• 13
    Apr 2018
    6:11 am

    Bloggkrangel og plastiske operasjoner

     

    Altså, jeg har veid for og imot om jeg skal skrive om denne kranglene som foregår i bloggverden om gangen. Det er noe som virkelig interesserer meg fordi det er et viktig tema, men samtidig så er det vanskelig å mene noe om det uten å tråkke på noen følelser. Om du ikke har fått med deg denne krangelen kan du lese en kjapp oppsummering her. Først og fremst må jeg påpeke at jeg mener alle burde gjøre som de selv vil med sin egen kropp. Jeg synes ikke at de som utfører plastiske operasjoner er dårlige mennesker, automatisk dårlige forbilder eller svake for den saks skyld. Jeg har forståelse for at noen velger å gå til det skrittet med å endre på ting om man for eksempel har hatt komplekser for det lenge, eller det plager en såpass i hverdagen at det går utover mental helse.

    Skjermdump: VG.no

    Denne debatten dreier seg, mener jeg, i all hovedsak om dette med å normalisere dette med operasjoner. At det blir mer og mer “vanlig” å få noe gjort. Raad er en av flere bloggere som åpent snakker om sine komplekser og operasjoner, hva hun har fått gjort, før/etter bilder osv osv. Dette får hun, med rette, en god del kritikk for. Raad derimot mener hun blir mobbet. Personlig mener jeg at man skal være ytterst forsiktig med å bruke mobbebegrepet, og det er viktig å skille mellom kritikk og mobbing. Det er to vidt forskjellige ting. I denne saken har det så absolutt vært en del unødvendige kommentarer om kropp og utseende, kommentarer jeg absolutt forstår at hun reagerer på. Om man skal ha en saklig debatt er dette ting vi burde holde oss for gode til. Hva jeg synes om rumpa, leppene eller kroppen til en annen person er faktisk fullstendig likegyldig. Jeg synes det å kommentere kropp er en uting, uansett om den er overvektig, operert, tynn, eller trent. Noen liker stor rumpe, andre liker store lepper, noen liker sixpack. Vi er alle forskjellige og den ene kroppen er ikke bedre enn andre. Noen av kommentarene som har kommet frem i debatten har gått direkte på hennes utseende og det er selvsagt trist og ikke riktig.

    Samtidig kan man ikke føyse bort all den konstruktive kritikken av den grunn, og det er ingen tvil om at mye av kritikken er berettiget. Raad selv mener at det er bedre å snakke åpent om operasjonene, og at hun er den beste til å fortelle andre jenter at de ikke burde operere seg. At hun selv er mer usikker nå enn før operasjonene. At hun ikke anbefaler leserne sine å operere seg, og at hun ikke er fornøyd med resultatet. I mine øyne fraskriver hun seg all skyld, og gjør seg selv til offer, fremfor å se hva dette faktisk kan gjøre med unge jenter. Jeg kjøper ikke forklaringen hennes, ikke engang i et sekund. Om man føler henne i sosiale medier så melker hun kua for alt det er verdt. Vi får se før/etter bilder fra operasjonene, det clickbaites i hytt og pine fordi hun vet folk er nysgjerrige, for å ikke snakke om at kroppen (og spesielt også rumpa) vises frem hver eneste anledning hun har. Helt vanlige overskrifter på bloggen er “Alt om rumpa mi” og “Nå åpner jeg meg om min neste operasjon”. For meg så skurrer det hele veldig, hun sier en ting, men handlingene viser det motsatte. Om du angrer så veldig, hvorfor fortsetter man da i samme bane som før? Jeg synes også det blir feil at man i så lang tid kan skrive om operasjoner og kropp, for så si at hun har ombestemt seg, men allikevel fortsette med det samme fokus (og tjene fett med penger på det). Det føles litt som om man vil ha det i pose og sekk. I hennes sosiale kanaler melkes denne saken for alt den er verdt med både videoer, innlegg og utallige “sveip opp” snapper.

    Jeg lurer på om Raad egentlig tenker på de som leser bloggen hennes? Det er så lett å si at alle må ta ansvaret for seg selv, og om de blir påvirket så må de bare slutte å lese. Hvor lett er egentlig det for unge jenter? For saken er at man blir påvirket, uansett om man vil det eller ikke. Jeg har selv i lengre tid nå hatt lyst på større lepper, men jeg velger å ikke ta injeksjoner. Fordi jeg vet dette “komplekset” ikke egentlig er et kompleks, men noe jeg har følt på nå i det siste nettopp pga bloggere, influensere og sosiale medier generelt. Jeg anser meg selv som ganske selvsikker, men jeg blir også påvirket og må “ta meg sammen” av og til. Hvordan er det da med usikre jenter? Man kan nekte for at man blir påvirket til man blir blå i ansiktet, og hevde at alle har et valg, men påvirket blir vi alle. I større eller mindre grad. Når Raad da i tillegg står lettkledd på bilder og skryter av hvor mye penger hun tjener på bloggen, forstår hun ikke hvilke signaler det sender? Uansett hvor mye du sier du angrer så er det er faktum at hun tjener pengene sine på nettopp fremming av operasjoner og andre provoserende innlegg.

    Skjermdump: Minmote.no

    Problemet er også at både i Raad og andre toppbloggere sitt tilfelle så går privatperson og blogg i et. De har gjort en business av å eksponere seg selv og de er på mange måter “varen” de selger. Dermed er det vanskelig å kritisere bloggeren uten å samtidig kritisere privatperson. Man skal selvsagt ta hensyn til andre mennesker følelser, men samtidig, om dette hadde vært en stort selskap. Hadde vi da godtatt av direktøren i selskapet ble såret så dermed kunne vi ikke diskutert et lovbrudd, eller uetisk fremgang? Neppe. Raad må, som en av Norges største bloggere, tåle å få kritikk for måten hun driver sin business på, uten å gå rett i offerrollen. Når hun selv fronter operasjoner i stor grad så må hun tåle å bli brukt som eksempel når tema bloggere og påvirkningskraft diskuteres. Hun må tåle å bli brukt som eksempel når det er snakk om fiksing av kroppen, men vi må holde oss for gode til å snakke nedlatende om utseende hennes. Det hører faktisk ikke hjemme i debatten. Problemet er bare at dette er en debatt med en blogger som tar alt som hets og mobbing, og som ikke evner å se forskjellen på kritikk av måten hun driver business på og slemme kommentarer om utseendet hennes.

    Debatten handler slik jeg ser det om normaliseringen av plastiske operasjoner, og slik det er idag så bidrar Raad i stor grad til dette. Uansett om hun sier hun angrer og ikke er fornøyd så føler jeg, og mange andre, at handlingene hennes sier noe helt annet. Dermed ender vi også opp med syke annonser som dette hvor russ tilbys rabatt på leppeinjeksjoner. Jeg sier selvsagt ikke at alt er Raad eller andre toppbloggeres feil. For det er faen i meg mange innen skjønnhetsbransjen som utnytter denne usikkerheten. Det er selvsagt heller ikke greit, men vi må ta en diskusjon av gangen. For å gjøre det veldig klart, om Raad eller noen andre ønsker å operere seg, ta botox og fillers så er det selvsagt helt og holdent deres valg, men når man velger å fronte dette for mange tusen lesere så må man også tåle at noen sier imot dem. Uten at det betyr at de blir mobbet og hetset.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Jan 2018
    5:16 pm

    Den siste dråpen

    “Vi lever i en verden hvor det er helt greit og normalt å være overvektig” får jeg stadig høre, og jeg bare lurer på om noen kan være så snill å ta meg med til den verden hvor den er ihvertfall ikke her… 

    Dere som følger meg på snapchat og instagram fikk kanskje med dere at jeg var veldig lei meg og opprørt igår. Jeg har tenkt mye frem og tilbake på hvordan jeg skal gå frem, hvor mye jeg skal si, eller om jeg bare skal drite i det hele. Stikker man frem nesen sin i Norge så må man dessverre også tåle sin dose kritikk, noe jeg er altfor vant med etter mange år som blogger. Så og si hver eneste dag får jeg kommentarer, anonyme PM, mail og lignende om alt fra at jeg er så feit og stygg at ingen vil voldta meg engang, til hvordan jeg er et dårlig forbilde som glorifiserer overvekt. Det meste velger jeg ikke engang å publisere for jeg orker ikke å bry meg, og jeg ønsker ikke at andre som kanskje er usikre på seg selv skal lese slike kommentarer i mine kanaler.

    Igår var imidlertid den berømte dråpen som fikk begeret til å renne over, og jeg knakk helt sammen. En tidligere samarbeidspartner brukte sine sosiale kanaler for å poste et så gement, slemt og nedlatende innlegg at jeg ikke klarte å ignorere det. (Jeg linker ikke til innlegget da jeg ikke ønsker å gi det mer trafikk). Jeg vet at jeg får så uendelig mye med positiv feedback fra dere som følger meg, og det er virkelig det jeg ønsker å fokusere på. Noen ganger føler jeg imidlertid at jeg står og stanger hodet i en vegg, og jeg får mer ut av veggen enn jeg får av enkelte mennesker. Mennesker som tydeligvis ikke forstår at det å elske seg selv ikke er det samme som å godta at man er overvektig. At å oppfordre andre til å like kroppen sin ikke er det samme som å oppfordre til overvekt, men heller det motsatte. Å ta vare på den. For det er faktisk mye enklere å ta vare på kroppen om man er glad i seg selv og innser at man har en verdi, akkurat som alle andre.

    Overvekt er ikke bra, og jeg har ALDRI oppfordret noen til å ikke ta tak i helsen sin. Til å ikke trene og spise sunt. Til å være fornøyd med en dårlig helse når de kan gjøre noe med den. Aldri! Jeg føler jeg nevner det forpu…. gang jeg skriver om et sånt tema. Jeg bare sloss for retten til å like meg selv samtidig som jeg går ned i vekt. Hvorfor er det så forbanna provoserende? For jeg er jo fullstendig enig i at overvekt er et økende problem vi må ta tak i, at det ikke er bra at så mange blir sykemeldte pga fedmerelaterte plager. Jeg er helt enig i at det er ille at flere og flere barn blir overvektige, og at vi må gjøre noe nå! For konsekvensene kan bli store og alvorlige om noen år om vi ikke tar tak i det. Jeg er overhode ikke uenig i noe av det. Jeg er imidlertid uenig metodene som benyttes, at man snakker nedsettende og slemt om andre sin kropp, som om det gjør folk mer motivert til å ta tak i problemet… Mange sier til meg at folk bare er misunnelige, men jeg har alltid slått det fra meg. Hvorfor skal de være misunnelige på meg? Nå begynner jeg imidlertid å lure på om det er noe i det. At det er provoserende at andre har jobbet så hardt for å være fornøyd med seg selv, og svettet i timevis på senteret for å bli fornøyd, mens jeg bare valser rundt her med altfor mange kilo og smiler og ler. Kanskje det er provoserende? Ikke vet jeg…

    Igår vurderte jeg, ikke for første gang, seriøst å bare gi meg. La noen andre ta kampen og bare tenke på meg selv. Ikke utsette meg for fordommer og mennesker som uansett ikke vil høre på fornuft. Men det kan jeg ikke. Jeg er altfor lidenskapelig opptatt av dette tema, og det siste døgnet har jeg virkelig fått merke hvor mange der ute som faktisk får noe ut av det jeg gjør. Som gjør positive livsstilendringer, som innser at de er flotte, som innser at de er like mye verdt som alle andre, og at de fortjener å ha det bra. Det kan jeg ikke kutte ut! Jeg ønsker ikke at dette skal være et “stakkars meg” innlegg, jeg overlever. Jeg er sterk som faen og selv om jeg er lei meg idag så vil ikke det endre noe. Samtidig, jeg blir også lei meg og såret, og noen ganger har jeg som alle andre behov for å si ifra om det. Behov for litt ekstra støtte, behov for å stå opp for meg selv.

    Takk for støtten, dere er virkelig gull verdt og jeg kan helt oppriktig si at alle dere som har sendt meg meldinger de siste timene virkelig har gjort dagen min bedre. Om dere vil høre flere tanker rundt tema så kan dere lytte til min siste podcast – Episode 11 – Fordommer, overvekt og siste dråpe. Tusen takk for at du leste. Imorgen fortsetter vi som normalt!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 17
    Nov 2017
    6:16 pm

    Kan vi slutte å misbruke ordet “mobbe”?

    -Jakken er sponset- 

    Egentlig sto det noe helt annet på bloggplanen min idag, men jeg må bare få sagt dette… De siste årene føler jeg at ordene hets, trakassering, og fremfor alt, mobbing, blir brukt over en lav sko. Særlig i sosiale medier. Av og til virker det som om alle er blitt mobbet, og helt ærlig føler jeg også at noen bruker det bevist for å bygge mer sympati. Det virker som det er “kulere” å kunne levere en historie om at man var det stakkars mobbeofferet som sa “fuck deg” til de som mobbet. og brukte det motivasjonen til å gjøre karriere. Det blir mer imponerende enn historien om hun jenta som hadde det helt greit hele oppveksten og ved hjelp av dedikasjon kom ditt hun var idag. Misforstå meg rett, jeg mener ikke at disse menneskene ikke ble mobbet, men jeg føler kanskje noen gjør det hakket verre enn det egentlig var. Sorry om jeg tråkker på noen tær her nå.

    I sosiale medier føler jeg også begrepene mobbing og hets blir misbrukt i stor grad. Om man skulle komme til å kommentere noe kritisk til en blogger, eller dra en spøk på andres bekostning, så kommer mobbe og hets kortet rimelig fort opp blant tilhengerne til personen som blir “mobbet”. Misunnelse og sjalusi kortet blir også fort dratt så fort noen er kritiske (her snakker vi selvsagt om saklig kritikk). Vi må seriøst slutte å misbruke disse begrepene, for det gjør at det mister helt sin betydning. Jeg merker selv at jeg omtrent ikke reagerer engang når mobbekortet blir dratt, for “alle” blir jo mobbet til enhver tid. Mobbing er utrolig fælt og sårt for de som står oppi det, men nå om dagen føler jeg begrepet er overtatt av folk som føler seg krenket fordi noen er uenig med dem. Jeg var veldig dårlig på å ta kritikk tidligere (føler jeg er blitt bedre nå), men selv om jeg har svart tilbake på ufin måte så har jeg sjeldent følt meg mobbet av den grunn (her finnes det selvsagt enkelte unntak, noen ganger føles det som om enkelte skal ta meg på ALT jeg gjør.) Folk må faktisk kunne være uenige med det jeg gjør, uten at det er mobbing.

    Det er ikke mobbing å få kritiske spørsmål, det er ikke mobbing om noen er uenige med deg. Du blir ikke hetset fordi noen mener antrekket ditt var stygt, at blogginnlegget du skrev var drøyt, eller at du driver med clickbait. Det er ikke nødvendigvis koselig å få slike kommentarer (og det er faktisk noen meninger man kan holde for seg selv), men det er fremdeles en lang vei til mobbing og hets.  For meg handler hets og mobbing om ondsinnethet. Det handler om grove personangrep, drittslenging, ryktespredning og latterliggjøring. Det handler om noe som blir gjort med ond/slem hensikt av de samme personene over lengre tid. Saklig diskusjon, uenigheter, irritasjon og at noen mener det du skriver om sender et feil signal mener jeg ikke går under verken hets eller mobbing. Jeg får min dose ukoselige kommentarer og meldinger, men for meg er det et altfor sterkt utsagn å si at jeg blir mobbet. Ikke fordi jeg synes disse kommentarene, meldingene og anonyme diskusjonene om meg på nett er så voldsomt hyggelige, men fordi jeg synes man skal være forsiktig med å rope ut om mobbing i tide og utide. For det er mange der ute som virkelig blir mobbet, og sammenlignet med deres historier så synes jeg ikke saklig kritikk er så ille, uansett hvor hardt det treffer.

    Med dette mener jeg selvsagt ikke at man ikke skal si ifra om man blir dårlig behandlet, får stygge kommentarer, drittslenging,og trusler, opplever seksualisert hets,  eller opplever trakassering på et eller annet nivå. Jeg mener ikke at vi skal godta hva som helst fordi andre kan ha det verre. Selvsagt skal vi si ifra om dette skjer, så vær så snill å ikke tolke det slik. Jeg bare håper vi alle kan tenke litt mer etter før vi roper opp om mobbing og hets. For kanskje er vi faktisk bare uenige, og diskuterer det på en litt feil måte. For om vi fortsetter å misbruke ordet, så mister det helt sin verdi, og det tror jeg ingen av oss egentlig ønsker.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    Nov 2017
    10:26 am

    Kjære Kosegruppa

    -Klær sponset av Kari Traa-

    Denne helgen fikk jeg brått en snap med en screenshot fra en facebook gruppe som kaller seg “Kosegruppa”. Her hadde noen lagt ut et bilde av meg (noe jeg ikke har gitt tillatelse til) og lagt med en tekst om at om noen trengte PT hadde vedkommende funnet en de kunne ta kontakt med. Det var ikke så veldig vanskelig å forstå undertonen i innlegget da for å si det sånn. Personen som sendte meg snap lurte på om jeg ville ha screenshot av kommentarene under, noe jeg avslo. Jeg regnet tross alt med at det ikke sto noe der som jeg ikke hadde lest før, og jeg kjente jeg ikke orket å engasjere meg rett og slett. Iløpet av helgen fikk jeg imidlertid melding fra 10 andre som også hadde sett denne posten og ønsket å tipse meg om den. Mange rett og slett fordi de synes det var drøyt og dårlig gjort. Der og da følte jeg meg faktisk mer heldig som har så flotte lesere som faktisk tar seg tid til å gi meg beskjed, enn jeg følte meg mobbet av denne gruppen som tydeligvis synes slike innlegg er greit.

    Uansett endte jeg opp med å få screenshots av kommentarene etterhvert, og som jeg hadde trodd. Ikke noe jeg ikke hadde hørt før, dog med et unntak. Et menneske som hadde fått for seg at jeg tok slankeoperasjon for å gå ned i vekt før jeg gikk opp igjen. Tydeligvis var vekttapet mitt for imponerende til at det kunne blitt gjort uten operasjon, haha! Jeg kunne selvsagt lagt ut screenshoots her og vist dere hva som ble skrevet, men jeg velger å ikke gjøre det. Rett og slett fordi jeg ikke gidder og fordi kommentarene bare er det samme oppgulpet som de fleste av oss har lest fra før. Dere vet, at jeg fremmer fedme, at jeg umulig kan motivere noen når jeg ser ut som jeg gjør, at det er feil å hevde at jeg er sunn, og at jeg er en dårlig PT fordi jeg ser ut som jeg gjør. Ikke noe nytt med andre ord.

    Jeg vurderte veldig frem og tilbake om jeg skulle skrive noe om det, for egentlig ble det bare så teit at jeg lo det bort. Samtidig synes jeg ikke det er greit på prinsipielt grunnlag. Jeg vil ikke gå så langt til å kalle det mobbing, det ordet føler jeg blir misbrukt nok fra før. Drittslenging og hets derimot er det i stor grad, og dette gjøres under fult navn i en gruppe 17000 medlemmer. Hvordan kan noen synes det er greit? Når det er sagt så ble jeg utrolig glad for å se at det også var mange positive og støttende kommentarer fra andre som mente dette ikke var greit. Så det er viktig å ikke skjære alle over en kam her. Tidligere ville dette antagelig sendt meg helt i kjelleren, men ikke denne gangen. For hvorfor skal jeg la en haug ukjente mennesker avgjøre om det er gjør og den jeg er er bra nok eller ikke? Det gidder jeg rett og slett ikke. Jeg har for lengst innsett at folk tror det de ønsker å tro, uten å engang gidde å sjekke fakta. Jeg kan bare ikke vinne ved å prøve å overbevise dem. Vinne må jeg gjøre på andre måter.

    Jeg er så utrolig glad for at jeg har kommet så langt at jeg kan legge ting som dette bak meg og gi fullstendig faen. Om det å slenge dritt om andre får medlemmene av Kosegruppa til å føle seg bedre så kjør på. Jeg takler det. Heller meg enn noe som kanskje går rett i kjelleren av å få slike ting slengt etter seg. Jeg har tross alt så mange bedre ting å bruke tid og energi på enn å bekymre meg over alt som blir skrevet om meg på nettet. Jeg velger allikevel å skrive om dette fordi det er ikke greit, og for å vise at ting faktisk ikke er anonymt selv om du skriver det i en lukket gruppe. Fordi jeg mener det er viktig at vi snakker om slike hendelser, istedet for å bare tie det ihjel. Dessverre er det en løsning mange sverger til, at man bare må unngå å snakke om ting så går det over. Jeg aner ikke hvor ofte jeg får slike kommentarer. Jeg tror ikke verden funker slik. Jeg tror ikke vi får slutt på verken mobbing, kroppspress eller undertrykking ved å la være å snakke om det. Så kjære dere som slenger dritt i Kosegruppen, jeg ser dere, men dere vinner ikke over meg. Ha en fin søndag.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage