• 26
    Mar 2017
    4:57 am

    Hva gjorde deg glad forrige onsdag?

    GJESTEINNLEGG

    Husker du hva du spiste til middag tirsdag for to uker siden? Eller kanskje du klarer å huske en liten ting som gjorde deg glad forrige onsdag?

    Gjennom en hel dag tar du inn ekstremt store mengder informasjon. Stort sett reagerer vi helt nøytralt på denne informasjonen, med mindre den trigger noe i oss. I forrige innlegg leste du om hvordan vi sorterer informasjonen vi tar inn. Hvis du ser et bilde på facebook av pelsoppdrett kan det hende du blir lei deg eller sint. Det å se et slikt bilde er i utgangspunktet en liten sak, men det trigger store følelser som vi ofte tar med oss videre i hverdagen. Du har vel helt sikkert irritert deg over en liten sak før, har du ikke? Dette skjer fordi et slikt bilde kan være i konflikt med verdiene dine. De negative tankene kan også «slå mer rot» fordi hodene våre ofte er styrt av stress eller såkalte “fight or flight” modus.

    Når du ser på motivasjonsbilder og leser en tekst hvor det for eksempel står “Det er bare å se det positive!” eller “Vær glad hver dag!” er det lett å føle seg overveldet. Når du ser folk portrettere sine perfekte liv i sosiale medier er det lett å lure på om de i det hele tatt noen gang har det tungt. Tanker som “Hadde de bare visst hvordan MIN situasjon var…” dukker opp i hodet og så var det ikke bare å se det positive likevel. 

    Vi i Fenomental pleier å si at du tar ansvar for din egen tilstand. Vi underviser i noe som heter NLP og en av grunnprinsippene er at betydningen av det du kommuniserer viser seg i responsen du får. Med andre ord, hvis du ønsker å tenke positivt, men prater negativt til deg selv vil det bli svært vanskelig å “bare tenk positivt” eller se positive løsninger. Akkurat dette lærer du mer om i undervisningen vår. Jeg vil dele et av de kuleste triksene jeg vet om med deg. For en tid tilbake siden ble dette tipset gitt til meg av en svært dyktig fyr som jobber med sunnhet og fysisk aktivitet. Det forandret livet mitt og akkurat nå får du tipset av meg.

    Tenk nå over en ting i dag som gjorde deg litt glad. Det kan være alt fra noe du har mestret i idrett, jobb eller rett og slett glad for at du stod opp uten slumreknappen da vekkerklokken ringte. Er det litt vanskelig eller litt lett? Hadde det ikke vært greit å ha noe som minner deg på alt det positive du opplever i hverdagen? Rett og slett en liten samarbeidspartner som over tid hjelper hodet ditt til å automatisk legge merke til mer positive ting? Og på denne måten begynner du allerede nå å ta ansvar for din egen tilstand.

    Jeg vil at du skal gi deg selv en fin bok å skrive i. Kjøp deg en ny fin skrivebok eller finn en du har liggende, for prisen for å være glad er gratis. Kanskje du er en av de som har skrevet dagbok før, da kjenner du i så fall til prinsippet.  Forskjellen på denne “Glede og Mestringsdagboken” og en vanlig dagbok er at du i en vanlig dagbok skriver ned mange ulike ting fra livet ditt, mens du her kun skriver to ting. En ting fra dagen som gjorde deg glad og en ting som gav deg mestring. For all del, hvis du vil skrive flere enn en ting som gir deg glede og mestring så gjør du det.

    En siden i boken din kan for eksempel se slik ut.

    “22/3 2017 – I dag nådde jeg målet mitt om å gå 30 minutter tur. Det gjorde meg glad fordi jeg nå følte at jeg klarer å få til ting. Det at jeg klarte å nå målet mitt gav meg masse mestringsfølelse. Jeg er faktisk bedre enn jeg tror” Dette er noe du faktisk får til med en gang og det passer for alle nivåer av hverdag. Enten du driver med idrett eller deprimerer deg selv med intern dialog.

    Et annet eksempel på en side i boken din kan for eksempel se slik ut:

    “17/2 2017 – I dag klarte jeg ny personlig rekord i knebøy med X antall kilo. Den følelsen etter å ha mestret dette er helt fantastisk. Jeg føler gåsehud når jeg tenker på det og jeg er faktisk skikkelig sterk.” Nøyaktig hva du skriver i boken er det kun du som vet og dette er kun eksempler.

    Hva tror du skjer med din egen måte å tenke på når du hver dag leter etter de få setningene du kan skrive i boken din? Tror du at du sakte men sikkert begynner å trene opp hodet ditt til å se positive vinklinger? Når du nå bestemmer deg for at dette er noe du har lyst til å bruke to-tre minutter av dagen din på. Hva sitter du igjen med om f.eks tre måneder? Jo du sitter igjen med nesten hundre sider i en bok som minner deg på hvilke dager og datoer du har opplevd små fantastiske ting som har gitt deg glede og mestring. Det er derfor denne boken heter “Glede og Mestringsdagbok”

    Se for deg nå at du har skrevet i boken din hver dag i en måned, og så har du det skikkelig tungt en dag. En dag der alt føles litt mer slitsomt. Hva tror du skjer med tilstanden din når du begynner å bla i boken din som minner deg på alle de små gledene og mestringene du har hatt den siste måneden? Ta ansvar for egen tilstand. Jeg vil påstå at det finnes ingen kjipe dager, men dager med mye kjip tilstand. En dag er bare en dag og når du nå har begynt å lære deg hvordan du styrer tilstanden din vil du nå også ha det mye bedre. Jeg er supernysgjerrig! Så når du har begynt å skrive en sånn dagbok setter jeg svært stor pris på en snap fra deg med boka di 🙂

    Hvis du vil lære mer om sånne ting som dette kan du følge meg på Snapchat eller Instagram på: @mentaltrener // Les mer om Fenomental, kurs og NLP på http://www.fenomental.no

  • 20
    Jul 2016
    9:33 pm

    Jeg vet ikke lenger

    Akkurat nå er jeg rett og slett bare lei…

    Dette er ikke ment som et sutre innlegg, men det er mange tanker her om dagen. Jeg føler meg rimelig sliten og gåen, og i noen uker har jeg vært veldig usikker på hvilken vei jeg ønsker å gå videre med denne bloggen, om jeg i det hele tatt vil fortsette. Hvor mye tid ønsker jeg å bruke, hva ønsker jeg å blogge om og ikke minst hva ønsker jeg å stå for. Jeg føler på mange måter at bloggen ikke er helt meg lengre, at det oftere og oftere er mer stress enn noe jeg virkelig liker å gjøre. Ofte føler jeg at jeg blogger mer slik jeg føler jeg burde gjøre, fremfor på en måte som føles naturlig for meg. At jeg noen ganger gjør ting for å blogge om det, fremfor å blogge om det jeg gjør, gir det mening? Kanskje prøver jeg å være noen jeg ikke er, kanskje jeg sammenligner meg med andre bloggere og føler jeg kommer til kort, jeg vet faktisk ikke helt.

    Dette kan selvsagt ha med flere faktorer å gjøre, men jeg liker ikke helt måten jeg føler meg på om dagen. Jeg merker at jeg tar kritikken mer og mer hardt, og jeg føler alt jeg gjør er feil. Før gav jeg mer faen, did my thing og sto inne for det. Jeg føler fremdeles at jeg står for det jeg gjør, men samtidig tar jeg meg selv i å oftere og oftere bli usikker på meg selv. Jeg vingler veldig mellom standpunktene mine fordi jeg synes det andre sier høres fornuftig ut, istedet for å gå min egen vei. Det blir selvsagt lagt merke til, og det må være forvirrende for dere lesere også, det forstår jeg faktisk veldig godt. Jeg får så ofte beskjed om at jeg ikke tar kritikk, men helt ærlig? Gjør jeg en ting så blir jeg kritisert for det, men gjør jeg det helt motsatte skal du banne på at jeg blir kritisert for det også! Ja, det er sikkert noe jeg “må tåle” når jeg er en “offentlig” person, men ja, det påvirker meg. Konstruktiv kritikk sagt på en ordentlig måte skal jeg selvsagt tåle, og jeg tar det virkelig til meg, men betyr det at jeg alltid må være enig med det som blir sagt? Er det å ta kritikk, å alltid være enig i hva “alle andre” mener om en? Hver gang jeg er uenig så kommer nemlig dette “tåler ikke kritikk” kortet.

    Samtidig, midt oppi alle de negative tankene, så ser jeg alle de positive sidene med dette. Alle som blir inspirert av bloggen og andre sosiale medier, og ikke minst at jeg faktisk gjør en forskjell for mange. Jeg får så mange positive tilbakemeldinger om dagen, og jeg sitter med tårer i øynene ganske ofte for å være ærlig. Det er jo disse jeg ønsker å fokusere på, ikke den lille kritikken jeg faktisk får. For tatt i betraktning av alle de positive tilbakemeldingene jeg får så er kritikken bare noen dråper i havet, og det er nok derfor det plager meg at jeg lar meg påvirke så mye som jeg gjør. Hvorfor hører jeg på den ene negative kommentaren fremfor de 99 positive? Jeg ble jo ikke så påvirket tidligere, og jeg liker virkelig ikke å bli så usikker på meg selv. Det er egentlig ikke meg, egentlig oppfatter jeg meg selv som ganske selvsikker! Kanskje er det fordi jeg hører mer på andre enn min egen magefølelse og hva som er riktig for meg? Jeg har noen teorier, men ikke et helt konkret svar.

    Så det å gi seg med bloggen er egentlig ikke noen mulighet, men jeg kjenner at noe må endres for min egen del 🙂 Min holdning til forskjellige ting må endres, og jeg må slutte å prøve å gjøre alle fornøyde, og heller fokusere på hva som føles riktig for meg. Selvsagt må jeg fremdeles jobbe med å ta konstruktiv kritikk, men jeg synes ikke det burde bety at jeg alltid må være enig. Det er faktisk viktig for meg å velge en klar retning i tiden fremover, og stå for det jeg gjør. Noen kommer kanskje til å hate det jeg gjør, mens andre kommer til å digge det, men det viktigste er vel at det føles riktig for meg. Jeg må slutte å føle at jeg må blogge på en bestemt måte, slutte å overtenke og overanalysere og heller finne tilbake til lidenskapen min. Da tror jeg kreativiteten kommer tilbake igjen. Ikke minst skjer det en del endringer fra 1.august som jeg tror kan hjelpe mye! Når alt kommer til alt vil jeg jo at folk skal følge meg fordi jeg er den jeg er, så får jo de som ikke liker det bare droppe å følge meg. Det er jo faktisk ikke verre enn det.

    Jeg vil selvsagt fremdeles strebe for å bli bedre, for å være en motivasjon og inspirasjon, og skrive om ting dere gjerne vil lese om. Samtidig må jeg ta ansvar for meg selv og min egen blogg, det er jo min lidenskap det er snakk om 🙂 Så noen endringer vil det bli fremover, kanskje dere ikke engang lenger merke til dem, men forhåpentligvis vil det ha en positiv effekt for meg. Jeg føler jo virkelig at jeg er på riktig vei på så mange andre områder, så nå må bloggen følge etter! Takk for at du leste!

    Helene ♥
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram ♥helenedrage
    Vil du spørre meg om noe? Send sms til 59444404! *29 kr pr mottatt melding

     

     

  • 3
    Jun 2016
    4:44 am

    The reason I do this

     

    Noen dager lurer jeg på hvordan livet ville vært uten bloggen og all aktiviteten i sosiale medier. Enkelte dager føler jeg at det jeg gjør er håpløst, at jeg kjemper en kamp jeg allerede har tapt og at jeg like gjerne kan legge ned både blogg og firma. Noen dager går jeg inn i meg selv og funderer over om jeg faktisk bare lurer meg selv til å tro at jeg er fornøyd og at jeg skriver det hovedsaklig for å få klikk og oppmerksomhet. I forrige uke var jeg farlig nær å trykke på slett knappen etter innlegget til meg og Desiree, der og da føltes det ikke verdt alt styret lengre. Hvorfor gidder jeg å stadig stille meg laglig til for hugg, stadig få høre at jeg er overvektig eller fronter overvekt når jeg kun vil dele et positivt budskap og bli slengt dritt om fordi jeg utfordrer janteloven?

    Så kommer imidlertid dere på banen, og legger igjen en haug med så fine kommentarer at jeg blir helt satt ut, og ikke engang rekker å svare på alle. Dere får meg til å innse at jeg faktisk gjør mye bra for mange, og at det betyr så uendelig mye mer. For hvert eneste troll er det minst 10 flotte mennesker som heier på meg og som faktisk føler jeg gir dem noe positivt. Det er så trist å si at dette er noe jeg av og til glemmer, men desto mer setter jeg pris på dere som legger igjen kommentarer, sender meg snaps eller sender meg mail. Selv om jeg ikke rekker å svare på alt (jeg prøver virkelig altså) så leser jeg alt, og vet dere hva? Jeg blir så glad, stolt og rørt over kommentarene deres at dere aner ikke.

    kommentar3

    Kommentarer som disse fra Kaja og Anna Victoria (jeg kunne vist dere mange flere!) gjør meg så utrolig stolt, men kanskje ikke på måten dere tror. Jeg skriver om å akseptere kroppen sin som den er, finne en glede i treningen deres og spise sunt, men samtidig tørre å kose dere med god samvittighet. Jeg poster bilder av meg selv i bikini, eller med rumpa bar. Joda, siden jeg er en blogger så skal det litt gøts til å gjøre det, men helt ærlig? Jeg er tross alt fornøyd med kroppen min, og har innsett dette for lenge siden, dermed er det ikke en like stor greie lengre. Altså, jeg tror det er like viktig enda at jeg gjør det, men jeg har ikke den samme angsten for å legge ut bikinibilder lengre slik jeg hadde ifjor.

    Det er dere som følger meg og legger igjen kommentarer som er tøffe! Det er dere som faktisk bestemmer dere for å gjøre en endring, som utfordrer dere selv, setter mål og tørr å innrømme at JEG ER BRA NOK! Det er lesere som Anna Victoria som går i treningsshorts offentlig som er tøff, eller Kaja som bestemmer seg for at cellulittene ikke skal få stjele mer energi som faktisk gjør den viktige endringen, og jeg blir så inspirert! Joda, de blir kanskje inspirert av det jeg skriver, men det er et ganske stort steg fra å bli inspirert, og faktisk ta tak i det de tankene og jobbe med seg selv 🙂 Det er jeg så utrolig takknemlig for å være en del av, og for meg er det verdt alle drittkommentarer i verden!

    Så igjen, tusen takk for alle fine kommentarer. Jeg tar virkelig til meg det dere skriver, selv om jeg ikke alltid rekker å svare på alt. Takk for at dere tar dere tid, takk for støtten og takk for at dere viser hvor råtøffe dere faktisk er! Her på bloggen min får dere alltid lov å skryte av dere selv, og jeg garanterer dere en tommel opp! Jeg håper vi kan fortsette å inspirere hverandre fremover♥

    Helene ♥
    Se hva som skjer bak kullisene på snapchat ♥helenedrage