• 3
    Oct 2018
    9:47 am

    Jeg er ikke på diett for å bli tynn

     

    Hør her dere, vi må ta en aldri så liten prat her. Jeg har valgt å være ganske åpen om veien min for å få hjelp med overvekten, og jeg har valgt å dele ganske mye med dere. Det er absolutt ikke noe jeg angrer på, så misforstå meg rett altså. Jeg har også vært åpen mot at jeg har valgt operasjon og jeg har derfor også valgt å være åpen om hva som kreves for å gå den veien. En av de tingene er dietten som jeg startet på på mandagen. Jeg har jo allerede gjort det klart at jeg kommer ikke til å dele dietten i detaljer, men heller ta dere med på reisen om hvordan det går, hvordan jeg føler meg og lignende. Allikevel får jeg stadig spørsmål om jeg ikke kan dele detaljer, og begrunnelsen er ofte at de også vil gå ned noen kilo. På bakgrunn av dette er jeg nødt til å presisere en ting enda tydeligere enn jeg allerede har gjort det. Jeg går ikke på diett for å bli tynn og gå ned i vekt!

    Jeg går på denne dietten, som er ganske så tøft, for å forberede kroppen på en operasjon. Det er ikke noe jeg gjør for moro skyld, fordi jeg skal inn i en kjole, eller fordi jeg skal bli tynn og lekker (lekker er jeg jo allerede fra før!). Jeg skal gå på denne dietten for å unngå av leveren min har for mye fett i seg når jeg skal operere. Om jeg har det blir den nemlig porøs og da klarer de ikke å flytte på den underveis i operasjonen, og da blir det ingen operasjon. Målet er altså ikke å gå ned mest mulig i vekt til operasjonen (der har jeg allerede gått ned det jeg skal). Med andre ord er det ingen grunn til at andre skal på denne dietten, og det er ikke en diett som jeg ville anbefalt på noen som helst måte til noen andre.

    Det er i tillegg ekstra provoserende at andre da prøver å dele linker/beskrivelser av samme type dietter i mine kommentarfelt. At folk ønsker å spre denne type informasjon kan jeg bare ikke begripe. Det er ikke sunt å leve på diett i lengre tid, husk at en diett er ment å vare over et kort tidsrom. En diett er ikke veien å gå om du ønsker en varig endring. Egentlig merker jeg at jeg misliker ordet veldig sterkt fordi det blir så misbrukt. Ikke bare ordet, men dietter i seg selv. Det er blitt et kynisk ord for folk som ønsker å tjene penger på andre menneskers usikkerhet, og det ønsker ikke jeg å gjøre via min blogg. Dermed kommer jeg ikke til å dele detaljer om dietten, hvor mye jeg har gått ned og hvor mange centimeter jeg har mistet. For det er faktisk ikke poenget med denne dietten. Denne dietten gjøres pga en operasjon, og også fordi jeg skal lære meg en helt ny måte å spise på. Med andre ord, den er ikke for hvem som helst, og ihvertfall ikke for de som er desperate etter kjappe løsninger.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 1
    Oct 2018
    5:13 am

    Diettstart 1 oktober!

     

    God morgen dere! Det er mandag og en helt ny måned i tillegg, det kan ikke bli stort bedre enn det. September er over, og oktober står foran oss, og dermed står det også diettstart på min kalender. Oh yes, idag starter jeg på dietten før operasjonen, og jeg er overhode ikke klar what so ever. No kidding, men hva skal man gjøre? Man må jo bare kaste seg ut i det. Egentlig er jo dette en diett man skal gå på 3 uker før operasjonen, men jeg sikrer meg ved å gå litt flere uker (etter avtale med legen selvsagt). Med tanke på at denne dietten er ganske streng så skal jeg vel ikke påstå jeg gleder meg, men samtidig gjør jeg jo det. For jeg gleder meg til å komme videre i prosessen og det betyr jo at det nærmer seg selve operasjonen.

    Åh, dette er litt skummelt. Jeg føler meg som sagt ikke helt klar for selve dietten, men jeg føler meg klar for operasjonen og tiden etterpå, og egentlig er det jo ikke så stor forskjell. Måten jeg skal spise på nå med mindre mat og flere måltider ligner en del på måten jeg skal spise på etter operasjonen. Sånn sett blir det en bra øvelse for meg. Utfordringen min de neste ukene er uten tvil å faktisk spise ofte nok. Jeg er elendig på å spise jevnlig gjennom dagen, og det er noe jeg MÅ bli bedre på. Ellers så vet jeg at denne operasjonen er helt bortkastet. Greit det er kanskje litt satt på spissen, men jeg tror dere forstår hva jeg mener. Det begynner å gå mer og mer opp for meg hele denne prosessen og hva som faktisk kreves fremover. At jeg tidligere trodde dette var en “lett utvei” forstår jeg jo nå er helt feil. Det har jeg forstått en stund altså, men det blir mer og mer virkelig.

    Luna var så utrolig gira på gulerøtter så da måtte det bare bli med på bildene.

