• 5
    Mar 2017
    12:23 am

    “Du får jo ikke til noenting”

     

    “Herregud så mislykket du er, du når jo aldri noen av målene dine”

    Dette er kommentarer som har kommet her på bloggen et par ganger, og helt ærlig så stakk det litt første gangen jeg leste dem. Tankene går jo automatisk til alt man føler man ikke får til, alle målene og planene som ikke ble noe av, og at livet kanskje ikke er der man trodde det ville være på dette punktet i livet. Svir det litt? Så absolutt. Så tenker jeg litt bedre etter, prøver å se på ting objektiv og fra en litt annen vinkel. På en måte kan jeg jo “forstå” kommentarene (jeg skriver det i “” fordi jeg aldri vil forstå behovet enkelte har for å rakke ned og få andre til å føle seg dårlig). Det har vært en del planer og mål her på bloggen som ikke har blitt noe av. Marathon målet, ulike prosjekter og ulike mål, ikke alt er blitt noe av. Noen ting har bare vært feil fra første stund, uten at jeg har innsett det selv. Andre ting derimot har føltes veldig riktig, så har det endret seg underveis.

    Samtidig tror jeg det er viktig å huske på at ting blir litt mer synlig på en blogg. Legg til at jeg både er lidenskapelig og impulsiv, og da blir det brått en del ting som blir delt på blogg før det er helt planlagt rett og slett. Jeg er ikke perfekt, jeg går litt frem og tilbake, og jeg har absolutt en tendens til å bli veldig ivrig over ting istedet for å tenke ordentlig gjennom ting. Det er meg, og siden bloggen handler om meg, så kommer jo det frem på bloggen også 🙂

    Jeg tror egentlig ikke heller at jeg “mislykkes” med så utrolig mye mer enn mange andre, jeg tror bare det blir mer synlig pga bloggen. Det er mye jeg har lyst til, og noen ganger gaper jeg over for mye samtidig. Selv om jeg ser tilbake på ting nå, så er det få ting jeg føler jeg har mislykkes med, til tross for at det aldri ble noe av. For noen så er det kanskje merkelig, men det handler veldig om hvordan jeg er som person. For meg er det ikke naturlig å gjennomføre noe om det ikke føles riktig. Ta målet jeg satt om å løpe marathon for eksempel, det var noe jeg virkelig hadde lyst til når jeg satt det målet, og jeg hadde alle intensjoner om å gjennomføre. Jeg tok kontakt med en coach, og la inn treningen som måtte til. Så innså jeg hvor mye jeg faktisk måtte legge ned av jobb for å nå det målet. Det i seg selv er jo ikke noe problem, men når jeg i tillegg merket at jeg ikke synes det var så gøy å trene mot målet, da forsvant poenget. Jeg går ikke inn kun for å nå et mål, jeg må nyte veien mot målet også 🙂 Andre er kjempesta og ville gjennomført uansett, men for meg forsvinner poenget om veien dit ikke gir meg noe. Noen mål er selvsagt litt kjipe å “gi opp”, men heller det enn å bruke masse tid på noe jeg ikke nyter.

    Skulle jeg ønske jeg tenkte litt bedre igjennom ting før jeg skriver om det på bloggen? Uten tvil. Det jeg kanskje føler mest på er de tilfelle hvor ting ikke blir noe av og andre mennesker blir involvert. For eksempel om noen hjelper meg med treningsopplegg, er med på et opplegg, gir råd eller lignende. Det er aldri en god følelse å føle at man skuffer andre, og drar folk med på noe som bare koker bort. Det føler jeg faktisk veldig på, også ovenfor dere som følger meg. Det er mye av grunnen til at jeg tenker over slike ting og egentlig har bestemt meg for å holde mer mål og prosjekter for meg selv fremover. Være litt mindre impulsiv, planlegge litt bedre og være litt mer sikker på hva jeg vil. Det betyr ikke at jeg aldri vil legge mål til side igjen, for av og til skjer det ting underveis som gjør at man endrer planer. Det synes jeg faktisk det må være rom for, uten at man skal være mislykket av den grunn.

    Det jeg prøver å komme frem til er at jeg føler meg ikke mislykket, selv om enkelte mener jeg er det. Selv om enkelte mener jeg aldri når målene mine. For jeg når de målene som er viktig for meg. De målene hvor jeg føler reisen også betyr noe, og ikke bare målet i seg selv. Jeg nådde målet om å gå ned 60 kg. Jeg nådde målet om å fullføre en triathlon olympisk distanse på under 6 timer. Jeg nådde målet mitt om å bli personlig trener, å bli mer fornøyd med kroppen min. Neivel, så er ikke livet helt slik jeg så for meg, men hva så? Livet blir til mens man lever det, og kanskje denne veien faktisk er bedre? Uansett så har jeg muligheten til å gjøre endringer dersom jeg ikke er fornøyd, og det gjør jeg også, hver eneste dag. Jeg kan ikke tillate meg selv å føle meg mislykket fordi jeg er ærlig med meg selv om at noe ikke fungerer for meg. Jeg er litt vimsete, litt frem og tilbake, og det tror jeg ikke kommer til å endre seg. Det jeg imidlertid vil endre er å ikke dra andre inn i impulsene mine før jeg vet ting litt mer sikkert, og det skal jeg uten tvil jobbe med fremover 🙂

    Når alt kommer til alt, om andre mener jeg er mislykket fordi jeg ikke nådde det målet, har den bilen, den kroppen eller den livsstilen. Det er meg fullstendig likegyldig. Det som betyr noe er hva jeg føler om det selv. Selv om jeg nå er inne i en periode hvor jeg føler meg mislykket så handler det om helt andre ting enn at jeg ER mislykket. Jeg føler jeg har fått til utrolig mye, og det å tørre å være ærlig med seg selv, det føler jeg faktisk er ganske viktig det også. Så til dere som mener jeg ikke får til noe og aldri når målene mine, det får dere ta på deres kappe. Jeg vet hvem jeg er, og hva jeg står for, og jeg nekter å føle meg mislykket fordi jeg lytter til meg selv. Impulsiv, lidenskapelig og litt ubesluttsom? Joda, absolutt, men det er ganske så langt ifra mislykket i min verden.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage