• 17
    Jul 2017
    8:09 am

    Jeg kler meg ikke for å se slankest mulig ut

    Jeg synes det er utrolig morsomt å dele antrekk og ulike måter å dele klær på med dere, og via andre sosiale medier så spør jeg av og til om hvilket antrekk dere liker best. Den siste tiden har jeg lagt merke til at noen av kommentarene handler om hvilket antrekk jeg ser slankest ut i, og at jeg dermed burde velge det. De kommentarene er det selvsagt ikke noe galt med i seg selv, men det fikk meg til å tenke. Tidligere var dette noe jeg var veldig bevist på, dette med å kle meg slankest mulig. Jeg kledde meg nesten alltid i sort, og gjerne i litt oversized gensere så ingen skulle se magen min. Jeg likte ikke å vise armene mine (de var nemlig altfor feite) og gikk derfor alltid med jakker om jeg hadde singlet på meg. Jeg prøvde alltid å ha V-hals, alltid sorte bukser og alltid kjoler med mye utrigning, men som skjulte alt annet. Målet var alltid å skjule magen, på den ene eller andre måten. I mitt hode var dette det som fikk meg til å se slankest ut, og bare det å ha en hvit topp var utenfor komfortsonen.

    Slik er det heldigvis ikke nå lengre. Det er lenge siden målet med dagens antrekk har vært “hva ser jeg slankest ut i?”. Nå er heller spørsmålet hva jeg har lyst til å ha på meg, hva jeg føler meg vel i, eller rett og slett nye måter å bruke klærne på. Jeg merker at når jeg får kommentarer på at jeg ser slankest ut i antrekk X så er ikke det lengre da et selvfølgelig valg, ofte ender jeg opp med å velge antrekk Y fordi jeg føler meg bedre i det. Det er egentlig en ganske stor overgang, og ikke minst en overgang jeg ikke har tenkt noe særlig på før nå i det siste. Det har bare endret seg rett og slett, sakte men sikkert 🙂 Tidligere kledde jeg meg alltid i dype utrigninger og pushup-BH i den tro at puppene mine faktisk var det eneste som var verdt å vise frem, resten måtte skjules. Slik er det ikke nå lengre. Med det mener jeg selvsagt ikke at jeg kler meg i hva som helst. Jeg har fremdeles mye sort i skapet, jeg prøver å ikke fremheve magen og jeg har fremdeles lettere komplekser for overarmene mine, men det er ikke lengre den usikkerheten rundt egen kropp som avgjør hva jeg skal ha på meg den dagen. Det føles helt ærlig veldig bra.

    Mitt største håp, mål og ønske er ikke lengre å bli slankest mulig, men å trives med meg selv i den kroppen jeg har, uansett hvordan den måtte se ut. Igjen føler jeg at jeg må påpeke at dette selvsagt ikke utelukker å ta vare på meg selv og helsen min, bare så det ikke blir noen misforståelser. Jeg tror uansett man ser mye mer strålende ut om man smiler og er komfortabel med seg selv, uansett hva man har på seg. Gjennom jobben min på Zizzi så kan jeg også med 100% sikkerhet si at man ikke alltid ser slankest ut i sort, og selv om (for) store klær skjuler magen så betyr ikke det heller at man ser slankere ut 🙂 Farger og mønster gjør ofte en bedre jobb med å skjule “småfeil” og mye handler om snittet, stoffet, og viktigst av alt, personen som bærer klærne. Jeg tror mange av oss har godt av å utforske litt mer, utvide horisonten vår for hva klær faktisk kan gjøre med oss, uansett hvilken størrelse man er. At vi innser at alle kropper er vakre på sin måte, og faktisk tørre å uttrykke oss gjennom stilen vår.

    Jeg håper dette er noe dere som leser bloggen min også tenker mer over 🙂 Av og til føler jeg meg veldig materialistisk ved å snakke om klær på denne måten, men det er en måte å uttrykke oss på, tross alt. Det er så utrolig givende om jeg har kunder innom butikken som får et helt nytt syn på seg selv og føler seg 100 ganger bedre fordi de faktisk finner klær som passer. Mange får et helt nytt syn på seg selv der og da, og kanskje det er det lille sparket som trengs for mange? I helgen hadde jeg for eksempel en jente innom som hatet å prøve bukser, hun følte aldri hun fant noe som passet. I helgen gikk hun derifra med to bukser, og jeg fikk snap senere om fornøyd hun var, hvor bra hun følte seg og at hun for en gangs skyld gikk ut av butikken med en god følelse. I slike situasjoner føler jeg virkelig at jeg gjør noe positivt for mange, og det håper jeg å fortsette med!

     Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    Jul 2017
    8:01 am

    Black and grey

    -Inneholder annonselinker-

    Så utrolig moro med så mange kommentarer på antrekkene mine igrå! Om du ikke fikk det med deg så la jeg ut to ulike antrekk på Facebook siden min og Instagram kontoen min og spurte hvilket antrekk leserne mine likte best. Det ble ganske likt tror jeg, men det var altså dette sorte og grå antrekket som vant med en liten margin. Jeg elsker jo antrekk som dette, det får virkelig frem midjen min, og ikke minst er skjørtet helt magisk å gå med. Mange spør om jeg bruker noe under skjørtet, og det gjør jeg, ellers bare hvisker og tisker lårene mine hemmeligheter til hverandre hele dagen! Jeg bruker en shapeshorts som former (det er ikke en hold-in) og den får vi inn på Zizzi igjen i slutten av måneden. Den er forøvrig i samme materialet som shape toppen jeg også har på meg i dette antrekket. Ellers bruker jeg også “sykkelshortsen” en del.

    Antrekk: Skjørt fra Zizzi (en del av basis kolleksjonen) // Shapetopp // Sort cardigan // Converse med gull detaljer

    Det er noen favoritter som helt klart går igjen om dagen, men det handler også om at jeg enda ikke har helt kontroll over klesskapet mitt. Jeg finner omtrent ingenting, men snart håper jeg å få litt mer oversikt. Enn så lenge får jeg bare supplere med litt nye ting her og der. Det er jo også så mye spennende som kommer inn i butikken om dagen at jeg må holde meg selv litt i nakkeskinnet. Man kan jo ikke kjøpe alt heller! Klessalget som jeg nevnte skjer fortsatt forresten, jeg må som nevnt skaffe meg en oversikt, men satser på å få gjort det i helgen 🙂 Jeg vurderte egentlig et fysisk salg, men tror jeg kommer til å gjøre det via nett (vurderer Tise appen?). Mer info kommer!

    Ellers anbefaler jeg dere å lese den lille teksten jeg nettopp la ut på instagram med tilhørende bilde! Synes den er verdt å lese og verdt å tenke på. Det er mange rare oppfatninger der ute om hva man kan ha på seg om man ser slik ut og hva man ikke kan ha på seg om man ser sånn ut. Det er bare tull i mine øyne. Man skal selvsagt kle seg etter størrelsen sin, men for meg handler det mer om å kle seg i “riktig størrelse”. Med det mener jeg ikke at du må være mellom størrelse X og Y, men å kle seg i den størrelsen man faktisk er, gir det mening? Så mange kvinner velger større størrelser enn de egentlig trenger, og det gjør jo ikke alltid underverker for kroppsfasongen det heller!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    May 2017
    7:14 pm

    48 timers slankekur

     

    Noen ganger har man ikke noe annet valg.

    Idag fikk jeg vite at jeg skal bli tatt bilder av på søndagen, og det var jeg ikke helt forberedt på. Pga litt misforståelser fikk jeg altså ikke beskjed før 2 dager før, og det er en smule stressende. Greit nok at jeg tar bilder hver eneste dag til bloggen, men Mats vet tross alt hvordan jeg vil ha det. Nå blir det imidlertid ny fotograf, samt at jeg er i selskap med en haug med PTer med sixpack og hele fitnesslooken. Gleder meg noe voldsomt til å se ut som en hval sammenlignet med dem, og dermed er det bare en ting å gjøre for å bøte på skaden. Jeg må selvsagt på en 48 timers slankekur! Bare salat og vann de neste timene og masse trening, det gjør nok ikke at 20 kg forsvinner over natten, men kanskje jeg kan miste noen få kilo i det minste.

