• 4
    Aug 2017
    6:57 pm

    Idag har jeg egentlig mye å si

     

    … men jeg orker rett og slett ikke. Enkelte dager finner jeg det ekstra håpløst å være blogger og “offentlig” person, noen ganger føles det mer som om man er stuck i en kontrakt hvor alle kan kritisere alt du gjør uten at du kan si noe imot for da “takler du ikke konstruktiv kritikk”. Puh, det ble lang setning, men ja, akkurat slik føles det noen ganger. Noen ganger er jeg rett og slett redd for å skrive om ting på bloggen eller legge ut bilde av lunsjen på snapchat fordi jeg vet det kommer kommentarer. Vanligvis prøver jeg å ikke bry meg, jeg kan rett og slett ikke gjøre alle fornøyde og jeg vet at for noen er alt jeg gjør feil uansett. Noen ganger kommer det imidlertid innunder huden på meg.

    Idag er en slik dag hvor det egentlig bare føles håpløst. En dag hvor jeg ikke vet hvilken vei jeg skal gå videre, om jeg i det hele tatt orker det. Jeg leser svært sjeldent om meg selv på nettet, men idag hadde jeg en liten glipp, og det gjør faktisk vondt. Heldigvis har jeg Mats som passer på at jeg innser hvor dumt det er å lese om meg selv og får meg ut derifra så jeg ikke leser for mye. En ting er konstruktiv kritikk, men hvor konstruktivt er det egentlig med kommentarer som at “hun er for feit til å gå med shorts”. Eller at noen ikke liker klesstilen min? Er det slike konstruktive kommentarer jeg bare må takle? Som jeg bare må tåle siden jeg er en offentlig person?

    Dagens lunsj og alene tid med en helt ny bok <3

    Egentlig er jeg redd for å poste dette innlegget også, atter en gang forstår jeg virkelig hvorfor noen velger å bare rosablogge. Legge ut pene antrekk og selfies, og ikke svare på kommentarer. Noen ganger hadde det vært lettere. Så tenker jeg på alle de som faktisk får noe positivt ut av det jeg skriver og det jeg gjør, og så velger jeg å fortsette. For når alt kommer til alt er det det som betyr mest for meg. Virkelig! Senest idag fikk jeg melding fra en herlig jente som skrev at idag hadde hun gått i shorts fordi jeg hadde gitt henne guts og selvtillit nok til å akseptere at hun var bra nok som hun var. Helt fantastisk flott dame, og slike tilbakemeldinger varmer mer enn dere tror. Akkurat idag derimot så merker jeg at all den herlige “konstruktive kritikken” kom litt under huden på meg, og på de dagene burde jeg egentlig bare holde meg unna bloggen. Jeg vet nemlig at jeg har en tendens til å overreagere og bli veldig dramatisk, og det ønsker jeg jo ikke. Samtidig er det deilig å av og til kunne dele en liten del av tankene mine med dere. Og jeg vet, veldig godt, at jeg må fokusere på de positive kommentarene og ikke de få negative, men noen dager er jeg bare ikke sterk nok.

    Nå tenker jeg imidlertid at jeg lett kan skrive meg vekk så med det skal jeg logge ut av sosiale medier for kvelden og late som om det ikke eksisterer. Imorgen er jeg tilbake igjen med god humør og klar for å takle alt verden måtte slenge mot meg. Takk for at du leste <3

     

  • 7
    Sep 2016
    6:56 pm

    Bare et menneske…

     

    Og som alle andre, så gjør også jeg feil…

    Det er menneskelig å feile, og det eneste man kan gjøre med det er å prøve å lære av det. Noen ganger må man gå på trynet flere ganger også før man lærer, noe jeg vil tro mange av oss har opplevd. Her på bloggen er jeg fullstendig klar over at en av svakhetene mine er at jeg er ganske umiddelbar, og gjerne skriver lenge før jeg i det hele tatt husker å tenke. Jeg har en tendens til å tolke ting i verste mening, og nå som jeg er så uendelig sliten og nedbrutt kommer dette dessverre bedre frem. Tidligere denne uka førte det til en situasjon jeg har utrolig dårlig samvittighet for fremdeles, da jeg mistolket en kommentar her på bloggen. Jeg valgte å spørre Snapchat om de synes det aktuelle spørsmålet var greit å stille andre, og senere viste det seg altså at spørsmålet ikke var slik ment.

    Når kommentaren i tillegg kom fra en jente på 18 år som bare ville ha min mening om en ting så følte jeg meg ikke akkurat så kul. Jeg tolket spørsmålet som “har du vurdert å ta en slankeoperasjon” fremfor “hva er din mening om slankeoperasjon”. For meg er det to ganske forskjellige ting, det ene synes jeg ikke det er greit å spørre noen man ikke kjenner om, den andre versjonen svarer jeg jo mer enn gjerne på. I ettertid ser jeg selvsagt at jeg mistolket spørsmålet og kanskje burde hatt litt is i magen, og at jeg ikke burde ha tatt opp en så spesifikk kommentar på snapchat. Dessverre er det lett å være etterpåklok, og jeg kan ikke gjøre annet enn å si unnskyld.

    Det skal sies at jeg prinsipielt står for det jeg sa i diskusjonen om at jeg ikke synes det er greit å spørre andre om de har vurdert en slankeoperasjon. Jeg ville for eksempel aldri sagt det til en kollega eller noen jeg trente med, og dermed synes jeg ikke det er greit å stille et slikt spørsmål i bloggverden heller. Da jeg stilte spørsmålet på snapchat ble jeg bombadert med snaps fra andre jenter om hvordan de følte seg om noen stilte slike type spørsmål. Jeg fikk snap av jenter helt ned i 14 års alderen som hver dag blir såret med slike spørsmål og det er ikke greit. Med andre ord er det et utrolig viktig tema som jeg tror det er viktig å ta diskusjonen rundt, så slik sett står jeg for det. Det som derimot var feil av meg var å gjøre et eksempel ut av en spesifikk kommentar, en kommentar som viste seg å ikke være slik ment engang.

    Samtidig synes jeg det hadde vært fint om noen så det fra min side av og til også. Det kommer stadig kommentarer om vekta mi, hvor feit jeg er, at jeg ser ut som en hval, at jeg har problemer og så videre. Tror du ikke du også hadde tolket ting negativt om det var hverdagen din? Jeg er mentalt sett helt utmattet om dagen, og det går innpå meg. Da er det lett å stille seg i forsvarsposisjon, det kommer faktisk et punkt hvor man blir dritt lei av at alt og alle skal kritisere deg. “Det må du tåle når du er blogger” men vet dere hva? Jeg er faktisk også et menneske. At jeg er blogger synes jeg ikke skal bety at jeg må tåle all “kritikk” og ondskapsfulle kommentarer som dukker opp. Dessuten er folk kjapt ute med å ta meg så fort jeg gjør en feil eller “ikke takler kritikk”, men tror dere jeg får høre det motsatte om jeg skjerper meg og gjør endringer? Neppe. Jeg kan ha skjerpet meg i et helt år, så har jeg et tilbakefall og da “lærer jeg aldri”. Dette er ikke ment som en unnskyldning, men heller som en forklaring på hvorfor ting av og til blir som det blir.

    Jeg ønsker jo at dere skal stille spørsmål, det siste jeg vil er at dere ikke skal stille spørsmål fordi jeg stiller meg i forsvarsposisjon over uskyldige spørsmål. Av og til synes jeg imidlertid det er vanskelig å skille ut hva som er hva, og da skjer det av og til misforståelser. Det er selvsagt noe jeg vil jobbe med fremover, for jeg ønsker ikke en lignende situasjon igjen. Samtidig synes jeg det må være lov for meg også å reagere på spørsmål som “bare er godt ment”, men som faktisk ikke er innafor (nå snakker jeg på generell basis). Uten at det dermed sagt betyr at jeg ikke takler kritikk.

    Så ja, noen tanker fra meg. Jeg har utrolig dårlig samvittighet for denne saken, og det var egentlig aldri min intensjon å gjøre et eksempel ut av en spesifikk kommentar. Jeg håper imidlertid dere kan se det litt fra min side, og at det faktisk teller at jeg ber om unnskyldning.
    Så får jeg gjøre mitt beste for at noe slikt ikke skjer igjen. 

  • 20
    Jul 2016
    9:33 pm

    Jeg vet ikke lenger

    Akkurat nå er jeg rett og slett bare lei…

    Dette er ikke ment som et sutre innlegg, men det er mange tanker her om dagen. Jeg føler meg rimelig sliten og gåen, og i noen uker har jeg vært veldig usikker på hvilken vei jeg ønsker å gå videre med denne bloggen, om jeg i det hele tatt vil fortsette. Hvor mye tid ønsker jeg å bruke, hva ønsker jeg å blogge om og ikke minst hva ønsker jeg å stå for. Jeg føler på mange måter at bloggen ikke er helt meg lengre, at det oftere og oftere er mer stress enn noe jeg virkelig liker å gjøre. Ofte føler jeg at jeg blogger mer slik jeg føler jeg burde gjøre, fremfor på en måte som føles naturlig for meg. At jeg noen ganger gjør ting for å blogge om det, fremfor å blogge om det jeg gjør, gir det mening? Kanskje prøver jeg å være noen jeg ikke er, kanskje jeg sammenligner meg med andre bloggere og føler jeg kommer til kort, jeg vet faktisk ikke helt.

    Dette kan selvsagt ha med flere faktorer å gjøre, men jeg liker ikke helt måten jeg føler meg på om dagen. Jeg merker at jeg tar kritikken mer og mer hardt, og jeg føler alt jeg gjør er feil. Før gav jeg mer faen, did my thing og sto inne for det. Jeg føler fremdeles at jeg står for det jeg gjør, men samtidig tar jeg meg selv i å oftere og oftere bli usikker på meg selv. Jeg vingler veldig mellom standpunktene mine fordi jeg synes det andre sier høres fornuftig ut, istedet for å gå min egen vei. Det blir selvsagt lagt merke til, og det må være forvirrende for dere lesere også, det forstår jeg faktisk veldig godt. Jeg får så ofte beskjed om at jeg ikke tar kritikk, men helt ærlig? Gjør jeg en ting så blir jeg kritisert for det, men gjør jeg det helt motsatte skal du banne på at jeg blir kritisert for det også! Ja, det er sikkert noe jeg “må tåle” når jeg er en “offentlig” person, men ja, det påvirker meg. Konstruktiv kritikk sagt på en ordentlig måte skal jeg selvsagt tåle, og jeg tar det virkelig til meg, men betyr det at jeg alltid må være enig med det som blir sagt? Er det å ta kritikk, å alltid være enig i hva “alle andre” mener om en? Hver gang jeg er uenig så kommer nemlig dette “tåler ikke kritikk” kortet.

    Samtidig, midt oppi alle de negative tankene, så ser jeg alle de positive sidene med dette. Alle som blir inspirert av bloggen og andre sosiale medier, og ikke minst at jeg faktisk gjør en forskjell for mange. Jeg får så mange positive tilbakemeldinger om dagen, og jeg sitter med tårer i øynene ganske ofte for å være ærlig. Det er jo disse jeg ønsker å fokusere på, ikke den lille kritikken jeg faktisk får. For tatt i betraktning av alle de positive tilbakemeldingene jeg får så er kritikken bare noen dråper i havet, og det er nok derfor det plager meg at jeg lar meg påvirke så mye som jeg gjør. Hvorfor hører jeg på den ene negative kommentaren fremfor de 99 positive? Jeg ble jo ikke så påvirket tidligere, og jeg liker virkelig ikke å bli så usikker på meg selv. Det er egentlig ikke meg, egentlig oppfatter jeg meg selv som ganske selvsikker! Kanskje er det fordi jeg hører mer på andre enn min egen magefølelse og hva som er riktig for meg? Jeg har noen teorier, men ikke et helt konkret svar.

    Så det å gi seg med bloggen er egentlig ikke noen mulighet, men jeg kjenner at noe må endres for min egen del 🙂 Min holdning til forskjellige ting må endres, og jeg må slutte å prøve å gjøre alle fornøyde, og heller fokusere på hva som føles riktig for meg. Selvsagt må jeg fremdeles jobbe med å ta konstruktiv kritikk, men jeg synes ikke det burde bety at jeg alltid må være enig. Det er faktisk viktig for meg å velge en klar retning i tiden fremover, og stå for det jeg gjør. Noen kommer kanskje til å hate det jeg gjør, mens andre kommer til å digge det, men det viktigste er vel at det føles riktig for meg. Jeg må slutte å føle at jeg må blogge på en bestemt måte, slutte å overtenke og overanalysere og heller finne tilbake til lidenskapen min. Da tror jeg kreativiteten kommer tilbake igjen. Ikke minst skjer det en del endringer fra 1.august som jeg tror kan hjelpe mye! Når alt kommer til alt vil jeg jo at folk skal følge meg fordi jeg er den jeg er, så får jo de som ikke liker det bare droppe å følge meg. Det er jo faktisk ikke verre enn det.

    Jeg vil selvsagt fremdeles strebe for å bli bedre, for å være en motivasjon og inspirasjon, og skrive om ting dere gjerne vil lese om. Samtidig må jeg ta ansvar for meg selv og min egen blogg, det er jo min lidenskap det er snakk om 🙂 Så noen endringer vil det bli fremover, kanskje dere ikke engang lenger merke til dem, men forhåpentligvis vil det ha en positiv effekt for meg. Jeg føler jo virkelig at jeg er på riktig vei på så mange andre områder, så nå må bloggen følge etter! Takk for at du leste!

    Helene ♥
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram ♥helenedrage
    Vil du spørre meg om noe? Send sms til 59444404! *29 kr pr mottatt melding