• 23
    Jul 2017
    9:20 am

    Ikke et evig slankeprosjekt

     

    For litt siden ble jeg intervjuet av en journalist fra VG helg om det evige slankemaset som mange opplever. Jeg hadde nesten glemt hele intervjuet igår frem til jeg plutselig fikk en snap fra en følger om at jeg var i avisa. Noen ganger kan det gå såpass langt mellom et intervju til det kommer på trykk at jeg nesten glemmer hva jeg har skrevet, så det blir nesten som å lese det helt på nytt igjen. Sammen med et knippe andre damer snakker jeg om kroppshets, kroppspositivisme og det å elske seg selv. Viktige temaer i dagens samfunn vil jeg påstå. Det som imidlertid er veldig vanskelig med dette tema er jo selvsagt at så fort man snakker om å like kroppen sin så kommer fort kommentarene om helse inn i bildet. “Det er ikke sunt å være overvektig” er en frase jeg sikkert får høre minst en gang i uka, enda jeg føler jeg påpeker i det vide og det brede at man selvsagt må ta vare på helsen. Det med å ta vare på helsen gjelder forøvrig uansett hva du veier, det er tross alt ikke bare overvekt som ikke er bra for helsen.

    For mange mennesker oppleves det både som merkelig og provoserende om store folk sier at de ikke slanker seg. Personlig sluttet jeg å bruke det ordet for lenge siden, jeg bruker det ikke ovenfor kundene mine og jeg slanker meg ikke selv. For meg er det et veldig negativt ord som kun handler om å få en slankere og “bedre” kropp, ikke nødvendig et ord som setter helsen i fokus. Man kan fint sette helsen i fokus uten å nødvendigvis slanke seg mener ihvertfall jeg. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, helse har en fysisk OG en mental del, og går man rundt og hater seg selv og kroppen sin så er det mer ødeleggende enn overvekten i seg selv. Derfor jobber jeg mye med positiv tankegang, både for meg selv og med kundene mine.

    Dette har faktisk også støtte i forskning. Forskere sier at så lenge man er aktiv så spiller ikke vektnivået en stor rolle for helsen. Overvekt gir selvsagt økt risiko for visse sykdommer, men det er tross alt mange dårlige vaner som gir økt risiko for sykdom, og dermed koster samfunnet dyrt. Med det sier jeg selvsagt ikke at du skal bruke dette som en unnskyldning til å ligge på sofaen med sjokoladen, det er ikke det kroppspositivisme handler om 🙂 For meg handler det om å bevege meg, være aktiv og spise sunt fordi det føles bra for kroppen, ikke at jeg skal se ut på en gitt måte. Det betyr ikke at jeg ser ned på de som ønsker en fit og trent kropp, de som stiller i fitness eller mennesker som ser annerledes på det (eller annerledes ut) enn meg.

    Jeg føler at jeg må påpeke (med utropstegn) at dette er MINE meninger og MINE tanker, og jeg forstår at alle ikke er enige med meg. Det får så være, for meg betyr alle de tilbakemeldingene jeg har fått i sommer så utrolig mye mer. Senest igår fikk jeg en Snap fra en herlig dame som aldri ville gått i skjørt ellers, men som takket meg for å motivere henne til å kle seg litt ekstra fint på lørdagskvelden. Jeg har fått flere mailer fra jenter som endelig ser positivt på sin egen kropp, som tørr å ha på seg bikini på stranden og som innser at kropp og utseende faktisk ikke definerer dem som personer. I sommer har jeg fått så mange fine ord og klemmer på jobb fra følgere som kommer innom jobben for å si hei at jeg blir helt rørt bare jeg tenker på det. Jenter som endelig innser at de også kan se flotte ut og at de ER flotte. Er ikke det så mye bedre enn jenter som går rundt og hater seg selv og kroppen sin? Det forteller meg at jeg faktisk gjør noe riktig, og veldig viktig. Felles for alle disse jeg nå har nevnt er at de har ikke gitt faen i helsen sin, faktisk vil jeg påstå de fleste har fått bedre helse som følge av disse endringene de gjør i tankegangen.

    Jeg ble ihvertfall lei av å være et evig slankeprosjekt. Jeg satt selvsagt veldig fokus på det selv gjennom bloggen, så der må jeg selv ta skylden. Det var jeg som valgte å la denne bloggen fokusere rundt vektnedgang så jeg prøver ikke å skylde på andre for den biten. Samtidig merket jeg at det gjorde noe negativt med meg. Det er derfor jeg prøver å bevege meg vekk fra det nå. Som jeg har skrevet om tidligere, jeg ER ikke overvektig, jeg HAR overvekt, og det er en ganske så vesentlig forskjell vil jeg påstå. Jeg forstår at overvekt innebærer en økt risiko for sykdom, men jeg ønsker ikke å legge hele livet mitt på vent og få dårligere livskvaliteten ved å være på stadige dietter, straffetrene og ikke kunne nyte livet. Det er mitt valg, heldigvis. Igjen, merk at dette ikke betyr at jeg ikke skal trene eller spise sunt, men jeg håper dere klarer å se at det handler om en middelvei. Det går nemlig fint ann å finne en mellomting, og vi må alle finne vår egen vei. Min vei er absolutt ikke riktig for alle. Uansett hvilken vei du velger så håper jeg at du velger den fordi du vil, fordi det gir deg økt livskvalitet og at du innser at du er god nok, uansett hvordan kroppen din ser ut.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Jun 2017
    5:37 am

    Selvtillit og helse – to ulike ting

     

    Hei herlige følgere!

    Jeg er rett og slett overveldet over all responsen jeg fikk igår, særlig på snapchat. Det rant inn med snap fra folk, og jeg prøvde så godt jeg kunne å i det minste gi noe svar til alle, selv om det ble gjort i form av emoji. Jeg må ærlig innrømme at ofte når jeg skriver om litt mer alvorlige temaer så sitter jeg igjen med følelsen av “hvorfor gidder jeg dette?”. Jeg føler jeg alltid blir misforstått (noen tror jeg seriøst gjør det med vilje), og noen ganger er jeg ikke flink nok til å få frem det jeg egentlig mener. Det siste året har jeg følt jeg må presisere ting flere ganger pr innlegg så folk ikke skal misforstå, uten det altfor store hellet, haha! Det blir slitsomt i lengden, særlig om et tema som er vanskelig fra før.

    Gårsdagens lille utblåsning på snapchat og forsåvidt også i Episode 7 av podcasten min kom ikke som følge av en enkelt kommentar, det synes jeg er litt viktig å poengtere. Jeg følte kanskje litt det ble veldig fokus på en person i kommentarfeltet, men denne utblåsningen var ment generelt, og ikke mot en enkelt person. Personens kommentar på gårsdagens instagram bilde var heller ikke en stygg kommentar eller noe, jeg bare så ikke poenget. Jeg forsto ikke hvordan vedkommende kunne dra denne konklusjonen utifra det jeg skrev. Dette er jo heller ikke første gangen temaet kommer opp. Hvorfor er det slik, at hver gang man presiserer at man liker seg selv som man er, man liker kroppen sin og sier fuck kroppspresset, så skal helse bli dratt opp som et tema? Hvorfor? Er det to sider av samme sak? Er det slik at om man er overvektig, men velger å like seg selv så er det det samme som å drite i helsa? NEI, SELVSAGT ER DET IKKE DET!

    Da jeg skrev gårsdagens innlegg “Jeg blir aldri tynn” så handlet ikke det om at jeg har slått med ro med å være overvektig. At jeg har bestemt meg for å drite i helsa. Det handler om at jeg har lagt bort det intense ønske og følelsen av at jeg MÅ bli tynn. Å bli tynn for utseende sin skyld er rett og slett verken viktig eller et mål lengre. Det betyr IKKE at jeg ikke vil trene, gå litt ned i vekt, få bedre helse og være i form? Jeg forstår helt ærlig ikke hvordan de to tingene kan sammenlignes og settes sammen som et? Jeg synes også det er ironisk. Vi får stadig vekk høre om hvor ille kroppspresset er, at vi jenter må like oss selv som vi er, og innse at vi ikke kan se ut som reklameplakatene. Et kjempebra budskap forøvrig, ingen tvil om det. Samtidig, så fort noen sier at de liker seg selv og kroppen sin, så skal noen trå til og minne oss om HELSA. At det er viktig å tenke på helsen og komme seg på trening, at det ikke er sunt å være overvektig (gud jeg er så lei det argumentet). For meg blir det rett og slett altfor dumt… For meg henger det ikke sammen. Joda, man kan jo få bedre selvfølelse av å ha god helse, men det ene utelukker ikke det andre. At jeg liker kroppen min og meg selv nå er IKKE det samme som at jeg ikke tenker på helsen min og vil komme i bedre form. Jeg bare velger å akseptere meg selv mens jeg gjør det 🙂

    Heldigvis, når det ser mørkest ut, så kommer dere meg til unnsetning. Dere viser meg at det faktisk er mange som forstår hva jeg skal frem til, dere viser at dere klarer å se verden i flere nyanser enn sort/hvitt, og dere viser meg at det jeg gjør faktisk har en effekt. Dere viser meg at selv om dere velger å like dere selv og kjempe mot komplekser, så streber dere fremdeles etter en sunn livsstil. Det er faktisk veldig stort for meg, for mange mener jeg oppfordrer til overvekt og at jeg påvirker folk til å ikke trene. Dere derimot viser meg at det er det totalt motsatte! Jeg er utrolig stolt av å ha såpass mange flotte, empatiske og oppegående lesere som klarer å se verden fra flere vinkler ♥ Jeg kan ikke gjøre alle fornøyde, men jeg føler allikevel det er viktig å ta denne debatten. Få folk til å innse at selv om man er overvektig kan man ha masse selvtillit, god selvfølelse og like seg selv, uten at det betyr at man driter i helsa.

    Så igjen TUSEN TAKK for alle meldinger vedrørende gårsdagens tema. Jeg blir veldig lidenskapelig og engasjert som dere kanskje forstår, og jeg setter enormt stor pris på at dere tar dere tid til å kommentere i de sosiale kanalene mine, virkelig! Samtidig vil jeg også oppfordre til å holde debatten saklig, det er måten vi kan gjøre en endring på tror jeg. Ha en herlig fredag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    May 2017
    6:07 am

    Detox Water

     

    Pimp opp vannet ditt!

    Jeg følger noen instagram kontoer som er veldig på dette med Detox vann. De deler oppskrifter i hytt og gevær der en type skal hjelpe på forbrenningen, en annen skal rense kroppen og en tredje skal være bra for imunforsvaret, og slik fortsetter det. Nå mener jeg Detox er noe forbanna tull, det er ingen vitenskapelige beviser eller studier som viser at en Detox har noen effekt for kroppen. Joda, man går ned noen kilo og føler seg annerledes, men dette forsvinner så fort man begynner å spise normalt igjen. Kiloene er som regel bare væske som man kvitter seg med fordi man ikke spiser så mye karbohydrater. Det er imidlertid ikke dermed sagt at Detox vann ikke har noe for seg, men av en helt annen grunn. Ved å få vann til å smake bedre og ser mer appetittvekkende ut så er det jo mye lettere å faktisk få i seg nok vann iløpet av en dag, og det har mange fordeler.

    Vann er den beste tørsteslukkeren, det kan redusere både matlyst og søtsug, det har innvirkning på både fordøyelse og transport av maten vi spiser, og det kan faktisk redusere risikoen for kreft ifølge noen befolkningstudier. Så med andre ord, det er mange fordeler ved å få i seg mer vann, dessuten er det vesentlig billigere enn pepsi max og kaffe. Jeg drikker altfor mye pepsi max og jeg jobber med å kutte ned på det om dagen, og da er pimpa vann perfekt!

    Mine favoritter nå om dagen er uten tvil vann med agurk og lime, kiwi og jordbær eller med blåbær (da blir det fin farge i tillegg, woohoo!). Jeg liker at vannet mitt smaker friskt fremfor søtt, men som sagt finnes det utrolig mange variasjoner der ute. Agurk og lime er vel det som fungerer best med tanke på at smaken i agurkvann holder mye lengre enn andre varianter 🙂 Jeg skal imidlertid prøve ut noen flere varianter i tiden fremover, kanskje jeg får noen helt nye favoritter? Jeg har veldig lyst til å kutte ned på pepsi max så vi satser på at dette hjelper!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 15
    Apr 2017
    7:34 pm

    Alt må faktisk ikke være sukkerfritt

     

    Sunnifiserte oppskrifter har kommet for å bli, og personlig synes jeg det er supert i en hektisk hverdag å ha søte og gode oppskrifter å ty til om suget blir for stort. Det er imidlertid noen perioder iløpet av året hvor jeg får disse sunne oppskriftene langt opp i halsen, og det er til jul og påske. Til jul og påske vil jeg ikke ha sunn marsipan, sukkerfrie kakemenn og brownie laget på hvite bønner som smaker AKKURAT som vanlig brownie (Newsflash: Det gjør ikke det, isåfall er jeg alvorlig bekymret for smaksløkene til enkelte). Da vil jeg ha de gode smakene jeg er oppvokst med, kakemenn med både smør og sukker, og om jeg koser meg med påskemarsipanen så er det uten snev av dårlig samvittighet. Det er så lett å dele inn mat i ja og nei mat, god og dårlig samvittighet, og jeg tror det gjør noe med oss i lengden egentlig. Lever man relativt sunt og er i bevegelse i hverdagen så er det ikke det påskeegget du spiser i påsken som gjør at du legger på deg, eller ikke får resultater. Med det sier jeg ikke at du må dytte i deg sjokolade til den store gullmedalje, men du skal kunne nyte favorittgodiset ditt fylt med sukker og kalorier uten å måtte rettferdiggjøre det.

    Før noen skyter meg nå (må innrømme det blir mer og mer vanskelig å skrive om slike temaer uten å tråkke på noen tær), det finnes selvsagt mange faktorer som spiller inn. Noen synes for eksempel det er vanskelig å begrense seg og bruker sukkerfrie oppskrifter som en måte å kunne kose seg med måte på. Det har jeg full respekt for. Allikevel tror jeg vi ha godt av, på generell basis, å lære oss å kose oss med sukker (i mindre mengder) med verdens beste samvittighet. Jeg sier ikke at det lett, men jeg tror det er bra for de aller fleste. Alt må faktisk ikke være sukkerfritt hele tiden mener nå jeg.

    Alle disse herlighetene kan du finne på Soma.no dersom noen lurer (adlink)

    Personlig har jeg ikke mindre enn to påskeegg iår, et som jeg var så heldig å få fra Atkins med masse sukkerfrie godsaker, og et med masse sukker og digg som jeg var så heldig å få fra familien på familiemiddag igår 😀 Perfekt balanse for min del, og samvittigheten min er like ren uansett om jeg koser meg med påskemarsipan eller sukkerfri sjokolade. Bare så ingen misforstår, jeg er veldig glad i sunnere oppskrifter og jeg bruker mye av de selv også i hverdagen. Det kommer jeg ikke til å slutte med, men nettopp fordi jeg prøver å være så flink i hverdagen så velger jeg å legge det litt vekk i perioder som jeg føler betyr litt mer. For meg handler påsken om familiemiddager, kos og avslapping, og da synes jeg personlig det er helt innafor med litt sukker!

    Med det skal jeg kose meg med både sukker og sukkerfritt imens mens jeg jobber videre med Beastmode V.3.0. Begynner å bli en aldri så liten smule stresset nå, men dere skal nok se jeg kommer meg imål med et nødskrik denne gangen også, haha! Ha en herlig påskeaften videre!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 19
    Jan 2016
    8:07 am

    Jeg føler meg presset til å ikke like kroppen min

    Er det så provoserende å like kroppen sin selv om man ikke er A4?

    Jeg har jobbet lenge med å gå ned i vekt og bli en sunnere versjon av meg selv. Til tross for mange kilos vektnedgang bak meg så er det fremdeles en kamp jeg må ta hver eneste dag. Noen dager er det lett, andre dager er det fryktelig vanskelig å ikke la de dårlige vanene få overtaket igjen. Selv om mye selvsagt er gjort med trening og et sunt kosthold, så har kanskje hoveddelen av jobben bestått å jobbe med hodet og det som foregår der inne. Dårlige tankesett, dårlige vaner og måter å resonere på som ikke engang gir mening for meg, men som jeg allikevel gjør uten å tenke over det.

    Det har med andre ord tatt meg LANG tid, mange nedturer og mye jobbing med meg selv å faktisk like og akspetere meg selv på alle områder. Når jeg idag kan se meg i speilet og ikke hate kroppen min selv om den ikke passer inn i samfunnets standard så ligger det faktisk en del bak det. Jeg sier ikke at jeg ikke vil gjøre den bedre, men jeg velger å like kroppen min også underveis på reisen, jeg velger å ikke definere min verdi som menneske på bakgrunn av hvor mange kilo jeg veier eller etter om jeg har mageruter eller ikke.

    Dette er noe jeg genuint føler, men jeg har forstått at det rett og slett er vanskelig å svelge unna for mange. Ukentlig får jeg beskjed om hvor usunn jeg er, hvor feit jeg ser ut og spørsmål om hvordan jeg kan like kroppen min når den ser ut som den gjør. Jeg får beskjed om at jeg fremmer usunn overvekt, at jeg bare juger når jeg sier jeg liker kroppen min og at jeg virkelig burde komme meg inn på et treningsenter (som om jeg ikke er her nok fra før!). Herregud, hvordan kan jeg som er så feit si at jeg liker kroppen min? Det går jo ikke ann! Dette er budskapet jeg ofte føler ligger i bunnen.

    Heldigvis vet jeg at jeg motiverer og inspirerer mange til å akseptere og være mer snille mot seg selv hver eneste dag. Til å trene mer, spise sunnere og generelt jobbe mot en bedre helse. Jeg vet det er mange av dere som klarer å se verdiene mine og dere gir meg så mye positivt hver eneste dag. Allikevel må jeg innrømme at jeg ofte føler meg presset til å ikke like kroppen min, for det kan jo ikke være “normalt” å ikke ville ha sixpack og mellomrom mellom lårene?

    Noen dager står jeg foran speilet og spør meg selv: Burde jeg hate kroppen min? Burde jeg se på meg selv og føle vemmelse? Burde jeg ignorere den gode følelsen jeg har om at jeg føler meg sunn, sterk og full av energi fordi jeg fremdeles har litt mage? Burde jeg fokusere mer på utseende og ikke det at jeg hver eneste dag presterer bedre på trening? Kanskje jeg er unormal? Kanskje jeg lever i fornektelse og egentlig hater kroppen min, men tørr ikke å innrømme det ovenfor meg selv og andre? Burde jeg være som “alle andre”, gjemme meg bort i for store klær, alltid tenke at bare jeg går ned 10 kg da blir livet bra? Burde jeg ignorere det faktum at jeg hver dag jobber for å spise sunt, trene og generelt leve en sunn livsstil fordi det ikke går kjapt nok nedover på vekta?

    Dette er vonde tanker å ha, særlig når jeg føler jeg med hånda på hjertet kan si at jeg ikke har disse følelsene mot kroppen min. Joda, av og til føler jeg selvsagt på det, jeg har dårlige dager som alle andre, men som oftes har jeg faktisk ikke et problem med kroppen min 🙂 Uansett hvor utrolig dette måtte høres ut for en del av dere, og hvor vanskelig det enn måtte være å akseptere. At jeg liker kroppen min betyr derimot ikke at jeg ikke vil jobbe for å bli bedre, jobbe for å få enda bedre helse, jobbe med å gå mer ned i vekt og fortsette å jobbe med dårlige vaner. At jeg liker kroppen min betyr at jeg anerkjenner at jeg er så uendelig mye mer verdt enn kun hvordan kroppen min tilfeldigvis ser ut akkurat nå. Jeg tror folk glemmer litt på veien at å gå ned i vekt faktisk tar tid. Det er ikke slik at så fort du trener 6 dager pr uke så SWOP er man slank. Når man har brukt X antall år på å legge de kiloene på seg så forsvinner de ikke på 2 måneder, ihvertfall ikke om man gjør det på en sunn måte.

    Nei, jeg får ikke så kjapt ned i vekt nå som tidligere, og det er faktisk helt greit. Jeg nekter å se meg i speilet og ikke like kroppen min fordi noen mener at den ikke passer inn i en syk standard. Jeg vil ikke undertrykke godfølelsen jeg har i kroppen når jeg mestrer noe nytt, når jeg gjennomfører en spinningtime eller løper enda litt kjappere enn forrige uke fordi magen min ikke er flat. Jeg vil ikke fortelle meg selv at jeg er udugelig og burde gjemme meg bort fordi jeg har cellulitter og strekkmerker. Jeg ser den gode jobben jeg gjør og velger å fokusere på det, selv om det kanskje ikke vises helt på kroppen enda 🙂 Jeg nekter å tro at god helse innebærer å hate seg selv og kroppen sin og hele tiden tenke at “bare jeg går ned 15 kg til, DA blir alt bra”. Jeg velger å tro god helse er uendelig mye mer kompleks enn kun vekt, og at det er flere faktorer som avgjør nettopp det.

    Så ja, jeg føler meg presset til å ikke like kroppen min, men jeg nekter å gi etter for det presset. Jeg velger heller å sette min egen standard, sette mine egne krav til et lykkelig liv. Så får folk som synes det er så ufattelig provoserende egentlig bare synes det. Jeg håper istedet å kunne bidra til at flere tenker penere tanker om kroppen sin og generelt er snillere mot seg selv, uten at det trenger å bety at man er svak. Det betyr bare at vi ikke lar oss diktere av andre.