• 24
    May 2018
    6:41 am

    Jeg meldte meg ut

     

    Som dere vet så vurderer jeg en såkalt “slankeoperasjon”. Jeg skriver fremdeles vurderer for jeg har ikke bestemt meg enda, men jeg prøver å samle så mye informasjon jeg kan. Jeg snakker med fagfolk, jeg har hørt fra folk som følger meg, og en venninne som jobber i sykehuset har til og med gitt meg nummeret til en ekspert. Så det er ikke vanskelig å finne informasjon, men med informasjon følger det også med mye forvirring. For som med det meste annet så er jo ikke folk akkurat enige. Noen mener det er kjempesmart, andre viser til bivirkningene og de mest ekstreme hevder det ødelegger livet ditt. Det er utrolig mange nyanser oppi dette. Selv om mange for eksempel får bivirkninger så sier også de aller fleste at de ville gjort det igjen til tross for bivirkningene. Livskvaliteten deres er uansett kraftig forbedret. Samtidig har mange av de hatt følgesykdommer jeg ikke sliter med, vil jeg da føle det samme om mine eventuelle bivirkninger? Kanskje jeg ikke får noen i det hele tatt?

    Som dere kanskje forstår så er dette et mye vanskeligere valg enn jeg hadde sett for meg. Jeg tenkte at jeg kunne bare lese litt undersøkelser og tall, snakke litt med legen og bestemme meg, men den gang ei. Det verste er vel egentlig all skremselspropagandaen. Greit det er vel litt feil ord for det, men jeg blir faktisk overrasket over alle som absolutt skal dele skrekkhistorien til tanten til venninna til moren for eksempel (igjen, satt på spissen). Selvsagt vil det være noen ekstreme tilfeller her og der, det er jo tross alt en operasjon. Jeg tror ikke folk ville snakket på samme måte om det var en operasjon i skulderen eller kneet, men med slankeoperasjon er vist alt lov. Jeg setter selvsagt pris på at følgerne mine vil dele sine erfaringer, men jeg synes også man kan være litt kritisk. Jeg fikk for eksempel tilsendt en artikkel om en som levde i et smertehelvete etter en slankeoperasjon, og det er selvsagt trist. Samtidig er det jo de sakene vi hører om, ikke alle suksesshistoriene.

    Samtidig har jeg selvsagt fått mange andre historier også, både positive og negative. Det setter jeg selvsagt pris på, selv om det er mye informasjon. Nå merker jeg imidlertid at det er blitt litt mye. Jeg er jo medlem i en “slankeoperasjon” gruppe på Facebook, men idag tok jeg avgjørelsen om å melde meg ut. Jeg har jo skrevet om tidligere at det frustrerer meg å se spørsmål som jeg strengt tatt mener man burde vite om man går til det skrittet å ta en operasjon. Dette er et valg som for meg er en absolutt siste utvei, derfor sitter det så langt inne. Å se andre søke om operasjon etter 3 uker på lavkarbo fordi de “ikke klarer” å gå ned i vekt provoserer meg faktisk. Det er helt sikkert dårlig gjort av meg, men slik føles det. Hvordan ville statistikken for tilbakefall vært dersom det faktisk var flere krav for å få operasjon med tanke på å prøve andre ting først?

    Idag meldte jeg meg uansett ut av gruppen, for selv om det er fint med andre erfaringer og meninger så vil jeg gjøre opp min egen mening! Andres erfaringer er gull verdt, men jeg tror det er viktigere å se på det store bildet, fremfor bare enkeltindividers erfaringer. Se hva statistikken faktisk viser og gjøre opp sin egen mening. For når alt kommer til alt så må jeg ta en avgjørelse som føles riktig for meg, uavhengig av hvordan det gikk for andre. Ingen situasjoner er like tross alt, og om det skulle bli bivirkninger så har jeg ihvertfall tatt avgjørelsen selv.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 10
    May 2018
    6:57 am

    Sol og sommer

     

    God morgen dere. Jeg regner med det ikke bare er jeg som planlegger å utnytte det fine været? Herregud så deilig å endelig kjenne sommerfølelsen i kroppen igjen, dette er jo det vi går og lengter etter hele året ellers. Det kom litt brått på for min del, sommergarderoben var ikke helt på plass, men heldigvis jobber jeg i klesbutikk, haha! Mai er en utrolig morsom og hektisk måned på jobb, og jeg merker at jeg sliter litt med inspirasjon til hva jeg kan skrive om om dagen. Derfor kommer det ikke alltid et innlegg hver dag her på bloggen. Jeg vil heller skrive til dere når jeg faktisk har noe å si, og ikke skrive bare for å skrive. Samtidig føles det jo merkelig, jeg har blogget her i snart 8 år. Så og si hver eneste dag. Kanskje det betyr at min karriere som blogger nærmer seg slutten? Jeg tror ikke det, men det er definitivt noe som har poppet opp i hodet fra tid til annen.

    Det er så mye som blir bedre om sommeren, sola gjør virkelig noe med oss nordmenn tror jeg. Samtidig møter jeg også flere utfordringer når sola kommer. Personlig synes jeg det er vanskeligere å få inn treningsøkter (selv om man kan trene ute, vet det ikke helt gir mening) og det er også flere fristelser rundt omkring. Iskrem for eksempel! Det passer uendelig dårlig med sukkerstopp, haha! Samtidig vet jeg jo at jeg har dette sukkerstoppet fordi jeg jobber mot et konkret mål, og da blir det jo mye lettere å forholde seg til. Legetimen 13.juni nærmer seg jo med stormskritt, så nå gjelder det å holde fokuset oppe. Slik sett er det kanskje greit det er mye jobb på planen på sommeren, på Nordby går vi jo inn i den morsomme høysesongen. Seriøst, det er noe helt eget å jobbe i butikk når senteret bare koker! Jeg digger det!

    Idag vet jeg enda ikke helt om jeg må ta meg en tur på jobb så jeg skal ut med Gaia og nyte sola så mye som mulig. Det håper jeg virkelig dere gjør også nå som den endelig er her. Ha en magisk dag dere, vi blogges senere.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 8
    May 2018
    7:57 pm

    Jeg får det ikke helt til…

     

    De siste dagene har vært litt rare for meg. For mens jeg føler meg full av motivasjon og klar for nye mål, så føler jeg meg også litt mislykket. Jeg føler ikke helt alt jeg får til alt jeg ønsker å få til, og det er en kjip følelse. Jeg har alltid følt at jeg tidligere har fått til det aller meste, alltid vært på farten, alltid vært på topp med full oversikt over alt som må gjøres. Nå føles det mer som om jeg prioritere en ting så rekker jeg ikke andre ting (som jeg tidligere ville rukket). Jeg får det rett og slett ikke helt til om dagen, og det plager meg mer enn jeg egentlig ønsker å innrømme. Hvor ble det av Wonderwoman som tok alle utfordringer på strak arm og rakk det meste?

    Jeg prøver å ta hensyn til at livssituasjonen min er endret. At livet mitt er ganske annerledes enn for noen år siden. At jeg fokuserer mer på karriere og at jeg kanskje ikke har helt de samme prioriteringene som før. Jeg prøver å fokusere på at det er greit. At ikke alt kan være første prioritet, og at det faktisk sjeldent er krise om man ikke rekker alt. At jeg ikke må være på sosiale medier til enhver tid, eller blogge hver dag. At jeg faktisk kan sette meg ned med en bok på kvelden, uten dårlig samvittighet, selv om det er 1000 ting som egentlig skal gjøres. Prøver å trøste meg med at vennene mine sikkert er like opptatt som meg, og at de også kan ta kontakt på samme måte som meg. Noen som kjenner igjen disse tankene?

    Puh, det var dagens frustasjoninnlegg antar jeg. Jeg tror nok at det vil gå seg til etterhvert, det er bare at det tar litt lengre tid enn jeg hadde både trodd og håpet. Samtidig vet jeg jo at jeg bare må fortsette. Gjøre så godt jeg kan, og vurdere hvordan jeg kan få hverdagen min til å gå opp i opp. Kanskje jeg bare må innse at jeg blir eldre og at prioriteringene blir annerledes? Noen som har noen gode råd? Jeg vet jo sånn objektivt sett at jeg faktisk får gjort en god del og at noen av følelsene mine antagelig ikke er så veldig reelle. At jeg må godta at selv om jeg ikke får gjort alt så gjør ikke det meg mislykket, bare menneskelig. Så er jeg kanskje ikke like effektiv som tidligere, men da får jeg bare bli flinkere til å prioritere det som faktisk er viktig i lengden. Som dere kanskje merker så prøver jeg hardt å være positiv her nå, haha! Mye fordi jeg tror man kommer så mye lengre med positiv tankegang og ved å være løsnings orientert. Noen ganger må man bare ta tak i de følelsene, innse at det er helt greit å føle slik, men at de følelsene kanskje ikke alltid stemmer. Kanskje dette er et tips til noen andre der ute også? Eller kanskje dere har noen tips til meg?

    Uansett sitter jeg nå her med følelsen av å ikke få det til, og jeg har to valg. Enten prøve enda hardere å få alt til å gå rundt (med kun 24 timer i døgnet) eller innse at prioriteringene mine er annerledes og at man ikke alltid rekker alt. Det betyr ikke at man er mislykket, bare at livet endrer seg antar jeg. På en måte er vel det bra antar jeg, selv om det overhode ikke føles slik akkurat nå. Tusen takk for at du leste alle de rotete tankene mine!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 6
    May 2018
    5:50 am

    Jeg har fått legetime

     

    Denne uka kom brevet jeg har ventet på siden jeg var ferdig med kurset på Moss sykehus i mars. I juni skal prosessen fortsette, da er jeg innkalt til legetime for å bli henvist videre for en operasjon, eller eventuelt et annet alternativ jeg velger. En operasjon jeg enda ikke føler meg helt sikker på. En operasjon jeg egentlig håper jeg ikke trenger, men som jeg samtidig vet kan være viktig for helsen min. Innen den tid skal jeg ha gått ned 5% av startvekten min og helst ha en tanke om hvilken vei jeg vil gå videre. De 5% er vel egentlig det minste problemet om jeg skal være ærlig, der er jeg allerede i mål. Det er vanskeligere å ta en avgjørelse rundt en operasjon. Både fordi jeg er usikker for min egen del, men også fordi jeg tenker mye på dette med at jeg ønsker å være et forbilde. Man kan si hva man vil, og jeg vet helt objektivt at tankene mine ikke stemmer, men det føles litt som juks. Selv om jeg vet ikke stemmer, det er mye jobb, og en operasjon er bare et ekstra verktøy. Det føles fremdeles litt som juks for meg.

    Antrekket er fra Zizzi Nordby // Sko fra Fila, kjøpt på Eurosko

    Heldigvis har jeg en god måned på å tenke meg om, men det betyr også at en eventuell operasjon ikke vil bli før på høsten. Det tenker jeg er helt innafor. Da har jeg god tid på å innarbeide gode vaner og gå ned enda mer i vekt. God tid til å jobbe med hodet, prøve å få tankene på plass, og eventuelt snakke med andre som har vært igjennom det samme. Heldigvis kan man også ombestemme seg, men de blir nok litt grinete om man gjør det dagen før, haha! Akkurat nå virker det bare surrealistisk. Gjør jeg virkelig det her? Skal jeg virkelig gå gjennom en operasjon jeg aldri trodde jeg skulle ta? Det føles fremdeles som et nederlag, selv om jeg vet det ikke er et nederlag å be om hjelp. Jeg vet også at jeg ikke kan ta helsemessige avgjørelser basert på hva andre måtte tenke og mene om meg, men etter så mange år som blogger blir man kanskje litt miljøskadet.

    Akkurat nå orker jeg egentlig ikke å tenke mer på det. Akkurat nå vil jeg kun fokusere på svømmingen og det å forbedre teknikken min. Jeg vil fokusere på Sukkerstoppet og det å få det sunne kostholdet inn i hverdagen min. Jeg vil fokuserer på at jeg føler meg så mye bedre, har mer energi og at jeg føler jeg faktisk får gjort noe om dagen. Jeg vil fokusere på at vi endelig går varmere tider i møte, morsomme dager på jobb og lekre antrekk, som det på bildene i dette innlegget. Et lang leopardskjørt blir kanskje mye for mange, men jeg følte meg faktisk ganske kul. Legetimen er der uansett, og jeg kan ikke legge bort alle tankene, men det må heldigvis ikke være hovedtanken hele tiden. Så får jeg bare ta det litt som det kommer, jeg kan jo ikke planlegge alt til enhver tid uansett. Takk for at du leste, ha en herlig søndag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 3
    May 2018
    4:48 am

    Damned if you do…

    -sponset antrekk-

    … damned if you don`t… Jeg har nå vært blogger i snart 10 år, og er det en ting jeg har lært så er det at man aldri kan gjøre alle fornøyde. Det vil ALLTID være noen som ikke liker det man gjør, som oppfatter ting feil, eller folk som bare ikke liker det. Det gjelder selvsagt ikke bare oss bloggere, men det synes kanskje mye bedre når man er der ute i offentligheten og det blir skrevet om/til deg. Det er lenge siden jeg innså at jeg må gjøre det som føles riktig for meg, og ikke høre på hva alle andre sier. Konstruktiv kritikk er selvsagt vel og bra, og noen ganger endrer man også mening. Et godt eksempel er dette med bilder. Jeg får av og til kritikk for at jeg kun deler bilder av meg selv i flatterende vinkler. At jeg så mye større i virkeligheten. Dermed lurer jeg leserne mine, ifølge noen.

    Skulle jeg derimot legge ut et bilde hvor magen synes mer, eller hvor vinkelen ikke er helt heldig, så får jeg garantert høre det også. Slik tilfellet var på gårsdagens bilde på instagram. Da fikk jeg høre at det var lite flatterende og at magen kom i fokus. Nå har det seg imidlertid slik at jeg har litt mage, og i noen antrekk kommer den bedre frem enn andre. Sånn er det bare rett og slett. Personlig ser jeg ikke problemet for jeg følte meg veldig fin i gårsdagens antrekk. Jeg synes utstrålingen min veier opp for det meste, og forhåpentligvis er det den utstrålingen som gjør at folk liker meg, ikke magen min. Det er selvsagt helt i orden at folk har ulike meninger om bildene jeg legger ut, og alle kan ikke like alt. Så dette er ikke ment som et “stakkars meg” innlegg, men mer for å vise dere hvordan det faktisk er å være blogger av og til.

    Jeg er blitt utrolig god på vinkler de siste årene, og personlig ser jeg ikke problemet med å ta bilder i vinkler jeg vet er flatterende. Jeg prøver ikke å gjøre meg til noen jeg ikke er av den grunn, men hvorfor ikke ta bilder i flatterende vinkler? Hvorfor skal jeg ikke ta bilder hvor JEG faktisk føler meg fin? Samtidig har jeg jo ikke noe problem med å vise meg usminket og i joggebuksa, så jeg føler ikke akkurat at jeg setter opp et konstruert bilde av meg selv hvor folk får helt sjokk om de ser meg uten sminke for eksempel? Jeg har heller ikke problemer med å legge ut bilder hvor magen er litt mer i fokus og dobbelthaken kommer litt frem. Fordi alle bildene er faktisk meg, uansett om det er tatt i den vinkelen eller den vinklene. Det viktigste for meg er at jeg føler meg fin på bildene. Kanskje vanskelig å svelge for mange, men jeg vet faktisk at jeg har litt mage. Selv om jeg ofte prøver å ta bilder hvor den ikke er så fremtredende så har jeg heller ikke noe problem med det motsatte. Den magen er, akkurat nå, en del av meg, og jeg ser ikke poenget med å gjemme den bort hele tiden på bilder. Den synes jo faktisk i virkeligheten også.

    En litt mer flatterende vinkel i samme antrekk.

    Det bare er så fryktelig ironisk at man skal få kritikk for å ta bilder i flatterende vinkler, men om man legger ut et bilde som ikke er så flatterende så ropes det ut da også. Er det ikke nettopp denne balansen i bilder som er så viktig? For jeg er virkelig god på dette med mine vinkler og hva som er mest flatterende. Når man tar over 1000 bilder av seg selv i uka så er det kanskje ikke så rart? Jeg tror de aller fleste liker å føle seg bra på bilder og prøver å se best mulig ut, uansett om man har en blogg eller ikke. Jeg ser ikke poenget med å ta bilder i uflatterende vinkler bare fordi. Samtidig er det heller ikke krise om alle bilder ikke er like flatterende og om visse ting synes bedre på visse bilder. Det gir bare en litt bedre balanse. Både for meg selv, men også for dere som faktisk leser denne bloggen og følger meg i sosiale medier. Dere får se flere (bilde)sider av meg, og alle sidene er faktisk meg, selv om jeg ikke ser lik ut på alle bildene. Alle kan ikke like alle bilder, og det er helt i orden, det viktigste for meg er at jeg føler meg fin. Samtidig svir det selvsagt litt å få høre negative ting om kroppen min, det tror jeg nok det gjør for oss alle.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 29
    Apr 2018
    6:49 am

    Noen tanker om slankeoperasjon

     

    God morgen alle sammen. Jeg sitter her med kaffekoppen min før jeg skal på jobb idag. Formen er endelig brukbar igjen, og jeg kjenner jeg gleder meg til å være i bevegelse igjen. Det er så utrolig typisk å bli syk når man endelig føler man har kommet igang igjen, men trikset er bare å kjøre på videre som om ingenting har hendt så fort man er frisk igjen tenker jeg. Så det er faktisk min plan! Følelsen jeg sitter med i kroppen nå etter en uke på sofaen er ikke akkurat bra, men samtidig setter jeg pris på den også. Den viser at jeg faktisk liker det jeg driver med om dagen med tanke på trening og kosthold. Etter en så lang dårlig periode som jeg har hatt så trengs den følelsen.

    Uansett, det jeg egentlig ville skrive om idag er noen tanker rundt slankeoperasjon. Som dere vet er det dette jeg har krysset av for, og det er 8 ukers ventetid for å få svar fra lege. Så jeg har fremdeles noen uker igjen. Inntil videre gjør jeg så godt jeg kan på egenhånd. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg om det er dette jeg går for. Nå om dagen samler jeg erfaringer fra mennesker rundt meg, jeg er med i noen grupper på facebook hvor mange deler sin erfaring, og jeg vil snakke med både lege og kirurg før jeg i det hele tatt tar en avgjørelse. Det sitter fremdeles litt langt inne å ta en operasjon. Gamle følelser som skam og håpløshet kommer til overflaten nå og da, og man må jo selvsagt også vurderer risikoene ved det. Samtidig ser man at de fleste som tar operasjonen ville gjort det samme igjen, til tross for de plagene de får. For det er så mye bedre enn alternativet.

    Jeg meldte meg som sagt inn på et par grupper på facebook hvor folk deler erfaringene sine. Jeg tenkte det var greit å høre fra andre i samme situasjon og se litt hvilke spørsmål mange sitter med. Etter å ha vært på disse gruppene noen uker så kjenner jeg at meningen min rundt det at slankeoperasjon burde være siste utvei er enda sterkere. At det er viktig at man må igjennom noen kurs og snakke med fagpersoner FØR man får “lov” å ta en slik operasjon. At man burde innføre lære om ernæring i skolen og begynne utdanning av mennesker fra tidlig alder er vel kanskje det beste tiltaket vi kan gjøre for å bekjempe fedme i fremtiden. Jeg vil ikke gå inn i detaljer på ting jeg har lest, men jeg blir overrasket over de type spørsmålene som blir stilt. Hvor stressa folk blir over helt normale ting som man strengt tatt burde vite dersom man virkelig har prøvd å slanke seg og gå ned i vekt tidligere. Nå snakker jeg faktisk ikke om kunnskaper jeg har fordi jeg er Personlig Trener, men mer normale ting som at grovt brød er sunnere enn loff (dette er kun et random eksempel).

    I mange av tilfellene ser jeg at media faktisk har skylden, for det er faen i meg ikke rart man blir forvirret til tider. Det kan jeg faktisk bli selv når jeg leser ting, men jeg prøver å ta meg i det, og faktisk undersøke saken. Vi lever tross alt i en verden hvor noen karakteriserer banan som godteri og dermed usunt… Forstå det den som kan. Når jeg skriver dette mener jeg overhode ikke å henge ut personer i disse gruppene eller fremstille meg selv som jævlig smart. Jeg synes forøvrig det er bra at man har slike forum hvor man faktisk kan spørre! At man faktisk søker kunnskap og kan få hjelp av andre i en sårbar situasjon. For meg sier det bare litt om at vi kanskje må prioritere og jobbe enda hardere med å opplyse mennesker FØR det går så langt at man vurderer en operasjon. Luke ut dårlig informasjon fra mediene og fremme kritisk tenkning. Sørge for at man faktisk må gjennom en prosess dersom man vurderer operasjon så man faktisk vet hva man begir seg ut på.

    Jeg forstår at folk blir desperate og ønsker å ta saken i egne hender fremfor å vente på helsevesenet, men personlig kjenner jeg at jeg er glad jeg har gått igjennom denne lange prosessen. Om jeg endelig ender med operasjon har det tatt over et år fra jeg startet, og det tror jeg er en god ting. Man får vært på kurs med andre, snakket med fagfolk, får hjelp til kosthold og trening, den erfaringen tror jeg virkelig er gull verdt. Jeg klarer ikke å forstå at noen tørr å operere seg i utlandet, jeg vet nesten ikke om jeg tørr i Norge engang! Det er bare meg og min personlige mening selvsagt, alle må gjøre det som føles riktig for sin egen del. Dersom jeg velger operasjon så vil jeg være 100% forberedt på det jeg skal igjennom, 100% innstilt på å gjøre jobben som kreves. For jeg har virkelig fått en større forståelse for hvilken jobb det faktisk er. Det er ikke en operasjon som løser alt, det gir deg bare et ekstra verktøy for å faktisk få det til. Det forsto jeg nok ikke tidligere da jeg var så imot slankeoperasjon. Samtidig står jeg for det jeg sa for noen år siden, at en slankeoperasjon burde være siste utvei. Min mening er at man burde ha prøvd det meste annet først, rett og slett fordi den erfaringen er så utrolig viktig. Det er den forsåvidt uansett om man tar operasjon eller ikke, og først og fremst så må man jobbe med hodet. Om man ikke gjør det så tror jeg sjansene for å lykkes med en operasjon ikke er like store. Det finnes selvsagt unntak, men dette er som sagt bare mine tanker.

    Dette ble kanskje et rotete innlegg, og jeg kunne garantert skrevet MYE mer, men da tror jeg vi bare blir sittende her. Nå skal jeg bruke tiden fremover på å fokusere på trening og kosthold, og nyte livet. Søke mer informasjon, snakke med mennesker og ta den avgjørelsen som er riktig og viktig for meg. For hva andre måtte mene om valget mitt er ikke interessant, det er faktisk bare jeg som skal leve i denne kroppen. Tusen takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Apr 2018
    6:43 am

    Det viktige valget

     

    Mange har jo spurt meg om hva jeg valgte å gå videre med nå som startkurset i Moss er over. Hva skjer videre, hvilken vei ønsker jeg å gå og hva er planen nå? Jeg forstår at mange er nysgjerrige og egentlig skulle vel denne kommet ut før påske. Jeg følte bare at jeg trengte en liten pause for meg selv etter alt, fordøye tankene og bare roe ned hodet før jeg delte noe videre. Den siste tiden har de sosiale mediene mine gått litt på halv 12, og det med god grunn. Jeg føler meg mentalt sliten etter den prosessen jeg har vært igjennom, og jeg har jo som dere vet oppdaget litt nye ting som fikk meg til å se på ting på en helt annen måte. Så jeg har trengt litt tid for meg selv. Trengt litt tid til å være i min egen boble før jeg begynner å gjøre de endringene jeg vet skal til, og som jeg egentlig ønsker å gjøre rett og slett. Om det gir mening.

    Jeg har valgt å gå videre for operasjon og individuell oppfølging via sykehuset i Moss frem til det eventuelt skjer. Nå er det fremdeles en lang prosess foran meg, og jeg tviler på at noe særlig mer kommer til å skje før høsten. Jeg har valgt operasjon fordi det føles mest riktig for meg slik ting er idag. Jeg har jo strengt tatt vært igjennom det samme som de gjør på rehabilitering flere ganger før, og føler jeg trenger en ekstra motivasjon denne gangen. Jeg har nå pratet med ganske mange mennesker, og en ting som slår meg er at de alle fleste sier de ville gjort det igjen, til tross for komplikasjoner, kvalme, magesmerter osv. Fordi livskvaliteten har blitt så kraftig forbedret. Jeg synes det har vært overveldende mange som skal fortelle meg at det er risiko for både det ene og det andre i denne prosessen, og de risikoene er det selvsagt viktig å lese om. Jeg synes imidlertid det virker som om mange glemmer at det er risikoer forbundet med alle operasjoner, og om jeg skulle ha operert skulderen min ville det neppe vært så mange kommentarer. Uansett føler jeg nå at jeg har tatt et valg som føles riktig for meg her og nå. Om du vil høre flere tanker rundt dette valget så kan du lytte til min nyeste podcast episode. Der forteller jeg også litt mer om veien videre for dere som er interessert i det.

    Så da var katten ute av sekken, men jeg har en følelse av at noen av dere har gjettet det allerede. Jeg føler og har følt lenge at jeg skuffer noen ved å ta det valget, men når alt kommer til alt så må jeg velge det som føles mest riktig for meg. Som sagt er det ikke sikkert jeg gjennomfører, mye kan fremdeles endre seg, og det er fortsatt en stor jobb foran meg. Ha en fin mandag dere!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 30
    Mar 2018
    9:34 am

    Endelig påskefri!

    -inneholder reklame for Ellos.no-

    God morgen dere, jeg håper egentlig dere har tatt fri for lenge siden! Selv hadde jeg siste arbeidsdag igår før 3 hele dager fri, det føles som skikkelig luksus rett og slett. Idag har jeg egentlig mest lyst til å ligge rett ut på sofaen og det tror jeg egentlig jeg lett kunne gjort den neste tiden. Lett! Det tar på en måte aldri slutt på jobb, og selv om jeg elsker jobben min så må jeg snart prøve å få inn en balanse. Det er jo så mye jeg vil få gjort utenom også, som å blogge mer, podcaste mer, trene og være med venner og familie. Det er veldig lett å bli igjen på jobben litt over tiden, og når man brått gjør det hver dag så blir det mange timer iløpet av en måned. Så der må jeg bare bli bedre.

    (annonselink) Ferskenfarget kjole med lommer (finnes også i sort)

    NÅ skal jeg ihvertfall ta meg noen velfortjente dager fri! Bare slappe av, lese en bok, og kose meg rett og slett. Gå lange turer med Gaia og besøke mormor. Dessuten har jeg jo lovet dere en liten podcast eller flere, så jeg skal prøve å hente meg litt inn igjen de neste dagene. Noen ganger føles livet som en karusell man bare aldri kommer av, noen som kjenner igjen den følelsen? Idag har jeg ihvertfall sovet godt ut uten vekkeklokke, og om ikke så lenge skal jeg ta med meg Gaia ut i finværet. Ikveld tenkte jeg å kjøre skikkelig hjemmespa (jeg fikk masse produkter i bursdagsgave fra Zizzi) når Mats drar avgårde til jobb. Kjipt nok så jobber han natt i påskeuken så vi må bare gjøre det beste ut av det.

    Ny podcast med mange tanker kommer innen max et par dager, den står ganske så høyt på planen min altså. Etter påsken håper jeg å være litt mer i gjenge igjen med tanke på blogging og det hele, men nå de neste dagene skal jeg faktisk prøve å ta meg litt fri fra sosiale medier. Ikke fordi jeg ikke rekker, men fordi jeg kan rett og slett. Ha en herlig dag videre!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 25
    Mar 2018
    9:21 pm

    Kritikk er ikke mobbing

     

    Det å være blogger er ikke så lett som mange skal ha det til. Samtidig er det å kunne leve av bloggen en unik mulighet som ikke så mange får. Det er mye prat om bloggere, sosiale medier og den påvirkningskraften influencere har. Vi må bare innse at det er big business, og at for toppbloggerne i Norge så er det ikke lenger en helt personlig dagbok på nett skrevet av en helt vanlig privatperson. Som blogger kan man brått befinne seg i en situasjon hvor man blir lyttet til, hvor man påvirker, og hvor man har mange øyne på seg. Dermed må man også være forberedt på kritikk. Noe av kritikken er konstruktivt, noe er det helt motsatte. Noe er drittslenging, noe er har gode poeng, og noe er ikke engang verdt å lese. Sånn er det bare. Som blogger må man rett og slett regne med at folk har ulike meninger om det man skriver om, på godt og vondt.

    Jeg har fått min andel dritt opp gjennom årene, og jeg har vel ikke vært den beste til å ta kritikk heller. Nå synes jeg mye av kritikken har vært ufortjent og unyansert, men det får være en annen sak. Jeg har også opplevd min andel drittslenging og ryktespredning, noe som selvsagt verken er i orden eller særlig koselig. Til tider kan det være tung, det skal jeg innrømme, men det er en del av det hele. En ting har jeg imidlertid aldri påstått eller følt, og det er det at jeg har blitt mobbet. Å hevde man blir mobbet er såpass alvorlig at man skal være forsiktig med å slenge det rundt seg i tide og utide. Derfor blir jeg mildt sagt provosert når jeg ser at enkelte bloggere mener de blir mobbet fordi folk stiller kritiske spørsmål til dem.

    La oss være ærlige, det er mye grums blant bloggere, og konstruktiv kritikk har vi alle godt av. Uansett hvor ubehagelig (eller urettferdig det føles der og da) så tror jeg alltid man får noe ut av det. Enten fordi man blir enda mer sikker i sin sak, eller fordi man tar med seg noen viktige poenger videre. Selv om jeg ikke er god til å ta kritikk så setter jeg allikevel pris på det, ihvertfall så lenge det er konstruktivt og jeg får tenkt meg om. Bloggere får utrolig mye dritt, og jeg har selv vært utrolig frustert over slemme kommentarer, drittslenging og ryktespredning. Det er selvsagt ikke i orden på noe som helst måte. Konstruktiv kritikk derimot er noe annet, og å hevde at man blir mobbet og hetset fordi noen kritiserer deg er bare flaut. Rett og slett.

    Problemet i bloggverden idag tror jeg er at det er lett å ta denne kritikken personlig, men det er her litt av utfordringen ligger. For ved å være en toppblogger og tjene millioner i året så er det ikke du som blir kritisert, men firma. Dessverre er det slik at mange har gjort business nettopp ved å eksponere seg selv og familien, og da er det nok svært vanskelig å skille mellom disse. Kvinneguiden får for eksempel mye dritt, og jeg er ikke noe fan av forumet selv. Det samme får Bloggomtoppbloggere. Jeg må imidlertid innrømme at det kommer frem mye god og saklig kritikk som faktisk er verdt å høre på. Nå leser ikke jeg om meg selv på nett, det orker jeg rett og slett ikke, men jeg tror så absolutt det er konstruktiv kritikk der ute til meg også som jeg sikkert hadde hatt godt av å høre. Man skal være forsiktig med å avfeie all kritikk som hets, drittslenging og særlig mobbing. Igjen, jeg sier ikke at man ikke skal si ifra når man blir hetset, blir spredt rykter om og lignende, nå snakker jeg om den konstruktive kritikken.

    For når du tjener millioner på blogging, og du for ente gang ikke merker reklame korrekt, så er det innafor med kritikk. Da kan man ikke sitte der og hevde at bloggen kun er en uskyldig dagbok. For meg blir det merkelig at man kunne velge når man vil være offentlig blogger og når man vil være privatperson. Om man ønsker å leve av å blogge, så må man kunne takle alle sider av det, ikke bare den positive oppmerksomheten. Når man eksponerer barn, reklamere for kosmetiske inngrep og bedriver clickbait på høyt nivå så hjelper det ikke å stikke hodet i sanden og hevde alle er slemme mot deg. Man kan selvsagt ikke svare på all kritikk, det blir slitsomt i lengden og noen er bare ute etter å ta bloggere også. Tro meg, jeg vet. Samtidig kan vi ikke kalle alle kritiske røster for mobbere. Særlig ikke om kritikken er saklig og velbegrunnet. Uenig derimot må man gjerne være, men du blir ikke mobbet fordi du får kritikk. Det blir bare så utrolig feil i mine øyne. Som nevnt flere ganger, jeg er heller ikke den beste til å ta kritkk så dette er ikke noe jeg skriver for å opphøye meg selv. Jeg synes bare det er viktig at vi tar debatten. Både for at blogging skal utvikle seg videre i en god retning, men også fordi brått klarer man ikke lengre å se forskjell på mobbing og konstruktiv kritikk. For da begynner det virkelig å bli en syk verden…

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Mar 2018
    9:56 am

    Veien videre

     

    Heisann, er dere klare for helg? Det har vært litt stille hos meg de siste dagene, det har rett og slett vært en hektisk uke. Heldigvis ble det ene kurset mitt avlyst idag, dermed får jeg en “avslappende” dag på kontoret istedet. Altså hjemmekontoret. Uka har gått med på møter i Gøteborg og det siste start kurset i Moss. Det ble brått veldig mye som skjedde på en uke, og altfor mange tanker i hodet samtidig. Idag merker jeg at jeg er rett og slett utslitt. Utslitt, men fremdeles overraskende positiv. Jeg er blitt bedre på å prioritere, og akkurat nå må jeg bare prioritere Beastmode V.3.5, så får jeg ta tak i de andre tingene litt etter litt. Jeg har jo en tendens til å la en ting ødelegge for alt annet, og det prøver jeg å jobbe med unna nå. Ikke la det få for mye energi og altfor mange tanker, men heller godta at sånn er det akkurat nå. Så får jeg gjøre noe med det jeg kan gjøre noe med. Tålmodighet er vel kanskje min største utfordring, ting skal helst skje med en gang, så jeg prøver å ta meg sammen der.

    Jeg har nå tatt et valg om veien jeg skal gå videre med tanke på start kurset, men jeg føler meg ikke helt klar for å dele tankene mine der enda. Men det kommer, garantert. Jeg må bare få samlet meg litt først. Som dere vet har denne prosessen vært tøffere enn jeg trodde den kom til å bli, men samtidig utrolig fin. Denne prosessen har virkelig åpnet øynene mine på mange måter, og dermed føler man seg jo litt mer sårbar også. Man må endre litt syn på ting, og innse at ting blir bra til sist. Selv om det kanskje ikke blir helt på den måten man hadde tenkt i utgangspunktet. Nå skal jeg altså bruke dagen på å samle meg litt, jobbe videre med prosjektet mitt og prøve å få hverdagen min opp og gå igjen. Jeg vet jo tross alt hvordan jeg skal gjøre det når alt kommer til alt. Noen ganger må man bare prioritere litt.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage