• 19
    Aug 2017
    7:56 am

    Dette skremmer meg…

     

    God morgen dere. Jeg er hjemme igjen fra Praha, og igår var vi ganske slitne begge to så jeg ble sittende på sofaen med en like sliten whippet i fanget. Jeg endte opp med å surfe rundt med mobilen og se på serie da bloggen til Sophie Elise der hun spør om juicefaste dukket opp i feeden min. En av mine samarbeidspartnere på Sunn Fokus snappen hadde kommentert og da måtte jeg selvsagt inn for å se. Jeg har tidligere skrevet om detox og for å gi en kort oppsummering så er det bare tull. Detox, juicing og vannfaste har ingen vitenskaplige bevis på at det funker eller er bra for kroppen. Joda du går ned noen kilo, men det går man fort opp igjen når man spiser som normalt. Når det kommer til rensing av kroppen så klarer kroppen dette aldeles fint på egen hånd (eller er det noe alvorlig feil). Selvsagt kan noen føle seg bedre etc, men dette er snakk om en placebo effekt. Jeg tror jeg vil påstå at man kan få samme følelsen ved å spise god og sunn mat. Du kan lese mer om detox og hvorfor det er en svindel på Fitnessbloggen

    Uansett, Silje fra Sunn Fokus la inn en fornuftig kommentar som jeg valgte å supplere med noen ekstra opplysninger, så begynte jeg å lese litt mer nedover… Der ble det promotert for både vannfste og juicing med hvor supre resultater de fikk, hvor mange kilo de gikk ned og hvordan det renset kroppen som fy. Spørsmålet mitt er, fra hva? Hva renset det kroppen for? Så dere slam komme ut av kroppen? En annen person anbefalte eggfaste, og ba alle som ville vite mer om å sende henne en PM. Den undertråden med folk som så gjerne ville vite mer om eggfaste var lang… Jeg og et par andre prøvde å legge inn litt fornuftige kommentarer om at 6 kg ned på 5 dager høres supert ut det, men man går de fort opp igjen. Utifra det jeg leser er eggfaste for de som har gått på lavkarbo lenge, og det er overhode ikke sunt eller bra for kroppen.

    Dette skremmer meg dere.. Det er så utrolig mye feilinformasjon der ute og altfor mange som bidrar til å spre dette videre. Det jeg kanskje reagerer mest på er at dette blir delt i kommentarfeltet hos en blogger vi VET har påvirkningskraft og mange unge følgere som gjerne lar seg påvirke. Dette gav jeg også klart uttrykk for, at hvor smart er det egentlig å dele ut PM om eggfaste til folk man ikke kjenner og ikke vet noe om? Lengre ned i kommentarfeltet kom det spørsmål fra flere om Sophie Elise anbefalte juicing, og som nevnt var listen over interesserte ang eggfaste lang. Enda flere i kommentarfeltet opplyste om ulempene med det så tikket det fortsatt inn “jeg er interessert, send meg PM”.

    Og før noen sier noe, jeg VET jeg helt sikkert kaster stein i glasshus for jeg har uten tvil promotert en del usunne ting selv. Så jeg prøver ikke å sette meg selv på en høy hest, overhode ikke. Jeg ser alle de teite tingene jeg har skrevet her på bloggen før, og jeg prøver å gjøre opp for det på de måtene jeg kan. Ved å slette gamle innlegg der jeg kommer over de, og samtidig bruke stemmen min på en mer fornuftig måte. Jeg prøver på ingen måte å henge ut Sophie Elise eller ta henne på noe, hun stilte antageligvis et genuint spørsmål som hun lurte på. Samtidig håper jeg virkelig hun ser på de vitenskapelige bevisene og tar dette til seg, og velger å ikke bruke stemmen sin på å promotere farlige ernærings myter. For selvsagt frister det med en “detox” kurs som skal hjelpe deg ned de siste kiloene og samtidig “rense kroppen”! Vi mennesker liker kjappe løsninger, og dette virker jo kjempeenkelt ikke sant? Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor mange føler det fungerer heller, men det er snakk om en placebo effekt som er midlertidig. Mange føler seg bedre fordi de får i seg mer grønnsaker og frukt disse dagene, noe de kanskje ikke får ellers.

    Om du har lest kommentarfeltet jeg snakker om, eller andre steder om hvor fantastisk juicing og detox er så håper jeg virkelig du leser dette innlegget. Det er ingenting i veien for å ønske å føle seg bedre og gå ned noen kilo, men for din egen skyld. Gjør det på en skikkelig måte. Drikk mer vann, spis mer grønnsaker, kutt ut brus og sukker, og vær i fysisk aktivitet så vil kroppen garantert føles bedre og det over lengre tid. Ikke bare der og da som en detox ofte tilbyr. Jeg har testet detox selv og selv om jeg gikk ned der og da gikk jeg fort opp igjen, ikke føltes det bra underveis heller. Man er kvalm, uggen, har lite energi, og lykken er kortvarig. Sunne valg, hver eneste dag, er det som funger, det bare høres ikke like fancy ut som Detox og juicing.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 7
    Aug 2017
    9:05 am

    På tide å skjerpe seg

    -Inneholder annonselenke-

    God mandag dere! NÅ er det bare en liten uke igjen til ferien og jeg kjenner det blir hardt, haha! Føler nesten alle begynner å gå inn i høstmodus her mens jeg fremdeles venter på sommerferie. Må bare holde ut litt til nå. Utfordringen min nå om dagen er rett og slett å få hode mitt med meg på veien og ikke tenke at jeg skal ta alt etter ferien. Jeg går liksom i et vakuum og sliter med å begynne med noe som helst. Det er nok en forlengelse av det berømte “begynner på mandag” syndrommet som jeg er ufrivillig ekspert på. Jeg er den typen som gjerne skal planlegge ting og alltid begynne på mandag, den 1 i måneden osv, og det er egentlig kjempeteit. Nå er det altså “etter ferien” som herjer, og jeg må faktisk bare skjerpe meg nå.


    Smoothie in the making, beste frokosten! Kjolen finner du her.

    For helt ærlig, med tanke på formen føler jeg meg elendig om dagen, og det er søren i meg ikke så rart. Jeg har prøvd å komme meg igang igjen med både regelmessig spising og trening, men det går et par dager så faller jeg igjennom. Matlysten er bare ikke der rett og slett, og selv om jeg spiser relativt sunt (dog altfor lite) iløpet av dagen så faller det igjennom på kvelden. Jeg kjenner treningslysten snike seg litt på når jeg ser på fine folk på snap og instagram, men når jeg skal igang selv så er ikke lysten der. Da burde jeg selvsagt bare presse meg over dørstokkmila, si at jeg skal ihvertfall være der i 20 min og gjøre NOE. Som regel ender man jo opp med å gjøre seg ferdig da, men jeg svikter der også. Så ja, jeg sliter skikkelig, og treningsgleden jeg hadde håpet skulle komme tilbake igjen etter en pause glimrer med sitt fravær enda. Noe jeg finner veldig merkelig, jeg elsker jo å trene med kundene mine! Så nå må jeg kanskje bare innse at her må det faktisk skje noe. Litt av problemet tror jeg er at jeg bare har gått halvveis går inn for det nå i det siste, istedet for å ha sette meg noen små mål og starte der. Lettere å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv ikke sant?

    Egentlig er jeg litt nervøs bare for å skrive dette innlegget fordi jeg vet så utrolig godt at jeg har en tendens til å gå stort ut. Skrive at NÅ skal det bli andre baller, Prosjekt Drage er igang, og så videre, for så å falle litt bort etter en uke eller to. Det ønsker jeg ikke å gjøre mer. Saken er nok at jeg vet jeg kan, og da går jeg balls to the walls med en gang, istedet for å tillate meg selv en litt rolig oppstart periode og heller trappe opp sakte men sikkert. Jeg føler på en måte at jeg må bare kjøre hardt fra start fordi dette kan jeg jo, jeg har jo tross alt gått ned 60 kg før! Samtidig, så gikk jeg ned 60 kg mellom 2011 og 2013, og det begynner jo faktisk å bli en del år siden… Jeg kan på en måte ikke sette det som en standard lengre, selv om det var fantastisk bra jobbe den gang. Alle endrer seg på 4 år, og jeg vil si jeg har endret meg ganske så drastisk. Så nå må jeg nok finne en ny metode og sette en ny standard. Starte i det må og finne ut ting “på nytt”, nå heldigvis med mye mer kunnskap tilgjengelig!

    Det å komme igang kan være en utfordring for mange, og jeg er faktisk ikke et unntak selv om jeg er personlig trener og alt det der. Joda, kunnskapen er større, men motivasjonen kommer ikke automatisk av den grunn. Nå må jeg imidlertid bare innse at jeg ikke kan vente på motivasjonen, jeg må prøve å skape den på nytt. Gir det mening? En annen grunn til at dette er litt vanskelig å skrive om er fordi jeg vet noen kommer til å tolke dette som om at jeg egentlig ikke er fornøyd med meg selv og at alt jeg har skrevet om det bare er BS. For meg er dette to forskjellige ting, og det prøver jeg også å kommunisere. At selv om man lærer å like seg selv og kroppen sin, så må man ta vare på helsen oppi det hele. Samtidig tror jeg også det på generelt basis er lettere å ta vare på helsen om man gjør det med positive tanker i bunnen istedet for å hate seg selv og trene fordi man føler man må. Jeg føler egentlig ikke jeg må trene, men jeg VIL komme igang. Jeg vil føle meg i bedre form, ha et mer regelmessig kosthold og ta vare på helsa. Det siste året har det bare vært så utrolig mye dritt som har skjedd, og jeg har nok brukt det som en “unnskyldning” ovenfor meg selv. Samtidig tror jeg det er viktig å innse at det ikke er alt her i livet jeg kan kontrollere, man må bare gjøre det beste ut av det. Kosthold og bevegelse i hverdagen derimot kan jeg faktisk kontrollere, og det kan få meg til å føle meg enda bedre, samme hvor kjipt livet ellers eventuelt måtte være.

    Jeg har ikke alle svarene, men et sted må jeg jo bare begynne, og det må skje nå. Ikke neste mandag fordi jeg skal planlegge først, ikke etter ferien, men nå! Jeg ønsker å dele litt av den reisen underveis, men i motsetning til tidligere så vil jeg prøve å ikke gå hardcore med en gang med store mål, prosjekter, og planer. Heller ta det litt rolig og balansert, og på en måte starte fra scratch. Helt fra start blir det jo uansett ikke, men jeg håper dere forstår hva jeg mener. Det er kanskje ikke så motiverende for alle, men kanskje det kan være spennende for noen? Jeg hører gjerne deres tanker rundt det altså, men uansett må jeg jo gjøre dette for min egen del, og ikke for noen andre. Ha en herlig mandag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Jul 2017
    9:20 am

    Ikke et evig slankeprosjekt

     

    For litt siden ble jeg intervjuet av en journalist fra VG helg om det evige slankemaset som mange opplever. Jeg hadde nesten glemt hele intervjuet igår frem til jeg plutselig fikk en snap fra en følger om at jeg var i avisa. Noen ganger kan det gå såpass langt mellom et intervju til det kommer på trykk at jeg nesten glemmer hva jeg har skrevet, så det blir nesten som å lese det helt på nytt igjen. Sammen med et knippe andre damer snakker jeg om kroppshets, kroppspositivisme og det å elske seg selv. Viktige temaer i dagens samfunn vil jeg påstå. Det som imidlertid er veldig vanskelig med dette tema er jo selvsagt at så fort man snakker om å like kroppen sin så kommer fort kommentarene om helse inn i bildet. “Det er ikke sunt å være overvektig” er en frase jeg sikkert får høre minst en gang i uka, enda jeg føler jeg påpeker i det vide og det brede at man selvsagt må ta vare på helsen. Det med å ta vare på helsen gjelder forøvrig uansett hva du veier, det er tross alt ikke bare overvekt som ikke er bra for helsen.

    For mange mennesker oppleves det både som merkelig og provoserende om store folk sier at de ikke slanker seg. Personlig sluttet jeg å bruke det ordet for lenge siden, jeg bruker det ikke ovenfor kundene mine og jeg slanker meg ikke selv. For meg er det et veldig negativt ord som kun handler om å få en slankere og “bedre” kropp, ikke nødvendig et ord som setter helsen i fokus. Man kan fint sette helsen i fokus uten å nødvendigvis slanke seg mener ihvertfall jeg. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, helse har en fysisk OG en mental del, og går man rundt og hater seg selv og kroppen sin så er det mer ødeleggende enn overvekten i seg selv. Derfor jobber jeg mye med positiv tankegang, både for meg selv og med kundene mine.

    Dette har faktisk også støtte i forskning. Forskere sier at så lenge man er aktiv så spiller ikke vektnivået en stor rolle for helsen. Overvekt gir selvsagt økt risiko for visse sykdommer, men det er tross alt mange dårlige vaner som gir økt risiko for sykdom, og dermed koster samfunnet dyrt. Med det sier jeg selvsagt ikke at du skal bruke dette som en unnskyldning til å ligge på sofaen med sjokoladen, det er ikke det kroppspositivisme handler om 🙂 For meg handler det om å bevege meg, være aktiv og spise sunt fordi det føles bra for kroppen, ikke at jeg skal se ut på en gitt måte. Det betyr ikke at jeg ser ned på de som ønsker en fit og trent kropp, de som stiller i fitness eller mennesker som ser annerledes på det (eller annerledes ut) enn meg.

    Jeg føler at jeg må påpeke (med utropstegn) at dette er MINE meninger og MINE tanker, og jeg forstår at alle ikke er enige med meg. Det får så være, for meg betyr alle de tilbakemeldingene jeg har fått i sommer så utrolig mye mer. Senest igår fikk jeg en Snap fra en herlig dame som aldri ville gått i skjørt ellers, men som takket meg for å motivere henne til å kle seg litt ekstra fint på lørdagskvelden. Jeg har fått flere mailer fra jenter som endelig ser positivt på sin egen kropp, som tørr å ha på seg bikini på stranden og som innser at kropp og utseende faktisk ikke definerer dem som personer. I sommer har jeg fått så mange fine ord og klemmer på jobb fra følgere som kommer innom jobben for å si hei at jeg blir helt rørt bare jeg tenker på det. Jenter som endelig innser at de også kan se flotte ut og at de ER flotte. Er ikke det så mye bedre enn jenter som går rundt og hater seg selv og kroppen sin? Det forteller meg at jeg faktisk gjør noe riktig, og veldig viktig. Felles for alle disse jeg nå har nevnt er at de har ikke gitt faen i helsen sin, faktisk vil jeg påstå de fleste har fått bedre helse som følge av disse endringene de gjør i tankegangen.

    Jeg ble ihvertfall lei av å være et evig slankeprosjekt. Jeg satt selvsagt veldig fokus på det selv gjennom bloggen, så der må jeg selv ta skylden. Det var jeg som valgte å la denne bloggen fokusere rundt vektnedgang så jeg prøver ikke å skylde på andre for den biten. Samtidig merket jeg at det gjorde noe negativt med meg. Det er derfor jeg prøver å bevege meg vekk fra det nå. Som jeg har skrevet om tidligere, jeg ER ikke overvektig, jeg HAR overvekt, og det er en ganske så vesentlig forskjell vil jeg påstå. Jeg forstår at overvekt innebærer en økt risiko for sykdom, men jeg ønsker ikke å legge hele livet mitt på vent og få dårligere livskvaliteten ved å være på stadige dietter, straffetrene og ikke kunne nyte livet. Det er mitt valg, heldigvis. Igjen, merk at dette ikke betyr at jeg ikke skal trene eller spise sunt, men jeg håper dere klarer å se at det handler om en middelvei. Det går nemlig fint ann å finne en mellomting, og vi må alle finne vår egen vei. Min vei er absolutt ikke riktig for alle. Uansett hvilken vei du velger så håper jeg at du velger den fordi du vil, fordi det gir deg økt livskvalitet og at du innser at du er god nok, uansett hvordan kroppen din ser ut.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 19
    Jul 2017
    5:27 am

    Mat på farten!

     

    Sunn og enkel mat for travel dager!

    Når man har noen kilo ekstra så føler jeg ofte at folk automatisk tror man spiser usunt. At det går i cola, sjokolade og junkfood, og at det dermed bare hadde vært å spise mindre så ville man gått ned i vekt. Slik er det selvsagt ikke for de aller fleste, og selv om kostholdet mitt ikke er helt optimalt om dagen så er det vel kanskje heller det motsatte av det folk kanskje tror. Problemet mitt om dagen er faktisk at jeg er utrolig dårlig på å få i meg mat om dagen. Enkelte dager spiser jeg ikke før klokken nærmer seg 16-17, og da blir det en middag i hui og hast fordi jeg rett og slett ikke orker noe annet. Matlysten er virkelig ikke bra om dagen, og ikke føler jeg på sult heller. Det er på ingen måte sunt det heller bare så det er sagt, og det at jeg ikke er sulten er egentlig ikke et godt tegn med tanke på hvor lite jeg spiser. Derfor må jeg prøve å gjøre noen positive endringer.

    Jeg skal vel være den første til å innrømme at det også går litt på latskap. Ting har jo stått litt på hodet i det siste (heldigvis fikk vi masse på plass igår), og det å lage mat er kanskje det kjedeligste jeg vet om på sommeren. Det er mange dårlige unnskyldninger ute og jeg er godt kjent med alle! Heldigvis finnes det nå flere gode og sunne alternativer i butikkene nå enn noen gang før, og forhåpentligvis er det det som blir redningen denne gangen. Ihvertfall nå i starten så jeg kommer meg igang. Det må være enkelt, sunt og godt, og lett få plass i vesken. Jeg vil påpeke at jeg ikke er sponset av noen av merkene jeg viser frem i dette innlegget, alt er kjøpt med egne penger 🙂

    Spiseklar Litt Mat må være en av mine favoritter om dagen, og da den grønne versjonen Italia. Enkelt og godt mellommåltid med alt du trenger i en liten boks og god holdbarhet. Smaker frisk og godt, og er akkurat i passe størrelse. På Nordby får jeg kjøpt frisk frukt som er ferdig oppskåret. Denne er litt dyr så den kan ikke kjøpes hver eneste dag, men det funker veldig fint av og til på ekstra lange dager.

    Jeg foretrekker å drikke frokosten min (tar den på vei til jobb i bilen) så det blir en del drikke yoghurt også, men her må man passe litt på sukkerinnholdet. Lett å gå på en smell! Nå har jeg heldigvis handlet inn ingredienser så jeg kan lage min egen igjen 🙂 Ferdige salater får man jo overalt, men jeg heller mot Rema 1000 sin variant her. Jeg har også prøvd å ha en Propud i vesken for mellommåltider, men jeg må innrømme at jeg sjeldent spiser den opp. Tror jeg rett og slett er litt lei. Jeg prøver også å kutte ned på Pepsi Max og energidrikker, men det er kanskje det tøffeste.

    Det var noen små tips fra meg, kanskje du også finner deg noen nye favoritter? Mat er virkelig en akilleshæl for min del, og det er egentlig litt for frusterende. Egentlig er jo mat kjempelett, det skal faktisk ikke så mye til. Man må ikke på en streng diett hvor man ikke kan se på sukker og kun spiser grønnsaker for å ha et sunt kosthold som er bra for kroppen. Samtidig er det nettopp mat jeg ofte faller igjennom på. Jada, jeg vet jeg er utdannet kostholdsveileder, tro meg, jeg VET hvordan jeg burde spise så ingen unnskyldning der i gården. Så er det noe med det at det er lettere å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv, det tror jeg nok flere enn meg har vært borti. Uansett, veien tilbake til et regelmessig spisemønster begynner idag for min del. Jeg vet hvor jeg vil, jeg har kartet for å komme meg ditt, dermed er det bare å begynne med de første skrittene.

     Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 4
    Apr 2017
    5:14 pm

    Kropp og prioriteringer

    Sponset headset

    Hei dere. Jeg er nettopp hjemme etter en lang dag på Sporty24 Fredrikstad hvor jeg har tatt bilder til den nye øvelseguiden til Beastmode V.3.0! Herregud altså, det blir så bra. Linda og Maylen er bare perfekte modeller for programmet, og jeg gleder meg så fælt til å vise dere. Beklager om det blir litt mye prat om Beastmode, men dette er et stort, spennende og morsomt prosjekt for meg som kommer til å oppta dagene mine de neste ukene. Heldigvis er energien (nesten) på topp, beinet kan endelig belastes igjen og jeg tror faktisk at jeg kommer meg i mål denne gangen også, haha! En liten kjapp treningsøkt rakk jeg også idag, med fokus på overkropp for sikkerhets skyld. Bør jo ikke friste skjebnen heller akkurat.

    Jeg hadde faktisk fokus på overkropp, men måtte legge inn denne, haha!

    Jeg må innrømme en ting, den siste tiden har jeg sett på en del gamle bilder av meg selv. Jeg sier ikke at jeg savner kroppen min slik den var på det tynneste, men jeg savner å være noe midt imellom. Selv om jeg ikke har noen skader, plager eller sykdom relatert til overvekten så savner jeg kroppen jeg hadde for et par år tilbake. Nå de siste ukene har jeg vært virkelig flink på matfronten, og gått ned nærmere 7 kg, og det føles faktisk veldig bra. Merker ikke nevneverdig forskjell på klær eller lignende, men det kommer nok 🙂 Den følelsen av energi og sunnhet i kroppen er blitt så mye viktigere for meg, kroppen vet jeg jo kommer etter. Etter lanseringen nå 16.april så gleder jeg meg til å sette inn støtet på treningfronten, men nå som ting er som de er så har jeg valgt å prioritere litt annerledes for å komme meg i mål. Man kommer uansett LANGT med et sunt kosthold i en periode.

    BTW, jeg må bare tipse dere om det nye headsetet mitt, flere har jo spurt meg om det på Snapchat. Det heter Aftershokz og spiller av lyd via kjevebeinet istedet for å ha propper direkte i øret. Fordelen er at man har mulighet til å høre ting rundt seg selv om man hører på musikk, en fordel for eksempel når man løper ute. Jeg var superskeptisk til lyden for å være ærlig, men der tok jeg skikkelig feil. Lyden er veldig bra, og man får en helt annen bass når den spilles via kjeven. Faktisk er disse noen av de mest behagelige headsetene jeg har testet med mest behagelig lyd 🙂

    Nå blir det videre jobbing her for min del, med en stor skål kylling og grønnsaker ved siden av meg! Med en lang dag på Zizzi foran meg imorgen så er det greit å prøve å få gjort så mye som mulig de få dagene jeg har vi. Vi blogges!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 30
    Jan 2017
    7:21 am

    Helt ærlig

    Jeg skal være helt ærlig med dere.

    Akkurat nå er jeg bare lei. Vekta har gått opp (det er vel strengt tatt ikke vanskelig å se) og jeg sliter. Jeg sliter SKIKKELIG med å komme meg inn i gode treningsrutiner, og med å finne motivasjonen min. Den er vekk, og skal jeg være helt ærlig så forsvant den i sommer engang og jeg har ikke sett mye til den siden. Små glimt her og der kanskje, but that`s it. Jeg synes det er vanskelig, uendelig vanskelig siden jeg tross alt har jeg blogg jeg ønsker å bruke til å spre inspirasjon og motivasjon. Selvsagt ikke bare på treningsområdet, men allikevel er det en stor del av bloggen. Så jeg har fortsatt, uten å ville innrømme verken for dere eller for meg selv hvor vanskelig ting egentlig har vært. Hvor vanskelig det fremdeles er. For jeg er ikke slik som person. Om jeg føler meg utenfor, lei meg, deppa over en situasjon så er jeg en problemløser. Jeg tenker hele tiden på hva jeg kan gjøre annerledes for å komme tilbake der jeg var, jeg legger meg ikke ned og gir opp. Har tenkt at bare jeg prøver hardt nok og ikke gir meg så kommer jeg meg tilbake igjen. Tilbake der jeg var med masse treningsglede, motivasjon og ståpåvilje, men det er uteblitt… Hvorfor?

    Dere vet allerede at ting har vært tøft siden flyttingen til Fredrikstad, at ekteskapet fikk seg en alvorlig test i sommer, og at det har vært litt frem og tilbake med jobb. Helt ærlig har dette også påvirket meg mer enn jeg tørr å innrømme. Mange ganger har jeg lurt på om jeg tok det riktige valget, men bestemt meg for å gjøre det beste ut av det. Å flytte tilbake til Oslo er egentlig ikke løsningen, og det tror jeg fremdeles. Jeg lar meg påvirke av slike ting, når jeg føler hverdagen og følelseslivet ikke er på stell, og da kommer spiseproblemene tilbake. Overspisingen. Trøstespisingen. Redselen for at andre skal finne det ut. Skammen over å ikke klare å kontrollere seg når trangen til spisegilder overtar hodet helt, og jeg ikke klarer å stå imot. Mange ganger tenker jeg at det hadde vært lettere å få bulimi igjen, da ville jeg i det minste fått det opp igjen. Hvor tragisk er ikke det?

    For helt ærlig, om jeg skal oppsummere. Jeg er helt frisk, jeg har ingen plager eller fysiske sykdommer som følge av overvekten min. Jeg har ikke lengre et problem med stoffskifte eller andre fysiske sykdommer som gjør at jeg går opp i vekt (som jeg vet om ihvertfall). Jeg sliter ikke med å gå i trapper, selv om løping på mølla ikke er noe å rope hurra for. Jeg spiser som regel relativt sunt i ukedagene, og uansett hvor tungt det er så får jeg inn NOE trening hver uke. Ikke så mye som jeg ønsket, men noe. Jeg prøver å gå 10 000 skritt pr dag. Jeg prøver, virkelig hardt, å komme inn i gode rutiner med både mat og trening. Så kommer disse spisegildene, disse periodene hvor alt føles håpløst, og det eneste jeg føler kan løse problemet er mat. Det er med andre ord ikke mangel på kunnskap om mat og trening som har gjort at vekta går oppover, det er totalt mangel på motivasjon, selvdisiplin og viljestyrke, haha! Det sitter i hodet, men kunnskapen er ikke problemet, det er heller meg personlig som er utfordringen. Åh, så enkelt, men allikevel så tøft å skrive til dere her på bloggen, selv om jeg egentlig har innsett det selv for lenge siden.

    Jeg er også livredd for å skrive dette innlegget til dere. Livredd fordi jeg ikke vil dere skal tro at alt jeg har skrevet om å like seg selv, akseptere seg selv som man er, og innse at ens egen verdi ligger i mer enn kropp og utseende, bare er tull. For det er det virkelig ikke! Det er så uendelig viktig, og midt oppi denne ufattelige kjipe perioden i livet mitt så innser jeg kanskje enda mer hvor viktig det er. For jeg tror det er det som har ført til at jeg ikke har gått helt i kjelleren. At jeg faktisk har vist at jeg er god nok uansett. At vekta ikke definerer meg som person med egenskaper og kvaliteter, men at vekta heller gjenspeiler en periode i livet. Som de fleste andre perioder går denne også over, selv om det tar lengre tid enn jeg ønsker.

    Jeg har ikke hatt et ønske om å føre dere bak lyset. Jeg har virkelig ment alt jeg har skrevet om selvtillit, kropp og selvfølelse. At jeg, og dere, er gode nok akkurat som dere er. At man ikke skal føle man må se ut på en gitt måte for å være bra nok. Alt det har vært genuint og ekte, selv om jeg ikke har hatt det så bra selv. Jeg kan fremdeles se meg selv i speilet og ikke hate det jeg ser, selv om jeg ikke føler meg bra. Samtidig ser jeg jo at jeg ikke har vært helt ærlig med dere med tanke på hvordan jeg har det, og det beklager jeg. Et sted på veien ble jeg desperat og jeg følte at jeg måtte blogge på en gitt måte. Kanskje jeg følte for å beskytte meg selv? Jeg la vekk noe av det som alltid har vært viktig for meg, å blogge om både gode og dårlige perioder. Selv om jeg selvsagt også har delt tunge ting med dere så har jeg også utelatt mye om mine egne utfordringer. På den måten følte jeg at jeg gjemte meg litt, både for meg selv og for dere, men det sier seg selv at det ikke fungerer i lengden. Det fungerer ikke for meg å blogge på denne måten, det føles falskt og ikke helt ekte rett og slett. Det var ikke derfor jeg startet å blogge. Det er ikke derfor jeg fortsatte å blogge, og jeg ønsker ikke å blogge slik fremover.

    Jeg er fremdeles redd for å poste dette innlegget. Redd for hvordan folk skal se på meg, redd for deres reaksjoner. Redd for at noen helt mister motivasjonen og ikke tror på ordene mine om å like seg selv som man er. Samtidig kan jeg ikke fortsette slik, og derfor skriver jeg dette til dere. Med håp om at dere kan forstå og se nyansene. Trollene mine gnir seg nok i hendene av skadefro akkurat nå, men det får de bare gjøre. Det som betyr noe er dere som følger meg, som heier på meg, som henter inspirasjon og motivasjon herifra. Kunnskapen om trening, sunt kosthold og livsstil er der jo, jeg hjelper kundene mine til en bedre livsstil hver eneste uke. Det synes på resultatene deres også, at jeg faktisk vet hva jeg driver med, og vet hva jeg snakker om. Mange mener man ikke kan hjelpe andre om man ikke kan hjelpe seg selv, jeg mener det er bullshit. Jeg er isåfall unntaket som bekrefter regelen.

    Dette er veldig tungt, men samtidig føles det riktig. Det føles som om noe av tettheten i brystet er vekk, selv om det å trykke på publiseringsknappen føles både godt og vondt på en gang. For jeg ønsker virkelig å hjelpe andre, å inspirere og motivere. Forhåpentligvis kan jeg også gjøre det ved å legge alle kortene på bordet, og faktisk fortelle hvordan ting er for meg. Hvordan hverdagen min er om dagen, og forhåpentligvis, også vise at man kan komme seg ovenpå igjen 🙂 Denne perioden har bekreftet mye jeg allerede viste, og lært meg mye nytt. For meg blir det enda tydeligere at overvekt er et komplekst problem, et problem mange dessverre ikke forstår. For meg er det blitt enda mer tydelig at jeg ønsker å fortsette å hjelpe andre til en sunnere livsstil, at jeg ønsker å fortsatt være en viktig stemme i debatten. Forhåpentligvis er dette innlegget første skritt på veien til å komme meg tilbake.

    Jeg skal gjøre mitt beste for å være mer åpen om denne prosessen fremover. Det er nok ikke absolutt alt jeg ønsker å dele, etter mange år som blogger føler jeg for å beskytte meg litt. Jeg kommer fremdeles til å skrive om viktigheten av å like seg selv, selvtillit, treningstips og oppskrifter, men jeg vil dele mer om hvordan min hverdag er også. Jeg håper at det kan være like inspirerende på sin måte som mye av det andre jeg har skrevet. Igjen vil jeg ta dere med på min reise, som strengt tatt var det bloggen begynte som. Min vektnedgangsreise. Kanskje gjør jeg det samme igjen denne gangen? Isåfall blir ikke fokuset på vekt og centimeter, men heller på treningsglede, mestringsfølelse og det å finne MIN unike balanse.

    Takk for at du leste ♥

     

  • 2
    Jan 2017
    7:17 am

    Hverdagsmål og vektnedgang

     

    God morgen, DA har det nye året offisielt begynt!

    Som jeg sa igår, alle vet jo at det nye året starter offisielt på 2.januar. Hvis ikke så vet du det ihvertfall nå. Jeg har stått opp tidlig for å rekke å både måle og veie meg, og det skal jeg gjøre ca en gang i uka fremover så jeg har litt kontroll. Ikke fordi det er krise, men fordi det er greit å se at det man gjør funker, og ikke minst at man ikke gjør ting for kjapt. Å måle seg er alltid mye bedre enn å bare veie seg. Av erfaring vet jeg at vekta kommer til å droppe fort nå i starten (dette er hovedsaklig væske) før den vil gå litt opp og ned avhengig av hvor i syklusen jeg er. Derfor velger jeg heller å måle meg. Fokuset er uansett sunne vaner og treningsglede, ikke om jeg går ned 3 eller 13 cm hver enkelt uke.

    Jeg skal være helt ærlig med dere, en del av målet for 2017 er å gå ned i vekt. Fra et helsemessig perspektiv så føler jeg meg ikke på topp, og det er en ganske vond følelse. Det har selvsagt også en del med at treningen ikke har vært en så fast vane som det har pleid å være, og jeg merker at jeg savner det. Så målet for 2017 er å finne tilbake til den gleden, og merke at formen stiger igjen. Da reduseres nok vekta automatisk også 🙂 Så igjen har jeg ikke satt et gitt vektmål, men jeg vil jobbe for å få inn de sunne vanene igjen og kjenne energien kommer tilbake. Det er deilig å kjenne at det ikke er vekta som er hovedfokuset, at jeg ikke hater kroppen min derfor må jeg trene for å gå ned i vekt. Nå er det mer fordi jeg vet hvor bra jeg kan føle meg innvending.

    I tillegg til dette har jeg satt meg noen nyttårforsett for hele 2017, og jeg kommer også til å sette meg delmål fra måned til måned. De skal jeg dele med dere når jeg har de helt klare! Imidlertid har jeg også satt meg noen enkle hverdagsmål som jeg skal ha fokus på hver dag. Det er små, og relativt enkle mål som allikevel kan ha mye å si for hvordan man føler seg i hverdagen. Mine er:

    ♥ Få i meg frokost hver morgen. Med tanke på arbeidsdagene mine så lønner det seg å få i seg frokost før jobb (eventuelt mellom jobb og trening om jeg trener på morgenen). Ofte blir det til at jeg glemmer frokosten og brått blir klokken 14.00 før jeg rekker å spise.
    ♥ Få meg nok vann iløpet av dagen, helst rundt 2 liter. Jeg drikker veldig mye pepsi max så jeg vil prøve å få i meg vann istedet.
    ♥ Bevege meg minst 30 minutter hver dag utenom jobb.
    ♥ Ta vitamin D og Omega 3 hver morgen sammen med frokosten. Her er jeg rett og slett altfor dårlig. 

    Små, og relativt enkle mål altså å ha fokus på 🙂 Allerede nå er frokosten laget så jeg kan drikke den i bilen, tablettene for dagen er tatt og vannflasken er funnet frem. Bare de små tingene tror jeg vil gjøre at jeg føler meg mye bedre, og får man trening på toppen av det blir det knall. Jeg er egentlig en person som går balls to the walls med en gang vi skriver 1.januar, men jeg prøver å moderere meg litt fordi jeg vet at det fungerer så mye bedre i lengden. Da tror jeg også det er mye lettere å finne de gode vanene som passer deg og din hverdag 🙂 Har du noen mål for 2017?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 18
    Dec 2016
    6:09 am

    Mellom slagene

     

    Hipp hurra for en sliten kropp!

    Jeg merker godt at jeg ikke er helt ute av boblen min enda, og desember blir en smule hektisk for meg, som de fleste andre vil jeg tro. Jeg skal ikke skryte på meg mye trening, men at jeg har økt hverdagsaktiviteten min er det vel ingen tvil om de siste ukene, haha! Jeg må innrømme at jeg er ganske ødelagt i beina når jeg kommer hjem, særlig etter en 9 timers arbeidsdag som jeg hadde igår. Nordby kokte av mennensker, og det var først da jeg satt meg i bilen at jeg virkelig merket det i beina. Samtidig er det digg å kjenne at jeg virkelig bruker kroppen igjen, og med tanke på det siste året vet jeg at jeg har mye å hente her. Siden det blir en del jobbing, og Mats og jeg jobber om hverandre, så blir det litt så som så med bloggingen, og jeg oppdaterer heller på andre sosiale medier. Så får jeg heller komme tilbake for fult i romjula, jeg har egentlig masse gode ideer til ting jeg vil dele med dere bare tiden er der.

    Ferskt magasin, Heat og deilige Atkinsbarer – perfekt lite øyeblikk!

    Igår fikk jeg for eksempel endelig satt meg ned for å lese artikkelen min i det nyeste Shapeup! Altså, det er ikke jeg som har skrevet den, men jeg har stilt opp som ekspert kilde for en sak om hverdagsaktivitet og det å endre vaner. Her forteller jeg litt om fordelen med hverdagsaktivitet og grep man kan ta i hverdagen nettopp for å øke aktiviteten. Kanskje det er ting du ikke har tenkt på som kan hjelpe deg å få inn mer bevegelse i hverdagen? Jeg synes det er så utrolig spennende hvor mye bedre kroppen kan føles bare av å gjøre små grep i hverdagen som tar lite ekstra tid.

    Har noen av dere lest saken enda, isåfall, hva synes dere? 🙂 Jeg håper å kunne gjøre flere slike artikler i fremtiden, særlig nå som jeg kjenner at treningslysten og motivasjonen virkelig er på vei tilbake igjen. Denne mørketiden påvirker meg nok også litt vil jeg tro, så jeg gleder meg virkelig til sola snur så vi får litt mer dag å gå på. Føles jo som om det er leggetid når jeg drar fra jobb klokken 16.00! Uansett, det blir mer jobb på meg idag, og senere ikveld er det på tide med årets tradisjonelle grøtfest hos Pappa og Britt med resten av familien. Ha en herlig søndag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 17
    Nov 2016
    9:01 pm

    2011 vs 2016

     

    Året er 2011. Jeg finner frem den ene buksa i skapet som fremdeles passer, og leter etter en overdel. Etter å ha lett i en evighet må jeg bare innse at slaget er tapt, jeg må ta på den diarebrune genseren som ser mer ut som et telt og får meg til å se enda større ut. Jeg må kaste inn håndkle og komme meg på shopping. Selv om jeg nå har begynt vektnedgangsreisen min så må jeg bare innse at jeg ikke kan gå i søppelsekker frem til ting begynner å skje. Aller helst vil jeg gjemme meg under dyna, men siden jeg tross alt har en mellom leder stilling på det tidspunktet så må jeg bare ha noe å ha på meg.

    Jeg begir meg ut på jakt i alle billigbutikkene som også fører store størrelser, og må igjen innse at om man ikke passer størrelse 40 så må man ta til takke med klær i dårlig passform hvor de egentlig kun har lagt til 20 cm med ekstra stoff rundt magen, bukser med strikk i livet og sæggerumpe og kjipe farger som sort, grått og brunt (med noen få unntak). Vel inne i prøverommet ender jeg opp gråtende på gulvet. Alle klærne får meg til å se større ut, de passer ikke kroppen min, og ekte lykke har aldri virket så fjernt. Jeg hater kroppen min, orker omtrent ikke å se på meg selv i speilet, og jeg kan egentlig ikke forstå hvordan noen i det hele tatt kan like meg. Hva er vel jeg verdt? Jeg er blant annet kreativ, lojal, arbeidsom, dyktig i jobben min, empatisk, som regel i godt humør, men hva hjelper vel det når jeg er stygg og feit? Hva hjelper det å lykkes alle andre steder når utseende ikke viser det som er på innsiden?

    Åreter 2016, og situasjonen er en helt annen. Nå er det ikke noe mer gråting i prøverommet, teltlignende plagg i brune farger og tanker om at jeg ikke er god nok fordi jeg ikke passer størrelse 38. Når jeg ser tilbake på meg selv i 2011, så virker det hele som en fjern drøm. Selv om jeg fremdeles har dårlige dager, fremdeles har noen kilo ekstra og ikke passer en bukse i Medium i “vanlige” butikker så ser jeg ikke på det som et problem. Jeg har lært meg å trives med kroppen jeg har selv om jeg jobber for å gjøre endringer, og jeg har funnet klær som passer min kroppsfasong. Istedet for å handle på HM så handler jeg heller i butikker som forstår at kurver ikke bare krever 20 cm ekstra stoff, men bedre passform. Dessuten har jeg innsett min egen verdi. Jeg er blant annet kreativ, lojal, arbeidsom, dyktig i jobben min, empatisk, som regel i godt humør, hva så om magen ikke er flat og jeg har cellulitter på lårene? 🙂

    Det er utrolig hvor mye ting kan endre seg på fem år. Jeg skal ikke si det har vært kjempelett til enhver tid, men nå ser jeg at man kan komme utrolig langt om man bare tar det litt og litt. Det ble jo ikke akkurat slik på bare en dag, samtidig er det nettopp de daglige valgene som har betydd noe. Å si til seg selv hver eneste dag at man er bra nok, å lære seg å fokusere på de gode sidene, å forstå at man er god nok selv om man ønsker å gjøre endringer.

    Det er valg jeg måtte ta hver dag, og som jeg fremdeles tar. For med denne bloggen følger det dessverre med en haug med folk som omtrent ikke kan vente med å fortelle meg at jeg ikke er bra nok, nettopp pga hvordan jeg ser ut. Egentlig er det ironisk, at når jeg endelig har lært å ikke rakke ned på meg selv, så får jeg en haug med anonyme som gjør det istedet! Det er alltid noen som vil prøve å innbille deg at du ikke er verdt noe fordi du ikke ser ut på en gitt måte. Derfor tror jeg det er utrolig viktig å jobbe med seg selv og sin egen tankegang 🙂 Det er kun du som kan bestemme deg for at du er bra nok, og det er også kun du som kan velge å gjøre de endringene du føler du trenger å gjøre. For det er lov å ønske seg endringer, men det er kanskje enda viktigere å innse at din egen verdi ikke er knyttet opp til hvordan du ser ut. Du er den samme personen uansett om du veier 50 kg eller 80 kg, så sant du tørr å være deg selv. Ta på deg et smil, fortell deg selv at du er god nok, og omgi deg med mennesker som gir deg positiv energi! Jeg lover deg at det vil føles så utrolig mye bedre, og kommer man ditt, så tror jeg mye annet kommer på kjøpet.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 17
    Sep 2016
    5:08 pm

    “Hvorfor går du ikke ned i vekt?”

     

    Skal jeg måtte tåle alle spørsmål rundt egen vekt fordi jeg er blogger og personlig trener?

    Først og fremst, jeg kan forstå at mange er nysgjerrige rundt dette med vekta mi, hvorfor jeg (vistnok) ikke går ned i vekt, hvorfor jeg ikke gjør ditt og datt, og hvorfor jeg ikke tar slankeoperasjon. Jeg har bygget opp denne bloggen rundt vektnedgangshistorien min, og jeg forstår at det er fascinerende. Til en viss grad vel og merke. Jeg synes nemlig ikke at det betyr at alt skal være lov og at jeg skal tåle absolutt alt som blir kastet mot meg. Jeg synes ikke det faktum at jeg blogger om trening og vektnedgang skal gjøre at normal folkeskikk ikke gjelder her på bloggen. At jeg er personlig trener synes jeg ikke gir andre rett til å kommentere kroppen min og mene noe om min kunnskap innen yrket mitt heller. Det er to ganske forskjellige ting å hjelpe andre og hjelpe seg selv, det tror jeg flere av dere har opplevd også. Spør meg gjerne om min mening rundt aktuelle saker, slankeoperasjoner og lignende, men gjør det med respekt, slik du forhåpentligvis ville gjort med en enhver annen person.

    Selv om denne bloggen er bygget opp på en vektnedgangshistorie, så betyr ikke det at det er det den alltid kommer til å handle om. Det er faktisk en av grunnen til at jeg valgte Helene Drage som navn på bloggen, jeg ville ha muligheten til å endre retning underveis. Jeg endrer meg både som person og blogger, og nå om dagen ønsker jeg ikke ha så mye fokus på at jeg har gått ned X antall kilo i vekt. Ikke nøvendigvis fordi jeg ikke tørr å vise det, men fordi i motsetning til tidligere så mener jeg det er andre ting som er så uendelig mye viktigere enn å gå ned X antall kilo. Ting som treningsglede og det å trives med seg selv og sin egen kropp. Det er her jeg ønsker at fokuset på denne bloggen skal være, ikke på om jeg gikk ned 453 gram i forrige uke eller gikk opp 234 gram… Jeg føler jeg har så uendelig mye mer å bidra med enn bare det.

    Jeg ønsker at fokuset skal være på treningsglede, å le og smile i hverdagen og leve livet i en sunn balanse både fysisk og mentalt. Jeg ønsker å vise at man kan like kroppen sin selv om man er overvektig, og at man kan gjøre alt man har lyst til selv om magen ikke er flat. Man må ikke vente med å leve til til man er “slank nok”. Jeg vil vise at det at man liker kroppen sin ikke er det samme som at man ikke streber etter bedre helse. Jeg ønsker å vise at man er bra nok til tross for celluliter, fett på magen og en valk på ryggen, og at ikke kroppen skal diktere hvem vi er som personer 🙂 

    Dermed får dere ikke lengre høre masse om min vektnedgang, eller vektoppgang for den saks skyld, i hver eneste innlegg. Jeg har forøvrig skrevet et oppklarende innlegg om vektoppgangen HER for de som ikke har fått det med dere. Jeg forstår at dere kanskje blir nysgjerrige fordi jeg ikke går ned i vekt eller fordi jeg blir feitere og feitere som noen av dere så herlig skriver, men det får dere faktisk bare slå dere til ro med. Jeg har allerede forklart at året etter at vi flyttet til Fredrikstad har vært ekstremt tungt for meg, og nylig delte jeg også en veldig ærlig sak om nettopp ekteskapet mitt. Leser man litt mellom linjene så mener jeg det ikke burde være så veldig vanskelig å forstå at når ting er såpass tungt så kommer gamle vaner lett tilbake igjen. Det faktum gjør imidlertid ikke min kunnskap som personlig trener noe mindre, faktisk tror jeg det bare gir meg enda mer kunnskap så jeg kan hjelpe andre på enda flere måter! Om du aldri ville hatt en feit PT, javel, det er din fulle rett. For andre derimot så er det  nettopp en PT som meg de trenger  for å gjøre endringer. (Just so you know, jeg anser meg ikke som feit, men dette er kommentarene jeg får.)

    Jeg har aldri hevdet at jeg alltid spiser sunt og kun spiser 3 godisbiter i helgene. Jeg spiser heller ikke bare sukkerfri sirup og proteinbarer selv om jeg deler det på bloggen. Sannheten er mye mer kompleks enn som så. Spiser jeg ofte sunt? Ja det gjør jeg. Spiser jeg usunt? Så absolutt. Jeg prøver ikke å gjøre meg til bedre enn det jeg er, samtidig ser jeg heller ikke poenget med å dele hver godisbit jeg spiser, akkurat som jeg ikke deler hvert eneste sunne måltid. Det er ikke akkurat slik heller at jeg ikke jobber med saken for min egen helse sin skyld, det gjør jeg hver eneste dag. Hver eneste dag prøver jeg å ta sunne valg, være i bevegelse, og hver eneste dag prøver jeg å grave meg opp så jeg igjen kan bygge et sterkt fundament for tiden videre. Ting er tungt nå, men jeg vet at denne perioden kommer til å gjøre meg enda sterkere. Som jeg også har nevnt før utallige ganger, at jeg trives med min egen kropp er ikke det samme som at jeg bruker det som en unnskyldning til å ikke bli bedre. Det handler ikke om å bruke det som en hvilepute og promotere en usunn livsstil bak dekket om at “Jeg er fornøyd med kroppen min”.

    Jeg håper dere kan forstå at selv om jeg på mange måter har blitt “talskvinne” for overvektige og trening, så er jeg faktisk også en privatperson. Jeg blir også såret over kommentarer, jeg blir lei meg over absurde meninger rundt kroppen min, og mange ganger reagerer jeg helt feil. Det er jeg fullstendig klar over, og jeg jobber med det. For selv om jeg trives med meg selv og min egen kropp, så er det fremdeles sårt at alle skal ha en mening om kroppen min, en kropp de strengt tatt ikke vet så mye om som enkelte liker å tro. Jeg er faktisk ikke forpliktet til å dele alt her på bloggen heller, noe vil jeg faktisk holde for meg selv. Når det er sagt så deler jeg mye, for jeg vet jeg gjør så mye godt for mange. Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg orker å dele så mye som jeg gjør, og jeg lurer selv noen ganger. Samtidig kommer jeg alltid frem til at jeg ønsker å fortsette.

    For vet dere hva? Jeg gir meg ikke. Dere kan slå meg ned så mange ganger dere vil, jeg kommer ikke til å gi meg. For jeg vet at jeg er god nok uansett, jeg vet at jeg motiverer og inspirerer utrolig mange og jeg vet hva jeg kan 🙂 Jeg har gått ned 60 kg tidligere, tror dere virkelig disse 25-30 kg nå er et problem? Noen av dere tror sikkert det, jeg vet at det ikke er et problem! Just watch me! Samtidig har jeg mye grums som skal ryddes opp i, og det er noe jeg må jobbe med, hver eneste dag, med god hjelp fra fine folk som jeg er så heldig å ha rundt meg. Gjør jeg feil på veien? Absolutt, men jeg vet hvor utfordringene mine ligger og det er der fokuset mitt må være.

    Jeg håper dere kan prøve å huske at jeg deler det jeg selv er komfortabel med, og selv om jeg er blogger behøver ikke det å bety at jeg ikke ønsker å dele alt. Det betyr ikke at jeg prøver å lure dere, men jeg har også mine grenser, selv om de kanskje strekker seg litt lengre enn mange andre. Så igjen, spør meg gjerne om ting, men vær så snill å ha i bakhodet at jeg også er en privatperson, med mine personlige utfordringer som alle andre. Så skal jeg gjøre mitt beste for å svare dere på en like respektfull måte tilbake også 🙂

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage
    Vil du spørre meg om noe? Send sms til 59444404! *29 kr pr mottatt melding