• 8
    Jul 2018
    11:58 am

    Those summer days

     

    Hei vakre dere! Jeg tok meg litt fri fra bloggen igår rett og slett. Nå på sommeren hvor jeg jobber så mye så er det så deilig å benytte fritiden ute i sola sammen med familie og venner, og jeg håper dere tilgir meg for deg. Idag står kveldsjobbing på planen, og dermed har jeg utnyttet et par timer ute i sola i bikinien. Åh, man må jo bare elske været som er om dagen, herregud så deilig. Bortsett fra de timene jeg er inne på jobb da selvsagt. Da prøver jeg å innbille meg at det regner, haha! Jeg må innrømme at det er hektiske dager for tiden, og som jeg har nevnt tidligere så føler jeg ikke helt at jeg strekker til. Jeg rekker ikke å henge med en haug med venner, feste til sola står opp, tilbringe tid med familien og lage alt det innholdet til sosiale medier som jeg ønsker. Antagelig (definitivt) stiller jeg nok for høye krav til meg selv, og nå om dagen lar jeg meg nok også påvirke en del av det jeg ser i sosiale medier. Festivaler, båtturer, konserter og fester med venner.

    Det virker jo som alle bare har fri og nyter sommeren, mens jeg må jobbe, jobbe og jobbe enda litt til. Forøvrig klager jeg jo ikke på at det er mye å gjøre på jobb, det er alltid morsommere å jobbe når det er mye å gjøre. Jeg bare føler alle andre rekker så mye mer. Samtidig vet jeg jo at folk deler nøyaktig det de vil dele i sosiale medier. De deler ikke stresset på jobb, sure barn som vil ha is, eller alle kveldene de må jobbe. Man deler jo høydepunktene, og det er kun det vi ser. Slik som i dette innlegget. Dere ser kun fine bilder av meg på verandaen i min nye bikini. Dere ser ikke at dette ble tatt like før jeg skulle dra på jobb så jeg fikk på meg sminken. Jeg solte meg selvsagt uten sminke. Dere ser ikke at jeg glefset til mannen min 2 sekunder før bildet ble tatt. At jeg forsov meg og egentlig var litt stressa. Kort sagt, det er mye dere ikke ser.

    Dagens lille påminnelse fra meg altså, alt er ikke som du ser i sosiale medier, og du er ikke mislykket fordi din sommer ikke ser lik ut som alle andre sin. Vi har alle ulike preferanser, og selv om det ser råkult ut å være på Palmesus denne helgen så vet jeg også at jeg kjapt ville fått fnatt med så mange mennesker. For meg er det også viktigere med få gode venner enn en hel gjeng, og det er faktisk helt greit. For meg er det helt magisk å slappe av meg en god bok på verandaen når jeg endelig har fri, og det gir meg mye mer enn for eksempel en festival. Så det var dagens peptalk både til meg selv og til dere. Nå skal jeg stikke avgårde til jobb, og jeg håper dere får en fantastisk søndag på deres egne premisser.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    Jun 2018
    8:08 pm

    “Siste” treningsøkt

     

    God kveld dere. Jeg har ikke rukket å sette meg ned for å oppdatere før nå, her har det gått unna idag. Ikke at jeg skal skryte på meg en så voldsomt hektisk dag for jeg har hatt fri og ikke gjort noe fornuftig. Dog driver vi jo med opplæring av valp så jeg måtte ut av huset noen timer så Gaia og Luna fikk være alene. Neste uke er vi tilbake på jobb for fult både jeg og Mats så da må den lille være vant med å være hjemme alene litt. Nå er hun heldigvis så og si husren og det hjelper en hel del. Dermed har jeg fartet litt rundt for å være ute av huset. Jeg var i ikke mindre enn 3 forskjellige senter for å finne en bok jeg ønsket meg, tok meg sukkerfri iste i sola og fikk kjøpt litt diverse som jeg trengte.

    Før alt dette rakk jeg imidlertid den siste treningsøkten før legetime imorgen. Vekta idag viste minus 6,9 kg, og jeg er veldig spent på hva den viser imorgen tidlig. Uansett er jeg godt innafor vektmålet mitt, men det er jo veldig spennende å se hva som blir resultatet av 16 dagers utfordringen. Jeg tenkte å komme med en liten oppsummering etter imorgen, nå skal jeg først og fremst få unnagjort det neste skrittet på veien. Jeg er fremdeles veldig usikker på hvor veien går videre, og de siste dagene har jeg faktisk angret litt på at jeg har delt hele den reisen her. Da jeg bestemte meg for å gjøre det så trodde jeg ikke det ville være så mye sterke meninger om det hele, og ikke minst i begge ender av skalaen.

    Det føles litt overveldende, og jeg har seriøst vurdert å bare slutte å dele mer etter legetimen imorgen. Det blir mye “støy” som gjør det litt vanskelig for meg å finne egne meninger oppi det hele. Det er selvsagt noe jeg bare må ta, og jeg vet de fleste bare mener godt når de deler sine erfaringer. Nå må jeg bare prøve å blokke litt ut, prate med legen imorgen og gjøre opp en mening. Jeg vet jo at dette er en avgjørelse jeg må ta for min egen del, uansett hva andre måtte si. Samtidig er det litt trist å høre at noen av følgerne mine mener det er juks, den stikker litt. Jeg vet jo at jeg aldri kan gjøre alle fornøyde uansett, men akkurat her føler jeg meg litt ekstra sårbar. Såpass må jeg innrømme. Antagelig fordi jeg selv har vært litt imot slankeoperasjon og fordi den følelsen av å være mislykket fremdeles sitter litt igjen. Uansett, det må gå som det går og jeg må ta den avgjørelsen som føles riktig for meg! Wish me luck.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 11
    Jun 2018
    4:50 am

    Selvsagt klarer jeg det uten operasjon

     

    Idag er det 3 dager til legetimen min og jeg er i det tankefulle hjørnet. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg, og jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det før jeg er hos legen. På en måte er jeg glad jeg deler denne reisen, på en annen måte ikke. Det er supert å høre fra andre som har gjort det samme, men samtidig blir det også vanskeligere. Det mest slitsomme er vel de som skal gi meg råd uten å egentlig vite situasjonen, og komme med tips som “har du prøvd lavkarbo”, “du kan jo bare trene mer og spise mindre” og lignende. Vær så snill å ikke ta dette som at jeg ikke setter pris på at dere lesere engasjerer dere, for det gjør jeg virkelig. De fleste vil jo bare godt så det er ikke ment som klaging, men det er allikevel en utfordring når man står midt oppi det. Uansett hvor godt ment det er fra dere eller de rundt meg. Det håper jeg at er lov å si. Det jeg merker jeg reagerer litt på om dagen er de som skriver at de håper jeg dropper operasjon fordi jeg kan jo klare det uten.

    For vet dere hva? Jeg har faktisk ingen tvil om at jeg klarer det uten operasjon. Hvorfor? Fordi jeg har gjort det minst 3 ganger allerede! Jeg gikk ned 30 kg de to første gangene, og 60 kg den siste gangen så det er faktisk ingen tvil om at jeg klarer å gå ned i vekt. Det er imidlertid ikke der utfordringen ligger. For hva hjelper det å gå ned i vekt dersom man ikke klarer å holde seg der? Jeg har ikke søkt om hjelp fordi jeg ikke klarer å gå ned i vekt, den kunnskapen om hvordan jeg kan gjøre det har jeg. Jeg sliter imidlertid med å holde meg der, og det er her en operasjon kan gi meg det riktige verktøyet for å endelig lykkes. Verktøyet for å faktisk holde meg nede istedet for å jojo-slanke. Igår fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg vurderer operasjon når jeg så tydelig går ned i vekt for jeg måtte jo uansett endre livsstilen om jeg tok operasjon. Det er jeg selvsagt fullstendig klar over, den veien jeg er inne på nå må jeg holde uansett om jeg tar operasjon eller ikke, men det som kan gjøre forskjellen er jo det ekstra verktøyet operasjonen gir meg. For det er faktisk kun det det er, et ekstra hjelpemiddel på veien. Hodet må fremdeles jobbes med, i like stor grad som för, akkurat som man må jobbe med sunt kosthold og trening.

    Dessuten er det en del flere faktorer å ta med i bildet her. Helse er jo den største faktoren og selve grunnen til at jeg har startet denne prosessen. Det er ikke pga utseende altså som en på Facebook siden min mente. Alle som tok slankeoperasjon gjorde det for utseende ifølge han. Han om det tenker jeg. Vil jeg gå og kjempe med vekta i 20 år til, eller vil jeg gi meg enda en mulighet? For jeg tror faktisk jeg kan klare det MED operasjon også, og da vil jeg kanskje ha enda større mulighet til å holde meg der. Dette er ikke bare et spørsmål om klarer/ikke klarer, men å gi seg selv de beste sjansene for fremtiden. Jeg ønsker jo å bli gravid etterhvert, jeg vil forebygge hjerteproblemer, og rett og slett ta vare på helsen min. Derfor tar jeg nok heller ingen avgjørelse før jeg har pratet med legen, for jeg har full tiltro til at hun vil gi meg de svarene jeg trenger for å ta et valg som føles riktig for meg. Nå er det bare 3 dager igjen, vekta viser minus 6,7 kg og jeg må bare jobbe på. Så får vi se hva som skjer videre! Takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 9
    Jun 2018
    7:53 pm

    Dette kommer ikke til å vare

     

    Har dere hatt en fin lørdag dere? Jeg har vært hjemme alene med hundene mens Mats er på jobb i Oslo. Har koset meg i sola og bare slappet av, til og med to powernapper fikk jeg presset inn. En før trening og en etter trening. Må si jeg er litt overrasket over at jeg kom meg på trening idag. Jeg elsker nemlig å trene tidlig, men idag fikk jeg det ikke helt til. Hadde vel egentlig tenkt å droppe det, men 1,5 time før senteret stengte tenkte jeg “Søren heller” og dro avgårde. Litt stolt av meg selv, og deilig å være inne i en god steam. Nå er det bare noen dager igjen av 16 dagers utfordringen så motivasjonen er på topp. Nevnte jeg at jeg jobber best under press?

    Uansett, det er ganske så tydelig for meg at dette ikke kommer til å vare. Nå er jeg full fokusert, jeg har kuttet karbohydrater og pepsi max, og det føles bra. Vekta går nedover og ting føles bra. Jeg vet imidlertid veldig godt at dette ikke er en livsstil jeg klarer å holde over lengre tid. Ikke fordi jeg ikke tror jeg klarer det, men fordi det ikke er en livsstil jeg ønsker. Nå sier jeg ikke at jeg vil tilbake til den gamle livsstilen, men å aldri kunne spise brød for eksempel? Det er faktisk ikke noe for meg. Jeg valgte å kutte karb nå fordi jeg vet det gir meg raske resultater fordi kroppen slipper vann, men jeg vil jo finne en måte å spise på som gjør at jeg kan spise litt av alt. Det føles veldig godt å ha kommet til et punkt der jeg ikke er helt opphengt og besatt av mat. Det føles mye mer naturlig nå enn noen gang faktisk. Mange har spurt hvilken diett jeg er på, hvor mange gram karb jeg spiser pr dag osv, men jeg har jo ikke peiling. Det kjennes faktisk veldig bra, å ikke være så opphengt, men allikevel føle at man har kontroll.

    Jeg vet som sagt også at vektnedgangen så langt ikke kommer til å vare og at det er mye vann som har forsvunnet. Det føles omtrent som 40 liter, minst! Satser på å få ut 20 liter til, haha! Selv om jeg vet det ikke vil vare så føles det imidlertid helt i orden. Det stresser meg ikke, men det føles som jeg har fått den kickstarten jeg trenger. Jeg vil ikke tilbake til der jeg var, men jeg vil bruke dette som et utgangspunkt for veien videre. Det var jo planen fra starten av også, og det tror jeg så absolutt at jeg kan få til. Noen ganger må man bare jobbe, jobbe og jobbe, og plutselig en dag så løsner det. Det er tydelig at jeg må ha kniven litt på strupen bare for å få det til, men så lenge det funker så sier jeg meg fornøyd!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 24
    May 2018
    6:41 am

    Jeg meldte meg ut

     

    Som dere vet så vurderer jeg en såkalt “slankeoperasjon”. Jeg skriver fremdeles vurderer for jeg har ikke bestemt meg enda, men jeg prøver å samle så mye informasjon jeg kan. Jeg snakker med fagfolk, jeg har hørt fra folk som følger meg, og en venninne som jobber i sykehuset har til og med gitt meg nummeret til en ekspert. Så det er ikke vanskelig å finne informasjon, men med informasjon følger det også med mye forvirring. For som med det meste annet så er jo ikke folk akkurat enige. Noen mener det er kjempesmart, andre viser til bivirkningene og de mest ekstreme hevder det ødelegger livet ditt. Det er utrolig mange nyanser oppi dette. Selv om mange for eksempel får bivirkninger så sier også de aller fleste at de ville gjort det igjen til tross for bivirkningene. Livskvaliteten deres er uansett kraftig forbedret. Samtidig har mange av de hatt følgesykdommer jeg ikke sliter med, vil jeg da føle det samme om mine eventuelle bivirkninger? Kanskje jeg ikke får noen i det hele tatt?

    Som dere kanskje forstår så er dette et mye vanskeligere valg enn jeg hadde sett for meg. Jeg tenkte at jeg kunne bare lese litt undersøkelser og tall, snakke litt med legen og bestemme meg, men den gang ei. Det verste er vel egentlig all skremselspropagandaen. Greit det er vel litt feil ord for det, men jeg blir faktisk overrasket over alle som absolutt skal dele skrekkhistorien til tanten til venninna til moren for eksempel (igjen, satt på spissen). Selvsagt vil det være noen ekstreme tilfeller her og der, det er jo tross alt en operasjon. Jeg tror ikke folk ville snakket på samme måte om det var en operasjon i skulderen eller kneet, men med slankeoperasjon er vist alt lov. Jeg setter selvsagt pris på at følgerne mine vil dele sine erfaringer, men jeg synes også man kan være litt kritisk. Jeg fikk for eksempel tilsendt en artikkel om en som levde i et smertehelvete etter en slankeoperasjon, og det er selvsagt trist. Samtidig er det jo de sakene vi hører om, ikke alle suksesshistoriene.

    Samtidig har jeg selvsagt fått mange andre historier også, både positive og negative. Det setter jeg selvsagt pris på, selv om det er mye informasjon. Nå merker jeg imidlertid at det er blitt litt mye. Jeg er jo medlem i en “slankeoperasjon” gruppe på Facebook, men idag tok jeg avgjørelsen om å melde meg ut. Jeg har jo skrevet om tidligere at det frustrerer meg å se spørsmål som jeg strengt tatt mener man burde vite om man går til det skrittet å ta en operasjon. Dette er et valg som for meg er en absolutt siste utvei, derfor sitter det så langt inne. Å se andre søke om operasjon etter 3 uker på lavkarbo fordi de “ikke klarer” å gå ned i vekt provoserer meg faktisk. Det er helt sikkert dårlig gjort av meg, men slik føles det. Hvordan ville statistikken for tilbakefall vært dersom det faktisk var flere krav for å få operasjon med tanke på å prøve andre ting først?

    Idag meldte jeg meg uansett ut av gruppen, for selv om det er fint med andre erfaringer og meninger så vil jeg gjøre opp min egen mening! Andres erfaringer er gull verdt, men jeg tror det er viktigere å se på det store bildet, fremfor bare enkeltindividers erfaringer. Se hva statistikken faktisk viser og gjøre opp sin egen mening. For når alt kommer til alt så må jeg ta en avgjørelse som føles riktig for meg, uavhengig av hvordan det gikk for andre. Ingen situasjoner er like tross alt, og om det skulle bli bivirkninger så har jeg ihvertfall tatt avgjørelsen selv.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 10
    May 2018
    6:57 am

    Sol og sommer

     

    God morgen dere. Jeg regner med det ikke bare er jeg som planlegger å utnytte det fine været? Herregud så deilig å endelig kjenne sommerfølelsen i kroppen igjen, dette er jo det vi går og lengter etter hele året ellers. Det kom litt brått på for min del, sommergarderoben var ikke helt på plass, men heldigvis jobber jeg i klesbutikk, haha! Mai er en utrolig morsom og hektisk måned på jobb, og jeg merker at jeg sliter litt med inspirasjon til hva jeg kan skrive om om dagen. Derfor kommer det ikke alltid et innlegg hver dag her på bloggen. Jeg vil heller skrive til dere når jeg faktisk har noe å si, og ikke skrive bare for å skrive. Samtidig føles det jo merkelig, jeg har blogget her i snart 8 år. Så og si hver eneste dag. Kanskje det betyr at min karriere som blogger nærmer seg slutten? Jeg tror ikke det, men det er definitivt noe som har poppet opp i hodet fra tid til annen.

    Det er så mye som blir bedre om sommeren, sola gjør virkelig noe med oss nordmenn tror jeg. Samtidig møter jeg også flere utfordringer når sola kommer. Personlig synes jeg det er vanskeligere å få inn treningsøkter (selv om man kan trene ute, vet det ikke helt gir mening) og det er også flere fristelser rundt omkring. Iskrem for eksempel! Det passer uendelig dårlig med sukkerstopp, haha! Samtidig vet jeg jo at jeg har dette sukkerstoppet fordi jeg jobber mot et konkret mål, og da blir det jo mye lettere å forholde seg til. Legetimen 13.juni nærmer seg jo med stormskritt, så nå gjelder det å holde fokuset oppe. Slik sett er det kanskje greit det er mye jobb på planen på sommeren, på Nordby går vi jo inn i den morsomme høysesongen. Seriøst, det er noe helt eget å jobbe i butikk når senteret bare koker! Jeg digger det!

    Idag vet jeg enda ikke helt om jeg må ta meg en tur på jobb så jeg skal ut med Gaia og nyte sola så mye som mulig. Det håper jeg virkelig dere gjør også nå som den endelig er her. Ha en magisk dag dere, vi blogges senere.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

     

  • 8
    May 2018
    7:57 pm

    Jeg får det ikke helt til…

     

    De siste dagene har vært litt rare for meg. For mens jeg føler meg full av motivasjon og klar for nye mål, så føler jeg meg også litt mislykket. Jeg føler ikke helt alt jeg får til alt jeg ønsker å få til, og det er en kjip følelse. Jeg har alltid følt at jeg tidligere har fått til det aller meste, alltid vært på farten, alltid vært på topp med full oversikt over alt som må gjøres. Nå føles det mer som om jeg prioritere en ting så rekker jeg ikke andre ting (som jeg tidligere ville rukket). Jeg får det rett og slett ikke helt til om dagen, og det plager meg mer enn jeg egentlig ønsker å innrømme. Hvor ble det av Wonderwoman som tok alle utfordringer på strak arm og rakk det meste?

    Jeg prøver å ta hensyn til at livssituasjonen min er endret. At livet mitt er ganske annerledes enn for noen år siden. At jeg fokuserer mer på karriere og at jeg kanskje ikke har helt de samme prioriteringene som før. Jeg prøver å fokusere på at det er greit. At ikke alt kan være første prioritet, og at det faktisk sjeldent er krise om man ikke rekker alt. At jeg ikke må være på sosiale medier til enhver tid, eller blogge hver dag. At jeg faktisk kan sette meg ned med en bok på kvelden, uten dårlig samvittighet, selv om det er 1000 ting som egentlig skal gjøres. Prøver å trøste meg med at vennene mine sikkert er like opptatt som meg, og at de også kan ta kontakt på samme måte som meg. Noen som kjenner igjen disse tankene?

    Puh, det var dagens frustasjoninnlegg antar jeg. Jeg tror nok at det vil gå seg til etterhvert, det er bare at det tar litt lengre tid enn jeg hadde både trodd og håpet. Samtidig vet jeg jo at jeg bare må fortsette. Gjøre så godt jeg kan, og vurdere hvordan jeg kan få hverdagen min til å gå opp i opp. Kanskje jeg bare må innse at jeg blir eldre og at prioriteringene blir annerledes? Noen som har noen gode råd? Jeg vet jo sånn objektivt sett at jeg faktisk får gjort en god del og at noen av følelsene mine antagelig ikke er så veldig reelle. At jeg må godta at selv om jeg ikke får gjort alt så gjør ikke det meg mislykket, bare menneskelig. Så er jeg kanskje ikke like effektiv som tidligere, men da får jeg bare bli flinkere til å prioritere det som faktisk er viktig i lengden. Som dere kanskje merker så prøver jeg hardt å være positiv her nå, haha! Mye fordi jeg tror man kommer så mye lengre med positiv tankegang og ved å være løsnings orientert. Noen ganger må man bare ta tak i de følelsene, innse at det er helt greit å føle slik, men at de følelsene kanskje ikke alltid stemmer. Kanskje dette er et tips til noen andre der ute også? Eller kanskje dere har noen tips til meg?

    Uansett sitter jeg nå her med følelsen av å ikke få det til, og jeg har to valg. Enten prøve enda hardere å få alt til å gå rundt (med kun 24 timer i døgnet) eller innse at prioriteringene mine er annerledes og at man ikke alltid rekker alt. Det betyr ikke at man er mislykket, bare at livet endrer seg antar jeg. På en måte er vel det bra antar jeg, selv om det overhode ikke føles slik akkurat nå. Tusen takk for at du leste alle de rotete tankene mine!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 6
    May 2018
    5:50 am

    Jeg har fått legetime

     

    Denne uka kom brevet jeg har ventet på siden jeg var ferdig med kurset på Moss sykehus i mars. I juni skal prosessen fortsette, da er jeg innkalt til legetime for å bli henvist videre for en operasjon, eller eventuelt et annet alternativ jeg velger. En operasjon jeg enda ikke føler meg helt sikker på. En operasjon jeg egentlig håper jeg ikke trenger, men som jeg samtidig vet kan være viktig for helsen min. Innen den tid skal jeg ha gått ned 5% av startvekten min og helst ha en tanke om hvilken vei jeg vil gå videre. De 5% er vel egentlig det minste problemet om jeg skal være ærlig, der er jeg allerede i mål. Det er vanskeligere å ta en avgjørelse rundt en operasjon. Både fordi jeg er usikker for min egen del, men også fordi jeg tenker mye på dette med at jeg ønsker å være et forbilde. Man kan si hva man vil, og jeg vet helt objektivt at tankene mine ikke stemmer, men det føles litt som juks. Selv om jeg vet ikke stemmer, det er mye jobb, og en operasjon er bare et ekstra verktøy. Det føles fremdeles litt som juks for meg.

    Antrekket er fra Zizzi Nordby // Sko fra Fila, kjøpt på Eurosko

    Heldigvis har jeg en god måned på å tenke meg om, men det betyr også at en eventuell operasjon ikke vil bli før på høsten. Det tenker jeg er helt innafor. Da har jeg god tid på å innarbeide gode vaner og gå ned enda mer i vekt. God tid til å jobbe med hodet, prøve å få tankene på plass, og eventuelt snakke med andre som har vært igjennom det samme. Heldigvis kan man også ombestemme seg, men de blir nok litt grinete om man gjør det dagen før, haha! Akkurat nå virker det bare surrealistisk. Gjør jeg virkelig det her? Skal jeg virkelig gå gjennom en operasjon jeg aldri trodde jeg skulle ta? Det føles fremdeles som et nederlag, selv om jeg vet det ikke er et nederlag å be om hjelp. Jeg vet også at jeg ikke kan ta helsemessige avgjørelser basert på hva andre måtte tenke og mene om meg, men etter så mange år som blogger blir man kanskje litt miljøskadet.

    Akkurat nå orker jeg egentlig ikke å tenke mer på det. Akkurat nå vil jeg kun fokusere på svømmingen og det å forbedre teknikken min. Jeg vil fokusere på Sukkerstoppet og det å få det sunne kostholdet inn i hverdagen min. Jeg vil fokuserer på at jeg føler meg så mye bedre, har mer energi og at jeg føler jeg faktisk får gjort noe om dagen. Jeg vil fokusere på at vi endelig går varmere tider i møte, morsomme dager på jobb og lekre antrekk, som det på bildene i dette innlegget. Et lang leopardskjørt blir kanskje mye for mange, men jeg følte meg faktisk ganske kul. Legetimen er der uansett, og jeg kan ikke legge bort alle tankene, men det må heldigvis ikke være hovedtanken hele tiden. Så får jeg bare ta det litt som det kommer, jeg kan jo ikke planlegge alt til enhver tid uansett. Takk for at du leste, ha en herlig søndag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 3
    May 2018
    4:48 am

    Damned if you do…

    -sponset antrekk-

    … damned if you don`t… Jeg har nå vært blogger i snart 10 år, og er det en ting jeg har lært så er det at man aldri kan gjøre alle fornøyde. Det vil ALLTID være noen som ikke liker det man gjør, som oppfatter ting feil, eller folk som bare ikke liker det. Det gjelder selvsagt ikke bare oss bloggere, men det synes kanskje mye bedre når man er der ute i offentligheten og det blir skrevet om/til deg. Det er lenge siden jeg innså at jeg må gjøre det som føles riktig for meg, og ikke høre på hva alle andre sier. Konstruktiv kritikk er selvsagt vel og bra, og noen ganger endrer man også mening. Et godt eksempel er dette med bilder. Jeg får av og til kritikk for at jeg kun deler bilder av meg selv i flatterende vinkler. At jeg så mye større i virkeligheten. Dermed lurer jeg leserne mine, ifølge noen.

    Skulle jeg derimot legge ut et bilde hvor magen synes mer, eller hvor vinkelen ikke er helt heldig, så får jeg garantert høre det også. Slik tilfellet var på gårsdagens bilde på instagram. Da fikk jeg høre at det var lite flatterende og at magen kom i fokus. Nå har det seg imidlertid slik at jeg har litt mage, og i noen antrekk kommer den bedre frem enn andre. Sånn er det bare rett og slett. Personlig ser jeg ikke problemet for jeg følte meg veldig fin i gårsdagens antrekk. Jeg synes utstrålingen min veier opp for det meste, og forhåpentligvis er det den utstrålingen som gjør at folk liker meg, ikke magen min. Det er selvsagt helt i orden at folk har ulike meninger om bildene jeg legger ut, og alle kan ikke like alt. Så dette er ikke ment som et “stakkars meg” innlegg, men mer for å vise dere hvordan det faktisk er å være blogger av og til.

    Jeg er blitt utrolig god på vinkler de siste årene, og personlig ser jeg ikke problemet med å ta bilder i vinkler jeg vet er flatterende. Jeg prøver ikke å gjøre meg til noen jeg ikke er av den grunn, men hvorfor ikke ta bilder i flatterende vinkler? Hvorfor skal jeg ikke ta bilder hvor JEG faktisk føler meg fin? Samtidig har jeg jo ikke noe problem med å vise meg usminket og i joggebuksa, så jeg føler ikke akkurat at jeg setter opp et konstruert bilde av meg selv hvor folk får helt sjokk om de ser meg uten sminke for eksempel? Jeg har heller ikke problemer med å legge ut bilder hvor magen er litt mer i fokus og dobbelthaken kommer litt frem. Fordi alle bildene er faktisk meg, uansett om det er tatt i den vinkelen eller den vinklene. Det viktigste for meg er at jeg føler meg fin på bildene. Kanskje vanskelig å svelge for mange, men jeg vet faktisk at jeg har litt mage. Selv om jeg ofte prøver å ta bilder hvor den ikke er så fremtredende så har jeg heller ikke noe problem med det motsatte. Den magen er, akkurat nå, en del av meg, og jeg ser ikke poenget med å gjemme den bort hele tiden på bilder. Den synes jo faktisk i virkeligheten også.

    En litt mer flatterende vinkel i samme antrekk.

    Det bare er så fryktelig ironisk at man skal få kritikk for å ta bilder i flatterende vinkler, men om man legger ut et bilde som ikke er så flatterende så ropes det ut da også. Er det ikke nettopp denne balansen i bilder som er så viktig? For jeg er virkelig god på dette med mine vinkler og hva som er mest flatterende. Når man tar over 1000 bilder av seg selv i uka så er det kanskje ikke så rart? Jeg tror de aller fleste liker å føle seg bra på bilder og prøver å se best mulig ut, uansett om man har en blogg eller ikke. Jeg ser ikke poenget med å ta bilder i uflatterende vinkler bare fordi. Samtidig er det heller ikke krise om alle bilder ikke er like flatterende og om visse ting synes bedre på visse bilder. Det gir bare en litt bedre balanse. Både for meg selv, men også for dere som faktisk leser denne bloggen og følger meg i sosiale medier. Dere får se flere (bilde)sider av meg, og alle sidene er faktisk meg, selv om jeg ikke ser lik ut på alle bildene. Alle kan ikke like alle bilder, og det er helt i orden, det viktigste for meg er at jeg føler meg fin. Samtidig svir det selvsagt litt å få høre negative ting om kroppen min, det tror jeg nok det gjør for oss alle.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 29
    Apr 2018
    6:49 am

    Noen tanker om slankeoperasjon

     

    God morgen alle sammen. Jeg sitter her med kaffekoppen min før jeg skal på jobb idag. Formen er endelig brukbar igjen, og jeg kjenner jeg gleder meg til å være i bevegelse igjen. Det er så utrolig typisk å bli syk når man endelig føler man har kommet igang igjen, men trikset er bare å kjøre på videre som om ingenting har hendt så fort man er frisk igjen tenker jeg. Så det er faktisk min plan! Følelsen jeg sitter med i kroppen nå etter en uke på sofaen er ikke akkurat bra, men samtidig setter jeg pris på den også. Den viser at jeg faktisk liker det jeg driver med om dagen med tanke på trening og kosthold. Etter en så lang dårlig periode som jeg har hatt så trengs den følelsen.

    Uansett, det jeg egentlig ville skrive om idag er noen tanker rundt slankeoperasjon. Som dere vet er det dette jeg har krysset av for, og det er 8 ukers ventetid for å få svar fra lege. Så jeg har fremdeles noen uker igjen. Inntil videre gjør jeg så godt jeg kan på egenhånd. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg om det er dette jeg går for. Nå om dagen samler jeg erfaringer fra mennesker rundt meg, jeg er med i noen grupper på facebook hvor mange deler sin erfaring, og jeg vil snakke med både lege og kirurg før jeg i det hele tatt tar en avgjørelse. Det sitter fremdeles litt langt inne å ta en operasjon. Gamle følelser som skam og håpløshet kommer til overflaten nå og da, og man må jo selvsagt også vurderer risikoene ved det. Samtidig ser man at de fleste som tar operasjonen ville gjort det samme igjen, til tross for de plagene de får. For det er så mye bedre enn alternativet.

    Jeg meldte meg som sagt inn på et par grupper på facebook hvor folk deler erfaringene sine. Jeg tenkte det var greit å høre fra andre i samme situasjon og se litt hvilke spørsmål mange sitter med. Etter å ha vært på disse gruppene noen uker så kjenner jeg at meningen min rundt det at slankeoperasjon burde være siste utvei er enda sterkere. At det er viktig at man må igjennom noen kurs og snakke med fagpersoner FØR man får “lov” å ta en slik operasjon. At man burde innføre lære om ernæring i skolen og begynne utdanning av mennesker fra tidlig alder er vel kanskje det beste tiltaket vi kan gjøre for å bekjempe fedme i fremtiden. Jeg vil ikke gå inn i detaljer på ting jeg har lest, men jeg blir overrasket over de type spørsmålene som blir stilt. Hvor stressa folk blir over helt normale ting som man strengt tatt burde vite dersom man virkelig har prøvd å slanke seg og gå ned i vekt tidligere. Nå snakker jeg faktisk ikke om kunnskaper jeg har fordi jeg er Personlig Trener, men mer normale ting som at grovt brød er sunnere enn loff (dette er kun et random eksempel).

    I mange av tilfellene ser jeg at media faktisk har skylden, for det er faen i meg ikke rart man blir forvirret til tider. Det kan jeg faktisk bli selv når jeg leser ting, men jeg prøver å ta meg i det, og faktisk undersøke saken. Vi lever tross alt i en verden hvor noen karakteriserer banan som godteri og dermed usunt… Forstå det den som kan. Når jeg skriver dette mener jeg overhode ikke å henge ut personer i disse gruppene eller fremstille meg selv som jævlig smart. Jeg synes forøvrig det er bra at man har slike forum hvor man faktisk kan spørre! At man faktisk søker kunnskap og kan få hjelp av andre i en sårbar situasjon. For meg sier det bare litt om at vi kanskje må prioritere og jobbe enda hardere med å opplyse mennesker FØR det går så langt at man vurderer en operasjon. Luke ut dårlig informasjon fra mediene og fremme kritisk tenkning. Sørge for at man faktisk må gjennom en prosess dersom man vurderer operasjon så man faktisk vet hva man begir seg ut på.

    Jeg forstår at folk blir desperate og ønsker å ta saken i egne hender fremfor å vente på helsevesenet, men personlig kjenner jeg at jeg er glad jeg har gått igjennom denne lange prosessen. Om jeg endelig ender med operasjon har det tatt over et år fra jeg startet, og det tror jeg er en god ting. Man får vært på kurs med andre, snakket med fagfolk, får hjelp til kosthold og trening, den erfaringen tror jeg virkelig er gull verdt. Jeg klarer ikke å forstå at noen tørr å operere seg i utlandet, jeg vet nesten ikke om jeg tørr i Norge engang! Det er bare meg og min personlige mening selvsagt, alle må gjøre det som føles riktig for sin egen del. Dersom jeg velger operasjon så vil jeg være 100% forberedt på det jeg skal igjennom, 100% innstilt på å gjøre jobben som kreves. For jeg har virkelig fått en større forståelse for hvilken jobb det faktisk er. Det er ikke en operasjon som løser alt, det gir deg bare et ekstra verktøy for å faktisk få det til. Det forsto jeg nok ikke tidligere da jeg var så imot slankeoperasjon. Samtidig står jeg for det jeg sa for noen år siden, at en slankeoperasjon burde være siste utvei. Min mening er at man burde ha prøvd det meste annet først, rett og slett fordi den erfaringen er så utrolig viktig. Det er den forsåvidt uansett om man tar operasjon eller ikke, og først og fremst så må man jobbe med hodet. Om man ikke gjør det så tror jeg sjansene for å lykkes med en operasjon ikke er like store. Det finnes selvsagt unntak, men dette er som sagt bare mine tanker.

    Dette ble kanskje et rotete innlegg, og jeg kunne garantert skrevet MYE mer, men da tror jeg vi bare blir sittende her. Nå skal jeg bruke tiden fremover på å fokusere på trening og kosthold, og nyte livet. Søke mer informasjon, snakke med mennesker og ta den avgjørelsen som er riktig og viktig for meg. For hva andre måtte mene om valget mitt er ikke interessant, det er faktisk bare jeg som skal leve i denne kroppen. Tusen takk for at du leste!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage