• 17
    Jul 2018
    4:24 pm

    10 ting som irriterer meg så SYKT mye

    -Inneholder reklame for Ellos.no-

    Vi har alle ting vi irriterer oss over. Noen ganger er det forståelig, andre ganger er det helt idiotisk og irrasjonelt. Noen ganger er det småting, andre ganger store ting. Irritere oss gjør vi da allikevel, haha! Idag skal jeg fortelle dere om 10 ting som irriterer meg så uendelig mye, og please les det med litt humor. Jeg er fullstendig klar over at noen av tingene er helt idiotisk å irritere seg over, men jeg kan bare ikke noe for det. Jeg er sikker på at noen av dere har det på samme måte. Jeg må imidlertid påpeke at jeg generelt ikke går rundt og irriterer meg hver eneste dag altså, haha!

    Denne supersøte kjole finner du her!

     Når man får en telefon, man rekker akkurat ikke å ta den og ringer rett opp igjen, men personen svarer ikke. Altså, hva skjer? Jeg ringer opp et nanosekund etter at du la på, hva skjedde på det nanosekundet? Legger man på og hiver hele dritten ut av vinduet?! Jeg er jo sykt nysgjerrig i tillegg så når jeg da ikke får tak i vedkommende så får jeg jo helt spader og lurer på hva personen egentlig ville med meg. Det er en ganske stor bryde skal jeg fortelle dere. Så tips, om du ringer noen opp, vent to fuckings sekunder og se om personen ringer deg rett opp igjen.

     Når Mats nyser… Jeg aner ikke hvorfor, men nyset til Mats er noe av det mest irriterende jeg vet om. Jeg kan virkelig ikke forklare hvorfor, men jeg blir omtrent forbanna (ikke bare irritert) når han nyser. Han har også en tendens til å nyse midt i en setning når jeg prater så kanskje det er derfor, ikke vet jeg. Dette har resultert i at han omtrent sier unnskyld hver gang han nyser, stakkars!

     Å glemme headsettet før man skal løpe intervaller eller trene generelt. Finnes det noe mer irriterende? Så irriterende er det at jeg drar hjem for å hente så jeg kan trene. Jeg er overbevist om at jeg ikke er den eneste, haha!

     Når folk bruker evigheter på å svare på et JA/NEI spørsmål og istedet kommer med en lang forklaring. Kan du ikke bare svare JA eller NEI, så kan du heller forklare meg etterpå hvorfor du mener det? Du spør “Liker du pizza?” så får du en lang forklaring om hvordan pizzaen var i barndommen deres og hvordan den perfekte pizzaen ser ut. WTF?

     Falske mennesker og mennesker som ikke gjennomskuer de. Mennesker som sier en ting til en person for så å si noe helt annet til den neste, folk som bare er overdrevent hyggelige, og generelt mennesker som oppfører seg falskt. Det er mye som går under denne kategorien, og jeg har en ganske lav terskel for bullshit. Jeg bare orker ikke rett og slett, men jeg klarer jo ikke la være å irritere meg. Det er irriterende nok med slike personer i seg selv, men det er enda mer irriterende med de personene som mener vedkommende er bare såååå hyggelig, morsom og ærlig. Kanskje min bullshit alarm er mer avansert enn andre?

     Folk som absolutt skal diskutere det som ikke diskuteres, eller som bare MÅ påpeke noe. Jeg skriver ofte innlegg hvor jeg skriver om et tema, og i samme slengen skriver jeg kanskje “men det er ikke det vi skal diskutere nå”, “det finnes selvsagt unntak” eller lignende. Du kan allikevel banne på at det hver gang kommer noen som bare må påpeke at sånn er det ikke eller som må poengtere at det finnes unntak, istedet for å diskutere det som faktisk er poenget. Søren at jeg ikke har et godt eksempel akkurat nå, for det er mer irriterende enn jeg får frem her. Klikk!

     Å måtte fylle bensin på morgenen når man har dårlig tid. Å fylle bensin er det tregeste jeg vet om, og når jeg da brått kommer på at jeg har glemt det så kan du banne på at jeg alltid er litt sent ute.  Da kommer det som regel en del banneord på vei til bensinstasjonen ja!

     Egoistiske mennesker, jeg takler det ikke… Det irriterer meg noe helt grenseløst at enkelte mennesker kun tenker på seg selv, og ikke stiller opp for andre. Du har de menneskene som alltid stiller opp for andre, og så har man de menneskene som kun gjør ting om det gagner dem på en eller annen måte. Jeg klarer ikke å fatte og begripe hvordan slike mennesker kommer seg gjennom livet engang, men de har en irriterende evne til å alltid havne på beina.

     Folk som konsekvent ikke hører etter og sitter med nesa i telefonen. Nå er jeg ganske opphengt i telefonen min selv, men om jeg må svare på noe mens jeg snakker med andre unnskylder jeg meg, svarer, og legger den vekk. Personer som bare tar opp telefonen midt i en samtale for så å sone helt ut, jeg mister all lyst til å fortsette samtalen.

    Når du er trøtt og har lagt deg i senga, men kommer på at du glemte å slukke lyset/låse døren/ta med laderen etc. Herregud så irritert jeg kan bli da, haha! Det er jo egentlig helt latterlig, men jeg har litt lakenskrekk så når jeg endelig har lagt meg er det en forpliktelse. Står jeg opp igjen da så starter jeg på en måte på nytt, og dermed blir jeg liggende på telefonen en halvtime før jeg kan sove igjen. Man blir trøtt av sånt!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 27
    May 2018
    8:49 am

    That yellow dress

    -Inneholder reklame for Ellos.no-

    God morgen! Her ble det tidlig opp for å gå tur med lille Luna, men vi er positivt overrasket over at hun faktisk sov hele natten. Vi hadde forventet oss opp både 2 og 3 ganger iløpet av natten, men lille har vist et godt sovehjerte. Hipp hurra for det. Første tur ut ble ikke før klokken 06.00 og det er helt innafor med liten valp synes jeg. Nå ligger forøvrig begge hundene og sover etter en runde med ball i parken, dette tror jeg blir fint dere! Her i Fredrikstad fortsetter det fine været, og det går rykter om at toppen ikke engang er nådd. Perfekt tidspunkt å ta seg en liten ferie med andre ord. Jeg skal utnytte været til det fulle og gå i kjole hver eneste dag. For noen år siden (greit, det begynner å bli en del, men det vil jeg ikke innrømme) så synes jeg at jeg var for stor til å gå i kjole, heldigvis tok jeg til fornuften. Kjole er jo så deilig i  varmen!

    (annonselink) Deilig, gul omslagskjole finner du her! Nå med 25% avslag.

    Denne herlige gule kjolen fant jeg på Ellos for en stund siden, men den ble faktisk utsolgt før jeg rakk å kjøpe den. Derfor ble jeg ekstra glad når den kom tilbake igjen, og da med 25% avslag. Omslagskjoler er så utrolig behagelig i sommervarmen, og man kan enkelt ha en bikini eller badedrakt under. Dermed er man klar for alt som måtte komme på varme sommerdager. Match med et par sandaler, for eksempel i gull, og bare nyt rett og slett. Å nyte er ihvertfall planen idag. Så fort de små våkner skal vi dra på hilserunde i familien før vi skal ende opp på stranda. Idag MÅ jeg bare få bada, jeg holdt jo på å dø av varme igår. Ikke at jeg klager altså, det er faktisk ikke lov å klage på været her i Norge.

    Jeg håper virkelig dere også nyter varmen og søndagen alle sammen, dette fortjener vi virkelig etter den lange og kalde vinteren ikke sant? Med det skal jeg avslutte og sette meg ut på verandaen med en iskald pepsi og boka mi mens jeg venter på at valpen skal våkne. Vi blogges senere!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 3
    Mar 2018
    7:54 pm

    Redd for å dele…

     

    God lørdagskveld dere, er den deilige helgefølelsen sunket inn enda? Jeg har fri denne helgen fra jobb med god samvittighet. Det har vært en utrolig lang og kjip uke på det personlige planet, og denne helgen trengte jeg rett og slett å lade batteriene med de jeg er glad i. Jeg merker at jeg mest har lyst til å la denne bloggen seile sin egen sjø om dagen, men vet også at jeg kommer til å angre om jeg faktisk gjør det. Det er bare det at slik ting er akkurat nå så er jeg rett og slett litt redd for å dele ting her på bloggen. Det slo meg nemlig igår at jeg finner det lettere å dele tanker og alvorlige saker med dere blogglesere, enn jeg synes det er å dele med de nærmeste. Det er jo egentlig litt syk at familien min “må” lese bloggen min for å finne ut hvordan det går med meg… Men det føles mye lettere enn å fortelle folk face to face hvordan jeg har det.

    Vil jeg egentlig at totalt ukjente mennesker skal vite så mye om meg? Nå føler jeg selv ikke at jeg deler overdrevent private ting selv om jeg er personlig, men allikevel. Samtidig merker jeg også at jeg deler mindre her om dagen fordi jeg føler meg i ubalanse. Akkurat nå orker ikke tanken på at noen skal dømme meg basert på et eneste innlegg eller bilde på instagram.  Jeg orker heller ikke tanken på kritikk, kommentarer og gode råd i en slik situasjon, uansett hvor godt ment det er. Dermed går jeg mye og føler på disse følelsene på egenhånd, istedet for å faktisk uttrykke dem. Å si at det suger energien fra meg er en ganske presis måte å si det på, og dette er faretegn jeg kjenner fra tidligere.

    Så i helgen har jeg tatt meg fri og prøvd å roet hodet og tankene litt rett og slett. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg satt med ned med en god bok og bare slappet av, og derfor ble det prioritert denne helgen blant andre ting som også gjorde godt for både kropp og hode. Bildene i innlegget er også bilder jeg vegrer meg for å dele om dagen fordi jeg er redd for at folk skal si at jeg bare spiser dritt, at det ikke er rart jeg er feit fordi jeg spiser sjokolade og at jeg burde vite bedre. Folk ser et lite sekund eller øyeblikk på bloggen og velger å dømme utifra det. Nå prøver jeg ikke akkurat å påstå at vektutfordringene mine kommer av at jeg spiser for mye salat og grønnsaker altså, så misforstå meg rett.

    Som nevnt tidligere så har dette vært mye tøffere å dele enn jeg trodde, men samtidig har det også gitt meg så utrolig mye mer enn jeg ville trodd. Jeg føler meg mer sårbar enn på lenge, men samtidig så uendelig mye sterkere. Jeg merker dessverre at jeg i denne situasjonen er mer var på andres meninger og tanker, noe som skremmer meg litt. For avgjørelsen jeg må ta om veien videre når 22 mars er her skal jeg helst gjøre kun for min egen skyld. Ikke på bakgrunn av hva andre måte mene og tenke. Så som dere kanskje skjønner er det uendelig mange tanker om dagen, og jeg håper time med psykolog neste uke kan hjelpe meg litt på vei. Jeg trenger hjelp av noen som står litt utenfor til å ta tak i en del saker og ting. Som nevnt gikk det opp et par lys for meg denne uka, og de har vært veldig tunge å takle. Jeg har måtte stille meg selv mange vanskelige spørsmål, og det vanskeligste av alle er om jeg virkelig er klar for å gjøre en endring. Er jeg klar for å gå all inn og faktisk få hjelp? For jeg tror at om jeg klarer å ta tak i dette, så følger mye annet etter. Jeg må bare være helt ærlig med meg selv og virkelig være klar for det.

    Så om det er litt stille fra meg om dagen så forstår dere kanskje litt mer hvorfor? Jeg har hatt fri fra jobb denne uka, altså jeg har ikke vært i butikken, og det har jeg virkelig trengt skal jeg innrømme. Jeg har jo fremdeles vært på, svart på mail og lignende, men nå føler jeg at jeg har fått ladet batteriene for tiden som kommer fremover. Ladet batteriene nok til å bruke de teknikkene jeg vet fungerer så ikke tankene skal tappe meg helt for energi. Tillatt meg selv å være sliten og lei så jeg kan legge det bak meg og gå videre. Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror det aldri vil komme kjipe dager igjen, men noen ganger må man bare ha en liten pause. Det tror jeg vi alle har godt av, tror ikke dere?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 27
    Feb 2018
    9:03 pm

    7 ting jeg har endret mening om

     

    Vi har alle meninger om ting, noen sterkere enn andre. I bloggverden skal man imidlertid være forsiktig med å endre mening. Du kan nemlig banne på at det sitter noen der ute som husker den ene kommentaren du skrev på den bloggen for 7 år tilbake som bare venter på en sjanse til å fortelle deg hvor dobbeltmoralsk du er (true story). Nå mener jeg derimot at det er ganske så menneskelig å endre mening. Enten det er fordi man får mer informasjon, får en annen erfaring eller rett og slett bare blir mer voksen. Her er 7 ting jeg har endret mening om!

    WHIPPET
    Viste dere at jeg var skikkelig imot whippet i over et år før vi faktisk fikk Gaia? Jeg synes de var skikkelig stygge og tynne, om jeg skal være helt ærlig. Hvordan kan man kose med noe så lite og tynt, og jeg synes de så utrolig skjøre ut. Nå derimot kan jeg ikke noe tenke meg noe vakrere rett og slett! De har så utrolig mye personlighet, og jeg kan seriøst ikke se meg mett på min lille Gaia. Alle som ikke ser det har selvsagt ikke peiling, haha! Så der har jeg uten tvil endret mening, såpass mye at jeg heller vil ha en whippet til fremfor en annen rase.

    OFFENTLIG AMMING
    Tidligere synes jeg offentlig amming var skikkelig ufint. Jeg kunne ikke forstå hvordan mødre kunne sitte midt i en kaffe og slenge rundt seg med puppene. At de matet babyen sin var greit nok, men jeg mente helt klart at de burde dekke seg til. Nå har jeg heldigvis forstått at offentlig amming faktisk ikke er noe å skamme seg over, og at det er en selvfølge at man skal kunne mate babyen sin ute i det offentlig rom. Ammende mødre burde ikke bli henvist til skitne toaletter og ammerom, men burde få mate babyen sin der de er. Uten å måtte dekke til både seg selv og babyen med et telt. Hvordan ville du likt det om du måtte spise under et pledd tenker jeg? De bør selvsagt ikke sitte toppløse just for fun, og slenge om seg med brystmelk (satt på spissen) men det tror jeg det er særdeles få som faktisk gjør.

    AVANSERTE DIETTER
    Jeg har prøvd de aller fleste dietter føler jeg selv, og i en periode var jeg virkelig overbevist om at jo mer avansert, jo bedre. Jeg testet ut både paleo, “If it`s fits your macro” og ja, hele pakken. Mat var jo vanskelig så det gav jo mening at dietter som var avanserte var de mest effektive ikke sant? Nå har jeg heldigvis endret mening der og innsett at det enkle ofte er det beste for oss vanlige dødelige. Er man idrettsutøver så må kanskje ting være litt mer avansert, men for oss vanlige mennesker så tror jeg ikke ting trenger å være så vanskelig. Jeg tror ikke vi trenger å utelukke matvarer eller matvare grupper, ha en lang liste men JA/NEI mat og drikke saltshots og fettkaffe hver morgen. Jeg tror man kommer langt med å følge Helsedirektoratets anbefalinger, med litt endringer om man ønsker.

    PC VS LAPTOP
    Jeg har hatt laptop i en hel evighet, og mente det var det absolutt beste for mitt bruk. Mats prøvde å overtale meg i en evighet til å kjøpe stasjonær PC, uten at det gikk helt inn. Så gav jeg etter til sist og lot meg overtale. Nå synes jeg det er slitsomt å jobbe på laptoper og vil helst jobbe fra min deilige, stasjonære PC hjemme på kontoret. Det er så mye lettere, går mye fortere og det er så deilig med stor skjerm!

    OVERVEKTIGE
    Da jeg selv begynte å gå ned i vekt i 2011 kunne jeg ikke fatte og begripe denne trenden med at store jenter viste seg frem i sosiale medier. Jeg klarte ikke å se at større jenter var verken pene eller sexy, og mye av dette synet sprang utifra hvordan jeg så på meg selv på denne tiden. Det handlet ikke om jentene jeg så, men mer om hva jeg så når jeg så meg selv i speilet. Den usikkerheten lot jeg speile over på å tenke stygt om andre overvektige. Jeg trenger vel nesten ikke engang å fortelle at dette er noe jeg helt klart har endret mening om? Det er ganske flaut å tenke på at man tenkte sånn om andre, men jeg prøver virkelig å gjøre det godt igjen nå føler jeg. At større jenter verken er pene eller sexy er jo bare tull, og ikke minst har jeg innsett at mye handler om hvordan man ser seg selv. Selvtillit er så utrolig viktig, og ikke minst det å kunne elske seg selv som man er på alle områder. Det skal selvsagt ikke gå på helsen løs, men det føler jeg at jeg har skrevet nok om tidligere.

    5 SPLITT PROGRAMMER
    Dette blir litt det samme som med avanserte dietter, jeg var overbevist om at 5 splitt programmer var veien å gå. Dette vil altså si at man deler opp kroppen i 5 og trener 1 del hver dag iløpet av en uke. Jo mer avansert og flere øvelser, jo bedre ikke sant? I tillegg trodde jeg en muskel måtte ha minst 48 timer hvile. Nå vet jeg jo at det ikke stemmer, og igjen, for oss vanlige mennesker så er helkroppsøkter helt klart en stor fordel. Musklene trenger ikke så lang tid på å restituere seg og man kan med fordel trene samme muskelgruppe flere ganger pr uke.

    HVA ER LYKKE?
    Tidligere tenkte jeg at jeg ville bli lykkelig bare jeg fikk meg en god jobb, tjente bra med penger og hadde en smashing kropp. Om man bare ble slank og tynn så ville jo alt bli perfekt ikke sant? Jeg innså tidlig nok at en flott kropp ikke kurerte et dårlig selvbilde, og at penger og suksess ikke alltid er nøkkelen til et godt liv. Noe av dette tok det meg litt for lang tid å innse, men jeg tror og håper at jeg kan gjøre noen gode endringer fremdeles. Lykke betyr så utrolig mye mer enn de materielle tingene, og det å være lykkelig betyr noe helt annet nå enn det jeg trodde før. Enda hvor klisje det sikkert er, haha!

    Hvilke ting har du endret mening om?

  • 20
    Jul 2017
    6:21 am

    Leserspørsmål 1

    -Inneholder annonselenker-

    Hva lurer dere på?

    Hei dere, jeg tenkte å prøve på noe nytt her på bloggen fremover. Hver eneste uke får jeg jo ganske mange spørsmål fra dere, og jeg foretrekker jo å svare på ting med engang. Allikevel kan det jo være spørsmål som kanskje flere lurer på, og som jeg da kan ta i “plenum”. Dette blir nok ikke en ukentlig spalte, men fremover tenkte jeg å faktisk skrive ned spørsmålene jeg får fra dere og samle de i “Leserspørsmål” fremover. Om det er noe mer dere lurer på kan dere selvsagt bruke kommentarfeltet her eller i andre sosiale medier så tar jeg det med på neste runde (du får selvsagt et svar der og da også). Vanlige spørsmålrunder funker sjeldent bra her på bloggen, antagelig fordi jeg svarer på spørsmålene jeg får så og si med en gang. Så da er jo dette mye morsommere, og kanskje dere lærer noe nytt om meg dere ikke viste?

    Hvor lenge har du og Mats vært sammen?

    Jeg og Mats har vært sammen i 8 år (vi er på igang med år 9) og har vært gift i 4 år nå i august. Herregud, tiden flyr altså, tenk at bryllupet allerede er 4 år siden. Det er en ganske så stor og vesentlig forskjell fra vi ble sammen da jeg var 21 og han 25 til idag, men på veien tror jeg vi begge har vokst. Det jeg kanskje er mest stolt av i dette forholdet er at vi hele tiden jobber sammen for å bli bedre, og vi gir ikke opp så lett. Dessuten er evnen til å tilgi og legge ting bak seg veldig viktig. Det tror jeg fører til at vi har et sterkere forhold idag enn noen gang før.

    Hvorfor gikk du ut av samarbeidet med X-life? Det virker jo som en drøm for en blogger!

    Nå begynner det jo å bli en stund siden det samarbeide, men jeg angrer ikke på at jeg avsluttet det. Det gikk rykter en stund om at jeg “fikk sparken” men det var nok ikke så dramatisk. Jeg satt veldig stor pris på å samarbeide med X-life, og det er fremdeles en nettbutikk hvor jeg handler den dag idag. Imidlertid ble vilkårene deres for samarbeidet mer enn jeg ønsket å gi på et tidspunkt, og brått følte jeg at jeg ikke gjorde noe annet enn å ta bilder i produktene deres, at det aldri ble “bra nok”, og at bloggen min rett og slett forsvant litt om dere skjønner? Jeg er utrolig takknemlig for muligheten, men det kom til et punkt for vi rett og slett vokste fra hverandre (om man kan si det om en samarbeidspartner?). De ville en vei, og jeg kunne ikke helt se at jeg passet inn i det opplegget og uttrykket de ønsket å kjøre videre. Da var det bedre for meg å avslutte og heller gi plassen min til en ny 🙂

    Hvor kjøper du treningsklærne dine? Jeg sliter med å finne gode bukser.

    Som jeg har nevnt før så tror jeg det handler mer om hvilke merker man kjøper enn hvor man kjøper dem 🙂 Jeg er veldig fan av Reebok sine bukser, de får jeg rett og slett ikke nok av. Både de plaine, men også de med farger og mønster. De sitter høyt i livet med bred kant (må jo ha den over magen), er generelt lite gjennomsiktige, og jeg elsker materialet. Ellers handler jeg jo også en del fra Ellos sin egen serie, der har de veldig godt utvalg av størrelser så jeg får plass til puppene, hehe. Jeg handler også noe på Zalando da de har litt annet utvalg enn andre butikker + gode størrelser. Der finner jeg de sorte, basic buksene fra Reebok blant annet. Forøvrig har jeg også handlet noen plagg på Zizzi som jeg bruker som treningsklær. Ikke helt optimalt, men noen ganger vil jeg bare ha en stor, løs tskjorte å trene i.

    Hvor mye trener du om dagen? Hva er planen videre?

    Altså, jeg kan ikke gi et klart svar her. Noen uker er det flere dager, andre uker (som denne uka) er det null. Heldigvis er jeg mye i bevegelse på jobben og jeg bikker skrittmålet mitt og vel så det hver eneste dag 🙂 I tillegg prøver jeg jo å være flinkere med kostholdet, ref gårsdagens innlegg. Planen videre er å komme meg igjennom juli (som er en skikkelig, hektisk jobbemåned) og så begynne sakte, men sikkert å komme meg tilbake på hesten igjen med styrketrening etc. Noe mer konkrete mål har jeg faktisk ikke satt, men jeg vil jo gjerne finne igjen treningsgleden jeg hadde tidligere og forbedre helsen min. Så målet er uten tvil å komme meg tilbake, selv om jeg ikke helt vet hvilken vei jeg skal gå enda.

    Hvorfor valgte du whippet fremfor andre hunderaser?

    Dette skal jeg skrive om i et eget innlegg også, men vi begynte å tenke på rasen fordi broren til Mats har to whippeter. Jeg synes jo egentlig de var stygge først, så teit var jeg. De er jo de vakreste skapningene ever med verdens beste gemytt. Det som betydde mest for oss var imidlertid at det var en “ren” og veldig frisk rase (de er ikke avlet istykker) og den krevde ikke mer enn vi følte at vi klarte å gi den. Altfor mange velger hund kun pga utseende uten å se hva hunden faktisk trenger av stimuli og mosjon. Så det var viktig for oss.

    Ønsker du/dere å få barn? Eventuelt når?

    Ja vi ønsker oss barn begge to, men akkurat nå føler vel ingen av oss at tiden er inne egentlig. Det er behagelig å bare være oss to og kunne gjøre som vi vil, og vi føler strengt tatt ikke at vi har dårlig tid, hehe. (selv om det rasler litt i eggstokkene, må innrømme det).

    Hvor kjøper du så mange fine klær? Synes aldri jeg finner noe selv…

    Jeg prøver alltid å linke til klærne mine under bildene mine, men jeg handler jo selvsagt mye på både Zizzi og Ellos. I tillegg synes jeg Lindex begynner og bli bedre og bedre når det gjelder størrelser. Det er vel egentlig hovedsaklig de tre butikkene jeg handler i, og jeg tror det hjelper mye at jeg kjenner kroppsfasongen min og dermed vet hva som faktisk funker. Jeg tror også det handler litt om å gå utenfor komfortsonen om man aldri finner seg noe, men det skal vi snakke mer om senere 🙂

    Hva er drømmeyrket ditt?

    Jeg har vel ikke noe spesifikt ønske, men drømmen er et yrke hvor jeg kan hjelpe andre mennesker og være med å bygge opp noe helt eget. Jeg liker å ha ansvar, jeg liker å bruke sosiale medier for å nå ut til enda flere og jeg føler selv at jeg er en god leder. Samtidig liker jeg også å jobbe “på gulvet” og har litt vanskelig å se for meg en jobb hvor jeg kun sitter på kontor. Jeg må kunne snakke med andre mennesker, og ha nok ansvar til at jeg kan gjøre endringer om jeg ser det er nødvendig. Huff, det ble litt rotere, men det måtte vært en jobb som kombinerte de tingene.

    Er du virkelig fornøyd med kroppen din eller er det spill for galleriet?

    Ja jeg er faktisk det, og det overrasker meg også til tider, haha! Samtidig har jeg selvsagt dager hvor jeg omtrent ikke vil se på meg selv i speilet, som de fleste andre vil jeg tro. Forskjellen er vel at jeg ikke velger å la det diktere hele verdien min som menneske. Har jeg en dårlig dag hvor jeg synes kroppen min er stygg så er det nettopp det, en dårlig dag. Livet mitt går ikke til helvete av den grunn. Samtidig er det selvsagt viktig for meg å ha en god helse og det er der fokuset mitt ligger nå med tanke på trening, om kroppen endrer seg så tar jeg det som en bonus. At jeg er fornøyd med kroppen min nå er imidlertid ikke det samme som at jeg ikke ønsker å gjøre endringer, eller at andre som ikke ser ut som meg ikke er fine. Skjønnhet kommer, heldigvis, i så mange fasonger. Jeg kan forstå at enkelte synes det er kan bli litt “mye” av og til. Imidlertid setter jeg fokuset på det ganske ofte fordi jeg vet det betyr noe for andre, jeg vet jeg hjelper andre til å synes bedre om dem selv og sette ting i perspektiv. Det betyr faktisk ganske mye for meg 🙂

    Det var spørsmålene jeg hadde for denne gang, men som sagt, bare fortsett å still spørsmål så skriver jeg de ned og lager slike innlegg i ny og ne 🙂 Håper det gav dere noen svar på ting dere kanskje lurte på, jeg synes ihvertfall slike innlegg er utrolig morsomme å skrive. Nå venter en ny dag på Zizzi Nordby på meg, og som vanlig er det selvsagt varmt og strålende sol her i Fredrikstad. Seriøst, det slår altså aldri feil føler jeg! Ha en herlig torsdag, uansett hva som er planen.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 22
    May 2017
    5:41 am

    Rare ting om meg

     

    Viste du at jeg har en egen skuff fylt med… les videre!

    God morgen dere, er vi oppe og hopper, klare for en ny dag? Jeg er så insane trøtt om dagen, jeg føler ikke jeg er flink til å ta vare på kroppen så det må jeg få gjort noen endringer på. Det er så lett for at ting faller ut når jeg føler alt er kaos, og det er det virkelig nå om dagen. Vi flytter jo om under en måned, og ting vi kanskje egentlig burde ryddet opp i (som klesskapet) ender jo opp med å bare føles bortkastet siden alt skal pakkes ned allikevel. Flere som kjenner den følelsen? Resultatet er jo totalt kaos så jeg tror egentlig ikke den tankegangen funker så bra, haha! Idag tenkte jeg å dele med dere noen rare ting om meg som dere kanskje ikke viste fra før? Vi har jo alle våre rariteter og jeg er selvsagt ikke noe unntak.

    ✨ Jeg har en helt egen skuff i kommoden hjemme som er dedikert til det jeg kaller “bloggutstyr”. Dette er props jeg bruker når jeg tar bilder på bloggen, og den begynner å bli velfylt, haha! Det kan være ting som blomster, pent service, gullbestikk, kule glass som jeg bruker til oppskrifter og lignende. Jeg synes jo det er utrolig moro å ta spennende og fristende bilder, og det hvite service vårt er ikke alltid det jeg helst vil bruke. Så da har vi en egen bloggskuff med alt som jeg ikke nødvendigvis alltid bruker i hverdagen, men som passer bra til bloggbilder. A blogger`s life!

    ✨ Jeg er en mester i å tenke positivt på kveldene, men når morgenen kommer så føles alt håpløst igjen. Det er grunnen til at jeg egentlig burde gjøre ting klart kvelden før så jeg bare kan stå opp og gå ut døren når klokken ringer. Så har vi jo det paradokset at jeg uten tvil får gjort mest på morgenen, da er jeg mest effektiv. På kveldene derimot vil jeg helst bare sitte foran pcen eller ligge på sofaen og slappe av. Så det matcher ikke helt med andre ord. Jeg kan ligge på sofaen og tenke at imorgen, da skal det bli andre boller, men så står jeg opp og jeg gir faen. Jeg får allikevel definitivt gjort mest på morgenen, jeg er uten tvil mest effektiv da, men det er sjeldent de tingene jeg egentlig burde gjøre. 

    ✨ Jeg hører overraskende lite på musikk, i bilen til jobb hører jeg heller på podcast enn musikk. De eneste gangene jeg virkelig hører på musikk er på trening, og da foretrekker jeg rock eller russesanger. Det er liksom ikke noe imellom. Når jeg får hangup på en sang så hører jeg den så mange ganger etter hverandre at jeg rett og slett går lei. Den går på repeat nesten konstant. Jeg er også den typen som danser, gjør håndbevegelser og lever meg veldig inn i sanger. Så når jeg er på trening og det kommer en sang jeg liker kan jeg fort få en spesiell gange, synge med til sangen og gjøre rare håndbevegelser til rytmen. Jeg glemmer på en måte helt at det er noen rundt meg og forsvinner helt inn i det jeg hører på. 

    ✨ Jeg har en fast morgenrutine. Når klokken ringer står jeg opp, går inn på badet, skrur på hårføneren og sitter der og surrer på mobilen til klokken ringer igjen. 8 minutter med hårfønerlyd om morgenen gjør dagene så mye bedre rett og slett. Jeg elsker suselyder og får deilige frysninger av det, faktisk sitter jeg og hører på støvsugeren mens jeg skriver dette. Dette vet nok flere fra før, men det er kanskje en av de tingene følt synes er mest rart med meg så den måtte rett og slett få bli med. 

    ✨ Jeg drikker svært sjeldent og er egentlig ikke fan av fulle mennesker verken når jeg selv er full eller i edru tilstand. Jeg er ikke avholds og tar meg gjerne et glass vin av og til, men noe partjente har jeg faktisk aldri vært. Jeg er også en person som våkner opp dagen etter en fest og føler meg helt fin, for så å bli dårligere og dårligere utover dagen. Da mener jeg også virkelig dårlig, type ligge på sofaen mens holder spinner rundt dårlig. 

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 30
    Jan 2017
    7:21 am

    Helt ærlig

    Jeg skal være helt ærlig med dere.

    Akkurat nå er jeg bare lei. Vekta har gått opp (det er vel strengt tatt ikke vanskelig å se) og jeg sliter. Jeg sliter SKIKKELIG med å komme meg inn i gode treningsrutiner, og med å finne motivasjonen min. Den er vekk, og skal jeg være helt ærlig så forsvant den i sommer engang og jeg har ikke sett mye til den siden. Små glimt her og der kanskje, but that`s it. Jeg synes det er vanskelig, uendelig vanskelig siden jeg tross alt har jeg blogg jeg ønsker å bruke til å spre inspirasjon og motivasjon. Selvsagt ikke bare på treningsområdet, men allikevel er det en stor del av bloggen. Så jeg har fortsatt, uten å ville innrømme verken for dere eller for meg selv hvor vanskelig ting egentlig har vært. Hvor vanskelig det fremdeles er. For jeg er ikke slik som person. Om jeg føler meg utenfor, lei meg, deppa over en situasjon så er jeg en problemløser. Jeg tenker hele tiden på hva jeg kan gjøre annerledes for å komme tilbake der jeg var, jeg legger meg ikke ned og gir opp. Har tenkt at bare jeg prøver hardt nok og ikke gir meg så kommer jeg meg tilbake igjen. Tilbake der jeg var med masse treningsglede, motivasjon og ståpåvilje, men det er uteblitt… Hvorfor?

    Dere vet allerede at ting har vært tøft siden flyttingen til Fredrikstad, at ekteskapet fikk seg en alvorlig test i sommer, og at det har vært litt frem og tilbake med jobb. Helt ærlig har dette også påvirket meg mer enn jeg tørr å innrømme. Mange ganger har jeg lurt på om jeg tok det riktige valget, men bestemt meg for å gjøre det beste ut av det. Å flytte tilbake til Oslo er egentlig ikke løsningen, og det tror jeg fremdeles. Jeg lar meg påvirke av slike ting, når jeg føler hverdagen og følelseslivet ikke er på stell, og da kommer spiseproblemene tilbake. Overspisingen. Trøstespisingen. Redselen for at andre skal finne det ut. Skammen over å ikke klare å kontrollere seg når trangen til spisegilder overtar hodet helt, og jeg ikke klarer å stå imot. Mange ganger tenker jeg at det hadde vært lettere å få bulimi igjen, da ville jeg i det minste fått det opp igjen. Hvor tragisk er ikke det?

    For helt ærlig, om jeg skal oppsummere. Jeg er helt frisk, jeg har ingen plager eller fysiske sykdommer som følge av overvekten min. Jeg har ikke lengre et problem med stoffskifte eller andre fysiske sykdommer som gjør at jeg går opp i vekt (som jeg vet om ihvertfall). Jeg sliter ikke med å gå i trapper, selv om løping på mølla ikke er noe å rope hurra for. Jeg spiser som regel relativt sunt i ukedagene, og uansett hvor tungt det er så får jeg inn NOE trening hver uke. Ikke så mye som jeg ønsket, men noe. Jeg prøver å gå 10 000 skritt pr dag. Jeg prøver, virkelig hardt, å komme inn i gode rutiner med både mat og trening. Så kommer disse spisegildene, disse periodene hvor alt føles håpløst, og det eneste jeg føler kan løse problemet er mat. Det er med andre ord ikke mangel på kunnskap om mat og trening som har gjort at vekta går oppover, det er totalt mangel på motivasjon, selvdisiplin og viljestyrke, haha! Det sitter i hodet, men kunnskapen er ikke problemet, det er heller meg personlig som er utfordringen. Åh, så enkelt, men allikevel så tøft å skrive til dere her på bloggen, selv om jeg egentlig har innsett det selv for lenge siden.

    Jeg er også livredd for å skrive dette innlegget til dere. Livredd fordi jeg ikke vil dere skal tro at alt jeg har skrevet om å like seg selv, akseptere seg selv som man er, og innse at ens egen verdi ligger i mer enn kropp og utseende, bare er tull. For det er det virkelig ikke! Det er så uendelig viktig, og midt oppi denne ufattelige kjipe perioden i livet mitt så innser jeg kanskje enda mer hvor viktig det er. For jeg tror det er det som har ført til at jeg ikke har gått helt i kjelleren. At jeg faktisk har vist at jeg er god nok uansett. At vekta ikke definerer meg som person med egenskaper og kvaliteter, men at vekta heller gjenspeiler en periode i livet. Som de fleste andre perioder går denne også over, selv om det tar lengre tid enn jeg ønsker.

    Jeg har ikke hatt et ønske om å føre dere bak lyset. Jeg har virkelig ment alt jeg har skrevet om selvtillit, kropp og selvfølelse. At jeg, og dere, er gode nok akkurat som dere er. At man ikke skal føle man må se ut på en gitt måte for å være bra nok. Alt det har vært genuint og ekte, selv om jeg ikke har hatt det så bra selv. Jeg kan fremdeles se meg selv i speilet og ikke hate det jeg ser, selv om jeg ikke føler meg bra. Samtidig ser jeg jo at jeg ikke har vært helt ærlig med dere med tanke på hvordan jeg har det, og det beklager jeg. Et sted på veien ble jeg desperat og jeg følte at jeg måtte blogge på en gitt måte. Kanskje jeg følte for å beskytte meg selv? Jeg la vekk noe av det som alltid har vært viktig for meg, å blogge om både gode og dårlige perioder. Selv om jeg selvsagt også har delt tunge ting med dere så har jeg også utelatt mye om mine egne utfordringer. På den måten følte jeg at jeg gjemte meg litt, både for meg selv og for dere, men det sier seg selv at det ikke fungerer i lengden. Det fungerer ikke for meg å blogge på denne måten, det føles falskt og ikke helt ekte rett og slett. Det var ikke derfor jeg startet å blogge. Det er ikke derfor jeg fortsatte å blogge, og jeg ønsker ikke å blogge slik fremover.

    Jeg er fremdeles redd for å poste dette innlegget. Redd for hvordan folk skal se på meg, redd for deres reaksjoner. Redd for at noen helt mister motivasjonen og ikke tror på ordene mine om å like seg selv som man er. Samtidig kan jeg ikke fortsette slik, og derfor skriver jeg dette til dere. Med håp om at dere kan forstå og se nyansene. Trollene mine gnir seg nok i hendene av skadefro akkurat nå, men det får de bare gjøre. Det som betyr noe er dere som følger meg, som heier på meg, som henter inspirasjon og motivasjon herifra. Kunnskapen om trening, sunt kosthold og livsstil er der jo, jeg hjelper kundene mine til en bedre livsstil hver eneste uke. Det synes på resultatene deres også, at jeg faktisk vet hva jeg driver med, og vet hva jeg snakker om. Mange mener man ikke kan hjelpe andre om man ikke kan hjelpe seg selv, jeg mener det er bullshit. Jeg er isåfall unntaket som bekrefter regelen.

    Dette er veldig tungt, men samtidig føles det riktig. Det føles som om noe av tettheten i brystet er vekk, selv om det å trykke på publiseringsknappen føles både godt og vondt på en gang. For jeg ønsker virkelig å hjelpe andre, å inspirere og motivere. Forhåpentligvis kan jeg også gjøre det ved å legge alle kortene på bordet, og faktisk fortelle hvordan ting er for meg. Hvordan hverdagen min er om dagen, og forhåpentligvis, også vise at man kan komme seg ovenpå igjen 🙂 Denne perioden har bekreftet mye jeg allerede viste, og lært meg mye nytt. For meg blir det enda tydeligere at overvekt er et komplekst problem, et problem mange dessverre ikke forstår. For meg er det blitt enda mer tydelig at jeg ønsker å fortsette å hjelpe andre til en sunnere livsstil, at jeg ønsker å fortsatt være en viktig stemme i debatten. Forhåpentligvis er dette innlegget første skritt på veien til å komme meg tilbake.

    Jeg skal gjøre mitt beste for å være mer åpen om denne prosessen fremover. Det er nok ikke absolutt alt jeg ønsker å dele, etter mange år som blogger føler jeg for å beskytte meg litt. Jeg kommer fremdeles til å skrive om viktigheten av å like seg selv, selvtillit, treningstips og oppskrifter, men jeg vil dele mer om hvordan min hverdag er også. Jeg håper at det kan være like inspirerende på sin måte som mye av det andre jeg har skrevet. Igjen vil jeg ta dere med på min reise, som strengt tatt var det bloggen begynte som. Min vektnedgangsreise. Kanskje gjør jeg det samme igjen denne gangen? Isåfall blir ikke fokuset på vekt og centimeter, men heller på treningsglede, mestringsfølelse og det å finne MIN unike balanse.

    Takk for at du leste ♥

     

  • 9
    Nov 2016
    6:38 pm

    Midt i sjokket

     

    Som de fleste andre idag våknet jeg opp til at det utenkelige hadde skjedd. Donald Trump som president i USA? Kanskje jeg må se meg om etter bomberom istedet for å kjøpe hus? Det er vel få som trodde dette kom til å bli en realitet, men slik ble det altså. En mann som gjennom valgkampen både har vist at han er rasistisk, har null respekt for kvinner, og skal kaste ut både muslimer og meksikanere av USA, er altså verdens mektigste mann. Årets valgkamp har vært som et realityshow med det ene sjokket etter det andre, og idag er altså Trump vinneren av valget. Det som er skremmende er hvor mange som faktisk ønsker han som president, og det sier jo mye om hvor stor misnøyen er i USA, særlig i blant hvite med lav utdanning. Så nå får vi bare holde pusten og se hva som skjer, og krysse fingrene for at det går bedre enn mange forutser.

    Her går dagene unna litt for fort føler jeg, og det kjennes nesten som om jeg må hoppe på en bil i fart, uten å klare det helt. Noen som kjenner følelsen? Det er fremdeles tungt om dagen, det kjennes på mange måter ut som om jeg må begynne helt på nytt på mange områder. På en måte føles det vanvittig kjipt, på en annen måte er jeg glad i nye begynnelser. Man finner ut mye om seg selv i slike perioder, og jeg er virkelig ikke en person som gir opp 🙂 Det har jeg ingen planer om denne gangen heller, og jeg prøver virkelig å se det positive i situasjonen når alt kommer til alt.

    En dag kommer jeg kanskje til å dele alt her på bloggen, men akkurat nå er det for sårt og for nært. Samtidig har jeg ikke lyst til å late som om alt er solskinn og enhjørninger i sosiale medier, og få dere til å tro at alt er som før. Det vet jeg ikke om jeg hadde klart uansett. Dere hadde nok gjennomskuet meg lett, haha! Kanskje er ikke det det smarteste valget jeg gjør, men det føles på mange måter riktig. Dette er en personlig blogg, ikke en rosablogg der alt er fantastisk hele tiden, og dette er en del av det personlige. Jeg tror og håper jeg kan klare å inspirere og motivere allikevel, jeg skal ihvertfall gjøre mitt aller beste. Ikke minst skal jeg gjøre mitt beste for å komme meg opp igjen, sterkere enn noensinne. Noen dager er veldig bra, andre dårlige, og noen midt på treet, men jeg har troa på at om jeg kjemper meg igjennom dette og er bevist på valgene jeg nå tar, så er en stor, personlig kamp vunnet.

    Så jeg velger nå å se fremover, og planlegge deretter. Jeg må på mange måter redefinere meg selv, ikke når det gjelder kropp og utseende, men det som faktisk teller. Verdier, tankesett, og hvem jeg ønsker å være. Denne perioden får meg til å innse både det ene og det andre, og selv om det er vondt så tror jeg det gjør godt i lengden. Med det skal jeg kaste meg inn i en god bok, slenge beina på bordet og faktisk slå av hodet for resten av kvelden. Noen ganger er faktisk det beste for å finne ut av ting å ikke tenke på det i det hele tatt. Takk for at du leste 

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

     

  • 17
    Sep 2016
    5:08 pm

    “Hvorfor går du ikke ned i vekt?”

     

    Skal jeg måtte tåle alle spørsmål rundt egen vekt fordi jeg er blogger og personlig trener?

    Først og fremst, jeg kan forstå at mange er nysgjerrige rundt dette med vekta mi, hvorfor jeg (vistnok) ikke går ned i vekt, hvorfor jeg ikke gjør ditt og datt, og hvorfor jeg ikke tar slankeoperasjon. Jeg har bygget opp denne bloggen rundt vektnedgangshistorien min, og jeg forstår at det er fascinerende. Til en viss grad vel og merke. Jeg synes nemlig ikke at det betyr at alt skal være lov og at jeg skal tåle absolutt alt som blir kastet mot meg. Jeg synes ikke det faktum at jeg blogger om trening og vektnedgang skal gjøre at normal folkeskikk ikke gjelder her på bloggen. At jeg er personlig trener synes jeg ikke gir andre rett til å kommentere kroppen min og mene noe om min kunnskap innen yrket mitt heller. Det er to ganske forskjellige ting å hjelpe andre og hjelpe seg selv, det tror jeg flere av dere har opplevd også. Spør meg gjerne om min mening rundt aktuelle saker, slankeoperasjoner og lignende, men gjør det med respekt, slik du forhåpentligvis ville gjort med en enhver annen person.

    Selv om denne bloggen er bygget opp på en vektnedgangshistorie, så betyr ikke det at det er det den alltid kommer til å handle om. Det er faktisk en av grunnen til at jeg valgte Helene Drage som navn på bloggen, jeg ville ha muligheten til å endre retning underveis. Jeg endrer meg både som person og blogger, og nå om dagen ønsker jeg ikke ha så mye fokus på at jeg har gått ned X antall kilo i vekt. Ikke nøvendigvis fordi jeg ikke tørr å vise det, men fordi i motsetning til tidligere så mener jeg det er andre ting som er så uendelig mye viktigere enn å gå ned X antall kilo. Ting som treningsglede og det å trives med seg selv og sin egen kropp. Det er her jeg ønsker at fokuset på denne bloggen skal være, ikke på om jeg gikk ned 453 gram i forrige uke eller gikk opp 234 gram… Jeg føler jeg har så uendelig mye mer å bidra med enn bare det.

    Jeg ønsker at fokuset skal være på treningsglede, å le og smile i hverdagen og leve livet i en sunn balanse både fysisk og mentalt. Jeg ønsker å vise at man kan like kroppen sin selv om man er overvektig, og at man kan gjøre alt man har lyst til selv om magen ikke er flat. Man må ikke vente med å leve til til man er “slank nok”. Jeg vil vise at det at man liker kroppen sin ikke er det samme som at man ikke streber etter bedre helse. Jeg ønsker å vise at man er bra nok til tross for celluliter, fett på magen og en valk på ryggen, og at ikke kroppen skal diktere hvem vi er som personer 🙂 

    Dermed får dere ikke lengre høre masse om min vektnedgang, eller vektoppgang for den saks skyld, i hver eneste innlegg. Jeg har forøvrig skrevet et oppklarende innlegg om vektoppgangen HER for de som ikke har fått det med dere. Jeg forstår at dere kanskje blir nysgjerrige fordi jeg ikke går ned i vekt eller fordi jeg blir feitere og feitere som noen av dere så herlig skriver, men det får dere faktisk bare slå dere til ro med. Jeg har allerede forklart at året etter at vi flyttet til Fredrikstad har vært ekstremt tungt for meg, og nylig delte jeg også en veldig ærlig sak om nettopp ekteskapet mitt. Leser man litt mellom linjene så mener jeg det ikke burde være så veldig vanskelig å forstå at når ting er såpass tungt så kommer gamle vaner lett tilbake igjen. Det faktum gjør imidlertid ikke min kunnskap som personlig trener noe mindre, faktisk tror jeg det bare gir meg enda mer kunnskap så jeg kan hjelpe andre på enda flere måter! Om du aldri ville hatt en feit PT, javel, det er din fulle rett. For andre derimot så er det  nettopp en PT som meg de trenger  for å gjøre endringer. (Just so you know, jeg anser meg ikke som feit, men dette er kommentarene jeg får.)

    Jeg har aldri hevdet at jeg alltid spiser sunt og kun spiser 3 godisbiter i helgene. Jeg spiser heller ikke bare sukkerfri sirup og proteinbarer selv om jeg deler det på bloggen. Sannheten er mye mer kompleks enn som så. Spiser jeg ofte sunt? Ja det gjør jeg. Spiser jeg usunt? Så absolutt. Jeg prøver ikke å gjøre meg til bedre enn det jeg er, samtidig ser jeg heller ikke poenget med å dele hver godisbit jeg spiser, akkurat som jeg ikke deler hvert eneste sunne måltid. Det er ikke akkurat slik heller at jeg ikke jobber med saken for min egen helse sin skyld, det gjør jeg hver eneste dag. Hver eneste dag prøver jeg å ta sunne valg, være i bevegelse, og hver eneste dag prøver jeg å grave meg opp så jeg igjen kan bygge et sterkt fundament for tiden videre. Ting er tungt nå, men jeg vet at denne perioden kommer til å gjøre meg enda sterkere. Som jeg også har nevnt før utallige ganger, at jeg trives med min egen kropp er ikke det samme som at jeg bruker det som en unnskyldning til å ikke bli bedre. Det handler ikke om å bruke det som en hvilepute og promotere en usunn livsstil bak dekket om at “Jeg er fornøyd med kroppen min”.

    Jeg håper dere kan forstå at selv om jeg på mange måter har blitt “talskvinne” for overvektige og trening, så er jeg faktisk også en privatperson. Jeg blir også såret over kommentarer, jeg blir lei meg over absurde meninger rundt kroppen min, og mange ganger reagerer jeg helt feil. Det er jeg fullstendig klar over, og jeg jobber med det. For selv om jeg trives med meg selv og min egen kropp, så er det fremdeles sårt at alle skal ha en mening om kroppen min, en kropp de strengt tatt ikke vet så mye om som enkelte liker å tro. Jeg er faktisk ikke forpliktet til å dele alt her på bloggen heller, noe vil jeg faktisk holde for meg selv. Når det er sagt så deler jeg mye, for jeg vet jeg gjør så mye godt for mange. Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg orker å dele så mye som jeg gjør, og jeg lurer selv noen ganger. Samtidig kommer jeg alltid frem til at jeg ønsker å fortsette.

    For vet dere hva? Jeg gir meg ikke. Dere kan slå meg ned så mange ganger dere vil, jeg kommer ikke til å gi meg. For jeg vet at jeg er god nok uansett, jeg vet at jeg motiverer og inspirerer utrolig mange og jeg vet hva jeg kan 🙂 Jeg har gått ned 60 kg tidligere, tror dere virkelig disse 25-30 kg nå er et problem? Noen av dere tror sikkert det, jeg vet at det ikke er et problem! Just watch me! Samtidig har jeg mye grums som skal ryddes opp i, og det er noe jeg må jobbe med, hver eneste dag, med god hjelp fra fine folk som jeg er så heldig å ha rundt meg. Gjør jeg feil på veien? Absolutt, men jeg vet hvor utfordringene mine ligger og det er der fokuset mitt må være.

    Jeg håper dere kan prøve å huske at jeg deler det jeg selv er komfortabel med, og selv om jeg er blogger behøver ikke det å bety at jeg ikke ønsker å dele alt. Det betyr ikke at jeg prøver å lure dere, men jeg har også mine grenser, selv om de kanskje strekker seg litt lengre enn mange andre. Så igjen, spør meg gjerne om ting, men vær så snill å ha i bakhodet at jeg også er en privatperson, med mine personlige utfordringer som alle andre. Så skal jeg gjøre mitt beste for å svare dere på en like respektfull måte tilbake også 🙂

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage
    Vil du spørre meg om noe? Send sms til 59444404! *29 kr pr mottatt melding

     

  • 19
    Aug 2016
    4:37 am

    Når livet ikke faller helt på plass

     

    God morgen dere…

    Noe av det vanskeligste med å blogge slik jeg ser det er de periodene i livet hvor ting ikke går så bra, og livet føles ganske meningsløst og bortkastet. På en måte ønsker man å holde det for seg selv, mens på andre måter vil man gjerne fortelle alt som skjer bare for å få det ut. Jeg er ikke så flink til å søke hjelp hos andre, men jeg skriver mye og tenker altfor mye. Jeg er en klassisk overtenker til den grad at det faktisk kan suge all energi ut av meg, faktisk til den grad at jeg går helt på veggen. Nå følte jeg endelig ting gikk min vei med tanke på ny jobb, nytt treningsenter, og så kommer livet med en helomvending man ikke helt hadde forutsett.

    Jeg håper det kan være litt forståelse for at jeg sier A uten å nøvendigvis si hele B. Jeg har ikke noe problem med å fortelle dere om nedturer og vonde tanker på generell basis, men visse ting blir også litt for nært for meg. Samtidig har jeg følelsene utenpå huden, og det er svært vanskelig for meg å blogge om trening, sunne frokoster og nye negler og late som alt er solskinn og drager. Saken er at jeg og Mats har fått problemer etter at vi flyttet til Fredrikstad, sakte men sikkert har vi glidd fra hverandre uten at vi helt merket det. Lange arbeidsdager, motsatte arbeidstider, pendling til Oslo og det at vi ikke lengre har tilbrakt kvalitetstid sammen har fått ringvirkninger. Plutselig sitter vi her og lever egentlig helt separate liv, og den siste måneden har det rett og slett toppet seg. Det har ikke gjort saken bedre at vi har jobbet motsatt hele uka, og dermed ikke har fått snakket ordentlig sammen.

    Hva som skjer videre? Jeg vet faktisk ikke slik ting er nå. Vi er utrolig glade i hverandre, og vi vil virkelig få ting til å funke, men vi er begge usikre på om det har gått for langt. Nå skal det sies at vi fikk en god prat sammen igår hvor vi fikk tatt opp alt som plager oss. Idag føles det faktisk lettere enn på lenge, det er en liten trøst. Jeg vet at uansett hva vi bestemmer oss for så vil vi komme sterkere ut av det, enten sammen eller hver for oss. Det er mye følelser om dagen, og det påvirker helt klart hverdagen på flere plan, jeg skal ikke nekte for det. Jeg føler meg sårbar, jeg tar meg lettere nær av ting, og veien til trøstespising er utrolig kort. I tillegg blir immunforsvaret påvirket så formen er ikke på topp. Jeg tror det verste egentlig er å ikke vite hva som skjer… Det hjelper imidlertid å vite at vi begge vil det beste for hverandre, så på en eller annen måte vil ting falle på plass.

    Tusen takk for alle fine ord, klemmer og tanker den siste tiden, det betyr utrolig mye, og jeg håper dere sender noen til Mats også  Ha en fin fredag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage
    Vil du spørre meg om noe? Send sms til 59444404! *29 kr pr mottatt melding