    ELLER IKKE! Slapp av folkens, jeg bare setter ting på spissen. Slik ville jeg antagelig tenkt tidligere, og jeg må innrømme jeg var inne på tanken et lite sekund der. Såpass må jeg kunne innrømme, men ærlig talt. Jeg tror det er ganske normalt å få slike tanker med en gang, men så er det på tide å snappe ut av det og ta på seg “stor jente” buksene (haha, tok du den?). Nei, jeg er ikke veltrent som de andre personlige trenerne. Jeg har ikke sixpack, definerte armer og slanke lår (men ass and tits er det nok av!). Sånn er realiteten, og det får jeg ikke gjort noe med på 2 dager, samme hvilken diett jeg kaster meg på. Så istedet for å grue meg i 48 timer skal jeg heller ta en annen taktikk. Imorgen skal jeg ta litt sol, skrubbe kroppen, ta en hårkur og en ansiktsmaske. Jeg skal spise sunn og ordentlig mat, og gå en lang tur med Gaia. På søndag skal jeg fikse håret, bruke litt tid på sminke og velge meg ut klær som er flatterende for figuren min. Så skal jeg se meg selv i speilet og fortelle meg selv at selv om jeg ikke ser ut som de andre så har jeg MYE å tilby allikevel, og at det å skille seg ut faktisk ikke er så ille. Ofte kan det være en styrke andre ikke har. Deretter skal jeg ta på meg verdens største smil og la selvtilliten skinne igjennom og dra på shoot! Så enkelt og allikevel så vanskelig ikke sant?

    En mye bedre taktikk, synes dere ikke? Altså, selvsagt blir jeg også usikker, selvsagt føler jeg også på det med tanke på kropp og utseende. Akkurat som alle andre, men istedet for å la den følelsen av at jeg ikke er bra nok få rotfeste så må jeg velge å snu tankegangen min. Skifte taktikk. Minne meg selv på at den jeg er, mine egenskaper og kunnskapen min faktisk ikke er avhengig av hvordan jeg ser ut. Det er ikke en unnskyldning for å spise usunt og ikke trene, langt ifra, men det handler også om å se realiteten. Om jeg synes det allikevel er helt forferdelig på søndag, vel, da må jeg ta det til meg. Det kan selvsagt skje, og da må jeg eventuelt ta et valg der og da. Inntil det skjer så velger jeg å droppe den 48 timers slankekuren og heller fokusere på å føle meg så bra at det skinner såpass igjennom på bildene av ingen tenker på noe annet, haha! Hva tror dere, hvilken taktikk tror dere fungerer best i lengden?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 21
    Mar 2017
    4:49 pm

    Tilbake på Sporty24

     

    Kjemper meg tilbake, skritt for skritt!

    Såååå, jeg prøver å komme meg tilbake i gode rutiner igjen, og igår fikk jeg rett og slett nok. Siden jeg hadde 2 timer mellom PT kundene mine var planen å trene selv de to timene. Selv om jeg viste det ble tungt, selv om jeg hater å trene på kvelden og selv om motivasjonen er totalt fraværende. Jeg pakket med meg bagen, dro på Sporty24 og hadde første PT time og gikk inn på kontoret mitt for å skifte. Der ble jeg sittende… Så tok jeg opp Snapchat for å snakke litt der, og brått bare bestemte jeg meg. Jeg sa til Snapchat at “Nå later vi som om jeg nettopp sa noe kjempemotiverende så tar jeg på meg tskjorten og så går jeg ut og løfter litt markløft”. Som sagt så gjort, og det ble faktisk en helt grei økt. Den hendelsen fikk meg faktisk til å tenke en del på dette med motivasjon, og dermed endte det opp med en bonus episode av Podcasten min!

    LYTT TIL EPISODE 2 – OM MOTIVASJON HER!

    Idag har jeg fri så da sto jeg opp, gikk tur med hunden og dro på trening igjen. Andre dagen på rad, hva gir du meg? Jeg er rent imponert over meg selv, haha! Jeg skal ikke påstå det ble de mest organiserte øktene i historien, men nå er målet å komme inn i rutinen igjen. Hva så om jeg kjørte markløft begge dagene og tok litt for lange pauser? Jeg er der, jeg gjør noe, og med treningen er et godt kosthold så mye mer innenfor rekkevidde for min del 🙂

    På disse to øktene hadde jeg kun fokus på det jeg hadde lyst til å gjøre, og da velger jeg ofte fullkroppsøkter. Jeg kjørte følgende øvelser: Hip thrusth, sumomarkløft, Zercher squat, stående hofteabduksjon og benkpress, i tillegg til en del rumpeøvelser med strikk. Rumpa mi har faktisk blitt mindre i det siste, og det kan jeg jo ikke ha noe av! Må jo prøve å skape en viss figur her siden magen ikke er flat, haha! Humøret er mye bedre om dagen som dere kanskje merker, og mye er fordi jeg føler at de endringene jeg har gjort faktisk har noe for seg. Nå er det handling som gjelder for tiden fremover, man kan jo ikke bare planlegge i det uendelige. Man må faktisk gjennomføre det også (surprise liksom…).

    Å sette kort hår + lugg i hestehale folkens…. trenger vel ikke å si mer!

    At jeg er helt tilbake skal jeg være litt forsiktig med å si, men jeg er ihvertfall på vei! Treningen skal igjen gjøres til en prioritet, og jeg må huske på veien at jeg gjør det for min egen del. Ikke fordi jeg burde, ikke fordi jeg må, ikke fordi noen nettroll synes jeg ser ut som en hval, men fordi jeg vil. Fordi det får meg til å føle meg bedre i hverdagen, fordi jeg faktisk liker å trene og bevege kroppen. Da jeg laget dagens podcast episode gikk det opp for meg at jeg antagelig at følt litt på presset og latt det slå meg litt ned. Så nå er det bare å snu den tankegangen og komme tilbake igjen!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 9
    Mar 2017
    5:48 pm

    En snarvei til målene dine?

    Heisann! Det er jeg som er Peter R. Valderhaug. Nå skal du få lese litt om hva som hindrer deg i å nå de målene du ønsker, og hvordan du enklere kan forholde deg til informasjonen i hodet ditt. Høres det interessant ut? Først av alt skal du få vite litt mer om hvem jeg er. Jeg er nemlig mentaltrener, og foreleser i NLP (Nevro Lingvistisk Programmering) hos Fenomental. I tillegg er jeg over gjennomsnittet nysgjerrig på hvorfor vi mennesker er som vi er.

    Alle mennesker sorterer informasjon inn i ulike kategorier. Ser vi en stor mann med langt skjegg og motorsykkel begynner vi å danne et bilde av han, basert på våre egne verdier og overbevisninger. Ser vi en blind person kan vi synes synd på personen, blant annet fordi vi ser for oss hvordan det hadde vært hvis vi også mistet synet. En mann ved navn Robert Dilts satte navn på disse kategoriene og kalte det for ”Nevrologiske nivåer”. Dette er nyttig for deg å kjenne til fordi alle dine utfordringer, problemer eller suksess ligger i en eller fler av disse nivåene. Når du kjenner til dette kan du allerede nå finne ut av hvor du skal begynne å ta tak i det som hindrer deg i å oppnå det du ønsker.

    I modellen er det 6 nivåer:

    ♥ Ovenfor identitet (hva du er en større del av)
    ♥ Identitet
    ♥ Verdier og overbevisninger
    ♥ Evner og ferdigheter
    ♥ Adferd og handlinger
    ♥ Omgivelser

    Her skal du få et eksempel. La oss si du er en del av dyktige omsorgspersoner (1). Du er kanskje også en mor, far eller et medmenneske (2). Du har en oppfatting av hva som er viktig for deg, også har du en del overbevisninger om hvordan du vil være som person (3). Disse overbevisningene danner grunnlaget for hvordan du gjør det du gjør (4). Dette påvirker adferden din og handlingene dine (5). Summen av dette former omgivelsene dine (6).

    La meg gi enda et eksempel: livsstilsendring. Alt du har gjort og opplevd fram til nå har resultert i den personen du er i dag. For å endre livsstil er du nødt til å endre på omgivelser, adferd, overbevisninger og dine handlinger. Når du gjør det vil du automatisk begynne å endre på hvem du føler du er. For hvor enkelt er det egentlig å begynne å trene hvis du er overbevist om at det blir tungt? Og hvor stor er egentlig sannsynligheten for at en ”sjokoholiker” klarer å endre på å være veldig god på å spise sjokolade, hvis omgivelsene inneholder masse sjokolade? Hvis du ønsker å gå ned 30 kilo i vekt, men fortsetter samme adferd og handlinger som førte til overvekt, vil du ganske snart oppleve at kiloene kommer snikende igjen.

    Det du nå har lest er en forenkling av ganske komplekse prosesser om hva som gjør deg til deg. Det finnes dessverre ingen snarvei, men når du nå får litt mer informasjon om hvordan hjernen din fungerer kan din hverdag bli litt enklere hver dag. Og det vil bli enklere å få det livet du ønsker deg. Gjennom en serie på denne bloggen skal du få lese mer om nettopp dette.

    Hvis du synes dette er interessant, eller at det allerede klør i hodet for å finne ut mer om deg selv kan du gjerne følge meg på Snapchat: @mentaltrener eller på Instagram: @petervalderhaug. Les mer om NLP og kurs hos Fenomental på www.fenomental.no

  • 20
    Feb 2017
    9:27 am

    “5 hvorfor” teknikken

     

    God mandag dere!

    Idag sleit jeg skikkelig med å komme meg opp av sengen… Istedet ble jeg liggende og tenke i sikkert en time før jeg klarte å dra meg opp. Det føles faktisk vanskeligere og vanskeligere å stå opp om morgenen, men heldigvis har jeg en uke med fri å se frem til neste uke. Det føler jeg virkelig som jeg trenger nå, ikke bare for å slappe av, men forhåpentligvis for litt tid til å renske opp litt i både tanker og hverdagen. Gir det mening? Imorgen skal jeg faktisk inn til Oslo for en mentaltrener, og jeg håper virkelig at jeg kan få noen gode verktøy å bruke fremover. Mentaltrening er noe jeg virkelig har troa på, for jeg tror så utrolig mye sitter i hodet vårt. Noen ganger trenger man bare en litt annen måte å se ting på, og det trenger man kanskje litt hjelp til.

    Noen ting kan man ihvertfall ta tak i selv, og idag tenkte jeg å tipse dere om “5 Hvorfor” teknikken. For litt siden hadde vi en gjestesnapper på Sunn Fokus snappen som heter Peter Valderhaug. Om du ikke fikk med deg snappdagen hans gikk du virkelig glipp av noe, men forhåpentligvis får vi han tilbake en dag. Denne teknikken snakket han om på Snapchat. Jeg mener å huske at det ikke var hans teknikk, men en kollega, men helt ærlig er jeg ikke helt sikker. Bare så jeg ikke sier noe feil her. Uansett, det var en liten åpenbaring, og det får deg til å tenke på en litt annen måte.

    Det handler rett og slett om å stille seg spørsmål rundt målene sine, og ikke minst å være ærlig med seg selv. Det er vel kanskje det som er mest vanskelig? Men uansett, la meg gi dere et eksempel. Målet er: Jeg vil gå ned i vekt og komme i bedre form. Still deg da spørsmålet: Hvorfor vil du gå ned i vekt og komme i bedre form? Svaret: Fordi jeg føler meg dårlig og får en vond følelse av å se meg selv i speilet. Det neste spørsmålet da blir jo: Hvorfor føler du deg dårlig og får en vond følelse av å se deg selv i speilet? Deretter svarer man på det spørsmålet, slik fortsetter man til man har stilt 5 hvorfor spørsmål. På den måten får man gått litt mer bakenfor målene sine, og kanskje få litt mer innsikt i hvorfor de målene er viktig for en. Det er ikke sikkert du får en stor åpenbaring, men noen ganger hjelper det å sette ord på ting rett og slett. Jeg følte ihvertfall det gav meg litt ekstra å tenke på.

    Min anbefaling er å skrive det ned i tillegg, og virkelig sette seg ned og tenke over det du svarer på de ulike spørsmålene. For meg blir det ihvertfall mye mer virkelig når jeg skriver det ned, og jeg husker det bedre på mange måter. Det kan bare være meg altså, men det er et tips ihvertfall 🙂 Håper denne teknikken kan være til hjelp for flere av dere, og forhåpentligvis kan jeg gi dere flere slike tips og metoder i tiden fremover. Dersom dere liker det selvsagt? Jeg vet uansett at jeg må jobbe litt på denne måten med meg selv fremover, og slik sett er jeg spent på tiden videre.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 25
    Jan 2017
    11:47 am

    På ditt beste

     

    Hva velger du egentlig å fokusere på?

    Vet du når du er på ditt beste? Når du setter på deg et smil og byr på deg selv, uten å bekymre deg om hva andre måtte mene eller de tingene du er misfornøyd med. Når du smiler og ler, når du gir av deg selv til de rundt deg. Når du innser at deg, dine egenskaper og kvaliteter er bra nok uansett hvordan kroppen måtte se ut. Når du trener og er i bevegelse fordi du vet det er bra for kroppen din, fordi det får deg til å føle deg bra, ikke fordi du stresse fordi du føler du må se ut på en gitt måte for å bli akseptert. For det må du faktisk ikke, men samfunnet prøver å innbille oss det motsatte.

    Jobben om å akseptere oss selv starter ikke på treningsenteret, det starter i hodet. Mental trening er noe som stadig får mer oppmerksomhet. Jeg har ikke noen utdannelse eller lignende, men via min egen reise står det ganske klart for meg at det er hodet de aller fleste av oss burde jobbe med. Vi må jobbe med måten vi tenker om oss selv på, hva vi fokuserer på, og kanskje viktigst vår kritiske sans. For det er utrolig lett å bli påvirket i det samfunnet vi lever i idag, og jeg tar meg av og til i å måtte stoppe opp og puste litt. Til tross for at jeg hver dag prøver å fronte en naturlig balanse, å finne gleden i det man gjør og ikke kun fokusere på kropp og utseende, så må jeg av og til ta meg selv i å ikke ønske det samme. Tankene om at jeg burde sette igang med en diett, “bare for å kickstarte”. Tankene om at jeg ikke kan trene i singlet og shorts. Tankene om at dersom jeg bare hadde hatt en finere kropp så ville jeg fått flere blogglesere og folk ville tatt meg mer alvorlig. De tankene får av og til et grep om meg også.

    Antrekk: Topp fra Ellos Sport // Röhnisch Liza Shiny 7/8 i blått (annonselinker)

    Det verste er at de fleste tingene vi er mest misfornøyde med er det som regel kun vi selv som legger merke til. Vi har også en tendens til å tro at de små “skavankene” er nok til at andre ikke synes noe om oss, eller at de betyr at vi ikke er bra nok. Det er selvsagt ikke tilfelle, men dersom noen skulle mislike deg fordi du har litt mage, eller store overarmer, er de virkelig verdt å ta vare på? Selvtillit sitter i hodet dere, og det har egentlig svært lite med kroppen å gjøre. Man får ikke automatisk bra selvtillit av en fin kropp, tro meg, jeg har vært der selv! Samtidig er vi nok litt for flinke til å følge mennesker i sosiale medier som, bevist eller ubevist, gjør at vi tror en fin kropp = et fantastisk liv. Kanskje er vi også litt for dårlige til å huske at vi ikke ser alt via sosiale medier, kun det andre vil vi skal se. Vi vet det egentlig, men om man blir eksponert for noe nok ganger er det lett å la det bli en sannhet.

    Jeg tror vi noen ganger må ta en liten pause og tenke over hva som faktisk betyr noe. Med det mener jeg ikke at du skal slenge deg i sofaen og spise sjokolade hver dag for at kos er viktig. Tenk etter hva som faktisk er viktig for deg hos andre mennesker. Er det kvaliteter og egenskaper som lojalitet, viljestyrke, humor og det at de alltid er i godt humør, eller er det at de ser ut på en bestemt måte? Jeg tror de aller fleste av oss vil si det er det første. Jeg blir ihvertfall så mye mer tiltrukket av positive mennesker som er seg selv, som byr på seg selv og får meg til å le, og det er da vi mennesker er på vårt beste. Når vi tørr å være oss selv 🙂 Når vi tørr å ha troa på at vi er gode nok, akkurat som vi er.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 18
    Jan 2017
    8:52 am

    Du taper kun om du nekter å reise deg igjen

     

    Dust yourself of and try again!

    Det er lett å føle seg mislykket om man ikke får til ting. Planen din går i vasken, brått tok ting litt lengre tid enn du trodde, eller kanskje du må jobbe ekstra en dag? Slikt skjer av og til, vistnok kalles det Livet. Med andre ord, det skjer med oss alle. Vi legger verdens beste plan, men selv verdens beste plan er ikke perfekt. Jeg skal innrømme at er det noe jeg ønsker å bli bedre på så er det å ta ting mer på sparket. Jeg har veldig lett for å bli satt ut dersom noe ikke går slik jeg har tenkt, og litt for dårlig på å ta spontane avgjørelser der og da. Ofte kan det føre til at jeg prioriterer litt feil (blir jo så stressa) eller at jeg tenker at det ikke er noe vits. Selv om jeg egentlig vet at litt alltid er bedre enn ingenting. Er ikke det merkelig?

    Heldigvis er jeg ikke personen som gir meg. Jeg har gått på trynet flere ganger enn jeg kan telle, men jeg har reist meg opp like mange ganger og prøvd igjen. For det er det som gjelder når alt kommer til alt dere. INGEN er mestere på første forsøk (selv om mange ønsker å innbille andre det). Man må bare prøve så godt man kan, og om det ikke går, reise seg og prøve igjen. For det er det som får deg i mål til sist. Ja det kan være utmattende til tider, men seieren smaker ekstra godt når du kommer ditt du vil 🙂 Prøving og feiling er en del av livet, personlig tror jeg aldri jeg ville kommet ditt jeg er idag om jeg ikke hadde gått på trynet og innsett at jeg måtte gjøre ting annerledes.

    Selv det å ha gått opp i vekt igjen har jeg ansett som en viktig del av utviklingen min. Det var først da jeg virkelig forsto at jeg ikke automatisk ble lykkelig fordi magen var flatt og vekta viste det jeg ville. Å gå opp i vekt igjen, men allikevel ha det så mye bedre med seg selv var virkelig noe som endret tankegangen min 🙂 Ikke at jeg anbefaler det for andre av den grunn, men i mitt tilfelle gav det et annet perspektiv. Så husk, du har først tapt om du nekter å reise deg igjen og bare gir opp. Å gå på trynet handler ikke om å være mislykket, det betyr ikke at du aldri når målene dine, men du må kanskje gjøre ting litt annerledes for å nå de? Eller så er du rett og slett bare litt for hard mot deg selv. Jeg husker at jeg på et tidspunkt mente det var en sprekk om jeg spiste et eple som ikke sto på matplanen min, og da er det kanskje ikke så rart man føler man ikke lykkes?

    Så mitt tips, istedet for å se på ting som at du mislyktes, se på det som en hump i veien. Det gjør ikke at du ikke når målet ditt, men du må kanskje bruke litt lengre tid på å komme frem ditt du vil 🙂 Føles ikke det så mye bedre? Vi snakker jo så ofte om å ha balanse i hverdagen og gjøre det til en sunn livsstil, men allikevel blir vi utafor om vi ikke får til alle øktene vi ønsker. Istedet burde vi kanskje lære oss å nyte veien mot målet, og ikke bare nyte det å oppnå målet i seg selv. Så husk at du går på trynet betyr ikke at du er mislykket, du har bare lært noe nytt!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 17
    Nov 2016
    9:01 pm

    2011 vs 2016

     

    Året er 2011. Jeg finner frem den ene buksa i skapet som fremdeles passer, og leter etter en overdel. Etter å ha lett i en evighet må jeg bare innse at slaget er tapt, jeg må ta på den diarebrune genseren som ser mer ut som et telt og får meg til å se enda større ut. Jeg må kaste inn håndkle og komme meg på shopping. Selv om jeg nå har begynt vektnedgangsreisen min så må jeg bare innse at jeg ikke kan gå i søppelsekker frem til ting begynner å skje. Aller helst vil jeg gjemme meg under dyna, men siden jeg tross alt har en mellom leder stilling på det tidspunktet så må jeg bare ha noe å ha på meg.

    Jeg begir meg ut på jakt i alle billigbutikkene som også fører store størrelser, og må igjen innse at om man ikke passer størrelse 40 så må man ta til takke med klær i dårlig passform hvor de egentlig kun har lagt til 20 cm med ekstra stoff rundt magen, bukser med strikk i livet og sæggerumpe og kjipe farger som sort, grått og brunt (med noen få unntak). Vel inne i prøverommet ender jeg opp gråtende på gulvet. Alle klærne får meg til å se større ut, de passer ikke kroppen min, og ekte lykke har aldri virket så fjernt. Jeg hater kroppen min, orker omtrent ikke å se på meg selv i speilet, og jeg kan egentlig ikke forstå hvordan noen i det hele tatt kan like meg. Hva er vel jeg verdt? Jeg er blant annet kreativ, lojal, arbeidsom, dyktig i jobben min, empatisk, som regel i godt humør, men hva hjelper vel det når jeg er stygg og feit? Hva hjelper det å lykkes alle andre steder når utseende ikke viser det som er på innsiden?

    Åreter 2016, og situasjonen er en helt annen. Nå er det ikke noe mer gråting i prøverommet, teltlignende plagg i brune farger og tanker om at jeg ikke er god nok fordi jeg ikke passer størrelse 38. Når jeg ser tilbake på meg selv i 2011, så virker det hele som en fjern drøm. Selv om jeg fremdeles har dårlige dager, fremdeles har noen kilo ekstra og ikke passer en bukse i Medium i “vanlige” butikker så ser jeg ikke på det som et problem. Jeg har lært meg å trives med kroppen jeg har selv om jeg jobber for å gjøre endringer, og jeg har funnet klær som passer min kroppsfasong. Istedet for å handle på HM så handler jeg heller i butikker som forstår at kurver ikke bare krever 20 cm ekstra stoff, men bedre passform. Dessuten har jeg innsett min egen verdi. Jeg er blant annet kreativ, lojal, arbeidsom, dyktig i jobben min, empatisk, som regel i godt humør, hva så om magen ikke er flat og jeg har cellulitter på lårene? 🙂

    Det er utrolig hvor mye ting kan endre seg på fem år. Jeg skal ikke si det har vært kjempelett til enhver tid, men nå ser jeg at man kan komme utrolig langt om man bare tar det litt og litt. Det ble jo ikke akkurat slik på bare en dag, samtidig er det nettopp de daglige valgene som har betydd noe. Å si til seg selv hver eneste dag at man er bra nok, å lære seg å fokusere på de gode sidene, å forstå at man er god nok selv om man ønsker å gjøre endringer.

    Det er valg jeg måtte ta hver dag, og som jeg fremdeles tar. For med denne bloggen følger det dessverre med en haug med folk som omtrent ikke kan vente med å fortelle meg at jeg ikke er bra nok, nettopp pga hvordan jeg ser ut. Egentlig er det ironisk, at når jeg endelig har lært å ikke rakke ned på meg selv, så får jeg en haug med anonyme som gjør det istedet! Det er alltid noen som vil prøve å innbille deg at du ikke er verdt noe fordi du ikke ser ut på en gitt måte. Derfor tror jeg det er utrolig viktig å jobbe med seg selv og sin egen tankegang 🙂 Det er kun du som kan bestemme deg for at du er bra nok, og det er også kun du som kan velge å gjøre de endringene du føler du trenger å gjøre. For det er lov å ønske seg endringer, men det er kanskje enda viktigere å innse at din egen verdi ikke er knyttet opp til hvordan du ser ut. Du er den samme personen uansett om du veier 50 kg eller 80 kg, så sant du tørr å være deg selv. Ta på deg et smil, fortell deg selv at du er god nok, og omgi deg med mennesker som gir deg positiv energi! Jeg lover deg at det vil føles så utrolig mye bedre, og kommer man ditt, så tror jeg mye annet kommer på kjøpet.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 14
    Nov 2016
    8:38 pm

    Kunsten å tenke positivt

     

    Klarer du å gjøre det beste ut av situasjonen?

    Den siste tiden har jeg vært i en veldig negativ tankespiral, og det er ingen tvil om at det tærer på energien. Jeg har hatt vanskelig for å se positivt på ting, og antageligvis gjort ting mye mer komplisert enn det egentlig er. Jeg har synes synd på meg selv, og prøvd å gi alt og alle andre skylden for ting som har gått galt. Det er en slitsom situasjon å være i, men idag gikk det (endelig) opp et lite lys for meg. Generelt vil jeg jo ikke si jeg er en negativ person, selv om jeg har mine stunder, og jeg har ikke helt kjent meg selv igjen den siste tiden. Nøyaktig hva som skjedde vet jeg egentlig ikke, men brått innså jeg at jeg kan ikke alltid gjøre noe med situasjonen, men jeg kan velge å gjøre noe med hvordan jeg forholder meg til den. Ikke at det var noe nytt og revolusjonerende forøvrig, men av og til tror jeg vi alle trenger å minne oss selv på det.

    For livet er ikke alltid rettferdig, og noen ganger er det tungt, men vi har faktisk to valg. Vi kan sette oss ned, synes synd på oss selv, klage og skylde på alle andre, eller vi kan si til oss selv at slik er situasjonen og gjøre det beste ut av det. Det er kanskje ikke slik man ønsker det skal være, noen ganger er det ikke engang ens egen feil. Er man ikke fornøyd med situasjonen sin så kan man velge å gjøre noe med det, samtidig tror jeg det også er viktig å gjøre det beste ut av sin nåværende situasjon. Noen ting tar tid å endre, for eksempel om du ønsker å bli i bedre form. La da dette være hovedmålet du jobber frem mot, men lær deg samtidig å gjøre det beste ut av din nåværende situasjon. Jeg synes for eksempel det er kjempekjedelig å ikke trene som jeg vil om dagen. Målet mitt er derfor å komme meg tilbake ditt jeg var. Samtidig må jeg innse at akkurat nå er formen elendig, og da må jeg tenke at litt faktisk er bedre enn ingenting, og være fornøyd med det jeg faktisk får til. Gir det mening?

    Det krever en del å snu en slik tankegang, men det er ingen tvil om at det føles mye bedre om man får det til 🙂 Når alt kommer til alt så er det ikke alt man kan kontrollere, men man kan kontrollere sin egen holdning til ulike situasjoner. Det betyr ikke at man aldri kan bli sur, lei og føle at ting er håpløst, de følelsene tror jeg alle har av og til. Bare ikke la de følelsene dra deg så mye ned at du blir sittende i en grop du ikke kommer deg utifra og gjør situasjonen verre. Snakker av egen erfaring her nå! Så det får bli dagens lille oppfordring fra meg. Alle situasjoner i livet er ikke gode, men jeg har troa på at man kan gjøre noe godt ut av alle situasjoner om ikke annet. (Skikkelig klisje, men jeg er i det hjørnet idag, gjør det beste ut av det!)

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage