• 16
    Mar 2018
    9:05 am

    Selvsagt er det greit å være tynn

    … men det handler litt om summen av alt man legger ut.

    Idag så jeg denne artikkelen på Aftenposten. Den er skrevet av en 16 år gammel jente som mener Ulrikke Falch sier at slanke mennesker ikke får lov til å være stolte av kroppen sin. Hun mener Falch har misforstått dersom hun tror noen får anoreksia av å se bilder av salaten til Kristine Ullebø, og at jenter sammenligner seg med andre i klassen. Ikke bloggere. Nå synes jeg det er helt supert at unge mennesker også har meninger og tørr å skrive om det, men jeg tror også veldig mange misforstår hva denne debatten egentlig dreier seg om. For slik jeg ser det handler det ikke om at det ikke er “greit” å være slank, eller at slanke mennesker ikke skal få lov til å være stolte av kroppen sin. Overhode ikke. ALLE burde være stolte av kroppen sin! Det handler imidlertid mye om summen av alt man deler og hvilke signaler dette faktisk sender, uansett størrelse.

    For selv om det blir snakket mye om slanke mennesker, anoreksia, og størrelsen på salaten så tror jeg faktisk Falch også mener at dette gjelder ALLE bloggere. Ikke bare noen. Samtidig må vi også sette ting litt i kontekst. De største bloggerene, altså de med størst påvirkningskraft, er i de aller fleste tilfellene slanke, pene, hvite jenter. Det er selvsagt ikke noe i veien med det, men det blir da de som har størst påvirkningskraft. Dermed blir de også brukt som eksempel. Her må vi også se på summen av det som blir delt, og hvilke signaler man faktisk sender. Om man stadig påpeker hvilken størrelse man bruker i klær, stadig legger ut naken kropp selv i situasjoner hvor det ikke er naturlig og fronter et kosthold med veldig små porsjoner for eksempel, så er ikke det så veldig heldig. Vi har eksempler på bloggere som farliggjør matvaregrupper og som mener man må trene 1 time for å kunne spise pizza med god samvittighet. Som mener at stygge mennesker sine meninger er mindre verdt enn andre sine og som deler ekstrem dietter ned i minste detalj, for å nevne noe. Det handler ikke om det ene bildet i bikini, men om summen av alt man deler og ikke minst hvilke holdninger man deler med bildene. Det handler imidlertid IKKE om at ikke slanke jenter skal få lov å være stilte av kroppen sin.

    Det er også viktig å huske at det lenge har vært dette med slanke kropper som har vært idealet, mens nå begynner vi å se mer av alle slags kropper i sosiale medier. Dette er bra fordi vi får et større sammenligningsgrunnlag og vi viser at alle kropper faktisk er bra nok. Jeg tror det er viktig å huske at når større jenter legger ut bilder så får de ikke positive kommentarer fordi det folk heier på usunn helse, men fordi det bidrar til et større mangfold. Dessverre virker det som om de med idealkropper som tidligere har blitt dyrket anser dette som en trussel, noe det imidlertid ikke er. For det betyr ikke at det ikke er greit å være slank eller tynn, men at alle er forskjellige. Det er faktisk en god ting. Jeg mener imidlertid at alle bloggere, uansett størrelse, burde være sitt ansvar bevist om hva man legger ut i sosiale medier og hvilke holdninger man fronter. Derfor synes jeg Sunn Fornuft plakaten er et godt initiativ, selv om det kanskje ikke treffer 100%.

    Forfatteren av artikkelen hevder også at de samme reglene må gjelde for alle, og at man blir like påvirket av de rundt seg og av vennene sine. Det er absolutt gode poeng, men mens vi kanskje har 20-30 mennesker rundt oss som vi blir påvirket av, så har mange bloggere tusenvis av mennesker som de kan påvirke. På godt og vondt. Selv om de samme reglene må gjelde alle så må vi innse at det er forskjell på en toppblogger som tjener millioner på dette hvert år, og Stina med kanskje 200 følgere på instagram kontoen sin. Til sist tror jeg også det er viktig å påpeke at selv om DU føler du ikke blir påvirket så er det mange andre som blir det. Antagelig blir du påvirket selv om du ikke tror det selv også. Jeg trodde heller ikke jeg ble påvirket, frem til jeg satt og vurderte å fylle opp leppene mine med Restylane. Jeg, som aldri har hatt komplekser for små lepper tidligere, synes brått det var en god ide, og det er ingen tvil om hvor den påvirkningen har kommet fra.

    Så vær så snill, alle dere som måtte lese dette. Debatten som pågår om dagen handler ikke om at man ikke skal være stolt av kroppen sin, ikke dele bikinibilder på stranden og ikke dele bilder av mat (det er lov å dele middagstallerken sin om det er viktig for en).Heller måten man gjør det på, og holdningene man presenterer med disse bildene. Det er faktisk en ganske stor og vesentlig forskjell som det er verdt å tenke over. For selv om du ikke føler det påvirket så blir faktisk andre det, og det er derfor det må snakkes om.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 10
    Mar 2018
    9:42 pm

    Hvem har ansvaret og hvor går grensen?

     

    Idag har jeg brukt en times tid på å se debatten om bloggere, sosiale medier, kroppspress og hvem som egentlig har ansvaret. Om du ikke har sett debatten enda så anbefaler jeg deg å ta en titt her. Absolutt verdt å se tenker jeg. Personlig synes jeg det er en utrolig viktig debatt, og jeg prater mer om det i dagens episode av Helene Drage podcast.  Som dere vet har jeg jo engasjert meg i dette med riktig merking av reklame i sosiale medier. Jeg er forøvrig også tilknyttet Sunn Fornuft plakaten som jeg mener er et utrolig flott initiativ. Les mer om den her. Dog skal jeg si meg litt enig i kritikken som blant annet dukket opp i debatten, at den er litt for detaljert. Det kan jeg imidlertid leve med, for det er ingen tvil om at bloggbransjen faktisk trenger regulering når det gjelder visse ting. Det er heller ingen tvil om at bloggere og influencere har en enorm påvirkning, noen selvsagt mer enn andre. Derfor er denne debatten så viktig.

    Nå er ikke denne debatten så enkel, for det er flere faktorer som diskuteres. Merking av reklame, reklamering for plastiske operasjoner, kroppspress og den påvirkningen bloggere faktisk har. Alt kan kokes ned til det ansvaret man har som blogger. Jeg har mange tanker om det selv, og det ble ikke færre etter denne debatten. Jeg er jo tross alt en del av dette selv, og jeg trår heller ikke alltid riktig. Det er mange meninger rundt dette, og mange forstår nok ikke engang problemet. Noen føler ikke de engang blir påvirket av influencere, men der tror jeg mange tar feil. Selv har jeg fått for meg at jeg vil ha fillers i leppene mine, noe jeg faktisk aldri hadde tenkt på engang for bare noen år siden. Jeg har aldri følt leppene mine har vært for små tidligere, eller vært usikker som føle av det. Jeg prøver å si til meg selv at det er fordi jeg synes det er pent med store lepper og at “alle andre gjør det”. Det er ganske skumle tanker, for det er ingen tvil om at dette kommer som følge at sosiale medier. Nå er jeg heldigvis oppegående nok til å klare å reflektere meg frem til at det er en dårlig ide, men hadde jeg vært like reflekterende for 10 år siden? For 15 år siden? Svaret er trolig nei. Sannheten er at vi bli påvirket, enten vi vil det eller ikke. Selv om vi tror vi tar egne og selvstendige valg så ligger det ofte mer bak det.

    Personlig synes jeg ikke alt er like lett selv, særlig dette med kroppspress og det hele. Som dere vet får jeg ofte høre at jeg romantiserer et usunt kosthold og kropp, noe jeg seriøst mener bare er tull. Jeg synes Linnea Myhre har forklart det ganske så bra i denne artikkelen. Det handler ikke om å glorifisere usunnhet, det handler om å skape en balanse. I årevis har idealkroppene fått masse spalteplass, mens nå kommer mer variasjon inn i bildet. Det krever faktisk litt mer i dagens samfunn å vise seg i bikini om man er litt større, og de blir heiet på nettopp fordi de tørr. I et samfunn der alt skal være perfekt er det flere og flere som tørr å være seg selv, hvor fantastisk er ikke det? Som Myhre skriver, vi veier ikke opp for så mange år med et cover, en curvy modell eller et titalls bilder. Her må det sterkere saker til! Det betyr ikke at de med trente eller slanke kropper ikke skal få gjøre det samme, men nå trenger vi kanskje en overdose andre veien. Forhåpentligvis kommer vi snart et sted hvor mennesker ikke dømmes utifra kropp og utseende, men utifra egenskaper. kunnskap og personlighet.

    Jeg har lenge snakket om dette med å like seg selv og kroppen sin. Nå i det siste har jeg tenkt på at jeg må bli flinkere til å uttrykke at det å elske seg selv ikke bare handler om kropp og utseende. Det handler faktisk om å si fuck skjønnhetstyraniet også. Innse at vi ikke må se ut på en viss måte for å ha verdi. Innse at den vi er som personlig er like mye verdt uansett hvor mye man veier, hvor flink man er til å sminke seg eller hva slags klesstil man har. Med det sier jeg ikke at man ikke skal sminke seg og kle seg pent, men det skal ikke være et krav for at vi som kvinner skal bli tatt på alvor. Vi har uten tvil mye å ta tak i, men derfor er det så fint at vi snakker om det. Tenke litt over hva vi poster, mengde av det og hvilke signaler det sender til andre. Være litt spørrende ovenfor oss selv, og tenke litt mer etter istedet for å sluke ting rått. Prøve å finne balansen i det hele. Kunnskap og bevisstgjøring er makt, la oss aldri glemme det.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Nov 2017
    10:18 am

    Jeg har ikke tid til å hate meg selv

    -Sponset kjole-

    Det er ikke alltid lett å være i sosiale medier og stikket hodet frem. Nå snakker jeg ikke om de tingene som mange kanskje først tenker på, dette med nett troll og hets. Idag tenker jeg mer på ting som at folk tror det de vil tro om deg uansett hvor mye hvor mye du sier noe annet, og det at folk trekker rare konklusjoner utifra det du gjør. Ofte er det konklusjoner som overhode ikke har noe hold i virkeligheten. Jeg aner ikke hvor ofte jeg får høre “teorier” om hvorfor jeg la ut det bildet, om at jeg sikkert er usikker på meg selv fordi jeg tar bilder der jeg viser mye hud, eller hva jeg egentlig mente med den setningen. Noen mener vist de har “knekt koden” og jeg er vist både nedlatende mot overvektige og egentlig dypt ulykkelig og usikker ifølge noen. Ofte føler jeg faktisk disse tingene er mer slitsomme enn netthets, det er jo tross alt ikke hyggelig å stadig få beskjed om at man er slik og slik, og man selv føler det overhode ikke stemmer. Særlig når det er på bakgrunn av en enkelt setning eller et eneste bilde.

    Noen ganger får disse menneskene meg til å føle at jeg burde hate meg selv. At jeg burde være misfornøyd med kroppen min, at jeg slå meg selv ned for alt jeg ikke får til. At jeg lever i fornektelse og egentlig burde innse hvilket forferdelig menneske jeg er som bare lurer meg selv. Heldigvis går det fort over, for vet dere hva? Jeg har faktisk ikke tid til å hate meg selv. Livet mitt, det skjer faktisk her og nå. Det skjer ikke kun når jeg ser det magiske tallet på vekta, når jeg passer inn i en gitt størrelse, når jeg oppnår et stort mål, eller når jeg lykkes. Det skjer også når jeg mislykkes, når jeg ligger på sofaen med Pepsi Max og dropper treningsøkta, eller når jeg må opp en størrelse i overdeler på jobben fordi puppene mine har vokst. Livet skjer både når det er oppturer og nedturer, positive og negative perioder, og det livet dere? Det går faktisk altfor fort, og jeg akter ikke å kaste bort et eneste sekund mer på å hate meg selv. Det har jeg gjort i nok år allerede.

    Jeg kaller dette bildet “Kunsten å smile og elske dette bildet selv med dobbelthake”

    Opp igjennom årene har jeg møtt mange mennesker som virkelig har satt sine spor. Det er utrolig trist når jeg hører om kvinner som har hatet kroppen sin (og seg selv) i store deler av livet, og jeg tenker bare at det er ikke verdt det. Det å hate seg selv, sammenligne seg med andre og slå seg selv ned for alt man IKKE får til. Det bringer oss ingen vei, det bidrar ikke til noe positivt, og som regel fører det ikke til en endring. Med det mener jeg ikke at vi ikke skal være realistiske, at vi ikke skal sette oss mål og prøve å bli bedre. Det handler mer om å sette pris på det man har, her og nå, mens man jobber for å komme seg videre. Dessverre synes mange dette er utrolig vanskelig å forstå. Det er derfor jeg må fortsette å prate om det.

    For jeg ønsker virkelig å gjøre en forskjell. Jeg ønsker å få folk til å se alle sine gode egenskaper, og innse at kropp og utseende faktisk ikke er alt. At selv om vi ikke får til alt og noen ganger går på trynet så er det faktisk helt greit. At å hate seg selv sjeldent utgjør en positiv forskjell for noen, og at livet faktisk er altfor kort til å slå seg selv ned for alt man ikke klarer. Det går fint ann å like seg selv slik ting er nå selv om man ønsker å bli bedre. Det ene utelukker faktisk ikke det andre. Klarer du å vri hjernen din rundt det tror jeg man kommer langt. Livet dere, det skjer nå, og jeg tror det blir mange som sitter på gamlehjemmet og angrer på at vi ikke nøt livet mer om vi ikke snart klarer å snu denne trenden.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 4
    Oct 2017
    5:56 am

    “Jævla fettberg” og andre kommentarer

     

    Idag skal vi snakke om et litt viktig tema dere. For noen uker siden hadde jeg en liten rant på Snapchat, og jeg spurte følgerne mine om følgende; “Hva er den styggeste kommentaren du har fått med tanke på kroppen din om du har noen kilo ekstra?”. Etter en stund spurte jeg også om hva den styggeste kommentaren slanke mennesker har fått. Verken det ene eller andre er jo greit, det er ikke bare stygt å kommentere kroppen til overvektige, det er stygt og sårende uansett. Jeg viste det fra før, men det ble enda mer tydelig for meg nå. Det er like sårende for en slank person om å høre hvor tynn hun er og at hun må spise mer, som det er for en overvektig å høre at de må trene mer og slutte å spise så mye.

    Jeg fikk nesten 400 snaps fra alle slags mennesker i alle slags fasonger, og jeg fikk faktisk bakoversveis… Til tross for alle stygge kommentarene jeg selv har opplevd gjennom tiden, så må jeg innrømme at mange av svarene overrasket meg. Og ikke på en positiv måte. Noen av dem fikk jeg faktisk skikkelig vondt av. Det gjør meg bare enda mer sikker på at vi må snakke om dette med å akseptere seg selv og sin egen kropp, og ikke minst faktisk si ifra at dette ikke er greit. For mange av disse kommentarene er virkelig ikke det… Her er noen av de mange kommentarene folk har fått. Jeg har selvsagt bedt om lov til å dele disse av de som har sendt det inn, bare så det er nevnt, og jeg vil gjerne si tusen takk til alle som åpnet seg, delte deres historie og deres tanker. Det var utrolig sterkt å lese, og det tror jeg dere vil synes også.

    ▪️ Jeg synes det er svært ubehagelig å handle klær, mye pga kommentarene jeg har fått. De ansatte i butikken har sagt ting som “Så store størrelser som det du trenger har ikke vi i butikken” og “Jeg tror ikke du klarer å presse deg inn i den buksa her”.

    ▪️ Jeg ble kalt for “beinrangel” i et møte med NAV. Han mumlet det for seg selv, men gjentok seg ikke da jeg svarte “unnskyld?!”

    ▪️ “Bør du løfte du som er i lykkelige omstendigheter”. Nei, jeg er nok bare feit svarte jeg. “Er du sikker?” spurte hun tilbake!

    ▪️ En gang på fest spurte en jente hva som hadde skjedd med meg etter at jeg hadde gått ned noen kilo pga influensa. Hun satt meg ned ved et bord og omtrent tvang meg til å spise mat. Det er noe av det mest ubehagelige jeg har opplevd.

    ▪️ Jeg får høre ved hver familiemiddag at jeg ikke må være redd for kalorier for det er ikke farlig om jeg legger på meg litt. Jeg elsker mat og spiser ofte, men sliter med å legge på meg pga høy forbrenning.

    ▪️ En kollega sa jeg ikke måtte spise så mye til lunsj da bedriften hadde dårlig råd, og det så ut som jeg hadde spist nok allerede. Jeg sluttet etter 4 mnd for jeg orket ikke mer av slike kommentarer.

    ▪️ Sjefen min spurte om det var noe jeg ville fortelle etter at jeg hadde lagt på meg 5-7 kg. Ikke kult…

    ▪️ Tanten til kjæresten tok meg rundt håndleddet første gang kun møtte meg og spurte kjæresten min om han sultet meg.

    ▪️ Du hadde vært så flott, bare du hadde slanket deg litt, og da jeg ble gravid fikk jeg høre; ” Du hadde jo blitt så slank i det siste, nesten synd du ble gravid”

    ▪️ Var på Deli De Luca for å kjøpe nattmat og kommenterte at de ikke hadde så mye godt der. Da smalt det fra en fyr om at det så ut som jeg hadde spist altfor mye av maten der allerede.

    ▪️ Jeg viste meg frem i sexy undertøy for min daværende kjæreste. Reaksjonen jeg fikk var “Jaja, du har ikke hengepupper da iallefall”

    ▪️ Svigermor sendte med barna slanke annonser hjem i sekken og ba dem levere dem til meg.

    ▪️ Jeg gikk tur med niesen min da jeg gikk forbi to eldre damer. De så på meg og sa til hverandre “stakkars, hun har jo ikke klart å gå ned babykiloene enda hun da”

    ▪️ Da jeg skulle spise middag i kantina sto en av de ansatte og rørte i bernaise sausen. Hun så opp på meg og sa “Ja du spiser vel dette med skje du”

    ▪️ “Oi, trodde du som trengte så mye skulle være mye tynnere enn det!”

    ▪️ Hadde med meg niesen min på badeland, og da kom det en dame bort som mente datteren min burde bli henta av barnevernet.

    ▪️ Jeg får ofte høre at jeg er for tynn og ser syk ut.

    ▪️ Jeg får spørsmål om jeg har født det siste året, jeg er normalvektig.

    ▪️ En kompis av mannen min sa “Hva har skjedd med deg da? Du var jo så pen og tynn før?”

    ▪️ “Nei nå kan du ikke bli tynnere, da blir du ikke noe pen”

    ▪️ “Herregud skal du ikke spise mer? Spiser du ikke mat eller?”

    ▪️ “Jøss jeg var sikker på at ditt kolesterol var skyhøyt så stor som du er”

    ▪️ Jeg fikk en kommentar om at det ikke så ut som jeg trente i det hele tatt. På den tiden trengte jeg 9 timer pr uke. Jeg endre opp med spiseforstyrrelser.

    ▪️ Jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg brukte bikinitopp, jeg hadde jo ikke pupper!

    ▪️ Jeg fikk ikke så mange stygge kommentarer før etter at jeg gikk ned i vekt. Da kunne folk komme og si ting som “Jammen du var jo SVÆR før da” og “Herregud du var jo et fettberg tidligere” Det føltes egentlig nesten verre, det er jo ikke hyggelig å få høre hvordan de egentlig så på meg før jeg gikk ned i vekt. 

    ▪️ Gymlæreren tok meg i nakken foran klassen og sa “Slik skal ikke en jente se ut”

    ▪️ “Du kan ikke gå i de buksene der altså, de er ment for de som er mye mindre enn deg”

    ▪️ Hadde gått opp fra anoreksi og veide 55 kg, men var fremdeles veldig tynn. En person på Elixia spurte om jeg skulle ha baby…

    ▪️ “Ja du ser jo ut som du veier godt over 100 kg, men du har et pent ansikt i det minste”

    ▪️ Sto og pratet med en fyr på fest. Kompisen hans kom og sa “Kom! Du kan ikke stå her og snakke med hu som er så stygg”

    ▪️ “Wow, enten er du gravid, eller så er du bare skikkelig feit” 

    ▪️ En dame i en butikk spurte hvilken størrelse jeg måtte ha jeg som ventet trillinger. Jeg var ikke gravid.

    ▪️ “Oi klærne dine skjuler jo masse så jeg trodde ikke du var så stor, Det er jo synd for du er jo veldig pen i ansiktet”

    ▪️ “Du kan ikke handle her, du kommer aldri til å passe inn i noen av kjolene”

    ▪️ “Oi jeg kjente deg ikke igjen jeg, du er så annerledes”. Sagt etter at jeg gikk opp 20 kg. Hva svarer man på sånt? 

    ▪️ “Æsj så tynne bein du har”

    ▪️ Fikk tilbud om et medlemskap på Elixia på gaten. Takket nei siden jeg allerede var medlem et annet sted. Vedkommende svarte “Eh, jeg tror virkelig du burde si ja takk”

    ▪️ Jeg fikk høre at om jeg fortsatte å gå ned i vekt ble jeg sikkert fin en dag.

    ▪️ ” I am sorry, we don`t have elephant sizes here”

    ▪️ Gikk og tittet på Bik Bok og noen spurte om jeg trengte hjelp. Sa jeg bare tittet og da sa hun “Ja det må du gjerne gjøre, men jeg kan jo informere om at vi dessverre ikke har klær som går opp til din størrelse” Kjøpte ikke presang på Bik Bok for å si det slik.

    ▪️ Et barn spurte om jeg drakk mye cola siden jeg var tjukk for mammaen hans hadde sagt at man ble tjukk om man drakk cola.

    ▪️ Jeg hadde akkurat fått tvillinger og var ute for første gang etter fødselen. Følte meg fin i ny kjole, ny frisyre og sminke. Så kom en dame bort til meg og sa “Oi, du var jo voldsomt forandre, ser det tar på å være tvillingmamma”.

    Langt innlegg ikke sant? Vel, dette er bare en brøkdel av snappene jeg fikk… Dette er faktisk ikke greit, og det håper jeg virkelig ikke dere synes heller? Jeg synes noen av disse kommentarene er så vonde, og det minner meg om mange av de kommentarene jeg selv har fått. Det er sikkert ikke alle som kom med disse kommentarene hadde vonde hensikter, men det blir vondt og sårt uansett. Kommentarene er like vonde uansett om det går på at man er for tynn, for tykk, eller noe midt imellom. Vondt er det uansett å få kommentarer på kropp og utseende. Jeg har sikkert syndet selv, jeg er ikke så høy på meg selv at jeg tror jeg er perfekt. Jeg har sikkert kommentert andre sin kropp, ikke med onde hensikter, men jeg tror det er lett å ikke tenke seg om.

    Jeg håper faktisk du følte deg truffet når du leste dette. At du fikk litt sjokk, at du kjente deg igjen eller at det i det minste frembrakte følelser i deg. Kanskje dette innlegget kan gjøre at flere faktisk får opp øynene på hvordan slike kommentarer påvirker andre. Kanskje kan dette innlegget gjøre at flere faktisk sier ifra at dette ikke er greit. For det er ikke greit, og det er lov å si ifra om man får slike kommentarer. Det er lov, og man burde, si ifra at det du sier nå sårer meg. Det er ikke alltid lett, der og da blir man kanskje så lei seg at man glemmer det, men vi må alle bli flinkere til å vise at dette ikke er greit. Enten kommentarene er “velmenende” eller ikke. Vi må gå foran som et godt eksempel, tørre å si ifra og ikke minst lære barna våre dette. Mange av kommentarene jeg fikk kom fra barn, og samtidig som de ikke vet bedre så lærer de faktisk disse holdningene et sted.

    Husk at alle kjemper en kamp du ikke vet noenting om, og det kommer sjeldent noe godt ut av å kommentere kroppen til andre. De som er overvektige vet som regel det veldig godt selv, de som er slanke vet det utrolig godt selv og de som er midt imellom vet det garantert de også! Vi har alle speil, tross alt… Neste gang du vil komme med en slik kommentar, prøv å tenk på hva du ville følt selv om noen sa det samme til deg.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 30
    Sep 2017
    9:31 am

    Jeg bryr meg, men ikke slik du kanskje tror

     

    De siste årene har måten jeg blogger på endret seg, og det er helt naturlig. Jeg endrer meg, bloggen endrer seg, jeg ser ikke noe rart i det. Jeg har imidlertid fremdeles sterke meninger, ting jeg mener det er viktig at vi snakker om. Ting det er viktig vi har en debatt om. Som selvtillit, hetsing av mennesker på bakgrunn av kropp og utseende, kroppspress og netthets for å nevne noe. Nesten hver eneste gang jeg skriver om slike ting så vet jeg omtrent på forhånd hvilke type kommentarer jeg vil få. På godt og vondt selvsagt. En av kommentarene er så og si i alle tilfeller “hvorfor bryr du deg så mye om hva andre tenker om deg?” eller “Jeg synes du skal slutte å bekymre deg om hva andre tenker og slutte å bry deg.”

    Det vil jeg skrive litt om idag, for denne type kommentarer har jeg faktisk et problem med. Jeg fikk den sist når jeg la ut dette bildet på instagram. Teksten var ment for å vise hvor absurd det er at jeg ikke kan være glad, smile og elske meg selv, til tross for at jeg er overvektig. Noen tolket det imidlertid som om jeg tenkte altfor mye på hva andre mente om meg. Det virker som om mange tror at jeg daglig går rundt og bryr meg om hva andre tenker om meg, hva andre synes om kroppen min, klesstilen min osv, men det er ikke sannheten. Sannheten er at jeg bryr meg, men ikke slik du tror.

    Jeg bryr meg nemlig fint lite om du som leser synes jeg har stor mage, kler meg feil, viser for mye kløft på snapchat, burde trene mer eller om jeg sminker meg feil. Det må du gjerne synes, det hindrer ikke meg i å ta på meg skjørt, sminke meg, ta på push up bhen som jeg absolutt ikke trenger og nyte livet. Det hindrer meg ikke i å promotere de verdiene jeg mener er riktig, å snakke om det å like seg selv og gi seg selv mer verdi enn kun hvordan man ser ut. Slik sett bryr jeg meg faktisk ikke. Jeg bryr meg imidlertid fordi jeg mener det er prinsipielt feil! Jeg skriver om det fordi jeg mener det er såpass feil at det er viktig at det settes fokus på. Jeg har faktisk en stemme som når ut til mange, og den vil jeg bruke. Da benytter jeg ofte meg selv som eksempel fordi jeg føler det ofte er lettere enn å snakke om det på generell basis.

    Jeg bekymrer meg svært sjeldent over hva andre synes om meg, det har jeg gitt opp for lenge siden. Ellers kunne jeg ikke blogget og vært i sosiale medier slik jeg er. Jeg blogger imidlertid ikke bare for meg selv, men også for andre. Mye av de viktige temaene jeg blogger om velger jeg å skrive om fordi jeg synes det er viktig å sette fokus på. Viktig å snakke om. Viktig å fortelle folk at det faktisk ikke er greit. Ikke bare mot meg, men mot andre også. Jeg vet at jeg har hjulpet mange til å akseptere seg selv og gir mer faen i hva andre måtte mene om dem, og det er jeg stolt av. Selvsagt synes jeg også det er trist å bli hetset, hengt ut, urettferdig behandlet, og snakket dritt om på nettet, hvem synes vel ikke det? Men om du tror jeg går rundt og daglig bekymrer meg om hva andre tenker om meg så tar du faktisk feil.

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen. Jeg forstår virkelig ikke den holdningen folk har til at man bare ikke skal snakke om ting så blir det sikkert bedre. Skal vi da slutte å snakke om mobbing også da? For da går det sikkert over. Slutte å snakke om kroppspress for da forsvinner det helt sikkert. Kanskje vi bare skal slutte å snakke om krig også så blir det fred på jord? Den siste er satt på spissen, men allikevel. Det er viktig å snakke om ting mener jeg, og det er ofte derfor jeg skriver om det jeg skriver. Ikke fordi jeg bryr meg så innmari på egne vegne, men heller på alle sine vegne. Selvsagt reagerer også jeg på kommentarer jeg får som jeg føler er urettferdig, og selvsagt ønsker jeg av og til å forsvare meg. Så slik sett bryr jeg meg jo. Ofte føler jeg det handler mer om nettopp det, at det er urettferdig og feil, heller enn at jeg bekymrer meg over hva andre mener om meg.

    Vi kan ikke slutte å snakke om ting dere. Vi må faktisk bry oss, ikke bare om oss selv, men om hverandre. For om det skjer med meg er jeg definitivt ikke alene, såpass unik er jeg faktisk ikke.  Om mine tanker, blogginnlegg og mine ord kan hjelpe andre til å få det bedre, så er det faktisk verdt det. At jeg skriver om temaer som er viktig for meg handler faktisk ikke om at jeg bryr meg så jævlig mye om hva andre mener om meg, men om at jeg synes det er feil på generelt grunnlag. At jeg synes det er viktig å snakke om. Vi kommer ikke langt her i verden om vi alle bare stikker hodet i sanden og tenker mest på oss selv. Vi kommer ikke langt om vi slutter å bry oss!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 23
    Aug 2017
    8:14 am

    Mer kroppspress er nok løsningen…

     

    Overskriften er skrevet med verdens største ironi, bare så vi har gjort det klart en gang for alle. Om du ikke har fått den med deg så har treneren Cornelis Elander uttalt at han mener vi trenger MER kroppspress for å forstå at vi har godt av å spise sunnere og bevege oss mer. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle skrive noe om denne saken. Ikke fordi jeg ikke har sterke meninger om saken (for det har jeg virkelig) men rett og slett fordi jeg er DRITT LEI. Dritt lei folk som ikke forstår hva kroppspress egentlig er. Dritt lei folk som skal fortelle overvektige av overvekt er usunt som om de ikke vet det selv (vi har faktisk også speil). Dritt lei folk som ikke forstår at det å gå ned i vekt kan være en kompleks prosess for mange, og at det ikke hjelper å trykke den overvektige ned gang på gang. Dritt lei folk som mener man fremmer overvekt fordi man deler bilder av seg i sosiale medier når budskapet er noe så enkelt og vanskelig som å elske seg selv uansett hvordan man ser ut.

    NEI, vi trenger virkelig ikke MER kroppspress, da har man bomma helt på hva kroppspress faktisk er. Kroppspress er ikke fokus på trening og sunt kosthold. Kroppspress er et usunt press om å se ut som et gitt, urealistisk ideal. Et press som å ha en “perfekt kropp”, et press som gjør at du sammenligner deg med andre og føler du kommer til kort. Det er følelsen av å ikke være bra nok, at man er mindre verdt pga hvordan kroppen ser ut. Kroppspress handler om hvordan kroppen ser ut, og ikke om hvordan man har det i kroppen sin. Kroppspress er overhode ikke en god ting, og Elander skriver jo selv: … det er helt klart at det såkalte kroppspresset som så mange liker å snakke om i hvert fall ikke har resultert i så mange flere tynne kropper. Nei, det er helt riktig! Så hvorfor i all verden vil du da ha enda mer kroppspress når det hittil ikke har virket?

    Elander kommer også med andre (i mine øyne idiotiske) påstander som at overvekt og fedme er blitt den nye normen og at overvekt hylles… Det er bare så utrolig feil. Jeg tørr faktisk påstå at det er svært få overvektige som blir hyllet fordi de er overvektige. De fleste overvektige blir hyllet fordi de, i en syk verden med mye kroppspress, tørr å være seg selv. Tørr å poste bilder av seg selv der magen synes, tørr å smile og le og leve livet. For det er det mange som ikke tørr! Tror virkelig noen at man får kjempegod selvtillit at å hele tiden få høre hvor feit man er? Det virker som om mange tror at fremgangsmåten for å få noen til å gå ned i vekt er å rakke ned på dem, komme med stygge kommentarer og bombradere dem med perfekte kropper for å vise dem hvordan de burde se ut. For mange har det helt motsatt effekt. Dårlig selvtillit og forakt for seg selv forsvinner ikke automatisk med kiloene. Personlig har jeg så mye mer tro på å løfte folk opp, få folk til å jobbe med hodet og forstå at de er GODE NOK, uansett hvordan kroppen ser ut. For det er hvem man er som PERSON som faktisk betyr noe. Det er et så mye bedre utgangspunkt for å kunne ta tak i livsstilen sin!

    Jeg kjenner meg heller ikke igjen når Elander mener det er LITE fokus på trening og sunt kosthold idag. Virkelig? Jeg føler nemlig jeg blir bombadert med det, for å ikke snakke om alle de som skal fortelle meg at overvekt ikke er sunt. Vi ser stadig artikler i media om hva vi skal spise, hva vi ikke skal spise, nye trenddietter, hvordan vi skal bli smartere, hvordan vi kan få flat mage uten å trene og jeg vet ikke hva. Jeg tror folk blir lei. Jeg tror folk blir så lei og forvirret over alle de motstridende rådene såkalte eksperter gir at det rett og slett blir lettere å ta seg en sjokolade. Selv om vi vet det er usunt. En undersøkelse utført av Mills og Respons Analyse (takk til CasaKaos som nevnte denne i sitt blogginnlegg som jeg anbefaler dere å lese) viser av 8 av 10 nordmenn mener det er forvirrende at ulike eksperter gir motstridende råd om hva som er sunt og usunt. Over 80% av både menn og kvinner føler det blir for mye fokus på slanking og dietter i Norge. Sier ikke det ganske mye?

    Det er viktig å ha fokus på trening og sunt kosthold, det er viktig å vite om farene ved å være overvektig. Jeg er enig i at overvekt og fedme er en problem som må tas tak i, men det gjøres ikke ved å skape mer kroppspress. Det gjøres ikke ved å gjøre mat og trening så komplisert og skrive så mye om det at folk rett og slett blir lei. Hvorfor kan vi ikke heller bygge opp fremfor å rive ned? Gi overvektige som vil ned i vekt mer selvtillit og enkle kostholdsråd, fremfor å fortelle dem hvor udugelige og late de er? Hvorfor kan vi ikke akseptere at vi alle er ulike, alle har forskjellige kropper, og at idealkroppen ikke eksisterer? Er ikke det et mye bedre utgangspunkt?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Jun 2017
    5:37 am

    Selvtillit og helse – to ulike ting

     

    Hei herlige følgere!

    Jeg er rett og slett overveldet over all responsen jeg fikk igår, særlig på snapchat. Det rant inn med snap fra folk, og jeg prøvde så godt jeg kunne å i det minste gi noe svar til alle, selv om det ble gjort i form av emoji. Jeg må ærlig innrømme at ofte når jeg skriver om litt mer alvorlige temaer så sitter jeg igjen med følelsen av “hvorfor gidder jeg dette?”. Jeg føler jeg alltid blir misforstått (noen tror jeg seriøst gjør det med vilje), og noen ganger er jeg ikke flink nok til å få frem det jeg egentlig mener. Det siste året har jeg følt jeg må presisere ting flere ganger pr innlegg så folk ikke skal misforstå, uten det altfor store hellet, haha! Det blir slitsomt i lengden, særlig om et tema som er vanskelig fra før.

    Gårsdagens lille utblåsning på snapchat og forsåvidt også i Episode 7 av podcasten min kom ikke som følge av en enkelt kommentar, det synes jeg er litt viktig å poengtere. Jeg følte kanskje litt det ble veldig fokus på en person i kommentarfeltet, men denne utblåsningen var ment generelt, og ikke mot en enkelt person. Personens kommentar på gårsdagens instagram bilde var heller ikke en stygg kommentar eller noe, jeg bare så ikke poenget. Jeg forsto ikke hvordan vedkommende kunne dra denne konklusjonen utifra det jeg skrev. Dette er jo heller ikke første gangen temaet kommer opp. Hvorfor er det slik, at hver gang man presiserer at man liker seg selv som man er, man liker kroppen sin og sier fuck kroppspresset, så skal helse bli dratt opp som et tema? Hvorfor? Er det to sider av samme sak? Er det slik at om man er overvektig, men velger å like seg selv så er det det samme som å drite i helsa? NEI, SELVSAGT ER DET IKKE DET!

    Da jeg skrev gårsdagens innlegg “Jeg blir aldri tynn” så handlet ikke det om at jeg har slått med ro med å være overvektig. At jeg har bestemt meg for å drite i helsa. Det handler om at jeg har lagt bort det intense ønske og følelsen av at jeg MÅ bli tynn. Å bli tynn for utseende sin skyld er rett og slett verken viktig eller et mål lengre. Det betyr IKKE at jeg ikke vil trene, gå litt ned i vekt, få bedre helse og være i form? Jeg forstår helt ærlig ikke hvordan de to tingene kan sammenlignes og settes sammen som et? Jeg synes også det er ironisk. Vi får stadig vekk høre om hvor ille kroppspresset er, at vi jenter må like oss selv som vi er, og innse at vi ikke kan se ut som reklameplakatene. Et kjempebra budskap forøvrig, ingen tvil om det. Samtidig, så fort noen sier at de liker seg selv og kroppen sin, så skal noen trå til og minne oss om HELSA. At det er viktig å tenke på helsen og komme seg på trening, at det ikke er sunt å være overvektig (gud jeg er så lei det argumentet). For meg blir det rett og slett altfor dumt… For meg henger det ikke sammen. Joda, man kan jo få bedre selvfølelse av å ha god helse, men det ene utelukker ikke det andre. At jeg liker kroppen min og meg selv nå er IKKE det samme som at jeg ikke tenker på helsen min og vil komme i bedre form. Jeg bare velger å akseptere meg selv mens jeg gjør det 🙂

    Heldigvis, når det ser mørkest ut, så kommer dere meg til unnsetning. Dere viser meg at det faktisk er mange som forstår hva jeg skal frem til, dere viser at dere klarer å se verden i flere nyanser enn sort/hvitt, og dere viser meg at det jeg gjør faktisk har en effekt. Dere viser meg at selv om dere velger å like dere selv og kjempe mot komplekser, så streber dere fremdeles etter en sunn livsstil. Det er faktisk veldig stort for meg, for mange mener jeg oppfordrer til overvekt og at jeg påvirker folk til å ikke trene. Dere derimot viser meg at det er det totalt motsatte! Jeg er utrolig stolt av å ha såpass mange flotte, empatiske og oppegående lesere som klarer å se verden fra flere vinkler ♥ Jeg kan ikke gjøre alle fornøyde, men jeg føler allikevel det er viktig å ta denne debatten. Få folk til å innse at selv om man er overvektig kan man ha masse selvtillit, god selvfølelse og like seg selv, uten at det betyr at man driter i helsa.

    Så igjen TUSEN TAKK for alle meldinger vedrørende gårsdagens tema. Jeg blir veldig lidenskapelig og engasjert som dere kanskje forstår, og jeg setter enormt stor pris på at dere tar dere tid til å kommentere i de sosiale kanalene mine, virkelig! Samtidig vil jeg også oppfordre til å holde debatten saklig, det er måten vi kan gjøre en endring på tror jeg. Ha en herlig fredag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 1
    Jun 2017
    7:44 am

    Jeg blir aldri tynn

     

    …. og det er faktisk helt greit.

    Det begynner å bli en stund siden jeg hadde dette intense, altoppslukende ønsket om å bli tynn. Hva nå egentlig det innebærer. Jeg ville bare bli tynn, for da ble livet så mye lettere. Det begynner også å bli en stund siden min høyeste mål var å stille i en fitnesskonkurranse. Om jeg sto på den fitness scenen, da ville alt være verdt det og jeg ville virkelig bevise noe ovenfor både meg selv og de som ikke trodde på meg. Det begynner generelt å bli en stund siden hovedfokuset mitt var hva slags type kropp jeg ønsket meg, fordi jeg var overbevist at om kroppen ble sånn og sånn, da ble jeg lykkelig. Da ville livet snu, og jeg ville leve lykkelig i alle mine dager. Så endte jeg jo opp med å bli ganske tynn da, og når jeg ser tilbake på bilder idag så synes jeg faktisk at jeg rett og slett ser syk ut på noen bilder. På en måte var jeg det også, sykelig besatt av kropp og utseende i det minste.

    Så nå har jeg slått meg til ro med det, jeg blir antagelig aldri tynn, og det er faktisk helt i orden for meg. Jeg kjenner at jeg ikke lengre har dette brennende og altoppslukende ønske om en “perfekt” kropp, og det kjennes så deilig. Joda, jeg har selvsagt ting jeg ønsker å endre på, absolutt! Hadde ikke skadet med litt rundere rumpe, litt mindre pupper, litt mindre overarmer og strammere mage, og det er jo absolutt oppnåelig også. Må bare klare å finne denne treningsgleden igjen som har vært savnet en stund. Ta litt grep om kostholdet. Jeg har imidlertid slått meg til ro med tanken om at jeg aldri kommer til å bli size zero tynn eller i fitnessform, rett og slett fordi jeg ikke vil. Rett og slett fordi det ikke lengre er et mål for meg. Rett og slett fordi…. sjokolade!

    Istedet har jeg et ønske om en viss livsstil, der treningsglede er i fokus fordi det føles bra for kropp og sinn. Der man virkelig nyter livet og det den har å tilby, på alle arenaer, og velger å tenke positivt om seg selv og egen kropp. Der man ikke setter begrensninger for seg selv fordi man ser ut på en gitt måte, enten det må være for tynne bein eller for stor mage. Der man gjerne kan ønske å endre visse ting ved kroppen, men hvor disse tingene ikke har en innvirkning på om man er bra nok eller ikke. Hvor hvem man er som person betyr mer. Der man setter seg mål fordi man vil og det gir en noe positivt, men hvor en dag uten trening så absolutt kan være en dag med mening. En livsstil der man fokuserer like mye på den mentale helsen som den fysiske. Jeg har store drømmer som dere ser, men jeg tror det er mulig!

    Jeg er ikke helt der enda selv, såpass må jeg jo innrømme. Det forsto jeg da det brått var pizza 4 av 7 dager i forrige uke, haha! Allikevel tror jeg så absolutt det er mulig så fort man finner balansen. Noen av dere som leser dette vil sikkert tenker at dette er bare noe jeg skriver fordi jeg ikke “klarer å gå ned i vekt” og lignende. Vel, da får dere tro det, jeg orker ikke å bruke tiden min på å diskutere med dere. For meg er det ingen tvil om at jeg klarer det meste jeg virkelig ønsker å få til. Jeg har imidlertid genuint ikke noe stort ønske om å bli tynn, om å få sixpack eller presse meg inn i størrelse 32. Jeg har et ønske om bedre helse og en strammere kropp, absolutt, men om jeg kunne velge synes jeg faktisk det ville vært veldig fint å vært en størrelse SMALL på Zizzi Nordby jeg. Om jeg skulle definert noe. Jeg trives uten tvil best med litt former på kroppen! Merk at dette er min personlige mening, og ikke ment som et stikk til noen som ønsker noe annet, eller som har en annen idealkropp 🙂

    Jeg har slått med til ro med at jeg mest sannsynlig aldri blir tynn, rett og slett fordi jeg ikke lengre har et stort ønske om det selv. Det er faktisk helt i orden, og det føles også litt godt. For med den tanken i bakhodet føler jeg at jeg kan fokusere på andre ting, som helsen min. Jeg kan fokusere på å bli en bedre personlig trener, en bedre kjæreste, en bedre blogger, en bedre person mot andre og en bedre venn. Fordi ingen av de tingene er avhengig av hvordan jeg ser ut (enkelte er uenige med PT delen der, men det får bare være). Det som avgjør om jeg blir lykkelig i livet er tross alt min innstilling til det hele, ikke hvorvidt magen min er flat eller lårene mine ikke gnisser inntil hverandre når jeg går.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 4
    May 2017
    7:20 pm

    “Rull bort cellulittene dine” – Lar du deg lure?

     

    Når noe er for godt til å være sant, så er det kanskje nettopp det!

    Det er mulig jeg begynner å bli gammel, men jeg må innrømme jeg ikke henger helt med i skjønnhetsverden om dagen. For litt siden kom jeg over en reklame for contouring for BEINA! Contouring er skyggelegging av ansiktet ved hjelp av sminke for de som lurte, en trend Kim Kardashian vistnok er “ansvarlig” for. Dette har tatt helt av, på magisk vis kan man trylle seg til pene skinnbein og smalere neste for å nevne noe. Les mer her om du er interessert. Altså, den trenden kan jeg forsåvidt forstå, og på en måte skulle jeg ønske jeg fikk det til selv. Så innser jeg at jeg har null interesse for å sminke, og har teknikk som en blind amøbe i en petriskål, og slår meg til ro med det, haha!

    Contouring for beina derimot, den forstår jeg ikke. Er det virkelig noen der ute som føler de har et stort behov for å sminke beina?! Det er ikke for å gjøre narr av noen, men det er faen i meg helt sinnsykt om dette er et behov noen har klart å skape… Er det blitt så enkelt, at om man ikke liker noe kan man bare sminke det vekk? Eller sminke det på for den saks skyld, sist uke så jeg noen som brukte contouring for å lage markert mage. Det hadde nok ikke funket på min mage (haha, skulle likt å se noen prøve), men jeg ble både fascinert og litt mørkeredd på samme tid.

    Det skremmer meg litt å se hvor mange produkter og trender som blir skapt slik at noen kan tjene penger, og altfor ofte spiller de på usikkerheten til folk flest for å lure flest mulig. Det siste jeg så nå var en cellulitt behandling fra Ame Pure Norway hvor de lover at du kan rulle vekk cellulittene dine med en piggrulle! Altså, NEI! Det funker jo ikke sånn… Jeg har selv prøvd piggrulle aka tortur redskap i ansiktet, og selv om jeg så en viss effekt (ikke noe å rope hurra for egentlig, mer om det i et annet innlegg) så er cellulitter en HELT annen ting enn arr og uren hud. Jeg blir så irritert og frustert over at dette er lov.

    Cellulitter er noe 85% av alle kvinner har, enten du er overvektig, undervektig, trent eller midt imellom. Cellulitter handler om hvordan vi lagrer fett i underhuden. Enkelt forklart stikker noen fettceller som holder på plass av bindevev, opp og ut av lærhuden og dermed får vi den ruglete overflaten. Du har tre lag med hud, og underhuden er den nederste. Cellulitter og hvor mange du har avhenger av fettlagring, hudtykkelse og hvor sterkt bindevev du har. Hvordan skal en piggrulle med rulle på 0,5 cm egentlig kunne endre på noen av disse faktorene? Den fjerner da ikke mengde fett i underhuden? Den styrker ikke bindevevet? Den gir deg ikke mer muskler som jevner ut huden? Hvordan kan man da love at dette fungerer?

    “La meg bare sette litt ekstra godt lys på cellulittene” eller “Yes, en god anledning til å vise rumpa!” You choose 😉 Btw, gammelt bilde, har garantert flere cellulitter nå, men bryr meg fremdeles svært lite!

    Denne informasjonen er ikke vanskelig å finne, men allikevel lar vi oss lure, hele gjengen, til å tro at en piggrulle og en “mirakelkrem” skal kunne hjelpe oss med cellulittproblemet. Hvorfor vi i det hele tatt anser cellulitter som et problem har jeg imidlertid ingen god forklaring på, personlig kunne jeg ikke brydd meg mindre! Cellulitter sier ingenting om du er i god eller dårlig form, om du trener eller spiser sunt, eller helt motsatt. Det sier overhode ingenting om deg som person eller din livsstil, hvorfor er vi så forbanna opptatt av det? Er det så viktig for oss å ha silkemyk hud som reklamene hvor photoshop er brukt på hver mindre lille linje? Tror vi virkelig, innerst inne, at det er realistisk, eller er det mer behagelig å lure oss selv?

    Jeg vet ikke svaret, men jeg håper vi alle snart kan åpne øynene og se hva denne skjønnhetsindustrien gjør med oss… Vi kastet oss på detoxkurer uten noe som helst vitenskaplig hold, kjøper superpiller som lover alt fra sterke negler til glansfult hår og prøver utallige metoder for å bli kvitt cellulitene. Jeg blir påvirket også, ingen tvil om det, jeg klikket jo faktisk hjem den piggrulla selv! Er det ikke flere enn meg som synes det er skummelt? Det er selvsagt ingenting i veien med litt hjelpemidler for å føle seg bedre, men når går det egentlig litt for langt?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 24
    Mar 2017
    5:05 pm

    Jeg er lei maset om mobbing

    Ja, jeg er lei. Lei av maset om mobbing. Hva i alle dager er det som foregår om dagen, egentlig? Er det jeg som har gått glipp av noe? Eller er det virkelig slik at så mange faktisk blir mobbet og får psykiske problemer som følge av det? Med fare for å kaste stein i glasshus, så må jeg bare si det. Jeg forstår det ikke helt. Og lurer virkelig på om dette med “nettmobbing” er et såpass stort problem som mange vil ha det til, eller om det er enkelte bloggere og mediehus som er litt for flinke til å blåse dette opp. For snakk om mobbing medfører jo klikk, og klikk gir penger i kassen. Men faen så lei jeg er av å lese om det! Jeg finner det veldig merkelig at så mange hevder å være mobbet på skolen og på nettet, er dette virkelig reelt? Med fare for å skyte meg selv i foten, så tror jeg ikke på det. At mange får stygge kommentarer i sosiale medier og blir hetset vet jeg jo, men er det virkelig så ille? Og må alt snakkes så innmari mye om?

    Jeg har aldri følt at folk rundt meg eller leserne mine går rundt med store psykiske problemer når det kommer til mobbing. Ikke en eneste mail får jeg fra jenter som trenger hjelp med psyken sin angående tanken på å ikke være bra nok for jentegjengen og hetsing på sosiale medier – og gud så glad jeg er for det !Skal man bekjempe denne mobbingen folk maser så om for tiden, så kommer man langt med å holde litt mer kjeft. Rett og slett! Og har du virkelige problemer med mobbing så må du søke hjelp – ikke lese blogg. Må alt snakkes så innmari om hele tiden? Granskes opp og ned?

    —————————————————————————————————————————————————————-

    Kan dere se for dere hvilket ramaskrik det ville blitt om jeg faktisk hadde skrevet og ment teksten over. Det gjør jeg heldigvis ikke. I tilfelle noen må ha det inn med fingerbøl, dette er en tekst som er satt veldig på spissen, men ikke helt. Nøyaktig de samme argumentene skrev en av Norges største bloggere for noen dager siden, men da handlet tema om kropp og kroppspress. Det eneste jeg har gjort er å bytte ut kropp, vekt og kroppspress med mobbing. Det ser ikke så bra ut, gjør det vel? Man løser sjeldent problemer ved å tie de ihjel, enten det gjelder mobbing eller kroppspress. Noen vil kanskje påstå at mobbing er mer alvorlig enn kroppspress, men jeg vil påstå at følelsen om å ikke være bra nok og føle seg dårlig er ganske lik…

    Jeg blir veldig trist fordi jeg vet at kroppspress er en høyst reel ting her i Norge, og selv om jeg ikke får hundrevis av mail i uken fra folk som sliter med selvtilliten og har bekymringer om egen kropp, så får jeg allikevel min del både av de negative og positive. Jeg får meldinger fra jenter som takker meg for at jeg viser at man kan være sunn og trene selv om man ikke er sylslank, fra damer som for første gang på flere år tørr å gå i bikini, singletter eller korte kjoler. Fra kvinner som endelig har begynt å trene på treningsenter eller endelig har klart å endret tankegangen rundt egen kropp til noe mer positivt. Det sier meg at kroppspress er noe som absolutt er reelt, og akkurat som med mobbing, så hjelper det ikke å ikke snakke om det. Kan vi endre noe på MÅTEN vi snakker om det? JA, det tror jeg så absolutt vi både kan og burde, men holdningene som er beskrevet ovenfor synes jeg faktisk er både nedlatende og ganske arrogante. Tenk å ha den holdningen at om JEG ikke opplever det eller bekymrer meg om kroppen min, da er det sikkert ikke reelt? Det gir meg en vond smak i munnen….

    Som sagt tror jeg vi absolutt kan endre litt på måten vi gjør ting på, uten tvil! Vi kan vise at vi synes vi selv er gode nok ved å smile og le på bilder, fremfor å bare skrive det. Vi trenger ikke “flashe valker” på instagram i hver post, eller skrive en lang tekst om hvor mye vi elsker kroppen vår hver gang vi poster. Noen ganger er det nok mye mer virkningsfullt å bare poste et bilde av seg selv i bikini og skriver “koser meg på stranda” eller et treningsbilde med teksten “Elsker følelsen trening gir meg”, istedet. Vi kan fokusere på helse, selvtillit og helt andre egenskaper enn kropp, og det er også noe jeg tror er viktig. Det er grunnen til at jeg blant annet ikke skriver noe om vekten min, centimeter og lignende på bloggen lengre. Så ja, vi kan absolutt snakke mindre og annerledes om kropp, men det betyr ikke at vi skal holde kjeft om det. Tror dere virkelig det hjelper å ikke snakke om det at så mange føler seg ukomfortabel i egen kropp? Tror dere det gjør at problemet automatisk forsvinner? Tror dere vi skaper endringer som sårt trengs i samfunnet ved å holde kjeft og håpe det går over? Det tror ikke jeg.

    Samtidig må vi også huske på at noe av ansvaret ligger på oss.. De instagram kontoene som legger ut typiske “fitspo” bilder og lignende, de legger det ut fordi det er det de få tusenvis av likes på. De blir så store fordi det er det folk “vil ha”. Jeg merker det bare på min egen lille konto, bildene hvor lettkledd kropp er i fokus får ofte flere likes enn de vanlige bildene. Så om vi er så lei av å se kropp i media, kanskje man skal starte der? Ofte ser jeg også at på både instagram og blogg at så fort det postes et bilde av kropp eller lignende så blir utseende kommentert, selv om posten ikke engang handler om kropp eller utseende engang. Vi må også ta i betraktning at de som er yngre enn oss blir påvirket på en helt annen måte enn de på min alder, og er det ikke viktig at de får noen fornuftige stemmer å lytte til? Nei, hele dette med at “bare vi holder kjeft så går det nok over” gjør meg helt matt.

    Jeg blir utrolig trist over slike holdninger i samfunnet, at om vi bare slutter å snakke om så blir alt solskinn og smil. At fordi jeg ikke opplever det så er det sikkert ikke reelt. At man bare kan ta seg sammen istedet for å bekymre seg over ting med kroppen man ikke liker. Det er så ufattelig nedlatende og… jeg har ikke ord. Generelt blir jeg også veldig slitne av folk som mener “vi kan jo BARE gjøre sånn og sånn”. Om det BARE er å gjøre sånn eller sånn, tror dere ikke folk ville gjort det? Det er en prosess, som det meste annet, og det starter med oss. Jeg tror vi skaper mye av kroppspresset selv, det er det ingen tvil om, men jeg tror også det er viktig at vi får høre på daglig basis at vi er gode nok.  At noen tørr å være en motpol og ta opp de litt kjipe tingene. Jeg tror det er viktig at vi får se kropper og fornøyde folk i alle størrelser og fasonger, og jeg tror det er viktig at bloggere, som faktisk påvirker mange, ikke bare fokuserer på interiør, matoppskrifter og lunsjing i sola med venninner. Når jeg ser på de tilbakemeldingene jeg får så er jeg ikke i tvil om at det å snakke om det faktisk gjør en forskjell!  At den jobben jeg og andre bloggere gjør faktisk er viktig.

    Kroppspress og påvirkningene fra sosiale medier er høyst reel, akkurat som mobbing, og ingen av delene blir bedre ved å tie det ihjel. Ja, vi kan absolutt endre på måten vi snakker om det på, men denne debatten er viktig. En dårlig selvfølelse og dårlig selvbilde forsvinner ikke av seg selv om man slutter å snakke om det. For selv om kroppspresset er noe vi kanskje skaper selv, så forsvinner det ikke ved å knipse med fingrene. Dette er høyst reelt for de som sliter med det, og selv om vi kan gjøre endringer så hjelper det ikke å bare holde kjeft om det. Om du ikke opplever å ha negative følelser om kroppen eller dårlig selvtillit så er det helt supert, men ikke vær så ignorant å tro det betyr at ingen andre sliter med det…