• 18
    Jun 2018
    4:48 am

    Jeg gjør stadig den samme feilen

     

    God morgen dere. Ny mandag og ny uke står for trappene. Det er litt blåmandag for min del, jeg har sovet utrolig dårlig inatt og våknet opp både kvalm og litt uggen. Satser på at det går seg til utover dagen idag, men dette er jo en utmerket måte å øve seg litt på dette med mental tankegang. Det er nemlig utrolig lett for meg å finne unnskyldninger for både å droppe trening og spise usunt når jeg er trøtt og har sovet dårlig. Så idag skal viljestyrken få kjørt seg litt, og det gjør meg faktisk mer bevist på det å skrive det her på bloggen også. Idag setter jeg nemlig også igang med å jobbe mot nye mål med tanke på kosthold og trening. Dessverre har jeg atter engang klart å begå den samme feilen som jeg “alltid” begår når jeg er flink med trening og kosthold, og jeg forstår ikke hvorfor jeg “aldri” lærer? Tror det er utrolig lett å glemme, men dette må jeg ta tak i.

    Den største feilen jeg begår når jeg setter meg litt hårete mål, som nå nettopp med 16 dagers utfordringen, er nemlig det at jeg ikke planlegger hva som skal skje etterpå. Når jeg når målet, eller kommer til datoen for målet, så glemmer jeg (ofte, ikke alltid, litt har jeg lært!) å ha en plan for hva som skjer etterpå. Det skjedde nå etter 16 dagers utfordringen, og det var også dette som skjedde da jeg endelig nådde minus 60 kg målet mitt tilbake i 2013. Man opplever på mange måter en tomhet og tenker “hva gjør jeg nå da?”. Man har hatt noe konkret å jobbe mot så lenge, og brått er man der, uten å ha tenkt over hva som skjer videre. Etter legetimen falt jeg helt sammen og har ikke trent en eneste dag siden det. Det er selvsagt helt i orden å ta en liten deload etter noe sånt (det sugde faktisk energi ut av meg), men brått ser man jo hvor skjøre disse nye vanene er. Selv om man har gjort det før. Dette er jo en evig reise, det er jo ikke slik at når man når destinasjonen så er man ferdig og kan slappe av resten av livet. Satt på spissen selvsagt. Med andre ord, jeg må bli bedre på å sette meg nye mål, eller flere mål om du vil. Ihvertfall nå i starten. For meg er mål en utrolig fin måte å holde fokus. De kan være intense og hårete, eller litt mer langvarige, men uansett er det fint å ha noe konkret å jobbe mot.

    Så nå har jeg fått en liten påminnelse, og dermed har jeg satt meg nye mål. Ikke bare et, men flere! Jeg liker å jobbe utifra datoer, og det første målet går nå frem til 7 juli da bestis skal feire bursdagen sin. Deretter er det startdatoen for ferien i september som gjelder. Jeg skal selvsagt dele disse målene med dere også, men idag er første prioritet å lage med seg mat på jobben, kutte litt ned på pepsi max og karbohydrater igjen og få i meg nok vann. Det er en fin start på en blåmandag synes jeg. Vi kan alle gjøre feil, men det viktigste er å ikke la seg stoppe av dem, men heller prøve å lære. Jeg HAR heldigvis blitt bedre på dette, selv om det kanskje ikke virker slik akkurat nå. Dessuten tar jeg meg selv i dette mye kjappere nå enn jeg gjorde for noen år siden, og det er jo ofte det det handler om. Å være mer bevist på de “fellene” man går i.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 29
    Apr 2018
    6:49 am

    Noen tanker om slankeoperasjon

     

    God morgen alle sammen. Jeg sitter her med kaffekoppen min før jeg skal på jobb idag. Formen er endelig brukbar igjen, og jeg kjenner jeg gleder meg til å være i bevegelse igjen. Det er så utrolig typisk å bli syk når man endelig føler man har kommet igang igjen, men trikset er bare å kjøre på videre som om ingenting har hendt så fort man er frisk igjen tenker jeg. Så det er faktisk min plan! Følelsen jeg sitter med i kroppen nå etter en uke på sofaen er ikke akkurat bra, men samtidig setter jeg pris på den også. Den viser at jeg faktisk liker det jeg driver med om dagen med tanke på trening og kosthold. Etter en så lang dårlig periode som jeg har hatt så trengs den følelsen.

    Uansett, det jeg egentlig ville skrive om idag er noen tanker rundt slankeoperasjon. Som dere vet er det dette jeg har krysset av for, og det er 8 ukers ventetid for å få svar fra lege. Så jeg har fremdeles noen uker igjen. Inntil videre gjør jeg så godt jeg kan på egenhånd. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg om det er dette jeg går for. Nå om dagen samler jeg erfaringer fra mennesker rundt meg, jeg er med i noen grupper på facebook hvor mange deler sin erfaring, og jeg vil snakke med både lege og kirurg før jeg i det hele tatt tar en avgjørelse. Det sitter fremdeles litt langt inne å ta en operasjon. Gamle følelser som skam og håpløshet kommer til overflaten nå og da, og man må jo selvsagt også vurderer risikoene ved det. Samtidig ser man at de fleste som tar operasjonen ville gjort det samme igjen, til tross for de plagene de får. For det er så mye bedre enn alternativet.

    Jeg meldte meg som sagt inn på et par grupper på facebook hvor folk deler erfaringene sine. Jeg tenkte det var greit å høre fra andre i samme situasjon og se litt hvilke spørsmål mange sitter med. Etter å ha vært på disse gruppene noen uker så kjenner jeg at meningen min rundt det at slankeoperasjon burde være siste utvei er enda sterkere. At det er viktig at man må igjennom noen kurs og snakke med fagpersoner FØR man får “lov” å ta en slik operasjon. At man burde innføre lære om ernæring i skolen og begynne utdanning av mennesker fra tidlig alder er vel kanskje det beste tiltaket vi kan gjøre for å bekjempe fedme i fremtiden. Jeg vil ikke gå inn i detaljer på ting jeg har lest, men jeg blir overrasket over de type spørsmålene som blir stilt. Hvor stressa folk blir over helt normale ting som man strengt tatt burde vite dersom man virkelig har prøvd å slanke seg og gå ned i vekt tidligere. Nå snakker jeg faktisk ikke om kunnskaper jeg har fordi jeg er Personlig Trener, men mer normale ting som at grovt brød er sunnere enn loff (dette er kun et random eksempel).

    I mange av tilfellene ser jeg at media faktisk har skylden, for det er faen i meg ikke rart man blir forvirret til tider. Det kan jeg faktisk bli selv når jeg leser ting, men jeg prøver å ta meg i det, og faktisk undersøke saken. Vi lever tross alt i en verden hvor noen karakteriserer banan som godteri og dermed usunt… Forstå det den som kan. Når jeg skriver dette mener jeg overhode ikke å henge ut personer i disse gruppene eller fremstille meg selv som jævlig smart. Jeg synes forøvrig det er bra at man har slike forum hvor man faktisk kan spørre! At man faktisk søker kunnskap og kan få hjelp av andre i en sårbar situasjon. For meg sier det bare litt om at vi kanskje må prioritere og jobbe enda hardere med å opplyse mennesker FØR det går så langt at man vurderer en operasjon. Luke ut dårlig informasjon fra mediene og fremme kritisk tenkning. Sørge for at man faktisk må gjennom en prosess dersom man vurderer operasjon så man faktisk vet hva man begir seg ut på.

    Jeg forstår at folk blir desperate og ønsker å ta saken i egne hender fremfor å vente på helsevesenet, men personlig kjenner jeg at jeg er glad jeg har gått igjennom denne lange prosessen. Om jeg endelig ender med operasjon har det tatt over et år fra jeg startet, og det tror jeg er en god ting. Man får vært på kurs med andre, snakket med fagfolk, får hjelp til kosthold og trening, den erfaringen tror jeg virkelig er gull verdt. Jeg klarer ikke å forstå at noen tørr å operere seg i utlandet, jeg vet nesten ikke om jeg tørr i Norge engang! Det er bare meg og min personlige mening selvsagt, alle må gjøre det som føles riktig for sin egen del. Dersom jeg velger operasjon så vil jeg være 100% forberedt på det jeg skal igjennom, 100% innstilt på å gjøre jobben som kreves. For jeg har virkelig fått en større forståelse for hvilken jobb det faktisk er. Det er ikke en operasjon som løser alt, det gir deg bare et ekstra verktøy for å faktisk få det til. Det forsto jeg nok ikke tidligere da jeg var så imot slankeoperasjon. Samtidig står jeg for det jeg sa for noen år siden, at en slankeoperasjon burde være siste utvei. Min mening er at man burde ha prøvd det meste annet først, rett og slett fordi den erfaringen er så utrolig viktig. Det er den forsåvidt uansett om man tar operasjon eller ikke, og først og fremst så må man jobbe med hodet. Om man ikke gjør det så tror jeg sjansene for å lykkes med en operasjon ikke er like store. Det finnes selvsagt unntak, men dette er som sagt bare mine tanker.

    Dette ble kanskje et rotete innlegg, og jeg kunne garantert skrevet MYE mer, men da tror jeg vi bare blir sittende her. Nå skal jeg bruke tiden fremover på å fokusere på trening og kosthold, og nyte livet. Søke mer informasjon, snakke med mennesker og ta den avgjørelsen som er riktig og viktig for meg. For hva andre måtte mene om valget mitt er ikke interessant, det er faktisk bare jeg som skal leve i denne kroppen. Tusen takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 28
    Dec 2016
    12:07 pm

    Mitt produkt som PT er ikke kroppen min

     

    Det jeg selger deg som PT er min kompetanse og evne til at du når dine mål, ikke min fysikk.

    Det er en frase jeg får høre hele tiden, nemlig det at som PT så er produktet jeg selger min egen kropp. Hvordan kan jeg da forvente at noen skal velge meg som PT når jeg selv er overvektig? Vel, tydeligvis kan jeg forvente det med tanke på at jeg allerede nå er fullbooket til langt ut i mars, og strengt tatt har jobbet med dette siden 2014. For det andre er jeg overhode ikke enig i at jeg “selger kroppen min” bare fordi jeg er personlig trener. Jeg er ikke kroppen min, uansett om jeg veier 50 kg eller 140 kg. Jeg kan forstå forvirringen blant enkelte, for hvordan skal man velge PT om man ikke kan velge de utifra hvordan de ser ut? I teorien er det enkelt ikke sant? Velg en PT med en fysikk så lik den du selv ønsker å oppnå, og dermed går det strake vegen!

    Vel, det funker kanskje i teorien, men i praksis? At en PT har en god fysikk selv er ikke nødvendigvis det samme som at de har evnene til å få DEG ditt DU vil. At en PT klarer å trene deg selv er ikke det samme som at han/hun klarer å trene andre. Det er faktisk to ganske forskjellige ting å trene på egen hånd og skulle trene, pushe og korrigere teknikken til andre. Kanskje har de blitt i god form ved hjelp av øvelser du synes er noe herk? Kanskje er de blitt i form ved å trene 7 dager i uka og spise torsk og brokkoli, noe du strengt tatt ikke har noen interesse av? Hva da om den personlige treneren mener det er eneste veien til drømmekroppen? For det er jo slik de har kommet i form! Med andre ord, det er ganske mange faktorer som spiller inn når det gjelder å være en dyktig personlig trener, og så og si ingen av disse faktorene er avhengig av hvor god fysikk man har. Med dette mener jeg SELVSAGT IKKE at alle personlige trener som ser bra ut ikke kan trene andre! Overhode ikke, det er utrolig mange dyktige, og godt trente personlige trenere der ute. Jeg prøver bare å vise at en veltrent PT ikke automatisk betyr en god PT.

    Jeg mener nemlig at det jeg selger som PT er min kunnskap og utdannelse, kompetanse, medmenneskelighet og evnen til å legge opp treningen på en måte som passer deg. Jeg er der for å hjelpe deg nå DINE mål, for å hjelpe deg unngå skader, for å hjelpe deg finne treningsgleden. Evnen til å formidle, motivere deg til å ta en siste repetisjon, og pushe deg det lille ekstra er heller ikke avhengig av hva vekta mi viser. Ingenting av det er avhengig av hvordan kroppen min ser ut. Min evne til å hjelpe andre nå sine treningsmål avgjøres ikke utifra hvor flat magen min er, eller hvor spretten rumpa er. Hva om mine personlige mål med trening er helt ulike dine? Jeg personlig har for eksempel aldri drømt om å ha sixpack. Jeg er rett og slett ikke villig til å gjøre det som trengs for å få det, og jeg personlig synes ikke det er så fint. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke har kunnskapen til å hjelpe deg med å nå sixpack målet, bare fordi jeg ikke ønsker det for min egen del 🙂 Heldigvis får jeg daglig tilbakemeldinger fra både kunder og følgere på at jeg motiverer og gjør mye bra for andre kun ved å være meg selv, og det betyr utrolig mye. Det får meg til å ville bli enda bedre.

    Madelen sin fantastiske fremgang er ikke et resultat av hvordan jeg ser ut som PT, men hennes ståpåvilje og min kunnskap.

    Når det er sagt så er det helt i orden om ikke alle vil ha meg som personlig trener. Det er noe hver og en må avgjøre for seg selv, personlig trening er tross alt personlig, og det er noen man går bedre med enn andre. Det er helt normalt vil jeg påstå, og dermed synes jeg det blir veldig feil å si at som personlig trener så selger jeg kroppen min. Jeg ER ikke kroppen min, mine kunnskaper og personlige egenskaper avgjøres ikke utifra om jeg veier 60 kg, eller om jeg ser ut på en bestemt måte, og jeg må innrømme det provoserer meg. Vi er tross alt også normale mennesker selv om vi er personlige trenere, og akkurat som kundene våre har vi også ulike mål. Vi har også ulike utfordringer som vi må takle, akkurat som alle andre. 2016 har ikke vært mitt beste år, noe jeg også har skrevet en del om her på bloggen. Det har påvirket både min egen livsstil, helsen min, og min egen fremgang. Det er utrolig kjipt, men det betyr ikke at all kunnskapen min forsvinner, det betyr ikke at jeg ikke kan hjelpe andre. På mange måter tror jeg faktisk det gir meg enda mer kunnskap til å hjelpe andre med å nå sine mål, og for meg er det det en personlig trener skal gjøre.

    En ting er uansett sikkert, og det er at som PT så vil aldri produktet jeg tilbyr hovedsaklig være kroppen min. For å bli en bedre PT vil jeg søke mer kunnskap, ta flere kurs og lære mer, ikke jobbe for å få den perfekte rumpa eller den mest markerte ryggen (selv om man selvsagt kan lære av det også). For min fysikk er irrelevant når jeg skal hjelpe andre med å nå sine mål, de er ikke meg, og det som funker/ikke funker for meg er ikke det samme som for alle andre. Når det er sagt gleder jeg meg max til et nytt år med nye målsetninger og muligheter nå, og jeg gleder meg til å dele veien videre med dere!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 27
    Aug 2016
    6:31 am

    Dragen ankommer AFPT Convention

     

    God morgen dere!

    Jeg gikk og la meg altfor tidlig igår, og da jeg våknet følte jeg meg ganske mye bedre. Derfor har jeg tatt valget om å stikke til AFPT Convention og joine Julie idag. Vi får se hvor mye jeg orker, men dette skjer kun en gang i året og det er så mange fine folk jeg har lyst til å møte der. Så får vi se hvor langt formen holder, jeg vet med meg selv at jeg blir gal av å ikke prøve, så jeg foretrekker å heller dra hjem igjen om det ikke går. Flere som føler det slik? Dessuten, jeg kan jo ikke frarøve AFPT gjengen en sjanse til å møte Dragen, kan jeg vel? Med andre ord forventer jeg rød løper og full applaus når jeg ankommer sånn passe fashionably late, haha! Neida, jeg bare tuller.

    Dessverre gikk jeg glipp av flere foredrag jeg gjerne ville høre igår, som Treningsfrue og Silje Mariela, men jeg får med meg både Ian og Inger, samt Alan Aragon idag for å nevne noe. Sjekk gjerne ut programmet HER! Så litt ny kunnskap skal jeg nok klare å suge til meg om kroppen bestemmer seg for å samarbeide. Nå er bagen pakket med både hverdagstøy, treningsklær og litt finere klær, og jeg skal kjøre oppover. Følg meg gjerne på snapchat utover dagen, jeg skal oppdatere dere så godt jeg kan. Ha en aldeles strålende dag dere!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage
    Vil du spørre meg om noe? Send sms til 59444404! *29 kr pr mottatt melding

  • 23
    Aug 2016
    4:48 am

    Hands on my booty

     

    Jeg hadde helt glemt hvordan det var å være støl!

    Igår var første dagen på nytt treningsprogram, og allerede i dusjen etter økta begynte jeg å merke at lårene stivnet. Det er da du bare vet det kommer til å bli en fantastisk dag dagen etterpå, og mens jeg skriver dette kan jeg konkludere med at jeg fikk helt rett! Jeg kjørte øvelsene goblet squat, hip thrusth, kickback, pushups med strikk, kettlebell swing og markløft med kettelbell før jeg avsluttet med intervaller i roing. En helt fantastisk bra økt, og jeg kjenner jeg gleder meg til den neste allerede, har en følelse av at den blir hakket mer intens.

    Jeg går litt hardere inn om dagen for å få inn mine egne treningsrutiner igjen, men idag morges måtte kroppen ha litt mer hvile. Jeg lå rett ut med feber og mageproblemer i hele går kveld, og jeg er egentlig ganske uggen enda. Krysser fingrene og bare håper det gir seg litt utover dagen idag så jeg kan kjøre på igjen imorgen, jeg hater å være syk og måtte avlyse ting. Jeg skulle jo egentlig startet med timene mine på Sporty24 igår. Både SportyCurves og SportySpinn sto egentlig på planen. Sistnevnte er vanlig spinning, mens SportyCurves er mage/rumpe/lår konseptet mitt 🙂

    Jeg gleder meg til å komme igang med disse timene igjen så vi får krysse fingrene for neste uke. Siden The Glute Guy (altså Bret Contreras) skal forelese under AFPT Convention så kanskje jeg plukker mer meg noen nye tips også? Jeg synes rumpe og lår trening er utrolig morsomt, mest fordi beina er noe vi jenter faktisk er ganske sterke i fra før. Samtidig er det utrolig hvor mye sterkere man kan bli også når man lærer seg å bruke rumpa riktig. Rumpetrening kan også forebygge både rygg og kneskader, så det handler ikke bare om det estetiske. Ikke at jeg sier nei til en velformet bakende om jeg kan få det, men for min del handler ihvertfall ikke trening kun om utseende, men også styrke og velvære 🙂 Helt til sist, trenger du en skikkelig gladsang til neste gang du skal trene rumpa? Om du ikke har hørt den offisielle Bootybuilder sangen enda så anbefaler jeg deg å legge den til spillelisten din

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage
    Vil du spørre meg om noe? Send sms til 59444404! *29 kr pr mottatt melding