• 19
    Feb 2018
    7:33 pm

    En ny hverdag

    -Annonselinker for Ellos.no-

    DA var bursdagsuken min over, og jeg skal prøve å innstille meg på en ny hverdag som ansvarsfull voksen som prøver å krysse av punktene for livets handleliste. Nå er jeg jo 30 år, og da må man brått bli mer seriøs ikke sant? Seriøst, jeg bare kødder, føler meg ikke stort annerledes som 30 åring enn som 29 åring for å være helt ærlig. Samtidig føler jeg forventningene til en i 30 års boksen er mye større enn en som krysser av i 20 års boksen, haha! Nei, jeg velger å tro at alder kun er et tall, og dessuten? Se på meg da, synes helt ærlig ikke jeg ser ut som om jeg er “så gammel” heller. Jeg kjenner jo også så mange KULE folk i tredveårene selv så forstår egentlig ikke hva jeg er nervøs for.

    (annonselinker) Antrekk: Rosa kåpe // Deilig, rosa genser // Jeans Nille // Veske // Rosa og hvite sneakers

    Så egentlig bare overdramatiserer jeg det hele tror jeg, men som nevnt tidligere så har man jo en ide om hvor man ønsker å være i livet når man treffer slike milepæler. Noen ganger er kanskje stedet man havner både bedre og mer riktig, og helt oppriktig så er det også slik det føles for meg. Selv om jeg for eksempel hadde sett for meg barn på denne tiden så er jeg faktisk veldig glad jeg ikke har det. Fordi jeg har fått muligheten til å være meg, og bare meg. Jeg har fått muligheten til å leve livet samme med Mats, og gjøre meg ferdig med en rekke ting. Jeg tror personlig ikke at det er om å gjøre å få barn så fort som mulig, og tror absolutt et liv uten barn kan ha like stor verdi som et liv med barn. Jeg ønsker meg absolutt barn selv, men det har ikke føltes riktig for nå den siste tiden. Med det så mener jeg selvsagt ikke å snakke ned om de som får barn tidlig, alle må finne sin egen vei. For MEG føles det imidlertid riktig. Puh, det ble en lang avhandling om et eksempel her, jeg vil bare ikke at noen skal misforstå.

    Livet går videre og det fort også. Man kan bare være bevist på hva som er viktig for en og hva slags liv man ønsker å lese. Vi har alle ansvaret for vårt eget liv, og ingen vil gjøre endringene for oss. De avgjørelsene må vi rett og slett ta selv. Det er ikke dermed sagt at det er lett, men alternativet er jo å lene seg tilbake og ikke gjøre noe. Personlig kan jeg si at det ikke er noe for meg. Noen ganger er det vondt å gjøre endringene man ønsker, men jeg tror det alltid er verdt det til syvende og sist, tror ikke dere?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 14
    Feb 2018
    6:58 pm

    The Dirty Thirty

     

    OOOOOG der ble man altså 30 år, eller tjueti som jeg liker å kalle det. Da kan jeg lure meg selv til å tro at jeg fremdeles er i 20 årene, for brått hørtes 30 så forferdelig gammelt ut… Altså, jeg sier ikke at de som er 30 år er gamle, det bare føles som om jeg burde være et helt annet sted. Helst med 2,5 barn, stakitt gjerdet og stasjonsvogn, haha! Jada, jeg vet dette bare er dumme tanker og at det strengt tatt ikke er noe forskjell fra igår til idag, men det FØLES som en stor forskjell. Nå må jeg slå meg til ro og bli seriøs liksom, men vi vet alle at det aldri kommer til å skje, haha!

    Jeg hadde nok forestilt meg å være et helt annet sted når jeg først ble 30 år, såpass må jeg jo innrømme. Samtidig er jeg ganske så fornøyd med hvor jeg har havnet, selv om 2,5 barn og stasjonsvogna enda er litt langt unna. Det er jo så mye annet spennende som har skjedd, og selv om jeg ikke føler jeg er helt der jeg skal være i livet så er jeg på vei ditt. Jeg har en plan, jeg har et mål, og jeg har en vei å gå. Jeg velger å tro at selv om jeg ikke er der jeg trodde jeg skulle være så er det fordi jeg har noe enda bedre i vente lengre fremme. Dessuten, når alt kommer til alt, kan jeg egentlig klage? Jeg har utrettet og opplevd så mye mer enn jeg trodde, og fått sjanser jeg ikke engang hadde tenkt over, og veien har såvidt begynt.

    En ting er sikkert, jeg blir bare mer og mer fantastisk for hver år som går, haha! Neivel så er jeg kanskje ikke der jeg trodde jeg ville være da jeg var ung og dum, men who cares? Jeg tror livet tar oss den veien vi er ment til å gå til syvende og sist, og noen ganger må man kanskje bare go with the flow. Det blir fest og fanterier til helgen, mens dagen idag skal nytes med mann og hund. Håper dere har hatt en fin Valentines Day, og om du ikke har noen å feire med? Vel da kan du jo bare feire Drage Dagen istedet (altså min bursdag, haha!).

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Feb 2018
    7:07 am

    Last day as 29

     

    Igår gikk jeg inn i min bursdagsuke, og imorgen fyller jeg faktisk 30 år! Det er ganske uvirkelig enda for å være ærlig, og jeg føler meg egentlig ikke klar for det. Alder er bare et nummer, så brått er det ikke det allikevel om dere skjønner? Er jeg klar, er jeg der jeg vil være, hva vil jeg endre? Uæh, altfor mange og alvorlige tanker nå  i forhold til tidligere bursdager må jeg innrømme. Samtidig, jeg kommer vel meg igjennom dette også som med det meste annet. Nå er det bare nedtelling til helg hvor jeg skal feire med familie og venner, for en gangs skyld gleder jeg meg skikkelig til å feste til langt på natt. Det skjer jo ca 2 ganger i året eller noe, og hva er vel en bedre anledning enn at man fyller 30 år?

    Hele antrekket er fra Zizzi Nordby.

    Ellers føler jeg meg litt off om dagen med tanke på sosiale medier. Jeg er liksom ikke helt med slik jeg var tidligere, og vil helst bare sove egentlig. Igår ble jeg sittende og tenke over om jeg kanskje var ferdig med bloggingen, om jeg var klar for å legge det hele på hylla. Bare være Helene, og ikke bloggeren og influenceren Helene Drage. Heldigvis kom jeg frem til at det ikke er tilfelle, og at jeg antagelig bare har litt lite energi fordi jeg ikke har tatt jern tablettene mine i det siste, haha! Merker det så godt på kroppen når jeg glemmer å ta de. Jeg merker jo allerede nå mens jeg skriver at jeg ikke vet helt hvor jeg vil med dette innlegget, bortsett fra å få dere til å se de nye, røde buksene mine, haha! Jeg har egentlig aldri vært så glad i rødt, men nå har jeg faktisk kjøpt meg både rød skinnjakke, og røde bukser. En kul måte å oppdatere garderoben på og synes litt ekstra.

    Man trenger heldigvis ikke å kle seg i kjedelige klær bare fordi man har litt ekstra, og om jeg skal si det selv så synes jeg at jeg er blitt utrolig mye flinkere til å kle meg. Jeg tørr mer og jeg innser mer og mer at det er jeg som må bære antrekkene. Ikke antrekkene som må bære meg. Det er utrolig hva selvtillit og et stort smil kan gjøre med kroppsholdningen, og dette antrekket må jeg si jeg følte meg såpass bra i at det fikk lov til å få permanent plass i skapet. Nå merker jeg imidlertid at dette innlegget spriker i alle retninger så jeg tror jeg avslutter der. Ny podcast episode får dere ikveld, og imorgen dere kommer det til og med en liten ekstra episode med Dragehubby om alt går etter planen. Ha en magisk tirsdag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 12
    Feb 2018
    6:54 pm

    Startkurs 3

     

    Hei kjære lesere. Klare for en ny uke? For meg går dagene litt i surr når jeg jobber helg så jeg måtte faktisk sjekke kalenderen for å finne ut hvilken dag det var, haha! Det blir litt lange dager når jeg jobber helg og den nye uken begynner allerede 08.00 på mandags morgen. Puh, man får ikke helt den mandagsfølelsen som mange andre kanskje får, istedet blir det sykt lange uker på meg. Med andre ord er det mer enn nok å gjøre som vanlig, noe jeg egentlig setter pris på. Samtidig har det vært mange tanker  i hodet siden startkurs 3 som dere kanskje har fått med dere i andre sosiale medier?

    Startkurs 3 handler nemlig om kosthold og ernæring. På forhånd hadde jeg ikke forventet å lære noe nytt og revolusjonerende, men det er jo alltid greit med en oppdatering. Vi fikk en ernæringsfysiolog på besøk som gikk gjennom Helsedirektoratets kostholdsråd, forskjellen på fett, anbefalingene for max sukkerinntak og lignende. Som forventet ikke noe revolusjonerende, men det ble en liten åpenbaring på meg om man kan kalle det det. For mat og kosthold er noe av det jeg synes er mest vanskelig. Ikke fordi jeg ikke har kunnskapen om det, men kanskje heller fordi jeg vet og har lest for mye. For Helsedirektoratets råd er egentlig veldig enkle og klarer man å følge de så tror jeg at man så absolutt kan få en bedre livsstil. Poenget er vel at mange synes de er for enkle, så vi må gjøre det mer komplisert. Jeg tror også mange gjør seg selv litt mer spesielle, og tror de må ha spesial kost eller spesialdiett for å lykkes når det kanskje ikke er tilfelle. Noen må selvsagt det pga sykdommer og allergier, men jeg tror ikke det gjelder så mange som jeg av og til får inntrykk av.

    Jeg tror så absolutt jeg gjør det litt mer komplisert enn det trenger å være i hodet mitt til tider. Samtidig som jeg vet hva som faktisk funker for meg så får man jo også alle disse inntrykkene fra folk rundt en og ikke minst media med alle disse trend diettene. Folk virker å ha veldig mye imot Helsedirektoratets råd, mange mener de ikke funker og at vi bare blir feitere. Nå skal vi også huske at det faktisk er ytterst få som følger disse rådene, så hvordan kan vi vite at det ikke funker? Nå mener jeg ikke at vi ikke skal være kritiske, det tror jeg er viktig uansett. Samtidig, om vi tar en titt på rådene, er de ikke egentlig veldig greie? Spis grønnsaker, bruk vann som tørstedrikk, vær i aktivitet 30 minutter om dagen, velg magre meieriprodukter og 5 porsjoner med frukt og grønt per dag. Må det egentlig gjøres mer komplisert?

    Jeg tror egentlig ikke det, men det gjøres mer komplisert uansett. Personlig tror jeg lister over ting man må unngå og såkalt Ja/Nei mat er en utrolig negativ ting i lengden. Vi har nok alle mer godt av å lære oss begrensninger og beregne mengder, satt på spissen må vi lære å ta et kakestykke istedet for to. For min del ligger som sagt mye av mine utfordringer med kosthold i det psykiske, ved at jeg bruker mat som et middel for å slippe å takle følelsene mine. Jeg spiser de vekk rett og slett, og det går jo ikke på kunnskapen jeg har. Allikevel fikk jeg en liten aha opplevelse om at jeg kanskje gjør det litt mer komplisert enn det trenger å være. Noen har selvsagt gode grunner for å unngå visse matvarer og det er helt i orden. Sånt skal man selvsagt ta hensyn til, men jeg tror mange hadde hatt godt av å bare teste ut Helsedirektoratet sine råd før man kanskje gjør mer drastiske ting.

    Uansett tror jeg det er veldig viktig at vi husker at det er mange veier til Rom og at det faktisk ikke finnes en mirakeldiett som fungerer for oss alle. Jeg føler alltid jeg ser tendenser til dette når kosthold diskuteres. Folk som roper høyt om at “DETTE ER DET BESTE OG OM DU IKKE PRØVER DET/PRØVER DET MOTSATTE ER DU DUM”. Jeg synes det er en uting, og man skal passe på å fremstille noe som det ultimate og det eneste som funker, særlig når det gjelder kosthold. Man må gjerne dele sine erfaringer, men har i bakhodet at det som fungerer for deg kanskje ikke fungerer for alle. Dessuten, at noe fungerer betyr ikke nødvendigvis at det er sunt, just saying. Du kan gå ned i vekt på 3 snickers om dagen også så lenge du ligger i underskudd, men det anbefales ikke.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 11
    Feb 2018
    9:21 pm

    Mitt løfte til deg som leser denne bloggen

    -Annonselenker for Ellos.no-

    De siste dagene har det vært litt stille på bloggen. Jeg har mye å tenke på, for å ikke snakke om at det var jobbehelg. Saken er at jeg har angret litt på at jeg delte veien min videre med start kurs og alt. Kanskje det hadde vært bedre å holde det for meg selv? Ikke fordi jeg har fått mange stygge tilbakemeldinger og kommentarer, overhode ikke. Jeg har vel aldri fått så mye positivt feedback i hele mitt liv, og det setter jeg umåtelig stor pris på. Virkelig. Jeg har imidlertid kjent litt på den følelsen av anger fordi jeg føler meg beveger meg på tynn is. At jeg må tenke meg om både 3 og 4 ganger før jeg sier noe. Som da jeg skrev at jeg synes mat og kosthold er vanskelig, og det brått ble til en debatt om kunnskapene mine i forhold til kosthold. Det var selvsagt ikke poenget, poenget var vel heller at jeg synes det er vanskelig i forhold til det psykiske rundt det hele og mine negative tankemønstre. Hva som er sunt og hva som er usunt har vel strengt tatt ikke vært problemet slik noen trodde.

    (annonselenker) Antrekk: Rosa bluse // Bukse // Rosa kåpe // Rosa sneakers 

    Jeg merker også at jeg er fryktelig hårsår om dagen, og at jeg ikke takler verken kritikk, råd eller velmenende kommentarer. Enda jeg vet de fleste bare mener det godt så tolker jeg ting i verste mening, og har nok svart litt deretter. Det synes jeg er veldig kjedelig for å være ærlig, og jeg prøver selvsagt å skjerpe meg. Så om dere har stusset på noen kommentarer i det siste så beklager jeg det. De siste dagene har jeg seriøst vurdert å ikke dele mer, la det være min greie og bare surfe gjennom det alene. Men det kommer ikke til å skje…

    Fordi jeg har virkelig troa på at jeg gjør noe riktig og viktig for andre ved å dele min reise, ved å dele mine tanker og være ærlig med dere. Selv om jeg kanskje synes det er tungt i perioder så vet jeg også at dette er den jeg er. Dette er det jeg står for, og dette er det jeg mener er riktig, og som faktisk gir meg noe verdifullt tilbake. Mitt løfte til deg som leser denne bloggen er at du alltid kan være sikker på at det jeg skriver er ekte. At det jeg skriver er ærlig, og at jeg ikke ønsker å pynte på sannheten. For jeg tror at nøkkelen til et bedre samfunn er mer åpenhet, mer respekt for hverandre og at man føler man ikke er alene. Jeg håper og tror at jeg gir mye av det til andre, men jeg får også uendelig mye tilbake fra dere. Det er viktig for meg også.

    Så jeg har med andre ord bestemt meg for å fortsette å dele med dere. Fortsette den veien jeg bestemte meg for å ta helt tilbake i 2011 da jeg begynte å gå ned i vekt. Vise dere som følger meg en ekte og ærlig hverdag med perioder hvor ting går opp og ned, men hvor man aldri gir seg. Hvor man alltid reiser seg og går videre, men samtidig viser at det er i orden å være lei og sårbar. At man er like mye verdt som menneske som om ikke alt er enhjørninger, drager og regnbuer, og det tror jeg at jeg får til. Alle liker nok ikke det jeg driver med, og det er helt i orden, men for mange er det jeg gjør nøkkelen for å gjøre en positiv endring. Samtidig gir dere meg så utrolig mye tilbake, og så lenge jeg føler det så kommer jeg til å fortsette. Det er mitt løfte til deg som leser denne bloggen.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 9
    Feb 2018
    10:54 pm

    “Men er du egentlig lykkelig?”

    “Everyone you meet always asks if you have a career, are married or own a house as if life was some kind of grocery list.
    But no one ever asks you if you are happy”

    Dette sitatet leste jeg på Facebook for en stund tilbake, og jeg har faktisk tenkt en god del på det. For det ligger faktisk noe i det. Vi får ofte spørsmål om hvordan det går, og de aller fleste tenker da på ting som karriere, kjæreste, barn og materielle gode. Det blir som en liste som skal sjekkes av, punkt etter punkt, og klarer man å fullføre listen, da har man rundet spillet. Eller noe. Ikke vet jeg, jeg er foreløpig langt unna å ha fullført den listen, haha! Men er egentlig alle disse tingene verdt noe om man ikke er lykkelig? Min erfaring tilsier ihvertfall at det ikke er de menneskene som utad virker som mest vellykket som er de lykkeligste. (Sier ikke at alle vellykkede mennesker ikke er lykkelige, men det er ikke nødvendigvis alltid en sammenheng). Jeg tror man har lett for å tro at man blir lykkelig dersom man har fint hus, fin bil, kone/mann, barn, god jobb og alt det der, men er det egentlig det som er viktig når alt kommer til alt? Det blir litt som når man tror at bare man går ned de 10-15 kiloene så vil man bli selvsikker og like seg selv, for så å oppdage at et dårlig selvbilde ikke kureres ved slanking.

    Samtidig har vi også svært vanskelig for å tro at mennesker som lever utenfor samfunnets normer faktisk er lykkelige og trives med livene de lever. Vi har vanskelig for å tro at en overvektig person faktisk er fornøyd med seg selv, at noen som bare leier ikke ønsker å kjøpe hus, at en som er singel trives alene eller at et par ikke ønsker seg barn. For det passer ikke inn i denne mentale listen som man hele tiden jobber mot.Vi spør egentlig aldri om hvordan noen egentlig har det, og om noen skulle si at “jeg har det ikke bra”, vet vi egentlig hvordan vi skal respondere? Jeg synes ihvertfall det kan være vanskelig for man vet ikke hvor man skal starte rett og slett. Hvor mye kan man si, hvor mye burde man si, hva burde man råde folk til? Det er vel derfor man ikke stiller spørsmålet oftere vil jeg tro. For det er ubehagelig å være sårbar. Det tror jeg vi alle har fått merke på kroppen, og derfor er det nok lettere å spørre om denne “handlelisten” med hus, barn, økonomi, fremfor det som egentlig kanskje betyr mest. Om vi er lykkelige. For når alt kommer til alt, er det ikke det som teller? Hva hjelper vel en fin bil om motoren ikke fungerer tenker nå ihvertfall jeg.

    Jeg tror ihvertfall vi alle har godt av å snakke litt mer om følelser og det som faktisk skjer rundt oss, enn kun de materielle tingene. Nå er det selvsagt ikke slik at alle bare er opptatt av det materielle, men jeg tenker litt slik selv. Hvor ofte snakker jeg med de rundt meg som jeg bryr meg om om hvordan de egentlig har det? Kanskje ikke så ofte som jeg burde? Det er ihvertfall noe å tenke på synes jeg.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 3
    Feb 2018
    6:50 am

    Shoot i Oslo på planen

    -Sponset bralette fra Ellos.no-

    God morgen dere! Det ble ingen rolig og avslappende lørdagsmorgen her nei. Det var bare å komme seg opp og pakke for å stikke avgårde til photoshoot i Oslo. Nøyaktig hva/hvem/hvor etc skal jeg fortelle dere om litt senere, men det dukker nok opp noen små drypp her og der på snapchat/instagram iløpet av dagen. Btw, flere enn meg som hater den nye snapchat oppdateringen? Den er så kronglete og jeg får ikke fulgt med på favorittene mine like enkelt som før. Uansett, shooten er ikke akkurat hemmelig, men jeg føler meg veldig spent, nervøs og usikker for å være helt ærlig. Samtidig synes jeg det passer perfekt inn med en slik type shoot nå, så får vi se om dere er enige med meg.

    Før Oslo må jeg en tur innom mamma for å hente litt saker og ting, så er det inn til Oslo for å fikse en av neglene mine hos Magdalena før jeg skal bli sminket og fikset opp. Herregud det er lenge siden jeg var med på noe sånt, men det blir helt sikkert gøy når jeg først kommer meg igang. Heldigvis har jeg Dragehubby med meg idag både for moralsk støtte og som støtte fotograf, haha. Jeg er så vant med at han tar bilder så det å bli fotografert av en helt ukjent fotograf som ikke kjenner “mine vinkler” synes jeg faktisk er ganske skummelt. Hvor annerledes vil jeg se ut liksom? Det skal være en fryktelig flink fotograf altså så jeg er sikkert i de beste hender, men ja, litt nervøs er jeg allikevel. Kanskje vi ender opp med noen nye tips og vinkler, kanskje det bare blir totalt mislykket, hvem vet? Haha, det blir garantert bra til sist, de vil vel også at jeg skal se bra ut tross alt. Jeg har bare litt senskader etter shooten min med Kamille Puls da jeg skulle være på forsiden, synes den dag idag at det ikke helt ligner på meg. Der ser man hvor mye hår, sminke og vinkler faktisk kan ha å si, og derfor er jeg nok litt ekstra nervøs idag.

    Gleder meg til å oppdatere dere litt mer, og forhåpentligvis går alt etter planen idag. En ting er å være fornøyd med seg selv, men man ønsker jo gjerne at den gode følelsen man har innvendig også skal gjenspeile seg på bildene ikke sant? Særlig med tanke på at jeg vet det finnes mennesker der ute som bare venter på noe de kan kritisere. Det er tøft til tider, men jeg prøver å overse det og fokusere på hva jeg synes istedet. Jeg kan umulig gjøre alle fornøyde, og det er heldigvis ikke målet mitt heller. Ønsker dere en super lørdag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 29
    Jan 2018
    6:12 pm

    Å løfte blikket…

    -Inneholder reklame for Ellos.no-

    God kveld dere. Egentlig skulle dette innlegget kommet ut til morgenen idag, men det gikk litt for fort for meg, og igår følte jeg for en aldri så liten time-out. Jeg må innrømme at ting og livet generelt føles mye lettere idag som jeg faktisk har lagt kortene på bordet. Jeg har vært så utrolig sliten og lei i det siste, men idag kjente jeg virkelig at energien kom tilbake igjen. Det har vært en knall dag på jobb, og jeg ser generelt mye lysere på ting. Kanskje dette har gnagd med på meg enn jeg faktisk trodde? Uansett, før jeg fortsetter så må jeg si TUSEN TAKK for all den positive feedbacken jeg har fått ikke bare det siste døgnet, men også den siste uken. Det har vært utelukkende positiv respons, og det er jo helt utrolig. Jeg må helt ærlig innrømme at det hadde jeg virkelig ikke trodd da jeg la det ut, og det var jo også noe av grunnen til at jeg var så forbanna nervøs.

    (annonselenker) Girl Boss tskjorte // Kåpe Helle (finnes også i sort og blå) // Hvite sneakers 

    Det er kommet noen tilbakemeldinger på at de ikke tror jeg har prøvd alt, men til det vil jeg bare påpeke at det ikke er alt dere ser her på bloggen. Jeg tror for eksempel ikke jeg har fortalt om den gangen jeg havnet på sykehuset etter å ha tatt ulovlige piller (anbefales IKKE), alle pulverdietter, de 2 andre gangene jeg har gått ned 30 kg osv. Jeg tar det ikke som kritikk altså, men jeg vet egentlig ikke hva mer jeg kunne prøvd som jeg ikke allerede har forsøkt ved flere anledninger. Særlig ikke når jeg hører hva andre mener er å prøve å gå ned i vekt… Skal jeg ta det i betraktning har jeg virkelig prøvd mer enn mange andre. Jeg vil også påpeke at selv om jeg sier at JEG føler meg mislykket, udugelig og ja, alle de vonde følelsene jeg sitter med, så mener jeg ikke det om andre av den grunn. Jeg mener så absolutt ikke at man er mislykket om man velger operasjon. Dette er følelser jeg sitter med og som jeg objektivt sett forstår er dumme, men følelser er nå følelser.

    Mange av spurt om jeg kommer til å dele mine erfaringer på den nye veien jeg nå går, og jeg tror jeg kommer til å gjøre det. Jeg vil gjerne gi folk litt mer innsikt, og siden mange vet alt jeg allerede har gått igjennom med vektnedgang så kanskje flere kan forstå at det ligger ganske mye bak. Nå er det imidlertid taushetsplikt på Start kurs gruppene så her må jeg være veldig forsiktig. Det synes jeg er en utrolig flott ting, og jeg vil ikke at noen på min gruppe skal føle at de ikke kan være ærlige pga meg. Så det blir isåfall veldig generell informasjon for å gi dere et lite bilde. Dere skal uansett få være med på veien videre, det er det ingen tvil om. Så fremover vil jeg samle disse innleggene i kategorien Veien til mestring. Så får jeg gå den veien skritt for skritt, og håpe at det kommer noe godt ut i enden, uansett hva valget nå ender opp med å bli.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 25
    Jan 2018
    6:29 pm

    Outside the box

    -Annonselenker fra X-life.no-

    God kveld dere. Jeg er så altfor trøtt idag, og jeg må virkelig begynne å komme meg i seng tidsnok om jeg skal få denne perfekte hverdagen min til å fungere. I gårsdagens episode av podcasten min delte jeg nemlig hvordan min perfekte dag ville se ut med tanke på trening og sunt kosthold, og vi kan vel trygt si at jeg ikke er helt der enda. Jeg har overhode ikke gitt opp altså, og jeg tror så absolutt det er realistisk å få til, det bare tar litt lengre tid noen ganger (selv om helst alt skal skje dagen før jeg bestemmer meg for det).

    Antrekk: Oversized genser // Metalic tights med høyt liv // Rosa sko

    Idag har jeg tenkt mye på dette med sunnhet, og personlig føler jeg det egentlig er et begrep folk slenger om seg uten å kanskje tenke over hva det innebærer… For om har en person som vektmessig er overvektig, men ellers ingen plager? Ingen sykdommer, ingen vondter og ingen skader. Alle blodprøver og tester viser normale og gode verdier. Personen er aktiv, har masse energi og en aktiv jobb, og kroppen er generelt ingen hindring i hverdagen.  Allikevel vil jo den personen bli ansett som usunn kun basert på hvordan kroppen ser ut med tanke på fettfordeling. Blir det egentlig riktig? (bruker ikke meg selv som eksempel her). Særlig om vi da sammenligner med en slank person som for eksempel røyker, drikker annenhver helg og spiser junk, men allikevel er slank uten altfor store anstrengelser. Utad vil den personen bli ansett som sunn kun basert på hvordan kroppen ser ut. For meg blir det regnestykket helt feil…

    Jeg får mye pryl fordi jeg sier jeg har en sunn livsstil (skal ikke skryte på meg for mye de siste månedene altså, men de to siste ukene kan jeg si jeg har hatt en sunn livsstil), og det har jeg i perioder. Jeg har selvsagt ikke gått opp i vekt av å spise salat, ingen er vel så dumme og tror det? Dette er vist utrolig vanskelig å forstå for folk, men jeg kan faktisk ha en sunn livsstil NÅ selv om jeg har overvekt. Den overvekten er tross alt bygget på over lengre tid, og dessverre kan man ikke bare knipse og bli kvitt den (I wish). Hvem skal isåfall bestemme hvilket vektnivå man må nå før man har en sunn livsstil? Om man veier 80 kg så har man en usunn livsstil, mens om du kommer ned til 75 kg (og fremdeles spiser og trener akkurat som før) da er du brått sunn? Hvor lenge må man eventuelt spise og være i aktivitet på en gitt måte før man kan si man har en sunn livsstil?

    Jeg kan imidlertid se at det kanskje blir feil å si man har en sunn LIVSSTIL bare fordi man har vært flink i 3 uker, så der tar jeg faktisk selvkritikk. Slik sett kan jeg jo forstå at folk reagerer. Uansett, jeg står fast ved at mange overvektige kan ha en langt sunnere livsstil enn mange slanke. Det er faktisk ikke bare ekstra fett på kroppen som avgjør om man er sunn eller ikke, men også hva som foregår innvendig. Jeg skulle bare ønske flere kunne bli flinkere til å tenke utenfor boksen og innse at en ting ikke nødvendigvis utelukker det andre. At man kan være fornøyd, men ville gjøre endringer og at helse ikke kun handler om det ytre. Da hadde kanskje ting blitt hakket lettere for ganske mange.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Jan 2018
    5:16 pm

    Den siste dråpen

    “Vi lever i en verden hvor det er helt greit og normalt å være overvektig” får jeg stadig høre, og jeg bare lurer på om noen kan være så snill å ta meg med til den verden hvor den er ihvertfall ikke her… 

    Dere som følger meg på snapchat og instagram fikk kanskje med dere at jeg var veldig lei meg og opprørt igår. Jeg har tenkt mye frem og tilbake på hvordan jeg skal gå frem, hvor mye jeg skal si, eller om jeg bare skal drite i det hele. Stikker man frem nesen sin i Norge så må man dessverre også tåle sin dose kritikk, noe jeg er altfor vant med etter mange år som blogger. Så og si hver eneste dag får jeg kommentarer, anonyme PM, mail og lignende om alt fra at jeg er så feit og stygg at ingen vil voldta meg engang, til hvordan jeg er et dårlig forbilde som glorifiserer overvekt. Det meste velger jeg ikke engang å publisere for jeg orker ikke å bry meg, og jeg ønsker ikke at andre som kanskje er usikre på seg selv skal lese slike kommentarer i mine kanaler.

    Igår var imidlertid den berømte dråpen som fikk begeret til å renne over, og jeg knakk helt sammen. En tidligere samarbeidspartner brukte sine sosiale kanaler for å poste et så gement, slemt og nedlatende innlegg at jeg ikke klarte å ignorere det. (Jeg linker ikke til innlegget da jeg ikke ønsker å gi det mer trafikk). Jeg vet at jeg får så uendelig mye med positiv feedback fra dere som følger meg, og det er virkelig det jeg ønsker å fokusere på. Noen ganger føler jeg imidlertid at jeg står og stanger hodet i en vegg, og jeg får mer ut av veggen enn jeg får av enkelte mennesker. Mennesker som tydeligvis ikke forstår at det å elske seg selv ikke er det samme som å godta at man er overvektig. At å oppfordre andre til å like kroppen sin ikke er det samme som å oppfordre til overvekt, men heller det motsatte. Å ta vare på den. For det er faktisk mye enklere å ta vare på kroppen om man er glad i seg selv og innser at man har en verdi, akkurat som alle andre.

    Overvekt er ikke bra, og jeg har ALDRI oppfordret noen til å ikke ta tak i helsen sin. Til å ikke trene og spise sunt. Til å være fornøyd med en dårlig helse når de kan gjøre noe med den. Aldri! Jeg føler jeg nevner det forpu…. gang jeg skriver om et sånt tema. Jeg bare sloss for retten til å like meg selv samtidig som jeg går ned i vekt. Hvorfor er det så forbanna provoserende? For jeg er jo fullstendig enig i at overvekt er et økende problem vi må ta tak i, at det ikke er bra at så mange blir sykemeldte pga fedmerelaterte plager. Jeg er helt enig i at det er ille at flere og flere barn blir overvektige, og at vi må gjøre noe nå! For konsekvensene kan bli store og alvorlige om noen år om vi ikke tar tak i det. Jeg er overhode ikke uenig i noe av det. Jeg er imidlertid uenig metodene som benyttes, at man snakker nedsettende og slemt om andre sin kropp, som om det gjør folk mer motivert til å ta tak i problemet… Mange sier til meg at folk bare er misunnelige, men jeg har alltid slått det fra meg. Hvorfor skal de være misunnelige på meg? Nå begynner jeg imidlertid å lure på om det er noe i det. At det er provoserende at andre har jobbet så hardt for å være fornøyd med seg selv, og svettet i timevis på senteret for å bli fornøyd, mens jeg bare valser rundt her med altfor mange kilo og smiler og ler. Kanskje det er provoserende? Ikke vet jeg…

    Igår vurderte jeg, ikke for første gang, seriøst å bare gi meg. La noen andre ta kampen og bare tenke på meg selv. Ikke utsette meg for fordommer og mennesker som uansett ikke vil høre på fornuft. Men det kan jeg ikke. Jeg er altfor lidenskapelig opptatt av dette tema, og det siste døgnet har jeg virkelig fått merke hvor mange der ute som faktisk får noe ut av det jeg gjør. Som gjør positive livsstilendringer, som innser at de er flotte, som innser at de er like mye verdt som alle andre, og at de fortjener å ha det bra. Det kan jeg ikke kutte ut! Jeg ønsker ikke at dette skal være et “stakkars meg” innlegg, jeg overlever. Jeg er sterk som faen og selv om jeg er lei meg idag så vil ikke det endre noe. Samtidig, jeg blir også lei meg og såret, og noen ganger har jeg som alle andre behov for å si ifra om det. Behov for litt ekstra støtte, behov for å stå opp for meg selv.

    Takk for støtten, dere er virkelig gull verdt og jeg kan helt oppriktig si at alle dere som har sendt meg meldinger de siste timene virkelig har gjort dagen min bedre. Om dere vil høre flere tanker rundt tema så kan dere lytte til min siste podcast – Episode 11 – Fordommer, overvekt og siste dråpe. Tusen takk for at du leste. Imorgen fortsetter vi som normalt!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage