• 8
    Mar 2018
    9:54 pm

    Kvinnedagen – ikke bare for deg og meg

     

    Nå kommer dette innlegget noe sent, men jeg har allikevel lyst til å skrive noen ord om kvinnedagen. Jeg mente for noen år tilbake at kvinnedagen var oppskrytt, at vi ikke trengte en kvinnedag. Vi kvinner hadde jo like rettigheter som menn, så hva var egentlig problemet? Heldigvis ser jeg annerledes på ting nå. For selv om kvinner kan stemme og mange rettigheter er vunnet er det fremdeles mange kamper igjen å kjempe. Om ikke for oss her i Norge, så for mange kvinner i mange andre lang. Kvinner som fremdeles ikke har stemmerett, som fremdeles blir tvangsgiftet, som blir voldtatt og mishandlet på daglig basis, og som er redusert til en manns gjenstand for å nevne noe. Det er viktig at vi husker at kvinnedagen er for dem også, og at vi må kjempe for alle kvinner. Ikke bare kvinner her i Norge. Det er viktig at vi husker at kvinnedagen ikke er til for at vi skal få gratulasjoner fra menn, roser på gaten og 50% avslag på sminke i nettbutikkene. Dette er satt på spissen selvsagt, but still…

    Når det er sagt så har vi fremdeles litt å jobbe med her i Norge også føler jeg, det kan jo ikke være slik at fordi andre har det verre så skal ikke vi bry oss om våre utfordringer. Selv om det virker som mange mener det. En ting jeg skulle ønske vi kunne tenke mer på er hvordan nettopp vi kvinner behandler andre kvinner. På kvinnedagen er det også viktig at vi jobber med oss selv, for hvordan kan vi endre et dårlig syn på kvinner om vi selv er med på å bidra til det? Vi kvinner får høre at vi sminker oss for mye, sminker oss for lite, er for tykke, for tynne, for positive, at vi tar for lettkledde bilder, at vi tar feil valg, at vi har feil klesstil og ja… her kan man fortsette i det uendelig. Felles for dette er imidlertid at mange av kommentarene kommer fra andre kvinner. Selv om mannfolka også har en del å jobbe med når det gjelder å respektere kvinner, så har faktisk vi kvinner det også. For hvordan kan vi rope opp om at kvinner må få gå lettkledde på byen uten å bli voldtatt, når “vi” (altså de kvinnene som gjør det) samtidig kritiserer kvinner nettopp for å gå lettkledd? Hvordan kan vi kreve at menn skal respektere kvinner om ikke kvinner respekterer andre kvinner? Merk, det handler ikke om at man ikke kan være uenige, men man kan allikevel respektere at andre velger andre veier.

    Det er fremdeles mye å ta tak i på mange områder, og jeg opplever heldigvis at mange kvinner faktisk blir mer beviste. Ikke minst takket være kampanjer som #metoo. Synes jeg det fremdeles tar litt av noen ganger? Ja, uten tvil. Jeg er jo med i en stor feminist gruppe på Facebook og det er ikke mye man skal si før man får en gjeng ildsprutende drager etter seg om man er litt uenig eller har et litt annet syn på ting. Så feministbevegelsen i seg selv har nok en del å jobbe med. Feminisme skal være for alle, men jeg skal helt ærlig innrømme at det ikke føles slik. Noen ganger føles det som om man velger et kvinnedominert yrke, velger å være hjemme med barna eller deler lettkledde bilder av seg selv så er man imot likestilling og likeverd. Noe jeg mener er noe forbanna tull.. Med det mener jeg selvsagt ikke at man ikke kan være uenige og diskutere med andre kvinner, jeg håper dere ser forskjellen. Samtidig synes jeg det handler om å støtte opp, heie på, og backe andre kvinner, selv om man ikke nødvendig alltid er enige med hverandre. Respektere at vi alle er forskjellige, at vi alle har ulike idealer og at det ene ikke er bedre enn det andre. Bare annerledes.

    Med det sier jeg gratulerer med Kvinnedagen, uansett om du har gått i tog eller ikke. Uansett hvilket politisk parti du støtter (eller ikke støtter). Uansett om du er hjemmeværende eller i en lederstilling. Jeg håper vi alle tenker på hvor langt vi har kommet, og hvilke kamper som fremdeles gjenstår. Ikke bare her i Norge, men for kvinner over hele verden. Ha en fin kveld videre!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 8
    Mar 2017
    9:55 am

    Happy Women`s Day

    “Well behaved women rarely makes history”

    8.mars, kvinnedagen. En dag jeg for noen år siden mente vi ikke trengte lengre. Kvinner er jo likestilte med menn, hva er alt maset om? Ordet feminist hadde for meg en sur ettersmak. Feminister, det var slike rødstrømper som skriker om hvor fæle menn er. Som vil at kvinner skal ha alle fordeler som menn, men som fremdeles krever særbehandling på områdene som gagner dem. Som henger seg opp i det jeg anså som små bagateller fremfor å konsentrere seg om de viktige tingene. Hva jeg mente de viktige tingene var på den tiden kan jeg egentlig ikke svare på. Det eneste jeg husker er at jeg følte det var mye rop og skrik om filleting så fort det var snakk om feminister. Kvinner som hatet menn liksom.

    Heldigvis har synet mitt blitt noe endret siden den gang. Selv om vi har oppnådd mye for kvinners rettigheter så er det fremdeles en lang vei å gå. Andre steder blir en kvinne fremdeles ansett som mannens eiendom, hun blir steinet dersom hun blir voldtatt og hun har rett og slett ingenting å si. Her i Norge har vi kommet litt lengre, men vi har fremdeles ting vi må jobbe med. Kvinner tjener fremdeles mindre, kvinner må ofte jobbe dobbelt så hardt for å bli godtatt som menn, og vi møter ofte på et kvinnesyn som rett og slett hører hjemme i middelalderen. Ikke minst blir kvinner utsatt for trakassering så og si daglig, og dersom vi sier ifra om det er vi bitchy hurper som trenger å få pikk.

    Bildet fra innlegget “How to not get raped” tidligere i sommer.

    Vi har en amerikansk president som mener det er helt greit å “grab them by the pussy”. Vi har en politiker her i landet som har skjenket en mindreårig jente og hatt sex med henne, men som fremdeles får beholde jobben. Menn slår konene sine og får strafferabatt pga “berettighet harme”. Vi lever i et land hvor to menn kan dope ned og voldta en kvinne mens de både filmer og tar bilder, uten å bli dømt for det. Hvor mange kvinner ikke engang tørr å anmelde voldtekt fordi de møter spørsmål om hva DE hadde på seg, hvor mye DE drakk og hvorfor de ikke tok bedre forhåndsregler. Som om det er deres feil at en mann ikke tar nei for et nei. P.S. Er du usikker? Alt annet enn et ja betyr nei.

    Med instagramkontoen Assholesonline viser Linnea Claeson på en brilliant måte trakassering som mange kvinner møter daglig, denne anbefaler jeg alle å følge. Her legger hun ut alle slibrige tekstmeldinger og henvendelser hun får, hvordan hun svarer på dem og ikke minst svarene hun får tilbake. Seksuell trakassering er fremdeles et alvorlig problem, og mange kvinner får slengt etter seg at de må “tåle en spøk” om de reagerer. Nå anser jeg meg selv som kanskje laidback når det kommer til sex, kropp og nakenhet, men tingene jeg leser på denne kontoen gir meg gåsehud, og ikke på en positiv måte.

    Selv om jeg ikke lengre tror feminister er kvinner som hater menn så mener jeg fremdeles mange misforstår hva feminisme egentlig handler om. Jeg hevder ikke at jeg har fasiten, men for meg handler feminisme om likestilling, retten til å leve livet slik man ønsker. For meg handler det om at kvinner skal ha alle de samme mulighetene som menn, men også at vi skal få ta de valgene som passer oss. Mange ganger føler jeg dette blir litt glemt og det tror jeg er noe av grunnen til min egen motvilje om å kalle meg feminist. Responsen Emma Watson fikk etter en shoot for Vanity Fair viser dette i så altfor stor grad. Hun ble beskyldt for å ikke være feminist fordi hun viste brystene på et bilde. For meg blir det helt latterlig… Kvinner er kvinner verst, og dessverre er dette en STYGG tendens hos mange feminister som jeg rett og slett ikke forstår. Selv om vi kvinner skal ha like muligheter, så må vi også få ta egne valg. En kvinne som velger å være hjemmeværende husmor kan like gjerne være feminist som en kvinne i en lederstilling. En kvinne som velger å vise kroppen sin på sosiale medier kan være en feminist på lik linje med en som bære religiøse plagg eller symboler, eller på lik linje med en kvinne som gjør verken eller.

    Feminisme er ikke et sett lover og regler som kvinner skal leve under. Feminisme skal være like muligheter for ALLE, like muligheter og rettigheter uansett om du er homofil, heterofil, fattig, rik, handikapet, undervektig, overvektig eller transperson (sånn for å nevne noe). Det blir så feil når kvinner skal se ned på andre kvinner som velger å være hjemme med barna sine. At kvinner skal se ned på andre kvinner som velger å vise kropp på sosiale medier, eller kvinner som velger å for eksempel å jobbe som stripper fordi de faktisk liker det. Feminister kjemper for at vi kvinner skal ha rett til å bestemme over egen kropp, men bare innenfor de rammene som er godkjent på forhånd. Å vise seg halvnaken på sosiale medier er ikke innenfor de rammene om noen lurer. Ofte føler jeg feminisme blir noe helt annet enn at alle skal ha like muligheter, rettigheter og egne valg. Det blir mer en moralpreken, og den tendensen liker jeg ikke.

    Når det er sagt har jeg uten tvil endret synet mitt på feminisme, og det er ingen tvil om at vi fremdeles har en kamp å ta. Ikke bare for kvinner her i Norge, men også for kvinner over hele verden. Selv om vi har oppnådd mye, har vi fremdeles mye igjen. Det er mange forskrudde kvinnesyn der ute, mye urettferdighet, mye forskjellbehandling, og selv om mange kvinner føler vi er likestilte så er det tydelig mye mer som må jobbes med.

    Gratulerer med kvinnedagen! Use it well!
    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 8
    Mar 2016
    11:08 am

    Nye tanker om Kvinnedagen

    For noen år siden mente jeg vi ikke trengte en kvinnedag. Mener jeg det fremdeles?

    Jeg innrømmer gjerne at jeg har miksede følelser rundt Kvinnedagen. Jeg føler feil saker prioriteres, og ofte virker det mer som om noen kvinner skal fortelle andre kvinner hva som er den riktige måten å være kvinne på. Vi skal bli fortalt av vi burde ønske å jobbe fulltid, at vi burde ønske å komme inn i mannsdominerte yrker og at vi burde ønske å være ledere. Mange kvinner opplever å bli sett ned på pga yrkesvalget, eller fordi de velger å bli hjemmeværende. Det synes jeg er utrolig trist. Kvinnedagen kunne vært en så bra greie, men for meg ender det ofte opp med å bli litt motsatt.

    Samtidig er jeg veldig enig i at vi faktisk trenger en Kvinnedag, for kampene er enda ikke vunnet. Selv om jeg må påstå jeg synes det er utrolig trist at vi i det hele tatt trenger en egen Kvinnedag i 2016. Selv om vi har en kvinnedag så burde vi hver eneste dag kjempe for de viktige kampsakene våre. Samtidig er det viktig å også vende blikket ut fra oss selv, og se på hvordan kvinner behandles i andre kulturer. Det er fremdeles kvinner som ikke kan gå uten en mannlig følgesvenn, som blir steinet dersom de blir voldtatt, som får kjønnsorganene sine lemlestet og som er fritt vilt dersom de skulle gjøre noe som anses som usømmelig. Det er viktig at vi husker på disse kvinnene også. Selv om vi har mange saker å kjempe for her i Norge, så føles de ofte små sammenlignet med andre land og kulturer.

    Det betyr ikke at vi må slutte å kjempe våre kamper av den grunn, men det er viktig å se hele bildet. For det er ikke greit at vi kvinner blir gjort til objekt, det er ikke greit at vi blir tillagt en verdi utifra hvor fast rumpa er eller hvor flat magen er. Det er ikke greit at vi blir nedvurdert på en stilling fordi vi muligens ønsker oss barn en gang, eller at vi blir nedprioritert fordi vi er gravide. Det er mange saker som kan nevnes, og det er mange som idag skriver artikler og bloggposter som er bedre enn mine idag.

    Jeg har uansett endret mening, vi trenger virkelig en Kvinnedag. Uansett hva jeg måtte tenke om feminisme i seg selv så ser man at kampen enda ikke er vunnet, og at en felles front faktisk kan utrette mye. For bare noen år siden forsøkte Høyre og KRF å innføre reservasjonsrett i abortloven, slik at fastleger kunne nekte å henvise til abort selv om kvinnen ønsket det. Med andre ord et stort tilbakesteg for selvbestemt abort. Dette ble endret takket være store protester på blant annet kvinnedagen. SÅ vi må uten tvil fremdeles passe på og kjempe våre kamper, uansett hvor inderlig vi skulle ønske vi hadde kommet lengre.

    For vi har kommet langt, og mange kamper er vunnet, men det er fremdeles mange viktige igjen. Ikke bare her i Norge, men også i resten av verden. Nå er det på tide å si takk til de som har kjempet før oss og overta stafettpinnen. Selv om dette er noe vi må jobbe med hver dag, så er Kvinnedagen der for å få opp øynene på de som mener Kvinnedagen er unødvendig. Jeg er ihvertfall glad jeg har åpnet øynene.