• 21
    May 2018
    4:38 am

    Do what you love

     

    Mandag igjen, og siden jeg jobber i Sverige er det som hvilken som helst annen mandag. Bortsett fra at treningsenter og svømmehall er stengt og jeg må huske å handle før jeg drar hjem, haha! Jeg lover, jeg går så i surr med disse helligdagene for tiden. Mats er jo like ille siden han jobber turnus så det er blitt noen situasjoner ut av det allerede. På lørdag hadde vi rett og slett bare flaks fordi matbutikken ved oss hadde bestemt seg for å ha åpent til 21.00 pga Fredrikstad Cup. Ellers måtte vi bare raidet fryseren, det hadde nok funket det også. Jeg håper virkelig dere nyter den siste fridagen om du er så heldig å ha fri idag, og om du skulle kjede deg har Nordby åpent som vanlig. Det er merkelig hvor mye lettere ting går når man gjør noe man virkelig liker, og det er det jeg føler jeg har funnet litt ut av om dagen. Både meg jobb, men også med tanke på svømmingen.

    Akkurat nå føles det som om jeg har skikkelig abstinenser, og jeg vil bare komme meg tilbake i bassenget. Nå er det en liten overgangsperiode hvor de stenger bassenget inne og åpner det ute, og jeg vet ikke helt hvordan det blir med kurs fremover. Egentlig håper jeg å kaste meg på Masters, men vi får se hva kontaktpersonen min i Kongstensvømmerne sier. Ting faller mye lettere på plass når man gjør noe man virkelig liker, og det er vel kanskje et av de beste tipsene jeg kan gi andre når det gjelder trening. Gjør noe du liker! Det er ikke alltid man liker det helt i begynnelsen, men våg å prøve. Våg å teste ut nye ting og gi det en sjanse. Ikke tenk så mye rett og slett!

    Jeg får så ofte spørsmål om hva som er den mest effektive treningen, og for mange er sikkert svaret mitt bare irriterende. Det kommer uansett ikke til å endre seg. Den beste treningen er uten tvil den type trening du faktisk har lyst til å gjøre. Hva hjelper det om løping er mest effektivt, objektivt sett, om du hater å løpe? Ikke så veldig mye spør du meg. Det kan kanskje hjelpe deg i en kort periode, men det kommer neppe til å bli en sunn og god vane som du klarer å holde. Personlig synes jeg løping er noe herk, og gjør det derfor ytterst sjeldent. Med mindre det er snakk om kortintervaller, da digger jeg det. For mange er trening i en hektisk hverdag vanskelig nok fra før, så hvorfor ikke legge litt innsats i å finne noe du liker å gjøre?

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrag

  • 20
    May 2018
    9:43 pm

    Full skjerpings

     

    Nå dere, nå nærmer 13 juni seg med stormskritt, og jeg er IKKE i rute. Det føles litt som en krise oppe i hodet mitt, ihvertfall i den ene halvdelen. Den andre halvdelen ber meg roe ned og fokusere, for jeg vet jo hva jeg skal gjøre. Vel, noen ganger er det lettere sagt enn gjort, men nå må jeg jo bare. For nye lesere så er 13 juni datoen for legetimen min ang en eventuell operasjon, og innen den tid skal jeg ha gått ned X antall kilo. Jeg var like ved målet, men de siste ukene har det vært litt for mye på jobb og privat. Det er ihvertfall det jeg har unnskyldt det hele med. Idag tok jeg meg imidlertid skikkelig i nakken og sa høyt det jeg egentlig vet så inderlig godt.

    Det kommer alltid til å være stress. Det kommer alltid til å være hektiske dager. Det kommer alltid til å være ting som ikke går som planlagt. Derfor er det så uendelig viktig at dette er noe man setter øverst på prioriteringslisten. Når jeg skriver det slik som dette så virker det kanskje som om jeg har fått en åpenbaring, det har jeg ikke. Jeg er fullstendig klar over dette, og jeg har jo tipset dere lesere om det flere ganger. Men dere vet, noen ganger går ting litt i glemmeboka, situasjonen endrer seg og man tenker at nå er det annerledes. Nå har jeg en fulltidsjobb med mer ansvar så da er det annerledes for eksempel. Det er bare det at det er faktisk ikke det. Joda, det er mer ansvar, annerledes tider og andre forpliktelser, men helsen er jo faktisk det viktigste. Derfor må trening og kosthold tilbake på en klar A priroitet, istedet for A den ene dagen og Å den neste. Gir det mening?

    Igjen, dette er ikke noe helt nytt og en stor åpenbaring for meg. Det er bare så inderlig lett å gå i den samme fellen igjen med unnskyldninger og det hele. Egentlig vet jeg jo så utrolig mye bedre, jeg har jo vært igjennom det før! Flere ganger til og med. Det får en ikke akkurat til å føle seg så veldig smart, jeg må innrømme det. For meg viser det bare hvor viktig det er å finne gode rutiner som faktisk gir en noe i hverdagen, ikke bare noe man må gjøre. Heldigvis er jeg på god vei der, og noen slike tankeprosesser må man bare igjennom. Så nå er tiden inne for å skjerpe seg. Og med skjerpe seg mener jeg ikke gå balls to the walls med null sukker, 3 timer trening i uka, og torskediett. Nei, vi snakker de sunne, gode vanene og faktisk PRIORITERE tiden min annerledes. Det betyr ikke at jeg skal gjøre en dårligere jobb, være en dårligere sjef eller en dårligere kjæreste, men rett og slett bare fordele tiden min bedre. Tenke over hva som faktisk er viktig i det lange løp.

    Det som er så trist er at jeg merker jeg omtrent er redd for å skrive slike innlegg fordi jeg vet det kommer kommentarer. Kommentarer som at jeg burde vite bedre, at jeg er udugelig og ikke klarer å gå ned i vekt. Samtidig ønsker jeg å vise hvordan det faktisk er, samme hvor “riktig” eller “feil” det måtte være. Som sagt er ikke dette noe jeg nettopp har innsett for første gang, jeg måtte bare fortelle meg selv det enda en gang. 13 juni kommer fort, men jeg skal være klar. Uansett hva utfallet måtte bli. For denne tankegangen må jeg bare endre, ellers kan jeg like gjerne avlyse timen med en gang.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrag

  • 6
    May 2018
    5:50 am

    Jeg har fått legetime

     

    Denne uka kom brevet jeg har ventet på siden jeg var ferdig med kurset på Moss sykehus i mars. I juni skal prosessen fortsette, da er jeg innkalt til legetime for å bli henvist videre for en operasjon, eller eventuelt et annet alternativ jeg velger. En operasjon jeg enda ikke føler meg helt sikker på. En operasjon jeg egentlig håper jeg ikke trenger, men som jeg samtidig vet kan være viktig for helsen min. Innen den tid skal jeg ha gått ned 5% av startvekten min og helst ha en tanke om hvilken vei jeg vil gå videre. De 5% er vel egentlig det minste problemet om jeg skal være ærlig, der er jeg allerede i mål. Det er vanskeligere å ta en avgjørelse rundt en operasjon. Både fordi jeg er usikker for min egen del, men også fordi jeg tenker mye på dette med at jeg ønsker å være et forbilde. Man kan si hva man vil, og jeg vet helt objektivt at tankene mine ikke stemmer, men det føles litt som juks. Selv om jeg vet ikke stemmer, det er mye jobb, og en operasjon er bare et ekstra verktøy. Det føles fremdeles litt som juks for meg.

    Antrekket er fra Zizzi Nordby // Sko fra Fila, kjøpt på Eurosko

    Heldigvis har jeg en god måned på å tenke meg om, men det betyr også at en eventuell operasjon ikke vil bli før på høsten. Det tenker jeg er helt innafor. Da har jeg god tid på å innarbeide gode vaner og gå ned enda mer i vekt. God tid til å jobbe med hodet, prøve å få tankene på plass, og eventuelt snakke med andre som har vært igjennom det samme. Heldigvis kan man også ombestemme seg, men de blir nok litt grinete om man gjør det dagen før, haha! Akkurat nå virker det bare surrealistisk. Gjør jeg virkelig det her? Skal jeg virkelig gå gjennom en operasjon jeg aldri trodde jeg skulle ta? Det føles fremdeles som et nederlag, selv om jeg vet det ikke er et nederlag å be om hjelp. Jeg vet også at jeg ikke kan ta helsemessige avgjørelser basert på hva andre måtte tenke og mene om meg, men etter så mange år som blogger blir man kanskje litt miljøskadet.

    Akkurat nå orker jeg egentlig ikke å tenke mer på det. Akkurat nå vil jeg kun fokusere på svømmingen og det å forbedre teknikken min. Jeg vil fokusere på Sukkerstoppet og det å få det sunne kostholdet inn i hverdagen min. Jeg vil fokuserer på at jeg føler meg så mye bedre, har mer energi og at jeg føler jeg faktisk får gjort noe om dagen. Jeg vil fokusere på at vi endelig går varmere tider i møte, morsomme dager på jobb og lekre antrekk, som det på bildene i dette innlegget. Et lang leopardskjørt blir kanskje mye for mange, men jeg følte meg faktisk ganske kul. Legetimen er der uansett, og jeg kan ikke legge bort alle tankene, men det må heldigvis ikke være hovedtanken hele tiden. Så får jeg bare ta det litt som det kommer, jeg kan jo ikke planlegge alt til enhver tid uansett. Takk for at du leste, ha en herlig søndag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 2
    Apr 2018
    6:43 am

    Det viktige valget

     

    Mange har jo spurt meg om hva jeg valgte å gå videre med nå som startkurset i Moss er over. Hva skjer videre, hvilken vei ønsker jeg å gå og hva er planen nå? Jeg forstår at mange er nysgjerrige og egentlig skulle vel denne kommet ut før påske. Jeg følte bare at jeg trengte en liten pause for meg selv etter alt, fordøye tankene og bare roe ned hodet før jeg delte noe videre. Den siste tiden har de sosiale mediene mine gått litt på halv 12, og det med god grunn. Jeg føler meg mentalt sliten etter den prosessen jeg har vært igjennom, og jeg har jo som dere vet oppdaget litt nye ting som fikk meg til å se på ting på en helt annen måte. Så jeg har trengt litt tid for meg selv. Trengt litt tid til å være i min egen boble før jeg begynner å gjøre de endringene jeg vet skal til, og som jeg egentlig ønsker å gjøre rett og slett. Om det gir mening.

    Jeg har valgt å gå videre for operasjon og individuell oppfølging via sykehuset i Moss frem til det eventuelt skjer. Nå er det fremdeles en lang prosess foran meg, og jeg tviler på at noe særlig mer kommer til å skje før høsten. Jeg har valgt operasjon fordi det føles mest riktig for meg slik ting er idag. Jeg har jo strengt tatt vært igjennom det samme som de gjør på rehabilitering flere ganger før, og føler jeg trenger en ekstra motivasjon denne gangen. Jeg har nå pratet med ganske mange mennesker, og en ting som slår meg er at de alle fleste sier de ville gjort det igjen, til tross for komplikasjoner, kvalme, magesmerter osv. Fordi livskvaliteten har blitt så kraftig forbedret. Jeg synes det har vært overveldende mange som skal fortelle meg at det er risiko for både det ene og det andre i denne prosessen, og de risikoene er det selvsagt viktig å lese om. Jeg synes imidlertid det virker som om mange glemmer at det er risikoer forbundet med alle operasjoner, og om jeg skulle ha operert skulderen min ville det neppe vært så mange kommentarer. Uansett føler jeg nå at jeg har tatt et valg som føles riktig for meg her og nå. Om du vil høre flere tanker rundt dette valget så kan du lytte til min nyeste podcast episode. Der forteller jeg også litt mer om veien videre for dere som er interessert i det.

    Så da var katten ute av sekken, men jeg har en følelse av at noen av dere har gjettet det allerede. Jeg føler og har følt lenge at jeg skuffer noen ved å ta det valget, men når alt kommer til alt så må jeg velge det som føles mest riktig for meg. Som sagt er det ikke sikkert jeg gjennomfører, mye kan fremdeles endre seg, og det er fortsatt en stor jobb foran meg. Ha en fin mandag dere!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 19
    Aug 2017
    7:56 am

    Dette skremmer meg…

     

    God morgen dere. Jeg er hjemme igjen fra Praha, og igår var vi ganske slitne begge to så jeg ble sittende på sofaen med en like sliten whippet i fanget. Jeg endte opp med å surfe rundt med mobilen og se på serie da bloggen til Sophie Elise der hun spør om juicefaste dukket opp i feeden min. En av mine samarbeidspartnere på Sunn Fokus snappen hadde kommentert og da måtte jeg selvsagt inn for å se. Jeg har tidligere skrevet om detox og for å gi en kort oppsummering så er det bare tull. Detox, juicing og vannfaste har ingen vitenskaplige bevis på at det funker eller er bra for kroppen. Joda du går ned noen kilo, men det går man fort opp igjen når man spiser som normalt. Når det kommer til rensing av kroppen så klarer kroppen dette aldeles fint på egen hånd (eller er det noe alvorlig feil). Selvsagt kan noen føle seg bedre etc, men dette er snakk om en placebo effekt. Jeg tror jeg vil påstå at man kan få samme følelsen ved å spise god og sunn mat. Du kan lese mer om detox og hvorfor det er en svindel på Fitnessbloggen

    Uansett, Silje fra Sunn Fokus la inn en fornuftig kommentar som jeg valgte å supplere med noen ekstra opplysninger, så begynte jeg å lese litt mer nedover… Der ble det promotert for både vannfste og juicing med hvor supre resultater de fikk, hvor mange kilo de gikk ned og hvordan det renset kroppen som fy. Spørsmålet mitt er, fra hva? Hva renset det kroppen for? Så dere slam komme ut av kroppen? En annen person anbefalte eggfaste, og ba alle som ville vite mer om å sende henne en PM. Den undertråden med folk som så gjerne ville vite mer om eggfaste var lang… Jeg og et par andre prøvde å legge inn litt fornuftige kommentarer om at 6 kg ned på 5 dager høres supert ut det, men man går de fort opp igjen. Utifra det jeg leser er eggfaste for de som har gått på lavkarbo lenge, og det er overhode ikke sunt eller bra for kroppen.

    Dette skremmer meg dere.. Det er så utrolig mye feilinformasjon der ute og altfor mange som bidrar til å spre dette videre. Det jeg kanskje reagerer mest på er at dette blir delt i kommentarfeltet hos en blogger vi VET har påvirkningskraft og mange unge følgere som gjerne lar seg påvirke. Dette gav jeg også klart uttrykk for, at hvor smart er det egentlig å dele ut PM om eggfaste til folk man ikke kjenner og ikke vet noe om? Lengre ned i kommentarfeltet kom det spørsmål fra flere om Sophie Elise anbefalte juicing, og som nevnt var listen over interesserte ang eggfaste lang. Enda flere i kommentarfeltet opplyste om ulempene med det så tikket det fortsatt inn “jeg er interessert, send meg PM”.

    Og før noen sier noe, jeg VET jeg helt sikkert kaster stein i glasshus for jeg har uten tvil promotert en del usunne ting selv. Så jeg prøver ikke å sette meg selv på en høy hest, overhode ikke. Jeg ser alle de teite tingene jeg har skrevet her på bloggen før, og jeg prøver å gjøre opp for det på de måtene jeg kan. Ved å slette gamle innlegg der jeg kommer over de, og samtidig bruke stemmen min på en mer fornuftig måte. Jeg prøver på ingen måte å henge ut Sophie Elise eller ta henne på noe, hun stilte antageligvis et genuint spørsmål som hun lurte på. Samtidig håper jeg virkelig hun ser på de vitenskapelige bevisene og tar dette til seg, og velger å ikke bruke stemmen sin på å promotere farlige ernærings myter. For selvsagt frister det med en “detox” kurs som skal hjelpe deg ned de siste kiloene og samtidig “rense kroppen”! Vi mennesker liker kjappe løsninger, og dette virker jo kjempeenkelt ikke sant? Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor mange føler det fungerer heller, men det er snakk om en placebo effekt som er midlertidig. Mange føler seg bedre fordi de får i seg mer grønnsaker og frukt disse dagene, noe de kanskje ikke får ellers.

    Om du har lest kommentarfeltet jeg snakker om, eller andre steder om hvor fantastisk juicing og detox er så håper jeg virkelig du leser dette innlegget. Det er ingenting i veien for å ønske å føle seg bedre og gå ned noen kilo, men for din egen skyld. Gjør det på en skikkelig måte. Drikk mer vann, spis mer grønnsaker, kutt ut brus og sukker, og vær i fysisk aktivitet så vil kroppen garantert føles bedre og det over lengre tid. Ikke bare der og da som en detox ofte tilbyr. Jeg har testet detox selv og selv om jeg gikk ned der og da gikk jeg fort opp igjen, ikke føltes det bra underveis heller. Man er kvalm, uggen, har lite energi, og lykken er kortvarig. Sunne valg, hver eneste dag, er det som funger, det bare høres ikke like fancy ut som Detox og juicing.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 7
    Aug 2017
    9:05 am

    På tide å skjerpe seg

    -Inneholder annonselenke-

    God mandag dere! NÅ er det bare en liten uke igjen til ferien og jeg kjenner det blir hardt, haha! Føler nesten alle begynner å gå inn i høstmodus her mens jeg fremdeles venter på sommerferie. Må bare holde ut litt til nå. Utfordringen min nå om dagen er rett og slett å få hode mitt med meg på veien og ikke tenke at jeg skal ta alt etter ferien. Jeg går liksom i et vakuum og sliter med å begynne med noe som helst. Det er nok en forlengelse av det berømte “begynner på mandag” syndrommet som jeg er ufrivillig ekspert på. Jeg er den typen som gjerne skal planlegge ting og alltid begynne på mandag, den 1 i måneden osv, og det er egentlig kjempeteit. Nå er det altså “etter ferien” som herjer, og jeg må faktisk bare skjerpe meg nå.


    Smoothie in the making, beste frokosten! Kjolen finner du her.

    For helt ærlig, med tanke på formen føler jeg meg elendig om dagen, og det er søren i meg ikke så rart. Jeg har prøvd å komme meg igang igjen med både regelmessig spising og trening, men det går et par dager så faller jeg igjennom. Matlysten er bare ikke der rett og slett, og selv om jeg spiser relativt sunt (dog altfor lite) iløpet av dagen så faller det igjennom på kvelden. Jeg kjenner treningslysten snike seg litt på når jeg ser på fine folk på snap og instagram, men når jeg skal igang selv så er ikke lysten der. Da burde jeg selvsagt bare presse meg over dørstokkmila, si at jeg skal ihvertfall være der i 20 min og gjøre NOE. Som regel ender man jo opp med å gjøre seg ferdig da, men jeg svikter der også. Så ja, jeg sliter skikkelig, og treningsgleden jeg hadde håpet skulle komme tilbake igjen etter en pause glimrer med sitt fravær enda. Noe jeg finner veldig merkelig, jeg elsker jo å trene med kundene mine! Så nå må jeg kanskje bare innse at her må det faktisk skje noe. Litt av problemet tror jeg er at jeg bare har gått halvveis går inn for det nå i det siste, istedet for å ha sette meg noen små mål og starte der. Lettere å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv ikke sant?

    Egentlig er jeg litt nervøs bare for å skrive dette innlegget fordi jeg vet så utrolig godt at jeg har en tendens til å gå stort ut. Skrive at NÅ skal det bli andre baller, Prosjekt Drage er igang, og så videre, for så å falle litt bort etter en uke eller to. Det ønsker jeg ikke å gjøre mer. Saken er nok at jeg vet jeg kan, og da går jeg balls to the walls med en gang, istedet for å tillate meg selv en litt rolig oppstart periode og heller trappe opp sakte men sikkert. Jeg føler på en måte at jeg må bare kjøre hardt fra start fordi dette kan jeg jo, jeg har jo tross alt gått ned 60 kg før! Samtidig, så gikk jeg ned 60 kg mellom 2011 og 2013, og det begynner jo faktisk å bli en del år siden… Jeg kan på en måte ikke sette det som en standard lengre, selv om det var fantastisk bra jobbe den gang. Alle endrer seg på 4 år, og jeg vil si jeg har endret meg ganske så drastisk. Så nå må jeg nok finne en ny metode og sette en ny standard. Starte i det må og finne ut ting “på nytt”, nå heldigvis med mye mer kunnskap tilgjengelig!

    Det å komme igang kan være en utfordring for mange, og jeg er faktisk ikke et unntak selv om jeg er personlig trener og alt det der. Joda, kunnskapen er større, men motivasjonen kommer ikke automatisk av den grunn. Nå må jeg imidlertid bare innse at jeg ikke kan vente på motivasjonen, jeg må prøve å skape den på nytt. Gir det mening? En annen grunn til at dette er litt vanskelig å skrive om er fordi jeg vet noen kommer til å tolke dette som om at jeg egentlig ikke er fornøyd med meg selv og at alt jeg har skrevet om det bare er BS. For meg er dette to forskjellige ting, og det prøver jeg også å kommunisere. At selv om man lærer å like seg selv og kroppen sin, så må man ta vare på helsen oppi det hele. Samtidig tror jeg også det på generelt basis er lettere å ta vare på helsen om man gjør det med positive tanker i bunnen istedet for å hate seg selv og trene fordi man føler man må. Jeg føler egentlig ikke jeg må trene, men jeg VIL komme igang. Jeg vil føle meg i bedre form, ha et mer regelmessig kosthold og ta vare på helsa. Det siste året har det bare vært så utrolig mye dritt som har skjedd, og jeg har nok brukt det som en “unnskyldning” ovenfor meg selv. Samtidig tror jeg det er viktig å innse at det ikke er alt her i livet jeg kan kontrollere, man må bare gjøre det beste ut av det. Kosthold og bevegelse i hverdagen derimot kan jeg faktisk kontrollere, og det kan få meg til å føle meg enda bedre, samme hvor kjipt livet ellers eventuelt måtte være.

    Jeg har ikke alle svarene, men et sted må jeg jo bare begynne, og det må skje nå. Ikke neste mandag fordi jeg skal planlegge først, ikke etter ferien, men nå! Jeg ønsker å dele litt av den reisen underveis, men i motsetning til tidligere så vil jeg prøve å ikke gå hardcore med en gang med store mål, prosjekter, og planer. Heller ta det litt rolig og balansert, og på en måte starte fra scratch. Helt fra start blir det jo uansett ikke, men jeg håper dere forstår hva jeg mener. Det er kanskje ikke så motiverende for alle, men kanskje det kan være spennende for noen? Jeg hører gjerne deres tanker rundt det altså, men uansett må jeg jo gjøre dette for min egen del, og ikke for noen andre. Ha en herlig mandag!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 23
    Jul 2017
    9:20 am

    Ikke et evig slankeprosjekt

     

    For litt siden ble jeg intervjuet av en journalist fra VG helg om det evige slankemaset som mange opplever. Jeg hadde nesten glemt hele intervjuet igår frem til jeg plutselig fikk en snap fra en følger om at jeg var i avisa. Noen ganger kan det gå såpass langt mellom et intervju til det kommer på trykk at jeg nesten glemmer hva jeg har skrevet, så det blir nesten som å lese det helt på nytt igjen. Sammen med et knippe andre damer snakker jeg om kroppshets, kroppspositivisme og det å elske seg selv. Viktige temaer i dagens samfunn vil jeg påstå. Det som imidlertid er veldig vanskelig med dette tema er jo selvsagt at så fort man snakker om å like kroppen sin så kommer fort kommentarene om helse inn i bildet. “Det er ikke sunt å være overvektig” er en frase jeg sikkert får høre minst en gang i uka, enda jeg føler jeg påpeker i det vide og det brede at man selvsagt må ta vare på helsen. Det med å ta vare på helsen gjelder forøvrig uansett hva du veier, det er tross alt ikke bare overvekt som ikke er bra for helsen.

    For mange mennesker oppleves det både som merkelig og provoserende om store folk sier at de ikke slanker seg. Personlig sluttet jeg å bruke det ordet for lenge siden, jeg bruker det ikke ovenfor kundene mine og jeg slanker meg ikke selv. For meg er det et veldig negativt ord som kun handler om å få en slankere og “bedre” kropp, ikke nødvendig et ord som setter helsen i fokus. Man kan fint sette helsen i fokus uten å nødvendigvis slanke seg mener ihvertfall jeg. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, helse har en fysisk OG en mental del, og går man rundt og hater seg selv og kroppen sin så er det mer ødeleggende enn overvekten i seg selv. Derfor jobber jeg mye med positiv tankegang, både for meg selv og med kundene mine.

    Dette har faktisk også støtte i forskning. Forskere sier at så lenge man er aktiv så spiller ikke vektnivået en stor rolle for helsen. Overvekt gir selvsagt økt risiko for visse sykdommer, men det er tross alt mange dårlige vaner som gir økt risiko for sykdom, og dermed koster samfunnet dyrt. Med det sier jeg selvsagt ikke at du skal bruke dette som en unnskyldning til å ligge på sofaen med sjokoladen, det er ikke det kroppspositivisme handler om 🙂 For meg handler det om å bevege meg, være aktiv og spise sunt fordi det føles bra for kroppen, ikke at jeg skal se ut på en gitt måte. Det betyr ikke at jeg ser ned på de som ønsker en fit og trent kropp, de som stiller i fitness eller mennesker som ser annerledes på det (eller annerledes ut) enn meg.

    Jeg føler at jeg må påpeke (med utropstegn) at dette er MINE meninger og MINE tanker, og jeg forstår at alle ikke er enige med meg. Det får så være, for meg betyr alle de tilbakemeldingene jeg har fått i sommer så utrolig mye mer. Senest igår fikk jeg en Snap fra en herlig dame som aldri ville gått i skjørt ellers, men som takket meg for å motivere henne til å kle seg litt ekstra fint på lørdagskvelden. Jeg har fått flere mailer fra jenter som endelig ser positivt på sin egen kropp, som tørr å ha på seg bikini på stranden og som innser at kropp og utseende faktisk ikke definerer dem som personer. I sommer har jeg fått så mange fine ord og klemmer på jobb fra følgere som kommer innom jobben for å si hei at jeg blir helt rørt bare jeg tenker på det. Jenter som endelig innser at de også kan se flotte ut og at de ER flotte. Er ikke det så mye bedre enn jenter som går rundt og hater seg selv og kroppen sin? Det forteller meg at jeg faktisk gjør noe riktig, og veldig viktig. Felles for alle disse jeg nå har nevnt er at de har ikke gitt faen i helsen sin, faktisk vil jeg påstå de fleste har fått bedre helse som følge av disse endringene de gjør i tankegangen.

    Jeg ble ihvertfall lei av å være et evig slankeprosjekt. Jeg satt selvsagt veldig fokus på det selv gjennom bloggen, så der må jeg selv ta skylden. Det var jeg som valgte å la denne bloggen fokusere rundt vektnedgang så jeg prøver ikke å skylde på andre for den biten. Samtidig merket jeg at det gjorde noe negativt med meg. Det er derfor jeg prøver å bevege meg vekk fra det nå. Som jeg har skrevet om tidligere, jeg ER ikke overvektig, jeg HAR overvekt, og det er en ganske så vesentlig forskjell vil jeg påstå. Jeg forstår at overvekt innebærer en økt risiko for sykdom, men jeg ønsker ikke å legge hele livet mitt på vent og få dårligere livskvaliteten ved å være på stadige dietter, straffetrene og ikke kunne nyte livet. Det er mitt valg, heldigvis. Igjen, merk at dette ikke betyr at jeg ikke skal trene eller spise sunt, men jeg håper dere klarer å se at det handler om en middelvei. Det går nemlig fint ann å finne en mellomting, og vi må alle finne vår egen vei. Min vei er absolutt ikke riktig for alle. Uansett hvilken vei du velger så håper jeg at du velger den fordi du vil, fordi det gir deg økt livskvalitet og at du innser at du er god nok, uansett hvordan kroppen din ser ut.

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 19
    Jul 2017
    5:27 am

    Mat på farten!

     

    Sunn og enkel mat for travel dager!

    Når man har noen kilo ekstra så føler jeg ofte at folk automatisk tror man spiser usunt. At det går i cola, sjokolade og junkfood, og at det dermed bare hadde vært å spise mindre så ville man gått ned i vekt. Slik er det selvsagt ikke for de aller fleste, og selv om kostholdet mitt ikke er helt optimalt om dagen så er det vel kanskje heller det motsatte av det folk kanskje tror. Problemet mitt om dagen er faktisk at jeg er utrolig dårlig på å få i meg mat om dagen. Enkelte dager spiser jeg ikke før klokken nærmer seg 16-17, og da blir det en middag i hui og hast fordi jeg rett og slett ikke orker noe annet. Matlysten er virkelig ikke bra om dagen, og ikke føler jeg på sult heller. Det er på ingen måte sunt det heller bare så det er sagt, og det at jeg ikke er sulten er egentlig ikke et godt tegn med tanke på hvor lite jeg spiser. Derfor må jeg prøve å gjøre noen positive endringer.

    Jeg skal vel være den første til å innrømme at det også går litt på latskap. Ting har jo stått litt på hodet i det siste (heldigvis fikk vi masse på plass igår), og det å lage mat er kanskje det kjedeligste jeg vet om på sommeren. Det er mange dårlige unnskyldninger ute og jeg er godt kjent med alle! Heldigvis finnes det nå flere gode og sunne alternativer i butikkene nå enn noen gang før, og forhåpentligvis er det det som blir redningen denne gangen. Ihvertfall nå i starten så jeg kommer meg igang. Det må være enkelt, sunt og godt, og lett få plass i vesken. Jeg vil påpeke at jeg ikke er sponset av noen av merkene jeg viser frem i dette innlegget, alt er kjøpt med egne penger 🙂

    Spiseklar Litt Mat må være en av mine favoritter om dagen, og da den grønne versjonen Italia. Enkelt og godt mellommåltid med alt du trenger i en liten boks og god holdbarhet. Smaker frisk og godt, og er akkurat i passe størrelse. På Nordby får jeg kjøpt frisk frukt som er ferdig oppskåret. Denne er litt dyr så den kan ikke kjøpes hver eneste dag, men det funker veldig fint av og til på ekstra lange dager.

    Jeg foretrekker å drikke frokosten min (tar den på vei til jobb i bilen) så det blir en del drikke yoghurt også, men her må man passe litt på sukkerinnholdet. Lett å gå på en smell! Nå har jeg heldigvis handlet inn ingredienser så jeg kan lage min egen igjen 🙂 Ferdige salater får man jo overalt, men jeg heller mot Rema 1000 sin variant her. Jeg har også prøvd å ha en Propud i vesken for mellommåltider, men jeg må innrømme at jeg sjeldent spiser den opp. Tror jeg rett og slett er litt lei. Jeg prøver også å kutte ned på Pepsi Max og energidrikker, men det er kanskje det tøffeste.

    Det var noen små tips fra meg, kanskje du også finner deg noen nye favoritter? Mat er virkelig en akilleshæl for min del, og det er egentlig litt for frusterende. Egentlig er jo mat kjempelett, det skal faktisk ikke så mye til. Man må ikke på en streng diett hvor man ikke kan se på sukker og kun spiser grønnsaker for å ha et sunt kosthold som er bra for kroppen. Samtidig er det nettopp mat jeg ofte faller igjennom på. Jada, jeg vet jeg er utdannet kostholdsveileder, tro meg, jeg VET hvordan jeg burde spise så ingen unnskyldning der i gården. Så er det noe med det at det er lettere å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv, det tror jeg nok flere enn meg har vært borti. Uansett, veien tilbake til et regelmessig spisemønster begynner idag for min del. Jeg vet hvor jeg vil, jeg har kartet for å komme meg ditt, dermed er det bare å begynne med de første skrittene.

     Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 4
    Apr 2017
    5:14 pm

    Kropp og prioriteringer

    Sponset headset

    Hei dere. Jeg er nettopp hjemme etter en lang dag på Sporty24 Fredrikstad hvor jeg har tatt bilder til den nye øvelseguiden til Beastmode V.3.0! Herregud altså, det blir så bra. Linda og Maylen er bare perfekte modeller for programmet, og jeg gleder meg så fælt til å vise dere. Beklager om det blir litt mye prat om Beastmode, men dette er et stort, spennende og morsomt prosjekt for meg som kommer til å oppta dagene mine de neste ukene. Heldigvis er energien (nesten) på topp, beinet kan endelig belastes igjen og jeg tror faktisk at jeg kommer meg i mål denne gangen også, haha! En liten kjapp treningsøkt rakk jeg også idag, med fokus på overkropp for sikkerhets skyld. Bør jo ikke friste skjebnen heller akkurat.

    Jeg hadde faktisk fokus på overkropp, men måtte legge inn denne, haha!

    Jeg må innrømme en ting, den siste tiden har jeg sett på en del gamle bilder av meg selv. Jeg sier ikke at jeg savner kroppen min slik den var på det tynneste, men jeg savner å være noe midt imellom. Selv om jeg ikke har noen skader, plager eller sykdom relatert til overvekten så savner jeg kroppen jeg hadde for et par år tilbake. Nå de siste ukene har jeg vært virkelig flink på matfronten, og gått ned nærmere 7 kg, og det føles faktisk veldig bra. Merker ikke nevneverdig forskjell på klær eller lignende, men det kommer nok 🙂 Den følelsen av energi og sunnhet i kroppen er blitt så mye viktigere for meg, kroppen vet jeg jo kommer etter. Etter lanseringen nå 16.april så gleder jeg meg til å sette inn støtet på treningfronten, men nå som ting er som de er så har jeg valgt å prioritere litt annerledes for å komme meg i mål. Man kommer uansett LANGT med et sunt kosthold i en periode.

    BTW, jeg må bare tipse dere om det nye headsetet mitt, flere har jo spurt meg om det på Snapchat. Det heter Aftershokz og spiller av lyd via kjevebeinet istedet for å ha propper direkte i øret. Fordelen er at man har mulighet til å høre ting rundt seg selv om man hører på musikk, en fordel for eksempel når man løper ute. Jeg var superskeptisk til lyden for å være ærlig, men der tok jeg skikkelig feil. Lyden er veldig bra, og man får en helt annen bass når den spilles via kjeven. Faktisk er disse noen av de mest behagelige headsetene jeg har testet med mest behagelig lyd 🙂

    Nå blir det videre jobbing her for min del, med en stor skål kylling og grønnsaker ved siden av meg! Med en lang dag på Zizzi foran meg imorgen så er det greit å prøve å få gjort så mye som mulig de få dagene jeg har vi. Vi blogges!

    Helene
    Følg meg gjerne også på snapchat og instagram @helenedrage

  • 30
    Jan 2017
    7:21 am

    Helt ærlig

    Jeg skal være helt ærlig med dere.

    Akkurat nå er jeg bare lei. Vekta har gått opp (det er vel strengt tatt ikke vanskelig å se) og jeg sliter. Jeg sliter SKIKKELIG med å komme meg inn i gode treningsrutiner, og med å finne motivasjonen min. Den er vekk, og skal jeg være helt ærlig så forsvant den i sommer engang og jeg har ikke sett mye til den siden. Små glimt her og der kanskje, but that`s it. Jeg synes det er vanskelig, uendelig vanskelig siden jeg tross alt har jeg blogg jeg ønsker å bruke til å spre inspirasjon og motivasjon. Selvsagt ikke bare på treningsområdet, men allikevel er det en stor del av bloggen. Så jeg har fortsatt, uten å ville innrømme verken for dere eller for meg selv hvor vanskelig ting egentlig har vært. Hvor vanskelig det fremdeles er. For jeg er ikke slik som person. Om jeg føler meg utenfor, lei meg, deppa over en situasjon så er jeg en problemløser. Jeg tenker hele tiden på hva jeg kan gjøre annerledes for å komme tilbake der jeg var, jeg legger meg ikke ned og gir opp. Har tenkt at bare jeg prøver hardt nok og ikke gir meg så kommer jeg meg tilbake igjen. Tilbake der jeg var med masse treningsglede, motivasjon og ståpåvilje, men det er uteblitt… Hvorfor?

    Dere vet allerede at ting har vært tøft siden flyttingen til Fredrikstad, at ekteskapet fikk seg en alvorlig test i sommer, og at det har vært litt frem og tilbake med jobb. Helt ærlig har dette også påvirket meg mer enn jeg tørr å innrømme. Mange ganger har jeg lurt på om jeg tok det riktige valget, men bestemt meg for å gjøre det beste ut av det. Å flytte tilbake til Oslo er egentlig ikke løsningen, og det tror jeg fremdeles. Jeg lar meg påvirke av slike ting, når jeg føler hverdagen og følelseslivet ikke er på stell, og da kommer spiseproblemene tilbake. Overspisingen. Trøstespisingen. Redselen for at andre skal finne det ut. Skammen over å ikke klare å kontrollere seg når trangen til spisegilder overtar hodet helt, og jeg ikke klarer å stå imot. Mange ganger tenker jeg at det hadde vært lettere å få bulimi igjen, da ville jeg i det minste fått det opp igjen. Hvor tragisk er ikke det?

    For helt ærlig, om jeg skal oppsummere. Jeg er helt frisk, jeg har ingen plager eller fysiske sykdommer som følge av overvekten min. Jeg har ikke lengre et problem med stoffskifte eller andre fysiske sykdommer som gjør at jeg går opp i vekt (som jeg vet om ihvertfall). Jeg sliter ikke med å gå i trapper, selv om løping på mølla ikke er noe å rope hurra for. Jeg spiser som regel relativt sunt i ukedagene, og uansett hvor tungt det er så får jeg inn NOE trening hver uke. Ikke så mye som jeg ønsket, men noe. Jeg prøver å gå 10 000 skritt pr dag. Jeg prøver, virkelig hardt, å komme inn i gode rutiner med både mat og trening. Så kommer disse spisegildene, disse periodene hvor alt føles håpløst, og det eneste jeg føler kan løse problemet er mat. Det er med andre ord ikke mangel på kunnskap om mat og trening som har gjort at vekta går oppover, det er totalt mangel på motivasjon, selvdisiplin og viljestyrke, haha! Det sitter i hodet, men kunnskapen er ikke problemet, det er heller meg personlig som er utfordringen. Åh, så enkelt, men allikevel så tøft å skrive til dere her på bloggen, selv om jeg egentlig har innsett det selv for lenge siden.

    Jeg er også livredd for å skrive dette innlegget til dere. Livredd fordi jeg ikke vil dere skal tro at alt jeg har skrevet om å like seg selv, akseptere seg selv som man er, og innse at ens egen verdi ligger i mer enn kropp og utseende, bare er tull. For det er det virkelig ikke! Det er så uendelig viktig, og midt oppi denne ufattelige kjipe perioden i livet mitt så innser jeg kanskje enda mer hvor viktig det er. For jeg tror det er det som har ført til at jeg ikke har gått helt i kjelleren. At jeg faktisk har vist at jeg er god nok uansett. At vekta ikke definerer meg som person med egenskaper og kvaliteter, men at vekta heller gjenspeiler en periode i livet. Som de fleste andre perioder går denne også over, selv om det tar lengre tid enn jeg ønsker.

    Jeg har ikke hatt et ønske om å føre dere bak lyset. Jeg har virkelig ment alt jeg har skrevet om selvtillit, kropp og selvfølelse. At jeg, og dere, er gode nok akkurat som dere er. At man ikke skal føle man må se ut på en gitt måte for å være bra nok. Alt det har vært genuint og ekte, selv om jeg ikke har hatt det så bra selv. Jeg kan fremdeles se meg selv i speilet og ikke hate det jeg ser, selv om jeg ikke føler meg bra. Samtidig ser jeg jo at jeg ikke har vært helt ærlig med dere med tanke på hvordan jeg har det, og det beklager jeg. Et sted på veien ble jeg desperat og jeg følte at jeg måtte blogge på en gitt måte. Kanskje jeg følte for å beskytte meg selv? Jeg la vekk noe av det som alltid har vært viktig for meg, å blogge om både gode og dårlige perioder. Selv om jeg selvsagt også har delt tunge ting med dere så har jeg også utelatt mye om mine egne utfordringer. På den måten følte jeg at jeg gjemte meg litt, både for meg selv og for dere, men det sier seg selv at det ikke fungerer i lengden. Det fungerer ikke for meg å blogge på denne måten, det føles falskt og ikke helt ekte rett og slett. Det var ikke derfor jeg startet å blogge. Det er ikke derfor jeg fortsatte å blogge, og jeg ønsker ikke å blogge slik fremover.

    Jeg er fremdeles redd for å poste dette innlegget. Redd for hvordan folk skal se på meg, redd for deres reaksjoner. Redd for at noen helt mister motivasjonen og ikke tror på ordene mine om å like seg selv som man er. Samtidig kan jeg ikke fortsette slik, og derfor skriver jeg dette til dere. Med håp om at dere kan forstå og se nyansene. Trollene mine gnir seg nok i hendene av skadefro akkurat nå, men det får de bare gjøre. Det som betyr noe er dere som følger meg, som heier på meg, som henter inspirasjon og motivasjon herifra. Kunnskapen om trening, sunt kosthold og livsstil er der jo, jeg hjelper kundene mine til en bedre livsstil hver eneste uke. Det synes på resultatene deres også, at jeg faktisk vet hva jeg driver med, og vet hva jeg snakker om. Mange mener man ikke kan hjelpe andre om man ikke kan hjelpe seg selv, jeg mener det er bullshit. Jeg er isåfall unntaket som bekrefter regelen.

    Dette er veldig tungt, men samtidig føles det riktig. Det føles som om noe av tettheten i brystet er vekk, selv om det å trykke på publiseringsknappen føles både godt og vondt på en gang. For jeg ønsker virkelig å hjelpe andre, å inspirere og motivere. Forhåpentligvis kan jeg også gjøre det ved å legge alle kortene på bordet, og faktisk fortelle hvordan ting er for meg. Hvordan hverdagen min er om dagen, og forhåpentligvis, også vise at man kan komme seg ovenpå igjen 🙂 Denne perioden har bekreftet mye jeg allerede viste, og lært meg mye nytt. For meg blir det enda tydeligere at overvekt er et komplekst problem, et problem mange dessverre ikke forstår. For meg er det blitt enda mer tydelig at jeg ønsker å fortsette å hjelpe andre til en sunnere livsstil, at jeg ønsker å fortsatt være en viktig stemme i debatten. Forhåpentligvis er dette innlegget første skritt på veien til å komme meg tilbake.

    Jeg skal gjøre mitt beste for å være mer åpen om denne prosessen fremover. Det er nok ikke absolutt alt jeg ønsker å dele, etter mange år som blogger føler jeg for å beskytte meg litt. Jeg kommer fremdeles til å skrive om viktigheten av å like seg selv, selvtillit, treningstips og oppskrifter, men jeg vil dele mer om hvordan min hverdag er også. Jeg håper at det kan være like inspirerende på sin måte som mye av det andre jeg har skrevet. Igjen vil jeg ta dere med på min reise, som strengt tatt var det bloggen begynte som. Min vektnedgangsreise. Kanskje gjør jeg det samme igjen denne gangen? Isåfall blir ikke fokuset på vekt og centimeter, men heller på treningsglede, mestringsfølelse og det å finne MIN unike balanse.

    Takk for at du leste ♥