ned for alt jeg ikke får til. At jeg lever i fornektelse og egentlig burde innse hvilket forferdelig menneske jeg er som bare lurer meg selv. Heldigvis går det fort over, for vet dere hva? Jeg har faktisk ikke tid til å hate meg selv. Livet mitt, det skjer faktisk her og nå. Det skjer ikke kun når jeg ser det magiske tallet på vekta, når jeg passer inn i en gitt størrelse, når jeg oppnår et stort mål, eller når jeg lykkes. Det skjer også når jeg mislykkes, når jeg ligger på sofaen med Pepsi Max og dropper treningsøkta, eller når jeg må opp en størrelse i overdeler på jobben fordi puppene mine har vokst. Livet skjer både når det er oppturer og nedturer, positive og negative perioder, og det livet dere? Det går faktisk altfor fort, og jeg akter ikke å kaste bort et eneste sekund mer på å hate meg selv. Det har jeg gjort i nok år allerede.

    Jeg kaller dette bildet “Kunsten å smile og elske dette bildet selv med dobbelthake”

    Opp igjennom årene har jeg møtt mange mennesker som virkelig har satt sine spor. Det er utrolig trist når jeg hører om kvinner som har hatet kroppen sin (og seg selv) i store deler av livet, og jeg tenker bare at det er ikke verdt det. Det å hate seg selv, sammenligne seg med andre og slå seg selv ned for alt man IKKE får til. Det bringer oss ingen vei, det bidrar ikke til noe positivt, og som regel fører det ikke til en endring. Med det mener jeg ikke at vi ikke skal være realistiske, at vi ikke skal sette oss mål og prøve å bli bedre. Det handler mer om å sette pris på det man har, her og nå, mens man jobber for å komme seg videre. Dessverre synes mange dette er utrolig vanskelig å forstå. Det er derfor jeg må fortsette å prate om det.

    For jeg ønsker virkelig å gjøre en forskjell. Jeg ønsker å få folk til å se alle sine gode egenskaper, og innse at kropp og utseende faktisk ikke er alt. At selv om vi ikke får til alt og noen ganger går på trynet så er det faktisk helt greit. At å hate seg selv sjeldent utgjør en positiv forskjell for noen, og at livet faktisk er altfor kort til å slå seg selv ned for alt man ikke klarer. Det går fint ann å like seg selv slik ting er nå selv om man ønsker å bli bedre. Det ene utelukker faktisk ikke det andre. Klarer du å vri hjernen din rundt det tror jeg man kommer langt. Livet dere, det skjer nå, og jeg tror det blir mange som sitter på gamlehjemmet og angrer på at vi ikke nøt livet mer om vi ikke snart klarer å snu denne trenden.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage