• 4
    Oct 2017
    5:56 am

    “Jævla fettberg” og andre kommentarer

     

    Idag skal vi snakke om et litt viktig tema dere. For noen uker siden hadde jeg en liten rant på Snapchat, og jeg spurte følgerne mine om følgende; “Hva er den styggeste kommentaren du har fått med tanke på kroppen din om du har noen kilo ekstra?”. Etter en stund spurte jeg også om hva den styggeste kommentaren slanke mennesker har fått. Verken det ene eller andre er jo greit, det er ikke bare stygt å kommentere kroppen til overvektige, det er stygt og sårende uansett. Jeg viste det fra før, men det ble enda mer tydelig for meg nå. Det er like sårende for en slank person om å høre hvor tynn hun er og at hun må spise mer, som det er for en overvektig å høre at de må trene mer og slutte å spise så mye.

    Jeg fikk nesten 400 snaps fra alle slags mennesker i alle slags fasonger, og jeg fikk faktisk bakoversveis… Til tross for alle stygge kommentarene jeg selv har opplevd gjennom tiden, så må jeg innrømme at mange av svarene overrasket meg. Og ikke på en positiv måte. Noen av dem fikk jeg faktisk skikkelig vondt av. Det gjør meg bare enda mer sikker på at vi må snakke om dette med å akseptere seg selv og sin egen kropp, og ikke minst faktisk si ifra at dette ikke er greit. For mange av disse kommentarene er virkelig ikke det… Her er noen av de mange kommentarene folk har fått. Jeg har selvsagt bedt om lov til å dele disse av de som har sendt det inn, bare så det er nevnt, og jeg vil gjerne si tusen takk til alle som åpnet seg, delte deres historie og deres tanker. Det var utrolig sterkt å lese, og det tror jeg dere vil synes også.

    ▪️ Jeg synes det er svært ubehagelig å handle klær, mye pga kommentarene jeg har fått. De ansatte i butikken har sagt ting som “Så store størrelser som det du trenger har ikke vi i butikken” og “Jeg tror ikke du klarer å presse deg inn i den buksa her”.

    ▪️ Jeg ble kalt for “beinrangel” i et møte med NAV. Han mumlet det for seg selv, men gjentok seg ikke da jeg svarte “unnskyld?!”

    ▪️ “Bør du løfte du som er i lykkelige omstendigheter”. Nei, jeg er nok bare feit svarte jeg. “Er du sikker?” spurte hun tilbake!

    ▪️ En gang på fest spurte en jente hva som hadde skjedd med meg etter at jeg hadde gått ned noen kilo pga influensa. Hun satt meg ned ved et bord og omtrent tvang meg til å spise mat. Det er noe av det mest ubehagelige jeg har opplevd.

    ▪️ Jeg får høre ved hver familiemiddag at jeg ikke må være redd for kalorier for det er ikke farlig om jeg legger på meg litt. Jeg elsker mat og spiser ofte, men sliter med å legge på meg pga høy forbrenning.

    ▪️ En kollega sa jeg ikke måtte spise så mye til lunsj da bedriften hadde dårlig råd, og det så ut som jeg hadde spist nok allerede. Jeg sluttet etter 4 mnd for jeg orket ikke mer av slike kommentarer.

    ▪️ Sjefen min spurte om det var noe jeg ville fortelle etter at jeg hadde lagt på meg 5-7 kg. Ikke kult…

    ▪️ Tanten til kjæresten tok meg rundt håndleddet første gang kun møtte meg og spurte kjæresten min om han sultet meg.

    ▪️ Du hadde vært så flott, bare du hadde slanket deg litt, og da jeg ble gravid fikk jeg høre; ” Du hadde jo blitt så slank i det siste, nesten synd du ble gravid”

    ▪️ Var på Deli De Luca for å kjøpe nattmat og kommenterte at de ikke hadde så mye godt der. Da smalt det fra en fyr om at det så ut som jeg hadde spist altfor mye av maten der allerede.

    ▪️ Jeg viste meg frem i sexy undertøy for min daværende kjæreste. Reaksjonen jeg fikk var “Jaja, du har ikke hengepupper da iallefall”

    ▪️ Svigermor sendte med barna slanke annonser hjem i sekken og ba dem levere dem til meg.

    ▪️ Jeg gikk tur med niesen min da jeg gikk forbi to eldre damer. De så på meg og sa til hverandre “stakkars, hun har jo ikke klart å gå ned babykiloene enda hun da”

    ▪️ Da jeg skulle spise middag i kantina sto en av de ansatte og rørte i bernaise sausen. Hun så opp på meg og sa “Ja du spiser vel dette med skje du”

    ▪️ “Oi, trodde du som trengte så mye skulle være mye tynnere enn det!”

    ▪️ Hadde med meg niesen min på badeland, og da kom det en dame bort som mente datteren min burde bli henta av barnevernet.

    ▪️ Jeg får ofte høre at jeg er for tynn og ser syk ut.

    ▪️ Jeg får spørsmål om jeg har født det siste året, jeg er normalvektig.

    ▪️ En kompis av mannen min sa “Hva har skjedd med deg da? Du var jo så pen og tynn før?”

    ▪️ “Nei nå kan du ikke bli tynnere, da blir du ikke noe pen”

    ▪️ “Herregud skal du ikke spise mer? Spiser du ikke mat eller?”

    ▪️ “Jøss jeg var sikker på at ditt kolesterol var skyhøyt så stor som du er”

    ▪️ Jeg fikk en kommentar om at det ikke så ut som jeg trente i det hele tatt. På den tiden trengte jeg 9 timer pr uke. Jeg endre opp med spiseforstyrrelser.

    ▪️ Jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg brukte bikinitopp, jeg hadde jo ikke pupper!

    ▪️ Jeg fikk ikke så mange stygge kommentarer før etter at jeg gikk ned i vekt. Da kunne folk komme og si ting som “Jammen du var jo SVÆR før da” og “Herregud du var jo et fettberg tidligere” Det føltes egentlig nesten verre, det er jo ikke hyggelig å få høre hvordan de egentlig så på meg før jeg gikk ned i vekt. 

    ▪️ Gymlæreren tok meg i nakken foran klassen og sa “Slik skal ikke en jente se ut”

    ▪️ “Du kan ikke gå i de buksene der altså, de er ment for de som er mye mindre enn deg”

    ▪️ Hadde gått opp fra anoreksi og veide 55 kg, men var fremdeles veldig tynn. En person på Elixia spurte om jeg skulle ha baby…

    ▪️ “Ja du ser jo ut som du veier godt over 100 kg, men du har et pent ansikt i det minste”

    ▪️ Sto og pratet med en fyr på fest. Kompisen hans kom og sa “Kom! Du kan ikke stå her og snakke med hu som er så stygg”

    ▪️ “Wow, enten er du gravid, eller så er du bare skikkelig feit” 

    ▪️ En dame i en butikk spurte hvilken størrelse jeg måtte ha jeg som ventet trillinger. Jeg var ikke gravid.

    ▪️ “Oi klærne dine skjuler jo masse så jeg trodde ikke du var så stor, Det er jo synd for du er jo veldig pen i ansiktet”

    ▪️ “Du kan ikke handle her, du kommer aldri til å passe inn i noen av kjolene”

    ▪️ “Oi jeg kjente deg ikke igjen jeg, du er så annerledes”. Sagt etter at jeg gikk opp 20 kg. Hva svarer man på sånt? 

    ▪️ “Æsj så tynne bein du har”

    ▪️ Fikk tilbud om et medlemskap på Elixia på gaten. Takket nei siden jeg allerede var medlem et annet sted. Vedkommende svarte “Eh, jeg tror virkelig du burde si ja takk”

    ▪️ Jeg fikk høre at om jeg fortsatte å gå ned i vekt ble jeg sikkert fin en dag.

    ▪️ ” I am sorry, we don`t have elephant sizes here”

    ▪️ Gikk og tittet på Bik Bok og noen spurte om jeg trengte hjelp. Sa jeg bare tittet og da sa hun “Ja det må du gjerne gjøre, men jeg kan jo informere om at vi dessverre ikke har klær som går opp til din størrelse” Kjøpte ikke presang på Bik Bok for å si det slik.

    ▪️ Et barn spurte om jeg drakk mye cola siden jeg var tjukk for mammaen hans hadde sagt at man ble tjukk om man drakk cola.

    ▪️ Jeg hadde akkurat fått tvillinger og var ute for første gang etter fødselen. Følte meg fin i ny kjole, ny frisyre og sminke. Så kom en dame bort til meg og sa “Oi, du var jo voldsomt forandre, ser det tar på å være tvillingmamma”.

    Langt innlegg ikke sant? Vel, dette er bare en brøkdel av snappene jeg fikk… Dette er faktisk ikke greit, og det håper jeg virkelig ikke dere synes heller? Jeg synes noen av disse kommentarene er så vonde, og det minner meg om mange av de kommentarene jeg selv har fått. Det er sikkert ikke alle som kom med disse kommentarene hadde vonde hensikter, men det blir vondt og sårt uansett. Kommentarene er like vonde uansett om det går på at man er for tynn, for tykk, eller noe midt imellom. Vondt er det uansett å få kommentarer på kropp og utseende. Jeg har sikkert syndet selv, jeg er ikke så høy på meg selv at jeg tror jeg er perfekt. Jeg har sikkert kommentert andre sin kropp, ikke med onde hensikter, men jeg tror det er lett å ikke tenke seg om.

    Jeg håper faktisk du følte deg truffet når du leste dette. At du fikk litt sjokk, at du kjente deg igjen eller at det i det minste frembrakte følelser i deg. Kanskje dette innlegget kan gjøre at flere faktisk får opp øynene på hvordan slike kommentarer påvirker andre. Kanskje kan dette innlegget gjøre at flere faktisk sier ifra at dette ikke er greit. For det er ikke greit, og det er lov å si ifra om man får slike kommentarer. Det er lov, og man burde, si ifra at det du sier nå sårer meg. Det er ikke alltid lett, der og da blir man kanskje så lei seg at man glemmer det, men vi må alle bli flinkere til å vise at dette ikke er greit. Enten kommentarene er “velmenende” eller ikke. Vi må gå foran som et godt eksempel, tørre å si ifra og ikke minst lære barna våre dette. Mange av kommentarene jeg fikk kom fra barn, og samtidig som de ikke vet bedre så lærer de faktisk disse holdningene et sted.

    Husk at alle kjemper en kamp du ikke vet noenting om, og det kommer sjeldent noe godt ut av å kommentere kroppen til andre. De som er overvektige vet som regel det veldig godt selv, de som er slanke vet det utrolig godt selv og de som er midt imellom vet det garantert de også! Vi har alle speil, tross alt… Neste gang du vil komme med en slik kommentar, prøv å tenk på hva du ville følt selv om noen sa det samme til deg.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 5
    Mar 2017
    12:23 am

    “Du får jo ikke til noenting”

     

    “Herregud så mislykket du er, du når jo aldri noen av målene dine”

    Dette er kommentarer som har kommet her på bloggen et par ganger, og helt ærlig så stakk det litt første gangen jeg leste dem. Tankene går jo automatisk til alt man føler man ikke får til, alle målene og planene som ikke ble noe av, og at livet kanskje ikke er der man trodde det ville være på dette punktet i livet. Svir det litt? Så absolutt. Så tenker jeg litt bedre etter, prøver å se på ting objektiv og fra en litt annen vinkel. På en måte kan jeg jo “forstå” kommentarene (jeg skriver det i “” fordi jeg aldri vil forstå behovet enkelte har for å rakke ned og få andre til å føle seg dårlig). Det har vært en del planer og mål her på bloggen som ikke har blitt noe av. Marathon målet, ulike prosjekter og ulike mål, ikke alt er blitt noe av. Noen ting har bare vært feil fra første stund, uten at jeg har innsett det selv. Andre ting derimot har føltes veldig riktig, så har det endret seg underveis.

    Samtidig tror jeg det er viktig å huske på at ting blir litt mer synlig på en blogg. Legg til at jeg både er lidenskapelig og impulsiv, og da blir det brått en del ting som blir delt på blogg før det er helt planlagt rett og slett. Jeg er ikke perfekt, jeg går litt frem og tilbake, og jeg har absolutt en tendens til å bli veldig ivrig over ting istedet for å tenke ordentlig gjennom ting. Det er meg, og siden bloggen handler om meg, så kommer jo det frem på bloggen også 🙂

    Jeg tror egentlig ikke heller at jeg “mislykkes” med så utrolig mye mer enn mange andre, jeg tror bare det blir mer synlig pga bloggen. Det er mye jeg har lyst til, og noen ganger gaper jeg over for mye samtidig. Selv om jeg ser tilbake på ting nå, så er det få ting jeg føler jeg har mislykkes med, til tross for at det aldri ble noe av. For noen så er det kanskje merkelig, men det handler veldig om hvordan jeg er som person. For meg er det ikke naturlig å gjennomføre noe om det ikke føles riktig. Ta målet jeg satt om å løpe marathon for eksempel, det var noe jeg virkelig hadde lyst til når jeg satt det målet, og jeg hadde alle intensjoner om å gjennomføre. Jeg tok kontakt med en coach, og la inn treningen som måtte til. Så innså jeg hvor mye jeg faktisk måtte legge ned av jobb for å nå det målet. Det i seg selv er jo ikke noe problem, men når jeg i tillegg merket at jeg ikke synes det var så gøy å trene mot målet, da forsvant poenget. Jeg går ikke inn kun for å nå et mål, jeg må nyte veien mot målet også 🙂 Andre er kjempesta og ville gjennomført uansett, men for meg forsvinner poenget om veien dit ikke gir meg noe. Noen mål er selvsagt litt kjipe å “gi opp”, men heller det enn å bruke masse tid på noe jeg ikke nyter.

    Skulle jeg ønske jeg tenkte litt bedre igjennom ting før jeg skriver om det på bloggen? Uten tvil. Det jeg kanskje føler mest på er de tilfelle hvor ting ikke blir noe av og andre mennesker blir involvert. For eksempel om noen hjelper meg med treningsopplegg, er med på et opplegg, gir råd eller lignende. Det er aldri en god følelse å føle at man skuffer andre, og drar folk med på noe som bare koker bort. Det føler jeg faktisk veldig på, også ovenfor dere som følger meg. Det er mye av grunnen til at jeg tenker over slike ting og egentlig har bestemt meg for å holde mer mål og prosjekter for meg selv fremover. Være litt mindre impulsiv, planlegge litt bedre og være litt mer sikker på hva jeg vil. Det betyr ikke at jeg aldri vil legge mål til side igjen, for av og til skjer det ting underveis som gjør at man endrer planer. Det synes jeg faktisk det må være rom for, uten at man skal være mislykket av den grunn.

    Det jeg prøver å komme frem til er at jeg føler meg ikke mislykket, selv om enkelte mener jeg er det. Selv om enkelte mener jeg aldri når målene mine. For jeg når de målene som er viktig for meg. De målene hvor jeg føler reisen også betyr noe, og ikke bare målet i seg selv. Jeg nådde målet om å gå ned 60 kg. Jeg nådde målet om å fullføre en triathlon olympisk distanse på under 6 timer. Jeg nådde målet mitt om å bli personlig trener, å bli mer fornøyd med kroppen min. Neivel, så er ikke livet helt slik jeg så for meg, men hva så? Livet blir til mens man lever det, og kanskje denne veien faktisk er bedre? Uansett så har jeg muligheten til å gjøre endringer dersom jeg ikke er fornøyd, og det gjør jeg også, hver eneste dag. Jeg kan ikke tillate meg selv å føle meg mislykket fordi jeg er ærlig med meg selv om at noe ikke fungerer for meg. Jeg er litt vimsete, litt frem og tilbake, og det tror jeg ikke kommer til å endre seg. Det jeg imidlertid vil endre er å ikke dra andre inn i impulsene mine før jeg vet ting litt mer sikkert, og det skal jeg uten tvil jobbe med fremover 🙂

    Når alt kommer til alt, om andre mener jeg er mislykket fordi jeg ikke nådde det målet, har den bilen, den kroppen eller den livsstilen. Det er meg fullstendig likegyldig. Det som betyr noe er hva jeg føler om det selv. Selv om jeg nå er inne i en periode hvor jeg føler meg mislykket så handler det om helt andre ting enn at jeg ER mislykket. Jeg føler jeg har fått til utrolig mye, og det å tørre å være ærlig med seg selv, det føler jeg faktisk er ganske viktig det også. Så til dere som mener jeg ikke får til noe og aldri når målene mine, det får dere ta på deres kappe. Jeg vet hvem jeg er, og hva jeg står for, og jeg nekter å føle meg mislykket fordi jeg lytter til meg selv. Impulsiv, lidenskapelig og litt ubesluttsom? Joda, absolutt, men det er ganske så langt ifra mislykket i min verden.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 13
    Feb 2017
    7:08 am

    Derfor blir jeg frustrert over gode råd

     

    Hvordan kan det være frustrerende å få gode råd?

    Jeg synes det er litt vanskelig å skrive dette innlegget til dere. Er det noe jeg virkelig ikke ønsker så er det at dere skal tro jeg ikke setter pris på alle dere som tar dere tid til å legge igjen kommentarer, råd, og andre fine ord. For jeg gjør virkelig det! Samtidig vil jeg gjerne være ærlig med dere, og forklare litt rundt tankegangen min, og jeg tror også flere kanskje kan kjenne seg igjen i det. Helt siden bloggposten min om hvordan jeg egentlig har det om dagen så har jeg fått massevis av kommentarer, meldinger og mail. Det er en helt utrolig følelse at det er så mange som støtter meg der ute, og vil vise at de er der. Noen deler også sine egne tanker og opplevelser, og noen kommer med det som garantert er ment som gode råd. Allikevel har jeg merket at mange av disse rådene har irritert meg litt. Det at jeg blir irritert over gode råd er frustrerende i seg selv, for burde man ikke hoppe i taket over gode råd når man er i en dårlig periode? Hva er egentlig galt med meg? Er jeg bare utakknemlig?

    Jeg føler virkelig ikke at jeg er det, og selv om jeg ikke direkte ber om råd så forstår jeg jo at folk har en ønske om å hjelpe. Samtidig opplever jeg det som veldig frustrerende å få råd som “Ja, men hva om du bare begynner å gå turer da?”, “Kan du ikke bare gå til en psykolog?”, “Hva om du bare beveger deg mer?” eller “Kan du ikke bare kutte ut sukker?”. Som om jeg ikke allerede vet hva jeg skal gjøre for å gå ned i vekt? Jeg er utdannet personlig trener og kostholds veileder. Jeg vet strengt tatt hva jeg må gjøre, og jeg har vel også strengt tatt prøvd alle disse rådene. Det handler jo ikke om at jeg ikke vet hva som er bra for meg. Det handler ikke om at jeg ikke kan regne kalorier inn og ut, eller at jeg er usikker på trening. Noen ganger bare er det ikke så enkelt som det kanskje virker utenfra. Dette gjelder garantert ikke bare meg, men også andre. Alle har sine egne grunner, og det er ikke alltid man vet hva de er.

    Jeg tror jeg blir frustrert og irritert fordi disse rådene antyder at jeg ikke har kunnskapen som trengs. Fordi disse rådene antyder at det er en enkel løsning på problemet når jeg sitter her og føler det er så uendelig mye mer komplekst enn å “bare” begynne å spise litt mindre. At dette handler om mer enn kun overvekt alene, det hadde på en måte gjort det enklere…  Jeg føler meg på en måte udugelig nok fra før, å få høre at det “bare” er å gjøre slik og slik gjør egentlig litt vondt. Jeg personlig ender ihvertfall ikke opp med å føle meg bedre. Akkurat det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i, ikke bare når det gjelder vekt. For eksempel om andre mener det “bare” er å gå fra mannen sin, eller at man “bare” må slutte å bry seg om folk som snakker stygt om en. Det er ikke så enkelt i alle tilfeller, selv om det kan virke slik om man ikke er i situasjonen selv.

    Samtidig, jeg vet jo at det overhode ikke er slik ment fra de som kommer med disse rådene, og dermed blir det kanskje enda mer sårt. For man setter jo pris på at folk bryr seg, men noen ganger ønsker man kanskje bare litt støtte og fine ord, og ikke så mange råd. Er det helt forferdelig å si? Selv om jeg sier at jeg er usikker på veien videre, så vet jeg fremdeles hva jeg må gjøre. Det føler jeg ihvertfall selv. Det gjør meg antagelig mindre mottagelig for generelle råd fordi jeg føler jeg trenger mer spesifikke råd som går direkte på min situasjon, og sånt er jo ikke så lett å dele på en blogg. For at jeg trenger noen gode råd på veien videre er det ingen tvil om altså, jeg tror overhode ikke jeg er allvitende og perfekt.

    Jeg håper dere kan se litt hvor jeg kommer fra, og at dere også ser at jeg ikke mener å være utakknemlig. Dette er bare mine tanker, min følelser opp i en hektisk og vond periode, og det er egentlig ingen fasit. Kanskje ser jeg helt annerledes på det om noen måneder og angrer på at jeg skrev dette innlegget? Jeg aner virkelig ikke. Samtidig føler jeg det er viktig for meg å dele disse tankene. Kanskje er det mange som kjenner seg igjen? Uansett håper jeg dere som følger meg og kommer med fine kommentarer ikke tar dette ille opp, for det er overhode ikke min hensikt 

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 3
    Jun 2016
    4:44 am

    The reason I do this

     

    Noen dager lurer jeg på hvordan livet ville vært uten bloggen og all aktiviteten i sosiale medier. Enkelte dager føler jeg at det jeg gjør er håpløst, at jeg kjemper en kamp jeg allerede har tapt og at jeg like gjerne kan legge ned både blogg og firma. Noen dager går jeg inn i meg selv og funderer over om jeg faktisk bare lurer meg selv til å tro at jeg er fornøyd og at jeg skriver det hovedsaklig for å få klikk og oppmerksomhet. I forrige uke var jeg farlig nær å trykke på slett knappen etter innlegget til meg og Desiree, der og da føltes det ikke verdt alt styret lengre. Hvorfor gidder jeg å stadig stille meg laglig til for hugg, stadig få høre at jeg er overvektig eller fronter overvekt når jeg kun vil dele et positivt budskap og bli slengt dritt om fordi jeg utfordrer janteloven?

    Så kommer imidlertid dere på banen, og legger igjen en haug med så fine kommentarer at jeg blir helt satt ut, og ikke engang rekker å svare på alle. Dere får meg til å innse at jeg faktisk gjør mye bra for mange, og at det betyr så uendelig mye mer. For hvert eneste troll er det minst 10 flotte mennesker som heier på meg og som faktisk føler jeg gir dem noe positivt. Det er så trist å si at dette er noe jeg av og til glemmer, men desto mer setter jeg pris på dere som legger igjen kommentarer, sender meg snaps eller sender meg mail. Selv om jeg ikke rekker å svare på alt (jeg prøver virkelig altså) så leser jeg alt, og vet dere hva? Jeg blir så glad, stolt og rørt over kommentarene deres at dere aner ikke.

    kommentar3

    Kommentarer som disse fra Kaja og Anna Victoria (jeg kunne vist dere mange flere!) gjør meg så utrolig stolt, men kanskje ikke på måten dere tror. Jeg skriver om å akseptere kroppen sin som den er, finne en glede i treningen deres og spise sunt, men samtidig tørre å kose dere med god samvittighet. Jeg poster bilder av meg selv i bikini, eller med rumpa bar. Joda, siden jeg er en blogger så skal det litt gøts til å gjøre det, men helt ærlig? Jeg er tross alt fornøyd med kroppen min, og har innsett dette for lenge siden, dermed er det ikke en like stor greie lengre. Altså, jeg tror det er like viktig enda at jeg gjør det, men jeg har ikke den samme angsten for å legge ut bikinibilder lengre slik jeg hadde ifjor.

    Det er dere som følger meg og legger igjen kommentarer som er tøffe! Det er dere som faktisk bestemmer dere for å gjøre en endring, som utfordrer dere selv, setter mål og tørr å innrømme at JEG ER BRA NOK! Det er lesere som Anna Victoria som går i treningsshorts offentlig som er tøff, eller Kaja som bestemmer seg for at cellulittene ikke skal få stjele mer energi som faktisk gjør den viktige endringen, og jeg blir så inspirert! Joda, de blir kanskje inspirert av det jeg skriver, men det er et ganske stort steg fra å bli inspirert, og faktisk ta tak i det de tankene og jobbe med seg selv 🙂 Det er jeg så utrolig takknemlig for å være en del av, og for meg er det verdt alle drittkommentarer i verden!

    Så igjen, tusen takk for alle fine kommentarer. Jeg tar virkelig til meg det dere skriver, selv om jeg ikke alltid rekker å svare på alt. Takk for at dere tar dere tid, takk for støtten og takk for at dere viser hvor råtøffe dere faktisk er! Her på bloggen min får dere alltid lov å skryte av dere selv, og jeg garanterer dere en tommel opp! Jeg håper vi kan fortsette å inspirere hverandre fremover♥

    Helene ♥
    Se hva som skjer bak kullisene på snapchat ♥helenedrage