• 12
    Oct 2017
    4:55 am

    Når pupper blir en trussel mot likestilling

     

    God morgen dere! Jeg kjenner det er litt for tidlig for min del, men det er bare å klistre på seg smilet og komme seg avgårde. Jeg har butikksjef opplæring om dagen, og det er blitt noen lange dager, men herregud så morsomt det er! Dette er noe jeg synes er så utrolig gøy og motiverende, og jeg elsker å få muligheten til å utvikle meg selv videre, virkelig! Så da holder man jo ut noen lange dager, og så tar jeg det heller litt med ro til helgen som kommer. Da har jeg litt velfortjent fri! Balanse og alt det der, dere kjenner greia.

    Så, over til overskriften. Igår var det jo den internasjonale jentedagen, noe jeg må innrømme jeg ikke satt meg så veldig inn i. Ikke fordi jeg ikke mener det er viktig, men fordi jeg var opptatt med andre ting. Igår la jeg også ut noen sminkesnapper fra badet, iført BH, noe som jeg vil påstå er ganske så naturlig, synes ikke dere? Der endte jeg opp med å få en shitstorm uten like, for hvordan kunne jeg vise frem kløfta på selveste jentedagen? I tillegg fikk jeg de sedvanlig snappene fra det mannelige kjønn som mente jeg burde legge ved flere slike bilder.

    De aktuelle “puppebildene” fra snapchat storyen min (helenedrage)

    Altså, dette forundrer meg dere, helt ærlig. Mannfolka er jo et kapittel for seg selv, der blir jeg ikke så veldig overrasket lengre. Selv om man skulle tro de aldri hadde sett en pupp tidligere, men noen er kanskje bare ekstra glad i det. Ikke vet jeg. Jeg forundrer meg imidlertid over disse damene som mener at det å vise kløft på snapchat (en kløft som strengt tatt er kanskje naturlig når man står på badet og sminker seg, og som heller ikke var drøy i mine øyne) er helt forferdelig på selveste jentedagen. Det å derimot slenge stygge kommentarer og kritisere en annen jente for de valgene hun tar, det er imidlertid helt greit. Hva skjedde med girl power og det å stå sammen? Jeg synes dette fenomenet er veldig merkelig… Feminister kjemper jo også for at kvinner skal ha like rettigheter som menn og kunne velge sin egen vei, men om en kvinne VELGER å være hjemmeværende husmor eller strippe så er faen ikke det greit heller. For da er man ikke takknemlig for likestillingen, eller noe sånt… Jeg har aldri helt forstått det poenget om jeg skal være helt ærlig, og har meldt meg ut av den debatten for lenge siden…

    Nå var ikke akkurat snappene mine igår noe politisk statement, det var kun for å vise frem sminken min, og da kom det litt pupp med. Ærlig talt, er det virkelig en big deal? Vi må da virkelig ha kommet lengre enn at toppen på en kløft er noe vi skal slå ned på? Pupper er naturlig, noen synes det er pent og se på, og andre ser ikke poenget med at de synes. Det er selvsagt helt i orden. Jeg MÅ heller ikke vise frem kløfta (den kommentaren kommer garantert), men igår var dette noe jeg ikke tenkte på overhode. Jeg prøvde bare å en fin selfie med sminke og da kom kløfta med da. Big fuckings deal. Pupper var ikke fokuset mitt overhode. Skal man bruke argumentet om kvinners likestilling, jentedagen eller lignende så synes jeg kanskje man skal tenke mer på hvordan man snakker til og om andre jenter, for jeg er ganske sikker på at slike dager handler om å løfte kvinner og hverandre opp, og ikke prøve å dytte de ned fordi de gjør noe som man mener er upassende. Over og ut!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 8
    Mar 2016
    11:08 am

    Nye tanker om Kvinnedagen

    For noen år siden mente jeg vi ikke trengte en kvinnedag. Mener jeg det fremdeles?

    Jeg innrømmer gjerne at jeg har miksede følelser rundt Kvinnedagen. Jeg føler feil saker prioriteres, og ofte virker det mer som om noen kvinner skal fortelle andre kvinner hva som er den riktige måten å være kvinne på. Vi skal bli fortalt av vi burde ønske å jobbe fulltid, at vi burde ønske å komme inn i mannsdominerte yrker og at vi burde ønske å være ledere. Mange kvinner opplever å bli sett ned på pga yrkesvalget, eller fordi de velger å bli hjemmeværende. Det synes jeg er utrolig trist. Kvinnedagen kunne vært en så bra greie, men for meg ender det ofte opp med å bli litt motsatt.

    Samtidig er jeg veldig enig i at vi faktisk trenger en Kvinnedag, for kampene er enda ikke vunnet. Selv om jeg må påstå jeg synes det er utrolig trist at vi i det hele tatt trenger en egen Kvinnedag i 2016. Selv om vi har en kvinnedag så burde vi hver eneste dag kjempe for de viktige kampsakene våre. Samtidig er det viktig å også vende blikket ut fra oss selv, og se på hvordan kvinner behandles i andre kulturer. Det er fremdeles kvinner som ikke kan gå uten en mannlig følgesvenn, som blir steinet dersom de blir voldtatt, som får kjønnsorganene sine lemlestet og som er fritt vilt dersom de skulle gjøre noe som anses som usømmelig. Det er viktig at vi husker på disse kvinnene også. Selv om vi har mange saker å kjempe for her i Norge, så føles de ofte små sammenlignet med andre land og kulturer.

    Det betyr ikke at vi må slutte å kjempe våre kamper av den grunn, men det er viktig å se hele bildet. For det er ikke greit at vi kvinner blir gjort til objekt, det er ikke greit at vi blir tillagt en verdi utifra hvor fast rumpa er eller hvor flat magen er. Det er ikke greit at vi blir nedvurdert på en stilling fordi vi muligens ønsker oss barn en gang, eller at vi blir nedprioritert fordi vi er gravide. Det er mange saker som kan nevnes, og det er mange som idag skriver artikler og bloggposter som er bedre enn mine idag.

    Jeg har uansett endret mening, vi trenger virkelig en Kvinnedag. Uansett hva jeg måtte tenke om feminisme i seg selv så ser man at kampen enda ikke er vunnet, og at en felles front faktisk kan utrette mye. For bare noen år siden forsøkte Høyre og KRF å innføre reservasjonsrett i abortloven, slik at fastleger kunne nekte å henvise til abort selv om kvinnen ønsket det. Med andre ord et stort tilbakesteg for selvbestemt abort. Dette ble endret takket være store protester på blant annet kvinnedagen. SÅ vi må uten tvil fremdeles passe på og kjempe våre kamper, uansett hvor inderlig vi skulle ønske vi hadde kommet lengre.

    For vi har kommet langt, og mange kamper er vunnet, men det er fremdeles mange viktige igjen. Ikke bare her i Norge, men også i resten av verden. Nå er det på tide å si takk til de som har kjempet før oss og overta stafettpinnen. Selv om dette er noe vi må jobbe med hver dag, så er Kvinnedagen der for å få opp øynene på de som mener Kvinnedagen er unødvendig. Jeg er ihvertfall glad jeg har åpnet øynene.