• 28
    Oct 2018
    1:16 pm

    Hva er trening for deg?

     

    God søndag dere, har dere hatt en fin søndag så langt? Her har vi heldigvis sluppet unna snøen, men det er brått blitt kaldt som bare det. Dermed må man jo bare komme seg på trening for å holde varmen, ikke sant? Det er en måte å se det på ihvertfall. Som dere vet har jeg ikke vært helt på topp når det gjelder trening den siste tiden. Med den siste tiden snakker jeg vel nesten om det siste året eller to, såpass ærlig må jeg være. Jeg har prøvd å komme igang flere ganger, men jeg har ikke helt fått inn rutinene i kombinasjon med jobb og alt. Kanskje har jeg ikke vært motivert nok, kanskje har jeg gått for hardt ut, noe har ihvertfall gått feil. Så mye må vi kunne si. Nå skal jeg ikke skryte på meg en voldsom motivasjon akkurat nå heller, men det er en del ting som har hendt i det siste som har gitt meg et litt annet syn på ting. En litt annen tankegang om du vil.

    Jeg snakker jo mye om psykisk helse og mental trening her på bloggen i forbindelse med det å like seg selv og skille mellom kropp og person. Det som imidlertid er viktig å huske, og som jeg kanskje har vært litt dårlig på å skrive om i det siste, er viktigheten av fysisk aktivitet for vårt mentale velvære. Altså, jeg snakker om ofte om at vi må være i bevegelse, trene og spise sunt, men trening er også viktig for å få hodet vårt på plass. Det er så altfor mange som tror det at kroppspositivisme handler om å ikke trene og gjøre positive ting for helsa, men dette er jo helt feil i mine øyne. Personlig synes jeg det er utrolig viktig å fremme sunne holdninger til mat og bevegelse samtidig som jeg fremmer det å like seg selv som man er. For meg går dette hånd i hånd, og det ene utelukker så absolutt ikke det andre. For meg endret ihvertfall mye seg når jeg begynte å trene fordi det fikk meg til å føle meg bra, og ikke fordi jeg måtte forbrenne X antall kalorier for at det skulle være “bra nok”.

    Jeg synes også det er litt viktig å påpeke at det heller ikke er noe “galt” i å trene fordi man ønsker å forbedre fysikken og få resultater. Man kan fint like seg selv OG ønske å gjøre endringer. Problemene oppstår når treningen blir en negativ greie i livet ditt, om du føler du MÅ trene sånn og sånn, forbrenne så og så mye for at det skal være bra nok. Misforstå meg rett, trening er ikke like moro hver gang, men jeg merker at med fysisk aktivitet så fungerer hodet helt klart bedre. Det er derfor jeg og Mats ofte går turer når vi har noe viktig å snakke om. Hodet fungerer helt klart bedre da! Jeg skal ikke skrive her og love at nå skal ting endre seg og nå er jeg igang igjen. Det har jeg gjort så mange ganger før. Det jeg kan si er imidlertid at jeg vet hvor mye trening faktisk betyr for meg, og spesielt min mentale helse. Den fysiske også selvsagt, men jeg tror dere forstår hva jeg mener.

    Nå føler jeg endelig at jeg har kommet til et punkt hvor jeg ønsker å fokusere mer på trening. Ikke fordi jeg føler jeg må (som jeg ofte har følt tidligere) men fordi jeg virkelig vil. Jeg har vel aldri vært der at jeg føler en dag uten trening er en dag uten mening, men heldigvis så må man ikke helt ditt for å både få glede og mestringsfølelse. Hva betyr trening for deg?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Jul 2018
    9:45 am

    Hva ukjente mennesker mener er ikke viktig

     

    Idag må vi snakke om noe viktig dere, nemlig det å la ukjente menneskers meninger om deg eller kroppen din ha en påvirkning på livet ditt. Vi lever dessverre i et samfunn hvor “alle” mener de har en rett til å si hva de vil om andre. Hvor kropp og utseende er valutaen for ens egen verdi, og hvor det er verre å være tykk enn å være slem. Heldigvis kan vi gjøre noe med det, ved å innse hva som faktisk betyr noe, og si fuck it til de forbanna kravene vi føler vi må følge. Jeg sier ikke nødvendigvis at det er kjempelett, men det som er verdt å kjempe for er ikke alltid det. Det er imidlertid verdt det til sist. For helt ærlig, hvorfor skal ukjente mennesker som ikke er en del av mitt liv, som ikke bidrar noe til hverdagen min, som jeg ikke engang kjenner, få LOV til å ha en innvirkning på mitt liv og min verdi? Dersom Per (42) sitter i Kristiansand og mener jeg er feit, hvorfor skal jeg la han få påvirke mitt humør og mitt syn på meg selv. Hva betyr vel han for meg? Ingen verdens ting! Det som imidlertid betyr noe er hvordan DU ser på deg selv.

    Så begynn å jobbe med deg selv. Begynn å si pene ting om deg selv, skriv gjerne en liste over alt som gjør deg bra. Og ikke kun fokuser på utseende. Det er viktig å huske dere at utseende vil forsvinne, men den vi er som person vil fortsette å være der. Dessuten, hva hjelper det med en pen bil om motoren ikke fungerer? Lær deg å gi litt faen og sett ting i perspektiv. Om noen kaller meg feit så tenker jeg at om det er det verste de har å si om meg så har jeg kommet ganske langt. Det finnes nemlig langt verre ting enn å være feit. Ikke la totalt ukjente mennesker meninger om deg påvirke din hverdag. De betyr ingenting. De som betyr noe er de du er glad i, venner, familie og kjæreste, og de er garantert ikke venn med deg pga måten du ser ut. Tenk deg om selv, hvorfor er du venn med dine venner? Hvorfor er du sammen med kjæresten din? Er det kun pga utseende? Så om det ikke er det for deg, hvorfor tror du det er slik for alle andre?

    Jeg sier ikke at du ikke skal pynte deg, trene, spise sunt og sminke deg av den grunn, men lær å se din egen verdi uavhengig av utseende. Fortell deg selv at du er bra nok, sett ting i perspektiv. Er det viktigste her i verden å bli pen og slank? At alle skal like deg? Bare innse at du aldri kan gjøre alle fornøyde, men du kan gjøre deg selv fornøyd. Jeg har også mine usikkerheter, men jeg jobber med de hver eneste dag. For det er kun jeg som skal avgjøre hvordan jeg har det den dagen, ingen andre. Jeg er bra nok, uansett hva Per (42) eller Ingrid (26) måtte mene, og det er du også.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 8
    Jul 2018
    11:58 am

    Those summer days

     

    Hei vakre dere! Jeg tok meg litt fri fra bloggen igår rett og slett. Nå på sommeren hvor jeg jobber så mye så er det så deilig å benytte fritiden ute i sola sammen med familie og venner, og jeg håper dere tilgir meg for deg. Idag står kveldsjobbing på planen, og dermed har jeg utnyttet et par timer ute i sola i bikinien. Åh, man må jo bare elske været som er om dagen, herregud så deilig. Bortsett fra de timene jeg er inne på jobb da selvsagt. Da prøver jeg å innbille meg at det regner, haha! Jeg må innrømme at det er hektiske dager for tiden, og som jeg har nevnt tidligere så føler jeg ikke helt at jeg strekker til. Jeg rekker ikke å henge med en haug med venner, feste til sola står opp, tilbringe tid med familien og lage alt det innholdet til sosiale medier som jeg ønsker. Antagelig (definitivt) stiller jeg nok for høye krav til meg selv, og nå om dagen lar jeg meg nok også påvirke en del av det jeg ser i sosiale medier. Festivaler, båtturer, konserter og fester med venner.

    Det virker jo som alle bare har fri og nyter sommeren, mens jeg må jobbe, jobbe og jobbe enda litt til. Forøvrig klager jeg jo ikke på at det er mye å gjøre på jobb, det er alltid morsommere å jobbe når det er mye å gjøre. Jeg bare føler alle andre rekker så mye mer. Samtidig vet jeg jo at folk deler nøyaktig det de vil dele i sosiale medier. De deler ikke stresset på jobb, sure barn som vil ha is, eller alle kveldene de må jobbe. Man deler jo høydepunktene, og det er kun det vi ser. Slik som i dette innlegget. Dere ser kun fine bilder av meg på verandaen i min nye bikini. Dere ser ikke at dette ble tatt like før jeg skulle dra på jobb så jeg fikk på meg sminken. Jeg solte meg selvsagt uten sminke. Dere ser ikke at jeg glefset til mannen min 2 sekunder før bildet ble tatt. At jeg forsov meg og egentlig var litt stressa. Kort sagt, det er mye dere ikke ser.

    Dagens lille påminnelse fra meg altså, alt er ikke som du ser i sosiale medier, og du er ikke mislykket fordi din sommer ikke ser lik ut som alle andre sin. Vi har alle ulike preferanser, og selv om det ser råkult ut å være på Palmesus denne helgen så vet jeg også at jeg kjapt ville fått fnatt med så mange mennesker. For meg er det også viktigere med få gode venner enn en hel gjeng, og det er faktisk helt greit. For meg er det helt magisk å slappe av meg en god bok på verandaen når jeg endelig har fri, og det gir meg mye mer enn for eksempel en festival. Så det var dagens peptalk både til meg selv og til dere. Nå skal jeg stikke avgårde til jobb, og jeg håper dere får en fantastisk søndag på deres egne premisser.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 6
    Jul 2018
    10:58 am

    “Kan jeg gjøre det når jeg er overvektig?”

     

    For litt siden begynte jeg med brasiliansk voks + voksing av beina. Overraskende nok er beina så mye vondere enn brasiliansk. For dere som ikke vet hva sistnevnte er så er det altså at man fjerner alt håret på underlivet. Det er ikke noe man MÅ gjøre, men noe jeg gjør fordi jeg liker det best slik selv. Min personlige preferanser der altså. Uansett, jeg har snappet litt de gangene jeg har vært der for å vokse meg. Ikke av selve voksingen selvsagt, men selve stedet og lignende. Sist gang fikk jeg en snap fra en som synes det var så bra jeg delte slike ting. Hun var selv overvektig og hadde alltid lurt på om hun egentlig kunne ta brasiliansk voks? At kanskje det ble flaut og ubehagelig, både for henne og for behandlerne.

    Jeg fortalte henne selvsagt at det var ingenting å tenke på. Behandlerne er superprofesjonelle, og de har nok vært borti mye før. De gir deg god veiledning og man kan hjelpe til litt selv også om ting er litt i veien. Jeg forstår selvsagt at det kan være ubehagelig for noen i enkelte tilfeller, men kanskje man bare må litt ut av komfortsona? Uansett er det ikke noe som heter at man ikke kan gjøre det, selv om man er overvektig. Jeg ble faktisk utrolig glad av denne meldingen. Ikke fordi vedkommende var engstelig for å ta brasiliansk voks, men fordi jeg kan bruke mine sosiale kanaler til å vise andre at mange av tankene man har om hva man kan/ikke kan gjøre som overvektig er feil. Ikke minst er jeg glad for at jeg fikk snakket med denne personen og fortalt om mine erfaringer. For jeg tror det er mange av oss som går rundt med disse tankene. “Nei, det kan jeg ikke gjøre fordi armene mine er for store”, “Jeg kan ikke gå i slike bukser for rumpa mi er for liten” eller “Jeg skal melde meg på hinderløp bare jeg går ned litt i vekt først”. Dette gjelder selvsagt ikke bare overvektige, men ganske mange av oss!

    Heldigvis er jeg her for å fortelle dere at det bare er tull. Faktisk vil jeg påstå det er svært lite jeg ikke kan gjøre pga vekten og størrelsen min! Jeg har deltatt i triathlon, tatt brasiliansk voks, gått på poledance, tatt tissue kurs, fått massasje, deltatt på treningstimer og det aller meste mens jeg har vært overvektig. Ja, i starten føler man seg kanskje litt akward, men så lenge helsa er på plass og man ikke har masse skader og vondter som begrenser deg så vil jeg faktisk si man kan gjøre det meste. Det samme gjelder selvsagt om du ikke er overvektig. Ikke la dumme tanker om din egen kropp hindre deg fra å gjøre det du har lyst til! Kast deg uti det, tørr å prøve og tørr å ha det gøy!

    Ikke la størrelsen din, uansett størrelse, hindre deg i å leve. Dette gjelder uansett om det er snakk om poledance, eller brasiliansk voksing. Vi kan ikke alltid vente med å leve livet for det skjer faktisk her og nå tenker jeg. Ikke vent med å vokse leggene, vent med å gå med sterke farger, ikke vent med å teste den nye treningstimen som ser så morsom ut. Kast deg uti det og gjør ditt beste. Ja, du må kanskje litt ut av komfortsona, men det er der det skjer dere! Jeg vet du klarer det, jeg heier på deg!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 27
    Dec 2017
    7:50 am

    Positiv tankegang

     

    I forrige uke kom jeg til å fundere over måten jeg tenker på når jeg føler andre ser på meg ute i offentligheten. Jeg hadde SunnFokus snappen den dagen, og jeg fortalte også om det der, så det er mulig noen har hørt dette før. Jeg synes imidlertid det var litt interessant så jeg ville prøve å få ned tankene mine rundt det her på bloggen også. Jeg tror at vi kan oppnå mye ved å jobbe med vår egen tankegang, og hvordan vi velger å se på oss selv når det kommer til dette med selvtillit og like seg selv. Vi har alle en tendens til å snakke og tenke utrolig stygt om oss selv, og ofte tror vi andre gjør det også. Vi går rundt og tror at andre mennesker tenker negativt om oss, selv om vi ikke tenker slik om andre mennesker selv. Hvorfor velger vi å tro at andre tenker negativt om oss? Antagelig fordi vi tenker så negativt om oss selv, men heldigvis kan dette endres med litt trening.

    Når jeg går rundt på Nordby senteret så merker jeg ofte at folk ser på meg. Det høres nesten litt blærete ut å si det, men det er faktisk sant. Jeg går jo rundt uten jakke og lignende, for jeg er jo som regel på jobb og fikser ting og tang. I tillegg har jeg jo en viss stil med sminke etc fordi jeg, igjen, tross alt er på jobb. Det merkelig er, at når folk ser på meg, så tenker jeg ikke at de som ser på meg tenker noe negativt om meg. For det ville vært veldig enkelt å tenke, ikke sant? Istedet får jeg tanker som at “Ja, jeg forstår du titter, er ikke dette et kult antrekk?” eller “Ja, tenk det, vi større damer kan også kle oss kult!”. Det er svært sjeldent jeg tenker at andre titter på meg av negative grunner rett og slett. Hvorfor skulle de det? Jeg smiler, jeg har en (for mange) annerledes stil, jeg tørr å bruke kroppsnære klær selv om jeg er litt større og jeg tror jeg har en veldig selvsikker utstråling. Jeg velger å tro det er positivt! Nøyaktig hvorfor jeg tenker slik vet jeg ikke, for det har faktisk kommet ganske naturlig, men samtidig gir det jo mer mening!

    Hvorfor skal vi automatisk anta at om folk ser på oss så er det av negative grunner? Greit nok så er vi nordmenn dårlig på å gi komplimenter til fremmede mennesker, men folk titter faktisk av positive grunner også. Jeg tror noe av grunnen er fordi når jeg ser på andre mennesker så er det ofte fordi de fanger oppmerksomheten min på en positiv måte. At de ser bra ut, har kul stil, er fin på håret og lignende. Joda, jeg kan se på mennesker av andre grunner også (jeg er ikke perfekt), men ofte ligger det ikke noe negativt i det. Derfor tror jeg at jeg overfører dette til andre mennesker også. Det er garantert noen av de som ser på meg som tenker negativt om meg også, at jeg har for stor mage, for mye sminke, kjedelig hår eller lignende, men hvorfor i all verden skal jeg henge meg opp i dem? Hvorfor skal jeg la de negative tankene til komplett fremmede mennesker som ikke betyr noe for meg, påvirke meg og min hverdag? Strengt tatt kan jeg ikke vite om de tenker positivt eller negativt om meg heller, så da velger jeg istedet å tro de tenker positivt. På den måten gir jeg meg selv komplimenter også underveis, haha!

    Jeg mener ihvertfall at mye handler om positiv tenking. Om man hele tiden tenker negative ting om seg selv så er det vanskelig å bygge en god selvtillit, og det er også vanskelig å tro at andre tenker positivt om deg. Dette er ikke noe som er gjort i en håndvending, men min oppfordring til deg er å prøve. Neste gang noen ser på deg, prøv å tenke deg en positiv grunn til at de ser på deg fremfor en negativ. Øvelse gjør mester!  Jeg skal love at det er mye morsommere på den måten, og du? Dersom noen skulle tenke noe negativt om det? Ikke la negative tanker til komplett fremmede bety noe for deg. For det er faktisk fullstendig irrelevant, det viktigste er hva du tenker om deg selv.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 15
    Sep 2017
    7:34 am

    De stille øyeblikkene

    -Annonselink-

    God morgen dere! Er vi klare for helg? Selv føler jeg at jeg omtrent ikke vet hva helg er lengre siden det atter en gang står jobb på planen. Får holde ut og vente til neste uke, for da har jeg faktisk frihelg. Planen da? Ingen verdens ting, haha. Det går seriøst i et om dagen, igår sto jeg opp 07.00 og var ikke hjemme før klokken 22.00 på kvelden. Med dobbel vakt (først på Nordby, så på Østfoldhallen + personalmøte) så ble det sent, og jeg hadde tidenes hodepine. Den hodepinen sitter litt i enda merker jeg så en rolig morgenstund var helt innafor.

    Denne deilige genseren finner du HER i 2 farger.

    Jeg er i et noe merkelig humør om dagen, for på en side har jeg det utrolig fint med meg selv. Jeg sminker meg, fikser håret, har det moro med å style ulike antrekk, koser meg på jobb og har fått noen spennende muligheter. Samtidig kan ting tankene mine bli for mye fremdeles, så ting er tungt samtidig som det ikke er det? Det føles veldig merkelig for å være ærlig, men på en måte ganske fint også. Tidligere under tunge perioder så ville alt være galt, jeg ville følt meg udugelig, mislykket, hatet kroppen min og dyttet innpå med junk og godis for å straffe meg selv. Mange ganger overskygget de negative tankene om meg selv og særlig kroppen min det som kanskje var det egentlige problemet. Nå som jeg føler meg mer selvsikker og liker kroppen min, så føler jeg faktisk at jeg i større grad klarer å ta tak i de underliggende tingene som egentlig plager meg om dere skjønner?

    Det virker kanskje merkelig for noen, men jeg tror man kan ha det bra og dårlig på samme tid. Enkelte dager det de gode tingene sterkere enn de dårligere, og selvsagt motsatt. Det er ikke alltid slik at man har det tungt og forferdelig 24/7, selv om noen også har det slik. Man må bare finne ut av det på best mulig måte og nyte de stille øyeblikkene man får her og der. Skaffe hjelp om man føler man trenger det, snakke om det med andre. For meg hjelper det utrolig mye bare å skrive her på bloggen til dere, selv om jeg ikke forteller alt. På mange måter føler jeg det er lettere å dele her, enn å snakke med andre. Når folk spør meg om det går bra in real life blir jeg nesten litt flau, mens her inne føles det trygt. Er ikke det merkelig?

    Det får være nok tanker for idag! Jeg må seriøst finne noen hodepine tabelletter før jeg kommer igang med dagens gjøremål. Heldigvis fri fra jobb idag så litt egentid i Oslo står på planen. Negler og vipper skal fornyes, + at jeg har et par møter så satser på at det blir bra. Håper dere får en super fredag og takk for at dere leser.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 7
    Sep 2017
    9:42 am

    Jeg kommer ingen vei på den måten

    -Annonselinker-

    En ting jeg setter mest pris på ved å blogge er kanskje alle tilbakemeldingene jeg får fra de som følger meg. Jeg får innblikk i utrolig mange liv, mange ulike historier og ulike måter folk tenker på. Ikke minst er det en utrolig følelse å se at man faktisk gjør en forskjell for mange, at man klarer å påvirke mange i en positiv retning. En retning hvor man innser hvor bra man faktisk er, at man ikke må på treningstudio for å føle seg bra, eller se ut på en viss måte for å ha suksess. Jeg setter kanskje pris på dette også fordi dette er følelser jeg sitter med selv. Følelser om å ikke være bra nok, ikke være vellykket nok. Så når jeg får meldinger fra dere som følger meg så er det like mye en påminnelse til meg selv på en måte. Det er så utrolig lett å sammenligne seg med andre i dagens samfunn, men helt ærlig dere? Jeg kommer ingen vei med å sammenligne meg selv med andre!

    Det går en veldig fin grense mellom å finne inspirasjon til å gjøre endringer og tenke annerledes, og det å sammenligne seg med andre. Det første tror jeg er veldig positivt, det andre er bare negativt. For om jeg hele tiden skal fortelle meg selv at jeg burde være slankere, ha flattere mage, trene like ofte som hun bloggeren på instagram, bruke mer sminke eller være høyere så skal jeg love dere at jeg ikke ville hatt det så bra. Noe forøvrig de siste dagene er et godt eksempel på. Jeg har vært skikkelig slem mot meg selv de siste dagene, og det påvirker meg enda. Å hele tiden fortelle en selv at en ikke er god nok fører til at man hater seg selv, hater kroppen sin, føler man aldri gjør noe bra nok, og hele dagen går med på å tenke på hvordan man kan endre seg selv. Slutt med det, vi kommer INGEN VEI ved å tenke på den måten. De siste dagene har jeg ikke gjort annet enn å fortelle meg hvor udugelig jeg er, hvor mislykket jeg er som ikke eier eget hus, ikke har barn enda og fremdeles føler jeg surrer rundt. Selvsagt påvirker det hodet, og det gjør at en bare graver seg dypere og dypere ned. Man kommer rett og slett ingen vei.

    Antrekk: Topp fra Lindex (lignende her)// Belte fra Zizzi // Skjørt fra Zizzi // Veske fra Morris // Sko kjøpt på Nordby

    Man må snu tankegangen, fokusere på det vi faktisk får til, lære oss å elske oss selv til tross for at vi ikke er perfekte. ALT blir faktisk bedre og lettere om man innser sin egen verdi, og at denne verdien ligger i hvem du er som person. At selv om det er ting du ikke får til, så er det også MYE MER du faktisk får til. Alle egenskapene som gjør deg til deg, og som ikke endrer seg uansett om vi veier 100 kg eller 50 kg. Det betyr ikke at du ikke skal trene, bevege deg og ta vare på kroppen, men gjør det fordi det GIR deg noe. Det er en vesentlig forskjell. At andre er bra betyr ikke at du ikke er det, men vi har alle forskjellige styrker og svakheter. Vi må alle skape vår egen vei tror jeg. I dårlige perioder er det altfor enkelt å tenke på alt vi ikke har, alt vi ikke får til, og det vi faktisk får til virker så lite i forhold. Samtidig, dette er en treningssak, som alt annet, og jeg tror denne treningen er mye av grunnen til at jeg kommer meg raskere gjennom dårlige perioder nå enn tidligere.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Jul 2017
    9:20 am

    Ikke et evig slankeprosjekt

     

    For litt siden ble jeg intervjuet av en journalist fra VG helg om det evige slankemaset som mange opplever. Jeg hadde nesten glemt hele intervjuet igår frem til jeg plutselig fikk en snap fra en følger om at jeg var i avisa. Noen ganger kan det gå såpass langt mellom et intervju til det kommer på trykk at jeg nesten glemmer hva jeg har skrevet, så det blir nesten som å lese det helt på nytt igjen. Sammen med et knippe andre damer snakker jeg om kroppshets, kroppspositivisme og det å elske seg selv. Viktige temaer i dagens samfunn vil jeg påstå. Det som imidlertid er veldig vanskelig med dette tema er jo selvsagt at så fort man snakker om å like kroppen sin så kommer fort kommentarene om helse inn i bildet. “Det er ikke sunt å være overvektig” er en frase jeg sikkert får høre minst en gang i uka, enda jeg føler jeg påpeker i det vide og det brede at man selvsagt må ta vare på helsen. Det med å ta vare på helsen gjelder forøvrig uansett hva du veier, det er tross alt ikke bare overvekt som ikke er bra for helsen.

    For mange mennesker oppleves det både som merkelig og provoserende om store folk sier at de ikke slanker seg. Personlig sluttet jeg å bruke det ordet for lenge siden, jeg bruker det ikke ovenfor kundene mine og jeg slanker meg ikke selv. For meg er det et veldig negativt ord som kun handler om å få en slankere og “bedre” kropp, ikke nødvendig et ord som setter helsen i fokus. Man kan fint sette helsen i fokus uten å nødvendigvis slanke seg mener ihvertfall jeg. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, helse har en fysisk OG en mental del, og går man rundt og hater seg selv og kroppen sin så er det mer ødeleggende enn overvekten i seg selv. Derfor jobber jeg mye med positiv tankegang, både for meg selv og med kundene mine.

    Dette har faktisk også støtte i forskning. Forskere sier at så lenge man er aktiv så spiller ikke vektnivået en stor rolle for helsen. Overvekt gir selvsagt økt risiko for visse sykdommer, men det er tross alt mange dårlige vaner som gir økt risiko for sykdom, og dermed koster samfunnet dyrt. Med det sier jeg selvsagt ikke at du skal bruke dette som en unnskyldning til å ligge på sofaen med sjokoladen, det er ikke det kroppspositivisme handler om 🙂 For meg handler det om å bevege meg, være aktiv og spise sunt fordi det føles bra for kroppen, ikke at jeg skal se ut på en gitt måte. Det betyr ikke at jeg ser ned på de som ønsker en fit og trent kropp, de som stiller i fitness eller mennesker som ser annerledes på det (eller annerledes ut) enn meg.

    Jeg føler at jeg må påpeke (med utropstegn) at dette er MINE meninger og MINE tanker, og jeg forstår at alle ikke er enige med meg. Det får så være, for meg betyr alle de tilbakemeldingene jeg har fått i sommer så utrolig mye mer. Senest igår fikk jeg en Snap fra en herlig dame som aldri ville gått i skjørt ellers, men som takket meg for å motivere henne til å kle seg litt ekstra fint på lørdagskvelden. Jeg har fått flere mailer fra jenter som endelig ser positivt på sin egen kropp, som tørr å ha på seg bikini på stranden og som innser at kropp og utseende faktisk ikke definerer dem som personer. I sommer har jeg fått så mange fine ord og klemmer på jobb fra følgere som kommer innom jobben for å si hei at jeg blir helt rørt bare jeg tenker på det. Jenter som endelig innser at de også kan se flotte ut og at de ER flotte. Er ikke det så mye bedre enn jenter som går rundt og hater seg selv og kroppen sin? Det forteller meg at jeg faktisk gjør noe riktig, og veldig viktig. Felles for alle disse jeg nå har nevnt er at de har ikke gitt faen i helsen sin, faktisk vil jeg påstå de fleste har fått bedre helse som følge av disse endringene de gjør i tankegangen.

    Jeg ble ihvertfall lei av å være et evig slankeprosjekt. Jeg satt selvsagt veldig fokus på det selv gjennom bloggen, så der må jeg selv ta skylden. Det var jeg som valgte å la denne bloggen fokusere rundt vektnedgang så jeg prøver ikke å skylde på andre for den biten. Samtidig merket jeg at det gjorde noe negativt med meg. Det er derfor jeg prøver å bevege meg vekk fra det nå. Som jeg har skrevet om tidligere, jeg ER ikke overvektig, jeg HAR overvekt, og det er en ganske så vesentlig forskjell vil jeg påstå. Jeg forstår at overvekt innebærer en økt risiko for sykdom, men jeg ønsker ikke å legge hele livet mitt på vent og få dårligere livskvaliteten ved å være på stadige dietter, straffetrene og ikke kunne nyte livet. Det er mitt valg, heldigvis. Igjen, merk at dette ikke betyr at jeg ikke skal trene eller spise sunt, men jeg håper dere klarer å se at det handler om en middelvei. Det går nemlig fint ann å finne en mellomting, og vi må alle finne vår egen vei. Min vei er absolutt ikke riktig for alle. Uansett hvilken vei du velger så håper jeg at du velger den fordi du vil, fordi det gir deg økt livskvalitet og at du innser at du er god nok, uansett hvordan kroppen din ser ut.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 5
    Apr 2017
    5:23 am

    Jeg må bare la det ligge

     

    Jeg har mange kvinner jeg beundrer. Menn også for den saks skyld, men nå skal jeg altså snakke om kvinnene. Jeg er så heldig å få møte mange sterke kvinner nesten daglig, både gjennom bloggen og sosiale medier, men også ellers selvsagt. Det finnes utrolig mange flotte kvinner der ute, og da mener jeg ikke kun utseendemessig. Sterke, selvstendige kvinner som virkelig får det til, som har bein i nesa og ikke lar seg selv definere pga størrelse og utseende. Damer som virkelig får det til, som har suksess, på den ene eller andre måten. Slike damer digger jeg! Jeg har heldigvis mange av disse damene i feeden min på Facebook, og det gir meg faktisk en boost i hverdagen, men det har ikke alltid vært slik.

    Det har nemlig vært veldig lett å sammenligne seg med disse damene og tenkt at jeg kommer til kort. At sammenlignet med dem er jeg ingenting, de er jo så flotte og suksessfulle, hva er vel jeg da? Heldigvis har jeg kommet så langt at det sjeldent er noe problem. For hvor idiotisk er ikke egentlig en slik tankegang? At fordi hun er bra så er ikke jeg det? For jeg vet at selv om andre bloggere gjør slik og slik, selv om andre ser sånn ut, så gjør ikke det meg mindre vakker. Mindre suksessfull. Mindre awesome. Det er heldigvis ingen fasit, og det å kunne beundre andre uten å sette spørsmålstegn ved sine egne kvaliteter, det tror jeg er viktig. Å kunne hente inspirasjon og motivasjon, uten å dermed sagt rakke ned på seg selv. Det er noe alle burde lære!

    Mange av disse damene som jeg ser opp til får meg til å ville strebe etter å bli bedre, men det betyr ikke at jeg ikke er bra nok akkurat som jeg er. Å sammenligne seg med andre vil jeg faktisk påstå man aldri kommer særlig langt med. Selv om jeg kan bli motivert av andre bloggere til å bli bedre selv, så klarer jeg fremdeles å se at min blogg er bra den også. Selv om jeg synes en slank kropp er pent så betyr det ikke at jeg synes min kropp med ekstra curver er stygt. Selv om en annen kvinne er vakker så betyr ikke det at jeg ikke er det, jeg er bare vakker på en annen måte 🙂 Gir det mening? Jeg håper virkelig det!  Min motivasjon ligger alltid i å bli den beste versjonen av meg selv, på alle måter, og jeg er heldigvis ulik alle andre. For det handler om tankegang, og mental trening i så måte. Dette har ikke kommet gratis, men jeg er veldig glad jeg tok opp kampen og faktisk begynte den jobben med å innse hvor BRA jeg faktisk er som person. Ellers tror jeg faktisk aldri jeg kunne holdt på i sosiale medier slik jeg gjør.

    Morgenkåpe med blonde finner du her (adlink)

    Den siste tiden har jeg vært frustert over at noen hele tiden skal påpeke at “overvekt ikke er sunt”. No shit Sherlock, really? Det frusterer meg fordi jeg aldri har skrevet eller gitt uttrykk for at overvekt er sunt. At ikke folk klarer å se alle skyggene imellom istedet for å bare se sort-hvitt. At det at jeg promoterer selvtillit, god selvfølelse og det å innse at kropp faktisk ikke betyr alt ikke dermed sagt betyr at jeg fremmer usunnhet og overvekt. At jeg mener du skal akseptere deg selv og kroppen din er ikke, i mine øyne, det samme som å akseptere overvekt. Jeg bare tror det er svært vanskelig å hate seg selv til å elske kroppen sin. Om det ikke har fungert på mange år, hvorfor ikke prøve noe annet?

    Så har jeg bare innsett at jeg må la det ligge. For jeg kan ikke gjøre alle fornøyde. Jeg må velge å fokusere på de som faktisk får noe ut av det jeg skriver, og som er mottagelige for det. De som klarer å se hva jeg faktisk mener og som utnytter den motivasjonen jeg gir dem til å gjøre positive endringer 🙂 Fordi enkelte mennesker vil aldri forstå hva jeg egentlig snakker om. Enkelte mennesker vil alltid bruke kroppen min som en bekreftelse på at jeg ikke er bra nok, at jeg er lat, udugelig og tar dårlige valg. Det får være deres oppfatning, men jeg velger å ikke la de såre meg. De kjenner ikke hele meg, de kjenner ikke hele historien bak, de ser ikke hele hverdagen min. De ser kun det de velger å se her på bloggen. Med andre ord, de skal ikke få makten til å såre meg.

    Litt tanker på morgenkvisten fra meg. Jeg merker at jeg er på et så mye bedre sted om dagen. Noen ganger trenger vi virkelig nedturene for at det skal gå oppover igjen, og på mange måter føler jeg meg faktisk bedre enn noen gang! Jenteweekend tror jeg også gav meg et skikkelig boost, for hvor de har funnet så mange herlige damer på et sted fatter jeg faktisk ikke! Hold av 4-6 mai neste år om du vil være med på neste runde, har en følelse av at plassene forsvinner fort 🙂 Jeg har ihvertfall plottet det inn i kalenderen allerede. Uansett, her venter en full jobbedag for min del. Skrittelleren er ladet opp, sunn mat for hele dagen er pakket ned og humøret er på topp. Da må det bare bli en god dag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 26
    Mar 2017
    4:57 am

    Hva gjorde deg glad forrige onsdag?

    GJESTEINNLEGG

    Husker du hva du spiste til middag tirsdag for to uker siden? Eller kanskje du klarer å huske en liten ting som gjorde deg glad forrige onsdag?

    Gjennom en hel dag tar du inn ekstremt store mengder informasjon. Stort sett reagerer vi helt nøytralt på denne informasjonen, med mindre den trigger noe i oss. I forrige innlegg leste du om hvordan vi sorterer informasjonen vi tar inn. Hvis du ser et bilde på facebook av pelsoppdrett kan det hende du blir lei deg eller sint. Det å se et slikt bilde er i utgangspunktet en liten sak, men det trigger store følelser som vi ofte tar med oss videre i hverdagen. Du har vel helt sikkert irritert deg over en liten sak før, har du ikke? Dette skjer fordi et slikt bilde kan være i konflikt med verdiene dine. De negative tankene kan også «slå mer rot» fordi hodene våre ofte er styrt av stress eller såkalte “fight or flight” modus.

    Når du ser på motivasjonsbilder og leser en tekst hvor det for eksempel står “Det er bare å se det positive!” eller “Vær glad hver dag!” er det lett å føle seg overveldet. Når du ser folk portrettere sine perfekte liv i sosiale medier er det lett å lure på om de i det hele tatt noen gang har det tungt. Tanker som “Hadde de bare visst hvordan MIN situasjon var…” dukker opp i hodet og så var det ikke bare å se det positive likevel. 

    Vi i Fenomental pleier å si at du tar ansvar for din egen tilstand. Vi underviser i noe som heter NLP og en av grunnprinsippene er at betydningen av det du kommuniserer viser seg i responsen du får. Med andre ord, hvis du ønsker å tenke positivt, men prater negativt til deg selv vil det bli svært vanskelig å “bare tenk positivt” eller se positive løsninger. Akkurat dette lærer du mer om i undervisningen vår. Jeg vil dele et av de kuleste triksene jeg vet om med deg. For en tid tilbake siden ble dette tipset gitt til meg av en svært dyktig fyr som jobber med sunnhet og fysisk aktivitet. Det forandret livet mitt og akkurat nå får du tipset av meg.

    Tenk nå over en ting i dag som gjorde deg litt glad. Det kan være alt fra noe du har mestret i idrett, jobb eller rett og slett glad for at du stod opp uten slumreknappen da vekkerklokken ringte. Er det litt vanskelig eller litt lett? Hadde det ikke vært greit å ha noe som minner deg på alt det positive du opplever i hverdagen? Rett og slett en liten samarbeidspartner som over tid hjelper hodet ditt til å automatisk legge merke til mer positive ting? Og på denne måten begynner du allerede nå å ta ansvar for din egen tilstand.

    Jeg vil at du skal gi deg selv en fin bok å skrive i. Kjøp deg en ny fin skrivebok eller finn en du har liggende, for prisen for å være glad er gratis. Kanskje du er en av de som har skrevet dagbok før, da kjenner du i så fall til prinsippet.  Forskjellen på denne “Glede og Mestringsdagboken” og en vanlig dagbok er at du i en vanlig dagbok skriver ned mange ulike ting fra livet ditt, mens du her kun skriver to ting. En ting fra dagen som gjorde deg glad og en ting som gav deg mestring. For all del, hvis du vil skrive flere enn en ting som gir deg glede og mestring så gjør du det.

    En siden i boken din kan for eksempel se slik ut.

    “22/3 2017 – I dag nådde jeg målet mitt om å gå 30 minutter tur. Det gjorde meg glad fordi jeg nå følte at jeg klarer å få til ting. Det at jeg klarte å nå målet mitt gav meg masse mestringsfølelse. Jeg er faktisk bedre enn jeg tror” Dette er noe du faktisk får til med en gang og det passer for alle nivåer av hverdag. Enten du driver med idrett eller deprimerer deg selv med intern dialog.

    Et annet eksempel på en side i boken din kan for eksempel se slik ut:

    “17/2 2017 – I dag klarte jeg ny personlig rekord i knebøy med X antall kilo. Den følelsen etter å ha mestret dette er helt fantastisk. Jeg føler gåsehud når jeg tenker på det og jeg er faktisk skikkelig sterk.” Nøyaktig hva du skriver i boken er det kun du som vet og dette er kun eksempler.

    Hva tror du skjer med din egen måte å tenke på når du hver dag leter etter de få setningene du kan skrive i boken din? Tror du at du sakte men sikkert begynner å trene opp hodet ditt til å se positive vinklinger? Når du nå bestemmer deg for at dette er noe du har lyst til å bruke to-tre minutter av dagen din på. Hva sitter du igjen med om f.eks tre måneder? Jo du sitter igjen med nesten hundre sider i en bok som minner deg på hvilke dager og datoer du har opplevd små fantastiske ting som har gitt deg glede og mestring. Det er derfor denne boken heter “Glede og Mestringsdagbok”

    Se for deg nå at du har skrevet i boken din hver dag i en måned, og så har du det skikkelig tungt en dag. En dag der alt føles litt mer slitsomt. Hva tror du skjer med tilstanden din når du begynner å bla i boken din som minner deg på alle de små gledene og mestringene du har hatt den siste måneden? Ta ansvar for egen tilstand. Jeg vil påstå at det finnes ingen kjipe dager, men dager med mye kjip tilstand. En dag er bare en dag og når du nå har begynt å lære deg hvordan du styrer tilstanden din vil du nå også ha det mye bedre. Jeg er supernysgjerrig! Så når du har begynt å skrive en sånn dagbok setter jeg svært stor pris på en snap fra deg med boka di 🙂

    Hvis du vil lære mer om sånne ting som dette kan du følge meg på Snapchat eller Instagram på: @mentaltrener // Les mer om Fenomental, kurs og NLP på http://www.fenomental.no