• 27
    Oct 2018
    3:03 pm

    Hvem skaper egentlig kroppspress?

     

    Jeg har tenkt litt på dette siden jeg var på møte i Oslo om etiske retningslinjer mot kroppspress. Om du ikke har fått med deg det kan du lese mer her. Som dere vet er dette retningslinjer som jeg fult ut støtter, så lenge de blir gjort litt mer tydelige. Vi ser jo allerede at så mange bloggere og folk på instagram velger å “tolke” markedsføringsloven på ulike måter, blant annet fordi det ikke står ord som “skal”. Fullstendig idiotisk spør du meg, men uansett så jeg håper virkelig at de er litt mer oppmerksomme på ordlyden denne gangen. I tillegg mener jeg helt klart at det må bli konsekvenser dersom man bryter loven. Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt frustert av å se enkelte bloggere og instagramere som gang på gang “glemmer” å merke med annonse/reklame uten at det skjer noen verdens ting. Skal det bli attraktivt å knytte seg opp mot et slik initiativ så må det være klare fordeler for å melde seg inn, ulemper om man ikke gjør det, og ikke minst konsekvenser om man bevist stadig bryter de etiske retningslinjene mener nå jeg. Jeg skal ikke si jeg har fasiten for hvordan vi skal gjøre det, men et sted må vi begynne.

    Det jeg imidlertid har fundert litt over er hvem som egentlig skaper dette kroppspresset vi prøver å bekjempe. Er det vi selv som legger et urimelig press på oss selv? Er det media? Er det influencere, annonsører eller nettverk? Hvordan oppsto dette rett og slett? Jeg tror nok at det ikke er et enkelt svar, men heller at det er en ond sirkel. Hvor det startet er vanskelig å si, men akkurat som om det før var status å ha mye kjøtt på kroppen (det viste jo at du hadde nok penger til mat) så er det blitt status å være slank/trent fordi vi lever i et samfunn av overflod. Derfra har det vel egentlig bare ballet på seg, og det blir mer og mer ekstremt. Heldigvis ser vi jo at det er en liten endring på gang, godt hjulpet frem av diverse påvirkere i ulike sosiale medier.

    Jeg tror alle har litt skylden for dette kroppspresset. Vi stiller altfor høye krav til vår egen kropp og utseende, og ikke minst tillegger vi det altfor mye verdi. Vi tror at bare vi blir slanke så blir vi pene og lykkelige, og det er så utrolig lang fra sannheten. Om vi ikke ser ut på en gitt måte da er vi bare mislykket og udugelige, og hvem vil henge med oss da? Det er utrolig skummelt å knytte vår egen verdi til utseende for det er så utrolig flyktig. Dessuten, når vi endelig “idealvekta” så skal jeg garantere deg at du finner noe annet du er misfornøyd med. Misforstå meg rett, det er ingenting i veien med å ville gå ned i vekt, få mer muskler og lignende, men ikke gjør det i den tro at du må gjøre det for å være bra nok. Eller fordi du tror hele livet ditt endrer seg dramatisk. Det gjør dessverre ikke nødvendigvis det. Hodet må nemlig være med på veien.

    Samtidig synes jeg også media, annonsører og andre påvirkere må ta noe av skylden, og det er nettopp derfor disse etiske retningslinjene er så utrolig viktige. Morten Hegseth skrev nettopp et nydelig debatt innlegg som jeg anbefaler alle å lese. Den finner du her. Det handler om hvordan påvirkere og kjendiser tjener penger på barna sine. Dette er jo bare en liten del av kaka. For når forbildene våre stadig opererer seg, og viser tydelig hvor fornøyd de er med resultatet og hvor lite problematisk det er å legge seg under kniven, er det da rart mange blir usikre og føler de også må gjøre det? Jeg mener nei. Jeg har jo snakket om tidligere om hvordan jeg brått de siste årene vil fylle på leppene mine. Jeg har aldri hatt en usikkerhet rundt leppene mine tidligere, men nå føler jeg på det omtrent hver uke. Det er ganske sykt spør dere meg. Det er lett å sitte der og si man ikke blir påvirket, men det blir vi. I stor grad. Før det blir noen misforståelser, det handler ikke om at man ikke kan gjøre som man vil med egen kropp, men det handler litt om de signalene man sender. Dette gjelder heller ikke bare rundt operasjoner, babyklær og skjønnhet, men kropp generelt. Det er for eksempel ikke mer heldig å fronte en usunn kropp ved å bevist dytte nedpå potetgull og sjokolade med hashtag #kroppspositivisme mener nå jeg. (igjen, satt på spissen).

    Alle fortjener å være fornøyd med sin egen kropp, og alle fortjener å kunne gjøre som de vil med den. Jeg synes imidlertid at alle fortjener å se hvor fantastisk man er som menneske, uten å alltid blande kropp og utseende oppi dette. Jeg er for eksempel veldig bevist med hva og hvordan jeg deler min egen prosess rundt slankeoperasjonen. Jeg er rett og slett livredd for at andre skal tolke det som at jeg oppfordrer alle til å ta en slik operasjon. Det er også veldig viktig for meg å påpeke at dette gjøres utifra et helsemessig perspektiv. Det gjør meg selvsagt ikke perfekt, men jeg prøver så godt jeg kan å være bevist på det. Så for å svare på spørsmålet i tittelen, jeg tror vi alle er litt skyldige for å skape kroppspresset så mange av oss opplever, og derfor er det litt opp til oss alle å faktisk gjøre noe med det. Vi kan ikke alltid gjøre noe med andre, men vi kan starte med oss selv. Vi kan prate om det, gjøre oppmerksom på hvor banalt og idiotisk det er å tro vi alle må være like, og jobbe med å innse at vår egen verdi er den samme uansett hvordan vi måtte se ut. Så vil det bli endringer. Kanskje ikke imorgen, men forhåpentligvis snart!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 17
    Oct 2018
    7:08 pm

    Etiske retningslinjer mot kroppspress

     

    Igår var jeg altså på møte i Oslo med barne og likestillingsministeren, Medietilsynet, Forbrukertilsynet, en haug med bloggere, annonsører og bloggnettverk. En ganske stor greie med andre ord, særlig med tanke på tema vi diskutere. Vi fikk alle to minutter taletid til å kommentere skissen til de nye retningslinjene mot kroppspress i sosiale medier. De retningslinjene vi nå har fått presentert er ikke helt fastsatt enda, og vi ble blant annet invitert for å svare på hva vi mente burde forbedres, og hva som skal til for at vi ville stille oss bak disse retningslinjene. Det var utrolig moro å se så mange dyktige folk samlet på et sted. Dette er et utrolig spennende prosjekt om man kan kalle det det, og jeg er faktisk stolt over å være en av de mange bidragsyterne som kjemper for barn og unges psykiske helse. Som påvirker har man et ansvar, og det ansvaret føler jeg man må ta. Dersom du vil se hele møtet så ligger det faktisk på VG TV, jeg er på fra ca 46.15.

    Jeg fikk ikke tatt så mange bilder selv idag (utrolig nok blir jeg litt flau over å ta bilder på slike event) så jeg fikk låne et fra Regjeringen på instagram. Vel, kan vel bare bemerke at jeg i det minste synes godt, haha! Men helt ærlig dette, jeg tror dette er stort. Norge er det første landet som tar tak i dette, og godt er det! 70% av ungdom oppgir at de opplever kroppspress, og det er altfor mye. Sosiale medier tar opp en stor del av livet vårt, og dermed må vi starte den viktige jobben her. Jeg synes barne og likestillingsminister Linda Helleland gjør en fantastisk jobb med å ta dette på alvor. Selv om vi fremdeles har litt å jobbe med tok vi et veldig viktig skritt igår.

    Håpet er at disse retningslinjene skal bidra til selvsagt mindre kroppspress, og at det skal være en fordel å stille seg bak disse. Brudd vil føre til sanksjoner, og tanken er at bloggere skal bli fulgt opp av et eget utvalg. Omtrent som pressen blir av PFU. Bloggere som stiller seg bak retningslinjene vil motta en merking (litt som svanemerket) og dermed blir det mer attraktivt for annonsører å samarbeide med bloggere som er etiske. Målet med retningslinjene er også at de skal være enkle å forstå, men ikke minst fungere i i hverdagen til influencere. Disse lovverkene skal forøvrig ikke bare gjelder bloggere, men influencere jevnt over. Personlig synes jeg også det er viktig med både positive og negative sanksjoner, og at disse faktisk blir fulgt opp. At vi ikke ender opp med en situasjon slik vi har med reklamemerking idag hvor enkelte bloggere stadig bryter loven uten at det får konsekvenser. Vi er som sagt ikke i mål enda, og jeg er veldig spent på om dette faktisk kommer til å fungere i praksis.

    Det er fremdeles mange spørsmål, men jeg tror som sagt vi har tatt et viktig første skritt. Kanskje faller ikke alt på plass med en gang, men et sted må vi faktisk begynne. Om det ikke starter med oss, hvem da? Om det ikke starter nå, når skal vi da starte?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 16
    Oct 2018
    10:14 am

    Jævla sosiale medier

     

    Hei dere! I skrivende stund skal jeg snart sette meg i bilen for å fyke avgårde til Oslo på fridagen min. På planen står møte med Barne og likestillingsminister Linda Helleland for å diskutere de etiske retningslinjene mot kroppspress som ble presentert for en stund siden. Jeg var en av 22 bloggere som svarte på undersøkelsen og for noen uker siden fikk jeg en invitasjon til å delta på møtet. Det er selvsagt ikke bare meg, men også andre bloggere, annonsører og nettverkene deres. Møtet er forøvrig åpent for alle som ønsker å delta såvidt jeg har forstått det.

    Jeg synes dette er et utrolig viktig tema, og selv om enkelte mener problemet forsvinner om vi ikke prater om det så er ikke jeg en av dem. Personlig synes jeg det er en ganske så hårreisende stilling å ta, men jeg blir ikke overrasket for å være ærlig. Om du ikke vet hva jeg snakker om så snakker jeg altså om Sophie Elise sin kommentar om at vi normaliserer plastisk kirurgi ved å prate om det. Jeg lurer på om hun tenker på samme måte om mobbing, likestilling, klimadebatten og lignende. Om vi prater om mobbing så normaliserer vi det? Lurer på om hun mener det samme om miljødebatten som hun selv er så engasjert i? Det er skremmende når dette kommer fra en såpass populær blogger som Sophie Elise. Det blir litt dobbeltmoralsk for min del. Vi skal ikke snakke om plastisk kirurgi for det passer ikke henne, mens det hun anser som viktigere ting skal vi snakke om. Kroppspresset i dagens samfunn er høyst reelt og vi må snakke om det. Vi skaper ingen endring ved å ignorere det.

    Jeg merker forøvrig på dette presset selv også. Jeg har aldri vært misfornøyd med leppene mine før nå for et halvt års tid siden. Da fikk jeg brått en følelse av at jeg ville fylle i leppene mine. “Alle” har jo så fyldige og fine lepper, og jeg følte (og føler enda på dårlige dager) at leppene mine er altfor små og at jeg måtte gjøre noe med dem. Heldigvis satt Mats seg på bakbeina, og jeg innså at dette trangen og ønske om større lepper er som følge av påvirkning fra sosiale medier. Misforstå meg rett, det handler ikke om å disse de som har tatt fillers i leppene, men mitt “behov” var ikke et reelt behov. Jeg forstår godt at noen bruker plastisk kirurgi for å rette på noe de kanskje har følt på lenge. Leppene mine er det imidlertid ingenting galt med, jeg ble bare påvirket til å tro det. Da vil jeg heller la være å få større lepper og jobbe med hodet istedet.

    For meg er det ingen tvil om at det presset unge idag opplever er et resultat av sosiale medier. Ikke bloggere alene men det er en del av “problemet”. Vi lever i en verden hvor sosiale medier tar mye plass, og det er lett å føle seg utilstrekkelig blant alle de “perfekte” menneskene og kroppene som vi ser der. Derfor synes jeg det er helt fantastisk at vi får noen retningslinjer. Spørsmålet på dagens møte er jo hvordan disse skal formuleres, og ikke minst hvordan man skal gjøre det attraktivt å faktisk følge disse retningslinjene. Det er så mange av de verste bloggerne som skylder på at de er et offer for industrien, men allikevel fortsetter å legge ut om både operasjoner og fillers. Man kan jo lure på hvorfor de gjør det? Er det fordi de mener de ikke påvirker, at det ikke er så farlig? Er det fordi det er det de tjener penger på? Ikke vet jeg, men utifra kommentarene jeg får fra mine følgere vil jeg si at dette presset er høyst reelt. Derfor er det så viktig for meg å prøve å være en motvekt til det.

    Er jeg dermed sagt perfekt? Overhode ikke, men jeg prøver i det minste å endre meg til det bedre. Personlig synes jeg ingen skal shames for kroppen de har, uansett hvordan de måtte se ut. Ja, vi må selvsagt også snakke om helse underveis, men selv om noen er usunne så synes jeg ikke det er grunn for å shame noen for kroppen sin. Det løser ikke problemet. Nå vil jeg også påpeke at jeg ikke mener slanke og trente ikke skal vise kroppen sin, mens større jenter kan gjøre det. Som mye annet handler det om måten det gjøres på. Det løser heller ikke problemet om plastisk kirurgi blir normalisert og kan reklameres for på lik linje med tannkrem. Jeg vil også påpeke at det ikke handler om at folk skal kunne gjøre som de vil med kroppen sin, men det handler litt om hvilke signaler man sender ut. Det handler også om å oppnå et samfunn hvor folk ikke føler de må se ut på en gitt måte for å være bra nok. Uansett, dette er et stort og viktig tema, og enda mer kan du lese i dette innlegget. Jeg kan nok skrive om det i evigheter om jeg får lov, men det får bli en annen gang. Nå har jeg et møte å rekke!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 6
    Oct 2018
    6:01 pm

    Alle drømmer ikke om å bli tynne

    -Sponset undertøy-

    Via mine sosiale medier er det visse ting jeg prøver å få frem. En av de viktigste tingene jeg vil ha frem er vel på mange måter å vise at overvektige også er mennesker, at man ikke skal la utseende styre livet. Så mange venter med å prøve ting de har lyst til fordi de føler de må gå ned 5 kg eller se ut på en gitt måte. Jeg vil formidle at man er verdt noe uansett hvordan kroppen ser ut. At man ikke skal måle sin egen verdi utifra tallene på vekta, hvilken størrelse man bruker i klær, eller hvor flat magen er. Det gjelder selvsagt ikke bare om man er overvektig, men ALLE, uansett størrelse og fasong. Jeg ønsker å kunne gi andre verktøyene til å se hvor fantastiske de er, gi de et annet syn på se selv og akseptere den man er som person. Samtidig er det viktig for meg å samtidig få frem at det er viktig å jobbe med helsen vår. For meg henger disse to tingene veldig tett sammen, for helse har både en fysisk og en psykisk del. Skal vi ha det bra med oss selv må begge deler være på plass.

    Derfor prater og skriver jeg mye om det å like seg selv, like kroppen sin som den er og akseptere hvem man er. Å fokusere på hvem man er som person og innse at man er like bra samme om man veier 50 eller 100 kg. Altfor mange er for opptatt av den fysiske delen av god helse at de glemmer den psykiske. Jeg snakker av erfaring når jeg sier at en vektnedgang og en slank kropp ikke kurerer et dårlig selvbilde. Det betyr selvsagt ikke at man ikke skal trene og spise sunt, men man trenger å jobbe med hodet også underveis. Altfor mange tillegger kropp og utseende så uendelig mye verdi i dagens samfunn, og jeg ønsker å få flere til å innse at det er ikke det som teller, når alt kommer til alt. Dessverre blir det ofte til at folk skal påpeke hvor usunt det er å være overvektig hver eneste gang jeg legger ut slike poster, men det er bare noe jeg må ta som den offentlige personen jeg er. Det bare overrasker meg at folk ikke tror at overvektige vet det så utrolig godt selv?

    De siste dagene har jeg fått en del kommentarer om at jeg velger å ta operasjon for å bli tynnere, og det provoserer meg. Det fyrer så oppunder det utseendepresset som så mange av oss opplever, en kommenterte til og med at “alle jenter ønsker å bli tynne”. Det er den syke verden vi lever i dere. For nei, alle drømmer ikke om å bli tynne. Jeg personlig går ikke rundt med et intenst ønske om å bli tynn og slank. Om jeg kunne beholdt kroppen min slik den ser ut idag, men ikke hatt den risikoen for sykdommer og plager som overvekt medfører så ville jeg gjort det. Uten tvil. Jeg har valgt å gå videre med operasjonen utelukkende av hensyn til egen helse. At man blir slankere er jo en bivirkning av prosessen, men det å bli slank har ikke engang vært en faktor når jeg har vurdert om dette er riktig for meg. For, tro det eller ei, jeg er ikke misfornøyd med kroppen min. Joda, selvsagt har jeg småting jeg skulle ønske var annerledes, men jeg er faktisk ikke misfornøyd. Jeg synes jeg ser flott ut på min måte (akkurat som du ser flott ut på din måte) og jeg har ikke et stort ønske om å bli slank. Ikke at det er noe galt i å være tynn eller slank, overhode ikke. Det er bare ikke et stort ønske for meg, og noe jeg føler jeg må være for å være god nok.

    Det virker imidlertid som om det er veldig vanskelig for noen å forstå at man kan like seg selv og like kroppen sin, men allikevel ville gjøre noe for helsen. At selv om man er lykkelig og har det bra med seg selv så kan man allikevel ønske å gjøre forbedringer. Ifølge noen er jeg dobbeltmoralsk fordi jeg sier jeg er frisk og lykkelig, men at jeg allikevel tar operasjonen for helsa sin skyld. La oss være ærlige her dere, overvekt er ikke bra for kroppen og fører med økt risiko for mange sykdommer. Det tror jeg nok de aller fleste vet. Det betyr ikke at man ikke kan være frisk og lykkelig som overvektig, men risikoen er der uansett hvor bra man føler seg. Selv om jeg ikke er syk eller har noen plager nå så er det ingen garanti for at det ikke kommer senere. Derfor velger jeg å ta grep nå mens jeg er frisk, og mens jeg har det veldig bra med meg selv på innsiden. Jeg tror det gir meg mye større sjanse for suksess, enn om jeg hadde tatt operasjonen når jeg hatet meg selv og kroppen min. For min del er det også viktig å skille mellom kroppsglede og helse. Jeg synes personlig det er viktig å også snakke om viktigheten av god helse selv om man fremmer kroppspositivisme og selvtillit. De to tingene går helt klart hånd i hånd for meg, selv om det er vanskelig å forstå for mange.

    elene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 16
    Mar 2018
    9:05 am

    Selvsagt er det greit å være tynn

    … men det handler litt om summen av alt man legger ut.

    Idag så jeg denne artikkelen på Aftenposten. Den er skrevet av en 16 år gammel jente som mener Ulrikke Falch sier at slanke mennesker ikke får lov til å være stolte av kroppen sin. Hun mener Falch har misforstått dersom hun tror noen får anoreksia av å se bilder av salaten til Kristine Ullebø, og at jenter sammenligner seg med andre i klassen. Ikke bloggere. Nå synes jeg det er helt supert at unge mennesker også har meninger og tørr å skrive om det, men jeg tror også veldig mange misforstår hva denne debatten egentlig dreier seg om. For slik jeg ser det handler det ikke om at det ikke er “greit” å være slank, eller at slanke mennesker ikke skal få lov til å være stolte av kroppen sin. Overhode ikke. ALLE burde være stolte av kroppen sin! Det handler imidlertid mye om summen av alt man deler og hvilke signaler dette faktisk sender, uansett størrelse.

    For selv om det blir snakket mye om slanke mennesker, anoreksia, og størrelsen på salaten så tror jeg faktisk Falch også mener at dette gjelder ALLE bloggere. Ikke bare noen. Samtidig må vi også sette ting litt i kontekst. De største bloggerene, altså de med størst påvirkningskraft, er i de aller fleste tilfellene slanke, pene, hvite jenter. Det er selvsagt ikke noe i veien med det, men det blir da de som har størst påvirkningskraft. Dermed blir de også brukt som eksempel. Her må vi også se på summen av det som blir delt, og hvilke signaler man faktisk sender. Om man stadig påpeker hvilken størrelse man bruker i klær, stadig legger ut naken kropp selv i situasjoner hvor det ikke er naturlig og fronter et kosthold med veldig små porsjoner for eksempel, så er ikke det så veldig heldig. Vi har eksempler på bloggere som farliggjør matvaregrupper og som mener man må trene 1 time for å kunne spise pizza med god samvittighet. Som mener at stygge mennesker sine meninger er mindre verdt enn andre sine og som deler ekstrem dietter ned i minste detalj, for å nevne noe. Det handler ikke om det ene bildet i bikini, men om summen av alt man deler og ikke minst hvilke holdninger man deler med bildene. Det handler imidlertid IKKE om at ikke slanke jenter skal få lov å være stilte av kroppen sin.

    Det er også viktig å huske at det lenge har vært dette med slanke kropper som har vært idealet, mens nå begynner vi å se mer av alle slags kropper i sosiale medier. Dette er bra fordi vi får et større sammenligningsgrunnlag og vi viser at alle kropper faktisk er bra nok. Jeg tror det er viktig å huske at når større jenter legger ut bilder så får de ikke positive kommentarer fordi det folk heier på usunn helse, men fordi det bidrar til et større mangfold. Dessverre virker det som om de med idealkropper som tidligere har blitt dyrket anser dette som en trussel, noe det imidlertid ikke er. For det betyr ikke at det ikke er greit å være slank eller tynn, men at alle er forskjellige. Det er faktisk en god ting. Jeg mener imidlertid at alle bloggere, uansett størrelse, burde være sitt ansvar bevist om hva man legger ut i sosiale medier og hvilke holdninger man fronter. Derfor synes jeg Sunn Fornuft plakaten er et godt initiativ, selv om det kanskje ikke treffer 100%.

    Forfatteren av artikkelen hevder også at de samme reglene må gjelde for alle, og at man blir like påvirket av de rundt seg og av vennene sine. Det er absolutt gode poeng, men mens vi kanskje har 20-30 mennesker rundt oss som vi blir påvirket av, så har mange bloggere tusenvis av mennesker som de kan påvirke. På godt og vondt. Selv om de samme reglene må gjelde alle så må vi innse at det er forskjell på en toppblogger som tjener millioner på dette hvert år, og Stina med kanskje 200 følgere på instagram kontoen sin. Til sist tror jeg også det er viktig å påpeke at selv om DU føler du ikke blir påvirket så er det mange andre som blir det. Antagelig blir du påvirket selv om du ikke tror det selv også. Jeg trodde heller ikke jeg ble påvirket, frem til jeg satt og vurderte å fylle opp leppene mine med Restylane. Jeg, som aldri har hatt komplekser for små lepper tidligere, synes brått det var en god ide, og det er ingen tvil om hvor den påvirkningen har kommet fra.

    Så vær så snill, alle dere som måtte lese dette. Debatten som pågår om dagen handler ikke om at man ikke skal være stolt av kroppen sin, ikke dele bikinibilder på stranden og ikke dele bilder av mat (det er lov å dele middagstallerken sin om det er viktig for en).Heller måten man gjør det på, og holdningene man presenterer med disse bildene. Det er faktisk en ganske stor og vesentlig forskjell som det er verdt å tenke over. For selv om du ikke føler det påvirket så blir faktisk andre det, og det er derfor det må snakkes om.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 10
    Mar 2018
    9:42 pm

    Hvem har ansvaret og hvor går grensen?

     

    Idag har jeg brukt en times tid på å se debatten om bloggere, sosiale medier, kroppspress og hvem som egentlig har ansvaret. Om du ikke har sett debatten enda så anbefaler jeg deg å ta en titt her. Absolutt verdt å se tenker jeg. Personlig synes jeg det er en utrolig viktig debatt, og jeg prater mer om det i dagens episode av Helene Drage podcast.  Som dere vet har jeg jo engasjert meg i dette med riktig merking av reklame i sosiale medier. Jeg er forøvrig også tilknyttet Sunn Fornuft plakaten som jeg mener er et utrolig flott initiativ. Les mer om den her. Dog skal jeg si meg litt enig i kritikken som blant annet dukket opp i debatten, at den er litt for detaljert. Det kan jeg imidlertid leve med, for det er ingen tvil om at bloggbransjen faktisk trenger regulering når det gjelder visse ting. Det er heller ingen tvil om at bloggere og influencere har en enorm påvirkning, noen selvsagt mer enn andre. Derfor er denne debatten så viktig.

    Nå er ikke denne debatten så enkel, for det er flere faktorer som diskuteres. Merking av reklame, reklamering for plastiske operasjoner, kroppspress og den påvirkningen bloggere faktisk har. Alt kan kokes ned til det ansvaret man har som blogger. Jeg har mange tanker om det selv, og det ble ikke færre etter denne debatten. Jeg er jo tross alt en del av dette selv, og jeg trår heller ikke alltid riktig. Det er mange meninger rundt dette, og mange forstår nok ikke engang problemet. Noen føler ikke de engang blir påvirket av influencere, men der tror jeg mange tar feil. Selv har jeg fått for meg at jeg vil ha fillers i leppene mine, noe jeg faktisk aldri hadde tenkt på engang for bare noen år siden. Jeg har aldri følt leppene mine har vært for små tidligere, eller vært usikker som føle av det. Jeg prøver å si til meg selv at det er fordi jeg synes det er pent med store lepper og at “alle andre gjør det”. Det er ganske skumle tanker, for det er ingen tvil om at dette kommer som følge at sosiale medier. Nå er jeg heldigvis oppegående nok til å klare å reflektere meg frem til at det er en dårlig ide, men hadde jeg vært like reflekterende for 10 år siden? For 15 år siden? Svaret er trolig nei. Sannheten er at vi bli påvirket, enten vi vil det eller ikke. Selv om vi tror vi tar egne og selvstendige valg så ligger det ofte mer bak det.

    Personlig synes jeg ikke alt er like lett selv, særlig dette med kroppspress og det hele. Som dere vet får jeg ofte høre at jeg romantiserer et usunt kosthold og kropp, noe jeg seriøst mener bare er tull. Jeg synes Linnea Myhre har forklart det ganske så bra i denne artikkelen. Det handler ikke om å glorifisere usunnhet, det handler om å skape en balanse. I årevis har idealkroppene fått masse spalteplass, mens nå kommer mer variasjon inn i bildet. Det krever faktisk litt mer i dagens samfunn å vise seg i bikini om man er litt større, og de blir heiet på nettopp fordi de tørr. I et samfunn der alt skal være perfekt er det flere og flere som tørr å være seg selv, hvor fantastisk er ikke det? Som Myhre skriver, vi veier ikke opp for så mange år med et cover, en curvy modell eller et titalls bilder. Her må det sterkere saker til! Det betyr ikke at de med trente eller slanke kropper ikke skal få gjøre det samme, men nå trenger vi kanskje en overdose andre veien. Forhåpentligvis kommer vi snart et sted hvor mennesker ikke dømmes utifra kropp og utseende, men utifra egenskaper. kunnskap og personlighet.

    Jeg har lenge snakket om dette med å like seg selv og kroppen sin. Nå i det siste har jeg tenkt på at jeg må bli flinkere til å uttrykke at det å elske seg selv ikke bare handler om kropp og utseende. Det handler faktisk om å si fuck skjønnhetstyraniet også. Innse at vi ikke må se ut på en viss måte for å ha verdi. Innse at den vi er som personlig er like mye verdt uansett hvor mye man veier, hvor flink man er til å sminke seg eller hva slags klesstil man har. Med det sier jeg ikke at man ikke skal sminke seg og kle seg pent, men det skal ikke være et krav for at vi som kvinner skal bli tatt på alvor. Vi har uten tvil mye å ta tak i, men derfor er det så fint at vi snakker om det. Tenke litt over hva vi poster, mengde av det og hvilke signaler det sender til andre. Være litt spørrende ovenfor oss selv, og tenke litt mer etter istedet for å sluke ting rått. Prøve å finne balansen i det hele. Kunnskap og bevisstgjøring er makt, la oss aldri glemme det.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Nov 2017
    10:18 am

    Jeg har ikke tid til å hate meg selv

    -Sponset kjole-

    Det er ikke alltid lett å være i sosiale medier og stikket hodet frem. Nå snakker jeg ikke om de tingene som mange kanskje først tenker på, dette med nett troll og hets. Idag tenker jeg mer på ting som at folk tror det de vil tro om deg uansett hvor mye hvor mye du sier noe annet, og det at folk trekker rare konklusjoner utifra det du gjør. Ofte er det konklusjoner som overhode ikke har noe hold i virkeligheten. Jeg aner ikke hvor ofte jeg får høre “teorier” om hvorfor jeg la ut det bildet, om at jeg sikkert er usikker på meg selv fordi jeg tar bilder der jeg viser mye hud, eller hva jeg egentlig mente med den setningen. Noen mener vist de har “knekt koden” og jeg er vist både nedlatende mot overvektige og egentlig dypt ulykkelig og usikker ifølge noen. Ofte føler jeg faktisk disse tingene er mer slitsomme enn netthets, det er jo tross alt ikke hyggelig å stadig få beskjed om at man er slik og slik, og man selv føler det overhode ikke stemmer. Særlig når det er på bakgrunn av en enkelt setning eller et eneste bilde.

    Noen ganger får disse menneskene meg til å føle at jeg burde hate meg selv. At jeg burde være misfornøyd med kroppen min, at jeg slå meg selv ned for alt jeg ikke får til. At jeg lever i fornektelse og egentlig burde innse hvilket forferdelig menneske jeg er som bare lurer meg selv. Heldigvis går det fort over, for vet dere hva? Jeg har faktisk ikke tid til å hate meg selv. Livet mitt, det skjer faktisk her og nå. Det skjer ikke kun når jeg ser det magiske tallet på vekta, når jeg passer inn i en gitt størrelse, når jeg oppnår et stort mål, eller når jeg lykkes. Det skjer også når jeg mislykkes, når jeg ligger på sofaen med Pepsi Max og dropper treningsøkta, eller når jeg må opp en størrelse i overdeler på jobben fordi puppene mine har vokst. Livet skjer både når det er oppturer og nedturer, positive og negative perioder, og det livet dere? Det går faktisk altfor fort, og jeg akter ikke å kaste bort et eneste sekund mer på å hate meg selv. Det har jeg gjort i nok år allerede.

    Jeg kaller dette bildet “Kunsten å smile og elske dette bildet selv med dobbelthake”

    Opp igjennom årene har jeg møtt mange mennesker som virkelig har satt sine spor. Det er utrolig trist når jeg hører om kvinner som har hatet kroppen sin (og seg selv) i store deler av livet, og jeg tenker bare at det er ikke verdt det. Det å hate seg selv, sammenligne seg med andre og slå seg selv ned for alt man IKKE får til. Det bringer oss ingen vei, det bidrar ikke til noe positivt, og som regel fører det ikke til en endring. Med det mener jeg ikke at vi ikke skal være realistiske, at vi ikke skal sette oss mål og prøve å bli bedre. Det handler mer om å sette pris på det man har, her og nå, mens man jobber for å komme seg videre. Dessverre synes mange dette er utrolig vanskelig å forstå. Det er derfor jeg må fortsette å prate om det.

    For jeg ønsker virkelig å gjøre en forskjell. Jeg ønsker å få folk til å se alle sine gode egenskaper, og innse at kropp og utseende faktisk ikke er alt. At selv om vi ikke får til alt og noen ganger går på trynet så er det faktisk helt greit. At å hate seg selv sjeldent utgjør en positiv forskjell for noen, og at livet faktisk er altfor kort til å slå seg selv ned for alt man ikke klarer. Det går fint ann å like seg selv slik ting er nå selv om man ønsker å bli bedre. Det ene utelukker faktisk ikke det andre. Klarer du å vri hjernen din rundt det tror jeg man kommer langt. Livet dere, det skjer nå, og jeg tror det blir mange som sitter på gamlehjemmet og angrer på at vi ikke nøt livet mer om vi ikke snart klarer å snu denne trenden.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 4
    Oct 2017
    5:56 am

    “Jævla fettberg” og andre kommentarer

     

    Idag skal vi snakke om et litt viktig tema dere. For noen uker siden hadde jeg en liten rant på Snapchat, og jeg spurte følgerne mine om følgende; “Hva er den styggeste kommentaren du har fått med tanke på kroppen din om du har noen kilo ekstra?”. Etter en stund spurte jeg også om hva den styggeste kommentaren slanke mennesker har fått. Verken det ene eller andre er jo greit, det er ikke bare stygt å kommentere kroppen til overvektige, det er stygt og sårende uansett. Jeg viste det fra før, men det ble enda mer tydelig for meg nå. Det er like sårende for en slank person om å høre hvor tynn hun er og at hun må spise mer, som det er for en overvektig å høre at de må trene mer og slutte å spise så mye.

    Jeg fikk nesten 400 snaps fra alle slags mennesker i alle slags fasonger, og jeg fikk faktisk bakoversveis… Til tross for alle stygge kommentarene jeg selv har opplevd gjennom tiden, så må jeg innrømme at mange av svarene overrasket meg. Og ikke på en positiv måte. Noen av dem fikk jeg faktisk skikkelig vondt av. Det gjør meg bare enda mer sikker på at vi må snakke om dette med å akseptere seg selv og sin egen kropp, og ikke minst faktisk si ifra at dette ikke er greit. For mange av disse kommentarene er virkelig ikke det… Her er noen av de mange kommentarene folk har fått. Jeg har selvsagt bedt om lov til å dele disse av de som har sendt det inn, bare så det er nevnt, og jeg vil gjerne si tusen takk til alle som åpnet seg, delte deres historie og deres tanker. Det var utrolig sterkt å lese, og det tror jeg dere vil synes også.

    ▪️ Jeg synes det er svært ubehagelig å handle klær, mye pga kommentarene jeg har fått. De ansatte i butikken har sagt ting som “Så store størrelser som det du trenger har ikke vi i butikken” og “Jeg tror ikke du klarer å presse deg inn i den buksa her”.

    ▪️ Jeg ble kalt for “beinrangel” i et møte med NAV. Han mumlet det for seg selv, men gjentok seg ikke da jeg svarte “unnskyld?!”

    ▪️ “Bør du løfte du som er i lykkelige omstendigheter”. Nei, jeg er nok bare feit svarte jeg. “Er du sikker?” spurte hun tilbake!

    ▪️ En gang på fest spurte en jente hva som hadde skjedd med meg etter at jeg hadde gått ned noen kilo pga influensa. Hun satt meg ned ved et bord og omtrent tvang meg til å spise mat. Det er noe av det mest ubehagelige jeg har opplevd.

    ▪️ Jeg får høre ved hver familiemiddag at jeg ikke må være redd for kalorier for det er ikke farlig om jeg legger på meg litt. Jeg elsker mat og spiser ofte, men sliter med å legge på meg pga høy forbrenning.

    ▪️ En kollega sa jeg ikke måtte spise så mye til lunsj da bedriften hadde dårlig råd, og det så ut som jeg hadde spist nok allerede. Jeg sluttet etter 4 mnd for jeg orket ikke mer av slike kommentarer.

    ▪️ Sjefen min spurte om det var noe jeg ville fortelle etter at jeg hadde lagt på meg 5-7 kg. Ikke kult…

    ▪️ Tanten til kjæresten tok meg rundt håndleddet første gang kun møtte meg og spurte kjæresten min om han sultet meg.

    ▪️ Du hadde vært så flott, bare du hadde slanket deg litt, og da jeg ble gravid fikk jeg høre; ” Du hadde jo blitt så slank i det siste, nesten synd du ble gravid”

    ▪️ Var på Deli De Luca for å kjøpe nattmat og kommenterte at de ikke hadde så mye godt der. Da smalt det fra en fyr om at det så ut som jeg hadde spist altfor mye av maten der allerede.

    ▪️ Jeg viste meg frem i sexy undertøy for min daværende kjæreste. Reaksjonen jeg fikk var “Jaja, du har ikke hengepupper da iallefall”

    ▪️ Svigermor sendte med barna slanke annonser hjem i sekken og ba dem levere dem til meg.

    ▪️ Jeg gikk tur med niesen min da jeg gikk forbi to eldre damer. De så på meg og sa til hverandre “stakkars, hun har jo ikke klart å gå ned babykiloene enda hun da”

    ▪️ Da jeg skulle spise middag i kantina sto en av de ansatte og rørte i bernaise sausen. Hun så opp på meg og sa “Ja du spiser vel dette med skje du”

    ▪️ “Oi, trodde du som trengte så mye skulle være mye tynnere enn det!”

    ▪️ Hadde med meg niesen min på badeland, og da kom det en dame bort som mente datteren min burde bli henta av barnevernet.

    ▪️ Jeg får ofte høre at jeg er for tynn og ser syk ut.

    ▪️ Jeg får spørsmål om jeg har født det siste året, jeg er normalvektig.

    ▪️ En kompis av mannen min sa “Hva har skjedd med deg da? Du var jo så pen og tynn før?”

    ▪️ “Nei nå kan du ikke bli tynnere, da blir du ikke noe pen”

    ▪️ “Herregud skal du ikke spise mer? Spiser du ikke mat eller?”

    ▪️ “Jøss jeg var sikker på at ditt kolesterol var skyhøyt så stor som du er”

    ▪️ Jeg fikk en kommentar om at det ikke så ut som jeg trente i det hele tatt. På den tiden trengte jeg 9 timer pr uke. Jeg endre opp med spiseforstyrrelser.

    ▪️ Jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg brukte bikinitopp, jeg hadde jo ikke pupper!

    ▪️ Jeg fikk ikke så mange stygge kommentarer før etter at jeg gikk ned i vekt. Da kunne folk komme og si ting som “Jammen du var jo SVÆR før da” og “Herregud du var jo et fettberg tidligere” Det føltes egentlig nesten verre, det er jo ikke hyggelig å få høre hvordan de egentlig så på meg før jeg gikk ned i vekt. 

    ▪️ Gymlæreren tok meg i nakken foran klassen og sa “Slik skal ikke en jente se ut”

    ▪️ “Du kan ikke gå i de buksene der altså, de er ment for de som er mye mindre enn deg”

    ▪️ Hadde gått opp fra anoreksi og veide 55 kg, men var fremdeles veldig tynn. En person på Elixia spurte om jeg skulle ha baby…

    ▪️ “Ja du ser jo ut som du veier godt over 100 kg, men du har et pent ansikt i det minste”

    ▪️ Sto og pratet med en fyr på fest. Kompisen hans kom og sa “Kom! Du kan ikke stå her og snakke med hu som er så stygg”

    ▪️ “Wow, enten er du gravid, eller så er du bare skikkelig feit” 

    ▪️ En dame i en butikk spurte hvilken størrelse jeg måtte ha jeg som ventet trillinger. Jeg var ikke gravid.

    ▪️ “Oi klærne dine skjuler jo masse så jeg trodde ikke du var så stor, Det er jo synd for du er jo veldig pen i ansiktet”

    ▪️ “Du kan ikke handle her, du kommer aldri til å passe inn i noen av kjolene”

    ▪️ “Oi jeg kjente deg ikke igjen jeg, du er så annerledes”. Sagt etter at jeg gikk opp 20 kg. Hva svarer man på sånt? 

    ▪️ “Æsj så tynne bein du har”

    ▪️ Fikk tilbud om et medlemskap på Elixia på gaten. Takket nei siden jeg allerede var medlem et annet sted. Vedkommende svarte “Eh, jeg tror virkelig du burde si ja takk”

    ▪️ Jeg fikk høre at om jeg fortsatte å gå ned i vekt ble jeg sikkert fin en dag.

    ▪️ ” I am sorry, we don`t have elephant sizes here”

    ▪️ Gikk og tittet på Bik Bok og noen spurte om jeg trengte hjelp. Sa jeg bare tittet og da sa hun “Ja det må du gjerne gjøre, men jeg kan jo informere om at vi dessverre ikke har klær som går opp til din størrelse” Kjøpte ikke presang på Bik Bok for å si det slik.

    ▪️ Et barn spurte om jeg drakk mye cola siden jeg var tjukk for mammaen hans hadde sagt at man ble tjukk om man drakk cola.

    ▪️ Jeg hadde akkurat fått tvillinger og var ute for første gang etter fødselen. Følte meg fin i ny kjole, ny frisyre og sminke. Så kom en dame bort til meg og sa “Oi, du var jo voldsomt forandre, ser det tar på å være tvillingmamma”.

    Langt innlegg ikke sant? Vel, dette er bare en brøkdel av snappene jeg fikk… Dette er faktisk ikke greit, og det håper jeg virkelig ikke dere synes heller? Jeg synes noen av disse kommentarene er så vonde, og det minner meg om mange av de kommentarene jeg selv har fått. Det er sikkert ikke alle som kom med disse kommentarene hadde vonde hensikter, men det blir vondt og sårt uansett. Kommentarene er like vonde uansett om det går på at man er for tynn, for tykk, eller noe midt imellom. Vondt er det uansett å få kommentarer på kropp og utseende. Jeg har sikkert syndet selv, jeg er ikke så høy på meg selv at jeg tror jeg er perfekt. Jeg har sikkert kommentert andre sin kropp, ikke med onde hensikter, men jeg tror det er lett å ikke tenke seg om.

    Jeg håper faktisk du følte deg truffet når du leste dette. At du fikk litt sjokk, at du kjente deg igjen eller at det i det minste frembrakte følelser i deg. Kanskje dette innlegget kan gjøre at flere faktisk får opp øynene på hvordan slike kommentarer påvirker andre. Kanskje kan dette innlegget gjøre at flere faktisk sier ifra at dette ikke er greit. For det er ikke greit, og det er lov å si ifra om man får slike kommentarer. Det er lov, og man burde, si ifra at det du sier nå sårer meg. Det er ikke alltid lett, der og da blir man kanskje så lei seg at man glemmer det, men vi må alle bli flinkere til å vise at dette ikke er greit. Enten kommentarene er “velmenende” eller ikke. Vi må gå foran som et godt eksempel, tørre å si ifra og ikke minst lære barna våre dette. Mange av kommentarene jeg fikk kom fra barn, og samtidig som de ikke vet bedre så lærer de faktisk disse holdningene et sted.

    Husk at alle kjemper en kamp du ikke vet noenting om, og det kommer sjeldent noe godt ut av å kommentere kroppen til andre. De som er overvektige vet som regel det veldig godt selv, de som er slanke vet det utrolig godt selv og de som er midt imellom vet det garantert de også! Vi har alle speil, tross alt… Neste gang du vil komme med en slik kommentar, prøv å tenk på hva du ville følt selv om noen sa det samme til deg.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 30
    Sep 2017
    9:31 am

    Jeg bryr meg, men ikke slik du kanskje tror

     

    De siste årene har måten jeg blogger på endret seg, og det er helt naturlig. Jeg endrer meg, bloggen endrer seg, jeg ser ikke noe rart i det. Jeg har imidlertid fremdeles sterke meninger, ting jeg mener det er viktig at vi snakker om. Ting det er viktig vi har en debatt om. Som selvtillit, hetsing av mennesker på bakgrunn av kropp og utseende, kroppspress og netthets for å nevne noe. Nesten hver eneste gang jeg skriver om slike ting så vet jeg omtrent på forhånd hvilke type kommentarer jeg vil få. På godt og vondt selvsagt. En av kommentarene er så og si i alle tilfeller “hvorfor bryr du deg så mye om hva andre tenker om deg?” eller “Jeg synes du skal slutte å bekymre deg om hva andre tenker og slutte å bry deg.”

    Det vil jeg skrive litt om idag, for denne type kommentarer har jeg faktisk et problem med. Jeg fikk den sist når jeg la ut dette bildet på instagram. Teksten var ment for å vise hvor absurd det er at jeg ikke kan være glad, smile og elske meg selv, til tross for at jeg er overvektig. Noen tolket det imidlertid som om jeg tenkte altfor mye på hva andre mente om meg. Det virker som om mange tror at jeg daglig går rundt og bryr meg om hva andre tenker om meg, hva andre synes om kroppen min, klesstilen min osv, men det er ikke sannheten. Sannheten er at jeg bryr meg, men ikke slik du tror.

    Jeg bryr meg nemlig fint lite om du som leser synes jeg har stor mage, kler meg feil, viser for mye kløft på snapchat, burde trene mer eller om jeg sminker meg feil. Det må du gjerne synes, det hindrer ikke meg i å ta på meg skjørt, sminke meg, ta på push up bhen som jeg absolutt ikke trenger og nyte livet. Det hindrer meg ikke i å promotere de verdiene jeg mener er riktig, å snakke om det å like seg selv og gi seg selv mer verdi enn kun hvordan man ser ut. Slik sett bryr jeg meg faktisk ikke. Jeg bryr meg imidlertid fordi jeg mener det er prinsipielt feil! Jeg skriver om det fordi jeg mener det er såpass feil at det er viktig at det settes fokus på. Jeg har faktisk en stemme som når ut til mange, og den vil jeg bruke. Da benytter jeg ofte meg selv som eksempel fordi jeg føler det ofte er lettere enn å snakke om det på generell basis.

    Jeg bekymrer meg svært sjeldent over hva andre synes om meg, det har jeg gitt opp for lenge siden. Ellers kunne jeg ikke blogget og vært i sosiale medier slik jeg er. Jeg blogger imidlertid ikke bare for meg selv, men også for andre. Mye av de viktige temaene jeg blogger om velger jeg å skrive om fordi jeg synes det er viktig å sette fokus på. Viktig å snakke om. Viktig å fortelle folk at det faktisk ikke er greit. Ikke bare mot meg, men mot andre også. Jeg vet at jeg har hjulpet mange til å akseptere seg selv og gir mer faen i hva andre måtte mene om dem, og det er jeg stolt av. Selvsagt synes jeg også det er trist å bli hetset, hengt ut, urettferdig behandlet, og snakket dritt om på nettet, hvem synes vel ikke det? Men om du tror jeg går rundt og daglig bekymrer meg om hva andre tenker om meg så tar du faktisk feil.

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen. Jeg forstår virkelig ikke den holdningen folk har til at man bare ikke skal snakke om ting så blir det sikkert bedre. Skal vi da slutte å snakke om mobbing også da? For da går det sikkert over. Slutte å snakke om kroppspress for da forsvinner det helt sikkert. Kanskje vi bare skal slutte å snakke om krig også så blir det fred på jord? Den siste er satt på spissen, men allikevel. Det er viktig å snakke om ting mener jeg, og det er ofte derfor jeg skriver om det jeg skriver. Ikke fordi jeg bryr meg så innmari på egne vegne, men heller på alle sine vegne. Selvsagt reagerer også jeg på kommentarer jeg får som jeg føler er urettferdig, og selvsagt ønsker jeg av og til å forsvare meg. Så slik sett bryr jeg meg jo. Ofte føler jeg det handler mer om nettopp det, at det er urettferdig og feil, heller enn at jeg bekymrer meg over hva andre mener om meg.

    Vi kan ikke slutte å snakke om ting dere. Vi må faktisk bry oss, ikke bare om oss selv, men om hverandre. For om det skjer med meg er jeg definitivt ikke alene, såpass unik er jeg faktisk ikke.  Om mine tanker, blogginnlegg og mine ord kan hjelpe andre til å få det bedre, så er det faktisk verdt det. At jeg skriver om temaer som er viktig for meg handler faktisk ikke om at jeg bryr meg så jævlig mye om hva andre mener om meg, men om at jeg synes det er feil på generelt grunnlag. At jeg synes det er viktig å snakke om. Vi kommer ikke langt her i verden om vi alle bare stikker hodet i sanden og tenker mest på oss selv. Vi kommer ikke langt om vi slutter å bry oss!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 23
    Aug 2017
    8:14 am

    Mer kroppspress er nok løsningen…

     

    Overskriften er skrevet med verdens største ironi, bare så vi har gjort det klart en gang for alle. Om du ikke har fått den med deg så har treneren Cornelis Elander uttalt at han mener vi trenger MER kroppspress for å forstå at vi har godt av å spise sunnere og bevege oss mer. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle skrive noe om denne saken. Ikke fordi jeg ikke har sterke meninger om saken (for det har jeg virkelig) men rett og slett fordi jeg er DRITT LEI. Dritt lei folk som ikke forstår hva kroppspress egentlig er. Dritt lei folk som skal fortelle overvektige av overvekt er usunt som om de ikke vet det selv (vi har faktisk også speil). Dritt lei folk som ikke forstår at det å gå ned i vekt kan være en kompleks prosess for mange, og at det ikke hjelper å trykke den overvektige ned gang på gang. Dritt lei folk som mener man fremmer overvekt fordi man deler bilder av seg i sosiale medier når budskapet er noe så enkelt og vanskelig som å elske seg selv uansett hvordan man ser ut.

    NEI, vi trenger virkelig ikke MER kroppspress, da har man bomma helt på hva kroppspress faktisk er. Kroppspress er ikke fokus på trening og sunt kosthold. Kroppspress er et usunt press om å se ut som et gitt, urealistisk ideal. Et press som å ha en “perfekt kropp”, et press som gjør at du sammenligner deg med andre og føler du kommer til kort. Det er følelsen av å ikke være bra nok, at man er mindre verdt pga hvordan kroppen ser ut. Kroppspress handler om hvordan kroppen ser ut, og ikke om hvordan man har det i kroppen sin. Kroppspress er overhode ikke en god ting, og Elander skriver jo selv: … det er helt klart at det såkalte kroppspresset som så mange liker å snakke om i hvert fall ikke har resultert i så mange flere tynne kropper. Nei, det er helt riktig! Så hvorfor i all verden vil du da ha enda mer kroppspress når det hittil ikke har virket?

    Elander kommer også med andre (i mine øyne idiotiske) påstander som at overvekt og fedme er blitt den nye normen og at overvekt hylles… Det er bare så utrolig feil. Jeg tørr faktisk påstå at det er svært få overvektige som blir hyllet fordi de er overvektige. De fleste overvektige blir hyllet fordi de, i en syk verden med mye kroppspress, tørr å være seg selv. Tørr å poste bilder av seg selv der magen synes, tørr å smile og le og leve livet. For det er det mange som ikke tørr! Tror virkelig noen at man får kjempegod selvtillit at å hele tiden få høre hvor feit man er? Det virker som om mange tror at fremgangsmåten for å få noen til å gå ned i vekt er å rakke ned på dem, komme med stygge kommentarer og bombradere dem med perfekte kropper for å vise dem hvordan de burde se ut. For mange har det helt motsatt effekt. Dårlig selvtillit og forakt for seg selv forsvinner ikke automatisk med kiloene. Personlig har jeg så mye mer tro på å løfte folk opp, få folk til å jobbe med hodet og forstå at de er GODE NOK, uansett hvordan kroppen ser ut. For det er hvem man er som PERSON som faktisk betyr noe. Det er et så mye bedre utgangspunkt for å kunne ta tak i livsstilen sin!

    Jeg kjenner meg heller ikke igjen når Elander mener det er LITE fokus på trening og sunt kosthold idag. Virkelig? Jeg føler nemlig jeg blir bombadert med det, for å ikke snakke om alle de som skal fortelle meg at overvekt ikke er sunt. Vi ser stadig artikler i media om hva vi skal spise, hva vi ikke skal spise, nye trenddietter, hvordan vi skal bli smartere, hvordan vi kan få flat mage uten å trene og jeg vet ikke hva. Jeg tror folk blir lei. Jeg tror folk blir så lei og forvirret over alle de motstridende rådene såkalte eksperter gir at det rett og slett blir lettere å ta seg en sjokolade. Selv om vi vet det er usunt. En undersøkelse utført av Mills og Respons Analyse (takk til CasaKaos som nevnte denne i sitt blogginnlegg som jeg anbefaler dere å lese) viser av 8 av 10 nordmenn mener det er forvirrende at ulike eksperter gir motstridende råd om hva som er sunt og usunt. Over 80% av både menn og kvinner føler det blir for mye fokus på slanking og dietter i Norge. Sier ikke det ganske mye?

    Det er viktig å ha fokus på trening og sunt kosthold, det er viktig å vite om farene ved å være overvektig. Jeg er enig i at overvekt og fedme er en problem som må tas tak i, men det gjøres ikke ved å skape mer kroppspress. Det gjøres ikke ved å gjøre mat og trening så komplisert og skrive så mye om det at folk rett og slett blir lei. Hvorfor kan vi ikke heller bygge opp fremfor å rive ned? Gi overvektige som vil ned i vekt mer selvtillit og enkle kostholdsråd, fremfor å fortelle dem hvor udugelige og late de er? Hvorfor kan vi ikke akseptere at vi alle er ulike, alle har forskjellige kropper, og at idealkroppen ikke eksisterer? Er ikke det et mye bedre utgangspunkt?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage