• 13
    May 2017
    6:07 am

    Detox Water

     

    Pimp opp vannet ditt!

    Jeg følger noen instagram kontoer som er veldig på dette med Detox vann. De deler oppskrifter i hytt og gevær der en type skal hjelpe på forbrenningen, en annen skal rense kroppen og en tredje skal være bra for imunforsvaret, og slik fortsetter det. Nå mener jeg Detox er noe forbanna tull, det er ingen vitenskapelige beviser eller studier som viser at en Detox har noen effekt for kroppen. Joda, man går ned noen kilo og føler seg annerledes, men dette forsvinner så fort man begynner å spise normalt igjen. Kiloene er som regel bare væske som man kvitter seg med fordi man ikke spiser så mye karbohydrater. Det er imidlertid ikke dermed sagt at Detox vann ikke har noe for seg, men av en helt annen grunn. Ved å få vann til å smake bedre og ser mer appetittvekkende ut så er det jo mye lettere å faktisk få i seg nok vann iløpet av en dag, og det har mange fordeler.

    Vann er den beste tørsteslukkeren, det kan redusere både matlyst og søtsug, det har innvirkning på både fordøyelse og transport av maten vi spiser, og det kan faktisk redusere risikoen for kreft ifølge noen befolkningstudier. Så med andre ord, det er mange fordeler ved å få i seg mer vann, dessuten er det vesentlig billigere enn pepsi max og kaffe. Jeg drikker altfor mye pepsi max og jeg jobber med å kutte ned på det om dagen, og da er pimpa vann perfekt!

    Mine favoritter nå om dagen er uten tvil vann med agurk og lime, kiwi og jordbær eller med blåbær (da blir det fin farge i tillegg, woohoo!). Jeg liker at vannet mitt smaker friskt fremfor søtt, men som sagt finnes det utrolig mange variasjoner der ute. Agurk og lime er vel det som fungerer best med tanke på at smaken i agurkvann holder mye lengre enn andre varianter 🙂 Jeg skal imidlertid prøve ut noen flere varianter i tiden fremover, kanskje jeg får noen helt nye favoritter? Jeg har veldig lyst til å kutte ned på pepsi max så vi satser på at dette hjelper!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 15
    Apr 2017
    7:34 pm

    Alt må faktisk ikke være sukkerfritt

     

    Sunnifiserte oppskrifter har kommet for å bli, og personlig synes jeg det er supert i en hektisk hverdag å ha søte og gode oppskrifter å ty til om suget blir for stort. Det er imidlertid noen perioder iløpet av året hvor jeg får disse sunne oppskriftene langt opp i halsen, og det er til jul og påske. Til jul og påske vil jeg ikke ha sunn marsipan, sukkerfrie kakemenn og brownie laget på hvite bønner som smaker AKKURAT som vanlig brownie (Newsflash: Det gjør ikke det, isåfall er jeg alvorlig bekymret for smaksløkene til enkelte). Da vil jeg ha de gode smakene jeg er oppvokst med, kakemenn med både smør og sukker, og om jeg koser meg med påskemarsipanen så er det uten snev av dårlig samvittighet. Det er så lett å dele inn mat i ja og nei mat, god og dårlig samvittighet, og jeg tror det gjør noe med oss i lengden egentlig. Lever man relativt sunt og er i bevegelse i hverdagen så er det ikke det påskeegget du spiser i påsken som gjør at du legger på deg, eller ikke får resultater. Med det sier jeg ikke at du må dytte i deg sjokolade til den store gullmedalje, men du skal kunne nyte favorittgodiset ditt fylt med sukker og kalorier uten å måtte rettferdiggjøre det.

    Før noen skyter meg nå (må innrømme det blir mer og mer vanskelig å skrive om slike temaer uten å tråkke på noen tær), det finnes selvsagt mange faktorer som spiller inn. Noen synes for eksempel det er vanskelig å begrense seg og bruker sukkerfrie oppskrifter som en måte å kunne kose seg med måte på. Det har jeg full respekt for. Allikevel tror jeg vi ha godt av, på generell basis, å lære oss å kose oss med sukker (i mindre mengder) med verdens beste samvittighet. Jeg sier ikke at det lett, men jeg tror det er bra for de aller fleste. Alt må faktisk ikke være sukkerfritt hele tiden mener nå jeg.

    Alle disse herlighetene kan du finne på Soma.no dersom noen lurer (adlink)

    Personlig har jeg ikke mindre enn to påskeegg iår, et som jeg var så heldig å få fra Atkins med masse sukkerfrie godsaker, og et med masse sukker og digg som jeg var så heldig å få fra familien på familiemiddag igår 😀 Perfekt balanse for min del, og samvittigheten min er like ren uansett om jeg koser meg med påskemarsipan eller sukkerfri sjokolade. Bare så ingen misforstår, jeg er veldig glad i sunnere oppskrifter og jeg bruker mye av de selv også i hverdagen. Det kommer jeg ikke til å slutte med, men nettopp fordi jeg prøver å være så flink i hverdagen så velger jeg å legge det litt vekk i perioder som jeg føler betyr litt mer. For meg handler påsken om familiemiddager, kos og avslapping, og da synes jeg personlig det er helt innafor med litt sukker!

    Med det skal jeg kose meg med både sukker og sukkerfritt imens mens jeg jobber videre med Beastmode V.3.0. Begynner å bli en aldri så liten smule stresset nå, men dere skal nok se jeg kommer meg imål med et nødskrik denne gangen også, haha! Ha en herlig påskeaften videre!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 19
    Jan 2016
    8:07 am

    Jeg føler meg presset til å ikke like kroppen min

    Er det så provoserende å like kroppen sin selv om man ikke er A4?

    Jeg har jobbet lenge med å gå ned i vekt og bli en sunnere versjon av meg selv. Til tross for mange kilos vektnedgang bak meg så er det fremdeles en kamp jeg må ta hver eneste dag. Noen dager er det lett, andre dager er det fryktelig vanskelig å ikke la de dårlige vanene få overtaket igjen. Selv om mye selvsagt er gjort med trening og et sunt kosthold, så har kanskje hoveddelen av jobben bestått å jobbe med hodet og det som foregår der inne. Dårlige tankesett, dårlige vaner og måter å resonere på som ikke engang gir mening for meg, men som jeg allikevel gjør uten å tenke over det.

    Det har med andre ord tatt meg LANG tid, mange nedturer og mye jobbing med meg selv å faktisk like og akspetere meg selv på alle områder. Når jeg idag kan se meg i speilet og ikke hate kroppen min selv om den ikke passer inn i samfunnets standard så ligger det faktisk en del bak det. Jeg sier ikke at jeg ikke vil gjøre den bedre, men jeg velger å like kroppen min også underveis på reisen, jeg velger å ikke definere min verdi som menneske på bakgrunn av hvor mange kilo jeg veier eller etter om jeg har mageruter eller ikke.

    Dette er noe jeg genuint føler, men jeg har forstått at det rett og slett er vanskelig å svelge unna for mange. Ukentlig får jeg beskjed om hvor usunn jeg er, hvor feit jeg ser ut og spørsmål om hvordan jeg kan like kroppen min når den ser ut som den gjør. Jeg får beskjed om at jeg fremmer usunn overvekt, at jeg bare juger når jeg sier jeg liker kroppen min og at jeg virkelig burde komme meg inn på et treningsenter (som om jeg ikke er her nok fra før!). Herregud, hvordan kan jeg som er så feit si at jeg liker kroppen min? Det går jo ikke ann! Dette er budskapet jeg ofte føler ligger i bunnen.

    Heldigvis vet jeg at jeg motiverer og inspirerer mange til å akseptere og være mer snille mot seg selv hver eneste dag. Til å trene mer, spise sunnere og generelt jobbe mot en bedre helse. Jeg vet det er mange av dere som klarer å se verdiene mine og dere gir meg så mye positivt hver eneste dag. Allikevel må jeg innrømme at jeg ofte føler meg presset til å ikke like kroppen min, for det kan jo ikke være “normalt” å ikke ville ha sixpack og mellomrom mellom lårene?

    Noen dager står jeg foran speilet og spør meg selv: Burde jeg hate kroppen min? Burde jeg se på meg selv og føle vemmelse? Burde jeg ignorere den gode følelsen jeg har om at jeg føler meg sunn, sterk og full av energi fordi jeg fremdeles har litt mage? Burde jeg fokusere mer på utseende og ikke det at jeg hver eneste dag presterer bedre på trening? Kanskje jeg er unormal? Kanskje jeg lever i fornektelse og egentlig hater kroppen min, men tørr ikke å innrømme det ovenfor meg selv og andre? Burde jeg være som “alle andre”, gjemme meg bort i for store klær, alltid tenke at bare jeg går ned 10 kg da blir livet bra? Burde jeg ignorere det faktum at jeg hver dag jobber for å spise sunt, trene og generelt leve en sunn livsstil fordi det ikke går kjapt nok nedover på vekta?

    Dette er vonde tanker å ha, særlig når jeg føler jeg med hånda på hjertet kan si at jeg ikke har disse følelsene mot kroppen min. Joda, av og til føler jeg selvsagt på det, jeg har dårlige dager som alle andre, men som oftes har jeg faktisk ikke et problem med kroppen min 🙂 Uansett hvor utrolig dette måtte høres ut for en del av dere, og hvor vanskelig det enn måtte være å akseptere. At jeg liker kroppen min betyr derimot ikke at jeg ikke vil jobbe for å bli bedre, jobbe for å få enda bedre helse, jobbe med å gå mer ned i vekt og fortsette å jobbe med dårlige vaner. At jeg liker kroppen min betyr at jeg anerkjenner at jeg er så uendelig mye mer verdt enn kun hvordan kroppen min tilfeldigvis ser ut akkurat nå. Jeg tror folk glemmer litt på veien at å gå ned i vekt faktisk tar tid. Det er ikke slik at så fort du trener 6 dager pr uke så SWOP er man slank. Når man har brukt X antall år på å legge de kiloene på seg så forsvinner de ikke på 2 måneder, ihvertfall ikke om man gjør det på en sunn måte.

    Nei, jeg får ikke så kjapt ned i vekt nå som tidligere, og det er faktisk helt greit. Jeg nekter å se meg i speilet og ikke like kroppen min fordi noen mener at den ikke passer inn i en syk standard. Jeg vil ikke undertrykke godfølelsen jeg har i kroppen når jeg mestrer noe nytt, når jeg gjennomfører en spinningtime eller løper enda litt kjappere enn forrige uke fordi magen min ikke er flat. Jeg vil ikke fortelle meg selv at jeg er udugelig og burde gjemme meg bort fordi jeg har cellulitter og strekkmerker. Jeg ser den gode jobben jeg gjør og velger å fokusere på det, selv om det kanskje ikke vises helt på kroppen enda 🙂 Jeg nekter å tro at god helse innebærer å hate seg selv og kroppen sin og hele tiden tenke at “bare jeg går ned 15 kg til, DA blir alt bra”. Jeg velger å tro god helse er uendelig mye mer kompleks enn kun vekt, og at det er flere faktorer som avgjør nettopp det.

    Så ja, jeg føler meg presset til å ikke like kroppen min, men jeg nekter å gi etter for det presset. Jeg velger heller å sette min egen standard, sette mine egne krav til et lykkelig liv. Så får folk som synes det er så ufattelig provoserende egentlig bare synes det. Jeg håper istedet å kunne bidra til at flere tenker penere tanker om kroppen sin og generelt er snillere mot seg selv, uten at det trenger å bety at man er svak. Det betyr bare at vi ikke lar oss diktere av andre.