• 20
    Sep 2017
    6:37 am

    Hvorfor betyr utseende så jæv…. mye?

     

    Jeg får ganske mange meldinger på mine sosiale medier, og det synes jeg er utrolig koselig. Alt fra spørsmål om hvor jeg har kjøpt klærne mine, noen som ønsker meg en god dag, eller noen som ønsker å si meg noen fine ord eller få råd. Å få høre fra noen at man har endret livet deres med ordene jeg skriver, eller inspirere noen til  å kjøpe seg helt nye antrekk og at de føler seg bra betyr utrolig mye for meg. Jeg setter så uendelig stor pris på alle som tar seg tid til å skrive til meg, og noen ganger får jeg meldinger som virkelig setter spor. Som virkelig får meg til å tenke over hvilken syk verden vi lever i. En verden hvor så mye måles i utseende at det meste annet blir uviktig. En verden der det å være overvektig er verre enn både det å være slem, sjalu, overfladisk, kjedelig eller ondskapsfull. Hvordan kom vi egentlig hit?

    Denne uka fikk jeg en lang og koselig melding fra en følger på snapchat, men allikevel gjorde denne meldingen meg også utrolig trist. Personen fortalte meg at her om dagen satt hun i bilen og vurderte hvordan hun skulle gjøre slutt på livet når hun kom hjem. Grunnen var at hun måtte ta nytt bilde i anledning passbytte og hun følte seg hun så helt forferdelig ut… Dette er kanskje ekstremt, men samtidig ikke. For det er faktisk slik mange jenter føler det. Vi føler oss mislykket, utilstrekkelig, ikke noe verdt fordi vi ikke ser ut på en gitt måte. Vi forstår ikke hvordan noen kan like oss, elske oss, eller orke å være venn med oss fordi vi har stor mage, cellulitter på lårene eller for tynne armer. Selv om vi får til ALT annet, så er vi ingenting verdt om vi ikke er pene. Vær så snill å si det er flere enn meg som innser for SYKT dette faktisk er?

    HVORFOR gjør vi det? Hvorfor tillegger vi kropp og utseende så veldig mye verdi? Merk at jeg nå ikke snakker om helseaspektet (for det er selvsagt viktig), men det overfladiske utseendepresset. Jeg snakket en gang med en dame som var leder i et stort firma, hun var gift med en mann som hun hadde to barn sammen med som hun fulgte opp etter beste evne. Hun var snill, morsom, hadde mange gode venninner, og hun jobbet som frivillig i en organisasjon. Allikevel var hun ikke fornøyd. Grunnen? Hun hadde jo 5 kg for mye på magen… Det er så utrolig sykt og banalt at vi tillegger utseende vårt så mye fokus at jeg vet ikke engang hvordan jeg skal uttrykke det. Jeg mener selvsagt ikke at du er sykt og banal om du har slike tanker, men selve konseptet at det er slik det er blitt. Det virker som om det er ingenting annet som betyr noe, kun utseende…

    Stor mage, kraftige lår og legger som går rett i skoene, men allikevel bra nok!

    Er vi virkelig så overfladiske? Jeg tror egentlig ikke det, men jeg tror vi alle lar oss påvirke. Jeg tror vi alle trenger å jobbe litt med tankegangen vår, prøve å tenke meg kritisk, og ikke la følelsene få bestemme alt! Det er selvsagt viktig å føle seg bra, men jeg tror de fleste av oss må redefinere en del begreper. Hva er egentlig god nok? Hva er viktig for meg? Hva får jeg faktisk til? Kanskje rett og slett senke kravene våre. Jeg tror selvtillit er en av de flotteste tingene i et menneske, og akkurat som en muskel så kan den trenes opp! Det er ikke verdt det dere, å bruke store deler av livet på å hate hvordan vi ser ut, om magen synes gjennom kjolen, eller om håret ikke er pent nok… Det er faktisk ikke det som betyr noe når vi ligger der gamle og grå. Jeg håper ihvertfall ikke det er det vi angrer på da, men heller at vi tenker på hvilket fantastisk liv vi har levd.

    Sorry dere, jeg blir bare så utrolig frustert, og jeg mener absolutt ikke å kaste vrak på følelsene deres. Dere er ikke svake og mislykket fordi dere kjenner på disse følelsene. Jeg kjenner til de følelsene, jeg vet hvor utrolig vonde de er. Hvor altoppslukende det føles, hvor frustrerende og lei seg man faktisk blir. Jeg har fremdeles dårlige dager selv, og jeg vet det ikke er lett. Virkelig. Så jeg håper ingen av dere tar det på den måten. Jeg blir bare så utrolig lei meg, sint og frustert over at så mange flotte jenter i alle størrelser og fasonger ikke føler seg bra nok fordi de ikke ser ut som en photoshopet reklameplakat… Det er ikke sånn det skal være. Derfor må vi fortsette å snakke om det. Fortsette å sette ting i perspektiv. Så kan vi alle forhåpentligvis sakte, men sikkert forstå at livet handler om så uendelig mye mer enn kropp og utseende, men heller hva som finnes på innsiden.

    Takk for at du leste.

  • 15
    Sep 2017
    7:34 am

    De stille øyeblikkene

    -Annonselink-

    God morgen dere! Er vi klare for helg? Selv føler jeg at jeg omtrent ikke vet hva helg er lengre siden det atter en gang står jobb på planen. Får holde ut og vente til neste uke, for da har jeg faktisk frihelg. Planen da? Ingen verdens ting, haha. Det går seriøst i et om dagen, igår sto jeg opp 07.00 og var ikke hjemme før klokken 22.00 på kvelden. Med dobbel vakt (først på Nordby, så på Østfoldhallen + personalmøte) så ble det sent, og jeg hadde tidenes hodepine. Den hodepinen sitter litt i enda merker jeg så en rolig morgenstund var helt innafor.

    Denne deilige genseren finner du HER i 2 farger.

    Jeg er i et noe merkelig humør om dagen, for på en side har jeg det utrolig fint med meg selv. Jeg sminker meg, fikser håret, har det moro med å style ulike antrekk, koser meg på jobb og har fått noen spennende muligheter. Samtidig kan ting tankene mine bli for mye fremdeles, så ting er tungt samtidig som det ikke er det? Det føles veldig merkelig for å være ærlig, men på en måte ganske fint også. Tidligere under tunge perioder så ville alt være galt, jeg ville følt meg udugelig, mislykket, hatet kroppen min og dyttet innpå med junk og godis for å straffe meg selv. Mange ganger overskygget de negative tankene om meg selv og særlig kroppen min det som kanskje var det egentlige problemet. Nå som jeg føler meg mer selvsikker og liker kroppen min, så føler jeg faktisk at jeg i større grad klarer å ta tak i de underliggende tingene som egentlig plager meg om dere skjønner?

    Det virker kanskje merkelig for noen, men jeg tror man kan ha det bra og dårlig på samme tid. Enkelte dager det de gode tingene sterkere enn de dårligere, og selvsagt motsatt. Det er ikke alltid slik at man har det tungt og forferdelig 24/7, selv om noen også har det slik. Man må bare finne ut av det på best mulig måte og nyte de stille øyeblikkene man får her og der. Skaffe hjelp om man føler man trenger det, snakke om det med andre. For meg hjelper det utrolig mye bare å skrive her på bloggen til dere, selv om jeg ikke forteller alt. På mange måter føler jeg det er lettere å dele her, enn å snakke med andre. Når folk spør meg om det går bra in real life blir jeg nesten litt flau, mens her inne føles det trygt. Er ikke det merkelig?

    Det får være nok tanker for idag! Jeg må seriøst finne noen hodepine tabelletter før jeg kommer igang med dagens gjøremål. Heldigvis fri fra jobb idag så litt egentid i Oslo står på planen. Negler og vipper skal fornyes, + at jeg har et par møter så satser på at det blir bra. Håper dere får en super fredag og takk for at dere leser.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 14
    Sep 2017
    5:59 am

    Pupper, bloggere og clickbait

     

    Det stormer i BloggNorge om dagen, og dersom du er fryktelig glad i pupper har du nok hatt det gøy i det siste. Jeg regner med de fleste har fått med seg MtM, eller Anna Rasmussen, sitt puppestunt der hun la ut et toppløst bilde mens hun la vegg til vegg teppe? Konatil fulgte opp med en litt mer humoristisk vri på det, deretter fulgte Ørjan Burøe (eller, for å være ærlig så vet jeg ikke hvem som var først), og etter det fulgte flere og flere bloggere etter. Noen la ut bilder selv, dog usensurert, for hvorfor skal vi sensurere niplene når mannfolka slipper? Andre synes det var et tilbakeslag for både likestilling og feminismen. Sånn veldig kort fortalt altså.

    Jeg må ærlig innrømme jeg ikke har fulgt så veldig nøye med, pupp er pupp for min del, og veldig naturlig. Samtidig må man jo ikke putte ting på en blogg selv om det er naturlig? Jeg har ting jeg gjør her hjemme i mitt eget hjem som er ganske naturlig, men det betyr jo ikke at jeg gjør det ute i butikken av den grunn? Jeg er også veldig avslappet rundt dette med kropp, og ser overhode ikke problemet med kropp og mye hud, men jeg har litt å si rundt dette med settingen. For med MtM sitt innlegg og bilde så reagerte jeg faktisk. Ikke fordi hun la veggteppe (hvem har egentlig vegg til vegg teppe nå om dagen?) i bar overkropp, ikke nødvendigvis fordi hun la det ut på bloggen (selv om jeg nok ikke ville gjort det selv), men fordi hun prøvde å kamuflere det som noe helt annet. Hun prøvde å kamuflere det som “se, jeg er jente og kan også legge vegg til vegg teppe”, noe som egentlig er kult. Å vise at vi jenter også kan gjøre typiske gutteting altså. Dessverre så forsvinner hele poenget for meg når du velger et slikt bilde. Når man bruker argumentet om at “om en mann hadde gjort det ville ingen reagert” viser det at intensjonen var ikke å vise at vi jenter også kan, men heller å få vist frem kroppen sin som hun tydeligvis er veldig stolt av (og det skal hun selvsagt få lov til å være, akkurat som alle andre!).

    Det blir bare så trist rett og slett, og jeg synes det er trist å se hvilke skritt enkelte bloggere går for å få klikk og likes. Altså, misforstå meg rett, selvsagt vil man ha klikk og likes når man er blogger, jeg også synes det er utrolig moro å få reaksjoner og tilbakemeldinger på det jeg skriver. Samtidig synes jeg denne praksisen med drøyere og drøyere clickbaits og hvor mye enkelte deler er ubehagelig… Det er selvsagt viktig å skrive om tabubelagte områder (det gjør jeg jo selv også), og jeg tror at åpenhet om vanskelige temaer er viktig. Samtidig, er det viktig å vite hva andre foretrekker i senga, satt på spissen? Jeg har også lagt ut innhold jeg er flau over, så jeg prøver ikke å sette meg på noen høy hest her, men jeg merker jeg blir litt flau over utviklingen. Ja, jeg blir faktisk litt flau når jeg ser MtM eller Frøken Raad (la oss være ærlig, de er dronningene av clickbaits her i landet) legger ut clickbait etter clickbait, men kanskje enda mer flau over at folk går fem på hver eneste gang. Burde ikke folk ta hintet snart? Er vi så nysgjerrige at vi bare MÅ klikke oss inn?

    Jeg hører og leser mange som klager over at bloggerne på topplisten bare skriver om sminke, klær og “hjernedøde ting”, men helt ærlig? Har dere egentlig tenkt etter hvorfor de er på topplisten? For skal vi være dønn ærlige så er det mange “dårlige” bloggere på topplisten, og med dårlig mener jeg for eksempel dårlige bilder med dårlig kvalitet og dårlig innhold med tanke på språk osv. De er på topplisten fordi vi som lesere får de ditt! Det var en annen toppbloggere som skrev om dette for en tid siden (husker ikke hvem) og hun har jo helt rett! Jeg har også opplevd at innlegg jeg virkelig har lagt tiden min i, og som tar for seg et alvorlig tema, omtrent ikke blir lest. Mens er innlegg laget i hui og hast om en ny kjole kan eksplodere. Det er selvsagt ikke noe galt i det, men da blir det jo etterhvert til at man holder seg unna visse temaer fordi man vet det ikke engasjerer. Slik er det jo for toppbloggere også! Så når MtM ser at hun får masse oppmerksomhet og klikk (altså penger i kassen) ved å legge ut drøyt innhold, så fortsetter hun selvsagt med det. Det er jo dette hun driver med og tjener penger til livets opphold på, det er jobben hennes.

    Jeg vet mange andre også blir irritert over clickbaits, det gjelder garantert dere lesere også, og personlig prøver jeg å unngå dette. Selvsagt har jeg kryptiske overskriver nå og da, men jeg prøver å la innholdet tale for seg allikevel. Jeg har selvsagt også lagt ut bilder av kropp, både tidligere (føler jeg var verre før) og nå, men jeg tenker mer og mer på dette med settingen. Bildene i undertøy er for eksempel for å vise frem Change som jeg tross alt er ambassadør for. Samtidig, jeg er jo ingen toppblogger så jeg gjør jo tydeligvis noe feil, haha! Det er imidlertid helt greit. Jeg vil selvsagt alltid bli bedre, men jeg vil at folk skal lese bloggen min fordi de liker å lese den, fordi de føler jeg gir dem noe positivt tilbake, eller fordi de er interessert i meg som person. Ikke fordi jeg legger ut drøye clickbaits og lurer folk inn. Om det koster meg plassen som toppblogger så får det så være.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 7
    Sep 2017
    9:42 am

    Jeg kommer ingen vei på den måten

    -Annonselinker-

    En ting jeg setter mest pris på ved å blogge er kanskje alle tilbakemeldingene jeg får fra de som følger meg. Jeg får innblikk i utrolig mange liv, mange ulike historier og ulike måter folk tenker på. Ikke minst er det en utrolig følelse å se at man faktisk gjør en forskjell for mange, at man klarer å påvirke mange i en positiv retning. En retning hvor man innser hvor bra man faktisk er, at man ikke må på treningstudio for å føle seg bra, eller se ut på en viss måte for å ha suksess. Jeg setter kanskje pris på dette også fordi dette er følelser jeg sitter med selv. Følelser om å ikke være bra nok, ikke være vellykket nok. Så når jeg får meldinger fra dere som følger meg så er det like mye en påminnelse til meg selv på en måte. Det er så utrolig lett å sammenligne seg med andre i dagens samfunn, men helt ærlig dere? Jeg kommer ingen vei med å sammenligne meg selv med andre!

    Det går en veldig fin grense mellom å finne inspirasjon til å gjøre endringer og tenke annerledes, og det å sammenligne seg med andre. Det første tror jeg er veldig positivt, det andre er bare negativt. For om jeg hele tiden skal fortelle meg selv at jeg burde være slankere, ha flattere mage, trene like ofte som hun bloggeren på instagram, bruke mer sminke eller være høyere så skal jeg love dere at jeg ikke ville hatt det så bra. Noe forøvrig de siste dagene er et godt eksempel på. Jeg har vært skikkelig slem mot meg selv de siste dagene, og det påvirker meg enda. Å hele tiden fortelle en selv at en ikke er god nok fører til at man hater seg selv, hater kroppen sin, føler man aldri gjør noe bra nok, og hele dagen går med på å tenke på hvordan man kan endre seg selv. Slutt med det, vi kommer INGEN VEI ved å tenke på den måten. De siste dagene har jeg ikke gjort annet enn å fortelle meg hvor udugelig jeg er, hvor mislykket jeg er som ikke eier eget hus, ikke har barn enda og fremdeles føler jeg surrer rundt. Selvsagt påvirker det hodet, og det gjør at en bare graver seg dypere og dypere ned. Man kommer rett og slett ingen vei.

    Antrekk: Topp fra Lindex (lignende her)// Belte fra Zizzi // Skjørt fra Zizzi // Veske fra Morris // Sko kjøpt på Nordby

    Man må snu tankegangen, fokusere på det vi faktisk får til, lære oss å elske oss selv til tross for at vi ikke er perfekte. ALT blir faktisk bedre og lettere om man innser sin egen verdi, og at denne verdien ligger i hvem du er som person. At selv om det er ting du ikke får til, så er det også MYE MER du faktisk får til. Alle egenskapene som gjør deg til deg, og som ikke endrer seg uansett om vi veier 100 kg eller 50 kg. Det betyr ikke at du ikke skal trene, bevege deg og ta vare på kroppen, men gjør det fordi det GIR deg noe. Det er en vesentlig forskjell. At andre er bra betyr ikke at du ikke er det, men vi har alle forskjellige styrker og svakheter. Vi må alle skape vår egen vei tror jeg. I dårlige perioder er det altfor enkelt å tenke på alt vi ikke har, alt vi ikke får til, og det vi faktisk får til virker så lite i forhold. Samtidig, dette er en treningssak, som alt annet, og jeg tror denne treningen er mye av grunnen til at jeg kommer meg raskere gjennom dårlige perioder nå enn tidligere.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 5
    Sep 2017
    5:00 pm

    Igår gav jeg opp

     

    De siste årene har jeg fått mange slag i trynet, urettferdig mange synes jeg ihvertfall selv. Nå er jeg ikke fan av å legge skylden på andre, men jeg føler helt ærlig at mye av det er ufortjent. For hvert slag har jeg reist meg opp igjen, fightet videre, funnet andre muligheter, åpnet nye dører. Tenkt at bare jeg holder ut litt til nå, jobber litt hardere, litt lengre, DA vil alt ordne seg. Bare dette går i boks så blir det lettere. For så få et nytt slag i trynet. Oppi det hele har jeg prøvd å være positiv, blitt lei meg der og da, men hold motet oppe. Til tross for milde depresjoner og Når jeg imidlertid fikk enda et slag i trynet igår, et stort et som jeg ikke så komme, så gikk jeg rett i kjelleren. Jeg gav rett og slett opp.

    Jeg gråt og gråt, og de mørke tankene begynte å komme for full styrke. Mørke tanker som har ligget lenge i en mørk krok og tittet frem av og til. En kort periode vurderte jeg virkelig å gi opp alt, og de tankene skremte meg. Jeg så ingen grunn til å fortsette og følte virkelig at alt var tapt, at det ikke var noe håp. Så fikk jeg grått ut, roet meg ned, blitt litt forbanna. Snakket med noen som ikke bare fortalte meg at “det ordner seg nok”. Det er kanskje det verste jeg hører når jeg har det kjipt, for det gir meg så utrolig lite. Nei, det er ikke alltid det ordner seg, og om det ordner seg så gjør det ikke det ved å lene seg tilbake og håpe. Nei, man må jobbe for det, jeg må ha en strategi, vite hvordan jeg skal gå frem.

    Som alltid når man deler slike ting får man en del tilbakemeldinger, og jeg er så glad for at 99,5% av alle tilbakemeldinger har vært utrolig fine. Jeg er glad for at jeg har en slik arena hvor jeg kan dele tanker og følelser, og på veien gjøre noe bra for andre. Noen må selvsagt påpeke at “andre har det verre” og for meg er ganske det verdens dummeste utsagn! SELVSAGT er det andre som har det verre enn meg, jeg er faktisk utrolig heldig i motsetning til mange andre. Det betyr imidlertid ikke at mine følelser ikke er ekte og reelle, det får da ikke meg til å føle meg bedre at andre har det verre? Hvordan mener egentlig noen at det er en god måte å trøste og støtte noen på? Ikke vet jeg… Noen mener sikkert også at man ikke burde dele slike alvorlige ting, men jeg tror det er viktig. Jeg tror det er viktig at vi tørr å være sårbare, at vi tørr å vise at livet av og til er kjipt, og at vi faktisk blir både deprimert, lei oss og skuffet av og til. Det er en del av livet, det er noe alle opplever, men som svært få faktisk snakker om.

    Jeg har det bedre idag. Jeg har en viljestyrke av uante dimensjoner, og jeg gir meg ikke. Jeg ber om hjelp når jeg trenger det, jeg finner nye løsninger, nye muligheter. Samtidig må jeg ha lov til å bli skuffet, deprimert og lei meg. Psykiske lidelser er ikke noe man skal spøke med, eller ta lett på. Det gjør jeg ikke heller. Føler du deg deprimert og har vonde tanker, snakk med noen. Be om hjelp. Du må faktisk ikke takle det alene. Du er ikke mislykket fordi du er i en vond situasjon du ikke kommer deg ut av, om du ikke kan se løsninger. Det er et tegn på styrke å be om hjelp, ikke svakhet. Det håper jeg dere alle husker. Livet mitt går fremover, kanskje ikke på den måten jeg ønsket, men når en dør lukkes åpnes forhåpentligvis en ny. Takk for alle fine meldinger, det betyr utrolig mye for meg, mer enn dere aner. Idag skal jeg få lov å være sur og lei, og imorgen er det en ny dag.

    Takk for at du leste

  • 21
    Aug 2017
    9:44 am

    Vacay Monday

    -Annonselinker-

    Hallo mandag! Her er det fremdeles ferie på gang så det er blitt en litt mer avslappende mandag enn det vanligvis ville vært. Planen er faktisk å få gjort en del idag, men det er utrolig deilig å kunne dra seg litt ekstra lenge, lage en god frokost og bare kose seg litt i de stille morgentimene. Jeg har brukt morgenen på å ferdigstille episode 9 av podcasten min, den kan du høre på Podbean kanalen min eller via Itunes. Denne episoden handler om komplekser, påvirkning og kosmetiske operasjoner, et tema jeg har ganske mange tanker om. Jeg har fremdeles ikke helt rutinen innen på podcasten min, rett og slett fordi det er vanskelig å tvinge frem noe å snakke om, det må komme litt naturlig rett og slett. Imidlertid tar jeg gjerne imot tips og ønsker fra dere lyttere dersom det er noe dere mener jeg burde snakke om!

    Antrekk: Skjørt fra Zizzi // T-shirt fra HM (kjøpt i Praha) // Reebok sko // Veske fra Mango

    Jeg føler meg fremdeles litt død i kroppen for å være ærlig, men jeg håper det kommer seg litt utover i uka. Jeg har jo jobbet veldig mye den siste tiden og jeg tror kroppen rett og slett sier litt ifra nå. Idag er det også ny fellesoppstart på Beastmode, og jeg har bestemt meg for å starte opp sammen med jentene! Jeg kommer til å følge et litt annet opplegg og starte ganske pent, men igang skal jeg. Tenkte å dele litt av planene mine med dere senere, denne gangen skal jeg virkelig gå inn for å gjøre ting litt annerledes og mer realistisk, slik jeg alltid anbefaler alle andre. Som nevnt før så tror jeg at jeg stiller strengere krav til meg selv fordi jeg “kan det jo”, men jeg må innse at det faktisk er likt for meg som alle andre, selv om kunnskapen er større.

    Ellers vil jeg bare ønske dere en fortreffelig mandag, enten det er ferie enda eller om du er tilbake på jobb. Smil og nyt dagene, det er nå de er her <3

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 7
    Aug 2017
    9:05 am

    På tide å skjerpe seg

    -Inneholder annonselenke-

    God mandag dere! NÅ er det bare en liten uke igjen til ferien og jeg kjenner det blir hardt, haha! Føler nesten alle begynner å gå inn i høstmodus her mens jeg fremdeles venter på sommerferie. Må bare holde ut litt til nå. Utfordringen min nå om dagen er rett og slett å få hode mitt med meg på veien og ikke tenke at jeg skal ta alt etter ferien. Jeg går liksom i et vakuum og sliter med å begynne med noe som helst. Det er nok en forlengelse av det berømte “begynner på mandag” syndrommet som jeg er ufrivillig ekspert på. Jeg er den typen som gjerne skal planlegge ting og alltid begynne på mandag, den 1 i måneden osv, og det er egentlig kjempeteit. Nå er det altså “etter ferien” som herjer, og jeg må faktisk bare skjerpe meg nå.


    Smoothie in the making, beste frokosten! Kjolen finner du her.

    For helt ærlig, med tanke på formen føler jeg meg elendig om dagen, og det er søren i meg ikke så rart. Jeg har prøvd å komme meg igang igjen med både regelmessig spising og trening, men det går et par dager så faller jeg igjennom. Matlysten er bare ikke der rett og slett, og selv om jeg spiser relativt sunt (dog altfor lite) iløpet av dagen så faller det igjennom på kvelden. Jeg kjenner treningslysten snike seg litt på når jeg ser på fine folk på snap og instagram, men når jeg skal igang selv så er ikke lysten der. Da burde jeg selvsagt bare presse meg over dørstokkmila, si at jeg skal ihvertfall være der i 20 min og gjøre NOE. Som regel ender man jo opp med å gjøre seg ferdig da, men jeg svikter der også. Så ja, jeg sliter skikkelig, og treningsgleden jeg hadde håpet skulle komme tilbake igjen etter en pause glimrer med sitt fravær enda. Noe jeg finner veldig merkelig, jeg elsker jo å trene med kundene mine! Så nå må jeg kanskje bare innse at her må det faktisk skje noe. Litt av problemet tror jeg er at jeg bare har gått halvveis går inn for det nå i det siste, istedet for å ha sette meg noen små mål og starte der. Lettere å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv ikke sant?

    Egentlig er jeg litt nervøs bare for å skrive dette innlegget fordi jeg vet så utrolig godt at jeg har en tendens til å gå stort ut. Skrive at NÅ skal det bli andre baller, Prosjekt Drage er igang, og så videre, for så å falle litt bort etter en uke eller to. Det ønsker jeg ikke å gjøre mer. Saken er nok at jeg vet jeg kan, og da går jeg balls to the walls med en gang, istedet for å tillate meg selv en litt rolig oppstart periode og heller trappe opp sakte men sikkert. Jeg føler på en måte at jeg må bare kjøre hardt fra start fordi dette kan jeg jo, jeg har jo tross alt gått ned 60 kg før! Samtidig, så gikk jeg ned 60 kg mellom 2011 og 2013, og det begynner jo faktisk å bli en del år siden… Jeg kan på en måte ikke sette det som en standard lengre, selv om det var fantastisk bra jobbe den gang. Alle endrer seg på 4 år, og jeg vil si jeg har endret meg ganske så drastisk. Så nå må jeg nok finne en ny metode og sette en ny standard. Starte i det må og finne ut ting “på nytt”, nå heldigvis med mye mer kunnskap tilgjengelig!

    Det å komme igang kan være en utfordring for mange, og jeg er faktisk ikke et unntak selv om jeg er personlig trener og alt det der. Joda, kunnskapen er større, men motivasjonen kommer ikke automatisk av den grunn. Nå må jeg imidlertid bare innse at jeg ikke kan vente på motivasjonen, jeg må prøve å skape den på nytt. Gir det mening? En annen grunn til at dette er litt vanskelig å skrive om er fordi jeg vet noen kommer til å tolke dette som om at jeg egentlig ikke er fornøyd med meg selv og at alt jeg har skrevet om det bare er BS. For meg er dette to forskjellige ting, og det prøver jeg også å kommunisere. At selv om man lærer å like seg selv og kroppen sin, så må man ta vare på helsen oppi det hele. Samtidig tror jeg også det på generelt basis er lettere å ta vare på helsen om man gjør det med positive tanker i bunnen istedet for å hate seg selv og trene fordi man føler man må. Jeg føler egentlig ikke jeg må trene, men jeg VIL komme igang. Jeg vil føle meg i bedre form, ha et mer regelmessig kosthold og ta vare på helsa. Det siste året har det bare vært så utrolig mye dritt som har skjedd, og jeg har nok brukt det som en “unnskyldning” ovenfor meg selv. Samtidig tror jeg det er viktig å innse at det ikke er alt her i livet jeg kan kontrollere, man må bare gjøre det beste ut av det. Kosthold og bevegelse i hverdagen derimot kan jeg faktisk kontrollere, og det kan få meg til å føle meg enda bedre, samme hvor kjipt livet ellers eventuelt måtte være.

    Jeg har ikke alle svarene, men et sted må jeg jo bare begynne, og det må skje nå. Ikke neste mandag fordi jeg skal planlegge først, ikke etter ferien, men nå! Jeg ønsker å dele litt av den reisen underveis, men i motsetning til tidligere så vil jeg prøve å ikke gå hardcore med en gang med store mål, prosjekter, og planer. Heller ta det litt rolig og balansert, og på en måte starte fra scratch. Helt fra start blir det jo uansett ikke, men jeg håper dere forstår hva jeg mener. Det er kanskje ikke så motiverende for alle, men kanskje det kan være spennende for noen? Jeg hører gjerne deres tanker rundt det altså, men uansett må jeg jo gjøre dette for min egen del, og ikke for noen andre. Ha en herlig mandag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Aug 2017
    8:33 am

    At jeg er bra betyr ikke….

     

    Idag føler jeg for å klargjøre et par ting. Det siste jeg ønsker å bidra til er at noen føler seg dårlige pga noe jeg poster i sosiale medier. Jeg kan selvsagt ikke sikre meg 100% for det vil alltid være noen som velger å tolke ting annerledes, eller se ting mellom linjene som ikke er der, men jeg kan i det minste prøve! Fordi, når jeg skriver ting som at plus size bare er positivt fordi man har noe ekstra så mener jeg ikke at du ikke har noe ekstra om du ikke er plus size. Om jeg sier at jeg foretrekker kurver og et smil, så betyr ikke det at jeg ser ned på deg som har tigh gap eller ikke har kurver. Om jeg mener at Fitness konkurranser ikke er sunt så betyr ikke det at jeg ikke er imponert over de som stiller i fitnesskonkurranser. Om jeg skriver at jeg er bra nok som jeg er, så betyr ikke det at du ikke er bra nok fordi du ikke ser ut som meg. Ser dere hvor jeg vil hen?

    Det virker som en begynnende trend på SOME at dersom noen mener de er bra, promoterer en viss livsstil eller skriver noe positivt om seg selv, så er det noen som automatisk tror at man da ser ned på det motsatte. Litt dårlig forklaring kanskje, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare meg bedre akkurat nå. Som da jeg skrev om plus size begrepet var det noen som kommenterte “hva med de som ikke er plus size da?” Vel, at jeg er plus size og mener det burde være et positivt begrep betyr vel ikke automatisk at alle som ikke er plus size er ræva? Vi må alle finne våre måter å leve livene våre på, vår måte å tolke verden på. Jeg skriver ofte utifra min egen situasjon, noe jeg tror er ganske normalt. Budskapet mitt gjelder imidlertid også de som ikke ser ut som meg, og det prøver jeg stadig vekk å poengtere også. Jeg ønsker at ALLE skal innse at de er gode nok som de er, og at man faktisk kan være fornøyd selv om man ønsker å gjøre endringer. Uansett om du er plus size, modellslank, midt imellom eller godt trent, YOU DO YOU!

    Jeg synes det er utrolig trist at noen mener man ser ned på andre fordi man fremhever seg selv. Det er ikke slik det funker. At jeg er bra betyr ikke at du som trener mye og har sixpack ikke er bra. At jeg er bra betyr ikke at jeg ikke har forbedringspotensiale. At jeg er fornøyd nå betyr ikke at jeg ikke vil gjøre endringer, eller at andre som ikke ser ut som meg er stygge. At jeg trives med litt ekstra på kroppen betyr ikke at jeg ser ned på dem som ikke gjør det. At jeg trives med meg selv som person, og velger å ikke la utseende definere verdien min betyr ikke at jeg ikke ønsker å gjøre positive endringer for helsen sin del. At jeg mener plus size bare betyr at man har noe ekstra betyr ikke at alle som ikke er plus size ikke har noe ekstra. At jeg synes MIN klesstil er kul så betyr ikke det at jeg misliker andres klesstil. Seriøst dere, denne trenden må stoppe!

    Jeg må få skrive fra mitt perspektiv, uten at det betyr at jeg ser ned på andre perspektiver. Jeg har garantert noe å jobbe med, som noen også påpekte på instagram igår. Ofte blir det til at det handler om kropp og størrelse når jeg prøver å få frem dette med å være fornøyd med seg selv. Der kan jeg helt klart bli bedre, jeg bare føler ofte det er så mye lettere å få frem poengene mine med slike konkrete eksempler. Samtidig kan det ikke være slik at om jeg er positiv til en ting så er jeg automatisk negativ til det motsatte. At om jeg er bra så er alle andre som ikke er som meg ræva. Det funker faktisk ikke slik, og jeg kan ikke påpeke dette opp, ned og i mente hver eneste gang jeg skriver noe. Du må basere dine sannheter på ditt perspektiv, akkurat som jeg må basere mine sannheter på mitt perspektiv. Vi må klare å se litt utenfor sort/hvit rammene og innse at verden faktisk kommer i tusenvis av nyanser. Vi må klare å se at det å være fornøyd med seg selv som PERSON ikke betyr at man mener man er perfekt.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 22
    Jul 2017
    6:19 am

    Deilige sommerdager

    -Inneholder reklame-

    Nyter dere sommeren til det fulle?

    Det prøver ihvertfall jeg på, selv om det også er mye jobbing om dagen. Jeg skal jo ikke ha ferie før midten av august, og det er selvsagt i det mest hektiske jobbeuka mi at sola virkelig kommer. Er det ikke typisk? På torsdag var det jo strålende vær så jeg dro med meg både mann og hund ut på hytta til mormor rett etter jobb. Jeg har hatt lyst til å bade i en halv evighet, men med alt som har skjedd i det siste har det liksom aldri blitt noe av. På torsdag var endelig tiden inne for årets første bad i Norge, og det skuffet absolutt ikke! Jeg er jo badeløve av dimensjoner og kunne lett bare blitt der i flere timer. Vannet var jo overraskende deilig og skikkelig avkjølende, så mulig det blir en gjentagelse idag.

    Bikini fra Change Lingerie // Sarong herifra (30% avslag)

    Her prøver jeg ihvertfall å få så mye ut av sommeren som mulig, og det føles faktisk lettere nå som vi er inne i den nye leiligheten. Ting er så mye mer i nærheten, og det er utrolig deilig. Denne helgen er det jo Månefestivalen her i Fredrikstad, og etter jobb idag skal vi gå bort i Gamlebyen, ta en øl og føle litt på livet. Imorgen har jeg en etterlengtet fridag så vi skal nok finne på noe spennende da også! (I tillegg kjører jeg klessalg igjen på søndag, følg med på snapchat for mer info der). Jeg føler meg helt ærlig litt utenfor om dagen, jeg føler jeg altfor lenge har fokusert på uviktige ting istedet for å faktisk senke skuldrene og ta livet litt som det kommer. Igår fikk vi en beskjed som egentlig er kjempekoselig, men jeg ble rett og slett litt lei meg… Noen ganger føler jeg at jeg henger etter, at jeg på en måte kom sist i en eller annen slags kø. Det er en ganske kjip følelse jeg ikke helt får taket på, og jeg vet heller ikke helt hvor reel den er. Dette virker sikkert veldig kryptisk, men jeg klarer ikke forklare den nærmere akkurat nå.

    Noen ganger må man nok bare prøve å finne ut av ting på egen hånd, kjenne litt på følelsene, og gjøre endringer deretter. Jeg vet ikke helt om den følelsen jeg har om dagen er reel, eller om jeg bare er sliten og derfor overreagerer litt. Det skjer nemlig det også av og til. At jeg egentlig er fornøyd med hvordan ting er, men så gjør andre det annerledes og da begynner jeg å tvile. Noen som kjenner seg igjen? Jeg finner imidlertid nesten alltid tilbake til min vei, og noen ganger tror jeg det er bra å faktisk få en liten oppvekker og tenke over hvilken vei man faktisk går.

    Med det tror jeg at jeg avslutter før det blir altfor kryptisk og spekulasjonene begynner å fly, haha! Jobb venter idag også gitt, så stikk innom om du er på Nordby da vel. Alltid koselig å hilse på dere som følger meg, og i sommer har jeg jo fått hilst på så mange av dere. Jeg digger det!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 7
    Jul 2017
    6:52 am

    Hverdagsglede

    Inneholder reklame for frisør

    Den siste tiden har jeg tenkt en del på dette med hverdagsglede. De små stikkene av glede man føler når man gjør noe helt hverdagslig, men som allikevel får det til å krible litt. Det er merkelig å nesten føle seg nyfrelst fordi man har flyttet litt nærmere sentrum (sånn satt på spissen), men jeg kan ikke klage. Ting føles lysere, lettere og jeg klarer å sette pris på ting på en helt annen måte. Bare det å få et kontor å ha pcen på har gjort underverker, på onsdagen endte vi faktisk opp med å sitte sammen i sofaen og se en film mens vi spiste middag. Vanligvis ville vi nok holdt på på hver vår PC istedet (de er riktig nok rett ovenfor hverandre). Jeg tror vi alle kan bli litt flinkere til å finne de små glimtene med lykke i hverdagen, det er så utrolig lett å fokusere på stress, mas, alt vi ikke har fått gjort eller alt vi burde gjort. Tror ikke dere?

    På onsdag var jeg hos frisøren. Jeg bruker Cabelo Dame og Herrefrisør i Fredrikstad, og noen ganger føles det som mitt andre hjem. Ikke fordi jeg er der så ofte, men fordi det er så utrolig koselig atmosfære der. Hjelper jo også at man virkelig liker folkene som jobber der. Vi fikk frisket opp hårfargen og gikk bittelitt mørkere denne gangen siden det tross alt er sommer og fargen antagelig vil bli litt bleket i sola. Håret begynner å kjennes virkelig sunt og mykt igjen, og det er en deilig følelse, håret mitt kommer seg heldigvis fort. Det er nok en kombinasjon av gode behandlinger, gode produkter og ikke minst at jeg omtrent ikke bruker varme på håret. Jeg brukte jo en rettebørste i en periode, og det ødela håret mitt skikkelig! Det var rett og slett en ekstremt dårlig kombo for mitt hår, men nå vokser det heldigvis ut igjen 🙂

    Etter frisøren møtte jeg mann og hund i Gamlebyen i Fredrikstad så vi fikk gått en tur før vi skulle i bursdagsselskap. Sola skinte, fuglene kvitret og Gaia var helt i ekstase over alle endene der. Akkurat da kjentes livet bare godt, det boblet i brystet og jeg tenkte at dette må jeg virkelig gjøre mer. For jeg er utrolig dårlig til å ta meg en ordentlig pause i hverdagen. Ikke ligge på sofaen og slappe av, men heller legge vekk mobilen og komme meg ut i frisk luft. På en måte føles det som om jeg våkner fra en dvale. Det er deilig, men også litt ubehagelig. Hvor mange unnskyldninger har jeg egentlig laget for meg selv i det siste? Hva har jeg gått glipp av? Hvor mye betydning har jeg lagt i ting som kanskje egentlig ikke er så viktig?

    Med andre ord, mange tanker, og på mange måter gjør det godt også 🙂 Med det skal jeg avslutte og prøve å finne noe som jeg kan ha på meg på jobb. Klesskapet må definitivt høyere opp på planen fremover. Ikke nødvendigvis fordi det er så viktig, men fordi det er så ufattelig kjedelig å ikke finne arbeidsklær. Vi blogges, ha en herlig fredag!

     Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage