• 16
    May 2017
    11:15 am

    Hvordan gikk egentlig photoshooten?

     

    Følte jeg meg som en oppblåst hval?

    Ble litt sen oppdatering på meg idag. Jeg har i skrivende stund en kake i ovnen som dere skal få oppskriften på straks! Mange har spurt om hvordan det egentlig gikk med shooten jeg nevnte i “48 timers slankekur” og det burde jeg jo selvsagt gi dere en liten oppdatering på. Helt ærlig så gikk shooten relativt smertefritt og den tok veldig mye kortere tid enn jeg trodde, men det ble også litt andre bilder enn jeg trodde. Helt i orden med de rett opp og ned PT bildene, men brått skulle vi ta treningsbilder… Oh joy, overhode ikke forbedret på det altså. Om jeg skal være ærlig så er jeg veldig glad jeg ikke var særlig i fokus, for en gangs skyld var det HELT i orden, haha! Jeg er vel ikke akkurat den beste representanten om dagen…

    Bildene fra dette innlegget er det forresten ikke mine, de har jeg fått fra nydelige kollega Stine som hadde med seg privatfotograf (aka kjæreste). Bildene ble tatt av Jon Klasbu, og jeg må jeg innrømme jeg fikk en liten klump i magen. Om noen av dere husker så var det Klasbu jeg tok bilder med da jeg nådde 60 kilos målet mitt, og tankene gikk jo selvsagt ditt. At det var veldig stor forskjell fra forrige gang vi tok bilder, og helt ærlig, det føltes faktisk ikke bra. Det føltes faktisk skikkelig kjipt, og selv om klarer å børste det litt av meg så sitter det litt i enda. Greit nok at jeg ble veldig “stor” sammenlignet med de andre, men det velger jeg heller å se på som noe bra. At jeg skiller meg ut 🙂 Jeg velger å tro det er plass for flere typer Personlige Trenere, at vi faktisk har kommet så langt. Jeg motiverer kanskje ikke alle, men jeg tror jeg når ut til mange som mer tradisjonelle PTer kanskje ikke når ut til.

    Så ja, jeg sitter faktisk med litt blandede følelser og jeg føler meg litt nede nå. Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle og tenke, om det er noe forbigående eller at jeg burde ta et hint. Veldig kryptisk, jeg vet det, men jeg klarer ikke helt formulere meg. Det er mye lettere å formulere det inni hodet mitt, men jeg får det liksom ikke helt ut. Verken når jeg snakker med folk eller når jeg prøver å skrive det. Egentlig føler jeg at jeg fucker til alt om dagen, det er kanskje den gjennomgående følelsen. Følelsen av å ikke få det til, ikke mestre, ikke ta vare på relasjoner. Jeg hater den følelsen. Ops, nå gikk innlegget over til å handle om noe helt annet her så tror vi bare setter punktum, haha! Kakebaking på planen, blogges folkens.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage