• 7
    Oct 2018
    8:57 am

    Er Mads Hansen en mobber?

     

    Igår dukket plutselig denne artikkelen opp i feeden min. Ulrikke Falck og Carina Calsen (aka Fet, men fattet) har gått ut i VG og beskyldt Mads Hansen for å mobbe unge jenter via instagram. Ikke noe vi ikke har hørt tidligere, det som overrasket var imidlertid hvem som anklaget han. Kort fortalt er Falch og Carlsen irritert over at Hansen trekkes frem som en folkehelt av mediene og en stor grunn til at vi nå får etiske retningslinjer mot kroppspress. Som mange sikkert har fått med seg er Hansen svært aktiv på sosiale medier, og har stilt en rekke bloggere til veggs for både operasjoner, bilderedigering og eksponering av barn. Falch og Carlsen mener altså at det er en rekke mennesker som har jobbet hardere enn Hansen for å bidra til at kroppspress står på dagsorden, og at det da blir feil at han trekkes frem som en folkehelt.

    Skjermdump VG.no

    Personlig merker jeg at jeg er litt delt i dette spørsmålet. På en side synes jeg Falch og Carlsen har noen gode poenger. Hansen er overhode ikke alene om å ha satt dette på dagsorden. Det er utrolig mange dyktige personer som jobber jevnt og trutt med dette, og jeg føler også at jeg selv har en del i det. Jeg forstår godt at de reagerer, for jeg vet hvor kjedelig det er at andre får kred for noe du selv har gjort i lang tid. Det er dessverre noe jeg opplever enda, at andre får kred for det samme jeg har kjempet for i ganske lang tid før dem. Ofte føler jeg at ting jeg sier har mindre verdi fordi jeg er overvektig, og i dette tilfellet tror jeg Hansen får større verdi fordi han er en mann som “endelig” tørr å si ifra. Om vi kvinner sier ifra om slike ting er vi bitre og misunnelige. Hvor ofte drar ikke misunnelse og sjalusi kortet når kvinner kritiserer kvinner? Ca 95% av gangene vil jeg påstå. En mann som sier ifra derimot, da må det jo være reelt! Det er mange som jobber mot kroppspress her til lands, meg selv inkludert, men for mange virker det som om det er mye større at Hansen engasjerer seg. Det er imidlertid ikke Hansen sin feil, men kanskje heller media.

    Jeg har imidlertid vanskelig for å stille meg bak dette med at Mads Hansen mobber folk. Beklager, men jeg synes ikke det han driver med er mobbing på generelt grunnlag. Jeg spurte følgerne mine på instagram om det samme, og hele 81 prosent mente at det han driver med ikke er mobbing eller netthets. Jo, han har hatt noen uheldige formuleringer som har vært over streken. Helt enig der. Samtidig har hans måte å kritisere influencere på truffet en nerve hos folk som få andre har klart så langt. Han har uten tvil gjort flere oppmerksom på fenomenet og skapt engasjement, kanskje litt for mye av det også til tider. For når Carina Dahl ikke forstår problemet når hun redigerer vekk halve ryggen på et bilde, så sier det seg selv at noe må gjøres. Dahl mener nemlig at om noen vil se finere ut i en ullgenser så er det opp til dem. På en måte synes jeg faktisk spesielt Falch virker litt bitter, og hun kommer stadig med små stikk til Hansen som hun i ettertid sletter. For litt siden promoterte hun boken sin og skrev noe i retningen som at hun var opptatt med å faktisk jobbe mot kroppspresset fremfor å synge en sang om det. Kanskje hun føler det er mer legitimt å trekke netthets kortet? Ikke vet jeg.

    Forstår egentlig da influencere hvor mye denne redigeringen kan påvirke andre? Når Isabel Raad for ente gang har overskriver som “Nå skal jeg operere igjen”, “Dette er datoen for operasjonen” og skriver på bloggen at hun er usikker på om det blir en eller to operasjoner, så synes jeg det er innafor at man setter fokus på det. Med tanke på at som er skrevet om dette så tror jeg de fleste store influencere har fått det med seg. Allikevel velger mange å fortsatt spille bevist på operasjoner, fillers, redigering og ting de VET kan være skadelige for andre for å tjene mer penger. Hvorfor skal de da ikke bli stilt til veggs? Det hjelper ikke aldri så mye hvor mye du gråter, hvor mye du bedyrer du angrer på operasjoner og hvordan du egentlig er et offer, når du i det neste øyeblikket fortsetter i samme bane med innlegg om operasjoner. Da får du ikke så mye sympati fra meg… Falch og Carlsen hevder at mange av disse bloggerne egentlig er et offer for industrien og at vi må anerkjenne at problemet er mye større. Det er jeg forsåvidt helt enig i, men samtidig ser vi at disse såkalte offerene igjen og igjen spiller på ting de har fått kritikk for X antall ganger, uten at det virker som om de bryr seg overhode. Hvor mye skal vi unnskylde dem tenker jeg?

    Jeg kunne skrevet om dette i evigheter, for her har jeg mange meninger, men jeg vil gjerne høre deres meninger. Mener dere at Mads Hansen driver med mobbing og netthets? Mener dere at influencere er offere eller en del av en industri som må tas tak i? Generelt, hva er deres tanker om saken?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 29
    Jul 2018
    9:36 am

    Jeg blir mobbet…

     

    Dersom noen mener jeg fremmer fedme via bloggen min, blir jeg da mobbet? Om noen mener jeg burde være flinkere til å opplyse om risikoen rundt overvekt, skal jeg da føle meg mobbet? Hva om noen mener jeg skriver på en måte som gjør at overvektige ikke vil ta tak i helsen sin, er jeg da et mobbeoffer? Dersom noen ikke synes antrekket mitt er flatterende, skal jeg da sette meg på badet og gråte? Jeg mener helt klart nei. Jeg er ikke enig i kritikken, men det å kalle de mobbing synes jeg er et slag i trynet mot de som blir mobbet hver eneste dag. Dessverre lever vi i generasjon Krenk og det er ikke mye man kan si uten at noen føler seg mobbet og krenket. Dessverre er det blitt en trend blant bloggere å dra mobbekortet så fort de får kritikk, og de siste dagenes bloggkrangel har virkelig vist oss det.

    Mads Hansen har klart å erte på seg både den ene og den andre av toppbloggerne, og blir nå kalt Norges største mobber av noen. Den diskusjonen skal jeg ikke kaste meg inn i merker jeg. Det jeg imidlertid reagerer veldig på er at konstruktiv kritikk blir omgjort til mobbing. Dette er faktisk noe vi må snakke om dere. Vi kan være uenig i mye, noen mener eksponering av barn ikke er en big deal, noen mener man må få gjøre hva man vil med kroppen sin, og noen mener dette er problematiske ting vi faktisk må snakke om. Det er helt greit å være uenige, problemet dukker opp når konstruktiv kritikk blir betegnet som MOBBING. For hvordan skal vi egentlig kunne diskutere viktige ting i samfunnet om ethvert forsøk på kritikk blir ansett som mobbing? Selvsagt er det sårt og vondt å få kritikk, kanskje spesielt på det nivået mange toppbloggere får. Det har jeg full forståelse for. Samtidig tror jeg det er kritikk vi blir bedre av, til syvende og sist. Igjen, vi må ikke være enig i all kritikken vi får (og noen bloggere får ufortjent mye), men vi kan ikke kalle hver minste lille ting for mobbing. Da mister begrepet all sin betydning.

    Det er tydelig at dette er en sak som engasjerer mange. Jeg fikk nettopp kjeft på instagram fordi jeg vistnok ikke var oppegående nok til å se at dette bare en del av mobbekampanjen til Mads Hansen. At ved å støtte Hansen så støtter jeg også mobbing av unge jenter. Den svir selvsagt litt, for jeg støtter så absolutt ikke mobbing. Jeg støtter imidlertid retten til å komme med konstruktiv kritikk, og særlig når disse bloggerne tjener millioner på å normalisere plastisk kirurgi og eksponering av barn. For meg går mobbing mer på utseende, egenskaper og ting man ikke kan noe for. Kommentarer på kroppen og utseende er ikke greit, og her har Hansen helt klart bommet et par ganger. Selv får jeg kommentarer på kropp og utseende daglig, uten at jeg føler meg mobbet av den grunn. Lei meg blir jeg selvsagt, men det sitter fremdeles langt inne å kalle det mobbing. Det er det jeg reagerer på. Jeg får selv mye kritikk og dritt slengt etter meg, men jeg velger å fortsette fordi jeg også får utrolig mye positivt ut av bloggingen min. Da får jeg også tåle at noen er uenige med meg. For det er jo det kritikk egentlig er, at noen er uenige med måten man gjør ting på.

    Vi må kunne være uenige, og diskutere viktige saker, uten at man skal dra opp mobbekortet. Vi kan ikke bli krenket for absolutt alt, og vi må kunne være såpass oppegående at vi ser forskjell på mobbing, krenking og kritikk. Uansett om vi mener denne kritikken er berettiget eller ikke.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Apr 2018
    6:11 am

    Bloggkrangel og plastiske operasjoner

     

    Altså, jeg har veid for og imot om jeg skal skrive om denne kranglene som foregår i bloggverden om gangen. Det er noe som virkelig interesserer meg fordi det er et viktig tema, men samtidig så er det vanskelig å mene noe om det uten å tråkke på noen følelser. Om du ikke har fått med deg denne krangelen kan du lese en kjapp oppsummering her. Først og fremst må jeg påpeke at jeg mener alle burde gjøre som de selv vil med sin egen kropp. Jeg synes ikke at de som utfører plastiske operasjoner er dårlige mennesker, automatisk dårlige forbilder eller svake for den saks skyld. Jeg har forståelse for at noen velger å gå til det skrittet med å endre på ting om man for eksempel har hatt komplekser for det lenge, eller det plager en såpass i hverdagen at det går utover mental helse.

    Skjermdump: VG.no

    Denne debatten dreier seg, mener jeg, i all hovedsak om dette med å normalisere dette med operasjoner. At det blir mer og mer “vanlig” å få noe gjort. Raad er en av flere bloggere som åpent snakker om sine komplekser og operasjoner, hva hun har fått gjort, før/etter bilder osv osv. Dette får hun, med rette, en god del kritikk for. Raad derimot mener hun blir mobbet. Personlig mener jeg at man skal være ytterst forsiktig med å bruke mobbebegrepet, og det er viktig å skille mellom kritikk og mobbing. Det er to vidt forskjellige ting. I denne saken har det så absolutt vært en del unødvendige kommentarer om kropp og utseende, kommentarer jeg absolutt forstår at hun reagerer på. Om man skal ha en saklig debatt er dette ting vi burde holde oss for gode til. Hva jeg synes om rumpa, leppene eller kroppen til en annen person er faktisk fullstendig likegyldig. Jeg synes det å kommentere kropp er en uting, uansett om den er overvektig, operert, tynn, eller trent. Noen liker stor rumpe, andre liker store lepper, noen liker sixpack. Vi er alle forskjellige og den ene kroppen er ikke bedre enn andre. Noen av kommentarene som har kommet frem i debatten har gått direkte på hennes utseende og det er selvsagt trist og ikke riktig.

    Samtidig kan man ikke føyse bort all den konstruktive kritikken av den grunn, og det er ingen tvil om at mye av kritikken er berettiget. Raad selv mener at det er bedre å snakke åpent om operasjonene, og at hun er den beste til å fortelle andre jenter at de ikke burde operere seg. At hun selv er mer usikker nå enn før operasjonene. At hun ikke anbefaler leserne sine å operere seg, og at hun ikke er fornøyd med resultatet. I mine øyne fraskriver hun seg all skyld, og gjør seg selv til offer, fremfor å se hva dette faktisk kan gjøre med unge jenter. Jeg kjøper ikke forklaringen hennes, ikke engang i et sekund. Om man føler henne i sosiale medier så melker hun kua for alt det er verdt. Vi får se før/etter bilder fra operasjonene, det clickbaites i hytt og pine fordi hun vet folk er nysgjerrige, for å ikke snakke om at kroppen (og spesielt også rumpa) vises frem hver eneste anledning hun har. Helt vanlige overskrifter på bloggen er “Alt om rumpa mi” og “Nå åpner jeg meg om min neste operasjon”. For meg så skurrer det hele veldig, hun sier en ting, men handlingene viser det motsatte. Om du angrer så veldig, hvorfor fortsetter man da i samme bane som før? Jeg synes også det blir feil at man i så lang tid kan skrive om operasjoner og kropp, for så si at hun har ombestemt seg, men allikevel fortsette med det samme fokus (og tjene fett med penger på det). Det føles litt som om man vil ha det i pose og sekk. I hennes sosiale kanaler melkes denne saken for alt den er verdt med både videoer, innlegg og utallige “sveip opp” snapper.

    Jeg lurer på om Raad egentlig tenker på de som leser bloggen hennes? Det er så lett å si at alle må ta ansvaret for seg selv, og om de blir påvirket så må de bare slutte å lese. Hvor lett er egentlig det for unge jenter? For saken er at man blir påvirket, uansett om man vil det eller ikke. Jeg har selv i lengre tid nå hatt lyst på større lepper, men jeg velger å ikke ta injeksjoner. Fordi jeg vet dette “komplekset” ikke egentlig er et kompleks, men noe jeg har følt på nå i det siste nettopp pga bloggere, influensere og sosiale medier generelt. Jeg anser meg selv som ganske selvsikker, men jeg blir også påvirket og må “ta meg sammen” av og til. Hvordan er det da med usikre jenter? Man kan nekte for at man blir påvirket til man blir blå i ansiktet, og hevde at alle har et valg, men påvirket blir vi alle. I større eller mindre grad. Når Raad da i tillegg står lettkledd på bilder og skryter av hvor mye penger hun tjener på bloggen, forstår hun ikke hvilke signaler det sender? Uansett hvor mye du sier du angrer så er det er faktum at hun tjener pengene sine på nettopp fremming av operasjoner og andre provoserende innlegg.

    Skjermdump: Minmote.no

    Problemet er også at både i Raad og andre toppbloggere sitt tilfelle så går privatperson og blogg i et. De har gjort en business av å eksponere seg selv og de er på mange måter “varen” de selger. Dermed er det vanskelig å kritisere bloggeren uten å samtidig kritisere privatperson. Man skal selvsagt ta hensyn til andre mennesker følelser, men samtidig, om dette hadde vært en stort selskap. Hadde vi da godtatt av direktøren i selskapet ble såret så dermed kunne vi ikke diskutert et lovbrudd, eller uetisk fremgang? Neppe. Raad må, som en av Norges største bloggere, tåle å få kritikk for måten hun driver sin business på, uten å gå rett i offerrollen. Når hun selv fronter operasjoner i stor grad så må hun tåle å bli brukt som eksempel når tema bloggere og påvirkningskraft diskuteres. Hun må tåle å bli brukt som eksempel når det er snakk om fiksing av kroppen, men vi må holde oss for gode til å snakke nedlatende om utseende hennes. Det hører faktisk ikke hjemme i debatten. Problemet er bare at dette er en debatt med en blogger som tar alt som hets og mobbing, og som ikke evner å se forskjellen på kritikk av måten hun driver business på og slemme kommentarer om utseendet hennes.

    Debatten handler slik jeg ser det om normaliseringen av plastiske operasjoner, og slik det er idag så bidrar Raad i stor grad til dette. Uansett om hun sier hun angrer og ikke er fornøyd så føler jeg, og mange andre, at handlingene hennes sier noe helt annet. Dermed ender vi også opp med syke annonser som dette hvor russ tilbys rabatt på leppeinjeksjoner. Jeg sier selvsagt ikke at alt er Raad eller andre toppbloggeres feil. For det er faen i meg mange innen skjønnhetsbransjen som utnytter denne usikkerheten. Det er selvsagt heller ikke greit, men vi må ta en diskusjon av gangen. For å gjøre det veldig klart, om Raad eller noen andre ønsker å operere seg, ta botox og fillers så er det selvsagt helt og holdent deres valg, men når man velger å fronte dette for mange tusen lesere så må man også tåle at noen sier imot dem. Uten at det betyr at de blir mobbet og hetset.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 17
    Nov 2017
    6:16 pm

    Kan vi slutte å misbruke ordet “mobbe”?

    -Jakken er sponset- 

    Egentlig sto det noe helt annet på bloggplanen min idag, men jeg må bare få sagt dette… De siste årene føler jeg at ordene hets, trakassering, og fremfor alt, mobbing, blir brukt over en lav sko. Særlig i sosiale medier. Av og til virker det som om alle er blitt mobbet, og helt ærlig føler jeg også at noen bruker det bevist for å bygge mer sympati. Det virker som det er “kulere” å kunne levere en historie om at man var det stakkars mobbeofferet som sa “fuck deg” til de som mobbet. og brukte det motivasjonen til å gjøre karriere. Det blir mer imponerende enn historien om hun jenta som hadde det helt greit hele oppveksten og ved hjelp av dedikasjon kom ditt hun var idag. Misforstå meg rett, jeg mener ikke at disse menneskene ikke ble mobbet, men jeg føler kanskje noen gjør det hakket verre enn det egentlig var. Sorry om jeg tråkker på noen tær her nå.

    I sosiale medier føler jeg også begrepene mobbing og hets blir misbrukt i stor grad. Om man skulle komme til å kommentere noe kritisk til en blogger, eller dra en spøk på andres bekostning, så kommer mobbe og hets kortet rimelig fort opp blant tilhengerne til personen som blir “mobbet”. Misunnelse og sjalusi kortet blir også fort dratt så fort noen er kritiske (her snakker vi selvsagt om saklig kritikk). Vi må seriøst slutte å misbruke disse begrepene, for det gjør at det mister helt sin betydning. Jeg merker selv at jeg omtrent ikke reagerer engang når mobbekortet blir dratt, for “alle” blir jo mobbet til enhver tid. Mobbing er utrolig fælt og sårt for de som står oppi det, men nå om dagen føler jeg begrepet er overtatt av folk som føler seg krenket fordi noen er uenig med dem. Jeg var veldig dårlig på å ta kritikk tidligere (føler jeg er blitt bedre nå), men selv om jeg har svart tilbake på ufin måte så har jeg sjeldent følt meg mobbet av den grunn (her finnes det selvsagt enkelte unntak, noen ganger føles det som om enkelte skal ta meg på ALT jeg gjør.) Folk må faktisk kunne være uenige med det jeg gjør, uten at det er mobbing.

    Det er ikke mobbing å få kritiske spørsmål, det er ikke mobbing om noen er uenige med deg. Du blir ikke hetset fordi noen mener antrekket ditt var stygt, at blogginnlegget du skrev var drøyt, eller at du driver med clickbait. Det er ikke nødvendigvis koselig å få slike kommentarer (og det er faktisk noen meninger man kan holde for seg selv), men det er fremdeles en lang vei til mobbing og hets.  For meg handler hets og mobbing om ondsinnethet. Det handler om grove personangrep, drittslenging, ryktespredning og latterliggjøring. Det handler om noe som blir gjort med ond/slem hensikt av de samme personene over lengre tid. Saklig diskusjon, uenigheter, irritasjon og at noen mener det du skriver om sender et feil signal mener jeg ikke går under verken hets eller mobbing. Jeg får min dose ukoselige kommentarer og meldinger, men for meg er det et altfor sterkt utsagn å si at jeg blir mobbet. Ikke fordi jeg synes disse kommentarene, meldingene og anonyme diskusjonene om meg på nett er så voldsomt hyggelige, men fordi jeg synes man skal være forsiktig med å rope ut om mobbing i tide og utide. For det er mange der ute som virkelig blir mobbet, og sammenlignet med deres historier så synes jeg ikke saklig kritikk er så ille, uansett hvor hardt det treffer.

    Med dette mener jeg selvsagt ikke at man ikke skal si ifra om man blir dårlig behandlet, får stygge kommentarer, drittslenging,og trusler, opplever seksualisert hets,  eller opplever trakassering på et eller annet nivå. Jeg mener ikke at vi skal godta hva som helst fordi andre kan ha det verre. Selvsagt skal vi si ifra om dette skjer, så vær så snill å ikke tolke det slik. Jeg bare håper vi alle kan tenke litt mer etter før vi roper opp om mobbing og hets. For kanskje er vi faktisk bare uenige, og diskuterer det på en litt feil måte. For om vi fortsetter å misbruke ordet, så mister det helt sin verdi, og det tror jeg ingen av oss egentlig ønsker.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    Nov 2017
    10:26 am

    Kjære Kosegruppa

    -Klær sponset av Kari Traa-

    Denne helgen fikk jeg brått en snap med en screenshot fra en facebook gruppe som kaller seg “Kosegruppa”. Her hadde noen lagt ut et bilde av meg (noe jeg ikke har gitt tillatelse til) og lagt med en tekst om at om noen trengte PT hadde vedkommende funnet en de kunne ta kontakt med. Det var ikke så veldig vanskelig å forstå undertonen i innlegget da for å si det sånn. Personen som sendte meg snap lurte på om jeg ville ha screenshot av kommentarene under, noe jeg avslo. Jeg regnet tross alt med at det ikke sto noe der som jeg ikke hadde lest før, og jeg kjente jeg ikke orket å engasjere meg rett og slett. Iløpet av helgen fikk jeg imidlertid melding fra 10 andre som også hadde sett denne posten og ønsket å tipse meg om den. Mange rett og slett fordi de synes det var drøyt og dårlig gjort. Der og da følte jeg meg faktisk mer heldig som har så flotte lesere som faktisk tar seg tid til å gi meg beskjed, enn jeg følte meg mobbet av denne gruppen som tydeligvis synes slike innlegg er greit.

    Uansett endte jeg opp med å få screenshots av kommentarene etterhvert, og som jeg hadde trodd. Ikke noe jeg ikke hadde hørt før, dog med et unntak. Et menneske som hadde fått for seg at jeg tok slankeoperasjon for å gå ned i vekt før jeg gikk opp igjen. Tydeligvis var vekttapet mitt for imponerende til at det kunne blitt gjort uten operasjon, haha! Jeg kunne selvsagt lagt ut screenshoots her og vist dere hva som ble skrevet, men jeg velger å ikke gjøre det. Rett og slett fordi jeg ikke gidder og fordi kommentarene bare er det samme oppgulpet som de fleste av oss har lest fra før. Dere vet, at jeg fremmer fedme, at jeg umulig kan motivere noen når jeg ser ut som jeg gjør, at det er feil å hevde at jeg er sunn, og at jeg er en dårlig PT fordi jeg ser ut som jeg gjør. Ikke noe nytt med andre ord.

    Jeg vurderte veldig frem og tilbake om jeg skulle skrive noe om det, for egentlig ble det bare så teit at jeg lo det bort. Samtidig synes jeg ikke det er greit på prinsipielt grunnlag. Jeg vil ikke gå så langt til å kalle det mobbing, det ordet føler jeg blir misbrukt nok fra før. Drittslenging og hets derimot er det i stor grad, og dette gjøres under fult navn i en gruppe 17000 medlemmer. Hvordan kan noen synes det er greit? Når det er sagt så ble jeg utrolig glad for å se at det også var mange positive og støttende kommentarer fra andre som mente dette ikke var greit. Så det er viktig å ikke skjære alle over en kam her. Tidligere ville dette antagelig sendt meg helt i kjelleren, men ikke denne gangen. For hvorfor skal jeg la en haug ukjente mennesker avgjøre om det er gjør og den jeg er er bra nok eller ikke? Det gidder jeg rett og slett ikke. Jeg har for lengst innsett at folk tror det de ønsker å tro, uten å engang gidde å sjekke fakta. Jeg kan bare ikke vinne ved å prøve å overbevise dem. Vinne må jeg gjøre på andre måter.

    Jeg er så utrolig glad for at jeg har kommet så langt at jeg kan legge ting som dette bak meg og gi fullstendig faen. Om det å slenge dritt om andre får medlemmene av Kosegruppa til å føle seg bedre så kjør på. Jeg takler det. Heller meg enn noe som kanskje går rett i kjelleren av å få slike ting slengt etter seg. Jeg har tross alt så mange bedre ting å bruke tid og energi på enn å bekymre meg over alt som blir skrevet om meg på nettet. Jeg velger allikevel å skrive om dette fordi det er ikke greit, og for å vise at ting faktisk ikke er anonymt selv om du skriver det i en lukket gruppe. Fordi jeg mener det er viktig at vi snakker om slike hendelser, istedet for å bare tie det ihjel. Dessverre er det en løsning mange sverger til, at man bare må unngå å snakke om ting så går det over. Jeg aner ikke hvor ofte jeg får slike kommentarer. Jeg tror ikke verden funker slik. Jeg tror ikke vi får slutt på verken mobbing, kroppspress eller undertrykking ved å la være å snakke om det. Så kjære dere som slenger dritt i Kosegruppen, jeg ser dere, men dere vinner ikke over meg. Ha en fin søndag.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 30
    Sep 2017
    9:31 am

    Jeg bryr meg, men ikke slik du kanskje tror

     

    De siste årene har måten jeg blogger på endret seg, og det er helt naturlig. Jeg endrer meg, bloggen endrer seg, jeg ser ikke noe rart i det. Jeg har imidlertid fremdeles sterke meninger, ting jeg mener det er viktig at vi snakker om. Ting det er viktig vi har en debatt om. Som selvtillit, hetsing av mennesker på bakgrunn av kropp og utseende, kroppspress og netthets for å nevne noe. Nesten hver eneste gang jeg skriver om slike ting så vet jeg omtrent på forhånd hvilke type kommentarer jeg vil få. På godt og vondt selvsagt. En av kommentarene er så og si i alle tilfeller “hvorfor bryr du deg så mye om hva andre tenker om deg?” eller “Jeg synes du skal slutte å bekymre deg om hva andre tenker og slutte å bry deg.”

    Det vil jeg skrive litt om idag, for denne type kommentarer har jeg faktisk et problem med. Jeg fikk den sist når jeg la ut dette bildet på instagram. Teksten var ment for å vise hvor absurd det er at jeg ikke kan være glad, smile og elske meg selv, til tross for at jeg er overvektig. Noen tolket det imidlertid som om jeg tenkte altfor mye på hva andre mente om meg. Det virker som om mange tror at jeg daglig går rundt og bryr meg om hva andre tenker om meg, hva andre synes om kroppen min, klesstilen min osv, men det er ikke sannheten. Sannheten er at jeg bryr meg, men ikke slik du tror.

    Jeg bryr meg nemlig fint lite om du som leser synes jeg har stor mage, kler meg feil, viser for mye kløft på snapchat, burde trene mer eller om jeg sminker meg feil. Det må du gjerne synes, det hindrer ikke meg i å ta på meg skjørt, sminke meg, ta på push up bhen som jeg absolutt ikke trenger og nyte livet. Det hindrer meg ikke i å promotere de verdiene jeg mener er riktig, å snakke om det å like seg selv og gi seg selv mer verdi enn kun hvordan man ser ut. Slik sett bryr jeg meg faktisk ikke. Jeg bryr meg imidlertid fordi jeg mener det er prinsipielt feil! Jeg skriver om det fordi jeg mener det er såpass feil at det er viktig at det settes fokus på. Jeg har faktisk en stemme som når ut til mange, og den vil jeg bruke. Da benytter jeg ofte meg selv som eksempel fordi jeg føler det ofte er lettere enn å snakke om det på generell basis.

    Jeg bekymrer meg svært sjeldent over hva andre synes om meg, det har jeg gitt opp for lenge siden. Ellers kunne jeg ikke blogget og vært i sosiale medier slik jeg er. Jeg blogger imidlertid ikke bare for meg selv, men også for andre. Mye av de viktige temaene jeg blogger om velger jeg å skrive om fordi jeg synes det er viktig å sette fokus på. Viktig å snakke om. Viktig å fortelle folk at det faktisk ikke er greit. Ikke bare mot meg, men mot andre også. Jeg vet at jeg har hjulpet mange til å akseptere seg selv og gir mer faen i hva andre måtte mene om dem, og det er jeg stolt av. Selvsagt synes jeg også det er trist å bli hetset, hengt ut, urettferdig behandlet, og snakket dritt om på nettet, hvem synes vel ikke det? Men om du tror jeg går rundt og daglig bekymrer meg om hva andre tenker om meg så tar du faktisk feil.

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen. Jeg forstår virkelig ikke den holdningen folk har til at man bare ikke skal snakke om ting så blir det sikkert bedre. Skal vi da slutte å snakke om mobbing også da? For da går det sikkert over. Slutte å snakke om kroppspress for da forsvinner det helt sikkert. Kanskje vi bare skal slutte å snakke om krig også så blir det fred på jord? Den siste er satt på spissen, men allikevel. Det er viktig å snakke om ting mener jeg, og det er ofte derfor jeg skriver om det jeg skriver. Ikke fordi jeg bryr meg så innmari på egne vegne, men heller på alle sine vegne. Selvsagt reagerer også jeg på kommentarer jeg får som jeg føler er urettferdig, og selvsagt ønsker jeg av og til å forsvare meg. Så slik sett bryr jeg meg jo. Ofte føler jeg det handler mer om nettopp det, at det er urettferdig og feil, heller enn at jeg bekymrer meg over hva andre mener om meg.

    Vi kan ikke slutte å snakke om ting dere. Vi må faktisk bry oss, ikke bare om oss selv, men om hverandre. For om det skjer med meg er jeg definitivt ikke alene, såpass unik er jeg faktisk ikke.  Om mine tanker, blogginnlegg og mine ord kan hjelpe andre til å få det bedre, så er det faktisk verdt det. At jeg skriver om temaer som er viktig for meg handler faktisk ikke om at jeg bryr meg så jævlig mye om hva andre mener om meg, men om at jeg synes det er feil på generelt grunnlag. At jeg synes det er viktig å snakke om. Vi kommer ikke langt her i verden om vi alle bare stikker hodet i sanden og tenker mest på oss selv. Vi kommer ikke langt om vi slutter å bry oss!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage