• 17
    Jul 2017
    8:09 am

    Jeg kler meg ikke for å se slankest mulig ut

    Jeg synes det er utrolig morsomt å dele antrekk og ulike måter å dele klær på med dere, og via andre sosiale medier så spør jeg av og til om hvilket antrekk dere liker best. Den siste tiden har jeg lagt merke til at noen av kommentarene handler om hvilket antrekk jeg ser slankest ut i, og at jeg dermed burde velge det. De kommentarene er det selvsagt ikke noe galt med i seg selv, men det fikk meg til å tenke. Tidligere var dette noe jeg var veldig bevist på, dette med å kle meg slankest mulig. Jeg kledde meg nesten alltid i sort, og gjerne i litt oversized gensere så ingen skulle se magen min. Jeg likte ikke å vise armene mine (de var nemlig altfor feite) og gikk derfor alltid med jakker om jeg hadde singlet på meg. Jeg prøvde alltid å ha V-hals, alltid sorte bukser og alltid kjoler med mye utrigning, men som skjulte alt annet. Målet var alltid å skjule magen, på den ene eller andre måten. I mitt hode var dette det som fikk meg til å se slankest ut, og bare det å ha en hvit topp var utenfor komfortsonen.

    Slik er det heldigvis ikke nå lengre. Det er lenge siden målet med dagens antrekk har vært “hva ser jeg slankest ut i?”. Nå er heller spørsmålet hva jeg har lyst til å ha på meg, hva jeg føler meg vel i, eller rett og slett nye måter å bruke klærne på. Jeg merker at når jeg får kommentarer på at jeg ser slankest ut i antrekk X så er ikke det lengre da et selvfølgelig valg, ofte ender jeg opp med å velge antrekk Y fordi jeg føler meg bedre i det. Det er egentlig en ganske stor overgang, og ikke minst en overgang jeg ikke har tenkt noe særlig på før nå i det siste. Det har bare endret seg rett og slett, sakte men sikkert 🙂 Tidligere kledde jeg meg alltid i dype utrigninger og pushup-BH i den tro at puppene mine faktisk var det eneste som var verdt å vise frem, resten måtte skjules. Slik er det ikke nå lengre. Med det mener jeg selvsagt ikke at jeg kler meg i hva som helst. Jeg har fremdeles mye sort i skapet, jeg prøver å ikke fremheve magen og jeg har fremdeles lettere komplekser for overarmene mine, men det er ikke lengre den usikkerheten rundt egen kropp som avgjør hva jeg skal ha på meg den dagen. Det føles helt ærlig veldig bra.

    Mitt største håp, mål og ønske er ikke lengre å bli slankest mulig, men å trives med meg selv i den kroppen jeg har, uansett hvordan den måtte se ut. Igjen føler jeg at jeg må påpeke at dette selvsagt ikke utelukker å ta vare på meg selv og helsen min, bare så det ikke blir noen misforståelser. Jeg tror uansett man ser mye mer strålende ut om man smiler og er komfortabel med seg selv, uansett hva man har på seg. Gjennom jobben min på Zizzi så kan jeg også med 100% sikkerhet si at man ikke alltid ser slankest ut i sort, og selv om (for) store klær skjuler magen så betyr ikke det heller at man ser slankere ut 🙂 Farger og mønster gjør ofte en bedre jobb med å skjule “småfeil” og mye handler om snittet, stoffet, og viktigst av alt, personen som bærer klærne. Jeg tror mange av oss har godt av å utforske litt mer, utvide horisonten vår for hva klær faktisk kan gjøre med oss, uansett hvilken størrelse man er. At vi innser at alle kropper er vakre på sin måte, og faktisk tørre å uttrykke oss gjennom stilen vår.

    Jeg håper dette er noe dere som leser bloggen min også tenker mer over 🙂 Av og til føler jeg meg veldig materialistisk ved å snakke om klær på denne måten, men det er en måte å uttrykke oss på, tross alt. Det er så utrolig givende om jeg har kunder innom butikken som får et helt nytt syn på seg selv og føler seg 100 ganger bedre fordi de faktisk finner klær som passer. Mange får et helt nytt syn på seg selv der og da, og kanskje det er det lille sparket som trengs for mange? I helgen hadde jeg for eksempel en jente innom som hatet å prøve bukser, hun følte aldri hun fant noe som passet. I helgen gikk hun derifra med to bukser, og jeg fikk snap senere om fornøyd hun var, hvor bra hun følte seg og at hun for en gangs skyld gikk ut av butikken med en god følelse. I slike situasjoner føler jeg virkelig at jeg gjør noe positivt for mange, og det håper jeg å fortsette med!

     Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Jun 2017
    5:37 am

    Selvtillit og helse – to ulike ting

     

    Hei herlige følgere!

    Jeg er rett og slett overveldet over all responsen jeg fikk igår, særlig på snapchat. Det rant inn med snap fra folk, og jeg prøvde så godt jeg kunne å i det minste gi noe svar til alle, selv om det ble gjort i form av emoji. Jeg må ærlig innrømme at ofte når jeg skriver om litt mer alvorlige temaer så sitter jeg igjen med følelsen av “hvorfor gidder jeg dette?”. Jeg føler jeg alltid blir misforstått (noen tror jeg seriøst gjør det med vilje), og noen ganger er jeg ikke flink nok til å få frem det jeg egentlig mener. Det siste året har jeg følt jeg må presisere ting flere ganger pr innlegg så folk ikke skal misforstå, uten det altfor store hellet, haha! Det blir slitsomt i lengden, særlig om et tema som er vanskelig fra før.

    Gårsdagens lille utblåsning på snapchat og forsåvidt også i Episode 7 av podcasten min kom ikke som følge av en enkelt kommentar, det synes jeg er litt viktig å poengtere. Jeg følte kanskje litt det ble veldig fokus på en person i kommentarfeltet, men denne utblåsningen var ment generelt, og ikke mot en enkelt person. Personens kommentar på gårsdagens instagram bilde var heller ikke en stygg kommentar eller noe, jeg bare så ikke poenget. Jeg forsto ikke hvordan vedkommende kunne dra denne konklusjonen utifra det jeg skrev. Dette er jo heller ikke første gangen temaet kommer opp. Hvorfor er det slik, at hver gang man presiserer at man liker seg selv som man er, man liker kroppen sin og sier fuck kroppspresset, så skal helse bli dratt opp som et tema? Hvorfor? Er det to sider av samme sak? Er det slik at om man er overvektig, men velger å like seg selv så er det det samme som å drite i helsa? NEI, SELVSAGT ER DET IKKE DET!

    Da jeg skrev gårsdagens innlegg “Jeg blir aldri tynn” så handlet ikke det om at jeg har slått med ro med å være overvektig. At jeg har bestemt meg for å drite i helsa. Det handler om at jeg har lagt bort det intense ønske og følelsen av at jeg MÅ bli tynn. Å bli tynn for utseende sin skyld er rett og slett verken viktig eller et mål lengre. Det betyr IKKE at jeg ikke vil trene, gå litt ned i vekt, få bedre helse og være i form? Jeg forstår helt ærlig ikke hvordan de to tingene kan sammenlignes og settes sammen som et? Jeg synes også det er ironisk. Vi får stadig vekk høre om hvor ille kroppspresset er, at vi jenter må like oss selv som vi er, og innse at vi ikke kan se ut som reklameplakatene. Et kjempebra budskap forøvrig, ingen tvil om det. Samtidig, så fort noen sier at de liker seg selv og kroppen sin, så skal noen trå til og minne oss om HELSA. At det er viktig å tenke på helsen og komme seg på trening, at det ikke er sunt å være overvektig (gud jeg er så lei det argumentet). For meg blir det rett og slett altfor dumt… For meg henger det ikke sammen. Joda, man kan jo få bedre selvfølelse av å ha god helse, men det ene utelukker ikke det andre. At jeg liker kroppen min og meg selv nå er IKKE det samme som at jeg ikke tenker på helsen min og vil komme i bedre form. Jeg bare velger å akseptere meg selv mens jeg gjør det 🙂

    Heldigvis, når det ser mørkest ut, så kommer dere meg til unnsetning. Dere viser meg at det faktisk er mange som forstår hva jeg skal frem til, dere viser at dere klarer å se verden i flere nyanser enn sort/hvitt, og dere viser meg at det jeg gjør faktisk har en effekt. Dere viser meg at selv om dere velger å like dere selv og kjempe mot komplekser, så streber dere fremdeles etter en sunn livsstil. Det er faktisk veldig stort for meg, for mange mener jeg oppfordrer til overvekt og at jeg påvirker folk til å ikke trene. Dere derimot viser meg at det er det totalt motsatte! Jeg er utrolig stolt av å ha såpass mange flotte, empatiske og oppegående lesere som klarer å se verden fra flere vinkler ♥ Jeg kan ikke gjøre alle fornøyde, men jeg føler allikevel det er viktig å ta denne debatten. Få folk til å innse at selv om man er overvektig kan man ha masse selvtillit, god selvfølelse og like seg selv, uten at det betyr at man driter i helsa.

    Så igjen TUSEN TAKK for alle meldinger vedrørende gårsdagens tema. Jeg blir veldig lidenskapelig og engasjert som dere kanskje forstår, og jeg setter enormt stor pris på at dere tar dere tid til å kommentere i de sosiale kanalene mine, virkelig! Samtidig vil jeg også oppfordre til å holde debatten saklig, det er måten vi kan gjøre en endring på tror jeg. Ha en herlig fredag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 22
    May 2017
    9:00 pm

    Ser dere virkelig ikke forskjellen?

     

    Er det umulig å like seg selv om man er feit?

    Dette innlegget skrives i mild frustrasjon, og kanskje kommer jeg til å angre. Noen mener garantert at jeg ikke burde bry meg, at jeg ikke burde gi trollene mer “ammunisjon”, men jeg bryr meg dere. Jeg blir lei meg, og jeg reagerer. Jeg er menneskelig som alle andre. Jeg tar ting til meg, jeg blir såret, jeg blir oppgitt og frustrert. Jeg har for lenge siden sluttet å lese om meg selv på internett og et vist forum, men jeg får jo kommentarer i mine egne kanaler. Det jeg reagerer mest på er kommentarene om at jeg oppfordrer til overvekt. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg poengterer at det er sunt å trene, at overvekt ikke nødvendigvis er sunt, at alle burde etterstrebe en sunn livsstil and so on. Noen ganger føler jeg at jeg gjør det i hvert eneste innlegg. Allikevel, hver eneste gang jeg skriver om selvtillit, å like seg selv, lære seg å akseptere kroppen sin og lignende temaer, så kommer disse kommentarene. At jeg oppfordrer til overvekt. Jeg blir så lei…

    Derfor må jeg spørre dere som leser bloggen her, er det virkelig så vanskelig å se forskjellen? Er det så vanskelig å se at man kan være selvsikker og like seg selv, til tross for at man er overvektig? At man ikke må hate kroppen sin bare fordi den har noen kilo for mye og cellulitter på lårene? Er det virkelig slik at når jeg oppfordrer folk til å like seg selv, å forstå at hvem man er som person er viktigere enn hvordan man ser ut, så oppfordrer jeg samtidig til overvekt? Oppfordrer jeg til overvekt ved å dele treningstips, sunne oppskrifter og oppfordre til å snakke pent til seg selv? Dersom jeg selv hadde vært slank, men oppfordret til nøyaktig det samme, ville jeg fått den samme kritikken da? Er det bare provoserende å se at noen med en uperfekt kropp faktisk liker seg selv? Seriøst hva er greia?

    Jeg klarer nemlig ikke, samme hvor mye jeg prøver, å se hvordan jeg kan oppfordre til overvekt. For meg handler ikke det om å jobbe med både selvtillit og selvfølelse om å godta at man er overvektig. Bruke det som en hvilepute. Overhode ikke. Faktisk handler det mer om å faktisk ha det bedre med seg selv innvendig slik at man kan gjøre det som gjør deg og kroppen din godt. Selv om jeg har god selvfølelse og synes jeg ser bra ut så betyr ikke det at jeg ikke prøver å ta grep om helsen og mine overflødige kilo.  Noen mener at jeg garantert gjør at noen ikke ønsker å gjøre noe med overvekten sin fordi de er gode nok som de er, men jeg opplever heller det motsatte. At folk faktisk begynner å trene og tar vare på seg selv NETTOPP fordi de innser at de er gode nok, og at de må gjøre ting for sin egen del. Jeg ser at det jeg skriver gjør en positiv forskjell for andre, og jeg har enda til gode å se at det budskapet jeg prøver å gi ender opp med at noen får dårligere helse.

    Jeg har for lenge siden innsett at som blogger så må jeg innse at jeg umulig kan gjøre alle fornøyde (det har jeg gitt opp for lenge siden), men akkurat dette lurer jeg på. Er det virkelig så vanskelig å se forskjellen når det gjelder slike temaer? Eller er det bare folk som blir provosert over at man faktisk kan være fornøyd med seg selv til tross for overflødige kilo og cellulitter? I really need to know… .

     

  • 14
    May 2017
    6:54 pm

    Bikinikroppen – Quick Fix

     

    For sent ute med bikinikroppen? Jeg har løsningen!

    Selv om naturen ikke er helt på vår side så nærmer jo sommeren seg. Kanskje sitter du der og føler at du ikke helt har nailet sommerkroppen iår? Kanskje gikk tiden litt for fort, og du begynte litt for sent? Eller kanskje du bare stengte ute hele greia. Heldigvis for deg så har jeg nå tidenes Quick Fix for at du skal få bikinikroppen 2017! Den fungerer kjapt, koster relativt lite penger, krever svært lite utstyr, men en liten effort må påberegnes, men det er vi vel klare for, ikke sant? LITT må vi jo jobbe for bikinikroppen! Selve opplegget trenger ikke ta deg særlig mer enn en dag, men noe vedlikehold iløpet av sommeren må du regne med, men dette går mest på det mentale altså. Det er en Quick fix, men forhåpentligvis gir det varige resultater.

    Så, dette er metoden dere! Step 1 – Kjøp deg en skikkelig fresh bikini som sitter bra TIL DIN KROPP! Jeg elsker for eksempel trekant bikinier, men må bare innse at det ikke passer kroppsfasongen min. Jeg handler alltid bikini på Change Lingerie og iår er ikke noe unntak. Der får du bikini i store størrelser, god kvalitet og flinke folk som hjelper deg. Personlig er jeg veldig fornøyd med thai modellen når det kommer til underdel, for den går akkurat over magen og kjærlighetshåndtakene. Jeg unngår modellen med en ekstra brett på (tror det er om du vil ha high waist truse) for den ruller bare opp på meg. I tillegg prøver jeg meg alltid på litt farger, det er sååå lekkert til solbrun hud. Samtidig kjøper jeg alltid en sort en også, for det fungerer alltid og man kan style den opp med tilbehør 🙂 Du må selvsagt ikke kjøpe bikini på Change, men siden jeg hvert år får spørsmål om hvor jeg kjøper bikinier så tipser jeg like gjerne om det.

    Dette er årets bikinier, og ja, jeg har kjøpt de for egne penger!

    Step 2 – Ta på deg bikinien og gjør deg klar for en dag på stranda/ved bassenget eller hvor nå du skal prade rundt i bikini. Legg fra deg alle idiotiske tanker om at kroppen din ikke er bra nok hjemme. Det samme kan du gjøre med komplekser du uansett ikke får gjort noe med, og som mest sannsynlig ingen legger merke til. Istedet skal du ta på deg verdens smil, kule solbriller og NYTE sola. Dette punktet er mye lettere dersom du virkelig følger punkt 1 og finner en bikini du trives i. Vi har sol ca 3 dager iløpet av sommeren her i Norge og den skal vi faen i meg nyte 😀 Om du ikke er helt overbevist anbefaler jeg å lese dette innlegget jeg skrev for noen år siden. Det var det mest delte innlegget på sosiale medier i 2015, så jeg tror jeg hadde noen gode poeng altså!

    Jeg sier ikke at det nødvendigvis er enkelt, det krever faktisk litt mental jobbing, men det handler å sette ting litt i perspektiv her dere. Selvtillit kommer innenifra, og hvem vi er som personer blir ikke alltid gjenspeilt i kroppen vår (på godt og vondt). Jeg sier ikke at du ikke kan jobbe mot en fit kropp, vektnedgang eller andre mål, men ikke la det at du ikke er i mål enda ødelegge sommeren din. Vi må lære oss å nyte livet mens det faktisk skjer, og ikke hele tiden vente på de berømte siste 10 kiloene. Hva vil du egentlig huske når alt kommer til alt? En sommer hvor du kosa deg på stranda, spilte volleyball, grillet med gode venner og tok et glass vin i sola, eller en sommer der du hele tiden følte du måtte gjemme deg bort og skjule kroppen din?

    Jeg skal kose meg glugg ihjel i sommer! Jeg skal faktisk jobbe en god del, men litt kos skal jeg nok klare å få inn. Jeg har faktisk aldri vært på festival, men iår skal jeg faktisk på Trestokk festivalen! Her skal artister som Anastasia, Madcon og Morten Abel spille, og jeg gleder meg faktisk veldig mye. Selv om jeg også er litt nervøs for jeg er egentlig ikke så veldig glad i store folkemengder. Noen ganger må man bare gjøre litt ting man ikke er helt komfortabel med, og ofte ender man opp med å ha det ganske moro allikevel! Dagens tips! Håper dere tenker litt på dette i tiden fremover dere! Igjen, det betyr ikke at du skal drite i trening og sunt kosthold, men prøv å utfordre deg selv og sett ting litt i perspektiv.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 12
    May 2017
    7:14 pm

    48 timers slankekur

     

    Noen ganger har man ikke noe annet valg.

    Idag fikk jeg vite at jeg skal bli tatt bilder av på søndagen, og det var jeg ikke helt forberedt på. Pga litt misforståelser fikk jeg altså ikke beskjed før 2 dager før, og det er en smule stressende. Greit nok at jeg tar bilder hver eneste dag til bloggen, men Mats vet tross alt hvordan jeg vil ha det. Nå blir det imidlertid ny fotograf, samt at jeg er i selskap med en haug med PTer med sixpack og hele fitnesslooken. Gleder meg noe voldsomt til å se ut som en hval sammenlignet med dem, og dermed er det bare en ting å gjøre for å bøte på skaden. Jeg må selvsagt på en 48 timers slankekur! Bare salat og vann de neste timene og masse trening, det gjør nok ikke at 20 kg forsvinner over natten, men kanskje jeg kan miste noen få kilo i det minste.

    ELLER IKKE! Slapp av folkens, jeg bare setter ting på spissen. Slik ville jeg antagelig tenkt tidligere, og jeg må innrømme jeg var inne på tanken et lite sekund der. Såpass må jeg kunne innrømme, men ærlig talt. Jeg tror det er ganske normalt å få slike tanker med en gang, men så er det på tide å snappe ut av det og ta på seg “stor jente” buksene (haha, tok du den?). Nei, jeg er ikke veltrent som de andre personlige trenerne. Jeg har ikke sixpack, definerte armer og slanke lår (men ass and tits er det nok av!). Sånn er realiteten, og det får jeg ikke gjort noe med på 2 dager, samme hvilken diett jeg kaster meg på. Så istedet for å grue meg i 48 timer skal jeg heller ta en annen taktikk. Imorgen skal jeg ta litt sol, skrubbe kroppen, ta en hårkur og en ansiktsmaske. Jeg skal spise sunn og ordentlig mat, og gå en lang tur med Gaia. På søndag skal jeg fikse håret, bruke litt tid på sminke og velge meg ut klær som er flatterende for figuren min. Så skal jeg se meg selv i speilet og fortelle meg selv at selv om jeg ikke ser ut som de andre så har jeg MYE å tilby allikevel, og at det å skille seg ut faktisk ikke er så ille. Ofte kan det være en styrke andre ikke har. Deretter skal jeg ta på meg verdens største smil og la selvtilliten skinne igjennom og dra på shoot! Så enkelt og allikevel så vanskelig ikke sant?

    En mye bedre taktikk, synes dere ikke? Altså, selvsagt blir jeg også usikker, selvsagt føler jeg også på det med tanke på kropp og utseende. Akkurat som alle andre, men istedet for å la den følelsen av at jeg ikke er bra nok få rotfeste så må jeg velge å snu tankegangen min. Skifte taktikk. Minne meg selv på at den jeg er, mine egenskaper og kunnskapen min faktisk ikke er avhengig av hvordan jeg ser ut. Det er ikke en unnskyldning for å spise usunt og ikke trene, langt ifra, men det handler også om å se realiteten. Om jeg synes det allikevel er helt forferdelig på søndag, vel, da må jeg ta det til meg. Det kan selvsagt skje, og da må jeg eventuelt ta et valg der og da. Inntil det skjer så velger jeg å droppe den 48 timers slankekuren og heller fokusere på å føle meg så bra at det skinner såpass igjennom på bildene av ingen tenker på noe annet, haha! Hva tror dere, hvilken taktikk tror dere fungerer best i lengden?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 21
    Apr 2017
    8:27 am

    Jeg er ikke overvektig

     

    Skal jeg være dønn ærlig så er jeg veldig lei av folk som stadig skal påpeke at jeg er overvektig. For det første har jeg speil selv, og er fullstendig klar over hvor skapet står (faktisk mer enn dere som bare ser skapet via blogg og sosiale medier). For det andre så ER jeg ikke overvektig, jeg HAR overvekt. Det er en vesentlig forskjell, og ikke et forsøk på å male et bedre bilde av meg selv, og jeg skal prøve å forklare hva jeg mener.

    Mange mennesker har et svært negativt syn på overvektige mennesker. Vi er late, udugelige, mangler viljestyrke og vi ligger bare på sofaen og spiser dritt. For herregud, det er jo bare å spise mindre og trene mer, ikke sant? De overvektige er bare for late til det også. Er man litt mer opplyst så vet man selvsagt at det ikke stemmer, men holdningene er der allikevel. Jeg aner ikke hvor ofte jeg får høre at jeg må slanke meg, overvekt er ikke sunt (for det vet jeg selvsagt ikke) og generelt at mye av det jeg sier ikke har noen verdi fordi jeg ser ut som jeg gjør. Dessverre er det mange mennesker som tror på dette og som dermed føler seg elendige med seg selv pga det. Mange overvektige føler seg ofte feite, late, udugelige, og kler seg i telt for å skjule kroppen sin. Mange er ikke engang overvektige, men føler de er det pga litt ekstra fett på magen eller cellulitter på lårene. Hvor trist er ikke det?

    Antrekk fra Lindex

    Grunnen til at jeg mener jeg ikke ER overvektig er fordi jeg nekter å la overvekt definere meg som person. For selv om jeg har noen kilo for mye så betyr ikke det at det er alt jeg er, eller at det er det viktigste aspektet ved meg. Jeg ER empatisk, snill, morsom, awesome, arbeidssom, viljesterk og smart, jeg er ikke overvekt. Jeg HAR overvekt, men det tar ikke vekk alle de gode egenskapene og hvem jeg er som person. Om jeg iløpet av de neste månedene går ned 50 kg så endrer ikke det HVEM jeg er som person, det endrer bare hvordan jeg ser ut 🙂 Selvsagt kan man endre litt væremåte om man går fra å være overvektig til å gjøre positive endringer med helsen sin. Jeg følte jo selv at JEG og min awesome personlighet kom bedre frem når jeg begynte å gå ned i vekt og følte meg bedre med meg selv. Samtidig er dette ganske flyktige følelser som strengt tatt kan endre seg fra dag til dag, uansett hva man veier.

    Jeg har bedre selvtillit og smiler mer enn noen gang tidligere. Det er mye fordi jeg har innsett og lært meg å bli glad i meg som person. Jeg har lært meg å se det positive med kroppen min, fremheve det jeg ønsker å fremheve og ikke minst lært meg å bli glad i meg selv for den jeg er. Jeg har innsett at jeg som person ikke er perfekt, men at mange deler av meg er ganske fantastiske. Det betyr ikke at jeg ikke prøver å gjøre gode ting for helsen min, spise sunt og være i bevegelse, men for meg handler det om å faktisk leve livet mens jeg gjør det 🙂 Jeg smiler, ler, prøver nye ting, kler meg i kule klær og på veien, prøver jeg å få andre til å innse hvor BRA de faktisk er også! Til tross for overvekt, cellulitter og andre komplekser. Jeg tror også det er mye lettere å implementere en sunnere livsstil om man gjør det for å være god mot seg selv, ikke fordi man MÅ.

    Mange mener kanskje det er flisespikkerier å si at jeg ikke ER overvekt, men jeg tror faktisk det er en viktig ting. Det er jo ikke slik at så fort man bikker overvekt skalaen så forsvinner personligheten din og du får en “tjukkas” egenskaper istedet. Det funker ikke slik! Overvekt er tross alt noe jeg kan endre på, hvem jeg er som person, det er ganske fastsatt 🙂 Jeg vet ikke hvordan andre fungerer, men jeg tenker aldri på om folk er overvektige, slanke, tynne etc når jeg snakker med folk. Det er jo ikke relevant for mitt forhold til personen, liker jeg noen gjør jeg jo det uavhengig av slike ting?

    Jeg er jo meg uansett om vekta viser 50, 70 eller 100 kg. Igjen, det handler overhode ikke om at man ikke skal gjøre positive ting for helsen, men at man må slutte å la overvekten og andre komplekser diktere selvtilliten din og hvem du er som person. Du er awesome, smart, empatisk, morsom, kul å være sammen med og kreativ, og det er det du burde basere selvtilliten din på! Akkurat nå har du bare litt overvekt i tillegg, men det kan tross alt gjøres noe med. Det ender ikke hvem du er som person! Med det ønsker jeg alle en fantastisk fredag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 5
    Apr 2017
    5:23 am

    Jeg må bare la det ligge

     

    Jeg har mange kvinner jeg beundrer. Menn også for den saks skyld, men nå skal jeg altså snakke om kvinnene. Jeg er så heldig å få møte mange sterke kvinner nesten daglig, både gjennom bloggen og sosiale medier, men også ellers selvsagt. Det finnes utrolig mange flotte kvinner der ute, og da mener jeg ikke kun utseendemessig. Sterke, selvstendige kvinner som virkelig får det til, som har bein i nesa og ikke lar seg selv definere pga størrelse og utseende. Damer som virkelig får det til, som har suksess, på den ene eller andre måten. Slike damer digger jeg! Jeg har heldigvis mange av disse damene i feeden min på Facebook, og det gir meg faktisk en boost i hverdagen, men det har ikke alltid vært slik.

    Det har nemlig vært veldig lett å sammenligne seg med disse damene og tenkt at jeg kommer til kort. At sammenlignet med dem er jeg ingenting, de er jo så flotte og suksessfulle, hva er vel jeg da? Heldigvis har jeg kommet så langt at det sjeldent er noe problem. For hvor idiotisk er ikke egentlig en slik tankegang? At fordi hun er bra så er ikke jeg det? For jeg vet at selv om andre bloggere gjør slik og slik, selv om andre ser sånn ut, så gjør ikke det meg mindre vakker. Mindre suksessfull. Mindre awesome. Det er heldigvis ingen fasit, og det å kunne beundre andre uten å sette spørsmålstegn ved sine egne kvaliteter, det tror jeg er viktig. Å kunne hente inspirasjon og motivasjon, uten å dermed sagt rakke ned på seg selv. Det er noe alle burde lære!

    Mange av disse damene som jeg ser opp til får meg til å ville strebe etter å bli bedre, men det betyr ikke at jeg ikke er bra nok akkurat som jeg er. Å sammenligne seg med andre vil jeg faktisk påstå man aldri kommer særlig langt med. Selv om jeg kan bli motivert av andre bloggere til å bli bedre selv, så klarer jeg fremdeles å se at min blogg er bra den også. Selv om jeg synes en slank kropp er pent så betyr det ikke at jeg synes min kropp med ekstra curver er stygt. Selv om en annen kvinne er vakker så betyr ikke det at jeg ikke er det, jeg er bare vakker på en annen måte 🙂 Gir det mening? Jeg håper virkelig det!  Min motivasjon ligger alltid i å bli den beste versjonen av meg selv, på alle måter, og jeg er heldigvis ulik alle andre. For det handler om tankegang, og mental trening i så måte. Dette har ikke kommet gratis, men jeg er veldig glad jeg tok opp kampen og faktisk begynte den jobben med å innse hvor BRA jeg faktisk er som person. Ellers tror jeg faktisk aldri jeg kunne holdt på i sosiale medier slik jeg gjør.

    Morgenkåpe med blonde finner du her (adlink)

    Den siste tiden har jeg vært frustert over at noen hele tiden skal påpeke at “overvekt ikke er sunt”. No shit Sherlock, really? Det frusterer meg fordi jeg aldri har skrevet eller gitt uttrykk for at overvekt er sunt. At ikke folk klarer å se alle skyggene imellom istedet for å bare se sort-hvitt. At det at jeg promoterer selvtillit, god selvfølelse og det å innse at kropp faktisk ikke betyr alt ikke dermed sagt betyr at jeg fremmer usunnhet og overvekt. At jeg mener du skal akseptere deg selv og kroppen din er ikke, i mine øyne, det samme som å akseptere overvekt. Jeg bare tror det er svært vanskelig å hate seg selv til å elske kroppen sin. Om det ikke har fungert på mange år, hvorfor ikke prøve noe annet?

    Så har jeg bare innsett at jeg må la det ligge. For jeg kan ikke gjøre alle fornøyde. Jeg må velge å fokusere på de som faktisk får noe ut av det jeg skriver, og som er mottagelige for det. De som klarer å se hva jeg faktisk mener og som utnytter den motivasjonen jeg gir dem til å gjøre positive endringer 🙂 Fordi enkelte mennesker vil aldri forstå hva jeg egentlig snakker om. Enkelte mennesker vil alltid bruke kroppen min som en bekreftelse på at jeg ikke er bra nok, at jeg er lat, udugelig og tar dårlige valg. Det får være deres oppfatning, men jeg velger å ikke la de såre meg. De kjenner ikke hele meg, de kjenner ikke hele historien bak, de ser ikke hele hverdagen min. De ser kun det de velger å se her på bloggen. Med andre ord, de skal ikke få makten til å såre meg.

    Litt tanker på morgenkvisten fra meg. Jeg merker at jeg er på et så mye bedre sted om dagen. Noen ganger trenger vi virkelig nedturene for at det skal gå oppover igjen, og på mange måter føler jeg meg faktisk bedre enn noen gang! Jenteweekend tror jeg også gav meg et skikkelig boost, for hvor de har funnet så mange herlige damer på et sted fatter jeg faktisk ikke! Hold av 4-6 mai neste år om du vil være med på neste runde, har en følelse av at plassene forsvinner fort 🙂 Jeg har ihvertfall plottet det inn i kalenderen allerede. Uansett, her venter en full jobbedag for min del. Skrittelleren er ladet opp, sunn mat for hele dagen er pakket ned og humøret er på topp. Da må det bare bli en god dag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 27
    Mar 2017
    5:17 am

    Jeg blir så frustert!

     

    Dette irriterer meg virkelig…

    God morgen dere, og beklager å starte uka på denne måten, men jeg må bare få ut litt steam her! Jeg er fullstendig klar over at som blogger kan man aldri gjøre alle fornøyde, og det vil alltid være noen som har noe negativt å si. Det er forsåvidt også greit, og noe jeg har innfunnet meg med for ganske lenge siden. Jeg må gjøre ting på min måte, og jeg vet jo strengt tatt at jeg gjør mye bra for mange. Det ser jeg på tilbakemeldingene jeg får i en eller annen form så og si hver dag, og når alt kommer til alt så er det jo de som betyr noe. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke har ting jeg kan bli bedre på, for det har jeg så absolutt, men nå var det ikke det jeg trengte å få ut idag.

    For det som virkelig frustrerer meg er at hver gang jeg legger ut et bilde på instagram med en tekst om at jeg liker kroppen min, har god selvtillit eller lignende, så er det alltid noen som må kommentere at jeg EGENTLIG ikke er selvsikker. For om jeg virkelig var selvsikker og komfortabel med kroppen min så ville jeg ikke hatt BEHOV for å legge ut slike bilder og tekster. For om jeg virkelig var selvsikker ville jeg ikke hatt lyst til å legge ut bilder med mye hud. At jeg bare vil ha skrytt, oppmerksomhet og bekreftelse. Altså, dette irriterer meg så langt inn i ryggmargen at jeg nesten ser rødt.

    For det første, de aller fleste trenger bekreftelse i hverdagen, og de aller fleste som er på instagram ønsker vel å få oppmerksomhet rundt bildene sine? Jeg tviler veldig sterkt på at noen er på instagram eller andre sosiale medier KUN for sin egen del, oppmerksomhet i større eller mindre grad er på en måte det SoMe er til for. Uansett, jeg legger ikke ut bilder av meg selv fordi jeg er usikker, vil ha skrytt eller trenger bekreftelse. Jeg legger ikke ut slike bilder fordi jeg har et stort behov for det. Jeg legger det ut fordi jeg vet det hjelper mange og mange oppfatter det som noe positivt. I tillegg liker jeg å legge ut bilder av meg selv hvor jeg selv føler jeg ser bra ut (som de fleste andre vil jeg anta).  Jeg ønsker, som mange andre, å dele det som jeg tror andre også kan like, ellers ville jeg bare lagt ut blury bilder av den nye håndkremen min eller et titalls bilder av Gaia på daglig basis. Det kan da virkelig ikke ha blitt sånn at hver eneste gang man sier man liker kroppen sin, forsvarer seg selv ovenfor urettferdige kommentarer eller oppklarer ting så gjør man det fordi man egentlig er usikker/føler seg truffet? WTF?

    Jeg ser denne tendensens hos andre bloggere også, som for eksempel Anne Brith. Hver gang hun har et innlegg hvor hun forsvarer seg ovenfor ganske ondskapsfulle og slemme kommentarer kommer den noen som må påpeke at det er jo tydelig at hun bryr seg fordi hun føler hun må svare. SELVFØLGELIG bryr man seg når man føler seg urettferdig behandlet! Selvfølgelig får man et behov for å svare når noen gang på gang anklager en for å være en dårlig mor og at noen burde ringe barnevernet! Hallo! Det skulle da bare mangle! Hver gang jeg legger ut en status eller innlegg hvor jeg adresserer ondskapsfulle mennesker som slenger dritt så må alltid noen kommentere at “Du må slutte å skrive om det hver gang, du gir deg jo bare oppmerksomhet. Kanskje de ikke hadde skrevet så mye om du bare lar være å bry deg”. What the flying fuck er dette folkens? Skal man ikke lengre få forsvare seg når noen slenger dritt, sprer rykter eller andre usannheter om en? Skal en ikke ha lov å legge ut et bilde av kroppen sin, eller skrive at man faktisk har god selvtillit uten at det betyr at man er oppmerksomhetsyk? Da forstår jeg virkelig ingenting…

    Når det er sagt, jeg er HELT enig i at ikke alle bilder må være fulgt opp med en tekst om hvor mye man elsker kroppen sin. At man noen ganger treffer bedre bare ved å legge ut et bikinibilde og skriver “koser meg på stranda” istedet for en lang tekst om at man har like stor rett til å gå i bikini som alle andre. Helt enig! Det vil antagelig bidra mer og mer til å normalisere alle kropper og ikke gjøre det til en big deal 🙂 Denne gangen var det imidlertid ikke det det handlet om. Om jeg legger ut bilder av kropp og/eller slike tekster så er det faktisk fordi jeg vet det gjør en forskjell for mange, jeg vet det er det mange vil se, og jeg føler meg faktisk så komfortabel med egen kropp at jeg ikke ser problemet. Det håper jeg virkelig alle andre vil føle om sin egen kropp også! Om jeg forsvarer meg mot stygge kommentarer og rykter, eller tar opp noe jeg føler er urettferdig så er det også helt normalt. De færreste liker vel å føle seg urettferdig behandlet? Den tendensen som er om dagen om å bare holde kjeft, den irriterer meg. Hvorfor skal de som slenger stygge kommentarer og behandler andre urettferdig slippe unna tiltale egentlig? Nei, jeg tror det er viktig at noen sier imot.

    Det er lett for andre å sitte på sin høye hest og si man ikke skal bry seg. Si man skal la være å ta igjen, for da bare synes de det er enda morsommere. Det blir lett å si det når man ikke selv opplever å få mange stygge og ondskapsfulle kommentarer og usannheter slengt mot seg hver eneste dag. Vi kan ikke komme ditt at man ikke kan forsvare seg, skrive om god selvtillit eller avkrefter rykter uten at det betyr at man er oppmerksomhetsjuk…

    Dagens utblåsning fra min side, og jeg håper virkelig noen av dere fikk noe å tenke på. Jeg er overhode ikke perfekt, men ikke reduser meg til oppmerksomhetsyk bare fordi jeg prøver å gjøre noe godt for andre, eller forsvare meg selv når jeg føler meg urettferdig behandlet. Jeg prøver i stor grad å la ting prelle av meg og oppsøker sjeldent det folk skriver om meg, men noen ganger får også jeg nok 🙂 Her står matlaging, trening, jobb og PT kunder på planen min, bare å starte uken med et smil! Kommer tilbake med et koseligere innlegg senere idag, inntil videre ønsker jeg dere en nydelig mandag 

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 25
    Jan 2017
    11:47 am

    På ditt beste

     

    Hva velger du egentlig å fokusere på?

    Vet du når du er på ditt beste? Når du setter på deg et smil og byr på deg selv, uten å bekymre deg om hva andre måtte mene eller de tingene du er misfornøyd med. Når du smiler og ler, når du gir av deg selv til de rundt deg. Når du innser at deg, dine egenskaper og kvaliteter er bra nok uansett hvordan kroppen måtte se ut. Når du trener og er i bevegelse fordi du vet det er bra for kroppen din, fordi det får deg til å føle deg bra, ikke fordi du stresse fordi du føler du må se ut på en gitt måte for å bli akseptert. For det må du faktisk ikke, men samfunnet prøver å innbille oss det motsatte.

    Jobben om å akseptere oss selv starter ikke på treningsenteret, det starter i hodet. Mental trening er noe som stadig får mer oppmerksomhet. Jeg har ikke noen utdannelse eller lignende, men via min egen reise står det ganske klart for meg at det er hodet de aller fleste av oss burde jobbe med. Vi må jobbe med måten vi tenker om oss selv på, hva vi fokuserer på, og kanskje viktigst vår kritiske sans. For det er utrolig lett å bli påvirket i det samfunnet vi lever i idag, og jeg tar meg av og til i å måtte stoppe opp og puste litt. Til tross for at jeg hver dag prøver å fronte en naturlig balanse, å finne gleden i det man gjør og ikke kun fokusere på kropp og utseende, så må jeg av og til ta meg selv i å ikke ønske det samme. Tankene om at jeg burde sette igang med en diett, “bare for å kickstarte”. Tankene om at jeg ikke kan trene i singlet og shorts. Tankene om at dersom jeg bare hadde hatt en finere kropp så ville jeg fått flere blogglesere og folk ville tatt meg mer alvorlig. De tankene får av og til et grep om meg også.

    Antrekk: Topp fra Ellos Sport // Röhnisch Liza Shiny 7/8 i blått (annonselinker)

    Det verste er at de fleste tingene vi er mest misfornøyde med er det som regel kun vi selv som legger merke til. Vi har også en tendens til å tro at de små “skavankene” er nok til at andre ikke synes noe om oss, eller at de betyr at vi ikke er bra nok. Det er selvsagt ikke tilfelle, men dersom noen skulle mislike deg fordi du har litt mage, eller store overarmer, er de virkelig verdt å ta vare på? Selvtillit sitter i hodet dere, og det har egentlig svært lite med kroppen å gjøre. Man får ikke automatisk bra selvtillit av en fin kropp, tro meg, jeg har vært der selv! Samtidig er vi nok litt for flinke til å følge mennesker i sosiale medier som, bevist eller ubevist, gjør at vi tror en fin kropp = et fantastisk liv. Kanskje er vi også litt for dårlige til å huske at vi ikke ser alt via sosiale medier, kun det andre vil vi skal se. Vi vet det egentlig, men om man blir eksponert for noe nok ganger er det lett å la det bli en sannhet.

    Jeg tror vi noen ganger må ta en liten pause og tenke over hva som faktisk betyr noe. Med det mener jeg ikke at du skal slenge deg i sofaen og spise sjokolade hver dag for at kos er viktig. Tenk etter hva som faktisk er viktig for deg hos andre mennesker. Er det kvaliteter og egenskaper som lojalitet, viljestyrke, humor og det at de alltid er i godt humør, eller er det at de ser ut på en bestemt måte? Jeg tror de aller fleste av oss vil si det er det første. Jeg blir ihvertfall så mye mer tiltrukket av positive mennesker som er seg selv, som byr på seg selv og får meg til å le, og det er da vi mennesker er på vårt beste. Når vi tørr å være oss selv 🙂 Når vi tørr å ha troa på at vi er gode nok, akkurat som vi er.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 29
    Dec 2016
    9:41 am

    Lær å like deg selv

     

    Det er ikke alltid enkelt, men det er verdt det!

    Jeg får ofte meldinger fra jenter som skulle ønske de hadde min selvtillit, som ønsker å lære seg å like kroppen sin, men som ikke helt vet hvordan. Det kan jeg forstå, og det har vært en lang prosess for min egen del også. Fremdeles kan jeg ha dårlige dager hvor jeg føler meg feit, udugelig og ubrukelig, for hvem vil vel se to ganger på meg ved siden av en slank person? Heldigvis er dette bare flyktige følelser som egentlig ikke beskriver virkeligheten, og jeg er blitt flinkere og flinkere til å fortelle meg selv nettopp det. For innerst inne vet jeg at jeg er like mye verdt som alle andre, jeg har en haug med gode kvaliteter og egenskaper, og jeg er rett og slett ganske awesome. Er det bestandig lett i dagens samfunn som setter utseende og kropp ovenfor alt? Nei, overhode ikke, men kanskje det er nettopp derfor prosessen å lære å like seg selv så viktig!

    Mange spørs om jeg ikke kan skrive noen tips og råd om hvordan få bedre selvtillit, og jeg har startet på dette innlegget flere ganger. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er litt vanskelig, jeg vet ikke om jeg egentlig har noe fasitsvar. Jeg mener imidlertid at mye handler om å lære å like seg selv som person, kanskje ikke så mye om å like kroppen sin. For jeg må også innrømme at det er ikke alle aspekter med kroppen min som jeg liker heller, selv om jeg liker kroppen min som en helhet. Jeg har en bulk på magen som irriterer meg, og jeg skulle gjerne sett at overarmene mine var noe mindre, men det er ikke ting som ødelegger hverdagen min og får meg til å føle meg mislykket. Det er bare ting jeg må og kan jobbe med underveis uten å hate meg selv.

    Mye av min egen endring skjedde da jeg gikk ned 60 kg, og oppdaget at livet faktisk ikke ble bedre. At tankene jeg hadde om meg selv egentlig ikke endret seg nevneverdig, jeg følte meg fremdeles feit og ubrukelig til tider selv om magen var flat.  Selvsagt følte jeg meg bedre med tanke på at jeg var aktiv, sterk, i bevegelse og spiste bra mat (dog altfor lite en periode), men min mentale helse var en annen sak. På mange måter var det også frustrerende fordi nå hadde jeg jo endelig nådd målet med vektnedgangen, hvorfor ble ikke ting automatisk bedre? For min del gjorde det også at jeg gikk inn i en mild depresjon, og som dere vet har noe av vekten kommet på igjen etter det, allikevel er jeg mye mer fornøyd nå enn da jeg veide 20 kg mindre.

    Som nevnt er jeg ingen ekspert, men jeg tenkte uansett å gi dere noen råd på veien. Dette er ting jeg gjør selv fremdeles, og som jeg virkelig føler har en effekt. Vi er nødt til å jobbe med hodet, og vi er nødt til å se vår egen verdi. Denne verdien ligger ikke kun i hvordan vi ser ut, men hvordan vi er som personer. Liker vi oss selv så tror jeg det er lettere å like kroppen sin også, selv om vi vil gjøre endringer.

    ♥ Skriv ned alle dine gode egenskaper! Om du er usikker så spør de som kjenner deg godt (dette er ofte en skikkelig selvtillitboost). Les igjennom disse, og legg merke til hvor mange av dem som faktisk har noe med kroppen din å gjøre. Det er ikke mange. Om du er morsom så er du morsom samme om du veier 50 kg eller 80 kg, ofte handler det mer om å tørre å være seg selv til tross for at man er usikker på kroppen sin. Mange overvektige gjemmer seg litt vekk istedet for å ta på seg et smil og være seg selv. Smil gir ofte smil tilbake igjen, og husk at vennene dine er sammen med deg fordi du er deg! Ikke fordi du ser ut på en gitt måte. Tenk deg selv, hvor mange er du venn med fordi de ser bra ut, og kun det?

    ♥ Si til deg selv hver eneste dag at du er fantastisk! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg faktisk forteller meg selv iløpet av en dag at jeg er kul, morsom eller vakker. Det er ikke fordi jeg er høy på meg selv, men fordi jo oftere man hører slike ting, jo lettere er det å tro på og faktisk föle at det er sant. Det handler også litt om å snakke pent til seg selv, for om du hele tiden forteller deg selv at du er udugelig så begynner man å tro på det. Derfor skal vi snu det hele!

    ♥ Finn 3 positive ting ved kroppen din og fremhev dette! Jeg er for eksempel veldig glad i rumpa mi, beina mine og smilet mitt. Med andre ord er det disse tingene jeg prøver å fremheve (ref første bildet i dette innlegget). Kanskje er det vanskelig i starten, men her skal du virkelig legge godviljen til og prøve å se på deg selv med positive øyne. 

    Hver gang du sier noe negativt om deg selv, kontre deg med noe positivt. La meg forklare. Om jeg sier noe negativt om meg selv, for eksempel “Huff magen min er så sykt stygg”, så pröver jeg alltid å kontro det med noe ala “men jeg har sykt fin rumpe da!” På den måten lar jeg ikke det negative ta over når det gjelder kroppen min. Dette er en tankegang som også fungerer i livet generelt, pröv alltid å finne noe positivt med en negativ situasjon. Jeg sier ikke det er lett, men man må trene på dette som alt annet.

    ♥ TREN og SPIS SUNT! Ikke fordi du skal ned i vekt, men fordi det får deg til å føle deg bra! Nøyaktig hva du trener er ikke så viktig, men tren noe som gir deg godfølelsen i kroppen.  Er du ny på trening så kan en gåtur i frisk luft hjelpe enormt på sinnstilstanden din og gi eg mestringsfölese. Trening har en enorm innvirkning på humøret vårt, mens sukker ofte får ting til å føles mye verre. Så sunt kosthold og trening er faktisk en viktig del av det.

    ♥ Ta til deg komplimenter. Om noen gir deg et kompliment, smil, si tusen takk og virkelig tenk over komplimentet du fikk! Min erfaring er at folk sjeldent gir kompliment om de ikke mener det, så det skal du ta til deg. 

    Det ble en del mer tips enn jeg hadde sett for meg, men forhåpentligvis er det bare bra 🙂 Håper dette har gitt dere noe å tenke på, og husk, slike ting er ikke gjort på en kveld. Dette er noe som må jobbes med, hver eneste dag. Du må huske at du er så mye mer enn kroppen og utseende ditt, og du er like awesome uansett hvilke tall som vises på vekta! Som sagt, dette er en tankegang som du må jobbe med, men man merker faktisk ganske fort fremgang om du går litt inn for det.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage