• 14
    Jun 2018
    6:01 am

    Slik gikk legetimen

    -Inneholder reklame-

    Hei dere. Jeg forstår at mange var nysgjerrige på hva som skjedde hos legen igår, det har jeg jo lagt opp til selv tross alt. Uansett, ting gikk slag i slag igår, og jeg rakk rett og slett ikke å oppdatere bloggen. Ny podcast episode derimot fikk jeg lagt ut så noen av dere vet kanskje svaret allerede? Det har vært noen hektiske og slitsomme dager denne uka, og denne legetimen stresset meg nok mye mer enn jeg egentlig trodde. De siste dagene har jeg rett og slett vært skikkelig BITCH mot Mats, han har virkelig fått gjennomgå, men mannen har jo tålmodighet som en engel heldigvis.

    Timen igår var ikke før 13.30 og legen var litt forsinket i tillegg så det var nok av tid til å grue seg på venterommet. Jeg ble sittende å tenke en del mens jeg ventet, og en av tingene som slo meg er at jeg sliter med å identifisere meg som overvektig. Jeg vet jo at jeg er det sånn vektmessig, men det føles ikke slik. Jeg er frisk og rask, jeg har ikke diabetes, høyt blodtrykk,vondt for å bevege meg, eller noen sykdommer/vondter som følge av overvekten. Når jeg er på sykehuset så ser jeg jo andre overvektige som sliter med å bevege seg, som har sykdommer og lignende, og jeg føler meg rett og slett ikke i samme situasjon. Dette er overhode ikke noe vondt ment eller nedlatende mot andre, bare så det er sagt. Jeg er heldig som ikke har noen plager pga overvekt og det håper jeg selvsagt at jeg slipper. Samtidig tror jeg dette med operasjon på mange måter ville vært “lettere” dersom jeg hadde noen sykdommer eller plager. At det da hadde føltes mer som om jeg har en “gyldig” grunn. Det høres sikkert helt vilt ut for noen, men sånn føles det.

    Den deilige kjolen min fra Ellos finnes du her!

    Jeg nevnte dette da jeg kom inn til legen og hun forsto veldig godt tankegangen min. Alt i alt synes hun jeg virket veldig reflektert og hun var enig i mange av poengene mine. Det må jeg innrømme føltes litt bra. Etter å ha fått svar på noen viktig spørsmål rundt graviditet, løs hud og lignende så føltes det helt riktig å be henne sende meg videre til kirurg for operasjon. Operasjon blir nok ikke før til høsten eventuelt, og jeg har selvsagt fremdeles mulighet til å ombestemme meg om det skulle føles helt feil i fremtiden. Akkurat nå føles dette som det mest riktige valget for meg, og med tanke på at jeg fremdeles er ung, frisk, ikke røyker eller drikker noe særlig, og aktiv så gjør det at risikoen for komplikasjoner blir mindre. Argumentet om at operasjon er en risiko synes jeg egentlig blir litt teit, det er alltid risikoer ved operasjoner. Det er risiko ved å få barn også, men man hører ingen si “skal du virkelig ta risikoen ved å få barn, du kan jo adoptere?”. Nå får jeg sikkert mammapolitiet på nakken, haha!

    Forskning viser at det er svært vanskelig å beholde vekta med tradisjonelt vekttap og pr idag er operasjon den beste løsningen. Jeg har gått ned i vekt utallige ganger før, men aldri klart å holde meg der. Så nå føles dette som det riktige valget. Jeg vet at jobben overhode ikke er gjort, etter operasjonen må man jobbe hardt med både mat, trening og ikke minst hodet. Det er utrolig trist at noen mener det er en feig løsning og en lett utvei, men jeg hadde ikke tatt operasjon om jeg følte det var et annet alternativ som gav meg større sjans til å lykkes. Det er lett for folk å sitte utenifra og si at jeg kan jo bare gjøre sånn og sånn, men husk da at jeg faktisk har prøvd det meste fra coach til ulovlige stoffer. Dette handler tross alt om helsa mi, og jeg vil heller ta tak nå, enn å vente til jeg blir syk. Mens jeg venter på henvisning nå så skal jeg fortsette de gode og sunne vanene jeg startet med under 16 dagers utfordringen. Jeg skal fortsette å gå ned i vekt på egen hånd, spiste sunt og ikke minst jobbe med hodet (både alene og med fagfolk). Ting kan som nevnt fremdeles endre seg, og jeg synes ikke det er flaut om jeg brått skulle ombestemme meg. Det privilegiet har jeg heldigvis!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Jan 2018
    7:09 am

    Jeg vil ikke love for mye

    -inneholder reklame for Ellos-

    God morgen dere! Er dere klare for den første ordentlige dagen i det nye året? Det er jeg, og et av mine forsetter er å stå opp når klokka ringer istedet for å ligge og slumre. Jeg har en lei tendens til å sette på klokken litt før jeg må opp, for deretter å slumre akkurat litt for lenge. Det ødelegger litt av søvnen min og er vist ikke så bra for kroppen så da prøver vi noe nytt. Jeg er så klar for et nytt år, samtidig som jeg ikke føler meg klar overhode, haha! Jeg har meld meg inn på et helt nytt treningsenter som ligger 5 minutter fra leiligheten, og er veldig spent på mengden folk som vil møte meg der på tidspunktene jeg kommer til å trene (som blir hovedsaklig på morgenene for min del).

    Jeg går dog ikke igang med trening idag, selv om det kanskje ville vært naturlig for mange. Idag har vi varetelling på jobb, og det betyr jobb fra tidlig morgen til sent sent ikveld. Nå må dere misforstå meg rett, man kan selvsagt trene til tross for det, men jeg vet også at man fort blir ekstra sliten den første uka man skal igang igjen med trening. Derfor velger jeg å utsette det til imorgen, men det betyr ikke at jeg ikke kan starte med andre ting allerede idag! Kostholdet skal på plass igjen i det minste, og her må jeg nok bare bite tenna sammen og faktisk begynne å spise. Den siste tiden har jeg spist 1-2 måltider om dagen, og det sier seg jo selv at energien ikke blir på topp av det.

    Jeg har veldig lyst til å dele alt av planer og fortsetter med dere, men samtidig er jeg litt nervøs for det. Som dere vet har jeg holdt treningen litt for meg selv den siste tiden, og jeg er litt nervøs for å dele igjen. Jeg har tidligere fått mange kommentarer på at jeg “aldri” fullfører ting, jeg føler ofte at jeg burde være bedre og jeg har perioder hvor jeg rett og slett føler meg mislykket. Samtidig føler jeg også at jeg går inn i denne delen av reisen min med et mye sunnere og riktig tankesett enn tidligere. Et tankesett som ikke er alt eller ingenting, men litt mer balansert. Det tror jeg er en god ting! Så jeg har veldig blandede følelser med andre ord. Jeg ønsker ikke å love dere, eller meg selv, for mye denne gangen, men for en gangs skyld være litt mer realistisk. Som dere kanskje vet er jeg en typisk alt eller ingenting person, men denne gangen vil jeg ha en litt annen tilnærming til det hele. Jeg ønsker imidlertid å ta dere med på denne reisen, både her på bloggen og via min podcast!

    Fitbiten skal frem igjen, min absolutte favoritt for litt ekstra motivasjon i hverdagen. Jeg har denne modellen!

    Yes, idag kan dere finne første episode av min nye serie på podcasten min! Jeg har valgt å kalle den “Livsstilsendring – helt ærlig” og første episode kan du høre på HER (ligger også på Itunes). En gang i uka vil jeg dele tanker, følelser, resultater og hvordan uken med livsstilsendring har gått. For det er jo nettopp det det er, selv om jeg har gjort det før. Målet med denne serien er å gi andre forståelse for hvordan det kan være å endre livsstil, hvilke tanker og utfordringer man må takle underveis, tankemønstre som ikke gir mening, men også de gode følelsene som når man ser at det gir resultater. Målet er å kunne inspirere og motivere andre som er i samme situasjon til å forstå at det ikke er umulig, selv om man har disse tankene. Forhåpentligvis kan det bli en fin ting for flere å lytte til, og så får veien bli litt til mens man går rett og slett.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage