• 16
    Sep 2018
    10:08 am

    Fra legetime til operasjon

     

    Siden jeg startet denne reisen har jeg fått en del spørsmål om hvordan selve prosessen har vært og hvor lang tid det har tatt. Det er tydelig at det er mange der ute som lurer, men det er også veldig tydelig at det er ulik praksis på ulike steder i landet. Derfor tenkte jeg å fortelle dere om min prosess så langt. Datoen for operasjonen nærmer seg nå med stormskritt, og selv om det ikke er noen skam å snu så er det nå operasjon jeg satser på. Bare det i seg selv er nesten skummelt å si. Uansett, her på min blogg deler jeg MIN reise og den informasjonen jeg får via Sykehuset i Moss. Jeg velger å stole 100% på fagfolkene derifra. Av den grunn er jeg ikke meldt inn i diverse grupper på facebook og lignende, rett og slett fordi det er utrolig mye rart der ute. Det er mange som sprer skremsel fremfor opplysning, og mange som anbefaler folk ulike ting på bakgrunn av hva som fungerer for dem. Derfor ønsker jeg å bidra til å spre den informasjonen som faktisk kommer fra de som driver med det hver eneste dag.

    Jeg kommer selvsagt også til å dele mine egne erfaringer både før og etter operasjon, men med trykk på det. MINE erfaringer, som ikke nødvendigvis stemmer for alle andre. Jeg synes det er en viktig presisering. Jeg ønsker ikke å anbefale noen verken det ene eller det andre, og anbefaler deg å ta kontakt med fagfolk om du er usikker. Idag tenkte jeg å fortelle litt om min vei mot operasjon!

    August/september 2017 
    Jeg tok kontakt med fastlegen min i august/september (husker ikke helt nøyaktig) da i forbindelse med et annet problem jeg har med navlen. Jeg har som sagt ikke noen sykdommer eller plager knyttet til overvekt, med unntak av navlen min. Det er ikke noe som plager meg voldsomt i hverdagen altså, men for meg føltes det som en grei grunn for å komme å snakke med legen min om dette. Uansett, legen veide meg og tok noen mål, og så henvendte hun meg da videre til Moss Sykehus. Legen min var forøvrig veldig hyggelig og forståelsesfull så det var ikke flaut sånn sett for min del.

    Senhøsten 2017
    Igjen så husker jeg ikke helt nøyaktig, men ganske kort tid etterpå ble jeg kalt inn til informasjonsmøte. Dette er et møte som blir holdt i et stort auditorium sammen med alle de andre som har blitt henvist videre til Sykehuset i Moss. Dette er felles uansett om man ønsker operasjon, rehabilitering eller annen type hjelp. På dette punktet har man på en måte ikke tatt noen avgjørelse enda. Her får man masse informasjon om både ulike typer operasjoner, de ulike formene for rehabilitering og andre måter man kan få hjelp på. Det er et langt møte, 3 timers tid, og jeg mener også huske at dette er obligatorisk. Det er som sagt mye informasjon, men mye nyttig informasjon som får en til å reflektere over veien videre.

    Den høsten/vinteren ble jeg også kalt inn til tverrfaglig time. Dette er en time med både lege, ernæringsfysiolog, sykepleier og fysioterapeut. Her blir du veid og målt, du sjekker ulike verdier i kroppen som jern, d-vitamin nivå og lignende (du tar blodprøver i forkant) og du snakker med en fysioterapeut som kan sette opp treningsprogram. Du snakker også med en ernæringsfysiolog som hjelper deg med kosthold og gir deg tips til hvordan du kan spise og lignende. Igjen, masse informasjon å ta tak i, men også veldig spennende.

    Januar 2018
    I januar startet jeg på START kurs som går over 10 uker. Det har dere jo allerede lest litt om her på bloggen. Man møtes da 1 gang i uka (1 uke var det 2 dager) i 3 timer, og man har da ulike temaer for hver gang. Man snakker da om alt fra kosthold, mat og følelser, trening, hvordan lese næringsinnhold i matvarer, snakke med folk som har tatt både operasjon og rehabilitering, og en masse annet. Man er i en gruppe på 12-15 personer som da møtes hver gang så man blir ganske så godt kjent. Det kreves 80% oppmøte på START kurset (men man burde jo satse på 100%). I tillegg er det en obligatorisk informasjons dag som du må møte på hvor de går enda nøyere inn på de ulike veiene man kan gå videre med etter kurset.  Siste dagen på kurset fyller man ut et skjema hvor man bestemmer seg for hvilken vei man ønsker å gå videre. Er man usikker kan man selvsagt få snakke med ulike fagpersoner eller brukerrepresentanter om man føler man trenger det. Jeg var da ferdig på kurset i mars, og dermed ble det 8 ukers ventetid før neste skritt.

    Juni 2018
    Da ble jeg kalt inn til samtale med overlege. Som dere vet bestemte jeg meg jo for å gå videre med operasjon. Underveis i hele denne prosessen forventes det at man viser en vilje til å gå ned i vekt, og du må ha gått ned 5% av den høyeste registerte kroppsvekten din innen denne timen med overlegen. Om du ikke har det blir du ikke henvist videre til operasjon. Denne regel er nok ikke skrevet i stein altså, men det er beskjeden man får. Det var grunnen til at jeg startet 16 dagers prosjektet, resultatet kan du lese om her. På denne timen med overlegen går man igjen gjennom ulike verdier fra blodprøven du tar i forkant, du veier deg, snakker om veien du ønsker å gå videre og eventuelle spørsmål du måtte ha. Deretter blir du sendt videre til kirurg, hvor det er nye 4 ukers ventetid. For meg ble det lengre siden de ikke opererer i juli.

    August 2018
    I starten av august med jeg kalt inn til møte med kirurg. Det var egentlig et veldig kjapt og enkelt møte. Jeg ble målt og veid av en sykepleier, og deretter fikk jeg datoen for operasjonen. Så enkelt og greit, haha. Jeg fikk egentlig ikke stilt så mange spørsmål, men det ble mer informasjons fra hans side, hva man måtte ta hensyn til og ikke minst dietten man skal på i minst 3 uker før operasjonen. Den er jo en ganske big deal, og jeg kommer til å starte på denne fra 1 oktober for sikkerhets skyld. (mer om den i et annet innlegg). Deretter ble jeg sendt videre til en sykepleier for å snakke om narkosen, og nøyaktig hva som skal skje under selve operasjonen. I august var jeg også på kostholdskurs sammen med 8-9 andre og dette handler hovedsaklig om dietten man skal på før operasjonen, hva man skal ta hensyn til og lignende. Så det er mye den samme informasjonen som legen har gitt en tidligere, men kanskje litt mer i dybden. På dette punktet har man jo som nevnt fått operasjonsdatoen så da kan man spørre om alt man måtte lure på rundt det hele.

    November 2018
    Så ja, dette blir jo det siste skrittet på reisen og da har det altså gått litt over et år fra jeg tok kontakt med legen. Jeg hadde nok fått det tidligere, men jeg bomma litt med tanke på sommeren. Samtidig er jeg glad det har gått så lang tid fordi jeg har fått god tid til å tenke meg ordentlig om rett og slett. Jeg har fått god tid til å tenke meg ordentlig om, jeg har fått god hjelp av fagfolk underveis og jeg føler at jeg vil få god oppfølging også etter operasjonen. Jeg vet at når jeg skal ta operasjonen så vil jeg være helt sikker på valget mitt, og for meg er det viktig. Jeg har hørt om hvor fort man kan få en slik operasjon privat og jeg fatter ikke at folk tørr å reise til utlandet for noe sånt. Det er bare min mening altså, og ikke ment som noe negativt mot de som ønsker å gjøre det. Selv om jeg nå egentlig er “alene” frem til operasjonen så har jeg god kontakt med sykehuset og vet jeg kan ringe dem om jeg skulle ha noe spørsmål underveis. Det er en ekstra god trygghet å ha føler jeg. I tillegg vet jeg jo at jeg har mange jeg kan spørre om deres erfaring også om jeg trenger det. Så jeg føler meg veldig heldig slik sett.

    Det har altså vært prosessen så langt dere. Som nevnt er jeg ikke helt sikker på alle datoer, men jeg mener jeg har fått det nogenlunde riktig her nå. Det er en lang prosess, men samtidig har den faktisk gått utrolig fort. Heldigvis er det ikke for sent å snu enda om noe skulle endre seg, men nå går jeg altså fremover med den beslutningen om at operasjon er det riktige for meg. Det er mange tanker og mye jeg må sette meg inn i fremover, men på en måte så gleder jeg meg til å starte et nytt kapittel. Håper dere var informativt og om dere har noen flere spørsmål så bare spør!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 8
    Aug 2018
    7:51 am

    Noen siste tanker før møte med kirurg

    -inneholder annonselink fra ellos.no-

    I skrivende stund er det bare noen timer til møte med kirurg. Etter dette har jeg med stor sannsynlighet dato for operasjon, og jeg vet ikke hvordan jeg skal føle om det. Det er jo ikke endelig og avgjort enda, men det føles slik. Nå ser jeg bare frem til å snakke med kirurg og få svar på spørsmål jeg har. Forhåpentligvis gjør det ting lettere. Denne prosessen har vært så utrolig mye tyngre enn jeg hadde sett for meg, og det har nok ikke hjulpet at jeg har vært så åpen om det i sosiale medier heller. Det er utrolig mange meninger der ute, og alle mener selvsagt at deres mening burde veie tyngst. Jeg tok tidlig et valg om å melde meg ut av alle slankeoperasjon grupper på nettet, og jeg har heller ikke oppsøkt andre for å få historiene deres. Dette er et så viktig og personlig valg, og jeg har prøvd å la mine egne følelser, tanker og bakgrunn veie tyngst. Det er ikke alltid like lett. Jeg forstår jo at folk vil dele sine erfaringer rundt dette når jeg er såpass åpen som jeg er, men når erfaringene spriker mellom himmel og helvete er det vanskelig å vite hva man egentlig skal tenke. For noen er operasjonen det verste de har gjort, mens for andre har det være en lifesaver.

    Det er mange tanker her nå om dagen, noen er fornuftige, noen er fullstendig idiotiske og irrasjonelle. Igår satt jeg seriøst og vurderte å ikke ta operasjon fordi da måtte jeg kjøpe meg nye klær. Her om dagen vurderte jeg å ta operasjon fordi da ville jeg være slank når jeg ble gravid. Noen ganger er jeg bekymret for om jeg blir for slank om jeg tar operasjonen, mens andre dager er operasjon fullstendig uaktuelt fordi jeg er superwoman og dette skal jeg klare selv. Som dere forstår, her går det virkelig opp og ned. Jeg har delt flere av disse tankene i min siste podcast, den finner du her. Du kan også søke meg opp på Itunes eller i andre podcast apper.

    Kjolen i dette innlegget finner du HER!

    Det er mange tanker på en gang, og mye går jo på dette med risiko, om jeg er klar for å gjøre de endringene som skal til for å lykkes, hvordan livet blir etter en eventuell operasjon og hvordan livet blir om jeg dropper det. Det jeg kanskje tenker mest på utenom dette er min rolle videre som forbilde og påvirker. Jeg setter så uendelig stor pris på at jeg kan påvirke andre til å føle seg bedre, like seg selv og kroppen sin, og ikke minst vise at man kan kle seg fantastisk selv om man ikke har en idealkropp. Å få meldinger fra dere om at denne sommeren har dere hatt på dere bikini, at dere har endret syn på dere selv, eller at dere turte å bli med på det poledance kurset som dere alltid har hatt lyst til. Det betyr seriøst så utrolig mye for meg. Vil jeg miste det om jeg tar operasjon? Vil jeg miste troverdigheten min, blir det da til at folk tror jeg tok operasjonen kun for å bli tynn? Jeg er faktisk ganske redd for det også, å bli for tynn. Jeg tar jo ikke operasjonen for utseende og kroppen sin skyld, samtidig føler jeg at så mye av min identitet ligger nettopp i det at jeg har former.Eller kanskje ikke identieten min, men jeg liker det ved meg selv da. Gir det mening?

    Uansett, jeg må avslutte her og komme meg avgårde. Hør gjerne på podcasten min for flere tanker, så skal jeg nok oppdatere dere iløpet av dagen eller morgendagen. Takk for at du leste!

  • 30
    Jun 2018
    7:12 pm

    2 brev i posten

     

    Hei dere, brått ble det lenge siden sist! Jeg må innrømme at denne uka har vært ganske tung med en litt hanglende form og tilbake på jobb igjen etter sykdom. Dermed har jeg verken hatt ork eller motivasjon til å oppdatere her inne. Bedre å vente til man faktisk har noe å skrive om istedet for å bare skrive noe svada, ikke sant? In other news så var jeg på vekta idag. Det var egentlig litt skummelt etter 2 uker med sykdom, ingen trening, og en matlyst som ikke har vært på topp. Ikke at jeg har spist så mye med halsbetennelse og alt, men jeg har allikevel prøvd å ta de sunnere valgene. Nå er det vel egentlig ikke vekta noe jeg tenker så mye over om dagen, fokuset er mer på å føle meg frisk og sterk. Nå har det seg imidlertid slik at jeg fremdeles har et vektmål å opprettholde om jeg ønsker operasjon så dermed er det greit å ha litt oversikt.

    Som overskriften sier fikk jeg nemlig 2 brev i posten denne uka. Den ene var en innkallelse til sykepleier og ernæringsfysiolog i midten av august. Det andre var en innkallelse til kirurg ved Moss sykehus i starten av august. Dermed ruller ballen videre, og da var det også greit å sjekke at man fremdeles er på riktig spor. Det var jeg, vekta viste 1 kg mindre enn etter 16 dagers prosjektet så dermed er jeg fremdeles helt i rute. Målet nå fremover som dere vet er jo å fortsette med de gode vanene fremover, og sette meg nye mål underveis. Det er heldigvis ikke slik at om jeg går ned for mye så får jeg ikke operasjon. Nå høres det jo ut som jeg har bestemt meg 100% for operasjon, men det har jeg faktisk ikke. Så jeg går inn for livsstilsendringen akkurat som om jeg ikke skulle tatt operasjon. Gir det mening? De gode vanene og måten å tenke på som jeg jobber med nå er viktig uansett.

    Jeg har vurdert og gått veldig frem og tilbake om jeg skal fortsette å dele denne reisen med dere. Det er slitsomt å få så mange andres meninger som man ikke ber om oppi en allerede stressende situasjon. Jeg vet at de fleste ikke mener noe negativt med det altså, men samtidig er det også slitsomt. Jeg har jo meldt meg ut av diverse grupper på Facebook (det kan du lese mer om her) og jeg prøver fremdeles å finne ut av situasjonen for min egen del. Samtidig tror jeg jo at jeg gjør noe viktig da ved å dele denne veien med dere. På mange måter føles det feil å ikke skulle ta dere med med tanke på alt dere har vært med på allerede. Samtidig er jeg nødt til å tenke på hva som er best for meg også. Så helt ærlig så vet jeg ikke! Jeg vet ikke om det blir lettere ved å ikke skrive om det heller. Kanskje jeg bare må lære meg å dele, men ikke bry meg så mye om hva andre sier. Jeg vet faktisk ikke dere. Akkurat nå tror jeg bare jeg gjør det som føles riktig der og da fremfor å tenke for langt frem i tid. Så da vet dere neste steg, og imorgen starter jeg nytt prosjekt, det skal jeg fortelle dere mer om imorgen! Ha en nydelig lørdag videre!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage