• 21
    Oct 2018
    3:07 pm

    Motivasjon til salgs

    -reklame for Bara Sportswear-

    Selv om jeg snakker mye om dette med selvtillit, selvfølelse samt det å like kroppen sin så er det en ting vi ikke kommer bortifra. Det er viktigheten av fysisk aktivitet! For selv om jeg mener at mange glemmer den psykiske delen av dette med god helse så er det allikevel utrolig viktig at vi ikke glemmer den fysiske delen. Den ene fungerer ikke uten den andre mener nå jeg. Ofte får jeg og andre høre at ved å snakke om kroppspositivisme, selvtillit og selvfølelse når man er stor så glorifiserer vi og oppfordrer til overvekt. Det er heldigvis helt feil. Det er like viktig for meg å fremme viktigheten av et sunt kosthold og fysisk aktivitet, som det er for meg å fremme selvtillit og selvfølelse. Kroppen har det nemlig aller best når både den fysiske og psykiske formen er på plass, selv om man kanskje i perioder må jobbe litt mer med den ene delen enn den andre.

    Aurora tights fra Bara Sportswear!

    De siste ukene nå har jeg jo jobbet en god del både med psyken, men også med denne dietten som fremdeles skal være livet mitt i noen uker til. Nå føler jeg meg imidlertid endelig klar for å ta tak i den fysisken delen igjen. Kroppen føles bra, energien er tilbake, og jeg vet at dette er noe jeg virkelig trenger. Etter operasjonen vil bevegelse og trening være like viktig som å spise riktig, og det gjør heller ingen skade på kroppen før operasjonen akkurat. For meg er det viktig med treningstøy som virkelig sitter bra og som jeg føler meg vel i. Jeg tror helt klart at motivasjon kan kjøpes i form av nye treningsklær som man GLEDER seg til å trene i. Tightsen fra Bara sitter høyt i livet (hater tights som sklir), er ikke gjennomsiktige (selv ved squats) og har helt fantastisk bra kvalitet. Hipp hurra for at de endelig har kommet i print og farger. Det passer meg perfekt! Pluss i boka for at buksene går opp til XXL. Dog er de noe små i størrelsen så om du vipper kan det være smart å gå en størrelse opp. Bare et lite tips.

    Så min oppskrift er å få på meg deilige, behagelige men funksjonelle treningsklær (som ikke sklir ned hver 5 sekund), ta på god musikk på øret, og ikke minst. Trene så tidlig som mulig på dagen så hjernen egentlig ikke forstår hva som skjer, haha! Jeg fungerer uten tvil best på morgenen, så om jeg får kommet meg på trening før jobb er jeg i en god steam resten av dagen. Denne uka blir det nok kveldstrening både mandag og tirsdag, men på onsdag blir det andre saker. Om du vil gjøre som meg og kjøpe deg litt motivasjon så kan du stikke innom Bara Sportswear og finne dine nye favoritt tights. Bruker du koden Helene15 får du i tillegg 15% avslag på kjøpet ditt (gjelder ordinære varer). Jeg er ihvertfall klar for en ny uke, er du?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 26
    Sep 2018
    7:59 am

    Du kan ikke være feit og lykkelig!

     

    Som overvektig møter man mange stygge blikk og fordommer. Ikke bare har andre fordommer mot en, men man har jammen en del fordommer mot seg selv også. Eh, ble den setningen riktig? Poenget var at jeg møter mange overvektige (noen er ikke engang overvektige) som har utrolig mange tanker om hva de kan og ikke kan gjøre på bakgrunn av hvordan kroppen deres ser ut. Kan ikke dra på treningsenter, må gå ned i vekt før de kan prøve poledance, og kan ihvertfall ikke gå i slike bukser når man har mage! Dette handler altså ikke om ting man føler man ikke klarer pga helse, skader og lignende, men rett om slett om utseende. Oppe på dette har man da alle fordommene mennesker generelt har mot overvektige. Jeg sier ikke at overvektige er alene om å møte fordommer, men denne gangen er det det jeg vil skrive om.

    En sak jeg antar flere har fått med seg er at Tess Holliday er på forsiden av Cosmopolitan sitt oktober nummer. Det har mildt sagt skapt furore. Til og med Piers Morgan har blandet seg inn i debatten. Han mener kort fortalt at det er umulig å veie 300 pounds og være oppriktig lykkelig, og at en slik forside gir et “green card” for overvekt. Glorifisering av overvekt på godt norsk, og at det ikke er bedre enn de tynne modellene.

    Dette viser på så mange måter hvor kropp og utseende fiksert vår verden er blitt. For mange er bare tanken på at man kan være lykkelig som overvektig så absurd at de rett og slett nekter å tro på det. Hvordan kan man være feit og lykkelig liksom? Det samme fikk jeg høre da jeg la ut et bilde på instagram forleden, at man kan være lykkelig som overvektig, men at man ble enda lykkeligere av å ha en bedre form. Personlig synes jeg dette blir altfor lett, for det å være lykkelig er jeg overbevist om at er noe som sitter i HODET. I det mentale rett og slett. Altfor mange tror at så lenge kroppen ser slik og slik ut så vil alt bli bra. Dessverre kurerer man ikke et negativt kroppsbilde ved å gå ned i vekt.

    Det betyr ikke at man ikke kan bli mer glad av en friskere kropp eller bedre helse, for det blir man så absolutt. Å brått kunne gå i trapper uten å bli andpusten er en fantastisk følelse. Dette går imidlertid på helse, og ikke nødvendigvis på hvordan kroppen ser ut (selv om det er en viss sammenheng mellom bedre helse og endret kroppsammensetning). Man kan ikke dømme på utseende hva slags helse en person har. Joda overvektige har større RISIKO, det er det viktige ordet her, for en rekke sykdommer og plager. Det betyr ikke at man kommer til å utvikle dem, at man har dem eller at man er i dårlig form. Piers var jo ute og kritiserte Victoria Beckham for å bruke for tynne modeller for en stund siden. Han var imidlertid raskt ute med å påpeke at han ikke klandret modellen, for alt han viste kunne hun jo være sunn. Undervektie har også en høyere risiko for en rekke sykdommer og plager, som for tidlig overgangsalder, hjertesykdommer m.m. Det betyr ikke at alle tynne mennesker er usunne?Hvorfor får ikke overvektige den tvilen til gode?

    Forøvrig hadde denne pluss size bloggeren et sykt godt poeng når det gjelder Tess sin forside. For hvor er egentlig furoren når det er overvektige menn på coveret av magasiner? Ikke eksisterende er ordet du leter etter. En overvektig kvinne derimot er fritt vilt. Det kan man se i mange bransjer, fra politikere til skuespillere. Svært sjeldent kommenteres menns overvekt på samme måte som kvinner. Er menns overvekt mindre usunt? Har de mindre risiko for sykdommer? Selvsagt ikke, men det blir allikevel behandlet som to ulike ting. Uansett, at Tess fronter en slik forside er faktisk en ganske stor greie (no pun intended). Ikke fordi man da glorifiserer overvekt, men fordi det viser at vi alle er verdt noe. Fordi det viser mangfold. Fordi det viser at selvaksept handler om så utrolig mye mer enn å få en pen kropp. Fordi det er viktig at den kommende generasjonen blir eksponert for alle type kropper.

    Jeg skal ikke si noe om Tess sin helse. Jeg ønsker ikke å diskutere om overvekt er farlig eller ikke. Vi må lære oss at en ting ikke utelukker en annen. Om jeg er lykkelig og fornøyd med meg selv betyr ikke at jeg driter i helsa. At den person er slank betyr ikke nøvendigvis at vedkommende er sunn. For meg som selv er overvektig er det egentlig utrolig provoserende at andre skal anta at jeg ikke er lykkelig kun på bakgrunn av kroppen min, og samtidig få høre at jeg sikkert ville vært mer lykkelig som slank. Igjen, jeg sier ikke at vi skal drite i helsa, men vi MÅ slutte å la kropp og utseende få så utrolig mye makt over oss. Vi må tørre å utfordre tankemønstrene våre om hva som skal til for å være lykkelig. Vi må faktisk ikke prate om hvor usunt det er å være overvektig hver jævla gang en overvektig person legger ut bilde av seg eller viser at hun liker seg selv. Tro meg, de aller fleste har fått det memo! Kan vi ikke bare av og til applaudere at folk smiler og er glade i seg selv, uten den forbanna moralske pekefingeren til enhver tid? Jeg avslutter med Tess sine egen ord: “People who think I’m glorifying obesity are glorifying stupidity,” Takk for meg!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 11
    Jun 2018
    4:50 am

    Selvsagt klarer jeg det uten operasjon

     

    Idag er det 3 dager til legetimen min og jeg er i det tankefulle hjørnet. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg, og jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det før jeg er hos legen. På en måte er jeg glad jeg deler denne reisen, på en annen måte ikke. Det er supert å høre fra andre som har gjort det samme, men samtidig blir det også vanskeligere. Det mest slitsomme er vel de som skal gi meg råd uten å egentlig vite situasjonen, og komme med tips som “har du prøvd lavkarbo”, “du kan jo bare trene mer og spise mindre” og lignende. Vær så snill å ikke ta dette som at jeg ikke setter pris på at dere lesere engasjerer dere, for det gjør jeg virkelig. De fleste vil jo bare godt så det er ikke ment som klaging, men det er allikevel en utfordring når man står midt oppi det. Uansett hvor godt ment det er fra dere eller de rundt meg. Det håper jeg at er lov å si. Det jeg merker jeg reagerer litt på om dagen er de som skriver at de håper jeg dropper operasjon fordi jeg kan jo klare det uten.

    For vet dere hva? Jeg har faktisk ingen tvil om at jeg klarer det uten operasjon. Hvorfor? Fordi jeg har gjort det minst 3 ganger allerede! Jeg gikk ned 30 kg de to første gangene, og 60 kg den siste gangen så det er faktisk ingen tvil om at jeg klarer å gå ned i vekt. Det er imidlertid ikke der utfordringen ligger. For hva hjelper det å gå ned i vekt dersom man ikke klarer å holde seg der? Jeg har ikke søkt om hjelp fordi jeg ikke klarer å gå ned i vekt, den kunnskapen om hvordan jeg kan gjøre det har jeg. Jeg sliter imidlertid med å holde meg der, og det er her en operasjon kan gi meg det riktige verktøyet for å endelig lykkes. Verktøyet for å faktisk holde meg nede istedet for å jojo-slanke. Igår fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg vurderer operasjon når jeg så tydelig går ned i vekt for jeg måtte jo uansett endre livsstilen om jeg tok operasjon. Det er jeg selvsagt fullstendig klar over, den veien jeg er inne på nå må jeg holde uansett om jeg tar operasjon eller ikke, men det som kan gjøre forskjellen er jo det ekstra verktøyet operasjonen gir meg. For det er faktisk kun det det er, et ekstra hjelpemiddel på veien. Hodet må fremdeles jobbes med, i like stor grad som för, akkurat som man må jobbe med sunt kosthold og trening.

    Dessuten er det en del flere faktorer å ta med i bildet her. Helse er jo den største faktoren og selve grunnen til at jeg har startet denne prosessen. Det er ikke pga utseende altså som en på Facebook siden min mente. Alle som tok slankeoperasjon gjorde det for utseende ifølge han. Han om det tenker jeg. Vil jeg gå og kjempe med vekta i 20 år til, eller vil jeg gi meg enda en mulighet? For jeg tror faktisk jeg kan klare det MED operasjon også, og da vil jeg kanskje ha enda større mulighet til å holde meg der. Dette er ikke bare et spørsmål om klarer/ikke klarer, men å gi seg selv de beste sjansene for fremtiden. Jeg ønsker jo å bli gravid etterhvert, jeg vil forebygge hjerteproblemer, og rett og slett ta vare på helsen min. Derfor tar jeg nok heller ingen avgjørelse før jeg har pratet med legen, for jeg har full tiltro til at hun vil gi meg de svarene jeg trenger for å ta et valg som føles riktig for meg. Nå er det bare 3 dager igjen, vekta viser minus 6,7 kg og jeg må bare jobbe på. Så får vi se hva som skjer videre! Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 9
    Apr 2018
    5:31 am

    Sukkerstopp fra nå!

     

    God morgen dere! Idag er en litt spesiell dag for jeg setter nemlig igang med sukkerstopp fra nå og frem til 31.mai! Jeg er imidlertid ikke alene for jeg har selvsagt oppfordret dere som følger meg til å slenge dere på. Dette er egentlig mest for å gi meg selv en liten boost siden det har blitt en del sukker den siste tiden, og det føles alltid godt å “rense opp litt” i kroppen. Jeg har imidlertid satt noen kriterier for denne sukkerstoppen, og jeg skal ikke bli altfor pirkete for det har bare ikke noe for seg. Det skal fremdeles være lov å leve, selv om man prøver å stramme litt inn. Jeg tror ikke man kommer noe godt ut av å bli for opphengt i selv de minste detaljer, men heller tenke på hvilke endringer man kan gjøre som betyr mye i lengden. Som å kutte ut sukkerholdig bruks eller sjokolade hver dag (med mindre du er Ingeridubai da selvsagt, da fortjener man sjokolade hver dag!)

    En fresh plakat måtte selvsagt til. Jeg er veldig visuell av meg (eller barnslig om du vil) så det å krysse av i ruter/få et klistremerke hver dag jeg klarer målene mine er absolutt noe som motiverer meg. Så dermed henger denne på innsiden av kontordøren, lett synlig hele dagen med andre ord. Jeg har som nevnt satt noen kriterier. Sukkerstoppet gjelder typiske søtsaker, godis, og sukkerdrikke som sjokolade, potetgull, brus med sukker og lignende. Det gjelder ikke vanlig mat, så om vi for eksempel lager en kyllinggryte fra pose og den inneholder noe sukker så er det innafor. Man skal selvsagt prøve å velge de sunneste alternativene og prøve å lage mat fra bunnen av, men la oss være ærlige dere. I en hektisk hverdag trenger man av og til noen raskere løsninger, og det er jeg faktisk ikke flau over. I tillegg har jeg gitt meg selv 4 planlagte utskeielser i denne perioden, for eksempel om vi er bedt i bursdag. Da må det være lov med et kakestykke eller en kule is.

    Det er selvsagt lov å slenge seg med om dere ønsker det og lag gjerne deres egne regler og definisjoner. Vi har for eksempel blitt enige om at popkorn på lørdager er i orden om man vil kose seg, men vi skal prøve å bli flinkere til å lage for eksempel fun light gele og andre sunnere erstatninger. Ofte handler det mer om latskap enn noe annet, og gjennom denne perioden så får vi kanskje inn noen nye rutiner som gjør det enklere å fortsette fra 1.juni også. For målet er jo nettopp det, å få inn noen sunne vaner og tenke litt annerledes om søtsuget skulle melde seg. Så som sagt, sleng dere gjerne på, jeg skal ihvertfall holde dere oppdatert fremover. Nå er det avgårde på jobb for meg, klar for en hektisk og spennende uke nå. Ha en herlig dag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 4
    Apr 2018
    9:03 am

    Ferdig med å prøve

     

    God morgen dere! Når jeg skriver dette har jeg enda ikke gått i dusjen etter dagens treningsøkt. Kroppen føles sår, sliten og vanvittig glad, må være alle endorfinene eller noe. Som nevnt i gårsdagens innlegg så fikk jeg noen tankevekkere, og brått føltes ting litt lettere. Å være helt ærlig mot seg selv kan være tøft, men ofte kommer man ut med en helt annen forståelse i den andre enden. Jeg fant blant annet ut at jeg er lei av å prøve. Lei av å la enkelte områder av livet mitt styre hele hverdagen min, lei av at en liten ting skal ødelegge for resten av livet mitt (satt på spissen selvsagt). Nå vil jeg bare gjøre, slutte å prøve, men å gjøre det. For jeg vet jo at jeg kan! Det betyr ikke at det ikke kommer dårlige dage eller nederlag, eller at jeg ikke må jobbe med ting på veien. Bare at nå føles tiden riktig på en måte.

    Idag startet jeg derfor på mitt eget Beastmode program og fra idag skal jeg og Mats gjøre en rekke endringer. Jeg velger imidlertid ikke å fortelle så mye om det denne gangen. Jeg har ikke lyst til å gå stort ut enda engang med masse prosjekter og mål som aldri blir noe av. Det har vært nok av dem de siste årene. Det kommer ikke til å være perfekt denne gangen heller, men det trenger det heldigvis ikke være for å være vellykket. Nå er målet å gjøre de positive endringene i hverdagen og få kroppen litt mer i balanse igjen rett og slett. Hovedsaklig få inn nok måltider iløpet av dagen er nok første prioritering. Det sier jo litt når jeg fikk beskjed på startkurset om å lære meg å spise kjappere, haha! Når jeg først spiser iløpet av dagen så kan jeg lett bruke en time på lunsjen min fordi det er så mye annet å ta tak i. Ikke bra for verken hodet eller kroppen.

    Jeg er utrolig glad for at jeg sitter på den kunnskapen jeg faktisk sitter på, dermed kan jeg konsentrere meg mer om andre ting som kanskje trenger litt mer oppmerksomhet i hverdagen. Det hele er fremdeles en prosess, men jeg føler jeg ser ting klarere nå. Uten at jeg skal gi dere en halleluja stemning av den grunn. Noen ganger må man bare få lov til å være litt på bunnen for å hente krefter til å ta seg opp igjen, og jeg føler heldigvis at jeg har et mer realistisk syn på veien videre nå. Så får jeg bare ta et skritt av gangen.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 25
    Jan 2018
    6:29 pm

    Outside the box

    -Annonselenker fra X-life.no-

    God kveld dere. Jeg er så altfor trøtt idag, og jeg må virkelig begynne å komme meg i seng tidsnok om jeg skal få denne perfekte hverdagen min til å fungere. I gårsdagens episode av podcasten min delte jeg nemlig hvordan min perfekte dag ville se ut med tanke på trening og sunt kosthold, og vi kan vel trygt si at jeg ikke er helt der enda. Jeg har overhode ikke gitt opp altså, og jeg tror så absolutt det er realistisk å få til, det bare tar litt lengre tid noen ganger (selv om helst alt skal skje dagen før jeg bestemmer meg for det).

    Antrekk: Oversized genser // Metalic tights med høyt liv // Rosa sko

    Idag har jeg tenkt mye på dette med sunnhet, og personlig føler jeg det egentlig er et begrep folk slenger om seg uten å kanskje tenke over hva det innebærer… For om har en person som vektmessig er overvektig, men ellers ingen plager? Ingen sykdommer, ingen vondter og ingen skader. Alle blodprøver og tester viser normale og gode verdier. Personen er aktiv, har masse energi og en aktiv jobb, og kroppen er generelt ingen hindring i hverdagen.  Allikevel vil jo den personen bli ansett som usunn kun basert på hvordan kroppen ser ut med tanke på fettfordeling. Blir det egentlig riktig? (bruker ikke meg selv som eksempel her). Særlig om vi da sammenligner med en slank person som for eksempel røyker, drikker annenhver helg og spiser junk, men allikevel er slank uten altfor store anstrengelser. Utad vil den personen bli ansett som sunn kun basert på hvordan kroppen ser ut. For meg blir det regnestykket helt feil…

    Jeg får mye pryl fordi jeg sier jeg har en sunn livsstil (skal ikke skryte på meg for mye de siste månedene altså, men de to siste ukene kan jeg si jeg har hatt en sunn livsstil), og det har jeg i perioder. Jeg har selvsagt ikke gått opp i vekt av å spise salat, ingen er vel så dumme og tror det? Dette er vist utrolig vanskelig å forstå for folk, men jeg kan faktisk ha en sunn livsstil NÅ selv om jeg har overvekt. Den overvekten er tross alt bygget på over lengre tid, og dessverre kan man ikke bare knipse og bli kvitt den (I wish). Hvem skal isåfall bestemme hvilket vektnivå man må nå før man har en sunn livsstil? Om man veier 80 kg så har man en usunn livsstil, mens om du kommer ned til 75 kg (og fremdeles spiser og trener akkurat som før) da er du brått sunn? Hvor lenge må man eventuelt spise og være i aktivitet på en gitt måte før man kan si man har en sunn livsstil?

    Jeg kan imidlertid se at det kanskje blir feil å si man har en sunn LIVSSTIL bare fordi man har vært flink i 3 uker, så der tar jeg faktisk selvkritikk. Slik sett kan jeg jo forstå at folk reagerer. Uansett, jeg står fast ved at mange overvektige kan ha en langt sunnere livsstil enn mange slanke. Det er faktisk ikke bare ekstra fett på kroppen som avgjør om man er sunn eller ikke, men også hva som foregår innvendig. Jeg skulle bare ønske flere kunne bli flinkere til å tenke utenfor boksen og innse at en ting ikke nødvendigvis utelukker det andre. At man kan være fornøyd, men ville gjøre endringer og at helse ikke kun handler om det ytre. Da hadde kanskje ting blitt hakket lettere for ganske mange.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Dec 2017
    9:37 pm

    Å snakke til døve ører

    -Undertøyet er sponset-

    Idag merker jeg at jeg er litt frustert, og jeg vet ikke engang om det er verdt å skrive dette innlegget. Jeg føler omtrent jeg ikke gjør noe annet enn å poengtere dette stadig vekk, er det egentlig bare å gi opp? Samtidig kjenner dere meg, det er vanskelig å la være når de er noe jeg virkelig brenner for. Utgangspunktet for frustrasjonen min er denne artikkelen fra Dagbladet. Kort fortalt handler det om at fedme er såååå farlig for helsa og at kroppspositivisme er en dårlig ting fordi det oppfordrer til fedme. Deja vu anyone?

    Altså, hvor skal jeg begynne? Det første jeg må si at jeg stusser over er at flesteparten av de som mener kroppspositivisme fremmer fedme er folk som er normalvektige eller trent. INGEN overvektige som jeg har snakket med eller hatt kontakt med via sosiale medier tolker dette med å elske seg selv og kroppen sin som at man skal drite i helsa si! Ingen. Heller ser jeg tendensen at mange heller begynner å trene og ta vare på seg selv nettopp fordi de innser at de er bra nok og at verdien deres ikke ligger i kropp og utseende. Hvorfor er det så ufattelig vanskelig for folk å forstå at det å elske seg selv, lære å like kroppen din, snakke pent til seg selv og innse at man er bra nok IKKE er det samme som å gi faen i helsen sin? Hvor er sammenhengen? Hvor er logikken? Sorry, men jeg forstår det bare ikke. Jeg er så lei av å snakke for døve ører, men det er tydeligvis noe man må gjøre for å i det hele tatt ha et håp om å forstå. Jeg kan jo ikke bare gi meg, kan jeg vel?

    Helse er superviktig, og fedme er et økende problem. Selvsagt er dette noe vi må snakke om og en utfordring vi må ta tak i. Det er det ingen tvil om, men jeg aner ikke hvor mange ganger jeg må poengtere at jeg ikke oppfordrer noen til å ikke gjøre positive ting for helsen sin. Si hva dere vil, men kroppspositivisme er IKKE grunnen til at folk er overvektige. Jeg håper virkelig ikke folk er så naive. Alle som er overvektige VET at de ikke er sunt, at de ikke er bra for kroppen. Dessverre kreves det litt mer enn å vite, og for mange ligger det mye mer bak overvekt enn det folk tror. Jeg sier ikke at man skal bruke det som en unnskyldning, overhode ikke. Imidlertid tror jeg man kommer lengst med oppmuntring og positivitet enn å trykke noen ned. Samtidig, hvorfor er det kun overvekt som blir snakket om når vi snakker om helse? Det er ikke sunt å røyke, det er ikke sunt å drikke hver eneste helg, det er ikke sunt å være sykelig opptatt av trening, eller ta dop for den perfekte kroppen. Om fokuset virkelig er helse, burde vi ikke da snakke om helse i sin helhet, og ikke kun overvekt?

    Jeg er fornøyd med meg selv, jeg snakker pent til meg selv og jeg liker kroppen min. Jeg synes kropp er naturlig og jeg ser ikke problemet med å dele lettkledde bilder av og til (jeg er tross alt ambassadør for et undertøysmerke av en grunn). Samtidig kan jeg også finne inspirasjon i fitnesskropper og lignende, for livet er faktisk ikke sort/hvitt. Da jeg la ut dette budskapet på instagram under et undertøysbilde kom kommentarene ganske fort. Kan dere gjette hva folk hengte seg opp i? Joda, mitt “behov” for bekreftelse og for å vise seg frem, hvor usikker jeg er på meg selv… ja dere kan gå inn og lese selv. Merkelig det der hvordan alle vil at folk skal få et mer naturlig forhold til kropp og innse at alle kropper er bra, men så fort man deler et noe lettkledd bilde så får man jammen i meg høre det. Dobbeltmoralen lenge leve…

    Jeg får kritikk for å fokusere mye på kropp, men jeg synes faktisk ikke jeg gjør det. Jeg jobber med klær om dagen, og da blir det mer naturlig å nevne kropp. Samtidig trener jeg ikke på samme måte som før akkurat nå, og da blir det mindre naturlig å snakke om prestasjoner og treningsmål etc. Fokuset mitt utad til dere er jo SELVFØLELSE, uansett kropp, størrelse og så videre. Jeg synes uten tvil jeg hadde mer fokus på kropp før. Nå handler det mer om hvordan du føler det inni kroppen istedet for utseende.

    Uansett dere, jeg skal fortsette å snakke for døve ører, for av og til klarer jeg faktisk å trenge igjennom, haha! Åh, jeg kunne skrevet om det i evigheter, men jeg må gi meg. Jeg er dritt lei av å forsvare meg, og dere som følger meg fast er sikkert dritt lei av å lese det også. Poenget er at jeg virkelig føler jeg har funnet meg selv, funnet min vei og min egen selvsikkerhet. Kroppspositivisme handler om å innse at sin egen verdi ikke ligger i kropp og utseende, at man fortjener å ha det bra og smile selv om man jobber med helsen sin. At man aksepterer seg selv og snakker pent til seg selv, men det handler også om å ta vare på helsen sin og være snill mot kroppen sin. Det ene utelukker heldigvis ikke det andre.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 7
    Dec 2017
    10:36 am

    Jeg synes det er vanskelig

    -Sponset tights-

    Igår kveld kom jeg over et veldig bra innlegg skrevet av Pia Seeberg. Innlegget heter “Kanskje det er normalen det er noe galt med, og ikke buksestørrelsene?” Det er et veldig godt innlegg som jeg virkelig anbefaler alle å lese. Mange vil kanskje tro at jeg ikke er det fordi jeg ofte snakker om dette med å like seg selv og kroppen sin, men det stemmer faktisk ikke. Det er viktig for meg å få frem nettopp dette med at å være fornøyd med seg selv og like kroppen sin, ikke er det samme som å ikke ta vare på helsen sin. Om jeg skal bruke meg selv som eksempel så er jeg fullstendig klar over at jeg har forbedringspotensiale når det gjelder helsen min, det er det absolutt ingen tvil om.

    At jeg velger å være fornøyd med meg selv er ingen unnskyldning for min del for å ikke gjøre noe med kostholdet og treningen. (Der har jeg 1000 andre unnskyldninger, haha) Jeg håper faktisk ikke at min kropp blir “normalen” (gud som jeg hater det ordet), men jeg håper at min måte å tenke om meg selv og kroppen min blir mer normalt! For det tror jeg faktisk mange hadde hatt godt av. Det føles veldig deilig å kunne være fornøyd med meg selv, og ikke hate kroppen min, selv om jeg merker at jeg MÅ ta meg sammen når det gjelder helsen min. For helt ærlig, jeg føler meg ikke bra om dagen. Jeg føler meg sliten med lite energi og overskudd, jeg har rett og slett en dårlig følelse i kroppen. Heldigvis klarer jeg å se at det er fordi jeg må prioritere meg selv og min egen helse, uten at jeg nødvendigvis behøver å hate kroppen min og snakke stygt om den. Gir det mening?

    Samtidig skal jeg innrømme at jeg synes det er vanskelig om dagen, å prioritere meg selv altså. Samtidig vet jeg at det er bare noe jeg må finne ut av, for jeg vet jo at det går. Jeg har gjort det flere ganger før, og jeg vet faktisk hvordan jeg skal legge det opp også. Jeg må bare ta meg selv i nakkeskinnet og gjøre det. Jeg er også et menneske med utfordringer akkurat som alle andre, dog med litt mer kunnskap om trening og kosthold, haha! Uansett synes jeg det er supert med innlegg som dette fra Pia, fordi vi trenger nyanser. Jeg prøver selv å få frem nyansene her på min blogg, men det er alltid bra med flere stemmer oppi alt dette. For det er en viktig debatt, men vi må klare å skille mellom ting. Forstå at det ene faktisk ikke utelukker det andre (heldigvis). Klarer vi det så kan vi kanskje få bukt med både overvekt OG få folk til å forstå at ens egen verdi ikke ligger i hvordan man ser ut.

    Takk for at du leste.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Nov 2017
    6:10 am

    Lei av å være drittlei

     

    Noen ganger må man rett og slett “få lov” til å være lei. Noen ganger tar det kort tid, andre ganger lengre tid, men til sist så kommer man til det punktet hvor man blir drittlei av å være drittlei. Gir det mening? Jeg velger å tro at det gjør det, det gir veldig mening her i gården ihvertfall. Den siste uken har ihvertfall jeg vært så lei av å føle på dårlig energi, at jeg ikke strekker til og at jeg ikke har rutiner i hverdagen. Noe må skje, og noe SKAL skje. Så “enkelt” er det faktisk. Er det enkelt? Niks, kan ikke skryte på meg det. Har jeg planen klar? Ja, til en viss grad, men jeg er også såpass realistisk at jeg ikke tror den er vanntett, haha! LITT har man da tross alt lært de siste årene (skulle da bare mangle).

    Jeg får jo ofte høre at som personlig trener så burde jeg jo vite hva som skal til for å gå ned i vekt etc. Rent praktisk så har jeg stålkontroll på det, det er helt riktig. Jeg vet hvordan jeg burde trene, hvordan jeg burde spise, hvordan jeg skal regne ut kcal behovet mitt og all verdens smarte triks. Denne kunnskapen benytter jeg meg av daglig som personlig trener, men jeg tror mange glemmer at det bare er en del av det. Det finnes andre faktorer å ta hensyn til, selv verdens beste PT skaffer ikke resultater om man ikke klarer å motivere PT kunden sin. I dette tilfellet er jo jeg min egen kunde, og jeg har overhode ikke klart å motivere meg selv. Før nå i det siste, jeg måtte bare bli drittlei av å være drittlei først. Kanskje gir det ikke mening for alle, men det trenger det faktisk ikke heller. Det trenger bare å gi mening for meg.

    Vitamin D og jerntabletter skal forhåpentligvis hjelpe på energien fremover, sammen med sunn mat selvsagt!

    Samtidig merker jeg at jeg egentlig vil dele en hel med dere, som hvordan jeg skal legge opp med mat, hverdagens plikter og lignende, men jeg velger å la være. Ikke fordi jeg ikke har troa på det jeg gjør, men fordi jeg trenger å gjøre det for min egen skyld. Slik jeg også har gjort med treningen. Jeg må komme meg igang først, ikke love gull og grønne drager her på bloggen og føle dette presset med å få det til. Så får jeg heller skryte når jeg faktisk får det til, og gi dere noen gode tips da tenker jeg. Noen drypp her og der blir det nok uansett, jeg kjenner meg selv for godt, haha! Denne bloggen handler jo tross alt om meg og mitt liv, og da blir det vanskelig å ikke dele en såpass stor del av det. Med det ønsker jeg dere en herlig mandag, jeg skal avgårde til jobb for å starte dagen med telefonmøter og planlegging. Trøtt som en sokk, men det får bare gå. Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 9
    Oct 2017
    5:11 pm

    Du er ikke automatisk sunn fordi du er slank

     

    Jeg tenkte jeg måtte åpne kjeften min litt igjen og stikke hodet frem for hogg. Det er slik det føles ihvertfall, men jeg håper du faktisk tar deg tid til å lese innlegget og ikke bare overskriften. Fordi, det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste. Folk er veldig ivrige etter å fortelle oss om at overvekt ikke er sunt. Hver gang jeg skriver om det å like kroppen sin som den er så er det minst en kommentar som går på dette med at overvekt er usunt. Uansett hvor mange ganger jeg påpeker at det selvsagt ikke handler om å fremme overvekt, men at man kan like seg selv mens man går ned i vekt så kommer kommentaren om at overvekt ikke er sunt. Noe jeg selvsagt er enig i, og fullstendig klar over selv. Overvekt i seg selv er absolutt ikke sunt, og det gir økt risiko for sykdommer, og få vet det bedre enn de som faktisk er overvektige. Det er imidlertid et veldig stort fokus på overvekt, hvor fælt det er, og hvordan man skal få bukt med det. Både i sosiale medier, i tradisjonelle medier, hos Personlige trener og andre, men vi glemmer en ting på veien. Man er faktisk ikke automatisk sunn fordi man ikke er overvektig!

    Ja flere kilo på kroppen øker risikoen for sykdommer, men det gjør faktisk også en dårlig livsstil. Det er mange slanke mennesker der ute med en mye verre livsstil enn mange overvektige (selvsagt omvendt også, men dere tar poenget). Mennesker som tilsynelatende kan spise hva de vil uten å legge på seg, men hvor sunt er egentlig det? Å være normalvektig overvektig betyr at man kan se slank og tynn ut, men at man har en såpass høy andel kroppsfett på innsiden at man er i faresonen for å pådra seg både diabetes og andre sykdommer relatert til overvekt. Mange gjemmer seg bak at det å snakke om overvekt er å fremme sunn helse, men om målet virkelig er helse, burde vi ikke da snakke mer om livsstil, og ikke kun synlig overvekt? Selvsagt er det enklere å se på en synlig overvektig person at man “gjør noe feil”, men det er ikke dermed sagt at alle slanke personer er sunne heller. Det føles litt provoserende for å være ærlig, at en synlig overvektig som spiser sunt og beveger seg for å gå ned i vekt automatisk skal bli sett på som usunn og lat, mens en slank person kan ha en utrolig usunn livvstil, men allikevel anses som sunn. Satt litt på spissen selvsagt.

    Man kan fint ha en sunn livsstil selv om man er overvektig, og man kan fint ha en usunn livsstil selv om man er slank. Ingen av delene er vel egentlig bra for helsen, selv om jeg vil tro at en overvektig som tar tak i livsstilen sin har en bedre mulighet enn en slank person som spiser hva han/hun vil uten å tenke over konsekvensene. Dette er ikke et forsøk på å rette en pekefinger den andre veien, type “Ja, men du er heller ikke sunn for tenk!”. Jeg bare synes det blir veldig feil å si at helse er så utrolig viktig, men oversnakke om kun en gren av selve debatten. Helse er superviktig, men vi må huske at det faktisk ikke kun er overvekt som er usunt. Jeg føler ofte det blir vel mye fokus på kun overvekt, hvor forferdelig dette er, og hva du kan gjøre for å bli kvitt de ekstra kiloene, fremfor å faktisk snakke om det å ha en sunn livsstil. Det er jo ikke gitt at man har det fordi man er slank? Igjen, jeg sier selvsagt ikke at alle slanke mennesker er usunne, vær så snill å ikke tolke det slik. Dette er mer ment som et lite sukk til hvordan ting blir fremstilt.

     Personlig merker jeg at jeg blir litt lei alt det fokuset på overvekt og helse til enhver tid, jeg føler faktisk helt ærlig ikke alltid at det handler om helse. Jeg føler at det ofte handler om utseende også, at det ikke er “pent” å veie for mye. At en større kropp med noen valker ikke er vakkert, og dermed burde man gjøre noe med det. Jeg ser jo selv hvor mange stygge kommentarer jeg og andre overvektige kan få. “Se til å slanke deg di feite ku” dukker opp i innboksen min på Instagram for senest 10 minutter siden (selvsagt fra en anonym konto). Jeg synes det er feil at det fokuseres så utrolig mye på overvekt, hvordan kroppen ser ut, og størrelsen når helse faktisk handler om ganske mye mer enn om du veier så og så mye. Igjen, overvekt er ikke sunt, men det er faktisk mye annet som ikke er sunt heller. Allikevel er overvektig omtrent det verste man kan være i dagens samfunn, antagelig fordi det er såpass mye mer synlig. Jeg mener imidlertid at om vi virkelig mener det handler om helse, og ikke utseende slik jeg ofte får følelsen av, så må vi faktisk snakke LIVSSTIL. Ikke kun vekt og hvordan en kropp ser ut på utsiden.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage