• 13
    Nov 2017
    6:10 am

    Lei av å være drittlei

     

    Noen ganger må man rett og slett “få lov” til å være lei. Noen ganger tar det kort tid, andre ganger lengre tid, men til sist så kommer man til det punktet hvor man blir drittlei av å være drittlei. Gir det mening? Jeg velger å tro at det gjør det, det gir veldig mening her i gården ihvertfall. Den siste uken har ihvertfall jeg vært så lei av å føle på dårlig energi, at jeg ikke strekker til og at jeg ikke har rutiner i hverdagen. Noe må skje, og noe SKAL skje. Så “enkelt” er det faktisk. Er det enkelt? Niks, kan ikke skryte på meg det. Har jeg planen klar? Ja, til en viss grad, men jeg er også såpass realistisk at jeg ikke tror den er vanntett, haha! LITT har man da tross alt lært de siste årene (skulle da bare mangle).

    Jeg får jo ofte høre at som personlig trener så burde jeg jo vite hva som skal til for å gå ned i vekt etc. Rent praktisk så har jeg stålkontroll på det, det er helt riktig. Jeg vet hvordan jeg burde trene, hvordan jeg burde spise, hvordan jeg skal regne ut kcal behovet mitt og all verdens smarte triks. Denne kunnskapen benytter jeg meg av daglig som personlig trener, men jeg tror mange glemmer at det bare er en del av det. Det finnes andre faktorer å ta hensyn til, selv verdens beste PT skaffer ikke resultater om man ikke klarer å motivere PT kunden sin. I dette tilfellet er jo jeg min egen kunde, og jeg har overhode ikke klart å motivere meg selv. Før nå i det siste, jeg måtte bare bli drittlei av å være drittlei først. Kanskje gir det ikke mening for alle, men det trenger det faktisk ikke heller. Det trenger bare å gi mening for meg.

    Vitamin D og jerntabletter skal forhåpentligvis hjelpe på energien fremover, sammen med sunn mat selvsagt!

    Samtidig merker jeg at jeg egentlig vil dele en hel med dere, som hvordan jeg skal legge opp med mat, hverdagens plikter og lignende, men jeg velger å la være. Ikke fordi jeg ikke har troa på det jeg gjør, men fordi jeg trenger å gjøre det for min egen skyld. Slik jeg også har gjort med treningen. Jeg må komme meg igang først, ikke love gull og grønne drager her på bloggen og føle dette presset med å få det til. Så får jeg heller skryte når jeg faktisk får det til, og gi dere noen gode tips da tenker jeg. Noen drypp her og der blir det nok uansett, jeg kjenner meg selv for godt, haha! Denne bloggen handler jo tross alt om meg og mitt liv, og da blir det vanskelig å ikke dele en såpass stor del av det. Med det ønsker jeg dere en herlig mandag, jeg skal avgårde til jobb for å starte dagen med telefonmøter og planlegging. Trøtt som en sokk, men det får bare gå. Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 9
    Oct 2017
    5:11 pm

    Du er ikke automatisk sunn fordi du er slank

     

    Jeg tenkte jeg måtte åpne kjeften min litt igjen og stikke hodet frem for hogg. Det er slik det føles ihvertfall, men jeg håper du faktisk tar deg tid til å lese innlegget og ikke bare overskriften. Fordi, det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste. Folk er veldig ivrige etter å fortelle oss om at overvekt ikke er sunt. Hver gang jeg skriver om det å like kroppen sin som den er så er det minst en kommentar som går på dette med at overvekt er usunt. Uansett hvor mange ganger jeg påpeker at det selvsagt ikke handler om å fremme overvekt, men at man kan like seg selv mens man går ned i vekt så kommer kommentaren om at overvekt ikke er sunt. Noe jeg selvsagt er enig i, og fullstendig klar over selv. Overvekt i seg selv er absolutt ikke sunt, og det gir økt risiko for sykdommer, og få vet det bedre enn de som faktisk er overvektige. Det er imidlertid et veldig stort fokus på overvekt, hvor fælt det er, og hvordan man skal få bukt med det. Både i sosiale medier, i tradisjonelle medier, hos Personlige trener og andre, men vi glemmer en ting på veien. Man er faktisk ikke automatisk sunn fordi man ikke er overvektig!

    Ja flere kilo på kroppen øker risikoen for sykdommer, men det gjør faktisk også en dårlig livsstil. Det er mange slanke mennesker der ute med en mye verre livsstil enn mange overvektige (selvsagt omvendt også, men dere tar poenget). Mennesker som tilsynelatende kan spise hva de vil uten å legge på seg, men hvor sunt er egentlig det? Å være normalvektig overvektig betyr at man kan se slank og tynn ut, men at man har en såpass høy andel kroppsfett på innsiden at man er i faresonen for å pådra seg både diabetes og andre sykdommer relatert til overvekt. Mange gjemmer seg bak at det å snakke om overvekt er å fremme sunn helse, men om målet virkelig er helse, burde vi ikke da snakke mer om livsstil, og ikke kun synlig overvekt? Selvsagt er det enklere å se på en synlig overvektig person at man “gjør noe feil”, men det er ikke dermed sagt at alle slanke personer er sunne heller. Det føles litt provoserende for å være ærlig, at en synlig overvektig som spiser sunt og beveger seg for å gå ned i vekt automatisk skal bli sett på som usunn og lat, mens en slank person kan ha en utrolig usunn livvstil, men allikevel anses som sunn. Satt litt på spissen selvsagt.

    Man kan fint ha en sunn livsstil selv om man er overvektig, og man kan fint ha en usunn livsstil selv om man er slank. Ingen av delene er vel egentlig bra for helsen, selv om jeg vil tro at en overvektig som tar tak i livsstilen sin har en bedre mulighet enn en slank person som spiser hva han/hun vil uten å tenke over konsekvensene. Dette er ikke et forsøk på å rette en pekefinger den andre veien, type “Ja, men du er heller ikke sunn for tenk!”. Jeg bare synes det blir veldig feil å si at helse er så utrolig viktig, men oversnakke om kun en gren av selve debatten. Helse er superviktig, men vi må huske at det faktisk ikke kun er overvekt som er usunt. Jeg føler ofte det blir vel mye fokus på kun overvekt, hvor forferdelig dette er, og hva du kan gjøre for å bli kvitt de ekstra kiloene, fremfor å faktisk snakke om det å ha en sunn livsstil. Det er jo ikke gitt at man har det fordi man er slank? Igjen, jeg sier selvsagt ikke at alle slanke mennesker er usunne, vær så snill å ikke tolke det slik. Dette er mer ment som et lite sukk til hvordan ting blir fremstilt.

     Personlig merker jeg at jeg blir litt lei alt det fokuset på overvekt og helse til enhver tid, jeg føler faktisk helt ærlig ikke alltid at det handler om helse. Jeg føler at det ofte handler om utseende også, at det ikke er “pent” å veie for mye. At en større kropp med noen valker ikke er vakkert, og dermed burde man gjøre noe med det. Jeg ser jo selv hvor mange stygge kommentarer jeg og andre overvektige kan få. “Se til å slanke deg di feite ku” dukker opp i innboksen min på Instagram for senest 10 minutter siden (selvsagt fra en anonym konto). Jeg synes det er feil at det fokuseres så utrolig mye på overvekt, hvordan kroppen ser ut, og størrelsen når helse faktisk handler om ganske mye mer enn om du veier så og så mye. Igjen, overvekt er ikke sunt, men det er faktisk mye annet som ikke er sunt heller. Allikevel er overvektig omtrent det verste man kan være i dagens samfunn, antagelig fordi det er såpass mye mer synlig. Jeg mener imidlertid at om vi virkelig mener det handler om helse, og ikke utseende slik jeg ofte får følelsen av, så må vi faktisk snakke LIVSSTIL. Ikke kun vekt og hvordan en kropp ser ut på utsiden.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 22
    Sep 2017
    5:57 pm

    Å være fornøyd med seg selv er ingen hvilepute

     

    Jeg er lei. Jeg er dritt lei av at folk ikke klarer å se alle nyansene mellom sort og hvitt. Så lei av å bli beskyldt for å fremme overvekt. Lei av å bli beskylt for at ved å skrive at man faktisk kan være fornøyd med seg selv og like kroppen så oppfordrer jeg automatisk folk til å ikke ta tak i vektproblemer. Selv om jeg skriver i omtrent hvert forbanna innlegg at jeg alltid oppfordrer til både trening, sunn mat og bevegelse i hverdagen. Så lei av at folk antar jeg er inaktiv når sannheten er at jeg flyr beina av meg så godt som hele dagen med 3 ulike jobber. Så lei av at det budskapet jeg kommer med er mindre verdt fordi jeg er overvektig. Ofte føler jeg at om jeg hadde sagt nøyaktig det samme som idag, men med 50 kg mindre på kroppen, så ville reaksjonene bli helt annerledes. Jeg kan selvsagt la være å kommentere, gjøre min greie uansett hva andre mener, men sannheten er at det er slitsomt.

    Det er slitsomt å hele tiden måtte fortelle folk som kanskje aldri har vært overvektige hvilke holdninger, stigmatiseringer, og utfordringer man daglig møter. Hvor vanskelig det er å finne seg for eksempel treningsklær. Hva slags vonde tanker mange av oss har fordi vi ikke lever opp til visse idealer. Hvor lei man blir av holdninger som at det “bare er å skjerpe seg”. Slitsomt å hele tiden måtte overbevise andre at man faktisk kan være lykkelig og feit, satt litt på spissen. At ikke alle drømmer om sixpack og at en dag uten trening ikke nødvendigvis er en dag uten mening. Jeg føler det blir veldig lett for andre å si at poster i SoMe om at man skal like kroppen sin som den er å oppfordre folk til å ikke gjøre noe med helsa. At mange bruker det som en hvilepute, og noen gjør garantert det, men så svart hvitt tror jeg faktisk ikke det er. Det er også lett for andre å si at jeg ikke skal bry meg, at jeg gjør så mye bra at jeg bare må overse det og fortsette som jeg gjør. Ikke like lett å gjøre det…

    For jeg bryr meg. Jeg bryr meg så inderlig mye for jeg tror faktisk jeg gjør noe bra. Det ser jeg jo på tilbakemeldingene jeg får, at mange faktisk får et sunnere forhold til seg selv. Med det føler ofte en sunnere livsstil med på kjøpet, det er ihvertfall min erfaring. At man innser at man kan trene fordi det føles bra og er bra for helsa, ikke fordi man må se ut på en gitt måte. Jeg vet at jeg har hjulpet mange ned i vekt, jeg har hjulpet mange til å få et sunnere syn på seg selv, og jeg har hjulpet mange til å synes at trening er GØY. Ikke bare noe de må gjøre for å se bra nok ut, men noe de gjør fordi det føles bra. Mitt ønske er aldri å fremme overvekt eller en usunn livsstil, men det å kunne innse at man er god nok som PERSON og MENNESKE uansett om vekten viser 60, 70 eller 120 kg. HELSEN min derimot er selvsagt bedre om jeg veier 60 kg fremfor 120 kg, det er det vel ingen tvil om? Man kan absolutt ha en sunn livsstil som overvektig (og på vei ned i vekt) også, men overvekt bidrar selvsagt til større risiko for sykdommer og plager. Det er vel få som ikke vet det?

    Min oppfordring om å like deg selv og kroppen din handler ikke om at du skal bruke det som en hvilepute for å ikke gjøre noe med helsa!

    Jeg oppfordrer INGEN til å ikke ta tak i helsen sin dersom det er nødvendig, og det inkluderer selvsagt meg selv også. For man kan faktisk like seg selv og kroppen sin, selv om man ønsker å gå ned i vekt både for helsen og utseende sin del. Det handler ikke om å “godta” at man er overvektig, og aldri gjøre noe med det. Langt ifra. Det handler om å kunne ha det bra med seg selv, smile, le og leve livet som faktisk skjer NÅ, selv om man gjør noe positivt for helsen sin på den ene eller andre måten. Det ene utelukker faktisk ikke det andre, ihvertfall ikke for meg. Så om noen av dere som leser her har fått inntrykk av at det å elske seg selv betyr å ikke bevege seg, spise sjokolade og junk hver dag og godta at man er overvektig, da er dere fullstendig på villspor. Da leser dere det dere vil lese, finner ting mellom linjene som ikke står der. Det kan ikke jeg ta på meg ansvaret for.

    Noen blir sikkert lei av at jeg må forsvare meg selv “hele tiden”, og tro meg! Jeg er antagelig enda mer lei enn dere. For jeg føler jeg skriver det så klart og tydelig jeg bare kan, men allikevel blir det vridd på. Allikevel får jeg kritikk for å fremme fedme, for å oppfordre folk til å ikke ta tak i helsen. Det føles veldig urettferdig. Er jeg perfekt? Overhode ikke. Kunne jeg gjort ting annerledes? Garantert! Kan jeg bli bedre på å ta konstruktiv kritikk? Absolutt. Jeg har sikkert skrevet og gjort dumme ting, og jeg kommer garantert til å gjøre det igjen. Uansett har jeg et ønske om å gjøre noe bra, få folk til å føle seg bedre både mentalt og fysisk. Det er det som ligger i bunnen! Jeg blir faktisk veldig frustert og lei meg når jeg leser at det fronter ikke fører til noe positivt når jeg VET det ikke er tilfelle… Jeg kan selvsagt bare snakke for meg selv, det er nok noen der ute som faktisk bidrar til at folk tror det er greit å være overvektige. Det er selvsagt trist, men det blir allikevel feil å skjære alle over en kam.

    For meg føles det veldig personlig, for det føles som om folk nedgraderer mine følgere til ingenting. At deres erfaringer, tanker og følelser ikke er noe verdt. At de egentlig snakker dritt om alle dere fine menneskene som jeg er så heldige å få tilbakemeldinger fra hver eneste dag. Gir det mening? At om “Ida” virkelig føler jeg har hjulpet henne til bedre selvtillit og en sunnere livsstil som følge av det, så betyr det ingenting. At om “Oda” endelig føler hun er bra nok selv hun alltid har hatt komplekser for tynne armer så er det uviktig. For i deres øyne oppfordrer jeg til overvekt… At jeg liker kroppen min, kler meg i fine klær og ikke bryr meg om at magen min synes handler ikke om at jeg har slått meg til ro med at jeg er overvektig. Det betyr bare at jeg innser at livet mitt faktisk skjer nå, og selv med noen kilo ekstra så er jeg like mye verdt som alle andre. At jeg ikke må vente med å ha det bra til jeg ser ut på en gitt måte. Helse er selvsagt kjempeviktig, og det har faktisk både en fysisk og psykisk del. At man tar seg av den ene delen betyr ikke at man driter i den andre delen…

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 30
    Aug 2017
    8:32 am

    Ukas andre økt

    -Annonselinker-

    For meg fungerer det helt klart best å trene på morgenen, gjerne mens jeg fremdeles er litt trøtt så jeg ikke helt vet hva jeg begir meg ut på. Planen i første omgang er å få til tre økter pr uke, og økt nummer 2 var planlagt idag tidlig før PT time og jobb. Nå ropte det ikke akkurat i musklene om en ny økt etter mandagens økt, men man må jo bare øve for å bli bedre ikke sant? Jeg valgte å kjøre samme type trening med 3 runder, men valgte litt andre øvelser og sammensetninger denne gangen. Alltid greit med variasjon! Selve økta tok ca 30 minutter, helt innafor.

    Deilig treningstights med høyt liv // 12 kg kettlebell får du tak i her // Treningstrikker med håndtak // Treningsmatte (lignende)

    Idag kjørte jeg 3 runder altså med 10 kettlebell swing over hodet, 10 strake markløft, 10 facepull, 10 goblet squat, 10 brystpress, 10 hip thrust med strikk, 15 frogpump og 10 vanlige kettlebell swing. Jeg prøver også å ikke ta for lange pauser mellom rundene så det skal bli mest mulig effektivt. Og det må jeg virkelig si, selv om dette kun er ukas andre økt så føles det så mye bedre enn på mandagen. På mandagen var jeg helt dø etterpå og det føles ikke bra i det hele tatt. Idag derimot føles det riktig så fint faktisk (så fort jeg fikk i meg smoothien min etterpå). Så kryss i boka for det, og mental note til meg selv så jeg husker dette på fredagsmorgen når boksing står på planen før jeg stikker avgårde på AFPT Convention.

    Nå sitter jeg imidlertid her med to ulike følelser som kjemper for å få fotfeste. Den ene følelsen er den hipp hurra følelsen om å endelig føle man er litt igang, og at man faktisk kan ta ting litt etter litt, det må ikke være balls to the walls med en gang. Den andre følelsen er den helt motsatte, jeg er rett og slett lei meg fordi jeg var jo i så god form før, og dette føles som bare dritt trening i forhold til før. Jeg vet den andre følelsen bare er teit og destruktiv, men allikevel klarer jeg ikke helt å bli kvitt den om dere skjønner? Jeg tror den følelsen av håpløsthet er noe mange kan føle litt på, uansett forhistorie, men man må huske at alle har ulikt utgangspunkt, og at man må gjøre det beste utifra situasjonen. Sånn er ting nå, jeg kan ikke henge meg opp i fortiden og la den dra meg ned, jeg må heller bruke det som motivasjon til å komme meg ovenpå igjen.

    På en måte tror jeg det er “bra” å få muligheten til å oppleve denne reisen igjen (skulle selvsagt helst vært foruten). Jeg får muligheten til å oppleve denne reisen med helt nye erfaringer og helt nye øyne. Jeg forstår det høres merkelig ut for de fleste, virkelig, og jeg kan egentlig ikke forklare det bedre. Jeg bare ser hvor mange jeg motiverer nå om dagen, og tenker at ved å ta denne reisen igjen så kan jeg kanskje gjøre enda mer for mange av de som følger meg. Jeg tenker at man taper aldri, man bare lærer mer og får mer kunnskap så man kan gjøre det bedre neste gang!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Aug 2017
    8:14 am

    Mer kroppspress er nok løsningen…

     

    Overskriften er skrevet med verdens største ironi, bare så vi har gjort det klart en gang for alle. Om du ikke har fått den med deg så har treneren Cornelis Elander uttalt at han mener vi trenger MER kroppspress for å forstå at vi har godt av å spise sunnere og bevege oss mer. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle skrive noe om denne saken. Ikke fordi jeg ikke har sterke meninger om saken (for det har jeg virkelig) men rett og slett fordi jeg er DRITT LEI. Dritt lei folk som ikke forstår hva kroppspress egentlig er. Dritt lei folk som skal fortelle overvektige av overvekt er usunt som om de ikke vet det selv (vi har faktisk også speil). Dritt lei folk som ikke forstår at det å gå ned i vekt kan være en kompleks prosess for mange, og at det ikke hjelper å trykke den overvektige ned gang på gang. Dritt lei folk som mener man fremmer overvekt fordi man deler bilder av seg i sosiale medier når budskapet er noe så enkelt og vanskelig som å elske seg selv uansett hvordan man ser ut.

    NEI, vi trenger virkelig ikke MER kroppspress, da har man bomma helt på hva kroppspress faktisk er. Kroppspress er ikke fokus på trening og sunt kosthold. Kroppspress er et usunt press om å se ut som et gitt, urealistisk ideal. Et press som å ha en “perfekt kropp”, et press som gjør at du sammenligner deg med andre og føler du kommer til kort. Det er følelsen av å ikke være bra nok, at man er mindre verdt pga hvordan kroppen ser ut. Kroppspress handler om hvordan kroppen ser ut, og ikke om hvordan man har det i kroppen sin. Kroppspress er overhode ikke en god ting, og Elander skriver jo selv: … det er helt klart at det såkalte kroppspresset som så mange liker å snakke om i hvert fall ikke har resultert i så mange flere tynne kropper. Nei, det er helt riktig! Så hvorfor i all verden vil du da ha enda mer kroppspress når det hittil ikke har virket?

    Elander kommer også med andre (i mine øyne idiotiske) påstander som at overvekt og fedme er blitt den nye normen og at overvekt hylles… Det er bare så utrolig feil. Jeg tørr faktisk påstå at det er svært få overvektige som blir hyllet fordi de er overvektige. De fleste overvektige blir hyllet fordi de, i en syk verden med mye kroppspress, tørr å være seg selv. Tørr å poste bilder av seg selv der magen synes, tørr å smile og le og leve livet. For det er det mange som ikke tørr! Tror virkelig noen at man får kjempegod selvtillit at å hele tiden få høre hvor feit man er? Det virker som om mange tror at fremgangsmåten for å få noen til å gå ned i vekt er å rakke ned på dem, komme med stygge kommentarer og bombradere dem med perfekte kropper for å vise dem hvordan de burde se ut. For mange har det helt motsatt effekt. Dårlig selvtillit og forakt for seg selv forsvinner ikke automatisk med kiloene. Personlig har jeg så mye mer tro på å løfte folk opp, få folk til å jobbe med hodet og forstå at de er GODE NOK, uansett hvordan kroppen ser ut. For det er hvem man er som PERSON som faktisk betyr noe. Det er et så mye bedre utgangspunkt for å kunne ta tak i livsstilen sin!

    Jeg kjenner meg heller ikke igjen når Elander mener det er LITE fokus på trening og sunt kosthold idag. Virkelig? Jeg føler nemlig jeg blir bombadert med det, for å ikke snakke om alle de som skal fortelle meg at overvekt ikke er sunt. Vi ser stadig artikler i media om hva vi skal spise, hva vi ikke skal spise, nye trenddietter, hvordan vi skal bli smartere, hvordan vi kan få flat mage uten å trene og jeg vet ikke hva. Jeg tror folk blir lei. Jeg tror folk blir så lei og forvirret over alle de motstridende rådene såkalte eksperter gir at det rett og slett blir lettere å ta seg en sjokolade. Selv om vi vet det er usunt. En undersøkelse utført av Mills og Respons Analyse (takk til CasaKaos som nevnte denne i sitt blogginnlegg som jeg anbefaler dere å lese) viser av 8 av 10 nordmenn mener det er forvirrende at ulike eksperter gir motstridende råd om hva som er sunt og usunt. Over 80% av både menn og kvinner føler det blir for mye fokus på slanking og dietter i Norge. Sier ikke det ganske mye?

    Det er viktig å ha fokus på trening og sunt kosthold, det er viktig å vite om farene ved å være overvektig. Jeg er enig i at overvekt og fedme er en problem som må tas tak i, men det gjøres ikke ved å skape mer kroppspress. Det gjøres ikke ved å gjøre mat og trening så komplisert og skrive så mye om det at folk rett og slett blir lei. Hvorfor kan vi ikke heller bygge opp fremfor å rive ned? Gi overvektige som vil ned i vekt mer selvtillit og enkle kostholdsråd, fremfor å fortelle dem hvor udugelige og late de er? Hvorfor kan vi ikke akseptere at vi alle er ulike, alle har forskjellige kropper, og at idealkroppen ikke eksisterer? Er ikke det et mye bedre utgangspunkt?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Jul 2017
    9:20 am

    Ikke et evig slankeprosjekt

     

    For litt siden ble jeg intervjuet av en journalist fra VG helg om det evige slankemaset som mange opplever. Jeg hadde nesten glemt hele intervjuet igår frem til jeg plutselig fikk en snap fra en følger om at jeg var i avisa. Noen ganger kan det gå såpass langt mellom et intervju til det kommer på trykk at jeg nesten glemmer hva jeg har skrevet, så det blir nesten som å lese det helt på nytt igjen. Sammen med et knippe andre damer snakker jeg om kroppshets, kroppspositivisme og det å elske seg selv. Viktige temaer i dagens samfunn vil jeg påstå. Det som imidlertid er veldig vanskelig med dette tema er jo selvsagt at så fort man snakker om å like kroppen sin så kommer fort kommentarene om helse inn i bildet. “Det er ikke sunt å være overvektig” er en frase jeg sikkert får høre minst en gang i uka, enda jeg føler jeg påpeker i det vide og det brede at man selvsagt må ta vare på helsen. Det med å ta vare på helsen gjelder forøvrig uansett hva du veier, det er tross alt ikke bare overvekt som ikke er bra for helsen.

    For mange mennesker oppleves det både som merkelig og provoserende om store folk sier at de ikke slanker seg. Personlig sluttet jeg å bruke det ordet for lenge siden, jeg bruker det ikke ovenfor kundene mine og jeg slanker meg ikke selv. For meg er det et veldig negativt ord som kun handler om å få en slankere og “bedre” kropp, ikke nødvendig et ord som setter helsen i fokus. Man kan fint sette helsen i fokus uten å nødvendigvis slanke seg mener ihvertfall jeg. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, helse har en fysisk OG en mental del, og går man rundt og hater seg selv og kroppen sin så er det mer ødeleggende enn overvekten i seg selv. Derfor jobber jeg mye med positiv tankegang, både for meg selv og med kundene mine.

    Dette har faktisk også støtte i forskning. Forskere sier at så lenge man er aktiv så spiller ikke vektnivået en stor rolle for helsen. Overvekt gir selvsagt økt risiko for visse sykdommer, men det er tross alt mange dårlige vaner som gir økt risiko for sykdom, og dermed koster samfunnet dyrt. Med det sier jeg selvsagt ikke at du skal bruke dette som en unnskyldning til å ligge på sofaen med sjokoladen, det er ikke det kroppspositivisme handler om 🙂 For meg handler det om å bevege meg, være aktiv og spise sunt fordi det føles bra for kroppen, ikke at jeg skal se ut på en gitt måte. Det betyr ikke at jeg ser ned på de som ønsker en fit og trent kropp, de som stiller i fitness eller mennesker som ser annerledes på det (eller annerledes ut) enn meg.

    Jeg føler at jeg må påpeke (med utropstegn) at dette er MINE meninger og MINE tanker, og jeg forstår at alle ikke er enige med meg. Det får så være, for meg betyr alle de tilbakemeldingene jeg har fått i sommer så utrolig mye mer. Senest igår fikk jeg en Snap fra en herlig dame som aldri ville gått i skjørt ellers, men som takket meg for å motivere henne til å kle seg litt ekstra fint på lørdagskvelden. Jeg har fått flere mailer fra jenter som endelig ser positivt på sin egen kropp, som tørr å ha på seg bikini på stranden og som innser at kropp og utseende faktisk ikke definerer dem som personer. I sommer har jeg fått så mange fine ord og klemmer på jobb fra følgere som kommer innom jobben for å si hei at jeg blir helt rørt bare jeg tenker på det. Jenter som endelig innser at de også kan se flotte ut og at de ER flotte. Er ikke det så mye bedre enn jenter som går rundt og hater seg selv og kroppen sin? Det forteller meg at jeg faktisk gjør noe riktig, og veldig viktig. Felles for alle disse jeg nå har nevnt er at de har ikke gitt faen i helsen sin, faktisk vil jeg påstå de fleste har fått bedre helse som følge av disse endringene de gjør i tankegangen.

    Jeg ble ihvertfall lei av å være et evig slankeprosjekt. Jeg satt selvsagt veldig fokus på det selv gjennom bloggen, så der må jeg selv ta skylden. Det var jeg som valgte å la denne bloggen fokusere rundt vektnedgang så jeg prøver ikke å skylde på andre for den biten. Samtidig merket jeg at det gjorde noe negativt med meg. Det er derfor jeg prøver å bevege meg vekk fra det nå. Som jeg har skrevet om tidligere, jeg ER ikke overvektig, jeg HAR overvekt, og det er en ganske så vesentlig forskjell vil jeg påstå. Jeg forstår at overvekt innebærer en økt risiko for sykdom, men jeg ønsker ikke å legge hele livet mitt på vent og få dårligere livskvaliteten ved å være på stadige dietter, straffetrene og ikke kunne nyte livet. Det er mitt valg, heldigvis. Igjen, merk at dette ikke betyr at jeg ikke skal trene eller spise sunt, men jeg håper dere klarer å se at det handler om en middelvei. Det går nemlig fint ann å finne en mellomting, og vi må alle finne vår egen vei. Min vei er absolutt ikke riktig for alle. Uansett hvilken vei du velger så håper jeg at du velger den fordi du vil, fordi det gir deg økt livskvalitet og at du innser at du er god nok, uansett hvordan kroppen din ser ut.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Jun 2017
    5:37 am

    Selvtillit og helse – to ulike ting

     

    Hei herlige følgere!

    Jeg er rett og slett overveldet over all responsen jeg fikk igår, særlig på snapchat. Det rant inn med snap fra folk, og jeg prøvde så godt jeg kunne å i det minste gi noe svar til alle, selv om det ble gjort i form av emoji. Jeg må ærlig innrømme at ofte når jeg skriver om litt mer alvorlige temaer så sitter jeg igjen med følelsen av “hvorfor gidder jeg dette?”. Jeg føler jeg alltid blir misforstått (noen tror jeg seriøst gjør det med vilje), og noen ganger er jeg ikke flink nok til å få frem det jeg egentlig mener. Det siste året har jeg følt jeg må presisere ting flere ganger pr innlegg så folk ikke skal misforstå, uten det altfor store hellet, haha! Det blir slitsomt i lengden, særlig om et tema som er vanskelig fra før.

    Gårsdagens lille utblåsning på snapchat og forsåvidt også i Episode 7 av podcasten min kom ikke som følge av en enkelt kommentar, det synes jeg er litt viktig å poengtere. Jeg følte kanskje litt det ble veldig fokus på en person i kommentarfeltet, men denne utblåsningen var ment generelt, og ikke mot en enkelt person. Personens kommentar på gårsdagens instagram bilde var heller ikke en stygg kommentar eller noe, jeg bare så ikke poenget. Jeg forsto ikke hvordan vedkommende kunne dra denne konklusjonen utifra det jeg skrev. Dette er jo heller ikke første gangen temaet kommer opp. Hvorfor er det slik, at hver gang man presiserer at man liker seg selv som man er, man liker kroppen sin og sier fuck kroppspresset, så skal helse bli dratt opp som et tema? Hvorfor? Er det to sider av samme sak? Er det slik at om man er overvektig, men velger å like seg selv så er det det samme som å drite i helsa? NEI, SELVSAGT ER DET IKKE DET!

    Da jeg skrev gårsdagens innlegg “Jeg blir aldri tynn” så handlet ikke det om at jeg har slått med ro med å være overvektig. At jeg har bestemt meg for å drite i helsa. Det handler om at jeg har lagt bort det intense ønske og følelsen av at jeg MÅ bli tynn. Å bli tynn for utseende sin skyld er rett og slett verken viktig eller et mål lengre. Det betyr IKKE at jeg ikke vil trene, gå litt ned i vekt, få bedre helse og være i form? Jeg forstår helt ærlig ikke hvordan de to tingene kan sammenlignes og settes sammen som et? Jeg synes også det er ironisk. Vi får stadig vekk høre om hvor ille kroppspresset er, at vi jenter må like oss selv som vi er, og innse at vi ikke kan se ut som reklameplakatene. Et kjempebra budskap forøvrig, ingen tvil om det. Samtidig, så fort noen sier at de liker seg selv og kroppen sin, så skal noen trå til og minne oss om HELSA. At det er viktig å tenke på helsen og komme seg på trening, at det ikke er sunt å være overvektig (gud jeg er så lei det argumentet). For meg blir det rett og slett altfor dumt… For meg henger det ikke sammen. Joda, man kan jo få bedre selvfølelse av å ha god helse, men det ene utelukker ikke det andre. At jeg liker kroppen min og meg selv nå er IKKE det samme som at jeg ikke tenker på helsen min og vil komme i bedre form. Jeg bare velger å akseptere meg selv mens jeg gjør det 🙂

    Heldigvis, når det ser mørkest ut, så kommer dere meg til unnsetning. Dere viser meg at det faktisk er mange som forstår hva jeg skal frem til, dere viser at dere klarer å se verden i flere nyanser enn sort/hvitt, og dere viser meg at det jeg gjør faktisk har en effekt. Dere viser meg at selv om dere velger å like dere selv og kjempe mot komplekser, så streber dere fremdeles etter en sunn livsstil. Det er faktisk veldig stort for meg, for mange mener jeg oppfordrer til overvekt og at jeg påvirker folk til å ikke trene. Dere derimot viser meg at det er det totalt motsatte! Jeg er utrolig stolt av å ha såpass mange flotte, empatiske og oppegående lesere som klarer å se verden fra flere vinkler ♥ Jeg kan ikke gjøre alle fornøyde, men jeg føler allikevel det er viktig å ta denne debatten. Få folk til å innse at selv om man er overvektig kan man ha masse selvtillit, god selvfølelse og like seg selv, uten at det betyr at man driter i helsa.

    Så igjen TUSEN TAKK for alle meldinger vedrørende gårsdagens tema. Jeg blir veldig lidenskapelig og engasjert som dere kanskje forstår, og jeg setter enormt stor pris på at dere tar dere tid til å kommentere i de sosiale kanalene mine, virkelig! Samtidig vil jeg også oppfordre til å holde debatten saklig, det er måten vi kan gjøre en endring på tror jeg. Ha en herlig fredag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    May 2017
    6:07 am

    Detox Water

     

    Pimp opp vannet ditt!

    Jeg følger noen instagram kontoer som er veldig på dette med Detox vann. De deler oppskrifter i hytt og gevær der en type skal hjelpe på forbrenningen, en annen skal rense kroppen og en tredje skal være bra for imunforsvaret, og slik fortsetter det. Nå mener jeg Detox er noe forbanna tull, det er ingen vitenskapelige beviser eller studier som viser at en Detox har noen effekt for kroppen. Joda, man går ned noen kilo og føler seg annerledes, men dette forsvinner så fort man begynner å spise normalt igjen. Kiloene er som regel bare væske som man kvitter seg med fordi man ikke spiser så mye karbohydrater. Det er imidlertid ikke dermed sagt at Detox vann ikke har noe for seg, men av en helt annen grunn. Ved å få vann til å smake bedre og ser mer appetittvekkende ut så er det jo mye lettere å faktisk få i seg nok vann iløpet av en dag, og det har mange fordeler.

    Vann er den beste tørsteslukkeren, det kan redusere både matlyst og søtsug, det har innvirkning på både fordøyelse og transport av maten vi spiser, og det kan faktisk redusere risikoen for kreft ifølge noen befolkningstudier. Så med andre ord, det er mange fordeler ved å få i seg mer vann, dessuten er det vesentlig billigere enn pepsi max og kaffe. Jeg drikker altfor mye pepsi max og jeg jobber med å kutte ned på det om dagen, og da er pimpa vann perfekt!

    Mine favoritter nå om dagen er uten tvil vann med agurk og lime, kiwi og jordbær eller med blåbær (da blir det fin farge i tillegg, woohoo!). Jeg liker at vannet mitt smaker friskt fremfor søtt, men som sagt finnes det utrolig mange variasjoner der ute. Agurk og lime er vel det som fungerer best med tanke på at smaken i agurkvann holder mye lengre enn andre varianter 🙂 Jeg skal imidlertid prøve ut noen flere varianter i tiden fremover, kanskje jeg får noen helt nye favoritter? Jeg har veldig lyst til å kutte ned på pepsi max så vi satser på at dette hjelper!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 15
    Apr 2017
    7:34 pm

    Alt må faktisk ikke være sukkerfritt

     

    Sunnifiserte oppskrifter har kommet for å bli, og personlig synes jeg det er supert i en hektisk hverdag å ha søte og gode oppskrifter å ty til om suget blir for stort. Det er imidlertid noen perioder iløpet av året hvor jeg får disse sunne oppskriftene langt opp i halsen, og det er til jul og påske. Til jul og påske vil jeg ikke ha sunn marsipan, sukkerfrie kakemenn og brownie laget på hvite bønner som smaker AKKURAT som vanlig brownie (Newsflash: Det gjør ikke det, isåfall er jeg alvorlig bekymret for smaksløkene til enkelte). Da vil jeg ha de gode smakene jeg er oppvokst med, kakemenn med både smør og sukker, og om jeg koser meg med påskemarsipanen så er det uten snev av dårlig samvittighet. Det er så lett å dele inn mat i ja og nei mat, god og dårlig samvittighet, og jeg tror det gjør noe med oss i lengden egentlig. Lever man relativt sunt og er i bevegelse i hverdagen så er det ikke det påskeegget du spiser i påsken som gjør at du legger på deg, eller ikke får resultater. Med det sier jeg ikke at du må dytte i deg sjokolade til den store gullmedalje, men du skal kunne nyte favorittgodiset ditt fylt med sukker og kalorier uten å måtte rettferdiggjøre det.

    Før noen skyter meg nå (må innrømme det blir mer og mer vanskelig å skrive om slike temaer uten å tråkke på noen tær), det finnes selvsagt mange faktorer som spiller inn. Noen synes for eksempel det er vanskelig å begrense seg og bruker sukkerfrie oppskrifter som en måte å kunne kose seg med måte på. Det har jeg full respekt for. Allikevel tror jeg vi ha godt av, på generell basis, å lære oss å kose oss med sukker (i mindre mengder) med verdens beste samvittighet. Jeg sier ikke at det lett, men jeg tror det er bra for de aller fleste. Alt må faktisk ikke være sukkerfritt hele tiden mener nå jeg.

    Alle disse herlighetene kan du finne på Soma.no dersom noen lurer (adlink)

    Personlig har jeg ikke mindre enn to påskeegg iår, et som jeg var så heldig å få fra Atkins med masse sukkerfrie godsaker, og et med masse sukker og digg som jeg var så heldig å få fra familien på familiemiddag igår 😀 Perfekt balanse for min del, og samvittigheten min er like ren uansett om jeg koser meg med påskemarsipan eller sukkerfri sjokolade. Bare så ingen misforstår, jeg er veldig glad i sunnere oppskrifter og jeg bruker mye av de selv også i hverdagen. Det kommer jeg ikke til å slutte med, men nettopp fordi jeg prøver å være så flink i hverdagen så velger jeg å legge det litt vekk i perioder som jeg føler betyr litt mer. For meg handler påsken om familiemiddager, kos og avslapping, og da synes jeg personlig det er helt innafor med litt sukker!

    Med det skal jeg kose meg med både sukker og sukkerfritt imens mens jeg jobber videre med Beastmode V.3.0. Begynner å bli en aldri så liten smule stresset nå, men dere skal nok se jeg kommer meg imål med et nødskrik denne gangen også, haha! Ha en herlig påskeaften videre!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 19
    Jan 2016
    8:07 am

    Jeg føler meg presset til å ikke like kroppen min

    Er det så provoserende å like kroppen sin selv om man ikke er A4?

    Jeg har jobbet lenge med å gå ned i vekt og bli en sunnere versjon av meg selv. Til tross for mange kilos vektnedgang bak meg så er det fremdeles en kamp jeg må ta hver eneste dag. Noen dager er det lett, andre dager er det fryktelig vanskelig å ikke la de dårlige vanene få overtaket igjen. Selv om mye selvsagt er gjort med trening og et sunt kosthold, så har kanskje hoveddelen av jobben bestått å jobbe med hodet og det som foregår der inne. Dårlige tankesett, dårlige vaner og måter å resonere på som ikke engang gir mening for meg, men som jeg allikevel gjør uten å tenke over det.

    Det har med andre ord tatt meg LANG tid, mange nedturer og mye jobbing med meg selv å faktisk like og akspetere meg selv på alle områder. Når jeg idag kan se meg i speilet og ikke hate kroppen min selv om den ikke passer inn i samfunnets standard så ligger det faktisk en del bak det. Jeg sier ikke at jeg ikke vil gjøre den bedre, men jeg velger å like kroppen min også underveis på reisen, jeg velger å ikke definere min verdi som menneske på bakgrunn av hvor mange kilo jeg veier eller etter om jeg har mageruter eller ikke.

    Dette er noe jeg genuint føler, men jeg har forstått at det rett og slett er vanskelig å svelge unna for mange. Ukentlig får jeg beskjed om hvor usunn jeg er, hvor feit jeg ser ut og spørsmål om hvordan jeg kan like kroppen min når den ser ut som den gjør. Jeg får beskjed om at jeg fremmer usunn overvekt, at jeg bare juger når jeg sier jeg liker kroppen min og at jeg virkelig burde komme meg inn på et treningsenter (som om jeg ikke er her nok fra før!). Herregud, hvordan kan jeg som er så feit si at jeg liker kroppen min? Det går jo ikke ann! Dette er budskapet jeg ofte føler ligger i bunnen.

    Heldigvis vet jeg at jeg motiverer og inspirerer mange til å akseptere og være mer snille mot seg selv hver eneste dag. Til å trene mer, spise sunnere og generelt jobbe mot en bedre helse. Jeg vet det er mange av dere som klarer å se verdiene mine og dere gir meg så mye positivt hver eneste dag. Allikevel må jeg innrømme at jeg ofte føler meg presset til å ikke like kroppen min, for det kan jo ikke være “normalt” å ikke ville ha sixpack og mellomrom mellom lårene?

    Noen dager står jeg foran speilet og spør meg selv: Burde jeg hate kroppen min? Burde jeg se på meg selv og føle vemmelse? Burde jeg ignorere den gode følelsen jeg har om at jeg føler meg sunn, sterk og full av energi fordi jeg fremdeles har litt mage? Burde jeg fokusere mer på utseende og ikke det at jeg hver eneste dag presterer bedre på trening? Kanskje jeg er unormal? Kanskje jeg lever i fornektelse og egentlig hater kroppen min, men tørr ikke å innrømme det ovenfor meg selv og andre? Burde jeg være som “alle andre”, gjemme meg bort i for store klær, alltid tenke at bare jeg går ned 10 kg da blir livet bra? Burde jeg ignorere det faktum at jeg hver dag jobber for å spise sunt, trene og generelt leve en sunn livsstil fordi det ikke går kjapt nok nedover på vekta?

    Dette er vonde tanker å ha, særlig når jeg føler jeg med hånda på hjertet kan si at jeg ikke har disse følelsene mot kroppen min. Joda, av og til føler jeg selvsagt på det, jeg har dårlige dager som alle andre, men som oftes har jeg faktisk ikke et problem med kroppen min 🙂 Uansett hvor utrolig dette måtte høres ut for en del av dere, og hvor vanskelig det enn måtte være å akseptere. At jeg liker kroppen min betyr derimot ikke at jeg ikke vil jobbe for å bli bedre, jobbe for å få enda bedre helse, jobbe med å gå mer ned i vekt og fortsette å jobbe med dårlige vaner. At jeg liker kroppen min betyr at jeg anerkjenner at jeg er så uendelig mye mer verdt enn kun hvordan kroppen min tilfeldigvis ser ut akkurat nå. Jeg tror folk glemmer litt på veien at å gå ned i vekt faktisk tar tid. Det er ikke slik at så fort du trener 6 dager pr uke så SWOP er man slank. Når man har brukt X antall år på å legge de kiloene på seg så forsvinner de ikke på 2 måneder, ihvertfall ikke om man gjør det på en sunn måte.

    Nei, jeg får ikke så kjapt ned i vekt nå som tidligere, og det er faktisk helt greit. Jeg nekter å se meg i speilet og ikke like kroppen min fordi noen mener at den ikke passer inn i en syk standard. Jeg vil ikke undertrykke godfølelsen jeg har i kroppen når jeg mestrer noe nytt, når jeg gjennomfører en spinningtime eller løper enda litt kjappere enn forrige uke fordi magen min ikke er flat. Jeg vil ikke fortelle meg selv at jeg er udugelig og burde gjemme meg bort fordi jeg har cellulitter og strekkmerker. Jeg ser den gode jobben jeg gjør og velger å fokusere på det, selv om det kanskje ikke vises helt på kroppen enda 🙂 Jeg nekter å tro at god helse innebærer å hate seg selv og kroppen sin og hele tiden tenke at “bare jeg går ned 15 kg til, DA blir alt bra”. Jeg velger å tro god helse er uendelig mye mer kompleks enn kun vekt, og at det er flere faktorer som avgjør nettopp det.

    Så ja, jeg føler meg presset til å ikke like kroppen min, men jeg nekter å gi etter for det presset. Jeg velger heller å sette min egen standard, sette mine egne krav til et lykkelig liv. Så får folk som synes det er så ufattelig provoserende egentlig bare synes det. Jeg håper istedet å kunne bidra til at flere tenker penere tanker om kroppen sin og generelt er snillere mot seg selv, uten at det trenger å bety at man er svak. Det betyr bare at vi ikke lar oss diktere av andre.