    Som nevnt kommer jeg ikke til å gå inn på dietten i detalj i mine sosiale medier men jeg skal helt klart holde dere oppdatert om hvordan det går. Jeg har faktisk både veid og målt meg idag. Selv om denne dietten ikke er spesielt sunn i lengden (med mindre man skal operere) så er jeg fremdeles veldig spent på hva den gjør med kroppen. Det antar jeg egentlig at dere er også? Jeg vil jo gjerne dele hele denne prosessen med dere, ta dere med på gode og dårlige dager og fortelle litt mer om hva som egentlig foregår bak en slik operasjon. Det er tydelig for meg at det er mye usikkerhet rundt det hele. Derfor ønsker jeg å vise dere denne prosessen. Ikke fordi jeg vil oppfordre andre til å ta operasjonen, men fordi jeg vil vise hva det faktisk går ut på. Så selv om jeg ikke deler diett detaljer så skal dere få de fleste andre detaljene, haha! Jeg er så klar for å føle meg mer ovenpå igjen, og jeg håper og tror dette er den riktige veien for meg fremover. Så nå er det bare å ta på seg skylappene og se frem mot målet, og jeg håper dere som alltid vil heie på meg på veien. Ha en herlig mandag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 30
    Sep 2018
    6:34 pm

    The bitch is back

    -annonselinker fra ellos.no-

    Har dere hatt en fin helg alle sammen? Fått slappet av og ladet batteriene. Her har det vært jobbehelg, noe som alltid er hektisk, men jeg har da fått litt tid til å slappe av med mann og hunder. Det er full fart i helgene, men on the bright side så går tiden utrolig fort. Jeg er veldig glad for at jeg har funnet en jobb hvor jeg virkelig trives og koser meg, og ikke minst hvor jeg føler jeg gjør en forskjell. Det gjør det hele så mye lettere, selv om det også er tunge dager selvsagt (som i alle andre jobber). Jeg merker jo også at jeg har mer å gjøre om dagen, og at det dermed (fremdeles) er vanskelig er vanskelig å finne den balansen jeg føler jeg så sårt trenger. Jeg har dessverre seriøst vurdert å legge ned bloggen de siste dagene, men jeg kommer alltid frem til at jeg ikke er klar for det enda. Jeg ønsker virkelig å få alt til å klaffe, og jeg tror seriøst at jeg kan få det til.

    Antrekk: Kitty Morgenkåpe// Nattkjole i trikot

    Ingen skal ta fra meg stå-på viljen ihvertfall! For det har jeg virkelig. Dessuten vet jeg at det er nå det gjelder. Det er litt kjipt, men noen ganger må jeg virkelig ha litt ekstra press på meg for å få ting gjort rett og slett. Jeg er litt for flink til å utsette ting, men når jeg får kniven på strupen så klarer jeg det som regel. Imorgen er det jo diett start (mer om det imorgen) og jeg vet jeg bare må få det til å funke så jeg er klar for operasjonen. Jeg føler meg fremdeles veldig klar for operasjonen, men samtidig vet jeg at det er nå jeg må få det til. Er det litt skremmende? Ja, men jeg er også så klar for denne endringer. Det må vel sies å være et godt utgangspunk? Uansett, the bitch is back! Sov godt, så blogges vi imorgen.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 24
    Sep 2018
    5:11 am

    Siste uke før diettstart!

     

    God morgen dere! Her er det brått bare en uke til jeg skal starte på diett, og nå synes jeg faktisk tiden begynner å gå litt for fort for meg. Da jeg startet hele prosessen med lege og lignende så synes jeg det virket som uendelig lang tid å måtte vente i et år på hjelp i form av operasjon eller rehabilitering. Nå derimot har det egentlig nesten gått litt for fort. Det er det faktisk veldig mange som sier så jeg er ikke unik slik sett, og nå forstår jeg jo litt bedre hva de faktisk mener. Jeg kan ikke akkurat si jeg gleder meg til denne dietten, og jeg er veldig spent på hvordan energi nivået vil være fremover, ihvertfall de første ukene. Samtidig er jo dette bare noe jeg må igjennom for å komme meg til operasjonen. Den føler jeg meg heldigvis fremdeles veldig sikker på, selv om det blir en enorm omstilling uten tvil! Da må jeg jo bare gjøre endringer.

    Jeg prøver selvsagt å implementere mange av de endringene allerede, men det blir noe helt annet når du får et press på det føler jeg. Fra 1 oktober vet jeg jo at jeg bare MÅ, samtidig er dette en tankegang jeg prøver hardt å endre sammen med psykologen min. Jeg er utrolig glad for at jeg har en psykolog med meg på veien, henne gir jeg ikke slipp på enda, haha! Det er utrolig deilig å få hjelp til å sortere tankene, og allerede har jeg oppdaget noen hendelser som kan ha ført til at ting ble som det ble. Nøyaktig hva blir litt vel personlig å fortelle om akkurat nå, men kanskje når jeg har lagt det litt mer bak meg. Denne uka er det nok som skjer som vanlig, men jeg skal prøve å finne tiden til å sette meg ned og planlegge litt. Skal dette gå MÅ jeg finne en god løsning for hvordan jeg skal gjøre ting, ellers går det veldig fort til helvete. Jeg er utrolig spent på hvordan denne dietten skal gå, om jeg vil ha energi, om det blir for vanskelig, om jeg husker å spise i det hele tatt. Mange spørsmål! Jeg kaster meg ut i det og gjør mitt beste som alltid, og jeg skal selvsagt holde dere oppdatert underveis selv om jeg ikke deler dietten. Ha en herlig mandag og start på uka dere. Det skal jeg prøve å ha! Vi blogges.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 19
    Sep 2018
    6:07 am

    Er jeg klar for livet etter operasjonen?

     

    November og datoen for operasjonen nærmer seg med stormskritt, og det er ikke til å nekte for at det fremdeles er mange tanker som fyker rundt. Nå har jeg bestemt meg 100% for å satse på operasjonen (men det er fremdeles ingen skam å snu!) og dermed har jeg begynt å virkelig tenke over livet etter operasjonen. Altså jeg har tenkt på det allerede altså, men enda mer nå som jeg har tatt avgjørelsen. Jeg er ikke så redd for eventuelle komplikasjoner, der kan jeg strengt tatt ikke gjøre så mye bortsett fra det legene gir beskjed om. Nå fokuserer jeg heller på det jeg faktisk kan gjøre noe med, og det er å gjøre de positive endringene som skal til etter en slik operasjon. Operasjonen er jo på ingen måte en snarvei, her må man virkelige gjøre en jobb i etterkant. Joda, i starten stopper mye seg selv, men bruker man ikke den første tiden godt og legger opp til gode vaner så går det fort oppover igjen med vekten. Det har jeg så absolutt ingen planer om. Jeg lovet meg selv at om jeg tok den operasjonen her skal jeg gå 110% inn for det! Ellers synes jeg faktisk ikke det er noe vits å gå denne veien, for meg er det på en måte en siste mulighet.

    Altså, det er ingen siste mulighet sånn sett, men det føles slik allikevel på en måte. Det blir selvsagt store endringer etter operasjonen. Det blir endringer for hvordan jeg kan spise, hva jeg kan spise og ikke minst må jeg venne meg til å faktisk spise lite og ofte. Det blir absolutt en stor endring for meg, en endring jeg allerede er godt igang med. Jo mer jeg tenker på det jo mer føler jeg meg faktisk ganske klar for dette. Helt klar blir jeg nok aldri tror jeg, men noe må man jo ta på veien også. Jeg merker at når jeg tenker på de endringene jeg vet må til så føler jeg meg ikke stressa. Det er ikke så farlig om jeg ikke tåler sjokolade mer, ikke liker Pepsi Max eller at jeg må spise moset mat på julaften. Det håper og tror jeg beviser ganske så mye. Man kan rett og slett ikke tenke at man går glipp av julematen, grillmaten og lignende.

    Akkurat nå føler jeg meg så klar som jeg kan bli, og jeg er veldig spent på dietten jeg skal starte på 1.oktober. Jeg kommer til å holde dere oppdatert ang både diett og operasjon, og jeg kommer til å være helt ærlig med dere om både oppturer og eventuelle nedturer. En av tingene med bloggen min er jo at jeg er åpen og ærlig om både gode og dårlige dager, og det slutter jeg ikke med nå. Jeg kommer som sagt ikke til å dele detaljer om dietten, men jeg kommer til å dele hvordan det går selvsagt. Noen har påpekt at man bare kan finne denne dietten på nett, og da må man selvsagt gjøre det. Du får den imidlertid ikke her på bloggen for jeg ønsker ikke å bidra til å dele usunne dietter. For la oss være ærlig, det er ikke en bra diett med mindre man skal ha en operasjon. Det håper jeg virkelig alle har forståelse for.

    Uansett, jeg føler meg virkelig klar for en operasjon, selv om jeg fremdeles er litt i tenkeboksen. Jeg vet at jeg klarer ting når jeg virkelig har bestemt meg for det, og jeg vet at jeg vil klare dette. Joda, det kan komme komplikasjoner, men jeg velger å fokusere på de tingene jeg faktisk kan kontrollere. Kanskje liker jeg pepsi max etter operasjonen også, hvem vet?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 16
    Sep 2018
    10:08 am

    Fra legetime til operasjon

     

    Siden jeg startet denne reisen har jeg fått en del spørsmål om hvordan selve prosessen har vært og hvor lang tid det har tatt. Det er tydelig at det er mange der ute som lurer, men det er også veldig tydelig at det er ulik praksis på ulike steder i landet. Derfor tenkte jeg å fortelle dere om min prosess så langt. Datoen for operasjonen nærmer seg nå med stormskritt, og selv om det ikke er noen skam å snu så er det nå operasjon jeg satser på. Bare det i seg selv er nesten skummelt å si. Uansett, her på min blogg deler jeg MIN reise og den informasjonen jeg får via Sykehuset i Moss. Jeg velger å stole 100% på fagfolkene derifra. Av den grunn er jeg ikke meldt inn i diverse grupper på facebook og lignende, rett og slett fordi det er utrolig mye rart der ute. Det er mange som sprer skremsel fremfor opplysning, og mange som anbefaler folk ulike ting på bakgrunn av hva som fungerer for dem. Derfor ønsker jeg å bidra til å spre den informasjonen som faktisk kommer fra de som driver med det hver eneste dag.

    Jeg kommer selvsagt også til å dele mine egne erfaringer både før og etter operasjon, men med trykk på det. MINE erfaringer, som ikke nødvendigvis stemmer for alle andre. Jeg synes det er en viktig presisering. Jeg ønsker ikke å anbefale noen verken det ene eller det andre, og anbefaler deg å ta kontakt med fagfolk om du er usikker. Idag tenkte jeg å fortelle litt om min vei mot operasjon!

    August/september 2017 
    Jeg tok kontakt med fastlegen min i august/september (husker ikke helt nøyaktig) da i forbindelse med et annet problem jeg har med navlen. Jeg har som sagt ikke noen sykdommer eller plager knyttet til overvekt, med unntak av navlen min. Det er ikke noe som plager meg voldsomt i hverdagen altså, men for meg føltes det som en grei grunn for å komme å snakke med legen min om dette. Uansett, legen veide meg og tok noen mål, og så henvendte hun meg da videre til Moss Sykehus. Legen min var forøvrig veldig hyggelig og forståelsesfull så det var ikke flaut sånn sett for min del.

    Senhøsten 2017
    Igjen så husker jeg ikke helt nøyaktig, men ganske kort tid etterpå ble jeg kalt inn til informasjonsmøte. Dette er et møte som blir holdt i et stort auditorium sammen med alle de andre som har blitt henvist videre til Sykehuset i Moss. Dette er felles uansett om man ønsker operasjon, rehabilitering eller annen type hjelp. På dette punktet har man på en måte ikke tatt noen avgjørelse enda. Her får man masse informasjon om både ulike typer operasjoner, de ulike formene for rehabilitering og andre måter man kan få hjelp på. Det er et langt møte, 3 timers tid, og jeg mener også huske at dette er obligatorisk. Det er som sagt mye informasjon, men mye nyttig informasjon som får en til å reflektere over veien videre.

    Den høsten/vinteren ble jeg også kalt inn til tverrfaglig time. Dette er en time med både lege, ernæringsfysiolog, sykepleier og fysioterapeut. Her blir du veid og målt, du sjekker ulike verdier i kroppen som jern, d-vitamin nivå og lignende (du tar blodprøver i forkant) og du snakker med en fysioterapeut som kan sette opp treningsprogram. Du snakker også med en ernæringsfysiolog som hjelper deg med kosthold og gir deg tips til hvordan du kan spise og lignende. Igjen, masse informasjon å ta tak i, men også veldig spennende.

    Januar 2018
    I januar startet jeg på START kurs som går over 10 uker. Det har dere jo allerede lest litt om her på bloggen. Man møtes da 1 gang i uka (1 uke var det 2 dager) i 3 timer, og man har da ulike temaer for hver gang. Man snakker da om alt fra kosthold, mat og følelser, trening, hvordan lese næringsinnhold i matvarer, snakke med folk som har tatt både operasjon og rehabilitering, og en masse annet. Man er i en gruppe på 12-15 personer som da møtes hver gang så man blir ganske så godt kjent. Det kreves 80% oppmøte på START kurset (men man burde jo satse på 100%). I tillegg er det en obligatorisk informasjons dag som du må møte på hvor de går enda nøyere inn på de ulike veiene man kan gå videre med etter kurset.  Siste dagen på kurset fyller man ut et skjema hvor man bestemmer seg for hvilken vei man ønsker å gå videre. Er man usikker kan man selvsagt få snakke med ulike fagpersoner eller brukerrepresentanter om man føler man trenger det. Jeg var da ferdig på kurset i mars, og dermed ble det 8 ukers ventetid før neste skritt.

    Juni 2018
    Da ble jeg kalt inn til samtale med overlege. Som dere vet bestemte jeg meg jo for å gå videre med operasjon. Underveis i hele denne prosessen forventes det at man viser en vilje til å gå ned i vekt, og du må ha gått ned 5% av den høyeste registerte kroppsvekten din innen denne timen med overlegen. Om du ikke har det blir du ikke henvist videre til operasjon. Denne regel er nok ikke skrevet i stein altså, men det er beskjeden man får. Det var grunnen til at jeg startet 16 dagers prosjektet, resultatet kan du lese om her. På denne timen med overlegen går man igjen gjennom ulike verdier fra blodprøven du tar i forkant, du veier deg, snakker om veien du ønsker å gå videre og eventuelle spørsmål du måtte ha. Deretter blir du sendt videre til kirurg, hvor det er nye 4 ukers ventetid. For meg ble det lengre siden de ikke opererer i juli.

    August 2018
    I starten av august med jeg kalt inn til møte med kirurg. Det var egentlig et veldig kjapt og enkelt møte. Jeg ble målt og veid av en sykepleier, og deretter fikk jeg datoen for operasjonen. Så enkelt og greit, haha. Jeg fikk egentlig ikke stilt så mange spørsmål, men det ble mer informasjons fra hans side, hva man måtte ta hensyn til og ikke minst dietten man skal på i minst 3 uker før operasjonen. Den er jo en ganske big deal, og jeg kommer til å starte på denne fra 1 oktober for sikkerhets skyld. (mer om den i et annet innlegg). Deretter ble jeg sendt videre til en sykepleier for å snakke om narkosen, og nøyaktig hva som skal skje under selve operasjonen. I august var jeg også på kostholdskurs sammen med 8-9 andre og dette handler hovedsaklig om dietten man skal på før operasjonen, hva man skal ta hensyn til og lignende. Så det er mye den samme informasjonen som legen har gitt en tidligere, men kanskje litt mer i dybden. På dette punktet har man jo som nevnt fått operasjonsdatoen så da kan man spørre om alt man måtte lure på rundt det hele.

    November 2018
    Så ja, dette blir jo det siste skrittet på reisen og da har det altså gått litt over et år fra jeg tok kontakt med legen. Jeg hadde nok fått det tidligere, men jeg bomma litt med tanke på sommeren. Samtidig er jeg glad det har gått så lang tid fordi jeg har fått god tid til å tenke meg ordentlig om rett og slett. Jeg har fått god tid til å tenke meg ordentlig om, jeg har fått god hjelp av fagfolk underveis og jeg føler at jeg vil få god oppfølging også etter operasjonen. Jeg vet at når jeg skal ta operasjonen så vil jeg være helt sikker på valget mitt, og for meg er det viktig. Jeg har hørt om hvor fort man kan få en slik operasjon privat og jeg fatter ikke at folk tørr å reise til utlandet for noe sånt. Det er bare min mening altså, og ikke ment som noe negativt mot de som ønsker å gjøre det. Selv om jeg nå egentlig er “alene” frem til operasjonen så har jeg god kontakt med sykehuset og vet jeg kan ringe dem om jeg skulle ha noe spørsmål underveis. Det er en ekstra god trygghet å ha føler jeg. I tillegg vet jeg jo at jeg har mange jeg kan spørre om deres erfaring også om jeg trenger det. Så jeg føler meg veldig heldig slik sett.

    Det har altså vært prosessen så langt dere. Som nevnt er jeg ikke helt sikker på alle datoer, men jeg mener jeg har fått det nogenlunde riktig her nå. Det er en lang prosess, men samtidig har den faktisk gått utrolig fort. Heldigvis er det ikke for sent å snu enda om noe skulle endre seg, men nå går jeg altså fremover med den beslutningen om at operasjon er det riktige for meg. Det er mange tanker og mye jeg må sette meg inn i fremover, men på en måte så gleder jeg meg til å starte et nytt kapittel. Håper dere var informativt og om dere har noen flere spørsmål så bare spør!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 24
    Aug 2018
    8:19 am

    Operasjon = skilsmisse

     

    Da jeg hadde en spørsmålsrunde for en stund tilbake fikk jeg et spørsmål som flere stusset litt over. Noen mente det var frekt, mens andre lurte på om det faktisk stemte. Spørsmålet var om jeg ikke var bekymret for å ta operasjonen med tanke på den høye skilsmisse statistikken for slankeopererte. Dette er faktisk et høyst reelt spørsmål, og faktisk noe de også snakker om på sykehuset under et av infomøtene (husker ikke hvilket i farten). Det er faktisk en økt statistisk sjanse for samlivsbrudd etter en slankeoperasjon, såpass økt sjanse at legene ved Moss sykehus synes det var viktig nok å prate om. Det er selvsagt flere grunner til dette, og det er nok litt forskjell fra par til par.

    Slik de forklarte det på sykehuset så kan det for eksempel være at paret er vant med en inaktiv livsstil. Når den ene da tar en operasjon og brått blir mer aktiv og kanskje vil finne på mer kan det være vanskelig for den andre parten å takle. Kanskje har man bygd opp et forhold der mat og kos har vært en vesentlig del av det, for dermed å være i en situasjon hvor den ene ikke lengre kan spise på samme måte som før. Noen føler de finner seg selv mer etter en operasjon. Brått tørr de å si ifra, oppsøke situasjoner de ikke har turt å oppsøke før pga størrelsen sin og blir mer selvsikre. Ikke alle par takler det. Noen opplever kanskje også å brått føle seg mer attraktiv og kanskje få oppmerksomhet fra det motsatte kjønn som de ikke har mottatt tidligere. Det er jo dessverre mange overvektige som kanskje ikke har turt å flørte og “leve livet” pga overvekt i ung alder, og brått åpner det seg kanskje en helt ny verden for dem. Noen møter også andre som er i samme “boble” som dem, og føler brått en sterkere connection med de som har vært igjennom det samme, enn de føler med vedkommende som venter hjemme. At den nye de har møtt forstår dem bedre. Dette er såvidt jeg har forstått ganske vanlig på rehabiliteringsopphold, og det er noe jeg selv har opplevd at skjedde i nær familie.

    Samtidig som dette helt sikkert er høyst reele grunner til skillsmisse så må jeg innrømme at jeg også stusser litt. På en måte blir det til at alle overvektige bare ha “tatt det de kan få” og at de brått etter en slankeoperasjon opplever det som om de har kastet bort livet og kan få mye bedre. Jeg tror ikke det alltid er tilfelle. Jeg tror oftere det handler om at man som par brått får en helt annen livsstil enn man er vant med, der den ene parten får litt andre prioriteringer. På den måten vokser man litt fra hverandre, rett og slett. Det trenger ikke å handle om at den som har operert skal ut på “sjekkern”, men heller at de beveger seg mer, blir kjent med nye mennesker og er mer selvsikker. Om den andre parten er vant med en usikker partner som helst vil være hjemme, for så å få det totalt motsatte så tror jeg så absolutt det kan ha litt å si for et forhold.

    Når alt dette er sagt så er jeg ikke så veldig nervøs for meg og Mats. Vi har tross alt vært igjennom en god del på de snart 10 årene vi har vært sammen, og om vi holdt ut de 2 første årene tror jeg vi klarer alt, haha! Neida, men vi har jo faktisk vært igjennom en stor vektnedgang tidligere, og Mats er faktisk også glad i å være i aktivitet. Pga jobben har han ikke de samme mulighetene som tidligere, men jeg føler jeg kan si med ganske stor sikkerhet at mine prioriteringer ikke vil endre seg. Hadde jeg vært veldig usikker på meg selv og med dårlig selvtillit så hadde kanskje saken vært en annen, men det er jo faktisk ikke tilfelle heller. Man skal selvsagt aldri si aldri, men vi har en utrolig fin dialog rundt det hele. Så lenge vi er oppmerksomme på det så tror jeg faktisk det vil gå helt fint.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 10
    Aug 2018
    5:24 am

    Dato for operasjon og mange tanker

     

    Som dere kanskje så i mine andre sosiale medier igår så fikk jeg dato for operasjonen av legen. Dermed ble det hele litt mer virkelig, og dermed gikk hodet over i høygir. Jeg føler meg fremdeles usikker, samtidig som jeg føler meg sikker også. Jeg føler meg mislykket og sterk på samme tid. Generelt kan man vel si at det er mye følelser, mange motstridende følelser og generelt mange irrasjonelle tanker. Alt dette må jeg prøve å få sortert litt den neste tiden. Ang den nøyaktige datoen for operasjonen så velger jeg å holde den for meg selv inntil videre, men jeg kan avsløre at det er i 2018. Siden jeg fremdeles føler meg usikker og strengt tatt fremdeles kan ombestemme meg så ser jeg ikke helt poenget med å dele den endelige datoen rett og slett. Selv om dette er en vanskelig situasjon å være i så er jeg samtidig litt takknemlig for det. Med så mange tanker rundt det hele føler jeg meg trygg på at jeg vil ta et endelig valg som føles riktig for meg.

    Det er jo det det handler om til syvende og sist, at det skal føles riktig for meg. Gjennom å være såpass åpen om dette som jeg har vært i sosiale medier så forstår jeg jo at dette er noe som engasjerer mange. Mange flere enn jeg trodde. Jeg har også forstått at det er mye misoppfatninger der ute om hva en operasjon egentlig er. Hva som kreves av personen som blir operert, hvilke risikoer man faktisk risikerer. Jeg har fått en del kommentarer som går på det at jeg tidligere har sagt at jeg er imot operasjoner. Som jeg har nevnt flere ganger er jeg jo ikke imot operasjonen i seg selv, men det at det virker som mange ikke prøver på egenhånd FØR de tar et så drastisk skritt som en operasjon. Satt på spissen så er det noen som går tre uker på lavkarbo og føler det ikke fungerer, så da skal de ha operasjon! En operasjon er fysisk tøff, men mest av alt psykisk tøff tross alt. Etter å ha vært medlem i diverse forum for slankeopererte og ikke minst sett hva som kreves av personen, så har ikke tankene mine blitt endret på det punktet. Jeg tror det faktum at jeg har prøvd så mye vil gi meg større muligheter for å lykkes om jeg tar operasjon.

    Dersom jeg bestemmer meg for operasjon, så skal jeg virkelig gå 110% inn for det. Derfor må jeg ta disse rundene med meg selv og føle meg sikker på valget mitt. Selvsagt kan jeg fremdeles få komplikasjoner og alt det innebærer, selv om jeg idag er frisk og rask uten noen plager som følge av overvekten. Så da må man finne ut om det er en risiko verdt å ta. Uansett, det er mange tanker nå, og jeg kommer sikkert til å dele flere. Jeg bare ønsker ikke at dette skal bli en “livet etter operasjonen” blogg. Jeg vil fremdeles være meg, og skrive om de tingene som betyr mye og som engasjerer meg. For jeg er faktisk litt redd for å miste meg selv litt i prosessen, med tanke på den personlige utviklingen jeg har hatt de siste årene. Tiden vil uansett vise hva valget blir, så de neste dagene skal jeg bruke på å hente meg inn igjen og la tankene synke litt. Så får jeg se hva jeg ender opp med. Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Jul 2018
    5:45 am

    Slankeoperasjon – fordeler og ulemper

     

    Det er ingen tvil om at valget om å ta operasjon eller ikke er et vanskelig valg. Et valg jeg tenker svært mye på. En dag er jeg veldig klar, mens den neste dagen tenker jeg at jeg ikke vil risikere det. Noen dager er jeg glad for å dele tankene med dere, mens i det neste skulle jeg ønske jeg aldri hadde sagt noe om det. Det går opp og ned med andre ord. Tidligere i uka takket jeg nei til å stille i et intervju om det hele fordi jeg i det minste ønsker å selv ha kontrollen over hva jeg deler/ikke deler. Særlig når holdningen min til det endrer seg så mye fra dag til dag. Valget om slankeoperasjon er jo vanskelig av flere grunner, og det er mange følelser i sving. Fremdeles føles det som om jeg er totalt mislykket om jeg velger operasjon, og at jeg da ikke lengre har noe å si. At jeg skuffer mange. Samtidig sitter man med følelsen om at det kanskje er nettopp dette som skal til.

    Uansett, om man legger følelser litt til side så er det jo både fordeler og ulemper ved en operasjon, akkurat som det er fordeler og ulemper ved det meste her i verden. Jeg skal prøve å liste opp noen av dem. Dette blir en personlig tekst, for det som er en ulempe for meg kan være en fordel for andre, og omvendt. Så dette er så absolutt ingen fasit, men mine tanker rundt det hele.

    FORDEL – Man får muligheten til å “starte på nytt”. Når man er operert er det jo visse regler man må følge for hvordan og hva man kan spise sånn helt i starten. i begynnelsen vil man neppe ha noe annet valg enn å følge disse, men etterhvert som tiden går må man jo selv virkelig gjøre en innsats for å få det til å holde. Slik jeg ser det får man på en måte en mulighet til å starte på nytt med å ta de sunne valgene som man kanskje ikke har klart å ta tidligere. Utifra det jeg har hørt så føler mange at de får en ny sjanse og at de i tillegg har litt ekstra press på seg, og jeg jobber helt klart best under press. Etter en operasjon har man 2 år på seg på å få inn de gode vanene, og når man da føler man har fått en ny mulighet er det kanskje lettere å ta de sunne valgene.

    ULEMPE – Man opererer ikke hodet. Altså, nå er det ikke en ulempe å ikke operere hodet, men det er i hodet man må jobbe for å få endringene til å sitte. En slankeoperasjon vil jo hjelpe deg ned i starten, men mye av jobben må man gjøre selv. Mye av den jobben man må gjøre sitter i hodet, og om man ikke har klart å få med seg hodet når man har gått ned i vekt tidligere… Vel, hvordan skal da en slankeoperasjon hjelpe? De fleste som har prøvd å jobbe med hodet vet jo hvor vanskelig det kan være? Jeg tenker at man virkelig må gå inn i seg selv før en operasjon og også få litt profesjonell hjelp på veien. Endre man ikke hodet så er nok veien tilbake til overvekt utrolig stor, selv etter en operasjon.

    FORDEL – Man ser resultater kjapt. Si hva dere vil, men det kan være ganske frustrerende å føle at man trener og trener og trener, men ingenting skjer. Med en operasjon vil man kjapt se at ting faktisk skjer. Et vekttapt på 1-2 kg i uka er ganske realistisk etter en operasjon, og denne fremgangen kan gi masse ekstra motivasjon for å gjøre de andre endringene som skal til.

    ULEMPE – Risiko for komplikasjoner. Som ved all annen kirurgi så er det selvsagt en risiko for komplikasjoner. Det er imidlertid lav risiko for alvorlige komplikasjoner som blodpropp, blødninger, infeksjon og lekkasje. Dødeligheten er også svært lav. Risikoen for mindre alvorlige komplikasjoner er imidlertid høyere, og mange melder om magesmerter, diaré, tretthet, gallestein, nyrestein, lavt blodsukker, og dumping. Faktisk melder hele 87% å ha opplevd en eller flere symptomer. Les mer om det her. De fleste melder allikevel om økt livskvalitet til tross for dette, men det er selvsagt noe man må ta med i betraktningen om man vurderer en operasjon.

    FORDEL – Mindre risiko for helseproblemer. En operasjon kan gi stor helsegevinst i form av bedret livskvalitet og forebygging av tilstander som diabetes, søvnapné, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, enkelte former for kreft, slitasje i ledd, fertilitets- og potensproblemer for å nevne noe. 70% av de som tar operasjonen har ikke lengre diabetes. Du får mindre press på kroppen når du sover, og generelt en lettere hverdag. Dette forutsetter selvsagt at du følger retningslinjene du får etter operasjonen med tanke på mat og bevegelse i hverdagen.

    ULEMPE – Overflødig hud og stigmatisering. Omtrent 30% av de som får slankeoperasjon må fjerne overflødig hud. Dette kan dekkes av staten, men kravene for å få det dekket er vist ganske strenge og ikke alle får det innvilget. Overflødig hud er imidlertid noe man kan oppleve om man går ned i vekt uten operasjon også, og da er det ikke gitt at man får det dekket da heller. Mange opplever også stigmatisering fordi slankeoperasjon er den “enkle” utvei hvor man ikke trenger å gjøre noe for å gå ned i vekt.

    FORDEL – Mindre risiko ved svangerskap. Ønske om å få barn står ganske sterkt hos meg om dagen, og ved en slankeoperasjon øker jeg både sjansene mine for å bli gravid, og om jeg blir gravid er det også mindre risiko for fosteret. Skulle jeg blitt gravid nå ville det blitt en risikosvangerskap, og dermed økt risiko for både barnet og meg. Etter en operasjon får man mer østrogen i kroppen og det blir lettere å bli gravid. Det anbefales imidlertid å vente 1-2 år etter en operasjon med å bli gravid.

    ULEMPE /FORDEL – Stort fokus på sunn mat. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om dette er bra eller dårlig. Det er jo ingen hemmelighet at man må ha stort fokus på mat etter operasjon. Det er mange retningslinjer for hvordan man skal spise, man skal ikke drikke med maten og man må spise lite og ofte. Det er ting man kanskje ikke kan spise mer, og man må spise mindre porsjoner av det man kan spise. Noen reagerer mer på ting enn andre, og i mange tilfeller må man bare finne ut av hva man tåler/ikke tåler på den kjipe måten. Samtidig opplever mange at man blir mer tilfredstilt med å spise mindre porsjoner. Jeg er redd for at fokuset blir så stort av man føler man mister seg selv på veien. Samtidig vet jeg at det kanskje er nettopp dette fokuset jeg trenger for å komme meg ditt jeg vil være. Det finner jeg nok ikke ut av før jeg er i situasjonen vil jeg tro.

    ULEMPE – Man må ta vitamin og mineraltilskudd resten av livet for å unngå mangel. Personlig anser jeg ikke dette som et stort problem, men det blir jo dyrt i lengden.

    Som dere ser er det mye å tenke på, og dette er ikke engang alle fordeler og ulemper. Jeg har imidlertid tatt med de jeg mener er mest viktig, og så vil det jo alltid være individuelle forskjeller for hva folk anser som en fordel og ulempe. Dette er også grunnen til at jeg ikke føler jeg har tatt et endelig valg, selv om jeg velger å gå videre med operasjon. Jeg kan fremdeles ombestemme meg, og det gjør jeg også fra uke til uke. Nå er jeg imidlertid så langt i prosessen at jeg like gjerne kan få alle faktaene på bordet før jeg bestemmer meg. Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 24
    May 2018
    6:41 am

    Jeg meldte meg ut

     

    Som dere vet så vurderer jeg en såkalt “slankeoperasjon”. Jeg skriver fremdeles vurderer for jeg har ikke bestemt meg enda, men jeg prøver å samle så mye informasjon jeg kan. Jeg snakker med fagfolk, jeg har hørt fra folk som følger meg, og en venninne som jobber i sykehuset har til og med gitt meg nummeret til en ekspert. Så det er ikke vanskelig å finne informasjon, men med informasjon følger det også med mye forvirring. For som med det meste annet så er jo ikke folk akkurat enige. Noen mener det er kjempesmart, andre viser til bivirkningene og de mest ekstreme hevder det ødelegger livet ditt. Det er utrolig mange nyanser oppi dette. Selv om mange for eksempel får bivirkninger så sier også de aller fleste at de ville gjort det igjen til tross for bivirkningene. Livskvaliteten deres er uansett kraftig forbedret. Samtidig har mange av de hatt følgesykdommer jeg ikke sliter med, vil jeg da føle det samme om mine eventuelle bivirkninger? Kanskje jeg ikke får noen i det hele tatt?

    Som dere kanskje forstår så er dette et mye vanskeligere valg enn jeg hadde sett for meg. Jeg tenkte at jeg kunne bare lese litt undersøkelser og tall, snakke litt med legen og bestemme meg, men den gang ei. Det verste er vel egentlig all skremselspropagandaen. Greit det er vel litt feil ord for det, men jeg blir faktisk overrasket over alle som absolutt skal dele skrekkhistorien til tanten til venninna til moren for eksempel (igjen, satt på spissen). Selvsagt vil det være noen ekstreme tilfeller her og der, det er jo tross alt en operasjon. Jeg tror ikke folk ville snakket på samme måte om det var en operasjon i skulderen eller kneet, men med slankeoperasjon er vist alt lov. Jeg setter selvsagt pris på at følgerne mine vil dele sine erfaringer, men jeg synes også man kan være litt kritisk. Jeg fikk for eksempel tilsendt en artikkel om en som levde i et smertehelvete etter en slankeoperasjon, og det er selvsagt trist. Samtidig er det jo de sakene vi hører om, ikke alle suksesshistoriene.

    Samtidig har jeg selvsagt fått mange andre historier også, både positive og negative. Det setter jeg selvsagt pris på, selv om det er mye informasjon. Nå merker jeg imidlertid at det er blitt litt mye. Jeg er jo medlem i en “slankeoperasjon” gruppe på Facebook, men idag tok jeg avgjørelsen om å melde meg ut. Jeg har jo skrevet om tidligere at det frustrerer meg å se spørsmål som jeg strengt tatt mener man burde vite om man går til det skrittet å ta en operasjon. Dette er et valg som for meg er en absolutt siste utvei, derfor sitter det så langt inne. Å se andre søke om operasjon etter 3 uker på lavkarbo fordi de “ikke klarer” å gå ned i vekt provoserer meg faktisk. Det er helt sikkert dårlig gjort av meg, men slik føles det. Hvordan ville statistikken for tilbakefall vært dersom det faktisk var flere krav for å få operasjon med tanke på å prøve andre ting først?

    Idag meldte jeg meg uansett ut av gruppen, for selv om det er fint med andre erfaringer og meninger så vil jeg gjøre opp min egen mening! Andres erfaringer er gull verdt, men jeg tror det er viktigere å se på det store bildet, fremfor bare enkeltindividers erfaringer. Se hva statistikken faktisk viser og gjøre opp sin egen mening. For når alt kommer til alt så må jeg ta en avgjørelse som føles riktig for meg, uavhengig av hvordan det gikk for andre. Ingen situasjoner er like tross alt, og om det skulle bli bivirkninger så har jeg ihvertfall tatt avgjørelsen selv.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage