• 15
    Oct 2017
    10:33 am

    Jeg vil ha treningen min for meg selv

    -I samarbeid med Kari Traa-

    Mange har lagt merke til at jeg ikke skriver nevneverdig om trening lengre, og mange har også etterspurt hvorfor. Noen tror sikkert at det er fordi jeg ikke trener, men det er langt ifra sannheten. Nå prøver jeg absolutt ikke å påstå at jeg trener 6 dager i uka og kun spiser salat, men jeg trener, heldigvis, mer enn hva som kommer frem i mine sosiale medier. Sannheten er heller at jeg nå om dagen vil ha treningen for meg selv. Jeg vil at treningen skal være mitt lille fristed hvor jeg kan fokusere på det som faktisk betyr noe for meg i lengden. Treningsgleden, bevegelsen og de små serierene som for meg er store, men som for andre vil virke banale i forhold til tidligere. Jeg må innrømme at jeg føler på et stort prestasjonspress med tanke på treningen, og derfor er jeg nødt til å ta noen grep for å faktisk kunne komme igang igjen med noe jeg egentlig synes er gøy.

    Tidligere var trening noe som jeg forbandt veldig med prestasjon. Alltid strebe etter å bli bedre, go hard or go home, og målet var å se et mindre tall på vekten dagen etter enn dagen før. Sakte men sikkert begynte jeg å forstå at treningen egentlig handlet om mye mer, men det tok litt tid å se det. På mange måter hadde jeg fått et veldig merkelig syn på trening, det gikk fra å være noe jeg hatet å gjøre, til noe jeg måtte gjøre, til noe jeg burde gjøre før jeg innså at jeg det noe jeg skal ha lyst til å gjøre. For min egen del. Ikke fordi andre forventet det. Ikke fordi jeg måtte løfte så og så mye i markløft for å være bra nok, eller fordi jeg ville se ut på en gitt måte. I tillegg begynte jeg jo å jobbe med mitt eget syn på meg selv, og innså at den jeg er som person er god nok uansett hvordan kroppen min ser ut. At min verdi ikke ble avgjort om hva vekten min viste, av hvor spretten rumpa var eller hvor flat magen min var. Midt oppi denne prosessen ble jeg rett og slett lei hele treningen. Det gav meg ingenting lengre, det ble bare en ytterligere stressfaktor i livet mitt. En stressfaktor jeg strengt tatt ikke trengte oppi alt annet som skjedde.

    Etter en lang stund uten systematisk trening så bestemte jeg meg for å ta opp tråden igjen. Jeg kjente at kroppen trengte å bevege seg, og jeg merket at lysten til å trene kom tilbake igjen. Jeg følte ikke at jeg måtte komme igang fordi magen ble større eller noe, men jeg hadde rett og slett lyst! Så da gjorde jeg det som føltes naturlig for meg, jeg delte det på bloggen og i sosiale medier. Jeg merket imidlertid raskt at både gleden og motivasjonen sank som en stein igjen, og det gamle forventningspresset kom tilbake. Jeg følte meg i elendig form, og jeg ble rett og slett flau over meg selv. Kettlebellen på 12 kg føltes som 30 kg, 10 repetisjoner med hip thrusth var et mareritt, og push ups kunne jeg bare glemme. Dette kunne jeg jo ikke dele på bloggen, hvor er motivasjonen for andre i det? Jeg brukte så mye energi på å deppe over alt jeg IKKE fikk til, og det endte ikke med treningen. I en periode følte jeg ikke at jeg fikk til noen verdens ting, ALT gikk til helvete (i hodet mitt selvsagt, ikke i virkeligheten).

    Jeg måtte ta mine egne råd, og innse at det er mye bedre å feire de små seriene i hverdagen, og fokusere på alt jeg faktisk får til. Fokusere på reisen i seg selv, og tenke at enhver endring faktisk er positivt. For om man senker forventningene og slutter å sammenligne seg med andre, så får man faktisk til ganske så mye! Jeg sluttet å følge en del store treningsprofiler i sosiale medier, jeg begynte å fokusere på hvor bra kroppen føltes etter en lang tur med Gaia. Jeg begynte å gjøre det for min egen del, ikke fordi jeg skulle være til inspirasjon for andre. Jeg la igjen kamera hjemme og telefonen i treningsbagen. Først da begynte den deilige treningsgleden å snike seg tilbake igjen, sakte men sikkert. Når jeg gjorde det for min egen del, og kun derfor. Tanken kom den perfekte kroppen har jeg jo lagt fra meg for lenge siden, nå er det viktigere for meg å trives med meg selv akkurat som jeg er nå! Det betyr ikke at jeg ikke vil bli bedre, ikke vil bli i bedre form, men det skal ikke være et krav for å være bra nok.

    Dette er også noe av temaet Kari Traa tar opp i sin nye kampanje, Celebrate yourself! Den oppfordrer oss kvinner til å omfavne våre styrker og alt vi faktisk får til, fremfor å hele tiden sammenligne oss med et urealistisk ideal. Det oppfordres til å finne tilbake til treningsgleden og legge igjen prestasjon og forvetningspresset hjemme. Med det mener det selvsagt ikke at man ikke kan jobbe for å bli bedre, men at man faktisk husker å feire de små fremskrittene også. For de er det garantert mange av, selv om de har en tendens til å forsvinne midt oppe i alt. Streben etter perfeksjon er noe som sitter dypt i mange av oss, men hvor ofte blir ting egentlig perfekt? Det kan selvsagt virke slik i sosiale medier at noen lever perfekte liv, men hvor reelt er det egentlig? Jeg tror vi alle kan komme mye lengre ved å være mer takknemlige for det vi har, og alt vi faktisk får til, fremfor å alltid strebe etter det vi ikke har og det vi ikke får til. Det er ihvertfall mitt mål fremover! Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å dele treningen min igjen, men akkurat her og nå? Da skal treningen får være min egen greie, en greie jeg gjør kun for min egen del, og det er faktisk mer enn godt nok.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 3
    Oct 2017
    4:31 am

    Vann over hodet?

    -Annonselink-

    God morgen i stua (eller pcen/mobilen kanskje?). Jeg skal avgårde for mitt første personalmøte med teamet, og jeg er veldig spent. Jeg er ikke nervøs, men mer spent egentlig. Vi har hatt en knallmorsom start på oktober så langt, og jeg gleder meg skikkelig til veien videre. Samtidig skal jeg innrømme at jeg føler litt at jeg ikke har vann over hodet nå. Ikke hovedsaklig pga jobben egentlig, den føler jeg går ganske greit, selv om jeg selvsagt har mye å lære. Det bare føles som litt for mye for tiden, såpass ærlig må jeg være. At jeg har litt for mange baller i lufta, men jeg klarer ikke helt å prioritere hvem jeg skal fortsette å kaste, hvem jeg skal lande og hvem jeg skal kaste bort. (her snakker vi metaforer altså!). Det går jo i et hele tiden, og det er vanskelig å sette seg ned for å virkelig sette seg i tenkeboksen. Samtidig må jeg si at jeg virkelig nyter dagene selv om det er mye å gjøre. Det føles som om noe har falt litt på plass, gir det mening? At den første brikken landet der den skulle.

    Antrekk: T-skjorte fra Zizzi Nordby // Skjørt fra Fashion Nova // Sko fra Ellos Collection // Skinnjakke fra Zizzi Nordby

    Det sier jo kanskje seg selv at det blir med hektisk når man brått hopper opp 20% i stillingsprosent, og det mest fornuftige ville nok vært å kutte ut noe annet. Samtidig vil jeg gjerne gjøre alt og ikke gi meg med noe. Kanskje en dårlig egenskap, I know, men svært vanskelig å snu, selv om jeg hater å gjøre ting halvveis. Derfor har jeg bestemt meg for å se det litt ann, prøve i noen uker og se hvordan det føles. Om det er overkommelig rett og slett, og deretter ta en avgjørelse. Familien har nok allerede noe å si på det, men valget må jo til syvende og sist være mitt.

    Åh, mange tanker fremdeles om dagen som dere ser, men samtidig tror jeg faktisk hverdagene blir mer forutsigbare nå. Jeg har ganske klare krav på meg om hvordan jeg skal jobbe, og det gjør det jo lettere å planlegge. Nå må jeg jo ikke si ja til alle slags vakter etc, hehe. Nå skal jeg også prøve å få snike inn litt morgentrening før jobb de neste ukene, og bare det tror jeg kan hjelpe masse på det meste. Man kan fnyse så mye man vil av slike klisjeer, men trening gir faktisk energi i lengden. Det er det faktisk ingen tvil om for min del, og jeg savner det skikkelig. Jeg føler jeg får til og rekker utrolig mye, men tenk så deilig om energien fulgte med så jeg ikke ligger som en død sokk i sofaen hver kveld da!

    Nei vet dere hva, nå må jeg faktisk gi meg her, haha! Dette er en slik dag hvor jeg kan bable og skrive i evigheter. Får satse på at det holder seg til ikveld, da er planen å spille inn episode 10 av Podcasten min. Vet det er mange som venter, og jeg prøver fremdeles å få den ut mer jevnlig. Ha en super tirsdag da dere, jeg får prøve å få på meg ansiktet her før jeg drar avgårde. Vi blogges!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Oct 2017
    4:54 am

    Uka som kommer

     

    God morgen herlige dere! Er vi klare for en ny uke? Det er jo veldig populært i bloggverden å oppsummere uka som gikk. Det har jeg gjort selv også ved flere anledninger. Denne gangen tenkte jeg å snu litt på det og heller oppsummere uka som kommer! Tanken var å gi dere et lite innblikk i min hverdagen og hvordan jeg (ikke) får ting til å gå rundt rett og slett. Jeg er tross alt ikke fulltidsblogger så min dager er ikke så fullstappet med frisørtimer, negletimer og shopping, men forhåpentligvis er det noe som kan være av litt interesse allikevel. For meg er planlegging alfa omega, og jeg planlegger faktisk både i timeplanleggeren min og på telefonen der jeg har delt kalender med Mats slik at vi begge har oversikt. Vi jobber jo en del om hverandre, og da er det viktig at vi begge vet hva som skjer i forhold til handling, turer med Gaia og lignende. Her er min kommende uke!

    Mandag
    Jobb på Zizzi Nordby fra 08.00 – 16.00 (17.00 om det er mye å gjøre).
    Skype møte klokken 18.00
    Innspilling av ny Podcast episode + mealprep

    Tirsdag
    Personalmøte 08.00
    PT timer mellom 12.00 og 14.00
    Møte med samarbeidspartner klokken 15.00

    Onsdag
    Jobb på Zizzi Nordby fra 09.00 – 16.00
    Besøke mormor etter jobb.

    Torsdag
    Jobb på Zizzi Nordby fra 09.00 – 16.00
    Pt timer mellom 17.00 og 19.00

    Fredag 
    Jobb på Zizzi Nordby fra 09.00 – 16.00
    Planlegging av timeplan for resten av 2017

    Lørdag
    Jobb på Zizzi Nordby fra 09.00 – 19.00

    Søndag 
    Jobb på Zizzi Nordby fra 09.00 – 16.00
    Planlegge blogg for den kommende uken + ta de nødvendige bildene til uka som kommer.
    Mealprep for kommende uke.

    Dette er jo litt kjapt og enkelt, inne imellom her kommer det jo ganske masse. Denne uka har jeg blant annet opplæring av nytt personell med kontrakter, planlegging av opplæringsvakter etc. Jeg har en god del ting som skal gjøres når jeg faktisk er på jobb, men det tror jeg skal gå greit. Dette er ting jeg virkelig gleder meg til kjenner jeg. Som dere ser er det mye jobbing denne uka, og slik blir det nå i noen uker til frem til jeg får stabilisert timeplanen med de ressursene jeg har. Utenom dette så jobber Mats kveldstid så det betyr at jeg har Gaia ansvar, derfor skjer det ikke så altfor mye på kveldstid denne uka. Lille gull må jo ha både turer, kos og oppmerksomhet. Utenom det skal selvsagt bloggen og sosiale medier fikses, mail skal besvares og leiligheten skal holdes i noenlunde orden. Looken bomba horehus ser jo ikke videre bra ut tross alt, haha!

    I tillegg til at dette skal jeg altså prøve å legge inn litt trening og bevegelse. Eller, bevegelse får jeg nok av på jobb + tur med Gaia, men litt styrketrening er noe jeg virkelig savner om dagen. Planen er å få lagt inn dette på morgenen før jobb, bortsett fra mandager. Da planlegger jeg faktisk treningsfri! Det er absolutt ikke umulig, jeg må bare finne tilbake til rutinene. Jeg har jo prøvd å trene hjemme en periode, men må innrømme at jeg savner å trene på senter. Det er jo en bra ting tror jeg! Så ja, der har dere grovt regnet min uke, så det er ingen tvil om at det går unna. Samtidig er det deilig at det faktisk skjer ting, da er jeg alltid så mye mer effektiv! Hvordan ser deres uke ut?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 22
    Sep 2017
    5:57 pm

    Å være fornøyd med seg selv er ingen hvilepute

     

    Jeg er lei. Jeg er dritt lei av at folk ikke klarer å se alle nyansene mellom sort og hvitt. Så lei av å bli beskyldt for å fremme overvekt. Lei av å bli beskylt for at ved å skrive at man faktisk kan være fornøyd med seg selv og like kroppen så oppfordrer jeg automatisk folk til å ikke ta tak i vektproblemer. Selv om jeg skriver i omtrent hvert forbanna innlegg at jeg alltid oppfordrer til både trening, sunn mat og bevegelse i hverdagen. Så lei av at folk antar jeg er inaktiv når sannheten er at jeg flyr beina av meg så godt som hele dagen med 3 ulike jobber. Så lei av at det budskapet jeg kommer med er mindre verdt fordi jeg er overvektig. Ofte føler jeg at om jeg hadde sagt nøyaktig det samme som idag, men med 50 kg mindre på kroppen, så ville reaksjonene bli helt annerledes. Jeg kan selvsagt la være å kommentere, gjøre min greie uansett hva andre mener, men sannheten er at det er slitsomt.

    Det er slitsomt å hele tiden måtte fortelle folk som kanskje aldri har vært overvektige hvilke holdninger, stigmatiseringer, og utfordringer man daglig møter. Hvor vanskelig det er å finne seg for eksempel treningsklær. Hva slags vonde tanker mange av oss har fordi vi ikke lever opp til visse idealer. Hvor lei man blir av holdninger som at det “bare er å skjerpe seg”. Slitsomt å hele tiden måtte overbevise andre at man faktisk kan være lykkelig og feit, satt litt på spissen. At ikke alle drømmer om sixpack og at en dag uten trening ikke nødvendigvis er en dag uten mening. Jeg føler det blir veldig lett for andre å si at poster i SoMe om at man skal like kroppen sin som den er å oppfordre folk til å ikke gjøre noe med helsa. At mange bruker det som en hvilepute, og noen gjør garantert det, men så svart hvitt tror jeg faktisk ikke det er. Det er også lett for andre å si at jeg ikke skal bry meg, at jeg gjør så mye bra at jeg bare må overse det og fortsette som jeg gjør. Ikke like lett å gjøre det…

    For jeg bryr meg. Jeg bryr meg så inderlig mye for jeg tror faktisk jeg gjør noe bra. Det ser jeg jo på tilbakemeldingene jeg får, at mange faktisk får et sunnere forhold til seg selv. Med det føler ofte en sunnere livsstil med på kjøpet, det er ihvertfall min erfaring. At man innser at man kan trene fordi det føles bra og er bra for helsa, ikke fordi man må se ut på en gitt måte. Jeg vet at jeg har hjulpet mange ned i vekt, jeg har hjulpet mange til å få et sunnere syn på seg selv, og jeg har hjulpet mange til å synes at trening er GØY. Ikke bare noe de må gjøre for å se bra nok ut, men noe de gjør fordi det føles bra. Mitt ønske er aldri å fremme overvekt eller en usunn livsstil, men det å kunne innse at man er god nok som PERSON og MENNESKE uansett om vekten viser 60, 70 eller 120 kg. HELSEN min derimot er selvsagt bedre om jeg veier 60 kg fremfor 120 kg, det er det vel ingen tvil om? Man kan absolutt ha en sunn livsstil som overvektig (og på vei ned i vekt) også, men overvekt bidrar selvsagt til større risiko for sykdommer og plager. Det er vel få som ikke vet det?

    Min oppfordring om å like deg selv og kroppen din handler ikke om at du skal bruke det som en hvilepute for å ikke gjøre noe med helsa!

    Jeg oppfordrer INGEN til å ikke ta tak i helsen sin dersom det er nødvendig, og det inkluderer selvsagt meg selv også. For man kan faktisk like seg selv og kroppen sin, selv om man ønsker å gå ned i vekt både for helsen og utseende sin del. Det handler ikke om å “godta” at man er overvektig, og aldri gjøre noe med det. Langt ifra. Det handler om å kunne ha det bra med seg selv, smile, le og leve livet som faktisk skjer NÅ, selv om man gjør noe positivt for helsen sin på den ene eller andre måten. Det ene utelukker faktisk ikke det andre, ihvertfall ikke for meg. Så om noen av dere som leser her har fått inntrykk av at det å elske seg selv betyr å ikke bevege seg, spise sjokolade og junk hver dag og godta at man er overvektig, da er dere fullstendig på villspor. Da leser dere det dere vil lese, finner ting mellom linjene som ikke står der. Det kan ikke jeg ta på meg ansvaret for.

    Noen blir sikkert lei av at jeg må forsvare meg selv “hele tiden”, og tro meg! Jeg er antagelig enda mer lei enn dere. For jeg føler jeg skriver det så klart og tydelig jeg bare kan, men allikevel blir det vridd på. Allikevel får jeg kritikk for å fremme fedme, for å oppfordre folk til å ikke ta tak i helsen. Det føles veldig urettferdig. Er jeg perfekt? Overhode ikke. Kunne jeg gjort ting annerledes? Garantert! Kan jeg bli bedre på å ta konstruktiv kritikk? Absolutt. Jeg har sikkert skrevet og gjort dumme ting, og jeg kommer garantert til å gjøre det igjen. Uansett har jeg et ønske om å gjøre noe bra, få folk til å føle seg bedre både mentalt og fysisk. Det er det som ligger i bunnen! Jeg blir faktisk veldig frustert og lei meg når jeg leser at det fronter ikke fører til noe positivt når jeg VET det ikke er tilfelle… Jeg kan selvsagt bare snakke for meg selv, det er nok noen der ute som faktisk bidrar til at folk tror det er greit å være overvektige. Det er selvsagt trist, men det blir allikevel feil å skjære alle over en kam.

    For meg føles det veldig personlig, for det føles som om folk nedgraderer mine følgere til ingenting. At deres erfaringer, tanker og følelser ikke er noe verdt. At de egentlig snakker dritt om alle dere fine menneskene som jeg er så heldige å få tilbakemeldinger fra hver eneste dag. Gir det mening? At om “Ida” virkelig føler jeg har hjulpet henne til bedre selvtillit og en sunnere livsstil som følge av det, så betyr det ingenting. At om “Oda” endelig føler hun er bra nok selv hun alltid har hatt komplekser for tynne armer så er det uviktig. For i deres øyne oppfordrer jeg til overvekt… At jeg liker kroppen min, kler meg i fine klær og ikke bryr meg om at magen min synes handler ikke om at jeg har slått meg til ro med at jeg er overvektig. Det betyr bare at jeg innser at livet mitt faktisk skjer nå, og selv med noen kilo ekstra så er jeg like mye verdt som alle andre. At jeg ikke må vente med å ha det bra til jeg ser ut på en gitt måte. Helse er selvsagt kjempeviktig, og det har faktisk både en fysisk og psykisk del. At man tar seg av den ene delen betyr ikke at man driter i den andre delen…

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 20
    Sep 2017
    6:30 pm

    Sliter du med å finne treningstights? Se her!

    -Annonse-
    Rabattkode nederst i posten!

    Nå er kanskje ikke jeg den mest hardcore treningsbloggeren lengre, men det hindrer meg ikke å få sikkert 10 spørsmål i uka om hvor jeg finner treningsklær. Særlig tights er en utfordring for flere, og det gjelder ikke bare om man har noen kilo ekstra vil jeg tro. Vi vil gjerne ha tights som sitter godt i livet, som ikke sklir ned, som ikke gir camel toe, og som selvsagt ikke er gjennomsiktige. For meg er treningstights noe som jeg virkelig prioritere, på overkroppen kan jeg gjerne ha en gammel tskjorte, men tightsen. Den må faktisk sitte. Jeg har prøvd MANGE tights opp gjennom tiden, og funnet noen favoritter selv om jeg i noen tilfeller måtte fire litt på kravene. Det slipper jeg nå, for jeg har seriøst fått tak i verden beste treningstights! Dermed må jeg selvsagt tipse dere om den også, for jeg er overbevist over at dere vil like den like godt som meg.

    Tightsen er av merket Beyond Feminine og er utviklet av Ingeborg Hundsal. Ingeborg har jobbet som personlig trener i flere år, og etter å ha vært på jakt etter den perfekte tightsen selv bestemte hun seg for å lage sin egen. Hvor kult er ikke det? Ingeborg har kjørt en undersøkelse på en haug med damer for å ha et godt grunnlagt rundt hva folk ønsker i en treningstights. Dette er altså resultatet. En treningstights som sitter godt i livet, som beholder den sorte fargen, gir ingen cameltoe, holder ting på plass, og den sklir ikke ned under trening! Dessuten er den superbehagelig å ha på seg. Den fungerer like fint til trening som til hverdags, og jeg har seriøst bodd i denne den siste tiden, haha. Med en stor og deilig genser er den jo helt perfekt.

    Det jeg falt for med denne tightsen er også det at den passer selv om du har litt ekstra. Som overvektig er det ikke akkurat flust med valgmuligheter der ute, men her har vi endelig noen som gjør noe med det! Størrelsesmessig er den også veldig god! Jeg har en M/L, og jeg har god plass i den enda, mange går ned både en og to størrelser uten at den ikke blir sort av den grunn. Jeg har kommet med noen små innput som jeg tror gjør den enda bedre, men jeg har overhode ingen problemer med å anbefale denne til dere nå. Jeg er superfornøyd og jeg har virkelig troa på dette produktet. Så til alle dere som spør om treningstights, denne anbefaler jeg på det varmeste. 

    Bestill ditt eksemplar av Beyond Feminine tightsen her!

     

  • 30
    Aug 2017
    8:32 am

    Ukas andre økt

    -Annonselinker-

    For meg fungerer det helt klart best å trene på morgenen, gjerne mens jeg fremdeles er litt trøtt så jeg ikke helt vet hva jeg begir meg ut på. Planen i første omgang er å få til tre økter pr uke, og økt nummer 2 var planlagt idag tidlig før PT time og jobb. Nå ropte det ikke akkurat i musklene om en ny økt etter mandagens økt, men man må jo bare øve for å bli bedre ikke sant? Jeg valgte å kjøre samme type trening med 3 runder, men valgte litt andre øvelser og sammensetninger denne gangen. Alltid greit med variasjon! Selve økta tok ca 30 minutter, helt innafor.

    Deilig treningstights med høyt liv // 12 kg kettlebell får du tak i her // Treningstrikker med håndtak // Treningsmatte (lignende)

    Idag kjørte jeg 3 runder altså med 10 kettlebell swing over hodet, 10 strake markløft, 10 facepull, 10 goblet squat, 10 brystpress, 10 hip thrust med strikk, 15 frogpump og 10 vanlige kettlebell swing. Jeg prøver også å ikke ta for lange pauser mellom rundene så det skal bli mest mulig effektivt. Og det må jeg virkelig si, selv om dette kun er ukas andre økt så føles det så mye bedre enn på mandagen. På mandagen var jeg helt dø etterpå og det føles ikke bra i det hele tatt. Idag derimot føles det riktig så fint faktisk (så fort jeg fikk i meg smoothien min etterpå). Så kryss i boka for det, og mental note til meg selv så jeg husker dette på fredagsmorgen når boksing står på planen før jeg stikker avgårde på AFPT Convention.

    Nå sitter jeg imidlertid her med to ulike følelser som kjemper for å få fotfeste. Den ene følelsen er den hipp hurra følelsen om å endelig føle man er litt igang, og at man faktisk kan ta ting litt etter litt, det må ikke være balls to the walls med en gang. Den andre følelsen er den helt motsatte, jeg er rett og slett lei meg fordi jeg var jo i så god form før, og dette føles som bare dritt trening i forhold til før. Jeg vet den andre følelsen bare er teit og destruktiv, men allikevel klarer jeg ikke helt å bli kvitt den om dere skjønner? Jeg tror den følelsen av håpløsthet er noe mange kan føle litt på, uansett forhistorie, men man må huske at alle har ulikt utgangspunkt, og at man må gjøre det beste utifra situasjonen. Sånn er ting nå, jeg kan ikke henge meg opp i fortiden og la den dra meg ned, jeg må heller bruke det som motivasjon til å komme meg ovenpå igjen.

    På en måte tror jeg det er “bra” å få muligheten til å oppleve denne reisen igjen (skulle selvsagt helst vært foruten). Jeg får muligheten til å oppleve denne reisen med helt nye erfaringer og helt nye øyne. Jeg forstår det høres merkelig ut for de fleste, virkelig, og jeg kan egentlig ikke forklare det bedre. Jeg bare ser hvor mange jeg motiverer nå om dagen, og tenker at ved å ta denne reisen igjen så kan jeg kanskje gjøre enda mer for mange av de som følger meg. Jeg tenker at man taper aldri, man bare lærer mer og får mer kunnskap så man kan gjøre det bedre neste gang!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 28
    Aug 2017
    10:13 am

    NÅ er vi igang

    -annonselink-

    God morgen dere! Jeg har vært våken siden litt før sju idag tidlig. Idag er nemlig dagen hvor jeg har brukt opp alle dårlige unnskyldninger (noen har jeg til og med brukt 3 ganger tror jeg) og har bestemt meg for å komme igang med treningen. Kostholdet har ikke vært så ille i det siste (kan selvsagt alltids bli bedre), men nå savner jeg faktisk å trene. DET føles ganske deilig kan dere tro etter så lang tid. Så idag sto jeg opp, trøtt og forvirret, men kom meg ut på verandaen for å trene. Det ble en ganske så lett økt med kettlebell og strikk, men fy søren den svei! Jeg kjørte kettlebell swing med kettlebell over hodet, glutebridge med beina på stol, pushups, knebøy med strikk, facepull med strikk, kamskjell og avsluttet med 20 vanlige kettlebell swing x 3 runder. Enkelt, og effektivt, tror jeg brukte ca 30-40 minutter på alle tre rundene.

    Jeg får ofte spørsmål om tips til gode treningsbukser og denne jeg har på meg her fra Kari Traa er helt magisk! Høy i livet, god i størrelsen og holder seg på plass under trening, du finner den her!

    Etter trening ble det dusj, smoothie og den siste episoden av Game of Thrones. Om du ikke har sett den enda, vel, da er det bare å glede seg! OMG sier jeg bare, jeg tror nesten jeg må se den enda en gang. Jeg jobber på Zizzi Ski både idag og imorgen så da passet det best å se den før jobb idag. Nå er jeg igang med å lage mat for resten av dagen, er det ikke rart hvordan det er så mye lettere å spise sunt etter at man har trent? Sånn føles det ihvertfall for meg. Jeg prøver å bli flinkere til å ha sunne ting klart i kjøleskapet, som en fruktskål eller noe lignende.

    Her har jeg brukt dragefrukt, granateple, jordbær og kiwi, samt litt basilikum for smakens skyld. Det ser jo så utrolig friskt og herlig ut at man bare vil hive seg over det, og det er vel egentlig også poenget. Det er så “merkelig”, jeg vet jo egentlig hva jeg må gjøre og hva som fungerer, men noen ganger tar det bare litt tid før man klarer å sette det ut i livet. Jeg har ihvertfall en veldig god følelse i kroppen nå, og skal gjøre så godt jeg kan for å opprettholde driven. Planen er å ikke gå balls to the walls for en gangs skyld, men heller ta det sakte og rolig rett og slett. Være litt mer med denne gangen enn sist, og forhåpentligvis kanskje jeg kan motivere enda flere i denne omgangen også.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Aug 2017
    8:14 am

    Mer kroppspress er nok løsningen…

     

    Overskriften er skrevet med verdens største ironi, bare så vi har gjort det klart en gang for alle. Om du ikke har fått den med deg så har treneren Cornelis Elander uttalt at han mener vi trenger MER kroppspress for å forstå at vi har godt av å spise sunnere og bevege oss mer. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle skrive noe om denne saken. Ikke fordi jeg ikke har sterke meninger om saken (for det har jeg virkelig) men rett og slett fordi jeg er DRITT LEI. Dritt lei folk som ikke forstår hva kroppspress egentlig er. Dritt lei folk som skal fortelle overvektige av overvekt er usunt som om de ikke vet det selv (vi har faktisk også speil). Dritt lei folk som ikke forstår at det å gå ned i vekt kan være en kompleks prosess for mange, og at det ikke hjelper å trykke den overvektige ned gang på gang. Dritt lei folk som mener man fremmer overvekt fordi man deler bilder av seg i sosiale medier når budskapet er noe så enkelt og vanskelig som å elske seg selv uansett hvordan man ser ut.

    NEI, vi trenger virkelig ikke MER kroppspress, da har man bomma helt på hva kroppspress faktisk er. Kroppspress er ikke fokus på trening og sunt kosthold. Kroppspress er et usunt press om å se ut som et gitt, urealistisk ideal. Et press som å ha en “perfekt kropp”, et press som gjør at du sammenligner deg med andre og føler du kommer til kort. Det er følelsen av å ikke være bra nok, at man er mindre verdt pga hvordan kroppen ser ut. Kroppspress handler om hvordan kroppen ser ut, og ikke om hvordan man har det i kroppen sin. Kroppspress er overhode ikke en god ting, og Elander skriver jo selv: … det er helt klart at det såkalte kroppspresset som så mange liker å snakke om i hvert fall ikke har resultert i så mange flere tynne kropper. Nei, det er helt riktig! Så hvorfor i all verden vil du da ha enda mer kroppspress når det hittil ikke har virket?

    Elander kommer også med andre (i mine øyne idiotiske) påstander som at overvekt og fedme er blitt den nye normen og at overvekt hylles… Det er bare så utrolig feil. Jeg tørr faktisk påstå at det er svært få overvektige som blir hyllet fordi de er overvektige. De fleste overvektige blir hyllet fordi de, i en syk verden med mye kroppspress, tørr å være seg selv. Tørr å poste bilder av seg selv der magen synes, tørr å smile og le og leve livet. For det er det mange som ikke tørr! Tror virkelig noen at man får kjempegod selvtillit at å hele tiden få høre hvor feit man er? Det virker som om mange tror at fremgangsmåten for å få noen til å gå ned i vekt er å rakke ned på dem, komme med stygge kommentarer og bombradere dem med perfekte kropper for å vise dem hvordan de burde se ut. For mange har det helt motsatt effekt. Dårlig selvtillit og forakt for seg selv forsvinner ikke automatisk med kiloene. Personlig har jeg så mye mer tro på å løfte folk opp, få folk til å jobbe med hodet og forstå at de er GODE NOK, uansett hvordan kroppen ser ut. For det er hvem man er som PERSON som faktisk betyr noe. Det er et så mye bedre utgangspunkt for å kunne ta tak i livsstilen sin!

    Jeg kjenner meg heller ikke igjen når Elander mener det er LITE fokus på trening og sunt kosthold idag. Virkelig? Jeg føler nemlig jeg blir bombadert med det, for å ikke snakke om alle de som skal fortelle meg at overvekt ikke er sunt. Vi ser stadig artikler i media om hva vi skal spise, hva vi ikke skal spise, nye trenddietter, hvordan vi skal bli smartere, hvordan vi kan få flat mage uten å trene og jeg vet ikke hva. Jeg tror folk blir lei. Jeg tror folk blir så lei og forvirret over alle de motstridende rådene såkalte eksperter gir at det rett og slett blir lettere å ta seg en sjokolade. Selv om vi vet det er usunt. En undersøkelse utført av Mills og Respons Analyse (takk til CasaKaos som nevnte denne i sitt blogginnlegg som jeg anbefaler dere å lese) viser av 8 av 10 nordmenn mener det er forvirrende at ulike eksperter gir motstridende råd om hva som er sunt og usunt. Over 80% av både menn og kvinner føler det blir for mye fokus på slanking og dietter i Norge. Sier ikke det ganske mye?

    Det er viktig å ha fokus på trening og sunt kosthold, det er viktig å vite om farene ved å være overvektig. Jeg er enig i at overvekt og fedme er en problem som må tas tak i, men det gjøres ikke ved å skape mer kroppspress. Det gjøres ikke ved å gjøre mat og trening så komplisert og skrive så mye om det at folk rett og slett blir lei. Hvorfor kan vi ikke heller bygge opp fremfor å rive ned? Gi overvektige som vil ned i vekt mer selvtillit og enkle kostholdsråd, fremfor å fortelle dem hvor udugelige og late de er? Hvorfor kan vi ikke akseptere at vi alle er ulike, alle har forskjellige kropper, og at idealkroppen ikke eksisterer? Er ikke det et mye bedre utgangspunkt?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 7
    Aug 2017
    9:05 am

    På tide å skjerpe seg

    -Inneholder annonselenke-

    God mandag dere! NÅ er det bare en liten uke igjen til ferien og jeg kjenner det blir hardt, haha! Føler nesten alle begynner å gå inn i høstmodus her mens jeg fremdeles venter på sommerferie. Må bare holde ut litt til nå. Utfordringen min nå om dagen er rett og slett å få hode mitt med meg på veien og ikke tenke at jeg skal ta alt etter ferien. Jeg går liksom i et vakuum og sliter med å begynne med noe som helst. Det er nok en forlengelse av det berømte “begynner på mandag” syndrommet som jeg er ufrivillig ekspert på. Jeg er den typen som gjerne skal planlegge ting og alltid begynne på mandag, den 1 i måneden osv, og det er egentlig kjempeteit. Nå er det altså “etter ferien” som herjer, og jeg må faktisk bare skjerpe meg nå.


    Smoothie in the making, beste frokosten! Kjolen finner du her.

    For helt ærlig, med tanke på formen føler jeg meg elendig om dagen, og det er søren i meg ikke så rart. Jeg har prøvd å komme meg igang igjen med både regelmessig spising og trening, men det går et par dager så faller jeg igjennom. Matlysten er bare ikke der rett og slett, og selv om jeg spiser relativt sunt (dog altfor lite) iløpet av dagen så faller det igjennom på kvelden. Jeg kjenner treningslysten snike seg litt på når jeg ser på fine folk på snap og instagram, men når jeg skal igang selv så er ikke lysten der. Da burde jeg selvsagt bare presse meg over dørstokkmila, si at jeg skal ihvertfall være der i 20 min og gjøre NOE. Som regel ender man jo opp med å gjøre seg ferdig da, men jeg svikter der også. Så ja, jeg sliter skikkelig, og treningsgleden jeg hadde håpet skulle komme tilbake igjen etter en pause glimrer med sitt fravær enda. Noe jeg finner veldig merkelig, jeg elsker jo å trene med kundene mine! Så nå må jeg kanskje bare innse at her må det faktisk skje noe. Litt av problemet tror jeg er at jeg bare har gått halvveis går inn for det nå i det siste, istedet for å ha sette meg noen små mål og starte der. Lettere å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv ikke sant?

    Egentlig er jeg litt nervøs bare for å skrive dette innlegget fordi jeg vet så utrolig godt at jeg har en tendens til å gå stort ut. Skrive at NÅ skal det bli andre baller, Prosjekt Drage er igang, og så videre, for så å falle litt bort etter en uke eller to. Det ønsker jeg ikke å gjøre mer. Saken er nok at jeg vet jeg kan, og da går jeg balls to the walls med en gang, istedet for å tillate meg selv en litt rolig oppstart periode og heller trappe opp sakte men sikkert. Jeg føler på en måte at jeg må bare kjøre hardt fra start fordi dette kan jeg jo, jeg har jo tross alt gått ned 60 kg før! Samtidig, så gikk jeg ned 60 kg mellom 2011 og 2013, og det begynner jo faktisk å bli en del år siden… Jeg kan på en måte ikke sette det som en standard lengre, selv om det var fantastisk bra jobbe den gang. Alle endrer seg på 4 år, og jeg vil si jeg har endret meg ganske så drastisk. Så nå må jeg nok finne en ny metode og sette en ny standard. Starte i det må og finne ut ting “på nytt”, nå heldigvis med mye mer kunnskap tilgjengelig!

    Det å komme igang kan være en utfordring for mange, og jeg er faktisk ikke et unntak selv om jeg er personlig trener og alt det der. Joda, kunnskapen er større, men motivasjonen kommer ikke automatisk av den grunn. Nå må jeg imidlertid bare innse at jeg ikke kan vente på motivasjonen, jeg må prøve å skape den på nytt. Gir det mening? En annen grunn til at dette er litt vanskelig å skrive om er fordi jeg vet noen kommer til å tolke dette som om at jeg egentlig ikke er fornøyd med meg selv og at alt jeg har skrevet om det bare er BS. For meg er dette to forskjellige ting, og det prøver jeg også å kommunisere. At selv om man lærer å like seg selv og kroppen sin, så må man ta vare på helsen oppi det hele. Samtidig tror jeg også det på generelt basis er lettere å ta vare på helsen om man gjør det med positive tanker i bunnen istedet for å hate seg selv og trene fordi man føler man må. Jeg føler egentlig ikke jeg må trene, men jeg VIL komme igang. Jeg vil føle meg i bedre form, ha et mer regelmessig kosthold og ta vare på helsa. Det siste året har det bare vært så utrolig mye dritt som har skjedd, og jeg har nok brukt det som en “unnskyldning” ovenfor meg selv. Samtidig tror jeg det er viktig å innse at det ikke er alt her i livet jeg kan kontrollere, man må bare gjøre det beste ut av det. Kosthold og bevegelse i hverdagen derimot kan jeg faktisk kontrollere, og det kan få meg til å føle meg enda bedre, samme hvor kjipt livet ellers eventuelt måtte være.

    Jeg har ikke alle svarene, men et sted må jeg jo bare begynne, og det må skje nå. Ikke neste mandag fordi jeg skal planlegge først, ikke etter ferien, men nå! Jeg ønsker å dele litt av den reisen underveis, men i motsetning til tidligere så vil jeg prøve å ikke gå hardcore med en gang med store mål, prosjekter, og planer. Heller ta det litt rolig og balansert, og på en måte starte fra scratch. Helt fra start blir det jo uansett ikke, men jeg håper dere forstår hva jeg mener. Det er kanskje ikke så motiverende for alle, men kanskje det kan være spennende for noen? Jeg hører gjerne deres tanker rundt det altså, men uansett må jeg jo gjøre dette for min egen del, og ikke for noen andre. Ha en herlig mandag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 13
    Jul 2017
    5:09 am

    New in: punching bag

    -Anonnselenker-

    Dette har jeg ønsket meg lenge!

    Det begynner faktisk å bli noen år siden jeg først begynte å sikle på å ha min egen boksesekk hjemme, dette begynte jeg faktisk å snakke om allerede før vi flyttet til Fredrikstad. Jeg har imidlertid aldri hatt plass, for nå! Med stor veranda hadde jeg endelig muligheten til å faktisk få til noe, og da var veien fra ide til gjennomføring kort. Jeg begynner jo å få ganske bra med hjemmeutstyr nå, og boksing er noe jeg lenge har synes har vært veldig moro. Nå har jeg fått hengt opp feste ute på verandaen så boksesekken kan enkelt henges både opp og ned, og lagres i boden når den ikke er i bruk. Jeg trodde faktisk den ville ta mye større plass, tommel opp for det altså!

    Boksing som trening er utrolig effektivt, og jeg har jo skrevet om det et par ganger her på bloggen allerede. Dette er vel uten tvil en av de morsomste formene for trening jeg vet om, og da jeg jobbet på Spenst tidligere la jeg ofte inn boksing i både PT timer og gruppetimer når jeg hadde muligheten. Man kan gjøre så utrolig mye forskjellig, alt fra oppvarming til cardio og trene kjernemuskulatur. Samtidig er det jo en god måte å få ut litt frustasjon (neida, joda). Jeg har jo en del tanker allerede om program, samt MOOV båndet som har en egen funksjon for nettopp boksing. Nå kan jeg jo endelig få testet ut dette ordentlig 🙂 Spørs om ikke et par av PT kundene mine må bli invitert hjem for en økt også!

    Utstyr: Boksesekk fra Casall // Strikk med håndtak // Adidas treningstopp // Sparkepute // Boksehansker //

    Jeg har også kjøpt meg et par småting, som ny treningstrikk med håndtak som er litt tøffere enn de andre strikkene jeg har. Nå som jeg endelig føler jeg har ordentlig plass til hjemmetrening så håper jeg virkelig at det skal bli litt mer fart på sakene 🙂 Jeg skriver “håper” fordi jeg orker ikke et langt innlegg med “nå skal det blir fart på sakene igjen, NÅ er jeg igang” når ting har vært som det har vært i det siste. Bedre å ha realistiske forventninger ikke sant? Uansett, jeg må ærlig innrømme at kroppen føles litt sliten om dagen, jeg får jo mye bevegelse gjennom jobben, men merker kroppen savner litt mer fokusert trening. Med tanke på hvor gøy jeg synes boksing er så tenker jeg at det blir litt lettere å kjøre på igjen. Er dette forresten noe dere kunne tenke dere å bli oppdatert på? Med tanke på program og lignende? Rop ut isåfall!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage