• 19
    May 2018
    8:42 pm

    Tivoli i sola

     

    Jeg håper dere har kosa dere i sola idag? Her i Fredrikstad har vi fremdeles strålende vær, og etter en hektisk dag på jobb var det så deilig å komme ut på verandaen. Vi er litt sent ute med å “åpne” verandaen for i år så ting er ikke helt på plass, men det skal virkelig prioriteres fremover. Jeg har innsett at jeg faktisk må finne på ting og nyte selv om jeg jobber helger. Det er blitt en tendens at jeg bare kommer hjem og slapper av, noe som selvsagt også er greit. Samtidig føler jeg ofte at jeg går glipp av ting, at det kun blir jobb. Så idag gjorde vi noe med det, utsatte middagen og dro bort på håndball cupen i Kongstenhallen etter en drink på verandaen. Pappa er jo håndball trener og laget hans spilte kamp der ikveld.

    Etter en herlig serier med 2 mål stakk vi innom tivoli på veien hjem. Herregud, jeg har helt glemt hvor moro det faktisk er! Jeg fikk dratt med meg både Mats og Lillebror på Te-koppene (skrives det slik?), det var så utrolig moro. Jeg hadde helt glemt hvor mye fart det er i den karusellen, merker det nesten i magen enda. Det er så viktig å bare kunne ha det gøy, tørre å være barnslig og spontan. Det blir til at jeg lurer litt på hvorfor jeg ikke gjør slike ting oftere? Tror jeg blir litt for fornuftig til tider, og vegrer meg litt for å dra på slike ting. Det ender jo veldig ofte opp med å være verdt det!

    Barnslig sa du? Så absolutt, og stolt av det, haha! Uansett, det har vært en kjempefin kveld, uten tvil, og jeg håper det blir flere slike spontane kvelder denne sommeren. Vel, det SKAL bli flere, for dette er virkelig noe jeg vil bli bedre på. Det er så verdt det, selv om jeg kanskje blir litt trøtt imorgen. Satser på at alle de flotte kundene mine piffer meg opp uansett. NÅ skal jeg imidlertid finne sengen etter en deilig dag i sola. Sov godt da!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Mar 2018
    9:56 am

    Veien videre

     

    Heisann, er dere klare for helg? Det har vært litt stille hos meg de siste dagene, det har rett og slett vært en hektisk uke. Heldigvis ble det ene kurset mitt avlyst idag, dermed får jeg en “avslappende” dag på kontoret istedet. Altså hjemmekontoret. Uka har gått med på møter i Gøteborg og det siste start kurset i Moss. Det ble brått veldig mye som skjedde på en uke, og altfor mange tanker i hodet samtidig. Idag merker jeg at jeg er rett og slett utslitt. Utslitt, men fremdeles overraskende positiv. Jeg er blitt bedre på å prioritere, og akkurat nå må jeg bare prioritere Beastmode V.3.5, så får jeg ta tak i de andre tingene litt etter litt. Jeg har jo en tendens til å la en ting ødelegge for alt annet, og det prøver jeg å jobbe med unna nå. Ikke la det få for mye energi og altfor mange tanker, men heller godta at sånn er det akkurat nå. Så får jeg gjøre noe med det jeg kan gjøre noe med. Tålmodighet er vel kanskje min største utfordring, ting skal helst skje med en gang, så jeg prøver å ta meg sammen der.

    Jeg har nå tatt et valg om veien jeg skal gå videre med tanke på start kurset, men jeg føler meg ikke helt klar for å dele tankene mine der enda. Men det kommer, garantert. Jeg må bare få samlet meg litt først. Som dere vet har denne prosessen vært tøffere enn jeg trodde den kom til å bli, men samtidig utrolig fin. Denne prosessen har virkelig åpnet øynene mine på mange måter, og dermed føler man seg jo litt mer sårbar også. Man må endre litt syn på ting, og innse at ting blir bra til sist. Selv om det kanskje ikke blir helt på den måten man hadde tenkt i utgangspunktet. Nå skal jeg altså bruke dagen på å samle meg litt, jobbe videre med prosjektet mitt og prøve å få hverdagen min opp og gå igjen. Jeg vet jo tross alt hvordan jeg skal gjøre det når alt kommer til alt. Noen ganger må man bare prioritere litt.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 19
    Mar 2018
    10:34 pm

    Fake it til I make it

    -sponset skjørt-

    Åh, denne bloggingen dere. Selv om jeg har vært butikksjef i snart 6 måneder så får jeg ikke helt kabalen til å gå opp, og dermed blir det av og til litt sene innlegg. Mandager pleier å være rolige dager, men idag smalt det virkelig. Brått ble det to timer overtid og hele dagen min ble forskjøvet. Nå er det heldigvis utrolig moro med kunder som vil ha nye klær og masse folk i butikken, så jeg klager egentlig ikke. Istedet må man bare gjøre det beste ut av situasjonen, og det er vel egentlig det jeg har bestemt meg for på generell basis også. Nå har jeg på mange måter latt meg være lei meg og utenfor en god stund, ikke pushet meg selv så mye, men heller tenkt en god del. Det tror jeg absolutt jeg har hatt godt av på noen måter.

    Dagens vibe!

    Nå merker jeg imidlertid at det er på tide å slutte å bare tenke, og istedet sette ting litt ut i livet istedet. En av mine store utfordringer er nettopp det med at ikke alt må være perfekt for at det skal være bra. Det er noe jeg stadig minner andre på, men som jeg suger på å gjennomføre selv. Kanskje det er en liten følge av at jeg er utdannet PT og slike ting, men jeg tar meg stadig i det. Sier at jeg ikke trener enda jeg faktisk får til 2-3 økter pr uke. Det teller liksom ikke fordi det ikke er så gjennomført og intenst som tidligere. Hvor idiotisk er ikke det? Nå har jeg noen andre utfordringer også altså, men jeg tenker at jeg kan ikke la noen områder av livet mitt ødelegge for alt det andre. Det er på tide å fake it til you make it rett og slett. Det er lov å være deppa og lei, jeg håper ingen tolker det på noen annen måte. JEG merker imidlertid at det er på tide med noen positive endringer, og et sted må man bare begynne. For meg begynner det idag, sakte men sikkert, og det føles faktisk veldig bra.

    Jeg sier ikke at det aldri blir dårlige dager, tårer og dumme tanker, men jeg må ta et valg om å ikke la de overskygge alt annet. Gjøre så godt jeg kan, innse at litt faktisk er mer enn bra nok. Så får jeg takle de tungene tingene når de kommer fremfor å tenke på dem mange uker i forkant. Jeg vil tilbake til livet mitt igjen, tilbake til mer energi og positive tanker, og noen ganger må man kanskje tvinge det litt frem i en periode. Brått vil det nok føles mer naturlig igjen, for det er jo den positive personen jeg egentlig er føler jeg selv ihvertfall.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 9
    Feb 2018
    10:54 pm

    “Men er du egentlig lykkelig?”

    “Everyone you meet always asks if you have a career, are married or own a house as if life was some kind of grocery list.
    But no one ever asks you if you are happy”

    Dette sitatet leste jeg på Facebook for en stund tilbake, og jeg har faktisk tenkt en god del på det. For det ligger faktisk noe i det. Vi får ofte spørsmål om hvordan det går, og de aller fleste tenker da på ting som karriere, kjæreste, barn og materielle gode. Det blir som en liste som skal sjekkes av, punkt etter punkt, og klarer man å fullføre listen, da har man rundet spillet. Eller noe. Ikke vet jeg, jeg er foreløpig langt unna å ha fullført den listen, haha! Men er egentlig alle disse tingene verdt noe om man ikke er lykkelig? Min erfaring tilsier ihvertfall at det ikke er de menneskene som utad virker som mest vellykket som er de lykkeligste. (Sier ikke at alle vellykkede mennesker ikke er lykkelige, men det er ikke nødvendigvis alltid en sammenheng). Jeg tror man har lett for å tro at man blir lykkelig dersom man har fint hus, fin bil, kone/mann, barn, god jobb og alt det der, men er det egentlig det som er viktig når alt kommer til alt? Det blir litt som når man tror at bare man går ned de 10-15 kiloene så vil man bli selvsikker og like seg selv, for så å oppdage at et dårlig selvbilde ikke kureres ved slanking.

    Samtidig har vi også svært vanskelig for å tro at mennesker som lever utenfor samfunnets normer faktisk er lykkelige og trives med livene de lever. Vi har vanskelig for å tro at en overvektig person faktisk er fornøyd med seg selv, at noen som bare leier ikke ønsker å kjøpe hus, at en som er singel trives alene eller at et par ikke ønsker seg barn. For det passer ikke inn i denne mentale listen som man hele tiden jobber mot.Vi spør egentlig aldri om hvordan noen egentlig har det, og om noen skulle si at “jeg har det ikke bra”, vet vi egentlig hvordan vi skal respondere? Jeg synes ihvertfall det kan være vanskelig for man vet ikke hvor man skal starte rett og slett. Hvor mye kan man si, hvor mye burde man si, hva burde man råde folk til? Det er vel derfor man ikke stiller spørsmålet oftere vil jeg tro. For det er ubehagelig å være sårbar. Det tror jeg vi alle har fått merke på kroppen, og derfor er det nok lettere å spørre om denne “handlelisten” med hus, barn, økonomi, fremfor det som egentlig kanskje betyr mest. Om vi er lykkelige. For når alt kommer til alt, er det ikke det som teller? Hva hjelper vel en fin bil om motoren ikke fungerer tenker nå ihvertfall jeg.

    Jeg tror ihvertfall vi alle har godt av å snakke litt mer om følelser og det som faktisk skjer rundt oss, enn kun de materielle tingene. Nå er det selvsagt ikke slik at alle bare er opptatt av det materielle, men jeg tenker litt slik selv. Hvor ofte snakker jeg med de rundt meg som jeg bryr meg om om hvordan de egentlig har det? Kanskje ikke så ofte som jeg burde? Det er ihvertfall noe å tenke på synes jeg.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Nov 2017
    10:18 am

    Jeg har ikke tid til å hate meg selv

    -Sponset kjole-

    Det er ikke alltid lett å være i sosiale medier og stikket hodet frem. Nå snakker jeg ikke om de tingene som mange kanskje først tenker på, dette med nett troll og hets. Idag tenker jeg mer på ting som at folk tror det de vil tro om deg uansett hvor mye hvor mye du sier noe annet, og det at folk trekker rare konklusjoner utifra det du gjør. Ofte er det konklusjoner som overhode ikke har noe hold i virkeligheten. Jeg aner ikke hvor ofte jeg får høre “teorier” om hvorfor jeg la ut det bildet, om at jeg sikkert er usikker på meg selv fordi jeg tar bilder der jeg viser mye hud, eller hva jeg egentlig mente med den setningen. Noen mener vist de har “knekt koden” og jeg er vist både nedlatende mot overvektige og egentlig dypt ulykkelig og usikker ifølge noen. Ofte føler jeg faktisk disse tingene er mer slitsomme enn netthets, det er jo tross alt ikke hyggelig å stadig få beskjed om at man er slik og slik, og man selv føler det overhode ikke stemmer. Særlig når det er på bakgrunn av en enkelt setning eller et eneste bilde.

    Noen ganger får disse menneskene meg til å føle at jeg burde hate meg selv. At jeg burde være misfornøyd med kroppen min, at jeg slå meg selv ned for alt jeg ikke får til. At jeg lever i fornektelse og egentlig burde innse hvilket forferdelig menneske jeg er som bare lurer meg selv. Heldigvis går det fort over, for vet dere hva? Jeg har faktisk ikke tid til å hate meg selv. Livet mitt, det skjer faktisk her og nå. Det skjer ikke kun når jeg ser det magiske tallet på vekta, når jeg passer inn i en gitt størrelse, når jeg oppnår et stort mål, eller når jeg lykkes. Det skjer også når jeg mislykkes, når jeg ligger på sofaen med Pepsi Max og dropper treningsøkta, eller når jeg må opp en størrelse i overdeler på jobben fordi puppene mine har vokst. Livet skjer både når det er oppturer og nedturer, positive og negative perioder, og det livet dere? Det går faktisk altfor fort, og jeg akter ikke å kaste bort et eneste sekund mer på å hate meg selv. Det har jeg gjort i nok år allerede.

    Jeg kaller dette bildet “Kunsten å smile og elske dette bildet selv med dobbelthake”

    Opp igjennom årene har jeg møtt mange mennesker som virkelig har satt sine spor. Det er utrolig trist når jeg hører om kvinner som har hatet kroppen sin (og seg selv) i store deler av livet, og jeg tenker bare at det er ikke verdt det. Det å hate seg selv, sammenligne seg med andre og slå seg selv ned for alt man IKKE får til. Det bringer oss ingen vei, det bidrar ikke til noe positivt, og som regel fører det ikke til en endring. Med det mener jeg ikke at vi ikke skal være realistiske, at vi ikke skal sette oss mål og prøve å bli bedre. Det handler mer om å sette pris på det man har, her og nå, mens man jobber for å komme seg videre. Dessverre synes mange dette er utrolig vanskelig å forstå. Det er derfor jeg må fortsette å prate om det.

    For jeg ønsker virkelig å gjøre en forskjell. Jeg ønsker å få folk til å se alle sine gode egenskaper, og innse at kropp og utseende faktisk ikke er alt. At selv om vi ikke får til alt og noen ganger går på trynet så er det faktisk helt greit. At å hate seg selv sjeldent utgjør en positiv forskjell for noen, og at livet faktisk er altfor kort til å slå seg selv ned for alt man ikke klarer. Det går fint ann å like seg selv slik ting er nå selv om man ønsker å bli bedre. Det ene utelukker faktisk ikke det andre. Klarer du å vri hjernen din rundt det tror jeg man kommer langt. Livet dere, det skjer nå, og jeg tror det blir mange som sitter på gamlehjemmet og angrer på at vi ikke nøt livet mer om vi ikke snart klarer å snu denne trenden.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 6
    Sep 2017
    8:49 am

    Livet rusler videre

     

    Hvordan starter man egentlig et innlegg etter gårsdagen? Skal man gå rett tilbake til antrekk, oppussing av soverom og nye innkjøp, eller blir det helt feil? Jeg aner ikke dere, jeg vet bare at hverdagen og livet generelt rusler videre. Selv om man føler mest for å ligge i sengen og gråte så er ikke det meg. Jeg kjenner på de vonde følelsene enda, men for min del må jeg bare fortsette. Finne løsninger, finne glede i hverdagen (som denne bloggen) og gjøre det beste ut av det. Det ligger i min natur å tenke løsninger og nye veier å gå, og det er nettopp det jeg må gjøre. Jeg setter enorm stor pris på alle som har tatt seg tid til å skrive noen ord det siste døgnet, dere er virkelig gull verdt. Psyke er fremdeles et stort tabu å snakke om, og det fikk jeg virkelig merke igår. Jeg tar imidlertid selvkritikk på at noen detaljer kanskje kunne vært droppet. De som imidlertid mener det er “dårlig gjort” å si A og ikke B kan ta seg en bolle. Det må være lov å dele tanker og vanskelige tider, uten å fortelle absolutt alt. Jeg kan imidlertid berolige dere med at jeg og Mats har det helt fint, så det dreier seg ikke om det til dere som var bekymret 

    Så, hva skjer nå? Jo, livet går videre. Jeg står opp, trener, drar på jobb, blogger og det meste jeg gjør på en vanlig dag. Planlegger innhold til dere her på bloggen, koser meg med Gaia og besøker familie. Jeg må bare tro at det er en mening bak det hele, og ikke bare en syk spøk for å se hvor mye et menneske tåler, haha! Når man får ting litt på avstand er det også lettere å se løsninger og ikke krisemaksimere som jeg helt klart har en tendens til. Jeg får bare ta selvkritikk der, men det er litt slik jeg er som person. Jeg ser uante muligheter, eller ingen i det hele tatt. Hadde det kun vært denne ene tingen så ville det nok ikke vært så ille, men som sagt ble det den berømte dråpen som fikk begeret til å flyte over.

    Så med det går jeg tilbake til hverdagen og prøver så godt jeg kan på de måtene som føles riktig for meg. Jeg vil igjen oppfordre alle som har vonde og destruktive tanker de ikke føler de kan takle til å be om hjelp. Snakk med noen, enten det er proffesjonelle eller noen du stoler på. Det er faktisk helt normalt å ha vonde og tunge dager, det har vi alle av og til, men hos noen vedvarer følelsene og man ser ingen utvei. Alle reagerer forskjellig og alle trenger ulike ting, så igjen vil jeg minne om at å be om hjelp er alltid en styrke, aldri en svakhet.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 22
    Jul 2017
    6:19 am

    Deilige sommerdager

    -Inneholder reklame-

    Nyter dere sommeren til det fulle?

    Det prøver ihvertfall jeg på, selv om det også er mye jobbing om dagen. Jeg skal jo ikke ha ferie før midten av august, og det er selvsagt i det mest hektiske jobbeuka mi at sola virkelig kommer. Er det ikke typisk? På torsdag var det jo strålende vær så jeg dro med meg både mann og hund ut på hytta til mormor rett etter jobb. Jeg har hatt lyst til å bade i en halv evighet, men med alt som har skjedd i det siste har det liksom aldri blitt noe av. På torsdag var endelig tiden inne for årets første bad i Norge, og det skuffet absolutt ikke! Jeg er jo badeløve av dimensjoner og kunne lett bare blitt der i flere timer. Vannet var jo overraskende deilig og skikkelig avkjølende, så mulig det blir en gjentagelse idag.

    Bikini fra Change Lingerie // Sarong herifra (30% avslag)

    Her prøver jeg ihvertfall å få så mye ut av sommeren som mulig, og det føles faktisk lettere nå som vi er inne i den nye leiligheten. Ting er så mye mer i nærheten, og det er utrolig deilig. Denne helgen er det jo Månefestivalen her i Fredrikstad, og etter jobb idag skal vi gå bort i Gamlebyen, ta en øl og føle litt på livet. Imorgen har jeg en etterlengtet fridag så vi skal nok finne på noe spennende da også! (I tillegg kjører jeg klessalg igjen på søndag, følg med på snapchat for mer info der). Jeg føler meg helt ærlig litt utenfor om dagen, jeg føler jeg altfor lenge har fokusert på uviktige ting istedet for å faktisk senke skuldrene og ta livet litt som det kommer. Igår fikk vi en beskjed som egentlig er kjempekoselig, men jeg ble rett og slett litt lei meg… Noen ganger føler jeg at jeg henger etter, at jeg på en måte kom sist i en eller annen slags kø. Det er en ganske kjip følelse jeg ikke helt får taket på, og jeg vet heller ikke helt hvor reel den er. Dette virker sikkert veldig kryptisk, men jeg klarer ikke forklare den nærmere akkurat nå.

    Noen ganger må man nok bare prøve å finne ut av ting på egen hånd, kjenne litt på følelsene, og gjøre endringer deretter. Jeg vet ikke helt om den følelsen jeg har om dagen er reel, eller om jeg bare er sliten og derfor overreagerer litt. Det skjer nemlig det også av og til. At jeg egentlig er fornøyd med hvordan ting er, men så gjør andre det annerledes og da begynner jeg å tvile. Noen som kjenner seg igjen? Jeg finner imidlertid nesten alltid tilbake til min vei, og noen ganger tror jeg det er bra å faktisk få en liten oppvekker og tenke over hvilken vei man faktisk går.

    Med det tror jeg at jeg avslutter før det blir altfor kryptisk og spekulasjonene begynner å fly, haha! Jobb venter idag også gitt, så stikk innom om du er på Nordby da vel. Alltid koselig å hilse på dere som følger meg, og i sommer har jeg jo fått hilst på så mange av dere. Jeg digger det!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 21
    Oct 2016
    7:41 am

    Outfit for friday

     

    “Endelig helg” – fredagens mest brukte setning!

    For det er virkelig deilig når det endelig er helg, ikke sant? Helgene mine er blitt så og si hellige den siste perioden, det er bare så fantastisk å ikke ha noen planer og bare kunne kose seg med ting man har mest lyst til. For min del går disse helgene som regel bort i trening, avslapping, turer i skogen, kaffe/vin med venner, og litt opprydding som vi sjeldent rekker i en hektisk uke. Jeg føler rett og slett at jeg setter så uendelig mye mer pris på disse rolige helgene etter at vi flyttet til Fredrikstad. I en periode føltes det som alt var jobb 24/7 og det tok meg litt tid å innse hva som faktisk er viktig for meg. Det er på en måte kjipt at man må havne så langt nede før det går opp igjen, men til syvende og sist vil jeg absolutt si det er verdt det.

    Den siste tiden har jeg tenkt mye over dette med å gjøre ting som gir deg glede kontra å gjøre ting fordi du føler du må. Flink pike syndrommet sitter ganske sterkt hos meg, og jeg vet at jeg stiller altfor høye krav til meg selv. Krav som både er for krevende og ikke minst urealistiske. Alt planlegges ned til minste detalj, og når det ikke funker, vel da er alt bortkastet og man føler seg mislykket. Jeg er ganske så sikker på at mange av dere kjenner dere igjen der?

    Antrekk: Sko fra DNA (gamle) // Veske fra Morris // Leggings, tskjorte og lookalike skinnjakke fra Zizzi.

    Derfor er dagens lille oppfordring fra meg å senke kravene. Ta deg noen minutter og prøv å finn ut hva som er viktig for deg, hva savner du i livet ditt slik ting er nå? Da jeg gjorde dette fant jeg ut at det å ha fri til å gjøre “mine ting” var noe jeg virkelig savnet, og som kanskje var viktigere for meg enn mye annet. Da var ikke gjort på fem minutter, men om du tørr å være ærlig med deg selv så blir det ihvertfall litt lettere å jobbe mot en litt annerledes hverdag fremover 🙂 Selv prioriterer jeg oftere enn før å ikke ha noen planer etter jobb slik at jeg kan komme rett hjem og få gjort mine ting.

    Jeg merker at slike øvelser og metoder for å få litt mer orden på tankene er noe som interesserer meg stort om dagen, synes dere også det er interessant? Isåfall har jeg en del øvelser jeg kunne tenke meg å dele med dere som har hjulpet meg mye den siste tiden. Idag er imidlertid planen å la alle ting ligge, komme meg ut i skogen med Gaia og begynne på et spill jeg har gledet meg til i evigheter. Rett og slett fordi jeg kan, og fordi verden ikke går under om jeg ikke får tatt tak i To Do listen min akkurat idag.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 21
    Sep 2016
    2:28 pm

    Stabilitet, hverdag og tid til seg selv 

     

    Halvveis i uka allerede, hva skjer?

    Her begynner hverdagen å gå mer og mer i rutine, og det går unna. Jeg høres skikkelig gammel ut når jeg sier det, haha, men jeg synes hverdagene bare flyr forbi. Helgene går jo enda kjappere, men da føler jeg i det minste jeg får gjort NOE. I ukedagene rekker jeg omtrent ikke å puste engang, og leiligheten ser ut som den har vært utsatt for en liten lokal orkan eller noe. Jada, det er vel ingen som angret på at de ikke ryddet nok da de var yngre? Idag er det faktisk bare noen dager til jeg drar til Frankfurt med jobben, og både dagen idag og torsdagen er stappfulle.

    Det føles heldigvis som om livet stabiliserer seg litt mer om dagen, og jeg får brukt mer tid på ting som faktisk er viktig, istedet for å bruke masse tid på ting som strengt tatt ikke er så viktig. Gav det mening egentlig? Bare det å komme seg hjem rett etter jobb, og faktisk ha litt tid på kvelden er ganske magisk for å være helt ærlig. Selv om jeg ikke føler at jeg får gjort så mye så gir det allikevel en helt annen ro, ikke minst kommer jeg meg i seng til rimelig tid, haha. Nok søvn har overraskende mye å si for hverdagsformen så det er ganske høyt på prioriteringslisten.

    Antrekk fra Zizzi Nordby // Blå tskjorte med sølvskritt // Olabukse i modellen Amy

    Idag venter PT kunder på meg på Sporty24 etter jobb, mens imorgen, torsdag, skal jeg delta på et event på Change Østfoldhallen. Det er både høstmesse og 10 årsdagen til Change, og dermed får dere 25% på hele butikken, og hele 30% på mine favoritter 😀 Så det er bare å komme, jeg vil være der fra rundt klokken 17.00 og utover kvelden. Hadde vært superkoselig å hilse på noen av dere altså, jeg er ganske hyggelig altså!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage
    Vil du spørre meg om noe? Send sms til 59444404! *29 kr pr mottatt melding

  • 19
    Sep 2016
    6:11 pm

    Du vinner aldri ved å gi opp

     

    Velg heller å lære så du kan bli bedre til neste gang!

    Den første dagen i en ny uke her snart over. Her ringte klokken kl 05.00 som vanlig så jeg rekker trening før jobb. Forrige uke var en skikkelig bra treningsuke for min del, og jeg skal selvsagt videreføre den suksessen. Nå vet jeg litt mer om hva som skal til, og hvordan jeg skal løse ting så jeg får gjennomført ting på best mulig måte. Forrige uke fant jeg for eksempel ut at det fungerer best å lage mat for morgendagen med en gang jeg kommer hjem fra jobb, og ikke 30 min før jeg skal legge meg. Jeg fant også ut at det lønner seg å være på trening litt før 06.00 så jeg rekker både oppvarming og en liten avslutning før jeg kommer meg i dusjen. Ikke de største tingene, men i en hektisk hverdag kan det faktisk ha ganske mye å si for hvordan dagen blir.

    Jeg elsker denne sportsbagen med plass til absolutt alt, særlig når man glemmer håndkle! (adlink)

    Idag var det imidlertid ingen verdens ting som fungerte, og på et tidspunkt hadde jeg lyst til å dra hjem og bare legge meg! Det startet med at jeg forsov meg og måtte stresse avgårde. For meg er det den verste måten å starte dagen på. Deretter nektet bilen å starte, og da den endelig startet hadde 10 minutter til forsvunnet, i tillegg måtte jeg fylle bensin. Heseblesende inn på trening var det bare å gjennomføre det jeg rakk før en deilig dusj endelig sto for tur. Det var da jeg oppdaget at jeg hadde glemt håndkle og såpe… Etter å ha lånt litt såpe og tørket meg med den ene toppen som lå i bagen (den var heldigvis ren) var det bare å få på seg klærne, for så å oppdage et stort hull i blusen. Selvsagt plassert svært så strategisk i utrigningen på blussen. Altså… seriøst?

    Etter den starten ble det ihvertfall ikke verre, og når det er sagt, jeg fikk jo faktisk trent! Det var ikke helt optimalt og jeg rakk ikke alt, men jeg fikk gjort NOE! Jeg kunne jo valgt å gitt opp allerede da bilen nektet å starte, eller enda tidligere da jeg forsov meg, men jeg valgte å dra. Jeg valgte å gjøre litt fremfor å ikke gjøre noe, og jeg valgte å gjøre det beste ut av situasjonen. Å gi opp hjelper jo ikke akkurat, man må bare stå på videre 🙂 Ikke fordi jeg vil skryte av meg selv, men det tror jeg faktisk er en av mine største styrker, nettopp det at jeg ikke gir meg. Jeg har gått på trynet utallige ganger, men jeg reiser meg alltid opp og børster av meg støvet igjen. Det er jeg faktisk ganske stolt av, om det er lov å si det.

    Livet er ikke perfekt dere, og av og til bommer man. Av og til må man også bomme ganske mange ganger før man lærer er ihvertfall min erfaring, men når man først lærer så skal det litt til å gå tilbake igjen. Vi må alle finne våre måter å få hverdags kabalen til å gå opp, men vi må også huske at av og til skjer livet, og da må man gjøre det beste ut av det. Ikke alltid så enkelt, men absolutt verdt det!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage
    Vil du spørre meg om noe? Send sms til 59444404! *29 kr pr mottatt melding