Helene Drage!

Idag er det altså 1 år siden jeg opererte meg og det er merkelig å se tilbake på året som har vært. På denne tiden for et år siden lå jeg nyoperert, kvalm og elendig på sykehuset i Moss, og lurte på om jeg hadde tatt det riktige valget. Jeg skulle egentlig vært hjemme den kvelden, men siden jeg kastet opp blod etter operasjonen og ble helt slått ut av narkosen så ble jeg holdt igjen til dagen etterpå. For dere som ikke har sett video fra den dagen så kan dere faktisk se den her. Dagen idag har egentlig vært ganske full av følelser. Jeg vil ikke si at jeg angrer på operasjonen, men det har ikke blitt slik jeg trodde på forhånd. Det er en ærlig sak, og jeg synes det er viktig å fortelle om både de positive og negative sidene ved denne operasjonen. Altfor ofte føler jeg man bare ser de positive eller bare de negative sidene, men det er ikke så sort-hvitt.

2018 vs 2019

Jeg angrer som sagt ikke på operasjonen på noe som helst måte. Både fordi jeg synes fordelene utveier ulempene, men også fordi jeg ikke tror på det å angre. Gjort er gjort og man må leve med det rett og slett. Jeg føler fremdeles det var riktig valg for min del, og jeg er fremdeles motivert og dedikert til å fortsette med den jobben som kreves for å holde vekta nede. For det krever faktisk litt, og det håper jeg at jeg har fått vist frem her på bloggen også. Akkurat det har vært viktig for meg. Jeg trodde også at slankeoperasjon var en lett utvei en gang, og nettopp derfor har jeg ønsket å vise dere hele prosessen. Om du vil lese mer om alt jeg har skrevet om slankeoperasjonen, både før og etter har jeg en egen kategori her!

Som sagt så har jeg fått mange fordeler ut av denne operasjonen. Det viktigste er uten tvil en bedre helse og en lettere hverdag. Jeg følte jo at jeg var i relativt god form før operasjonen, men jeg ser jo nå hvor mye lettere hverdagen min er nå i forhold til før. Bare helt vanlige ting som å bøye seg ned for å vaske, gå i trapper uten å bli andpusten og lignende er blitt noe helt annet. Det er slike småting man kanskje ikke tenker over, men som man brått setter mye mer pris på. Treningsøktene mine går som en drøm, selv om motivasjonen kommer og går litt (slik det er for de aller fleste). Kostholdet er vel det jeg må jobbe mest med, men det går også bedre og bedre. Det er de vanene som har vært tøffest å endre nå etter at jeg kan spise mer normalt igjen. Det sitter hardt, selv om jeg fremdeles ikke kan spise visse ting som rødt kjøtt og ting med mye fett.

Ulempene, og litt av grunnen til at det ikke er blitt som jeg håpet er først og fremst energinivået. Jeg har så mye større behov for søvn, jeg blir fortere sliten og den mentale kapasiteten er dårligere. Nå høres det ut som om jeg er blitt dummere, men det er ikke det jeg mener. Før kunne jeg ha flere baller i lufta samtidig, mens nå må jeg konsentrere meg mer om en og en ting. Jeg orker rett og slett ikke så mye lengre mentalt sett, og det har gått ut over bloggen blant annet. Korttidshukommelsen har også blitt utrolig mye dårligere (og den var dårlig tidligere), og ikke minst har jeg mistet utrolig mye hår. Jeg hadde så tykt og fint hår tidligere, mens nå er det blitt så mye tynnere. Heldigvis har jeg fremdeles mye hår så det skal nok gå seg til. Nå har jeg sluttet å miste hår så nå må jeg bare vente på at det vokser ut igjen. Litt forfengelig er man jo også!

Jeg tok aldri denne operasjonen for å bli tynn, men for å få en bedre helse, og alt i alt så føler jeg at jeg har fått det. Ja, det er flere negative ting med dette, og på noen måter føler jeg at jeg har mistet meg selv. Jeg føler fremdeles ikke at jeg helt har kommet meg inn i min nye hverdag, og jeg tilpasser meg litt fremdeles. Det er en prosess, og akkurat som med vanlig vektnedgang så må man bruke litt tid på å få inn nye rutiner og alt. Jeg angrer ikke på at jeg har delt så mye, men det har vært tøft til tider. Særlig når folk skal diskutere ting som at jeg ikke går ned i vekt kjapt nok og lignende, det er litt sårt. Det viser bare at det er mange som ikke helt forstår greia med operasjonen, og derfor er det også viktig for meg å kunne bruke stemmen min på måten jeg har valgt.

For det er en prosess, det er en jobb, og det er ikke likt for noen. Jeg kan bare fortelle min erfaring med det hele, og håpe at det hjelper noen på veien. Jeg ønsker ikke å anbefale noen til å ta operasjonen, eller til å ikke ta operasjonen. Jeg vil bare gi nok informasjon så andre kan ta det valget som føles riktig for dem. For en operasjon er ikke riktig for alle, og det er et valg man må ta kun utifra sin egen livssituasjon, motivasjon og overbevisning. Jeg skulle ihvertfall ønske at jeg hadde hatt slik informasjon tilgjengelig tidligere, slik at jeg kunne fått et mer nyansert syn på prosessen tidligere. Uansett, 1 år har gått og MYE har skjedd. Nå er jeg spent på hva tiden fremover bringer!

Helene
Følg meg gjerne på instagram!