• 9
    Feb 2018
    10:54 pm

    “Men er du egentlig lykkelig?”

    “Everyone you meet always asks if you have a career, are married or own a house as if life was some kind of grocery list.
    But no one ever asks you if you are happy”

    Dette sitatet leste jeg på Facebook for en stund tilbake, og jeg har faktisk tenkt en god del på det. For det ligger faktisk noe i det. Vi får ofte spørsmål om hvordan det går, og de aller fleste tenker da på ting som karriere, kjæreste, barn og materielle gode. Det blir som en liste som skal sjekkes av, punkt etter punkt, og klarer man å fullføre listen, da har man rundet spillet. Eller noe. Ikke vet jeg, jeg er foreløpig langt unna å ha fullført den listen, haha! Men er egentlig alle disse tingene verdt noe om man ikke er lykkelig? Min erfaring tilsier ihvertfall at det ikke er de menneskene som utad virker som mest vellykket som er de lykkeligste. (Sier ikke at alle vellykkede mennesker ikke er lykkelige, men det er ikke nødvendigvis alltid en sammenheng). Jeg tror man har lett for å tro at man blir lykkelig dersom man har fint hus, fin bil, kone/mann, barn, god jobb og alt det der, men er det egentlig det som er viktig når alt kommer til alt? Det blir litt som når man tror at bare man går ned de 10-15 kiloene så vil man bli selvsikker og like seg selv, for så å oppdage at et dårlig selvbilde ikke kureres ved slanking.

    Samtidig har vi også svært vanskelig for å tro at mennesker som lever utenfor samfunnets normer faktisk er lykkelige og trives med livene de lever. Vi har vanskelig for å tro at en overvektig person faktisk er fornøyd med seg selv, at noen som bare leier ikke ønsker å kjøpe hus, at en som er singel trives alene eller at et par ikke ønsker seg barn. For det passer ikke inn i denne mentale listen som man hele tiden jobber mot.Vi spør egentlig aldri om hvordan noen egentlig har det, og om noen skulle si at “jeg har det ikke bra”, vet vi egentlig hvordan vi skal respondere? Jeg synes ihvertfall det kan være vanskelig for man vet ikke hvor man skal starte rett og slett. Hvor mye kan man si, hvor mye burde man si, hva burde man råde folk til? Det er vel derfor man ikke stiller spørsmålet oftere vil jeg tro. For det er ubehagelig å være sårbar. Det tror jeg vi alle har fått merke på kroppen, og derfor er det nok lettere å spørre om denne “handlelisten” med hus, barn, økonomi, fremfor det som egentlig kanskje betyr mest. Om vi er lykkelige. For når alt kommer til alt, er det ikke det som teller? Hva hjelper vel en fin bil om motoren ikke fungerer tenker nå ihvertfall jeg.

    Jeg tror ihvertfall vi alle har godt av å snakke litt mer om følelser og det som faktisk skjer rundt oss, enn kun de materielle tingene. Nå er det selvsagt ikke slik at alle bare er opptatt av det materielle, men jeg tenker litt slik selv. Hvor ofte snakker jeg med de rundt meg som jeg bryr meg om om hvordan de egentlig har det? Kanskje ikke så ofte som jeg burde? Det er ihvertfall noe å tenke på synes jeg.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 6
    Oct 2017
    5:08 pm

    Just over here beeing happy

     

    God kveld i stua/soverommet/bilen eller hvor enn du måtte lese dette. Har dere hatt en fin fredag så langt? Min startet altfor tidlig med blodprøver på helsehuset i Fredrikstad, og det er ikke favoritt aktiviteten min for å si det slik! De sliter alltid med å finne årene mine så det er ikke akkurat noe jeg ser frem til, men det gikk overraskende bra idag. Etter det var det rett på jobb og fortsette dagen med mitt flinke team. Jeg dro hjem tidlig for å ha hjemmekontor, og her sitter jeg enda da, haha! Ja, det er mye jobbing om dagen, jeg ser det selv, men det er jo en god del å sette seg inn i. Jo fortere jeg får satt meg inn i det, jo kjappere føler jeg at jeg kan skape gode rutiner. Gir det mening?

    Er ikke dette et herlig bilde? Jeg får mange positive kommentarer om dagen om at jeg stråler, og jeg gjør kanskje det? Jeg føler ting endelig begynner å gå min vei og jeg har tatt noen viktige valg som jeg tror vil gjøre dagene mine bedre på sikt. Nå må jeg bare få litt mer orden i rutinene. Huff, dere er sikkert dritt lei av å høre dette, og vet dere hva? Jeg klandrer dere overhode ikke. Jeg er ganske dritt lei selv, at jeg bare ikke kan gjøre det? Samtidig vet jeg jo at det ikke nødvendigvis er slik det funker, haha! Da ville ting vært ganske mye enklere, men jeg tror det er slik vi lærer når alt kommer til alt. Ved å prøve og feile, og ikke gi opp med en gang bare fordi det ikke går som vi vil den første gangen.

    Med det jobber jeg videre mot målene mine, og forbereder meg på en lang (og forhåpentligvis hektisk) jobbehelg. Det er noe med å jobbe med de forutsetningene man har. Jeg må jobbe annenhver helg, og da hjelper det ikke å klage over det. Da må man heller gjøre det beste ut av det, ikke sant? Ha en fortreffelig helg videre dere, husk å nyte dagene max!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage