• 13
    Mar 2018
    7:05 am

    Det føles ikke som meg

     

    Livet går videre, enten man ønsker det eller ikke. Av og til vil jeg bare hoppe av hele denne karusellen med og bare roe tankene litt, men det er vist vanskeligere enn jeg trodde. Akkurat nå vurderer jeg faktisk en pause både fra blogg og sosiale medier i et desperat forsøk å komme i inn i rytmen igjen, men jeg tror egentlig ikke det har noe for seg. Eller, jeg vet ikke. Kanskje det ville hatt det? Jeg kjenner meg ikke helt som meg selv om dagen og det stresser meg. Det stresser meg noe helt forferdelig, og det er kanskje derfor ting går veldig sakte for meg om dagen også. Fordi jeg stresser meg opp over det og prøver, nærmest desperat, å motarbeide det. Istedet for å bare la det gå sin gang og gi det tid så skal jeg heller prøve å rasjonalisere. Forklare for meg selv hvorfor jeg bare burde snappe ut av det fordi det ikke gir noen mening.

    Istedet må man kanskje prøve å innse at det ikke er alltid livet gir mening. At noen ganger må man bare la det gå sin gang og prøve å henge med på veien, uansett hvor den tar deg. Noen ganger skulle jeg ønske det var så enkelt som å ta på seg en parykk og bare bli en annen person. At med den parykken så fulgte det med et helt nytt sett med holdninger og egenskaper, og brått så man livet på en annen måte. Samtidig tror jeg det ville gjort at vi gikk glipp av noen veldig viktige erfaringer på veien. Erfaringer som er gull verdt ved senere anledninger. Det verste nå om dagen er vel egentlig det at jeg rasjonelt sett vet at jeg ikke har det så ille, og at det er hode som tuller med meg. Jeg har alle mulighetene i verden, en jobb jeg trives veldig godt i, ektemann, tilgang til treningsenter og sunn mat i overflod. Ikke minst et fleksibelt tidskjema som tillater meg å trene når det passer meg uten hensyn til verken barn eller andre. Dermed stresser jeg selvsagt over det også…

    Jeg vet også at jeg stengt tatt må prøve å roe ned hodet og bare la det go with the flow, for det blir ihvertfall ikke bedre om jeg stresser. Av og til er det lettere sagt enn gjort, men jeg føler faktisk det hjelper å skrive om det. Dele det med dere. Da får jeg det ut av hodet og ned på “papir”, og dermed føler jeg ofte det er enklere å se løsninger. Det må være greit å ha det kjipt av og til, selv om man er aldri så heldig ellers i hverdagen. Det er lov å føle seg utilstrekkelig, trist, sint og forbanna. Samfunnet vi lever i idag vil helst at alt skal være solskinn og enhjørninger dagen lang, men jeg tror det er viktig å huske at det ikke gjelder for alle. At de aller fleste opplever mørke og tunge dager, uansett hva instagram postene deres sier.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage