• 9
    Apr 2018
    5:31 am

    Sukkerstopp fra nå!

     

    God morgen dere! Idag er en litt spesiell dag for jeg setter nemlig igang med sukkerstopp fra nå og frem til 31.mai! Jeg er imidlertid ikke alene for jeg har selvsagt oppfordret dere som følger meg til å slenge dere på. Dette er egentlig mest for å gi meg selv en liten boost siden det har blitt en del sukker den siste tiden, og det føles alltid godt å “rense opp litt” i kroppen. Jeg har imidlertid satt noen kriterier for denne sukkerstoppen, og jeg skal ikke bli altfor pirkete for det har bare ikke noe for seg. Det skal fremdeles være lov å leve, selv om man prøver å stramme litt inn. Jeg tror ikke man kommer noe godt ut av å bli for opphengt i selv de minste detaljer, men heller tenke på hvilke endringer man kan gjøre som betyr mye i lengden. Som å kutte ut sukkerholdig bruks eller sjokolade hver dag (med mindre du er Ingeridubai da selvsagt, da fortjener man sjokolade hver dag!)

    En fresh plakat måtte selvsagt til. Jeg er veldig visuell av meg (eller barnslig om du vil) så det å krysse av i ruter/få et klistremerke hver dag jeg klarer målene mine er absolutt noe som motiverer meg. Så dermed henger denne på innsiden av kontordøren, lett synlig hele dagen med andre ord. Jeg har som nevnt satt noen kriterier. Sukkerstoppet gjelder typiske søtsaker, godis, og sukkerdrikke som sjokolade, potetgull, brus med sukker og lignende. Det gjelder ikke vanlig mat, så om vi for eksempel lager en kyllinggryte fra pose og den inneholder noe sukker så er det innafor. Man skal selvsagt prøve å velge de sunneste alternativene og prøve å lage mat fra bunnen av, men la oss være ærlige dere. I en hektisk hverdag trenger man av og til noen raskere løsninger, og det er jeg faktisk ikke flau over. I tillegg har jeg gitt meg selv 4 planlagte utskeielser i denne perioden, for eksempel om vi er bedt i bursdag. Da må det være lov med et kakestykke eller en kule is.

    Det er selvsagt lov å slenge seg med om dere ønsker det og lag gjerne deres egne regler og definisjoner. Vi har for eksempel blitt enige om at popkorn på lørdager er i orden om man vil kose seg, men vi skal prøve å bli flinkere til å lage for eksempel fun light gele og andre sunnere erstatninger. Ofte handler det mer om latskap enn noe annet, og gjennom denne perioden så får vi kanskje inn noen nye rutiner som gjør det enklere å fortsette fra 1.juni også. For målet er jo nettopp det, å få inn noen sunne vaner og tenke litt annerledes om søtsuget skulle melde seg. Så som sagt, sleng dere gjerne på, jeg skal ihvertfall holde dere oppdatert fremover. Nå er det avgårde på jobb for meg, klar for en hektisk og spennende uke nå. Ha en herlig dag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 4
    Apr 2018
    9:03 am

    Ferdig med å prøve

     

    God morgen dere! Når jeg skriver dette har jeg enda ikke gått i dusjen etter dagens treningsøkt. Kroppen føles sår, sliten og vanvittig glad, må være alle endorfinene eller noe. Som nevnt i gårsdagens innlegg så fikk jeg noen tankevekkere, og brått føltes ting litt lettere. Å være helt ærlig mot seg selv kan være tøft, men ofte kommer man ut med en helt annen forståelse i den andre enden. Jeg fant blant annet ut at jeg er lei av å prøve. Lei av å la enkelte områder av livet mitt styre hele hverdagen min, lei av at en liten ting skal ødelegge for resten av livet mitt (satt på spissen selvsagt). Nå vil jeg bare gjøre, slutte å prøve, men å gjøre det. For jeg vet jo at jeg kan! Det betyr ikke at det ikke kommer dårlige dage eller nederlag, eller at jeg ikke må jobbe med ting på veien. Bare at nå føles tiden riktig på en måte.

    Idag startet jeg derfor på mitt eget Beastmode program og fra idag skal jeg og Mats gjøre en rekke endringer. Jeg velger imidlertid ikke å fortelle så mye om det denne gangen. Jeg har ikke lyst til å gå stort ut enda engang med masse prosjekter og mål som aldri blir noe av. Det har vært nok av dem de siste årene. Det kommer ikke til å være perfekt denne gangen heller, men det trenger det heldigvis ikke være for å være vellykket. Nå er målet å gjøre de positive endringene i hverdagen og få kroppen litt mer i balanse igjen rett og slett. Hovedsaklig få inn nok måltider iløpet av dagen er nok første prioritering. Det sier jo litt når jeg fikk beskjed på startkurset om å lære meg å spise kjappere, haha! Når jeg først spiser iløpet av dagen så kan jeg lett bruke en time på lunsjen min fordi det er så mye annet å ta tak i. Ikke bra for verken hodet eller kroppen.

    Jeg er utrolig glad for at jeg sitter på den kunnskapen jeg faktisk sitter på, dermed kan jeg konsentrere meg mer om andre ting som kanskje trenger litt mer oppmerksomhet i hverdagen. Det hele er fremdeles en prosess, men jeg føler jeg ser ting klarere nå. Uten at jeg skal gi dere en halleluja stemning av den grunn. Noen ganger må man bare få lov til å være litt på bunnen for å hente krefter til å ta seg opp igjen, og jeg føler heldigvis at jeg har et mer realistisk syn på veien videre nå. Så får jeg bare ta et skritt av gangen.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 25
    Jan 2018
    6:29 pm

    Outside the box

    -Annonselenker fra X-life.no-

    God kveld dere. Jeg er så altfor trøtt idag, og jeg må virkelig begynne å komme meg i seng tidsnok om jeg skal få denne perfekte hverdagen min til å fungere. I gårsdagens episode av podcasten min delte jeg nemlig hvordan min perfekte dag ville se ut med tanke på trening og sunt kosthold, og vi kan vel trygt si at jeg ikke er helt der enda. Jeg har overhode ikke gitt opp altså, og jeg tror så absolutt det er realistisk å få til, det bare tar litt lengre tid noen ganger (selv om helst alt skal skje dagen før jeg bestemmer meg for det).

    Antrekk: Oversized genser // Metalic tights med høyt liv // Rosa sko

    Idag har jeg tenkt mye på dette med sunnhet, og personlig føler jeg det egentlig er et begrep folk slenger om seg uten å kanskje tenke over hva det innebærer… For om har en person som vektmessig er overvektig, men ellers ingen plager? Ingen sykdommer, ingen vondter og ingen skader. Alle blodprøver og tester viser normale og gode verdier. Personen er aktiv, har masse energi og en aktiv jobb, og kroppen er generelt ingen hindring i hverdagen.  Allikevel vil jo den personen bli ansett som usunn kun basert på hvordan kroppen ser ut med tanke på fettfordeling. Blir det egentlig riktig? (bruker ikke meg selv som eksempel her). Særlig om vi da sammenligner med en slank person som for eksempel røyker, drikker annenhver helg og spiser junk, men allikevel er slank uten altfor store anstrengelser. Utad vil den personen bli ansett som sunn kun basert på hvordan kroppen ser ut. For meg blir det regnestykket helt feil…

    Jeg får mye pryl fordi jeg sier jeg har en sunn livsstil (skal ikke skryte på meg for mye de siste månedene altså, men de to siste ukene kan jeg si jeg har hatt en sunn livsstil), og det har jeg i perioder. Jeg har selvsagt ikke gått opp i vekt av å spise salat, ingen er vel så dumme og tror det? Dette er vist utrolig vanskelig å forstå for folk, men jeg kan faktisk ha en sunn livsstil NÅ selv om jeg har overvekt. Den overvekten er tross alt bygget på over lengre tid, og dessverre kan man ikke bare knipse og bli kvitt den (I wish). Hvem skal isåfall bestemme hvilket vektnivå man må nå før man har en sunn livsstil? Om man veier 80 kg så har man en usunn livsstil, mens om du kommer ned til 75 kg (og fremdeles spiser og trener akkurat som før) da er du brått sunn? Hvor lenge må man eventuelt spise og være i aktivitet på en gitt måte før man kan si man har en sunn livsstil?

    Jeg kan imidlertid se at det kanskje blir feil å si man har en sunn LIVSSTIL bare fordi man har vært flink i 3 uker, så der tar jeg faktisk selvkritikk. Slik sett kan jeg jo forstå at folk reagerer. Uansett, jeg står fast ved at mange overvektige kan ha en langt sunnere livsstil enn mange slanke. Det er faktisk ikke bare ekstra fett på kroppen som avgjør om man er sunn eller ikke, men også hva som foregår innvendig. Jeg skulle bare ønske flere kunne bli flinkere til å tenke utenfor boksen og innse at en ting ikke nødvendigvis utelukker det andre. At man kan være fornøyd, men ville gjøre endringer og at helse ikke kun handler om det ytre. Da hadde kanskje ting blitt hakket lettere for ganske mange.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Dec 2017
    9:37 pm

    Å snakke til døve ører

    -Undertøyet er sponset-

    Idag merker jeg at jeg er litt frustert, og jeg vet ikke engang om det er verdt å skrive dette innlegget. Jeg føler omtrent jeg ikke gjør noe annet enn å poengtere dette stadig vekk, er det egentlig bare å gi opp? Samtidig kjenner dere meg, det er vanskelig å la være når de er noe jeg virkelig brenner for. Utgangspunktet for frustrasjonen min er denne artikkelen fra Dagbladet. Kort fortalt handler det om at fedme er såååå farlig for helsa og at kroppspositivisme er en dårlig ting fordi det oppfordrer til fedme. Deja vu anyone?

    Altså, hvor skal jeg begynne? Det første jeg må si at jeg stusser over er at flesteparten av de som mener kroppspositivisme fremmer fedme er folk som er normalvektige eller trent. INGEN overvektige som jeg har snakket med eller hatt kontakt med via sosiale medier tolker dette med å elske seg selv og kroppen sin som at man skal drite i helsa si! Ingen. Heller ser jeg tendensen at mange heller begynner å trene og ta vare på seg selv nettopp fordi de innser at de er bra nok og at verdien deres ikke ligger i kropp og utseende. Hvorfor er det så ufattelig vanskelig for folk å forstå at det å elske seg selv, lære å like kroppen din, snakke pent til seg selv og innse at man er bra nok IKKE er det samme som å gi faen i helsen sin? Hvor er sammenhengen? Hvor er logikken? Sorry, men jeg forstår det bare ikke. Jeg er så lei av å snakke for døve ører, men det er tydeligvis noe man må gjøre for å i det hele tatt ha et håp om å forstå. Jeg kan jo ikke bare gi meg, kan jeg vel?

    Helse er superviktig, og fedme er et økende problem. Selvsagt er dette noe vi må snakke om og en utfordring vi må ta tak i. Det er det ingen tvil om, men jeg aner ikke hvor mange ganger jeg må poengtere at jeg ikke oppfordrer noen til å ikke gjøre positive ting for helsen sin. Si hva dere vil, men kroppspositivisme er IKKE grunnen til at folk er overvektige. Jeg håper virkelig ikke folk er så naive. Alle som er overvektige VET at de ikke er sunt, at de ikke er bra for kroppen. Dessverre kreves det litt mer enn å vite, og for mange ligger det mye mer bak overvekt enn det folk tror. Jeg sier ikke at man skal bruke det som en unnskyldning, overhode ikke. Imidlertid tror jeg man kommer lengst med oppmuntring og positivitet enn å trykke noen ned. Samtidig, hvorfor er det kun overvekt som blir snakket om når vi snakker om helse? Det er ikke sunt å røyke, det er ikke sunt å drikke hver eneste helg, det er ikke sunt å være sykelig opptatt av trening, eller ta dop for den perfekte kroppen. Om fokuset virkelig er helse, burde vi ikke da snakke om helse i sin helhet, og ikke kun overvekt?

    Jeg er fornøyd med meg selv, jeg snakker pent til meg selv og jeg liker kroppen min. Jeg synes kropp er naturlig og jeg ser ikke problemet med å dele lettkledde bilder av og til (jeg er tross alt ambassadør for et undertøysmerke av en grunn). Samtidig kan jeg også finne inspirasjon i fitnesskropper og lignende, for livet er faktisk ikke sort/hvitt. Da jeg la ut dette budskapet på instagram under et undertøysbilde kom kommentarene ganske fort. Kan dere gjette hva folk hengte seg opp i? Joda, mitt “behov” for bekreftelse og for å vise seg frem, hvor usikker jeg er på meg selv… ja dere kan gå inn og lese selv. Merkelig det der hvordan alle vil at folk skal få et mer naturlig forhold til kropp og innse at alle kropper er bra, men så fort man deler et noe lettkledd bilde så får man jammen i meg høre det. Dobbeltmoralen lenge leve…

    Jeg får kritikk for å fokusere mye på kropp, men jeg synes faktisk ikke jeg gjør det. Jeg jobber med klær om dagen, og da blir det mer naturlig å nevne kropp. Samtidig trener jeg ikke på samme måte som før akkurat nå, og da blir det mindre naturlig å snakke om prestasjoner og treningsmål etc. Fokuset mitt utad til dere er jo SELVFØLELSE, uansett kropp, størrelse og så videre. Jeg synes uten tvil jeg hadde mer fokus på kropp før. Nå handler det mer om hvordan du føler det inni kroppen istedet for utseende.

    Uansett dere, jeg skal fortsette å snakke for døve ører, for av og til klarer jeg faktisk å trenge igjennom, haha! Åh, jeg kunne skrevet om det i evigheter, men jeg må gi meg. Jeg er dritt lei av å forsvare meg, og dere som følger meg fast er sikkert dritt lei av å lese det også. Poenget er at jeg virkelig føler jeg har funnet meg selv, funnet min vei og min egen selvsikkerhet. Kroppspositivisme handler om å innse at sin egen verdi ikke ligger i kropp og utseende, at man fortjener å ha det bra og smile selv om man jobber med helsen sin. At man aksepterer seg selv og snakker pent til seg selv, men det handler også om å ta vare på helsen sin og være snill mot kroppen sin. Det ene utelukker heldigvis ikke det andre.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 7
    Dec 2017
    10:36 am

    Jeg synes det er vanskelig

    -Sponset tights-

    Igår kveld kom jeg over et veldig bra innlegg skrevet av Pia Seeberg. Innlegget heter “Kanskje det er normalen det er noe galt med, og ikke buksestørrelsene?” Det er et veldig godt innlegg som jeg virkelig anbefaler alle å lese. Mange vil kanskje tro at jeg ikke er det fordi jeg ofte snakker om dette med å like seg selv og kroppen sin, men det stemmer faktisk ikke. Det er viktig for meg å få frem nettopp dette med at å være fornøyd med seg selv og like kroppen sin, ikke er det samme som å ikke ta vare på helsen sin. Om jeg skal bruke meg selv som eksempel så er jeg fullstendig klar over at jeg har forbedringspotensiale når det gjelder helsen min, det er det absolutt ingen tvil om.

    At jeg velger å være fornøyd med meg selv er ingen unnskyldning for min del for å ikke gjøre noe med kostholdet og treningen. (Der har jeg 1000 andre unnskyldninger, haha) Jeg håper faktisk ikke at min kropp blir “normalen” (gud som jeg hater det ordet), men jeg håper at min måte å tenke om meg selv og kroppen min blir mer normalt! For det tror jeg faktisk mange hadde hatt godt av. Det føles veldig deilig å kunne være fornøyd med meg selv, og ikke hate kroppen min, selv om jeg merker at jeg MÅ ta meg sammen når det gjelder helsen min. For helt ærlig, jeg føler meg ikke bra om dagen. Jeg føler meg sliten med lite energi og overskudd, jeg har rett og slett en dårlig følelse i kroppen. Heldigvis klarer jeg å se at det er fordi jeg må prioritere meg selv og min egen helse, uten at jeg nødvendigvis behøver å hate kroppen min og snakke stygt om den. Gir det mening?

    Samtidig skal jeg innrømme at jeg synes det er vanskelig om dagen, å prioritere meg selv altså. Samtidig vet jeg at det er bare noe jeg må finne ut av, for jeg vet jo at det går. Jeg har gjort det flere ganger før, og jeg vet faktisk hvordan jeg skal legge det opp også. Jeg må bare ta meg selv i nakkeskinnet og gjøre det. Jeg er også et menneske med utfordringer akkurat som alle andre, dog med litt mer kunnskap om trening og kosthold, haha! Uansett synes jeg det er supert med innlegg som dette fra Pia, fordi vi trenger nyanser. Jeg prøver selv å få frem nyansene her på min blogg, men det er alltid bra med flere stemmer oppi alt dette. For det er en viktig debatt, men vi må klare å skille mellom ting. Forstå at det ene faktisk ikke utelukker det andre (heldigvis). Klarer vi det så kan vi kanskje få bukt med både overvekt OG få folk til å forstå at ens egen verdi ikke ligger i hvordan man ser ut.

    Takk for at du leste.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Nov 2017
    6:10 am

    Lei av å være drittlei

     

    Noen ganger må man rett og slett “få lov” til å være lei. Noen ganger tar det kort tid, andre ganger lengre tid, men til sist så kommer man til det punktet hvor man blir drittlei av å være drittlei. Gir det mening? Jeg velger å tro at det gjør det, det gir veldig mening her i gården ihvertfall. Den siste uken har ihvertfall jeg vært så lei av å føle på dårlig energi, at jeg ikke strekker til og at jeg ikke har rutiner i hverdagen. Noe må skje, og noe SKAL skje. Så “enkelt” er det faktisk. Er det enkelt? Niks, kan ikke skryte på meg det. Har jeg planen klar? Ja, til en viss grad, men jeg er også såpass realistisk at jeg ikke tror den er vanntett, haha! LITT har man da tross alt lært de siste årene (skulle da bare mangle).

    Jeg får jo ofte høre at som personlig trener så burde jeg jo vite hva som skal til for å gå ned i vekt etc. Rent praktisk så har jeg stålkontroll på det, det er helt riktig. Jeg vet hvordan jeg burde trene, hvordan jeg burde spise, hvordan jeg skal regne ut kcal behovet mitt og all verdens smarte triks. Denne kunnskapen benytter jeg meg av daglig som personlig trener, men jeg tror mange glemmer at det bare er en del av det. Det finnes andre faktorer å ta hensyn til, selv verdens beste PT skaffer ikke resultater om man ikke klarer å motivere PT kunden sin. I dette tilfellet er jo jeg min egen kunde, og jeg har overhode ikke klart å motivere meg selv. Før nå i det siste, jeg måtte bare bli drittlei av å være drittlei først. Kanskje gir det ikke mening for alle, men det trenger det faktisk ikke heller. Det trenger bare å gi mening for meg.

    Vitamin D og jerntabletter skal forhåpentligvis hjelpe på energien fremover, sammen med sunn mat selvsagt!

    Samtidig merker jeg at jeg egentlig vil dele en hel med dere, som hvordan jeg skal legge opp med mat, hverdagens plikter og lignende, men jeg velger å la være. Ikke fordi jeg ikke har troa på det jeg gjør, men fordi jeg trenger å gjøre det for min egen skyld. Slik jeg også har gjort med treningen. Jeg må komme meg igang først, ikke love gull og grønne drager her på bloggen og føle dette presset med å få det til. Så får jeg heller skryte når jeg faktisk får det til, og gi dere noen gode tips da tenker jeg. Noen drypp her og der blir det nok uansett, jeg kjenner meg selv for godt, haha! Denne bloggen handler jo tross alt om meg og mitt liv, og da blir det vanskelig å ikke dele en såpass stor del av det. Med det ønsker jeg dere en herlig mandag, jeg skal avgårde til jobb for å starte dagen med telefonmøter og planlegging. Trøtt som en sokk, men det får bare gå. Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 9
    Oct 2017
    5:11 pm

    Du er ikke automatisk sunn fordi du er slank

     

    Jeg tenkte jeg måtte åpne kjeften min litt igjen og stikke hodet frem for hogg. Det er slik det føles ihvertfall, men jeg håper du faktisk tar deg tid til å lese innlegget og ikke bare overskriften. Fordi, det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste. Folk er veldig ivrige etter å fortelle oss om at overvekt ikke er sunt. Hver gang jeg skriver om det å like kroppen sin som den er så er det minst en kommentar som går på dette med at overvekt er usunt. Uansett hvor mange ganger jeg påpeker at det selvsagt ikke handler om å fremme overvekt, men at man kan like seg selv mens man går ned i vekt så kommer kommentaren om at overvekt ikke er sunt. Noe jeg selvsagt er enig i, og fullstendig klar over selv. Overvekt i seg selv er absolutt ikke sunt, og det gir økt risiko for sykdommer, og få vet det bedre enn de som faktisk er overvektige. Det er imidlertid et veldig stort fokus på overvekt, hvor fælt det er, og hvordan man skal få bukt med det. Både i sosiale medier, i tradisjonelle medier, hos Personlige trener og andre, men vi glemmer en ting på veien. Man er faktisk ikke automatisk sunn fordi man ikke er overvektig!

    Ja flere kilo på kroppen øker risikoen for sykdommer, men det gjør faktisk også en dårlig livsstil. Det er mange slanke mennesker der ute med en mye verre livsstil enn mange overvektige (selvsagt omvendt også, men dere tar poenget). Mennesker som tilsynelatende kan spise hva de vil uten å legge på seg, men hvor sunt er egentlig det? Å være normalvektig overvektig betyr at man kan se slank og tynn ut, men at man har en såpass høy andel kroppsfett på innsiden at man er i faresonen for å pådra seg både diabetes og andre sykdommer relatert til overvekt. Mange gjemmer seg bak at det å snakke om overvekt er å fremme sunn helse, men om målet virkelig er helse, burde vi ikke da snakke mer om livsstil, og ikke kun synlig overvekt? Selvsagt er det enklere å se på en synlig overvektig person at man “gjør noe feil”, men det er ikke dermed sagt at alle slanke personer er sunne heller. Det føles litt provoserende for å være ærlig, at en synlig overvektig som spiser sunt og beveger seg for å gå ned i vekt automatisk skal bli sett på som usunn og lat, mens en slank person kan ha en utrolig usunn livvstil, men allikevel anses som sunn. Satt litt på spissen selvsagt.

    Man kan fint ha en sunn livsstil selv om man er overvektig, og man kan fint ha en usunn livsstil selv om man er slank. Ingen av delene er vel egentlig bra for helsen, selv om jeg vil tro at en overvektig som tar tak i livsstilen sin har en bedre mulighet enn en slank person som spiser hva han/hun vil uten å tenke over konsekvensene. Dette er ikke et forsøk på å rette en pekefinger den andre veien, type “Ja, men du er heller ikke sunn for tenk!”. Jeg bare synes det blir veldig feil å si at helse er så utrolig viktig, men oversnakke om kun en gren av selve debatten. Helse er superviktig, men vi må huske at det faktisk ikke kun er overvekt som er usunt. Jeg føler ofte det blir vel mye fokus på kun overvekt, hvor forferdelig dette er, og hva du kan gjøre for å bli kvitt de ekstra kiloene, fremfor å faktisk snakke om det å ha en sunn livsstil. Det er jo ikke gitt at man har det fordi man er slank? Igjen, jeg sier selvsagt ikke at alle slanke mennesker er usunne, vær så snill å ikke tolke det slik. Dette er mer ment som et lite sukk til hvordan ting blir fremstilt.

     Personlig merker jeg at jeg blir litt lei alt det fokuset på overvekt og helse til enhver tid, jeg føler faktisk helt ærlig ikke alltid at det handler om helse. Jeg føler at det ofte handler om utseende også, at det ikke er “pent” å veie for mye. At en større kropp med noen valker ikke er vakkert, og dermed burde man gjøre noe med det. Jeg ser jo selv hvor mange stygge kommentarer jeg og andre overvektige kan få. “Se til å slanke deg di feite ku” dukker opp i innboksen min på Instagram for senest 10 minutter siden (selvsagt fra en anonym konto). Jeg synes det er feil at det fokuseres så utrolig mye på overvekt, hvordan kroppen ser ut, og størrelsen når helse faktisk handler om ganske mye mer enn om du veier så og så mye. Igjen, overvekt er ikke sunt, men det er faktisk mye annet som ikke er sunt heller. Allikevel er overvektig omtrent det verste man kan være i dagens samfunn, antagelig fordi det er såpass mye mer synlig. Jeg mener imidlertid at om vi virkelig mener det handler om helse, og ikke utseende slik jeg ofte får følelsen av, så må vi faktisk snakke LIVSSTIL. Ikke kun vekt og hvordan en kropp ser ut på utsiden.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 22
    Sep 2017
    5:57 pm

    Å være fornøyd med seg selv er ingen hvilepute

     

    Jeg er lei. Jeg er dritt lei av at folk ikke klarer å se alle nyansene mellom sort og hvitt. Så lei av å bli beskyldt for å fremme overvekt. Lei av å bli beskylt for at ved å skrive at man faktisk kan være fornøyd med seg selv og like kroppen så oppfordrer jeg automatisk folk til å ikke ta tak i vektproblemer. Selv om jeg skriver i omtrent hvert forbanna innlegg at jeg alltid oppfordrer til både trening, sunn mat og bevegelse i hverdagen. Så lei av at folk antar jeg er inaktiv når sannheten er at jeg flyr beina av meg så godt som hele dagen med 3 ulike jobber. Så lei av at det budskapet jeg kommer med er mindre verdt fordi jeg er overvektig. Ofte føler jeg at om jeg hadde sagt nøyaktig det samme som idag, men med 50 kg mindre på kroppen, så ville reaksjonene bli helt annerledes. Jeg kan selvsagt la være å kommentere, gjøre min greie uansett hva andre mener, men sannheten er at det er slitsomt.

    Det er slitsomt å hele tiden måtte fortelle folk som kanskje aldri har vært overvektige hvilke holdninger, stigmatiseringer, og utfordringer man daglig møter. Hvor vanskelig det er å finne seg for eksempel treningsklær. Hva slags vonde tanker mange av oss har fordi vi ikke lever opp til visse idealer. Hvor lei man blir av holdninger som at det “bare er å skjerpe seg”. Slitsomt å hele tiden måtte overbevise andre at man faktisk kan være lykkelig og feit, satt litt på spissen. At ikke alle drømmer om sixpack og at en dag uten trening ikke nødvendigvis er en dag uten mening. Jeg føler det blir veldig lett for andre å si at poster i SoMe om at man skal like kroppen sin som den er å oppfordre folk til å ikke gjøre noe med helsa. At mange bruker det som en hvilepute, og noen gjør garantert det, men så svart hvitt tror jeg faktisk ikke det er. Det er også lett for andre å si at jeg ikke skal bry meg, at jeg gjør så mye bra at jeg bare må overse det og fortsette som jeg gjør. Ikke like lett å gjøre det…

    For jeg bryr meg. Jeg bryr meg så inderlig mye for jeg tror faktisk jeg gjør noe bra. Det ser jeg jo på tilbakemeldingene jeg får, at mange faktisk får et sunnere forhold til seg selv. Med det føler ofte en sunnere livsstil med på kjøpet, det er ihvertfall min erfaring. At man innser at man kan trene fordi det føles bra og er bra for helsa, ikke fordi man må se ut på en gitt måte. Jeg vet at jeg har hjulpet mange ned i vekt, jeg har hjulpet mange til å få et sunnere syn på seg selv, og jeg har hjulpet mange til å synes at trening er GØY. Ikke bare noe de må gjøre for å se bra nok ut, men noe de gjør fordi det føles bra. Mitt ønske er aldri å fremme overvekt eller en usunn livsstil, men det å kunne innse at man er god nok som PERSON og MENNESKE uansett om vekten viser 60, 70 eller 120 kg. HELSEN min derimot er selvsagt bedre om jeg veier 60 kg fremfor 120 kg, det er det vel ingen tvil om? Man kan absolutt ha en sunn livsstil som overvektig (og på vei ned i vekt) også, men overvekt bidrar selvsagt til større risiko for sykdommer og plager. Det er vel få som ikke vet det?

    Min oppfordring om å like deg selv og kroppen din handler ikke om at du skal bruke det som en hvilepute for å ikke gjøre noe med helsa!

    Jeg oppfordrer INGEN til å ikke ta tak i helsen sin dersom det er nødvendig, og det inkluderer selvsagt meg selv også. For man kan faktisk like seg selv og kroppen sin, selv om man ønsker å gå ned i vekt både for helsen og utseende sin del. Det handler ikke om å “godta” at man er overvektig, og aldri gjøre noe med det. Langt ifra. Det handler om å kunne ha det bra med seg selv, smile, le og leve livet som faktisk skjer NÅ, selv om man gjør noe positivt for helsen sin på den ene eller andre måten. Det ene utelukker faktisk ikke det andre, ihvertfall ikke for meg. Så om noen av dere som leser her har fått inntrykk av at det å elske seg selv betyr å ikke bevege seg, spise sjokolade og junk hver dag og godta at man er overvektig, da er dere fullstendig på villspor. Da leser dere det dere vil lese, finner ting mellom linjene som ikke står der. Det kan ikke jeg ta på meg ansvaret for.

    Noen blir sikkert lei av at jeg må forsvare meg selv “hele tiden”, og tro meg! Jeg er antagelig enda mer lei enn dere. For jeg føler jeg skriver det så klart og tydelig jeg bare kan, men allikevel blir det vridd på. Allikevel får jeg kritikk for å fremme fedme, for å oppfordre folk til å ikke ta tak i helsen. Det føles veldig urettferdig. Er jeg perfekt? Overhode ikke. Kunne jeg gjort ting annerledes? Garantert! Kan jeg bli bedre på å ta konstruktiv kritikk? Absolutt. Jeg har sikkert skrevet og gjort dumme ting, og jeg kommer garantert til å gjøre det igjen. Uansett har jeg et ønske om å gjøre noe bra, få folk til å føle seg bedre både mentalt og fysisk. Det er det som ligger i bunnen! Jeg blir faktisk veldig frustert og lei meg når jeg leser at det fronter ikke fører til noe positivt når jeg VET det ikke er tilfelle… Jeg kan selvsagt bare snakke for meg selv, det er nok noen der ute som faktisk bidrar til at folk tror det er greit å være overvektige. Det er selvsagt trist, men det blir allikevel feil å skjære alle over en kam.

    For meg føles det veldig personlig, for det føles som om folk nedgraderer mine følgere til ingenting. At deres erfaringer, tanker og følelser ikke er noe verdt. At de egentlig snakker dritt om alle dere fine menneskene som jeg er så heldige å få tilbakemeldinger fra hver eneste dag. Gir det mening? At om “Ida” virkelig føler jeg har hjulpet henne til bedre selvtillit og en sunnere livsstil som følge av det, så betyr det ingenting. At om “Oda” endelig føler hun er bra nok selv hun alltid har hatt komplekser for tynne armer så er det uviktig. For i deres øyne oppfordrer jeg til overvekt… At jeg liker kroppen min, kler meg i fine klær og ikke bryr meg om at magen min synes handler ikke om at jeg har slått meg til ro med at jeg er overvektig. Det betyr bare at jeg innser at livet mitt faktisk skjer nå, og selv med noen kilo ekstra så er jeg like mye verdt som alle andre. At jeg ikke må vente med å ha det bra til jeg ser ut på en gitt måte. Helse er selvsagt kjempeviktig, og det har faktisk både en fysisk og psykisk del. At man tar seg av den ene delen betyr ikke at man driter i den andre delen…

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 30
    Aug 2017
    8:32 am

    Ukas andre økt

    -Annonselinker-

    For meg fungerer det helt klart best å trene på morgenen, gjerne mens jeg fremdeles er litt trøtt så jeg ikke helt vet hva jeg begir meg ut på. Planen i første omgang er å få til tre økter pr uke, og økt nummer 2 var planlagt idag tidlig før PT time og jobb. Nå ropte det ikke akkurat i musklene om en ny økt etter mandagens økt, men man må jo bare øve for å bli bedre ikke sant? Jeg valgte å kjøre samme type trening med 3 runder, men valgte litt andre øvelser og sammensetninger denne gangen. Alltid greit med variasjon! Selve økta tok ca 30 minutter, helt innafor.

    Deilig treningstights med høyt liv // 12 kg kettlebell får du tak i her // Treningstrikker med håndtak // Treningsmatte (lignende)

    Idag kjørte jeg 3 runder altså med 10 kettlebell swing over hodet, 10 strake markløft, 10 facepull, 10 goblet squat, 10 brystpress, 10 hip thrust med strikk, 15 frogpump og 10 vanlige kettlebell swing. Jeg prøver også å ikke ta for lange pauser mellom rundene så det skal bli mest mulig effektivt. Og det må jeg virkelig si, selv om dette kun er ukas andre økt så føles det så mye bedre enn på mandagen. På mandagen var jeg helt dø etterpå og det føles ikke bra i det hele tatt. Idag derimot føles det riktig så fint faktisk (så fort jeg fikk i meg smoothien min etterpå). Så kryss i boka for det, og mental note til meg selv så jeg husker dette på fredagsmorgen når boksing står på planen før jeg stikker avgårde på AFPT Convention.

    Nå sitter jeg imidlertid her med to ulike følelser som kjemper for å få fotfeste. Den ene følelsen er den hipp hurra følelsen om å endelig føle man er litt igang, og at man faktisk kan ta ting litt etter litt, det må ikke være balls to the walls med en gang. Den andre følelsen er den helt motsatte, jeg er rett og slett lei meg fordi jeg var jo i så god form før, og dette føles som bare dritt trening i forhold til før. Jeg vet den andre følelsen bare er teit og destruktiv, men allikevel klarer jeg ikke helt å bli kvitt den om dere skjønner? Jeg tror den følelsen av håpløsthet er noe mange kan føle litt på, uansett forhistorie, men man må huske at alle har ulikt utgangspunkt, og at man må gjøre det beste utifra situasjonen. Sånn er ting nå, jeg kan ikke henge meg opp i fortiden og la den dra meg ned, jeg må heller bruke det som motivasjon til å komme meg ovenpå igjen.

    På en måte tror jeg det er “bra” å få muligheten til å oppleve denne reisen igjen (skulle selvsagt helst vært foruten). Jeg får muligheten til å oppleve denne reisen med helt nye erfaringer og helt nye øyne. Jeg forstår det høres merkelig ut for de fleste, virkelig, og jeg kan egentlig ikke forklare det bedre. Jeg bare ser hvor mange jeg motiverer nå om dagen, og tenker at ved å ta denne reisen igjen så kan jeg kanskje gjøre enda mer for mange av de som følger meg. Jeg tenker at man taper aldri, man bare lærer mer og får mer kunnskap så man kan gjøre det bedre neste gang!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Aug 2017
    8:14 am

    Mer kroppspress er nok løsningen…

     

    Overskriften er skrevet med verdens største ironi, bare så vi har gjort det klart en gang for alle. Om du ikke har fått den med deg så har treneren Cornelis Elander uttalt at han mener vi trenger MER kroppspress for å forstå at vi har godt av å spise sunnere og bevege oss mer. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle skrive noe om denne saken. Ikke fordi jeg ikke har sterke meninger om saken (for det har jeg virkelig) men rett og slett fordi jeg er DRITT LEI. Dritt lei folk som ikke forstår hva kroppspress egentlig er. Dritt lei folk som skal fortelle overvektige av overvekt er usunt som om de ikke vet det selv (vi har faktisk også speil). Dritt lei folk som ikke forstår at det å gå ned i vekt kan være en kompleks prosess for mange, og at det ikke hjelper å trykke den overvektige ned gang på gang. Dritt lei folk som mener man fremmer overvekt fordi man deler bilder av seg i sosiale medier når budskapet er noe så enkelt og vanskelig som å elske seg selv uansett hvordan man ser ut.

    NEI, vi trenger virkelig ikke MER kroppspress, da har man bomma helt på hva kroppspress faktisk er. Kroppspress er ikke fokus på trening og sunt kosthold. Kroppspress er et usunt press om å se ut som et gitt, urealistisk ideal. Et press som å ha en “perfekt kropp”, et press som gjør at du sammenligner deg med andre og føler du kommer til kort. Det er følelsen av å ikke være bra nok, at man er mindre verdt pga hvordan kroppen ser ut. Kroppspress handler om hvordan kroppen ser ut, og ikke om hvordan man har det i kroppen sin. Kroppspress er overhode ikke en god ting, og Elander skriver jo selv: … det er helt klart at det såkalte kroppspresset som så mange liker å snakke om i hvert fall ikke har resultert i så mange flere tynne kropper. Nei, det er helt riktig! Så hvorfor i all verden vil du da ha enda mer kroppspress når det hittil ikke har virket?

    Elander kommer også med andre (i mine øyne idiotiske) påstander som at overvekt og fedme er blitt den nye normen og at overvekt hylles… Det er bare så utrolig feil. Jeg tørr faktisk påstå at det er svært få overvektige som blir hyllet fordi de er overvektige. De fleste overvektige blir hyllet fordi de, i en syk verden med mye kroppspress, tørr å være seg selv. Tørr å poste bilder av seg selv der magen synes, tørr å smile og le og leve livet. For det er det mange som ikke tørr! Tror virkelig noen at man får kjempegod selvtillit at å hele tiden få høre hvor feit man er? Det virker som om mange tror at fremgangsmåten for å få noen til å gå ned i vekt er å rakke ned på dem, komme med stygge kommentarer og bombradere dem med perfekte kropper for å vise dem hvordan de burde se ut. For mange har det helt motsatt effekt. Dårlig selvtillit og forakt for seg selv forsvinner ikke automatisk med kiloene. Personlig har jeg så mye mer tro på å løfte folk opp, få folk til å jobbe med hodet og forstå at de er GODE NOK, uansett hvordan kroppen ser ut. For det er hvem man er som PERSON som faktisk betyr noe. Det er et så mye bedre utgangspunkt for å kunne ta tak i livsstilen sin!

    Jeg kjenner meg heller ikke igjen når Elander mener det er LITE fokus på trening og sunt kosthold idag. Virkelig? Jeg føler nemlig jeg blir bombadert med det, for å ikke snakke om alle de som skal fortelle meg at overvekt ikke er sunt. Vi ser stadig artikler i media om hva vi skal spise, hva vi ikke skal spise, nye trenddietter, hvordan vi skal bli smartere, hvordan vi kan få flat mage uten å trene og jeg vet ikke hva. Jeg tror folk blir lei. Jeg tror folk blir så lei og forvirret over alle de motstridende rådene såkalte eksperter gir at det rett og slett blir lettere å ta seg en sjokolade. Selv om vi vet det er usunt. En undersøkelse utført av Mills og Respons Analyse (takk til CasaKaos som nevnte denne i sitt blogginnlegg som jeg anbefaler dere å lese) viser av 8 av 10 nordmenn mener det er forvirrende at ulike eksperter gir motstridende råd om hva som er sunt og usunt. Over 80% av både menn og kvinner føler det blir for mye fokus på slanking og dietter i Norge. Sier ikke det ganske mye?

    Det er viktig å ha fokus på trening og sunt kosthold, det er viktig å vite om farene ved å være overvektig. Jeg er enig i at overvekt og fedme er en problem som må tas tak i, men det gjøres ikke ved å skape mer kroppspress. Det gjøres ikke ved å gjøre mat og trening så komplisert og skrive så mye om det at folk rett og slett blir lei. Hvorfor kan vi ikke heller bygge opp fremfor å rive ned? Gi overvektige som vil ned i vekt mer selvtillit og enkle kostholdsråd, fremfor å fortelle dem hvor udugelige og late de er? Hvorfor kan vi ikke akseptere at vi alle er ulike, alle har forskjellige kropper, og at idealkroppen ikke eksisterer? Er ikke det et mye bedre utgangspunkt?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage