• 17
    Nov 2017
    6:16 pm

    Kan vi slutte å misbruke ordet “mobbe”?

    -Jakken er sponset- 

    Egentlig sto det noe helt annet på bloggplanen min idag, men jeg må bare få sagt dette… De siste årene føler jeg at ordene hets, trakassering, og fremfor alt, mobbing, blir brukt over en lav sko. Særlig i sosiale medier. Av og til virker det som om alle er blitt mobbet, og helt ærlig føler jeg også at noen bruker det bevist for å bygge mer sympati. Det virker som det er “kulere” å kunne levere en historie om at man var det stakkars mobbeofferet som sa “fuck deg” til de som mobbet. og brukte det motivasjonen til å gjøre karriere. Det blir mer imponerende enn historien om hun jenta som hadde det helt greit hele oppveksten og ved hjelp av dedikasjon kom ditt hun var idag. Misforstå meg rett, jeg mener ikke at disse menneskene ikke ble mobbet, men jeg føler kanskje noen gjør det hakket verre enn det egentlig var. Sorry om jeg tråkker på noen tær her nå.

    I sosiale medier føler jeg også begrepene mobbing og hets blir misbrukt i stor grad. Om man skulle komme til å kommentere noe kritisk til en blogger, eller dra en spøk på andres bekostning, så kommer mobbe og hets kortet rimelig fort opp blant tilhengerne til personen som blir “mobbet”. Misunnelse og sjalusi kortet blir også fort dratt så fort noen er kritiske (her snakker vi selvsagt om saklig kritikk). Vi må seriøst slutte å misbruke disse begrepene, for det gjør at det mister helt sin betydning. Jeg merker selv at jeg omtrent ikke reagerer engang når mobbekortet blir dratt, for “alle” blir jo mobbet til enhver tid. Mobbing er utrolig fælt og sårt for de som står oppi det, men nå om dagen føler jeg begrepet er overtatt av folk som føler seg krenket fordi noen er uenig med dem. Jeg var veldig dårlig på å ta kritikk tidligere (føler jeg er blitt bedre nå), men selv om jeg har svart tilbake på ufin måte så har jeg sjeldent følt meg mobbet av den grunn (her finnes det selvsagt enkelte unntak, noen ganger føles det som om enkelte skal ta meg på ALT jeg gjør.) Folk må faktisk kunne være uenige med det jeg gjør, uten at det er mobbing.

    Det er ikke mobbing å få kritiske spørsmål, det er ikke mobbing om noen er uenige med deg. Du blir ikke hetset fordi noen mener antrekket ditt var stygt, at blogginnlegget du skrev var drøyt, eller at du driver med clickbait. Det er ikke nødvendigvis koselig å få slike kommentarer (og det er faktisk noen meninger man kan holde for seg selv), men det er fremdeles en lang vei til mobbing og hets.  For meg handler hets og mobbing om ondsinnethet. Det handler om grove personangrep, drittslenging, ryktespredning og latterliggjøring. Det handler om noe som blir gjort med ond/slem hensikt av de samme personene over lengre tid. Saklig diskusjon, uenigheter, irritasjon og at noen mener det du skriver om sender et feil signal mener jeg ikke går under verken hets eller mobbing. Jeg får min dose ukoselige kommentarer og meldinger, men for meg er det et altfor sterkt utsagn å si at jeg blir mobbet. Ikke fordi jeg synes disse kommentarene, meldingene og anonyme diskusjonene om meg på nett er så voldsomt hyggelige, men fordi jeg synes man skal være forsiktig med å rope ut om mobbing i tide og utide. For det er mange der ute som virkelig blir mobbet, og sammenlignet med deres historier så synes jeg ikke saklig kritikk er så ille, uansett hvor hardt det treffer.

    Med dette mener jeg selvsagt ikke at man ikke skal si ifra om man blir dårlig behandlet, får stygge kommentarer, drittslenging,og trusler, opplever seksualisert hets,  eller opplever trakassering på et eller annet nivå. Jeg mener ikke at vi skal godta hva som helst fordi andre kan ha det verre. Selvsagt skal vi si ifra om dette skjer, så vær så snill å ikke tolke det slik. Jeg bare håper vi alle kan tenke litt mer etter før vi roper opp om mobbing og hets. For kanskje er vi faktisk bare uenige, og diskuterer det på en litt feil måte. For om vi fortsetter å misbruke ordet, så mister det helt sin verdi, og det tror jeg ingen av oss egentlig ønsker.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    Nov 2017
    10:26 am

    Kjære Kosegruppa

    -Klær sponset av Kari Traa-

    Denne helgen fikk jeg brått en snap med en screenshot fra en facebook gruppe som kaller seg “Kosegruppa”. Her hadde noen lagt ut et bilde av meg (noe jeg ikke har gitt tillatelse til) og lagt med en tekst om at om noen trengte PT hadde vedkommende funnet en de kunne ta kontakt med. Det var ikke så veldig vanskelig å forstå undertonen i innlegget da for å si det sånn. Personen som sendte meg snap lurte på om jeg ville ha screenshot av kommentarene under, noe jeg avslo. Jeg regnet tross alt med at det ikke sto noe der som jeg ikke hadde lest før, og jeg kjente jeg ikke orket å engasjere meg rett og slett. Iløpet av helgen fikk jeg imidlertid melding fra 10 andre som også hadde sett denne posten og ønsket å tipse meg om den. Mange rett og slett fordi de synes det var drøyt og dårlig gjort. Der og da følte jeg meg faktisk mer heldig som har så flotte lesere som faktisk tar seg tid til å gi meg beskjed, enn jeg følte meg mobbet av denne gruppen som tydeligvis synes slike innlegg er greit.

    Uansett endte jeg opp med å få screenshots av kommentarene etterhvert, og som jeg hadde trodd. Ikke noe jeg ikke hadde hørt før, dog med et unntak. Et menneske som hadde fått for seg at jeg tok slankeoperasjon for å gå ned i vekt før jeg gikk opp igjen. Tydeligvis var vekttapet mitt for imponerende til at det kunne blitt gjort uten operasjon, haha! Jeg kunne selvsagt lagt ut screenshoots her og vist dere hva som ble skrevet, men jeg velger å ikke gjøre det. Rett og slett fordi jeg ikke gidder og fordi kommentarene bare er det samme oppgulpet som de fleste av oss har lest fra før. Dere vet, at jeg fremmer fedme, at jeg umulig kan motivere noen når jeg ser ut som jeg gjør, at det er feil å hevde at jeg er sunn, og at jeg er en dårlig PT fordi jeg ser ut som jeg gjør. Ikke noe nytt med andre ord.

    Jeg vurderte veldig frem og tilbake om jeg skulle skrive noe om det, for egentlig ble det bare så teit at jeg lo det bort. Samtidig synes jeg ikke det er greit på prinsipielt grunnlag. Jeg vil ikke gå så langt til å kalle det mobbing, det ordet føler jeg blir misbrukt nok fra før. Drittslenging og hets derimot er det i stor grad, og dette gjøres under fult navn i en gruppe 17000 medlemmer. Hvordan kan noen synes det er greit? Når det er sagt så ble jeg utrolig glad for å se at det også var mange positive og støttende kommentarer fra andre som mente dette ikke var greit. Så det er viktig å ikke skjære alle over en kam her. Tidligere ville dette antagelig sendt meg helt i kjelleren, men ikke denne gangen. For hvorfor skal jeg la en haug ukjente mennesker avgjøre om det er gjør og den jeg er er bra nok eller ikke? Det gidder jeg rett og slett ikke. Jeg har for lengst innsett at folk tror det de ønsker å tro, uten å engang gidde å sjekke fakta. Jeg kan bare ikke vinne ved å prøve å overbevise dem. Vinne må jeg gjøre på andre måter.

    Jeg er så utrolig glad for at jeg har kommet så langt at jeg kan legge ting som dette bak meg og gi fullstendig faen. Om det å slenge dritt om andre får medlemmene av Kosegruppa til å føle seg bedre så kjør på. Jeg takler det. Heller meg enn noe som kanskje går rett i kjelleren av å få slike ting slengt etter seg. Jeg har tross alt så mange bedre ting å bruke tid og energi på enn å bekymre meg over alt som blir skrevet om meg på nettet. Jeg velger allikevel å skrive om dette fordi det er ikke greit, og for å vise at ting faktisk ikke er anonymt selv om du skriver det i en lukket gruppe. Fordi jeg mener det er viktig at vi snakker om slike hendelser, istedet for å bare tie det ihjel. Dessverre er det en løsning mange sverger til, at man bare må unngå å snakke om ting så går det over. Jeg aner ikke hvor ofte jeg får slike kommentarer. Jeg tror ikke verden funker slik. Jeg tror ikke vi får slutt på verken mobbing, kroppspress eller undertrykking ved å la være å snakke om det. Så kjære dere som slenger dritt i Kosegruppen, jeg ser dere, men dere vinner ikke over meg. Ha en fin søndag.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 30
    Sep 2017
    9:31 am

    Jeg bryr meg, men ikke slik du kanskje tror

     

    De siste årene har måten jeg blogger på endret seg, og det er helt naturlig. Jeg endrer meg, bloggen endrer seg, jeg ser ikke noe rart i det. Jeg har imidlertid fremdeles sterke meninger, ting jeg mener det er viktig at vi snakker om. Ting det er viktig vi har en debatt om. Som selvtillit, hetsing av mennesker på bakgrunn av kropp og utseende, kroppspress og netthets for å nevne noe. Nesten hver eneste gang jeg skriver om slike ting så vet jeg omtrent på forhånd hvilke type kommentarer jeg vil få. På godt og vondt selvsagt. En av kommentarene er så og si i alle tilfeller “hvorfor bryr du deg så mye om hva andre tenker om deg?” eller “Jeg synes du skal slutte å bekymre deg om hva andre tenker og slutte å bry deg.”

    Det vil jeg skrive litt om idag, for denne type kommentarer har jeg faktisk et problem med. Jeg fikk den sist når jeg la ut dette bildet på instagram. Teksten var ment for å vise hvor absurd det er at jeg ikke kan være glad, smile og elske meg selv, til tross for at jeg er overvektig. Noen tolket det imidlertid som om jeg tenkte altfor mye på hva andre mente om meg. Det virker som om mange tror at jeg daglig går rundt og bryr meg om hva andre tenker om meg, hva andre synes om kroppen min, klesstilen min osv, men det er ikke sannheten. Sannheten er at jeg bryr meg, men ikke slik du tror.

    Jeg bryr meg nemlig fint lite om du som leser synes jeg har stor mage, kler meg feil, viser for mye kløft på snapchat, burde trene mer eller om jeg sminker meg feil. Det må du gjerne synes, det hindrer ikke meg i å ta på meg skjørt, sminke meg, ta på push up bhen som jeg absolutt ikke trenger og nyte livet. Det hindrer meg ikke i å promotere de verdiene jeg mener er riktig, å snakke om det å like seg selv og gi seg selv mer verdi enn kun hvordan man ser ut. Slik sett bryr jeg meg faktisk ikke. Jeg bryr meg imidlertid fordi jeg mener det er prinsipielt feil! Jeg skriver om det fordi jeg mener det er såpass feil at det er viktig at det settes fokus på. Jeg har faktisk en stemme som når ut til mange, og den vil jeg bruke. Da benytter jeg ofte meg selv som eksempel fordi jeg føler det ofte er lettere enn å snakke om det på generell basis.

    Jeg bekymrer meg svært sjeldent over hva andre synes om meg, det har jeg gitt opp for lenge siden. Ellers kunne jeg ikke blogget og vært i sosiale medier slik jeg er. Jeg blogger imidlertid ikke bare for meg selv, men også for andre. Mye av de viktige temaene jeg blogger om velger jeg å skrive om fordi jeg synes det er viktig å sette fokus på. Viktig å snakke om. Viktig å fortelle folk at det faktisk ikke er greit. Ikke bare mot meg, men mot andre også. Jeg vet at jeg har hjulpet mange til å akseptere seg selv og gir mer faen i hva andre måtte mene om dem, og det er jeg stolt av. Selvsagt synes jeg også det er trist å bli hetset, hengt ut, urettferdig behandlet, og snakket dritt om på nettet, hvem synes vel ikke det? Men om du tror jeg går rundt og daglig bekymrer meg om hva andre tenker om meg så tar du faktisk feil.

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen. Jeg forstår virkelig ikke den holdningen folk har til at man bare ikke skal snakke om ting så blir det sikkert bedre. Skal vi da slutte å snakke om mobbing også da? For da går det sikkert over. Slutte å snakke om kroppspress for da forsvinner det helt sikkert. Kanskje vi bare skal slutte å snakke om krig også så blir det fred på jord? Den siste er satt på spissen, men allikevel. Det er viktig å snakke om ting mener jeg, og det er ofte derfor jeg skriver om det jeg skriver. Ikke fordi jeg bryr meg så innmari på egne vegne, men heller på alle sine vegne. Selvsagt reagerer også jeg på kommentarer jeg får som jeg føler er urettferdig, og selvsagt ønsker jeg av og til å forsvare meg. Så slik sett bryr jeg meg jo. Ofte føler jeg det handler mer om nettopp det, at det er urettferdig og feil, heller enn at jeg bekymrer meg over hva andre mener om meg.

    Vi kan ikke slutte å snakke om ting dere. Vi må faktisk bry oss, ikke bare om oss selv, men om hverandre. For om det skjer med meg er jeg definitivt ikke alene, såpass unik er jeg faktisk ikke.  Om mine tanker, blogginnlegg og mine ord kan hjelpe andre til å få det bedre, så er det faktisk verdt det. At jeg skriver om temaer som er viktig for meg handler faktisk ikke om at jeg bryr meg så jævlig mye om hva andre mener om meg, men om at jeg synes det er feil på generelt grunnlag. At jeg synes det er viktig å snakke om. Vi kommer ikke langt her i verden om vi alle bare stikker hodet i sanden og tenker mest på oss selv. Vi kommer ikke langt om vi slutter å bry oss!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage