• 10
    Nov 2017
    7:06 pm

    Blandede følelser

     

    Hver uke skriver jeg en bloggplan, rett og slett en plan om hva jeg skal skrive om den kommende uken. Dette gjør jeg hovedsaklig med tanke på bilder da jeg og Mats ikke har all verdens tid til å fikse bildene jeg trenger til bloggen. En blogg uten bilder hadde jo blitt voldsomt kjedelig tross alt. Dessuten synes jeg det er deilig å ha en plan så jeg har litt kontroll. På de dagene hvor jeg er tom i hodet så kan jeg ta en titt på kalenderen og få litt ideer allikevel. For jeg har alltid en tanke bak innleggene jeg skriver på denne planen, det er ikke slik at jeg finner på det der og da om dere skjønner. Denne planen er selvsagt ikke skrevet i stein, og antall ganger jeg har fulgt den til punkt og prikke kan jeg telle på en hånd, haha!

    Idag sto det på planen “Jeg vil ikke være tøff” og med det hadde jeg en klar tanke bak med tanke på hva jeg ville skrive om. Jeg synes nemlig er er så utrolig trist at jeg blir kalt tøff fordi jeg legger ut bilder av meg selv i undertøy. For det første synes jeg det er helt feil at man må bli karakterisert som tøff og modig fordi man legger ut undertøysbilder selv om man har noen kilo ekstra. Burde ikke det være like “naturlig” for meg som andre? For det andre sier at meg at det ikke er vanlig å se kvinner med ulike kropper i undertøy, noe som er enda mer trist. For det tredje blir jeg irritert og litt lei meg fordi jeg føler det blir en underliggende tone som sier “herregud, tenkt å legge ut undertøysbilder selv om du ser sånn ut, det er faen i meg modig gjort”.  For det fjerde så kan jeg imidlertid også forstå det til en viss grad, at folk synes man er tøff altså. For man må være tøff og modig til en viss grad for å gjøre det. For dragene skal vite at de fleste har en mening om både det å legge ut bilder i seg selv, samt kroppen din. Det er ikke bare bare å få slike kommentarer om seg selv, selv om man føler seg komfortabel og selvsikker med kroppen sin.

    Dermed ender jeg opp med å sitte her med blandede følelser, og et innlegg som overhode ikke ble som jeg tenkte. For selv om jeg synes det er feil, så kan jeg også forstå det. Jeg forstår jo at de som sier jeg er tøff ikke nødvendigvis mener noe negativt med det. Dette er jo mennesker som heier på meg daglig, så jeg tar meg ikke nær av det personlig. Jeg tar meg mer nær av at det er blitt slik om dere skjønner? En av grunnene til at jeg legger ut slike bilder er jo nettopp for å skape diskusjon og debatt, og være en del av den endringen jeg mener vi trenger å se. En endring som gjør at vi ikke dømmer hverandre og gir oss selv verdi kun basert på kropp og utseende. En endring som gjør at jenter tørr å dusje sammen etter gym på skolen uten å dø av skam. En endring som gjør at folk får et mer naturlig forhold til mat og trening. En endring som viser at det faktisk finnes viktigere ting enn en “perfekt” kropp, og ikke minst en endring som gjør at jenter innser hvor bra vi faktisk er.

    Jeg mener overhode ikke at jeg gjør alt perfekt i denne prosessen, men jeg prøver å gjøre det lille jeg kan. Heldigvis ser jeg det har en virkning, og det gjør det selvsagt verdt det. Dette innlegget skulle som nevnt egentlig blitt noe helt annet, men dette er kanskje noe av det fine med å ha en egen plattform å uttrykke seg på. Ting endrer seg, og det er helt greit, og noen ganger får man kanskje mer ut av å dele de blandede følelsene sine enn å være helt bastant. Vit at jeg setter stor pris på kommentarene deres, og vit at når jeg kommentere slike ting som dette så er det aldri dere personlig det går på (altså dere som kommenterer at jeger tøff), men heller et lite hjertesukk over samfunnet vi lever i. Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 2
    Nov 2017
    10:18 am

    Jeg har ikke tid til å hate meg selv

    -Sponset kjole-

    Det er ikke alltid lett å være i sosiale medier og stikket hodet frem. Nå snakker jeg ikke om de tingene som mange kanskje først tenker på, dette med nett troll og hets. Idag tenker jeg mer på ting som at folk tror det de vil tro om deg uansett hvor mye hvor mye du sier noe annet, og det at folk trekker rare konklusjoner utifra det du gjør. Ofte er det konklusjoner som overhode ikke har noe hold i virkeligheten. Jeg aner ikke hvor ofte jeg får høre “teorier” om hvorfor jeg la ut det bildet, om at jeg sikkert er usikker på meg selv fordi jeg tar bilder der jeg viser mye hud, eller hva jeg egentlig mente med den setningen. Noen mener vist de har “knekt koden” og jeg er vist både nedlatende mot overvektige og egentlig dypt ulykkelig og usikker ifølge noen. Ofte føler jeg faktisk disse tingene er mer slitsomme enn netthets, det er jo tross alt ikke hyggelig å stadig få beskjed om at man er slik og slik, og man selv føler det overhode ikke stemmer. Særlig når det er på bakgrunn av en enkelt setning eller et eneste bilde.

    Noen ganger får disse menneskene meg til å føle at jeg burde hate meg selv. At jeg burde være misfornøyd med kroppen min, at jeg slå meg selv ned for alt jeg ikke får til. At jeg lever i fornektelse og egentlig burde innse hvilket forferdelig menneske jeg er som bare lurer meg selv. Heldigvis går det fort over, for vet dere hva? Jeg har faktisk ikke tid til å hate meg selv. Livet mitt, det skjer faktisk her og nå. Det skjer ikke kun når jeg ser det magiske tallet på vekta, når jeg passer inn i en gitt størrelse, når jeg oppnår et stort mål, eller når jeg lykkes. Det skjer også når jeg mislykkes, når jeg ligger på sofaen med Pepsi Max og dropper treningsøkta, eller når jeg må opp en størrelse i overdeler på jobben fordi puppene mine har vokst. Livet skjer både når det er oppturer og nedturer, positive og negative perioder, og det livet dere? Det går faktisk altfor fort, og jeg akter ikke å kaste bort et eneste sekund mer på å hate meg selv. Det har jeg gjort i nok år allerede.

    Jeg kaller dette bildet “Kunsten å smile og elske dette bildet selv med dobbelthake”

    Opp igjennom årene har jeg møtt mange mennesker som virkelig har satt sine spor. Det er utrolig trist når jeg hører om kvinner som har hatet kroppen sin (og seg selv) i store deler av livet, og jeg tenker bare at det er ikke verdt det. Det å hate seg selv, sammenligne seg med andre og slå seg selv ned for alt man IKKE får til. Det bringer oss ingen vei, det bidrar ikke til noe positivt, og som regel fører det ikke til en endring. Med det mener jeg ikke at vi ikke skal være realistiske, at vi ikke skal sette oss mål og prøve å bli bedre. Det handler mer om å sette pris på det man har, her og nå, mens man jobber for å komme seg videre. Dessverre synes mange dette er utrolig vanskelig å forstå. Det er derfor jeg må fortsette å prate om det.

    For jeg ønsker virkelig å gjøre en forskjell. Jeg ønsker å få folk til å se alle sine gode egenskaper, og innse at kropp og utseende faktisk ikke er alt. At selv om vi ikke får til alt og noen ganger går på trynet så er det faktisk helt greit. At å hate seg selv sjeldent utgjør en positiv forskjell for noen, og at livet faktisk er altfor kort til å slå seg selv ned for alt man ikke klarer. Det går fint ann å like seg selv slik ting er nå selv om man ønsker å bli bedre. Det ene utelukker faktisk ikke det andre. Klarer du å vri hjernen din rundt det tror jeg man kommer langt. Livet dere, det skjer nå, og jeg tror det blir mange som sitter på gamlehjemmet og angrer på at vi ikke nøt livet mer om vi ikke snart klarer å snu denne trenden.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 11
    Sep 2017
    5:19 am

    Red lips

     

    God morgen dere! Er dere klare for en ny dag? Dagen min startet ufortjent tidlig, men slik er det bare noen ganger. Hadde en del ting jeg måtte fikse med før jobb + levere bilen på verkstedet så da måtte det bare bli sånn, men heldigvis venter en rolig ettermiddag på meg. Dessuten må jeg jo få kommet meg ned og stemt. Jeg skulle egentlig forhåndstemme, men det klarte jeg jo aldri å surre meg til. Jeg hadde jo jobbehelg denne helgen, og igår hadde jeg litt ekstra tid. Derfor bestemte jeg meg for at idag ville jeg prøve noe nytt. Det endte opp med røde lepper på jobben (tror jeg aldri har hatt røde lepper før) og her snakker vi selvtillitboost! Altså, jeg aner ikke hva som skjedde, men jeg følte meg rett og slett AMAZING!

    Du blir veldig var på det på en måte, og ikke minst legger andre merke til det. Jeg velger ihvertfall å tro at det var grunnen til at folk tittet igår, kombinert med antrekket. Om noen tenkte noe annet så bryr jeg meg uansett ikke for jeg følte meg ganske så sexy om det er lov å si, haha! Jeg fikk mange spørsmål om fargen og den er fra Isadora, nummer 64 True red. I tilfelle noen flere skulle lure. Merker at jeg egentlig har lyst til å ta på rød leppestift idag også siden det føltes så bra igår, men jeg tror jeg skal spare det til en spesiell anledning istedet. En dag jeg trenger en liten ekstra selvtillitsboost for eksempel. Så det er ukas anbefaling fra meg, kjør røde lepper.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 19
    Aug 2017
    5:06 pm

    Outfit from Praha

     

    Jeg føler meg rett og slett litt utslått etter at vi kom hjem fra Praha for å være ærlig, heldigvis har vi ferie enda. Idag ble jeg sittende og se igjennom bildene fra reisen vår, og vi rakk å oppleve utrolig mye på den korte tiden vi var der nede. Dette frister så absolutt til gjentagelse, det er mange flere byer jeg kunne tenke meg å besøke og oppleve. Samtidig går jeg nok ikke helt vekk fra strand og sol ferien heler, men neste år håper jeg kanskje på å få til begge deler? Flere innlegg og bilder fra turen vår skal dere få, noen etterspurte også et “Guide til Praha” innlegg, er det flere som er interessert i det? Isåfall skal dere selvsagt få det, jeg må bare få summet meg litt først og landet, har så mange tanker og ideer i hodet om dagen.

    Confidence is the sexiest thing a woman can wear

    Denne ferien har jeg virkelig koset meg maks, og ikke en eneste gang jeg jeg tenk noe veldig negativt om kroppen min. Jeg har derimot bannet litt over formen min, som da et par trapper holdt på å ta knekken på meg, men her er det en viktig forskjell. Det hjelper jo ikke å hate kroppen min og hvordan den ser ut fordi jeg er i dårlig form eller har dårlig kondis? Man kan jo fremdeles ha dårlig kondisjon uansett hvordan kroppen ser ut, og at jeg føler meg i litt dårlig form er ene og alene min feil. Det kan jeg velge å gjøre noe med (og det har jeg valgt også, mer om det senere). Jeg får så mange spørsmål rundt dette med selvtillit, og jeg vil bare påpeke at det er en evig prosess. Det er ikke slik at man aldri tenker negativt om kroppen sin selv om man har god selvtillit. For meg hjelper det veldig å være bevist på deg, og så “ta meg selv” på en positiv måte om jeg brått er veldig negativ til meg selv en dag.

    Ærlighet ovenfor seg selv kommer man langt med. Om jeg for eksempel er deppa over magen min en dag så gjør jeg to ting. Jeg sier til meg selv at slik er situasjonen AKKURAT NÅ, men om den plager meg så trenger den ikke å være slik for alltid. NÅ er det imidlertid slik situasjonen er så da må man gjøre det beste ut av det, å klage hjelper ihvertfall ingen verdens ting. Den andre tingen er at jeg fokuserer på alt jeg faktisk liker med meg selv, og jeg mener da ikke kun utseende.  For meg hjelper slike ting veldig mye, av og til står jeg faktisk i speilet og snakker høyt til meg selv. Antagelig hjelper det at jeg også har vært mye slankere, og på den måten innsett at hvordan jeg føler med meg selv ikke er avhengig av utseende, men om hvordan jeg velger å se på meg selv. Jeg er kanskje ikke den slankeste, peneste, diggeste dama med store fine lepper for alle, men det er helt greit. For jeg er så utrolig mye annet, og jeg er nettopp det for noen. Jeg kan ikke satse på å gjøre alle andre fornøyd, jeg må satse på meg.

    Ved å skrive dette mener jeg ikke å skryte av meg selv, men heller prøve å gi dere et innblikk i hvordan jeg tenker 🙂 Kanskje det kan hjelpe noen av dere også til å tenke annerledes om dere selv? Jeg tror uansett man må velge å gjøre en endring, og innse at bedre selvtillit ikke nødvendigvis handler om å endre kroppen, men hvordan du ser på deg selv. Mange opplever at selvtilliten ikke dukker opp automatisk selv om man endrer på utseende, ofte blir det mer et plaster fremfor å jobbe med det som virkelig er “problemet”. Så handler det igjen selvsagt om å finne en mellomting da, for man skal jo selvsagt ta vare på kroppen og helsen i tillegg ikke sant?

    Da var det nok babling fra meg, jeg skal fikse meg litt og dra avgårde på spillkveld med et vennepar (les: spillkompisen til Mats hvor jeg skal få møte dama hans og forhåpentligvis komme like godt overens som Mats og han gjør). Gleder meg skikkelig, bare jeg finner noe å ha på meg, haha! Vi blogges!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Aug 2017
    8:33 am

    At jeg er bra betyr ikke….

     

    Idag føler jeg for å klargjøre et par ting. Det siste jeg ønsker å bidra til er at noen føler seg dårlige pga noe jeg poster i sosiale medier. Jeg kan selvsagt ikke sikre meg 100% for det vil alltid være noen som velger å tolke ting annerledes, eller se ting mellom linjene som ikke er der, men jeg kan i det minste prøve! Fordi, når jeg skriver ting som at plus size bare er positivt fordi man har noe ekstra så mener jeg ikke at du ikke har noe ekstra om du ikke er plus size. Om jeg sier at jeg foretrekker kurver og et smil, så betyr ikke det at jeg ser ned på deg som har tigh gap eller ikke har kurver. Om jeg mener at Fitness konkurranser ikke er sunt så betyr ikke det at jeg ikke er imponert over de som stiller i fitnesskonkurranser. Om jeg skriver at jeg er bra nok som jeg er, så betyr ikke det at du ikke er bra nok fordi du ikke ser ut som meg. Ser dere hvor jeg vil hen?

    Det virker som en begynnende trend på SOME at dersom noen mener de er bra, promoterer en viss livsstil eller skriver noe positivt om seg selv, så er det noen som automatisk tror at man da ser ned på det motsatte. Litt dårlig forklaring kanskje, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare meg bedre akkurat nå. Som da jeg skrev om plus size begrepet var det noen som kommenterte “hva med de som ikke er plus size da?” Vel, at jeg er plus size og mener det burde være et positivt begrep betyr vel ikke automatisk at alle som ikke er plus size er ræva? Vi må alle finne våre måter å leve livene våre på, vår måte å tolke verden på. Jeg skriver ofte utifra min egen situasjon, noe jeg tror er ganske normalt. Budskapet mitt gjelder imidlertid også de som ikke ser ut som meg, og det prøver jeg stadig vekk å poengtere også. Jeg ønsker at ALLE skal innse at de er gode nok som de er, og at man faktisk kan være fornøyd selv om man ønsker å gjøre endringer. Uansett om du er plus size, modellslank, midt imellom eller godt trent, YOU DO YOU!

    Jeg synes det er utrolig trist at noen mener man ser ned på andre fordi man fremhever seg selv. Det er ikke slik det funker. At jeg er bra betyr ikke at du som trener mye og har sixpack ikke er bra. At jeg er bra betyr ikke at jeg ikke har forbedringspotensiale. At jeg er fornøyd nå betyr ikke at jeg ikke vil gjøre endringer, eller at andre som ikke ser ut som meg er stygge. At jeg trives med litt ekstra på kroppen betyr ikke at jeg ser ned på dem som ikke gjør det. At jeg trives med meg selv som person, og velger å ikke la utseende definere verdien min betyr ikke at jeg ikke ønsker å gjøre positive endringer for helsen sin del. At jeg mener plus size bare betyr at man har noe ekstra betyr ikke at alle som ikke er plus size ikke har noe ekstra. At jeg synes MIN klesstil er kul så betyr ikke det at jeg misliker andres klesstil. Seriøst dere, denne trenden må stoppe!

    Jeg må få skrive fra mitt perspektiv, uten at det betyr at jeg ser ned på andre perspektiver. Jeg har garantert noe å jobbe med, som noen også påpekte på instagram igår. Ofte blir det til at det handler om kropp og størrelse når jeg prøver å få frem dette med å være fornøyd med seg selv. Der kan jeg helt klart bli bedre, jeg bare føler ofte det er så mye lettere å få frem poengene mine med slike konkrete eksempler. Samtidig kan det ikke være slik at om jeg er positiv til en ting så er jeg automatisk negativ til det motsatte. At om jeg er bra så er alle andre som ikke er som meg ræva. Det funker faktisk ikke slik, og jeg kan ikke påpeke dette opp, ned og i mente hver eneste gang jeg skriver noe. Du må basere dine sannheter på ditt perspektiv, akkurat som jeg må basere mine sannheter på mitt perspektiv. Vi må klare å se litt utenfor sort/hvit rammene og innse at verden faktisk kommer i tusenvis av nyanser. Vi må klare å se at det å være fornøyd med seg selv som PERSON ikke betyr at man mener man er perfekt.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 17
    Jul 2017
    8:09 am

    Jeg kler meg ikke for å se slankest mulig ut

    Jeg synes det er utrolig morsomt å dele antrekk og ulike måter å dele klær på med dere, og via andre sosiale medier så spør jeg av og til om hvilket antrekk dere liker best. Den siste tiden har jeg lagt merke til at noen av kommentarene handler om hvilket antrekk jeg ser slankest ut i, og at jeg dermed burde velge det. De kommentarene er det selvsagt ikke noe galt med i seg selv, men det fikk meg til å tenke. Tidligere var dette noe jeg var veldig bevist på, dette med å kle meg slankest mulig. Jeg kledde meg nesten alltid i sort, og gjerne i litt oversized gensere så ingen skulle se magen min. Jeg likte ikke å vise armene mine (de var nemlig altfor feite) og gikk derfor alltid med jakker om jeg hadde singlet på meg. Jeg prøvde alltid å ha V-hals, alltid sorte bukser og alltid kjoler med mye utrigning, men som skjulte alt annet. Målet var alltid å skjule magen, på den ene eller andre måten. I mitt hode var dette det som fikk meg til å se slankest ut, og bare det å ha en hvit topp var utenfor komfortsonen.

    Slik er det heldigvis ikke nå lengre. Det er lenge siden målet med dagens antrekk har vært “hva ser jeg slankest ut i?”. Nå er heller spørsmålet hva jeg har lyst til å ha på meg, hva jeg føler meg vel i, eller rett og slett nye måter å bruke klærne på. Jeg merker at når jeg får kommentarer på at jeg ser slankest ut i antrekk X så er ikke det lengre da et selvfølgelig valg, ofte ender jeg opp med å velge antrekk Y fordi jeg føler meg bedre i det. Det er egentlig en ganske stor overgang, og ikke minst en overgang jeg ikke har tenkt noe særlig på før nå i det siste. Det har bare endret seg rett og slett, sakte men sikkert 🙂 Tidligere kledde jeg meg alltid i dype utrigninger og pushup-BH i den tro at puppene mine faktisk var det eneste som var verdt å vise frem, resten måtte skjules. Slik er det ikke nå lengre. Med det mener jeg selvsagt ikke at jeg kler meg i hva som helst. Jeg har fremdeles mye sort i skapet, jeg prøver å ikke fremheve magen og jeg har fremdeles lettere komplekser for overarmene mine, men det er ikke lengre den usikkerheten rundt egen kropp som avgjør hva jeg skal ha på meg den dagen. Det føles helt ærlig veldig bra.

    Mitt største håp, mål og ønske er ikke lengre å bli slankest mulig, men å trives med meg selv i den kroppen jeg har, uansett hvordan den måtte se ut. Igjen føler jeg at jeg må påpeke at dette selvsagt ikke utelukker å ta vare på meg selv og helsen min, bare så det ikke blir noen misforståelser. Jeg tror uansett man ser mye mer strålende ut om man smiler og er komfortabel med seg selv, uansett hva man har på seg. Gjennom jobben min på Zizzi så kan jeg også med 100% sikkerhet si at man ikke alltid ser slankest ut i sort, og selv om (for) store klær skjuler magen så betyr ikke det heller at man ser slankere ut 🙂 Farger og mønster gjør ofte en bedre jobb med å skjule “småfeil” og mye handler om snittet, stoffet, og viktigst av alt, personen som bærer klærne. Jeg tror mange av oss har godt av å utforske litt mer, utvide horisonten vår for hva klær faktisk kan gjøre med oss, uansett hvilken størrelse man er. At vi innser at alle kropper er vakre på sin måte, og faktisk tørre å uttrykke oss gjennom stilen vår.

    Jeg håper dette er noe dere som leser bloggen min også tenker mer over 🙂 Av og til føler jeg meg veldig materialistisk ved å snakke om klær på denne måten, men det er en måte å uttrykke oss på, tross alt. Det er så utrolig givende om jeg har kunder innom butikken som får et helt nytt syn på seg selv og føler seg 100 ganger bedre fordi de faktisk finner klær som passer. Mange får et helt nytt syn på seg selv der og da, og kanskje det er det lille sparket som trengs for mange? I helgen hadde jeg for eksempel en jente innom som hatet å prøve bukser, hun følte aldri hun fant noe som passet. I helgen gikk hun derifra med to bukser, og jeg fikk snap senere om fornøyd hun var, hvor bra hun følte seg og at hun for en gangs skyld gikk ut av butikken med en god følelse. I slike situasjoner føler jeg virkelig at jeg gjør noe positivt for mange, og det håper jeg å fortsette med!

     Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Jun 2017
    5:37 am

    Selvtillit og helse – to ulike ting

     

    Hei herlige følgere!

    Jeg er rett og slett overveldet over all responsen jeg fikk igår, særlig på snapchat. Det rant inn med snap fra folk, og jeg prøvde så godt jeg kunne å i det minste gi noe svar til alle, selv om det ble gjort i form av emoji. Jeg må ærlig innrømme at ofte når jeg skriver om litt mer alvorlige temaer så sitter jeg igjen med følelsen av “hvorfor gidder jeg dette?”. Jeg føler jeg alltid blir misforstått (noen tror jeg seriøst gjør det med vilje), og noen ganger er jeg ikke flink nok til å få frem det jeg egentlig mener. Det siste året har jeg følt jeg må presisere ting flere ganger pr innlegg så folk ikke skal misforstå, uten det altfor store hellet, haha! Det blir slitsomt i lengden, særlig om et tema som er vanskelig fra før.

    Gårsdagens lille utblåsning på snapchat og forsåvidt også i Episode 7 av podcasten min kom ikke som følge av en enkelt kommentar, det synes jeg er litt viktig å poengtere. Jeg følte kanskje litt det ble veldig fokus på en person i kommentarfeltet, men denne utblåsningen var ment generelt, og ikke mot en enkelt person. Personens kommentar på gårsdagens instagram bilde var heller ikke en stygg kommentar eller noe, jeg bare så ikke poenget. Jeg forsto ikke hvordan vedkommende kunne dra denne konklusjonen utifra det jeg skrev. Dette er jo heller ikke første gangen temaet kommer opp. Hvorfor er det slik, at hver gang man presiserer at man liker seg selv som man er, man liker kroppen sin og sier fuck kroppspresset, så skal helse bli dratt opp som et tema? Hvorfor? Er det to sider av samme sak? Er det slik at om man er overvektig, men velger å like seg selv så er det det samme som å drite i helsa? NEI, SELVSAGT ER DET IKKE DET!

    Da jeg skrev gårsdagens innlegg “Jeg blir aldri tynn” så handlet ikke det om at jeg har slått med ro med å være overvektig. At jeg har bestemt meg for å drite i helsa. Det handler om at jeg har lagt bort det intense ønske og følelsen av at jeg MÅ bli tynn. Å bli tynn for utseende sin skyld er rett og slett verken viktig eller et mål lengre. Det betyr IKKE at jeg ikke vil trene, gå litt ned i vekt, få bedre helse og være i form? Jeg forstår helt ærlig ikke hvordan de to tingene kan sammenlignes og settes sammen som et? Jeg synes også det er ironisk. Vi får stadig vekk høre om hvor ille kroppspresset er, at vi jenter må like oss selv som vi er, og innse at vi ikke kan se ut som reklameplakatene. Et kjempebra budskap forøvrig, ingen tvil om det. Samtidig, så fort noen sier at de liker seg selv og kroppen sin, så skal noen trå til og minne oss om HELSA. At det er viktig å tenke på helsen og komme seg på trening, at det ikke er sunt å være overvektig (gud jeg er så lei det argumentet). For meg blir det rett og slett altfor dumt… For meg henger det ikke sammen. Joda, man kan jo få bedre selvfølelse av å ha god helse, men det ene utelukker ikke det andre. At jeg liker kroppen min og meg selv nå er IKKE det samme som at jeg ikke tenker på helsen min og vil komme i bedre form. Jeg bare velger å akseptere meg selv mens jeg gjør det 🙂

    Heldigvis, når det ser mørkest ut, så kommer dere meg til unnsetning. Dere viser meg at det faktisk er mange som forstår hva jeg skal frem til, dere viser at dere klarer å se verden i flere nyanser enn sort/hvitt, og dere viser meg at det jeg gjør faktisk har en effekt. Dere viser meg at selv om dere velger å like dere selv og kjempe mot komplekser, så streber dere fremdeles etter en sunn livsstil. Det er faktisk veldig stort for meg, for mange mener jeg oppfordrer til overvekt og at jeg påvirker folk til å ikke trene. Dere derimot viser meg at det er det totalt motsatte! Jeg er utrolig stolt av å ha såpass mange flotte, empatiske og oppegående lesere som klarer å se verden fra flere vinkler ♥ Jeg kan ikke gjøre alle fornøyde, men jeg føler allikevel det er viktig å ta denne debatten. Få folk til å innse at selv om man er overvektig kan man ha masse selvtillit, god selvfølelse og like seg selv, uten at det betyr at man driter i helsa.

    Så igjen TUSEN TAKK for alle meldinger vedrørende gårsdagens tema. Jeg blir veldig lidenskapelig og engasjert som dere kanskje forstår, og jeg setter enormt stor pris på at dere tar dere tid til å kommentere i de sosiale kanalene mine, virkelig! Samtidig vil jeg også oppfordre til å holde debatten saklig, det er måten vi kan gjøre en endring på tror jeg. Ha en herlig fredag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 22
    May 2017
    9:00 pm

    Ser dere virkelig ikke forskjellen?

     

    Er det umulig å like seg selv om man er feit?

    Dette innlegget skrives i mild frustrasjon, og kanskje kommer jeg til å angre. Noen mener garantert at jeg ikke burde bry meg, at jeg ikke burde gi trollene mer “ammunisjon”, men jeg bryr meg dere. Jeg blir lei meg, og jeg reagerer. Jeg er menneskelig som alle andre. Jeg tar ting til meg, jeg blir såret, jeg blir oppgitt og frustrert. Jeg har for lenge siden sluttet å lese om meg selv på internett og et vist forum, men jeg får jo kommentarer i mine egne kanaler. Det jeg reagerer mest på er kommentarene om at jeg oppfordrer til overvekt. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg poengterer at det er sunt å trene, at overvekt ikke nødvendigvis er sunt, at alle burde etterstrebe en sunn livsstil and so on. Noen ganger føler jeg at jeg gjør det i hvert eneste innlegg. Allikevel, hver eneste gang jeg skriver om selvtillit, å like seg selv, lære seg å akseptere kroppen sin og lignende temaer, så kommer disse kommentarene. At jeg oppfordrer til overvekt. Jeg blir så lei…

    Derfor må jeg spørre dere som leser bloggen her, er det virkelig så vanskelig å se forskjellen? Er det så vanskelig å se at man kan være selvsikker og like seg selv, til tross for at man er overvektig? At man ikke må hate kroppen sin bare fordi den har noen kilo for mye og cellulitter på lårene? Er det virkelig slik at når jeg oppfordrer folk til å like seg selv, å forstå at hvem man er som person er viktigere enn hvordan man ser ut, så oppfordrer jeg samtidig til overvekt? Oppfordrer jeg til overvekt ved å dele treningstips, sunne oppskrifter og oppfordre til å snakke pent til seg selv? Dersom jeg selv hadde vært slank, men oppfordret til nøyaktig det samme, ville jeg fått den samme kritikken da? Er det bare provoserende å se at noen med en uperfekt kropp faktisk liker seg selv? Seriøst hva er greia?

    Jeg klarer nemlig ikke, samme hvor mye jeg prøver, å se hvordan jeg kan oppfordre til overvekt. For meg handler ikke det om å jobbe med både selvtillit og selvfølelse om å godta at man er overvektig. Bruke det som en hvilepute. Overhode ikke. Faktisk handler det mer om å faktisk ha det bedre med seg selv innvendig slik at man kan gjøre det som gjør deg og kroppen din godt. Selv om jeg har god selvfølelse og synes jeg ser bra ut så betyr ikke det at jeg ikke prøver å ta grep om helsen og mine overflødige kilo.  Noen mener at jeg garantert gjør at noen ikke ønsker å gjøre noe med overvekten sin fordi de er gode nok som de er, men jeg opplever heller det motsatte. At folk faktisk begynner å trene og tar vare på seg selv NETTOPP fordi de innser at de er gode nok, og at de må gjøre ting for sin egen del. Jeg ser at det jeg skriver gjør en positiv forskjell for andre, og jeg har enda til gode å se at det budskapet jeg prøver å gi ender opp med at noen får dårligere helse.

    Jeg har for lenge siden innsett at som blogger så må jeg innse at jeg umulig kan gjøre alle fornøyde (det har jeg gitt opp for lenge siden), men akkurat dette lurer jeg på. Er det virkelig så vanskelig å se forskjellen når det gjelder slike temaer? Eller er det bare folk som blir provosert over at man faktisk kan være fornøyd med seg selv til tross for overflødige kilo og cellulitter? I really need to know… .

     

  • 14
    May 2017
    6:54 pm

    Bikinikroppen – Quick Fix

     

    For sent ute med bikinikroppen? Jeg har løsningen!

    Selv om naturen ikke er helt på vår side så nærmer jo sommeren seg. Kanskje sitter du der og føler at du ikke helt har nailet sommerkroppen iår? Kanskje gikk tiden litt for fort, og du begynte litt for sent? Eller kanskje du bare stengte ute hele greia. Heldigvis for deg så har jeg nå tidenes Quick Fix for at du skal få bikinikroppen 2017! Den fungerer kjapt, koster relativt lite penger, krever svært lite utstyr, men en liten effort må påberegnes, men det er vi vel klare for, ikke sant? LITT må vi jo jobbe for bikinikroppen! Selve opplegget trenger ikke ta deg særlig mer enn en dag, men noe vedlikehold iløpet av sommeren må du regne med, men dette går mest på det mentale altså. Det er en Quick fix, men forhåpentligvis gir det varige resultater.

    Så, dette er metoden dere! Step 1 – Kjøp deg en skikkelig fresh bikini som sitter bra TIL DIN KROPP! Jeg elsker for eksempel trekant bikinier, men må bare innse at det ikke passer kroppsfasongen min. Jeg handler alltid bikini på Change Lingerie og iår er ikke noe unntak. Der får du bikini i store størrelser, god kvalitet og flinke folk som hjelper deg. Personlig er jeg veldig fornøyd med thai modellen når det kommer til underdel, for den går akkurat over magen og kjærlighetshåndtakene. Jeg unngår modellen med en ekstra brett på (tror det er om du vil ha high waist truse) for den ruller bare opp på meg. I tillegg prøver jeg meg alltid på litt farger, det er sååå lekkert til solbrun hud. Samtidig kjøper jeg alltid en sort en også, for det fungerer alltid og man kan style den opp med tilbehør 🙂 Du må selvsagt ikke kjøpe bikini på Change, men siden jeg hvert år får spørsmål om hvor jeg kjøper bikinier så tipser jeg like gjerne om det.

    Dette er årets bikinier, og ja, jeg har kjøpt de for egne penger!

    Step 2 – Ta på deg bikinien og gjør deg klar for en dag på stranda/ved bassenget eller hvor nå du skal prade rundt i bikini. Legg fra deg alle idiotiske tanker om at kroppen din ikke er bra nok hjemme. Det samme kan du gjøre med komplekser du uansett ikke får gjort noe med, og som mest sannsynlig ingen legger merke til. Istedet skal du ta på deg verdens smil, kule solbriller og NYTE sola. Dette punktet er mye lettere dersom du virkelig følger punkt 1 og finner en bikini du trives i. Vi har sol ca 3 dager iløpet av sommeren her i Norge og den skal vi faen i meg nyte 😀 Om du ikke er helt overbevist anbefaler jeg å lese dette innlegget jeg skrev for noen år siden. Det var det mest delte innlegget på sosiale medier i 2015, så jeg tror jeg hadde noen gode poeng altså!

    Jeg sier ikke at det nødvendigvis er enkelt, det krever faktisk litt mental jobbing, men det handler å sette ting litt i perspektiv her dere. Selvtillit kommer innenifra, og hvem vi er som personer blir ikke alltid gjenspeilt i kroppen vår (på godt og vondt). Jeg sier ikke at du ikke kan jobbe mot en fit kropp, vektnedgang eller andre mål, men ikke la det at du ikke er i mål enda ødelegge sommeren din. Vi må lære oss å nyte livet mens det faktisk skjer, og ikke hele tiden vente på de berømte siste 10 kiloene. Hva vil du egentlig huske når alt kommer til alt? En sommer hvor du kosa deg på stranda, spilte volleyball, grillet med gode venner og tok et glass vin i sola, eller en sommer der du hele tiden følte du måtte gjemme deg bort og skjule kroppen din?

    Jeg skal kose meg glugg ihjel i sommer! Jeg skal faktisk jobbe en god del, men litt kos skal jeg nok klare å få inn. Jeg har faktisk aldri vært på festival, men iår skal jeg faktisk på Trestokk festivalen! Her skal artister som Anastasia, Madcon og Morten Abel spille, og jeg gleder meg faktisk veldig mye. Selv om jeg også er litt nervøs for jeg er egentlig ikke så veldig glad i store folkemengder. Noen ganger må man bare gjøre litt ting man ikke er helt komfortabel med, og ofte ender man opp med å ha det ganske moro allikevel! Dagens tips! Håper dere tenker litt på dette i tiden fremover dere! Igjen, det betyr ikke at du skal drite i trening og sunt kosthold, men prøv å utfordre deg selv og sett ting litt i perspektiv.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 12
    May 2017
    7:14 pm

    48 timers slankekur

     

    Noen ganger har man ikke noe annet valg.

    Idag fikk jeg vite at jeg skal bli tatt bilder av på søndagen, og det var jeg ikke helt forberedt på. Pga litt misforståelser fikk jeg altså ikke beskjed før 2 dager før, og det er en smule stressende. Greit nok at jeg tar bilder hver eneste dag til bloggen, men Mats vet tross alt hvordan jeg vil ha det. Nå blir det imidlertid ny fotograf, samt at jeg er i selskap med en haug med PTer med sixpack og hele fitnesslooken. Gleder meg noe voldsomt til å se ut som en hval sammenlignet med dem, og dermed er det bare en ting å gjøre for å bøte på skaden. Jeg må selvsagt på en 48 timers slankekur! Bare salat og vann de neste timene og masse trening, det gjør nok ikke at 20 kg forsvinner over natten, men kanskje jeg kan miste noen få kilo i det minste.

    ELLER IKKE! Slapp av folkens, jeg bare setter ting på spissen. Slik ville jeg antagelig tenkt tidligere, og jeg må innrømme jeg var inne på tanken et lite sekund der. Såpass må jeg kunne innrømme, men ærlig talt. Jeg tror det er ganske normalt å få slike tanker med en gang, men så er det på tide å snappe ut av det og ta på seg “stor jente” buksene (haha, tok du den?). Nei, jeg er ikke veltrent som de andre personlige trenerne. Jeg har ikke sixpack, definerte armer og slanke lår (men ass and tits er det nok av!). Sånn er realiteten, og det får jeg ikke gjort noe med på 2 dager, samme hvilken diett jeg kaster meg på. Så istedet for å grue meg i 48 timer skal jeg heller ta en annen taktikk. Imorgen skal jeg ta litt sol, skrubbe kroppen, ta en hårkur og en ansiktsmaske. Jeg skal spise sunn og ordentlig mat, og gå en lang tur med Gaia. På søndag skal jeg fikse håret, bruke litt tid på sminke og velge meg ut klær som er flatterende for figuren min. Så skal jeg se meg selv i speilet og fortelle meg selv at selv om jeg ikke ser ut som de andre så har jeg MYE å tilby allikevel, og at det å skille seg ut faktisk ikke er så ille. Ofte kan det være en styrke andre ikke har. Deretter skal jeg ta på meg verdens største smil og la selvtilliten skinne igjennom og dra på shoot! Så enkelt og allikevel så vanskelig ikke sant?

    En mye bedre taktikk, synes dere ikke? Altså, selvsagt blir jeg også usikker, selvsagt føler jeg også på det med tanke på kropp og utseende. Akkurat som alle andre, men istedet for å la den følelsen av at jeg ikke er bra nok få rotfeste så må jeg velge å snu tankegangen min. Skifte taktikk. Minne meg selv på at den jeg er, mine egenskaper og kunnskapen min faktisk ikke er avhengig av hvordan jeg ser ut. Det er ikke en unnskyldning for å spise usunt og ikke trene, langt ifra, men det handler også om å se realiteten. Om jeg synes det allikevel er helt forferdelig på søndag, vel, da må jeg ta det til meg. Det kan selvsagt skje, og da må jeg eventuelt ta et valg der og da. Inntil det skjer så velger jeg å droppe den 48 timers slankekuren og heller fokusere på å føle meg så bra at det skinner såpass igjennom på bildene av ingen tenker på noe annet, haha! Hva tror dere, hvilken taktikk tror dere fungerer best i lengden?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage